Aleksander Stokkebø (H) [16:26:33] (ordfører for saken): Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, vise til komiteens felles merknad og ellers redegjøre for Høyres syn.

Høyres mål er lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor er jeg glad for gjennomslagene våre for mer fart på nettutbyggingen og mer fornybar energi, og derfor er jeg glad for at vi nylig stoppet Arbeiderpartiets skattesjokk for småkraften, nettopp fordi mer norsk vannkraft er en viktig del av løsningen.

Selv om fornybar kraft gir resultater raskest her og nå, er ikke det et argument mot kjernekraft eller mot å planlegge for framtiden. Høyre er opptatt av langsiktighet og at vi ikke bør legge alle eggene i én kurv. For å nå målene våre trenger vi mye energi fra ulike kilder, og tiden for å oppkonstruere konflikt mellom dem må være forbi. Når vi vet at kjernekraft er en energikilde som er uovertruffent arealeffektiv, naturvennlig og stabil, gir det ingen mening å utelukke det politisk.

Høyre foreslår ikke å starte kjernekraftverk i morgen. I tråd med kjernekraftutvalgets rapport vil vi få på plass kompetanse, kapasitet og regulatoriske rammer. Vi ønsker en kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre, men prosessen bør startes og drives framover, ikke treneres. At det tar tid å bygge veien, er et argument for faktisk å stake ut kursen og komme i gang, ikke for å la være. Alle Høyres forslag i denne saken handler om nettopp det.

Høyre ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold. For det første må ikke muligheten for kjernekraft i framtiden bli en sovepute for å bygge mer fornybar kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp. For det andre er det ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. For det tredje kompromisser vi ikke en tomme når det gjelder sikkerhet. Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.

Vi er en stolt industrinasjon med prosjekt- og ingeniørkompetanse i verdensklasse. Selvsagt kan vi klare dette, så la oss nå gi Norge reelle strategiske valgmuligheter for framtiden og åpne for kjernekraft og sette i gang.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre har alene og sammen med andre.

Torbjørn Vereide (A) [16:29:41]: Arbeidarpartiet tar kjernekraftdebatten på alvor. Det her fortener ein seriøs debatt som omfattar både fordelar og ulemper. Når eg les ein del av desse forslaga her, tenkjer eg at det er greitt å vere framoverlent, men det er òg greitt å vite om det er vatn i bassenget før ein stuper uti med hovudet først. Nettopp difor maner vi til eit sterkt fleirtal i Stortinget no, for å få ei stortingsmelding, sånn at vi kan få eit litt betre kunnskapsgrunnlag om teknologiutvikling, om korleis vi skal styre med dette, og om korleis ansvarsfordelinga skal vere, og bli tryggare på uavklarte spørsmål, sånn at vi kan gå vidare på ein nøktern og kunnskapsbasert måte. Det meiner eg vi treng. La oss vere ærlege: Vi har ei energikrise framfor oss. Halvparten av det norske energiforbruket er framleis fossilt. Det må vi erstatte med ny kraft, og det betyr at vi må ha ein ordentleg samtale om alle potensielle energiproduksjonar som kan vere med og erstatte det.

Ja, moderne reaktorar har blitt tryggare, men no er det faktisk prisen som er det store problemet. Det kostar mykje, det er store investeringar, men det kostar òg veldig mykje i etterarbeidet. Der har vi eit eksempel frå USA, der det sidan 1989 har blitt brukt 2 000 mrd. kr av det offentlege pengebudsjettet på å rydde opp atomavfall. Det er – for dei som synest det er interessant –, ei remse med tusenlappar jorda rundt sju gonger. Ganske mykje pengar. Eg er jo eigentleg teknologioptimist, Arbeidarpartiet er bygd på å vere teknologioptimistar. Det er fullt mogleg at det finst ein betre og billegare måte å løyse denne typen problem på i framtida, men då er det greitt å vite i staden for å måtte håpe.

Det er noko heilt grunnleggjande her, som førre talar var inne på. Dette er store, alvorlege spørsmål. Då meiner eg at politikken ikkje kan skifte side eller retning kvar einaste gong det blir litt temperatur i eit kommentarfelt. I det siste har det vore trøbbel med både bensindans, havvind og alt mogleg rart ute på høgresida. Heile poenget er at førre talar understreka at dei vil byggje opp alt dette og putte inn alle milliardar i alt av infrastruktur og kva det måtte vere, men at dei stoppar på målstreken om det går ei krone til subsidiar. Då blir eg litt bekymra for kva gjennomføringsevne vi eigentleg har framfor oss. Kjernekraft er ingen sommarflørt, det er ei generasjonsforplikting. Det fordrar òg at vi tar dette på alvor. Eg maner Stortinget til å samle seg om ei stortingsmelding og til at vi kan gå vidare på den måten i staden for å drive med bajaspolitikk.

Rikard Spets (FrP) [16:32:55]: Da jeg hørte Arbeiderpartiets siste taler her, synes jeg han egentlig burde støttet FrPs forslag og fått fram den kunnskapen som vi trenger.

Norge står overfor et veivalg i energipolitikken. I flere tiår har vi hatt et stort konkurransefortrinn gjennom stabil og rimelig kraft, men framover vil behovet øke voldsomt. Elektrifisering av industri og transport, datasentre og annen teknologi vil kreve enorme mengder energi.

Realiteten er at Norge knapt har bygd ut noe kraft de siste fem årene. Da holder det ikke å si nei til alle nye kraftkilder, samtidig som man skal elektrifisere alt. Fremskrittspartiet ønsker en teknologinøytral tilnærming til kraftproduksjon. Derfor mener vi at tiden er inne til å legge til rette for kjernekraft som en del av det norske kraftsystemet.

Rundt oss ser vi at stadig flere land satser på kjernekraft. Sverige åpner for nye reaktorer. Storbritannia bygger nytt. Polen, Nederland og Tsjekkia planlegger kjernekraft for å styrke energisikkerheten og redusere utslipp. Samtidig utvikles små modulære rektorer som gjør kjernekraft mer fleksibelt, mer skalerbart og bedre egnet for mindre kraftsystemer og industriområder. På mange måter er det som skapt for det norske kraftsystemet. Mens andre land tilrettelegger for framtidens energisystem, blir Norge stående igjen på perrongen med endeløse kommisjoner, meldinger og utredninger. Det er rett og slett for dårlig.

Kjernekraft har flere egenskaper som er svært attraktive i et moderne energisystem. Den er stabil og arealeffektiv, og den produserer enorme mengder kraft over svært lang tid. Det betyr ikke at kjernekraft er enkelt. Det er det ingen i denne salen som hevder. Den stiller store krav til sikkerhet, beredskap, regulering og avfallshåndtering.

Å planlegge kraftproduksjon er på mange måter som å plante et epletre. Den beste dagen var for ti år siden. Den nest beste dagen er i dag. Nettopp derfor mener Fremskrittspartiet at vi må starte arbeidet nå om vi skal ha gleden av å høste fruktene i framtiden. Fremskrittspartiets forslag handler om å tilrettelegge for en teknologinøytral energipolitikk hvor vi ikke trenerer for en energikilde som store deler av verden nå satser tungt på. Fremskrittspartiet mener at Norge trenger mer energi, ikke færre muligheter. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, som vi er en del av.

Lars Haltbrekken (SV) [16:35:50]: Jeg må si jeg er ganske sjokkert over hvor uansvarlig Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er i denne saken. De tror åpenbart at det å bygge et atomkraftverk er på linje med å bygge en pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk og så tenke at vi håndterer problemene i etterkant. Staten ville måttet planlegge å ta fullstendig ansvar for sikkerheten til norske innbyggere. Det vil selvfølgelig innebære betydelige kostnader for staten og risiko for innbyggerne. Atomkraft krever trygg håndtering av avfallet i mange tusen år, og det må legges til rette for trygg lagring av det. Dette er ikke et spørsmål man kan hurtigbehandle i Stortinget. Kjernekraftutvalget har nylig lagt fram sin rapport. Den er sendt på høring av regjeringen. Det å da skulle vedta en rekke forslag her og nå, før vi har hatt en offentlig debatt om det, før man har fått en stortingsmelding om det, viser manglende respekt for demokratiet.

Det er heller ikke ubegrenset med ressurser, penger og arbeidsfolk i Norge, selv om Fremskrittspartiet i forrige sak tror at det er det. Atomkraft er i dag den desidert dyreste kraftkilden som finnes, og det vil selvfølgelig kreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger nå opp til en betydelig sløsing av skattebetalernes penger. For ett av partiene må jeg si de gjør det igjen – de gjorde det også i forrige sak. I Sverige er det nå satt av over 200 mrd. svenske kroner i subsidier fra staten til atomkraften. Å tro at et land som Norge, som i motsetning til svenskene ikke har kompetanse på atomkraft, skal slippe unna med en billigere regning, kan ikke engang sammenlignes med det å tro på julenissen.

Vi har også et uløst problem, vi har radioaktivt avfall fra de to forskningsreaktorene vi hadde i Halden og på Kjeller. Det er anslått at opprydningen bare etter de to små reaktorene kan koste opp mot 50 mrd. kr. Vi vet ikke hvor vi skal gjøre av avfallet. Vi vet ikke hvordan vi skal lagre det, og vi har ikke kommet i gang med den opprydningen. La oss gjøre det først. Jeg ønsker å ta opp forslaget SV er en del av.

Ole Herman Sveian (Sp) [16:39:21]: Jeg hadde nesten lyst til å starte med at Haltbrekken i hvert fall hadde vært sikret nok varmtvann til å drive pølsebua hvis en hadde fått disse kraftverkene.

Energidebatten handler i bunn og grunn om trygghet, beredskap, industriutvikling og hvordan vi skal sikre folk og næringsliv tilgang på stabil og rimelig kraft i hele landet. Den handler også om hvordan vi skal ha kraft nok til å etablere ny næring og ivareta andre behov framover. Senterpartiet mener imidlertid det er en styrke at Norge har et kraftsystem som bygger på våre fortrinn: vannkraften, nettutbygging og energieffektivisering, og med produksjonen fra fornybare kilder der det er hensiktsmessig. Samtidig mener vi det er riktig å ha en kunnskapsbasert og åpen tilnærming til kjernekraftspørsmålet. Det er nettopp derfor vi støtter forslaget om en stortingsmelding om kjernekraft. For Senterpartiet handler det ikke om å konkludere for eller imot i dag. Det handler om å få en grundig tilnærming. Kjernekraft reiser store spørsmål knyttet til sikkerhet, kostnader, avfallshåndtering, kompetansebehov, naturinngrep, statlig risiko og ikke minst tidsbruk. Dette er spørsmål Stortinget må få belyst på en helhetlig måte.

Vi mener det ville være uklokt å avvise en teknologi uten å ha oppdatert kunnskap, men vi mener også det vil være like uklokt å skape inntrykk av at kjernekraft er en rask løsning på Norges kraftutfordringer. De fleste analysene peker på svært lange utviklingsløp og høye investeringskostnader. Derfor trenger vi en stortingsmelding som kan gå grundig inn i både muligheter og utfordringer, og som kan vurdere kjernekraft som en mulig del av den framtidige energimiksen og sette det i sammenheng med mer av resten av den energipolitikken vi har. Senterpartiet ønsker å føre en ansvarlig energipolitikk. Vi skal sikre nok kraft til folk og industri, ta vare på nasjonal kontroll over energien og bygge politikk på fakta og grundige utredninger. Det er grunnlaget for at vi støtter forslaget om en stortingsmelding om kjernekraft.

Seher Aydar (R) [16:41:46]: Rødt er ikke enig med flertallet i denne salen som insisterer på at vi trenger så vanvittig mye mer kraft. Deler av kraftdebatten foregår på gale premisser: Vi skal bare produsere mer uten egentlig å debattere forbrukssiden. Men når det er sagt, er Rødt mer positive til kjernekraft enn til mange andre løsninger, ettersom det er en kraftkilde med forholdsvis små klimagassutslipp og uten enorme arealinngrep. Det betyr ikke at kjernekraft er uten problemer. Rødt er særlig bekymret for avfallshåndteringen og er opptatt av å bygge opp Norges kompetanse på dette området. Vi må uansett håndtere dette i Halden og Kjeller. En eventuell utvikling av ny kjernekraft kan og bør ses i sammenheng med det arbeidet. Vi tror ikke at kjernekraft vil la seg realisere på kort sikt, kanskje heller ikke på mellomlang sikt, men vi må ta kjernekraft på alvor som en del av løsningen på klimakrisen, også i Norge.

Rødt mener i motsetning til forslagsstillerne at kjernekraft av både sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker bør være under streng offentlig kontroll og utvikles i offentlig regi. Vi mener det er klokt at Stortinget får behandle en skikkelig stortingsmelding om kjernekraft. Vi trenger ikke tut og kjør og kommersiell drift, men vi trenger seriøse diskusjoner om både utredning og utvikling av kjernekraft i Norge.

I tillegg fremmer Rødt noen egne forslag i dag, og ett sammen med SV. To av dem handler om at en eventuell utvikling av kjernekraftteknologi i Norge ikke skal bidra til spredning av atomvåpen, mens to handler om behovet for offentlig eierskap, kontroll og styring av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale. Dette er prinsipper som vi mener må være førende allerede nå, i arbeidet med en stortingsmelding, så forslag som går i den retningen, kommer nok Stortinget til å se igjen senere, men for denne gang tar jeg opp de forslagene vi har fremmet alene.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [16:44:09]: Kjernekraftutvalget leverte nylig en grundig rapport om mulighetene for å etablere kjernekraft i Norge. Rapporten konkluderer med at kjernekraft er trygt, gitt omfattende sikkerhetstiltak, og at kjernekraft kan passe godt inn i den norske energimiksen. Men utvalget konkluderte også med noe som er blitt godt belyst allerede: at kjernekraft er dyrt. Det vil kreve mye offentlige midler å koble det på nettet, og det tar lang tid å bygge ut. Erfaringene fra Europa viser noenlunde det samme: Kjernekraft er viktig for energisikkerheten, og det bidrar til å kutte utslipp, men det bygges i stor grad med tung statlig involvering og betydelig økonomisk risiko for fellesskapet.

MDG støtter kjernekraft i Norge, for vi trenger all den grønne kraften vi kan få om vi skal klare å erstatte kull, olje og gass. Men det betyr ikke at vi kommer til å stemme for Fremskrittspartiets forslag om å etablere en helt ny kjernekraftindustri i Norge gjennom et representantforslag på Stortinget. Når man hører på Fremskrittspartiet i denne debatten, kan det nesten virke som at det å sette opp et par kjernekraftverk i Norge er en rask løsning på et akutt problem. Det er det ikke. Kjernekraft kan være en del av den europeiske, og gjerne også den norske, energimiksen på lang sikt, men det hjelper oss ikke med å dekke kraftbehovet i Norge på kort sikt når vi styrer mot kraftunderskudd i Norge de neste årene.

Skal vi lykkes med etablering av kjernekraft i Norge, som jeg også gjerne vil, så nytter det ikke med hopp-og-sprett-politikk eller en slags forslagsbonanza fra Fremskrittspartiet i Stortinget. Da må vi heller gå sammen om en politikk som kan stå seg over tid. Derfor er jeg veldig glad for at de rød-grønne partiene har funnet sammen om en stortingsmelding for kjernekraft i Norge, og at regjeringen har blitt med på å starte opp arbeidet. Det tror jeg er klokt, og jeg tror det er en smartere måte å angripe dette spørsmålet på enn en haug med superspesifikke forslag som vi ikke vet konsekvensene av. Jeg anbefaler med dette komiteens tilråding.

Hans Edvard Askjer (KrF) [16:46:29]: Norge står foran en kraftutfordring som vi alle erkjenner. Det er bred enighet i denne sal om at vi trenger mer kraft, mer miljøvennlig kraft og mer stabil kraft. Likevel ser vi at når løsningen ligger på bordet, svikter handlekraften. KrF har lenge vært tydelig på at kjernekraft ikke er science fiction, men et realistisk alternativ, kanskje rundt 2040, og dette understøttes også av faglige vurderinger fra kjernekraftutvalget og internasjonale energimiljøer. Spørsmålet er derfor ikke om dette kan bli en del av energimiksen, men om vi har vilje til å legge til rette for det i Norge.

Det mest oppsiktsvekkende er ikke uenigheten i seg selv, men hvordan prosessen nå aktivt bremses. Regjeringen velger å somle i stedet for å lede. Når vi vet at det tar 15–20 år å realisere kjernekraft, betyr hver utsettelse at vi skyver løsninger lenger bort fra de behovene vi vet kommer. Å be om nye runder, nye meldinger og nye treneringer er ikke ansvarlig forvaltning. Det er å trenere en nødvendig utvikling.

Samtidig må det sies tydelig: SV har lykkes i sitt strategiske spill. Et parti som prinsipielt er mot kjernekraft, har fått betydelig innflytelse over tempoet i prosessen og bruker den innflytelsen til å redusere framdriften. Det er politisk dyktig, men det er ikke til det beste for Norge. Når behovet for kraft øker, og når teknologiene vi ellers diskuterer, møter store begrensninger, er det ikke ansvarlig å blokkere et av de få alternativene som faktisk kan levere stabil kraft i stor skala.

Og til Senterpartiet: Dere har vært tydelige på behovet for kraft til industri og distrikter. Men når vi diskuterer kjernekraft, en teknologi som kan levere stabil, utslippsfri kraft med begrensede naturinngrep, velger dere å lene dere på SVs nei. Etter vår vurdering framstår det ikke som ansvarlighet, men som politisk unnfallenhet i møte med et krevende, men nødvendig valg.

For realiteten er at kjernekraft oppfyller nettopp de kriteriene denne salen sier vi ønsker: Den er miljøvennlig, den er stabil, den er energieffektiv, og den krever langt mindre areal enn mange av de andre alternativene. Kjernekraft er i så måte blant de minst naturinngripende løsningene vi har tilgjengelig i større skala.

KrF har to løse forslag. Vi ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med de andre grønne energikildene, og at det settes et tydelig nasjonalt mål om operativ strømleveranse for små modulære reaktorer i Norge innen 2040. Vi fremmer de forslagene.

Grunde Almeland (V) [16:49:54]: Det er nok slik at vi over tid ikke har tatt politisk tak i kjernekraftdebatten på tilstrekkelig vis. Det store engasjementet nettopp for kjernekraft viser at det er et behov for at også vi politikere behandler dette temaet med seriøsitet og med alvor, og at vi faktisk bruker tid på å diskutere kjernekraft. Derfor er jeg glad for at regjeringen også er villig til å drive videre dette spørsmålet, og at man har fått et utvalg som har kommet med en god og grundig rapport, og jeg vil også gi honnør til forslagsstillerne i denne saken for å ta diskusjonen inn i Stortinget.

Aller mest er jeg glad for at vi har fått et solid flertall i dag – eller det ligger an til det – for å få en stortingsmelding. Det er på den måten vi seriøst driver videre en diskusjon om det som er ganske omfattende vedtak og potensielt ganske omveltende for hvordan vi driver politikken på dette området. Den ansvarlige måten å gå fram på er nettopp gjennom en stortingsmelding. Slik gjør vi det i de aller fleste saker der vi tar store, viktige beslutninger, og det ville vært rart å gå fram på en annen måte enn det.

Jeg er glad for at det er det neste steget. Samtidig er jeg skuffet over at Stortinget ikke benytter denne anledningen til å si noe mer om hva en slik stortingsmelding bør inneholde. Det er derfor Venstre, sammen med flere andre partier, fremmer en rekke forslag som vil gi den stortingsmeldingen bedre retning. Selv om ikke regjeringen ender opp med å være med på det i dag, håper jeg at statsråden kikker litt ekstra på de konkrete forslagene, for jeg tror det er mye der som er nødvendig at man diskuterer i en stortingsmelding, for at man heller ikke skal trenere mulighetene for å legge til rette for kjernekraft i framtiden.

I denne saken er det mulig å være både framoverlent og ansvarlig samtidig. Vi må ta ting i riktig rekkefølge. Vi kan ikke forskuttere de utredningene og den kompetansebyggingen som trengs. Vi kan ikke bruke kjernekraft som unnskyldning for å si nei til andre energiformer. Men vi må sette i gang de prosessene som trengs, slik at utdatert regelverk og treg forvaltning ikke står i veien for ny energi og teknologi.

Tilgangen på utslippsfri energi er i økende grad den største begrensende faktoren for ny næring og for klimakutt. Som politikere må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre noe med det akutte behovet for mer nett og fornybar kraft akkurat nå, og vi må planlegge for et enormt kraftbehov i framtiden. Vi må være åpne for alle løsninger som kan gjøres trygt og lønnsomt og med minst mulig naturinngrep.

Grunde Almeland (V) [16:53:00]: Jeg skulle veldig gjerne ønske det var flere forslag igjen, men de er allerede tatt opp.

Statsråd Terje Aasland [16:53:22]: Aller først er jeg glad for at vi tok initiativet til å få en offentlig utredning, å få et kunnskapsgrunnlag å diskutere ut ifra, og det har vi altså nå fått. For første gang på nesten 50 år har vi fått en offentlig utredning om kjernekraft i Norge. Dette er et viktig og helt nødvendig kunnskapsløft. Utvalgets anbefalinger er faglig godt forankret og godt begrunnet. En eventuell åpning av kjernekraft i Norge vil kreve at selskapene som eventuelt skal forestå dette, har teknologisk, sikkerhetsmessig og økonomisk evne til å løfte et slikt prosjekt. Men samtidig må de kunne bære ansvaret på en måte som er trygg for samfunnet. Mange kjenner en utrygghet med hensyn til hva kjernekraft kan innebære. Dersom det blir aktuelt å etablere kjernekraft i Norge, må vi ha trygghet for at konsesjonsprosessene og myndighetsapparatet ivaretar alle nødvendige og relevante hensyn under hele prosessen, fra planlegging til etablering, drift og dekommisjonering.

Det vil også derfor etter min mening være ganske vesentlig at vi – dersom en skal gjøre det – får til en bred politisk oppslutning om det, siden det skal stå over så lang tid. Det er uklokt å forhaste seg i det viktige arbeidet vi har foran oss, da en eventuell etablering av kjernekraft uansett vil innebære at vi må utvikle kompetanse og regelverk og gjøre vurderinger knyttet til kostnader, sikkerhet og risiko. Vi trenger å bygge mer fornybar kraft i Norge for å skape verdier, utvikle lokalsamfunn og kutte utslipp. Behovet for utslippsfrie og stabile energikilder i en tid med økende kraftbehov har bidratt til at spørsmålet om kjernekraft er aktualisert. Derfor er det bra med et godt kunnskapsgrunnlag og en faktabasert debatt om kjernekraft. Et vesentlig poeng i utvalgets utredning er at en etablering av kjernekraft må være resultatet av en grundig og transparent behandling i Stortinget. Utvalget anbefaler også at internasjonale anbefalinger fra det internasjonale atomenergibyrået følges dersom det skal legges til rette for kjernekraft.

Kjernekraft innebærer langsiktige forpliktelser over flere generasjoner. Kjernekraft kan derfor ikke etableres som et rent kommersielt prosjekt, slik mye annen kraftproduksjon kan. Staten vil uansett bli ansvarlig for vesentlige deler av risikoen, uavhengig av om kjernekraft etableres i privat eller statlig regi, eller om det er tilkoblet strømmarkedet eller isoleres til et enkelt forbrukspunkt.

Det er viktig at vi nå gjennomfører prosessen i riktig rekkefølge på et grundig vis. Kjernekraftutvalget har gitt oss et omfattende kunnskapsgrunnlag som vi skal følge opp. Vi gjennomfører nå en offentlig høring, og etter at vi har mottatt høringsinnspill og gjennomgått høringsinnspillene, vil vi umiddelbart sette i gang arbeidet med en stortingsmelding. Jeg håper at Stortinget også på en god måte kan engasjere seg i det arbeidet.

Stig Even Lillestøl (FrP) [17:10:17]: Kjernekraft er allereie ein del av den norske energimiksen takka vere produksjonen i andre land. I framtida må kjernekraft utgjere ein langt større andel av kraftproduksjonen vår, for vi treng ein stor «baseload» med stabil kraft som leverer 24/7. Det må vi ha for at samfunnet skal gå rundt, og enkelte industriaktørar må ha straum heile døgnet for at utstyret ikkje skal bli øydelagt.

Vi må òg klare å produsere straum utan for store naturinngrep, spesielt om vi skal fortsetje å vere eit av verdas beste land å leve i, med overflod av billig energi som har moglegjort vestleg sivilisasjon slik vi kjenner den. For framtida vil krevje enormt med kraft, og vi ser allereie ein revolusjon innan kunstig intelligens på horisonten, som kan gje ein massiv effektiviserings- og velferdsvekst om vi legg til rette for det.

Difor skal vi ha i bakhovudet at moderne SMR-reaktorar berre krev areal på størrelse med ein fotballbane. Kjernekraft bruker 99,7 pst. mindre plass enn landbasert vind. Med andre ord blir det 350 gonger større inngrep i naturen vår med vindkraft. Ved eit vesentleg større framtidig kraftbehov vil altså storskala vindsatsing medføre enorme inngrep på sikt. Ikkje minst må vi klare å byggje billig kjernekraft i framtida. Det er heilt rett at det er bygd svært kostbar kjernekraft i Europa, og i USA skaut kostnadane i vêret etter Three Mile Island-ulykka, bl.a. på grunn av dei påfølgande reguleringane av kjernekraft i landet.

Det er likevel viktig å hugse at kjernekraft i USA ein gong var konkurransedyktig mot kolkraft, og i Kina ser vi at dei allereie har greidd å byggje kjernekraft til 50 øre, som over tid har blitt billigare etter kvart som fleire kraftverk har blitt bygd.

Vi europearar er ikkje dummare enn korkje kinesarar eller amerikanarar. Vi må berre lære oss å vere framoverlente. For bak prislappen på kjernekraft er det ein enorm «idiotfaktor», samtidig som prislappar på havvind i langt større grad består av materialkostnader og løner som er vanskelege eller lite ønskelege å presse kraftig ned.

Vi vil være tent med å kome i gang med kjernekraft så snart som mogleg. Difor legg FrP fram forslag for å forberede Noreg på det. Satsinga skal skje i eit trygt og fornuftig tempo, som betyr at produksjonen ligg noko fram i tid. Andre land er i gong og satsar for fullt. Det bør Noreg også gjere, spesielt når private aktørar ønskjer å satse – utan ei einaste krone i statsstøtte.

Skal vi ha industrielle samfunn og produksjon i Noreg og i resten av Europa, treng vi massiv utbygging av kjernekraft. Alle parti som er opptekne av vekst, velstand og tryggleik, bør støtte desse gode FrP-forslaga.

Linda Monsen Merkesdal (A) [17:13:12]: Noreg treng meir kraft. Skal me lykkast med å skapa nye arbeidsplassar, kutta utslepp og utvikla industrien vidare, må vi ha ein energipolitikk som er seriøs, langsiktig og ansvarleg. Det er difor Arbeidarpartiet meiner at debatten om kjernekraft må handla om fakta, faglegheit og føreseielegheit, ikkje berre politiske overskrifter og raske poeng.

Det er ein ting som bekymrar oss med Framstegspartiets linje i energipolitikken. Dei skiftar standpunkt kvar gong det blir krevjande. FrP var imot vind på land då konflikten kom. Så snudde dei og blei imot. FrP var for havvind, men når prosjekta blei krevjande og investeringane og det politiske ansvaret låg der, så snudde dei igjen. I dag er dei imot dei to største havvindprosjekta i Noreg.

No seier FrP at dei er for kjernekraft, men spørsmålet er: Kor truverdig er eigentleg det? Det er lett å vera for noko så lenge det ikkje er ein realitet. Det er mykje vanskelegare å stå i det når verkelegheita kjem, når dei første konsesjonssøknadene skal behandlast, når kommunar blir berørte, når naturinngrep skal diskuterast, når nettilkoplinga skal byggjast, når dei vanskelege avvegingane skal takast. Då fryktar eg at FrP kjem til å gjera det dei har gjort før – å trekkja seg unna når ansvaret blir krevjande. Arbeidarpartiet meiner at kjernekraft ikkje er eit område for symbolpolitikk. Viss kjernekraft skal vera ein del av Noregs energiframtid, må det behandlast med grundigheit. Det fortener det.

Nyleg leverte nokre av Noregs fremste fagmiljø Kjernekraftutvalets rapport – over 500 sider med anbefalingar om korleis rammeverk for kjernekraft kan organiserast i Noreg. Dei har vurdert sikkerheit, regulering, konsesjonar, beredskap og korleis vi kan sikra demokratisk kontroll og trygg drift dersom Noreg i dag vel å satsa på kjernekraft. Men FrP avfeiar det og opptrer som at dei veit betre enn Noregs fremste fagfolk på området. Det er ikkje ansvarleg energipolitikk.

Eg har òg eit spørsmål til FrP: Kva er det FrP skal bruka all denne krafta til? FrP er imot elektrifisering, dei er imot omstilling. Er det sånn, som representanten før meg sa, at det skal gå til datasenter, eller skal det rett og slett gå til eksport?

For oss i Arbeidarpartiet handlar energipolitikk om meir enn å vinna debattar. Det handlar om å byggja landet vidare.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [17:16:15]: Når man har en energiminister som har klart å få mindre enn 1 TW ny kraft, kan den forrige representanten lure på en hva vil bruke kjernekraft til. For noen dager siden hadde vi en handlekraftig energiminister i Norge. Det er bare synd at hun reiste hjem til Sverige.

Det er rett og slett synd å se hvordan Arbeiderpartiet og de rød-grønne partiene aktivt trenerer kjernekraftprosessen i Norge. Vi er mange tiår på etterskudd. Svenskene har klart å lage et rammeverk. Jeg er ikke enig i alt de har gjort, men de har klart å få på plass noe som vi kan hente inspirasjon fra.

Sannheten er at vi ikke lenger har råd til å late som dette bare er et spørsmål for en fjern framtid. I store deler av landet er det mangel på kraft. Det er allerede blitt en vekstbrems. Vi trenger ikke begynne å snakke om Nord-Norge og hva som skjer der. Jeg kan også nevne mitt eget prisområde, NO2 og Rogaland, der man tydelig ser konsekvensene: høyere strømpriser, press på nettet, stadig vanskeligere vilkår for industri og ny verdiskaping.

Mens andre land bygger opp ny og stabil kraftproduksjon, har regjeringen i praksis valgt å sette kjernekraft på vent i enda flere år. En sier en er åpen, men i praksis handler det om utvalg, utredninger og mer tid. Vi har fått en regjering som utreder når vi burde legge til rette.

Konsekvensene av dette er enorme. Tenk hvilken forskjell kjernekraft kunne gjort i Norge, spesielt for Rogaland, et fylke som både er Norges industrielle motor og oljehovedstad. Regionen står foran store kraftbehov for industri og ny næringsutvikling. Samtidig opplever folk og bedrifter i NO2 Europas kanskje mest ekstreme strømprissvingninger. Rosenberg verft trenger mer å gjøre. Det samme gjør Aker Solutions. Tenk hvilke muligheter Aker Solutions kunne fått. Tenk hva de kunne gjort for Hordaland og for Egersund. De har allerede inngått et samarbeid med Rolls-Royce. Tenk hva de kunne fått til med et eget marked også i Norge. Når regjeringen står i veien for enda en ny næring i Norge, går vi glipp av potensielt tusenvis av arbeidsplasser.

Kjernekraft alene løser ikke alt, men det kunne vært en avgjørende del av løsningen. Det ville styrket forsyningssikkerheten, dempet prisvekstpresset og gjort det mulig å utvikle industri uten å sende regningen til vanlige folk og eksisterende næringsliv. Med Fremskrittspartiets mange forslag, som i dag dessverre stemmes ned, kunne vi kommet i gang og lagt til rette for både ny kraft og ny næring. I stedet virker det som regjeringen er mer opptatt av å beskytte gamle ideologiske standpunkter enn å sikre framtidens kraftforsyning.

Fremskrittspartiet mener vi trenger mer kraft, ikke færre alternativer. Derfor må vi slutte å trenere kjernekraftdebatten og begynne å bygge et regelverk som gjør det mulig å etablere kjernekraft i Norge. Spørsmålet er ikke om vi trenger kjernekraft. Spørsmålet er hvor lenge Arbeiderpartiet mener folk og næringsliv skal vente.

Helt til sist vil jeg si det er et gigantisk mageplask av Senterpartiet, som ikke engang er villig til å gå i gang og lage et regelverk, men heller vil ha enda mer papirarbeid. Vi kunne i hvert fall satt i gang to prosesser samtidig.

Aleksander Stokkebø (H) [17:19:14]: For det første er det positivt at man er enig om en stortingsmelding. Til det vil jeg si velkommen etter. Høyre har fra dag én sagt klart og tydelig fra om at en stortingsmelding er et riktig neste steg etter kjernekraftutvalgets rapport. Det har vi også fremmet forslag om i Stortinget, fordi vi ønsker en kunnskapsbasert og ansvarlig prosess videre. Alle forslagene våre i denne saken handler om nettopp det.

Vi stiller samtidig spørsmål til hva partiene på venstresiden egentlig er enige om her, for de peker ikke på hva man ønsker å oppnå med meldingen. Mens Høyre mener den bør inneholde en nasjonal plan for hvordan vi skal legge til rette, er jeg bekymret for at intensjonen til enkelte av partiene på venstresiden kun er trenering. Vi ser jo fra SVs side at motivasjonen kun er å stoppe Høyre – ikke faktisk å vurdere kjernekraft.

Jeg er bekymret for den situasjonen Norge er i, der det knapt bygges ny kraft. Jeg er bekymret for at regjeringens manglende retning og gjennomføringsevne, som vi allerede ser på fornybarfeltet, også skal forplante seg til kjernekraften.

SV har sagt mye i denne debatten som er litt underlig, for det første at vi ikke har kompetanse på kjernekraft. La oss da se oss rundt. Vi har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Vi har tunge forskningsmiljøer ved flere universiteter. Vi har IFEs forskning på nukleær sikkerhet. Vi har Norsk nukleær dekommisjonering, som jobber med trygge løsninger for lagring av avfallet. Vi har sikkerhetsmiljøer og ingeniørmiljøer med kompetanse i verdensklasse. Vi har et Aker Solutions som inngår samarbeid med Rolls-Royce om utvikling av SMR, for å nevne noe. Kompetanse – ja visst har vi det!

I motsetning til hva SV påstår, tror heller ikke Høyre at kjernekraft er som en pølsebod. Det er en kjent sak at SV liker byråkrati, men jeg kan betrygge alle landets pølsemakere med at de aldri vil måtte søke konsesjon etter atomenergiloven. Kjernekraftreguleringene vil selvsagt være i en helt annen liga.

SV snakker om uansvarlighet, men la oss se på hva Høyre foreslår. Vi foreslår å utarbeide en stortingsmelding, klargjøre hvordan ansvaret for kjernekraft skal organiseres i offentlig forvaltning, styrke nasjonal kompetanse, utrede løsninger for håndtering av avfall og gå i dialog med nordiske naboland. Å kalle det uansvarlig faller på sin egen urimelighet. Det som er uansvarlig, er SVs ønske om å trenere og ikke ta på alvor det store behovet vi i årene som kommer, vil ha for fornybar og naturvennlig kraft. Høyre mener det nå er på tide å stake ut en retning og legge til rette for kjernekraft i Norge.

Lars Haltbrekken (SV) [17:22:34]: Jeg skal kommentere noen av påstandene som kommer i debatten.

Det påstås at atomkraft er nesten uten inngrep i naturen. Ja, hvis man kun ser på plasseringer i Norge, kan det være riktig. Da ser man totalt bort fra at man gjør seg avhengig av import av uran fra andre land. Utvinning av uran medfører betydelig forurensing. Men naturen i andre land er kanskje ikke så viktig? Da er det viktigere å se litt nasjonalistisk på kun sin egen natur.

Det sies fra KrFs representant at pris er uvesentlig. Tja, jeg vet ikke. Kanskje vi skulle spurt forbrukerne, som da må betale skyhøye strømregninger som en følge av at man skal fase inn den dyreste kraftkilden i Norge, om de synes at pris er uvesentlig?

Det siste atomkraftverket som ble bygd i Storbritannia, er avhengig av en strømpris på 1 krone og 70 øre. Jeg vet ikke om forbrukerne i Telemark synes det er en akseptabel pris for strømmen. Vi hører også representanten Sivertsen fra Fremskrittspartiet snakke om situasjonen i NO2. Den er alvorlig, men vil forbrukerne og næringslivet i NO2 si takk og halleluja til en strømpris på 1 krone og 70 øre, eller kanskje mer?

Norge er i dag stort sett selvforsynt med strøm. Ved å bygge atomkraft gjør vi oss avhengig av å importere den kanskje viktigste innsatskilden til strømproduksjon, nemlig uran. Er det smart i dagens sikkerhetspolitiske situasjon? Nei.

Høyre reagerer på at vi kaller dem uansvarlig, og lister opp noen forslag. Jeg kan nevne et annet forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette konsekvensutredningsprogram og starte arbeidet med å utrede og tilrettelegge for flere av de privat initierte kjernekraftprosjektene i Norge (…)».

Det foreslår de før vi har en oppdatert lovgivning, og før diskusjonen er på plass. Det er uansvarlig. Dette er ikke en beslutning som skal stå i fire år, heller ikke i hundre år, men som skal stå seg i mange, mange tusen år.

Hans Edvard Askjer (KrF) [17:25:55]: Pris er selvsagt ikke uvesentlig per kilowatt. Det var ikke det jeg hevdet. Det jeg hevder, er at å skyve spørsmålet om kjernekraft foran seg og ut i det blå, basert på dagens teknologi og dagens priser, det kan bli feil. Det vi mener vi skal gjøre, er å utrede og komme i gang med å gjøre alt det regulatoriske som skal til, og da kan vi ikke bruke dagens bilde på hva som er tilgjengelig teknologi, og dagens bilde på priser.

Når det gjelder avfall, er dette et ansvar som Norge uansett må håndtere. Vi har allerede radioaktivt avfall som vi må ta vare på. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal forholde oss til dette – det må vi – men om vi også skal ta i bruk en teknologi som kan bidra til å løse våre framtidige kraftbehov.

Norge er et land med høy kompetanse, sterke institusjoner og høy tillit i befolkningen. Vi har forutsetninger for å håndtere kjernekraft på en trygg og ansvarlig måte. Da er det et grunnleggende spørsmål hvorfor vi ikke engang skal legge til rette for å ta dette i bruk. Tilbud, etterspørsel og pris vil så i sin tur si om dette kommer inn eller ikke, men vi risikerer altså nå på et senere tidspunkt å stå og angre på at vi ikke tok tak i dette og la til rette på et tidspunkt da vi faktisk kunne gjøre det.

Det har vært sagt tidligere i dag: Det beste tidspunktet var for ti år siden. Det nest beste er nå.

Torbjørn Vereide (A) [17:28:04]: Eg hadde eigentleg skrive ned på blokka mi det infamøst store antalet energiministrar som var i Solberg-perioden, og kor lite som skjedde på dette feltet i den perioden. Eg hadde òg nokre artigheitar som eg i all beskjedenheit syntest var ganske morosame.

Heilt ærleg trur eg at denne debatten er tent med at vi heller roar litt ned. Viss denne debatten skal gå vidare på ein ordentleg måte, er han tent med at vi senkar ned dei mest tabloide ordvala og dei mest lettvinte framstillingane. Eg trur at viss ein er pro kjernekraft og vil ha det så fort som mogleg, vil ein stå seg godt på å vere ærleg om at det er dyrt. Ein kan framsnakke at det er volumpotensial, men vere ærleg på at det er dyrt, på at det har store konsekvensar for kva som trengst av infrastruktur og lagring, og på at det er massevis av komplekse problemstillingar som er komplekse, i staden for å late som om at alt det der er lettvint. Eg trur den ærlege og nøkterne innfallsvinkelen til denne debatten er ein betre versjon av debatten.

Eg gjentek – og det meiner eg velmeint – at viss no FrP og KrF kan svelgje stoltheita si og vere med på vedtaket om stortingsmelding, er det, etter det eg klarer å rekne meg fram til, eit samla storting som peikar dette vidare. Ønskjer vi at vi skal ha denne debatten på ein ordentleg måte? Ja, så følg utviklinga med stortingsmeldinga, og ver ærlege om både pluss og minus, men gode kollegaar: La oss droppe det litt i overkant forenkla språket i dette. Dette er komplisert, kjernekraft er alvorleg, og då må vi også ta debatten på ein seriøs og ryddig måte.

Rikard Spets (FrP) [17:30:44]: Jeg registrerer at flere partier i salen forsøker å framstille Fremskrittspartiets forslag som forhastet og uansvarlig. Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig, for det vi faktisk foreslår, er jo å starte utredning, kompetansebygging og regulatorisk tilrettelegging. Vi foreslår ikke å bygge kjernekraft i morgen. Det er paradoksalt at det er nettopp de motstanderne som later som vi har all verdens tid, som har dårligst tid med å elektrifisere alt mellom himmel og jord. Om det er noe som er forhastet og uansvarlig, må det jo være akkurat det.

Så må jeg rette opp en misforståelse som for så vidt statsråden og flere fra Arbeiderpartiet har tatt opp. Det gjelder det at vi ikke er teknologinøytrale, og at vi er imot vindkraft. Vi er ikke imot havvind. Vi er imot monstersubsidier på havvind. Det er den eneste forskjellen. Vi er ikke imot vindkraft på land. Vi er for at innbyggerne i de kommunene som blir massivt berørt av det, skal få lov til å si sin mening. Det er ikke å være imot. Det er å være ansvarlig.

Det tar tid å bygge kompetanse, det tar tid å utvikle regelverk, det tar tid å etablere sikkerhetsregimer, og det tar tid å behandle konsesjoner. Dersom vi skal ha kjernekraft i Norge på 2030–2040-tallet, må arbeidet begynne nå. Fremskrittspartiet mener at vi ikke kan basere framtidens energisystem på kraftkilder som varierer med værforholdene, og som er avhengige av evigvarende subsidier. Vi trenger stabil, regulerbar og lønnsom kraft.

Aleksander Stokkebø (H) [17:32:45]: Jeg er enig med Vereide og flere talere i at vi må ha en ansvarlig prosess, men Arbeiderpartiet må faktisk tåle at noen stiller spørsmål om hva man mener om kjernekraft i Norge, og hva målet med meldingen er.

Da vi la fram en stortingsmelding om Langskip, karbonfangst og lagring, gjorde vi det ikke kun fordi vi skulle ha en stortingsmelding, men fordi man mente noe og ønsket å oppnå noe og drive samfunnet framover. Det må jo også være målet med en kjernekraftmelding.

Så merker jeg at SV igjen har rullet ut kanonene og diskuterer kjernekraft og arealeffektivitet. Kjernekraft er en av de mest arealeffektive energikildene, selv om man tar med utvinning av brensel. Det er heller ikke sånn at de andre energikildene er uten inngrep for å utvinne de mineraler og råstoffer som trengs for å produsere. Enten det er vannkraft, vindkraft eller solcellepaneler, krever de alle sine inngrep. Det er ikke et argument mot energikilder, men det er selvfølgelig et argument for å gjøre ting med minst mulig inngrep, og der er kjernekraft uovertruffent arealeffektivt, noe som er slått fast også av kjernekraftutvalget.

Sårbarhet og sårbare verdikjeder er selvfølgelig en utfordring vi må ta på alvor. Alle energikilder har komplekse verdikjeder, chiper som skal anskaffes, komponenter og turbiner. Disse daler ikke ned fra himmelen, de må anskaffes, og i dag dessverre i altfor stor grad i et komplekst marked med sårbare verdikjeder. Det skal vi ta på alvor – for kjernekraften som for alle andre verdikjeder og energikilder vi er avhengige av.

Det er ingen som sier at kjernekraft er lett, eller at det går raskt, men at det tar tid å rydde rommet – eller at det tar tid å rydde opp etter Arbeiderparti-regjeringen, noe vi gang etter gang har måttet gjøre i denne salen, f.eks. på vannkraften, når det stadig foreslås skattesjokk – er jo ikke et argument for ikke å komme i gang og gjøre noe med det. Det er faktisk et argument for at det er på tide å begynne jobben. Det er nettopp det Høyre foreslår i salen i dag.

Statsråd Terje Aasland [17:35:33]: En skal høre mye før ørene detter av, er det sagt. FrP er teknologinøytrale, blir det sagt, og er for landvind hvis kommunene er for, men Fremskrittspartiet har, sammen med Rødt, etablert seg som den ivrigste motstanderen mot landvind. Ingen kan uansett forstå det på en annen måte.

Det var ikke derfor jeg tok ordet, for det ble også sagt at man gjennom Fremskrittspartiets forslag bare skal starte en utredning. Da kan jeg henvise til f.eks. forslag nr. 10, hvor det står:

«Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.»

Det er jo en klar, positiv tilnærming og en konklusjon på at man vil ha kjernekraft, uten utredninger. Og i forslag nr. 13 ber Stortinget regjeringen

«inkludere kjernekraft som en del av Norges langsiktige strategi for energisikkerhet og energiberedskap.»

Det kan ikke tolkes i noen annen retning enn at Fremskrittspartiet allerede har tatt stilling til dette spørsmålet. En behøver ikke gå til forslagene, men en kan også høre hva Fremskrittspartiet sier i denne sal. Det er helt opplagt at Fremskrittspartiet primært ønsker å utvikle kjernekraft i Norge som løsningen for framtidens kraftbehov.

Så må jeg ta det med epletreet og at det skulle vært plantet for ti år siden. Ja, hvem var energiminister for ti år siden? Det var Tord Lien. Og hva sa han for ti år siden? At han var lut lei av lave strømpriser. Det har vært en dramatisk endring på kort tid i kraftbehov og hvordan en må utvikle dette systemet. Det er greit noen ganger også å speile historien litt når en skal se framover.