Jørgen H. Kristiansen (KrF) [13:21:58] (ordfører for saken): Saken vi har til behandling, gjelder samtykke til å sette i kraft en ny skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo den 12. mai i 2023. Avtalen erstatter gjeldende skatteavtale fra 1986.

Bakgrunnen for avtalen er tydelig. Det har skjedd store endringer i både norsk og kinesisk skattelovgivning de siste tiårene, og det internasjonale rammeverket for skatteavtaler har blitt betydelig videreutviklet, særlig gjennom OECDs og G20s BEPS-prosjekt. Samtidig har handelen mellom Norge og Kina økt kraftig, og Kina er i dag en av Norges aller største handelspartnere globalt.

Den nye skatteavtalen følger i all hovedsak OECDs mønsteravtale. Formålet er å unngå dobbeltbeskatning, skape forutsigbarhet for næringslivet og styrke samarbeidet mellom skattemyndigheten i de to landene for å forebygge både skatteunndragelse og skatteomgåelse. Avtalen inneholder bl.a. forbedret bestemmelse om informasjonsutveksling og tvisteløsning.

Finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF, tilrår at Stortinget samtykker til å sette avtalen i kraft. Flertall legger til grunn at avtalen samlet sett er i Norges interesse, og at den bidrar til et mer moderne og robust avtaleverk i møte med en viktig handelspartner.

Samtidig er det viktig å anerkjenne at saken også reiser prinsipielle spørsmål. Flere medlemmer av komiteen har pekt på sikkerhetspolitiske forhold, særlig knyttet til kinesisk eierskap i norske selskaper, samt reduksjonen i kildeskatten på utbytte. Disse bekymringene er reelle og legitime, og de er grundig behandlet i komiteens merknader.

Flertallet mener imidlertid at disse forholdene ikke tilsier at Norge bør unnlate å fornye en nær 40 år gammel skatteavtale. Regulering av investeringer, eierskap og sikkerhetspolitiske hensyn ivaretas primært gjennom annet regelverk, bl.a. sikkerhetsloven og det pågående arbeidet med kontroll av utenlandske investeringer.

Skatteavtaler er et viktig verktøy for små og åpne økonomier, slik Norge har. De bidrar til rettferdig beskatning, forutsigbarhet for næringslivet og et regelbasert internasjonalt samarbeid. Å stå uten en oppdatert skatteavtale med Kina vil, etter flertallets vurdering, være mindre gunstig enn å sette en moderne avtale i kraft.

På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall at Stortinget samtykker til å sette skatteavtalen mellom Norge og Kina i kraft, og jeg støtter den tilrådingen.

Frode Jacobsen (A) [13:25:01]: Takk til saksordføreren for godt arbeid med saken. Arbeidet med å få i stand denne skatteavtalen har jo pågått en stund, og det er fint at Stortinget i dag kan godkjenne den. Avtalen ble undertegnet for snart tre år siden, men selve forhandlingene ble gjennomført i 2019, under den daværende borgerlige regjeringen.

Hensikten med den nye avtalen, som altså erstatter den forrige avtalen fra 1986, er først og fremst å modernisere skatteforholdet mellom Norge og Kina. Hovedformålet med den nye skatteavtalen er – som for den eksisterende avtalen – å unngå dobbeltbeskatning. Det fremmer handel mellom landene, og økt handel er et gode.

I den nye avtalen tas det inn bestemmelser som gjør det lettere å motvirke misbruk og omgåelse. Nye bestemmelser for tvisteløsning og informasjonsutveksling sikrer også at intensjonene bak skatteavtalen lettere kan oppnås.

Så noen ord om kildeskatt, som har vært et tema: Kildeskattesatsene på utbytte går noe ned med den nye avtalen, men dette er i tråd med norsk skatteavtalepraksis og vanlige rammebetingelser for investeringer. Kildeskattesatsen i den gamle skatteavtalen var høy, særlig for investeringer med større eierskap.

Vi er enige med regjeringen om at denne skatteavtalen er bedre for Norge og har med seg helt nødvendige endringer. Formålet med å senke kildeskattesatser for utbytte er ikke å reflektere ulikheter i investeringer mellom landene, men en konsekvens av at avtalen nå moderniseres. Arbeiderpartiet er derfor enig i det finansministeren skriver i sitt svar til finanskomiteen den 16. februar i år. Jeg siterer:

«Formålet med å senke kildeskattesatser for utbytte for partene i en skatteavtale er ikke å reflektere ulikheter i investeringer mellom landene, herunder direkteinvesteringer. Enkeltelementene i avtalen, for eksempel kildeskattesatsene, må vurderes i lys av helheten i avtalen og den generelle nytten for Norge av å ha skatteavtaler med ulike land for blant annet å motvirke dobbeltbeskatning, samt å ha mekanismer for tvisteløsning som gir sikkerhet for skatteyterne med videre.»

Tom Staahle (FrP) [13:27:21]: Først og fremst vil jeg takke saksordføreren for en god og grundig redegjørelse for komiteens arbeid i saken. Som det er sagt fra talerstolen, er dette en sak som har pågått over tid, og man har forhandlet og kommet fram til en avtale som ble inngått for en god stund siden.

Det er ikke så mye å anføre fra vårt ståsted utover det saksordføreren var inne på, og det er det sikkerhetspolitiske aspektet i forholdet mellom Norge og Kina. Denne avtalen vil på den positive siden bidra til mer forutsigbarhet for norske selskaper som opererer i Kina, og den kan også bidra til å styrke handel og investeringer. Det er i tråd med Fremskrittspartiets ønske om å legge bedre til rette for næringslivet. Vi må likevel ikke glemme å balansere hensynene opp mot nasjonal sikkerhet og økonomisk selvstendighet, og det er noen viktige parametere i oppfølgingen av en slik avtale framover som vi er opptatt av.

Jeg tar opp mindretallsforslaget. Med det følger vi det som ellers er sagt i saken.

Abid Raja (V) [13:28:47]: Selv om Venstre er urolig for mye av det som skjer i Kina, og skeptisk til bilaterale handelsavtaler mellom Norge og Kina, er vi ikke på prinsipielt grunnlag mot å inngå eller fornye skatteavtale med Kina. Det er riktig med skatteavtaler for å få åpenhet og forebygge skatteunndragelse og skatteomgåelser.

Det er likevel ikke uvesentlig hva skatteavtalene som inngås, inneholder, og hva konsekvensen av avtalens innhold vil være. I komitéinnstillingen etterlyser Venstre en saklig begrunnelse for at kildeskatten i avtalen med Kina reduseres fra 15 pst. til 10 pst. – i enkelte tilfeller 5 pst. – og hva konsekvensene av denne endringen kan medføre.

Det er det ingen i flertallet som støtter innholdet i skatteavtalen, som svarer på. Det nærmeste vi kommer, er kanskje Høyres finanspolitiske rådgiver, som på LinkedIn mener at 5 pst. kildeskatt følger av OECDs mønsteravtale. Om det skulle være tilfellet, er det rart at Norge de siste årene har inngått en rekke skatteavtaler der kildeskatt på utbytte er nettopp 15 pst. I oversikten som er publisert på departementets hjemmesider, er det ytterst få land som har en skatteavtale med Norge hvor kildeskatten er 10 pst. eller lavere. Det er paradoksalt nok land som Ungarn, Romania og Russland. De fleste andre land har 15 pst., som USA, Canada, Australia og de fleste andre europeiske land.

Slik jeg og Venstre forstår det, er intensjonen i den inngåtte skatteavtalen med Kina at det skal bli enklere og mer lønnsomt for kinesiske eiere å eie og investere i norske bedrifter og selskaper, og tilsvarende for norske eiere i Kina – mer gjensidig eierskap. I tillegg vil avtalen medføre tapte skatteinntekter for statskassen, om enn rimelig begrenset, og at den skattemessige konkurranseforskjellen mellom norsk privat eierskap og tilsvarende kinesisk blir ytterligere forverret for norske eiere, uten at omfanget av dette skal overdrives.

Jeg er bekymret for at Stortinget med åpne øyne skal stimulere til mer kinesisk eierskap i Norge, og hva konsekvensene av det vil være. I så måte er det naturlig å vise til PSTs trusselvurdering fra 2025, der det heter:

«Vi forventer at både Russland og Kina ønsker å sikre sine nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom investeringer i og oppkjøp av selskaper og eiendom i Norge.»

Altså å «sikre sine nasjonale sikkerhetsinteresser» – det bør jo ikke være spesielt ønskelig.

Det er bra at regjeringen vil gjennomføre et lovarbeid, men det er mindre bra at det iverksettes en ny skatteavtale som gjør det mer lønnsomt for kinesiske investeringer i Norge, før en slik lov er på plass. Nettopp derfor foreslår Venstre at skatteavtalen med Kina ikke iverksettes før Stortinget faktisk får seg forelagt en oversikt over de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dagens omfang av kinesisk eierskap i Norge, og en analyse av effektene av økt eierskap som følge av redusert kildeskatt på utbytte.

Statsråd Jens Stoltenberg [13:32:06]: Regjeringen ber Stortinget samtykke til å sette i kraft en ny skatteavtale mellom Norge og Kina. Den nye skatteavtalen erstatter eksisterende skatteavtale, som er nesten 40 år gammel. Hovedformålet er som før å motvirke dobbeltbeskatning. Den nye avtalen innebærer en betydelig modernisering, gir bedre forutberegnelighet for skattytere og fortsetter å fremme handel mellom Norge og Kina.

De siste 40 årene har det skjedd store endringer i handelen mellom Norge og Kina og i skattelovgivningen i begge land. Det har skjedd store forbedringer i det internasjonale skattesamarbeidet. Særlig relevant er enigheten fra OECD/G20s Base Erosion and Profit Shifting, også kalt BEPS-prosjektet, for å motvirke uthuling av skattegrunnlag og overskuddsflytting.

Norge og Kina har derfor vært enige om at den gjeldende skatteavtalen bør moderniseres. Gjennom BEPS-prosjektet har vi også forpliktet oss til visse endringer. Dette gjelder bl.a.:

• Vi tar inn BEPS-bestemmelsene for å gjøre skatteavtalen bedre egnet til å motvirke misbruk og omgåelse. Vi følger dermed opp anbefalingene fra prosjektet og Stortingets føringer.

• Vi tar inn oppdaterte bestemmelser for tvisteløsning og informasjonsutveksling. Dette styrker skattesamarbeidet mellom landene og fremmer forutberegnelighet for skattyterne.

• Vi går over til å benytte kreditmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Dette har vært norsk skatteavtalepraksis siden 1992.

• Vi tar formuesskatten ut av skatteavtalen. Kina har ikke formuesskatt. Det oppstår derfor ikke noen dobbeltbeskatning av formue. En slik løsning motvirker også potensiell ikke-beskatning av formue.

Den nye skatteavtalen medfører ikke store endringer i fordelingen av beskatningsrett, men kildeskattesatsen på utbytte går noe ned. Det er i tråd med norsk skatteavtalepraksis, OECDs mønsteravtale og er vanlig internasjonal praksis. Større investeringer i selskapssektoren får en kildeskattesats på 5 pst. Eierskapet må være på over 25 pst.

Den gjeldende skatteavtalen behandler alle aksjeinvesteringer likt, med en sats på 15 pst. Kildeskattesatsen for porteføljeinvesteringer i den nye skatteavtalen går ned til 10 pst. Statens pensjonsfond utland har betydelige investeringer i kinesiske aksjer – over 500 mrd. kr ved nyttår. Det å sikre pensjonsfondet denne lavere satsen på 10 pst. gir langsiktig forutsigbarhet for disse investeringene fra norsk side.

Regjeringen mener at den moderniserte skatteavtalen er bedre for Norge og for norske skattytere og er derfor glad for at Stortinget slutter seg til den.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [13:38:48]: Dette var altså den første saken jeg fikk være saksordfører for i høst. Den er blitt utsatt litt på grunn av høringer og diverse. Jeg bevilger meg litt ekstra taletid på slutten av denne saken.

Dette kan framstå som en liten sak. Samtidig er det viktig at Norge har en avtale med Kina. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. Jeg opplever at saken nå er godt opplyst, den er redegjort for og nå også debattert i Stortinget. Så har det kommet fram noen innvendinger, nemlig kildeskatt på utbytte og sikkerhetspolitiske aspekter.

Igjen: Jeg tror vi alle er enige om at det er klokt at dette kommer på plass.

Helt avslutningsvis synes jeg det var bra at statsråden tok opp formuesskatt, og at Kina faktisk ikke har formuesskatt – at det også er avklart.

Med det har jeg lyst til å takke for en ryddig og god behandling i stortingssalen i dag.