Jørgen H. Kristiansen (KrF) [16:28:16] (ordfører for saken): Saken vi i dag behandler, gjelder en målrettet og viktig forbedring av aksjesparekontoordningen. Representantforslaget fra Astrup og Bjørnsen tar sikte på å åpne for at aksjer notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter – såkalte multilaterale handelsfasiliteter – skal kunne eies gjennom en aksjesparekonto.

La meg begynne med utgangspunktet: Aksjesparekontoen ble innført i 2017 med bred støtte i Stortinget. Hensikten var todelt: å gjøre det enklere for vanlige folk å spare i aksjer og å bedre kapitaltilgangen for norske bedrifter. Dette tror jeg de fleste er enige om at har vært en vellykket ordning, og den har bidratt til økt deltakelse i verdipapirmarkedet.

De siste årene har vi sett en tydelig utvikling i kapitalmarkedene. Stadig flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital gjennom markedsplasser med enklere regelverk enn regulerte børser, som f.eks. Euronext Growth. Disse markedsplassene har blitt en viktig finansieringskilde, særlig for selskaper i tidlig vekstfase.

Komiteens flertall mener derfor at det er naturlig å vurdere om aksjesparekontoordningen bør utvikles i takt med markedet. En utvidelse til også å omfatte denne typen aksjer vil være i tråd med Stortingets opprinnelige intensjon, nemlig å mobilisere privat sparing inn i norsk verdiskaping.

Vi viser også til erfaringene fra Sverige, der tilsvarende ordning, «investeringssparkonto», gir adgang til å investere i sånne markedsplasser. En norsk utvidelse vil dermed bidra til mer like konkurransevilkår mellom norske og svenske kapitalmarkeder.

Samtidig er komiteen samlet om at dette må gjøres på en forsvarlig måte. Det er relevante hensyn som må vurderes grundig; det handler om forbrukerbeskyttelse, risikoinformasjon, teknisk gjennomførbarhet og skattemessig korrekt rapportering. Investeringsrisikoen i vekstselskaper er høyere, og det stiller krav til både regelverk og informasjon til småsparerne.

Derfor foreslår flertallet ikke en umiddelbar endring, men at regjeringen bes sende saken på høring innen første halvår 2026, med sikte på eventuell innføring fra 1. januar 2027. En høring vil gi rom for nettopp den grundige avveiningen som er nødvendig.

Dette er ikke et forslag om skattelettelser for de få. Det er et forslag om å gi flere mennesker mulighet til å investere i fremtidens arbeidsplasser. Det handler om å styrke norsk tilgang på risikokapital, bidra til flere vekstbedrifter og gjøre det enklere for folk å delta i verdiskapingen innenfor trygge og regulerte rammer. På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall at Stortinget slutter seg til tilrådingen.

Tellef Inge Mørland (A) [16:31:23]: Et velfungerende kapitalmarked er helt avgjørende for bedriftene våre, samtidig som det gir muligheter for folk til å delta i den verdiutviklingen som skjer der, gjennom kjøp av enkeltaksjer eller aksjefond. Derfor var Arbeiderpartiet en del av det brede politiske flertallet som stilte seg bak innføringen av ordningen med aksjesparekonto, en ordning som må sies å ha vært vellykket for både bedriftene og den enkelte sparer eller investor.

Dokument 8-forslaget fra Høyre om å utvide aksjesparekontoordningen som vi nå har til behandling, er derfor etter Arbeiderpartiets syn et konstruktivt forslag som det er verdt å se videre på. Små og mellomstore bedrifter i en vekstfase kan ofte ha større behov for tilgang på ny kapital. Det gir også investorer mulighet for å delta på et tidligere tidspunkt i en vekstbedrift, med potensial for større avkastning. På den andre siden medfører investeringer i slike virksomheter gjerne også en større risiko enn i veletablerte selskaper notert på Oslo Børs.

Ved en eventuell utvidelse av aksjesparekontoordningen til også å gjelde små og mellomstore bedrifter notert på mindre markedsplasser bør en derfor samtidig sikre at både disse markedsplassene og enkeltvirksomhetene gir investorene tilgang på god og riktig informasjon, at markedsplassene holder visse standarder, og at det samtidig er selskaper med et visst omfang av transaksjoner, slik at det også er mulig for investorer å komme seg inn og ut av selskaper innen rimelig tid.

Arbeiderpartiet har fremmet et eget forslag i saken vi har til behandling i dag, der intensjonene er veldig like flertallets forslag, men tidslinjen noe annerledes. Grunnen til dette er at en utvidelse av aksjesparekontoordningen bør gjøres i tråd med vanlig praksis for utredninger og høringer, slik at man sikrer at de endringer en eventuelt innfører, er grundig gjennomarbeidet.

Et eksempel på en problemstilling: Det vises flere steder i komiteens innstilling til markedsplassen Euronext Growth. Dette er den mest kjente markedsplassen for de selskapene som er «hakket under» Euronext Expand og hovedlisten på Oslo Børs. Jeg vil anta at Euronext Growth i så måte er lettere rent praktisk å ta inn i aksjesparekontoordningen. Samtidig er det verdt å minne om at forslaget ikke sier at selskaper notert på Euronext Growth skal tas inn i ordningen, det sier at «aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter (…) skal kunne eies gjennom aksjesparekonto».

Eieren, Euronext Growth, er forresten et børsnotert europeisk selskap. Å gi Euronext Growth en eksklusiv tilgang til aksjesparekontoordningen vil derfor i framtiden kunne være utfordrende overfor andre potensielle markedsaktører. Samtidig må det være på plass kriterier som avgrenser og sikrer at de aktørene som tas inn i aksjesparekontoordningen, holder visse standarder, for hvis staten utvider denne ordningen, påhviler det også staten et visst ansvar for hva slags standard som må kunne forventes av dem som inkluderes, selv om det til sjuende og sist er den enkelte investor selv som må gjøre vurderingen av om det er riktig å gå inn med midler i enkeltselskaper.

Dette forslaget har mye godt ved seg, men vi skriver i dag 21. april. Det er altså to måneder før fristen til flertallet om å sende et forslag på høring går ut. Arbeiderpartiet ønsker oppriktig å følge opp denne saken innen rimelig tid, men det er verdt å minne om at hastverk ofte er lastverk. Både vekstbedriftene det gjelder og investorene fortjener at dette gjøres med den samme grundighet som vi forventer i andre politiske saker. Det vil også være det beste utgangspunktet for at en slik utvidelse kan bli like vellykket som det innføringen av aksjesparekontoordningen var i sin tid.

Med det tar jeg opp forslaget til Arbeiderpartiet.

Tom Staahle (FrP) [16:34:33]: Det er hyggelig å høre at det er ganske bred enighet i salen om at innføring av aksjesparekontoordningen har vært en suksess. Det er det ingen tvil om, og det er mange småsparere der ute som anerkjenner betydningen av dette og verdsetter det med tanke på sin egen sparing.

Det er slik at vi er i en verden som er i endring, og vi er også i en verden med stor tilgang på nye startuper og nye tekselskaper som er der ute, og som trenger kapital for å kunne utvikle framtidens arbeidsplasser. De sliter i dag med å få tilgang til denne kapitalen, og derfor ser vi en stor utflytting av den typen bedrifter, f.eks. til Stockholm eller til andre land hvor det ligger bedre til rette for å kunne komme i gang med sin aktivitet, utvikle aktiviteten eller få tilgang til kapital.

Dette forslaget har jeg lyst til å si at er veldig bra, og jeg har lyst til å gi honnør til forslagsstillerne som løfter denne debatten. Det er selvfølgelig noen nyanser her som man må se nærmere på, men vi som står bak tilrådningen, er aktivt opptatt av å få dette inn i aksjesparekontoordningen, for vi mener at dette vil stimulere til å gi mer kapital til f.eks. startuper, og gjøre det mer interessant å investere i.

I stedet for at en bare kanaliserer kapital til børs, som skjer i dag, vil man altså få breddet ut dette og gi mer igjen for den sparekapitalen som den enkelte legger inn i det. Det er noe risiko i det, men det kan man jo faktisk ta ned, og jeg skal gi finansministeren et par eksempler. Man kunne f.eks. innføre en egen startup-aksjesparekonto for unoterte aksjer. Da kan man sette beløpsgrenser for å redusere faren for misbruk. Man kan også stille krav om tredjeparts verdsettelse av de aksjene som legges inn i denne sparemuligheten.

Vi trenger å få fart på investeringer. Vi må tørre å gjøre risiko mer lønnsomt, og vi må tørre å gjøre eierskap mer attraktivt. Vi må gjøre systemene enklere, vi må gjøre dem forutsigbare, og vi må også stimulere til at hver enkelt kan ta sine valg hva gjelder sparing. Hvis man ønsker å bruke sin sparekapital og investere i denne typen selskaper, mener vi det er positivt.

Heidi Nordby Lunde (H) [16:37:23]: Noen ganger er politikk komplisert, og andre ganger handler det om sunn fornuft, men jeg har etter noen år på dette huset lært meg at når man selv mener noe, mener man jo at det representerer den sunne fornuft.

Jeg vil likevel begynne med å takke Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre for godt samarbeid om Høyres forslag. Så er jeg også glad for at Arbeiderpartiet er rause nok til å anerkjenne at det er et konstruktivt forslag som de også gjerne skulle støttet med en annen tidslinje.

Saken dreier seg selvsagt om hvorvidt aksjesparekonto også skal kunne brukes til å investere i selskaper notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter, slik som Euronext Growth – eller sagt enklere: Skal vanlige sparere få muligheten til å investere i morgendagens bedrifter, på samme måte som de kan investere i etablerte selskaper? Slik ordningen fungerer i dag, er det et lite paradoks. Når et selskap er stort, modent og godt etablert, sier staten: Dette kan du eie gjennom aksjesparekonto. Men når selskapet er ungt, voksende og på jakt etter kapital for å skape nye arbeidsplasser, sier staten: Vent til de har blitt store.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av at endringen vil kreve noe teknisk omlegging, men hvis vi mener alvor med å mobilisere privat kapital til nye bedrifter, må systemene kunne justeres når det er åpenbart fornuftig. Norske vekstbedrifter konkurrerer nemlig ikke bare lokalt. De konkurrerer internasjonalt om kapital, kompetanse og tempo. I Sverige har man allerede åpnet for denne typen investeringer, gjennom «investeringssparkonto». Vi kan ikke møte den konkurransen med å stå på perrongen og diskutere billettreglementet idet toget er i ferd med å gå. Vi mener det er nok tid til at hastverk ikke blir lastverk, men at vi sørger for å styrke norsk konkurransekraft.

Det er noen som peker på at unge selskaper er mer risikable. Det er selvfølgelig riktig. Investeringer i mindre selskaper innebærer ofte høyere risiko. Til gjengjeld kan gevinsten bli desto større hvis selskapet vokser seg stort. I tillegg kan alle investere i slike selskaper i dag, bare ikke gjennom aksjesparekonto.

Aksjesparekontoen ble innført for å gjøre det enklere å spare for å bidra til kapitaltilgang for norske bedrifter. Den har vært en suksess. Flere nordmenn har blitt medeiere i næringslivet og har fått mulighet til å starte kapitalismen nedenfra. De har fått mulighet til å sette sparepengene i arbeid og ikke bare ha dem stående på konto.

Dette forslaget handler i bunn og grunn om tillit til folk, tro på gründere og vilje til å la privat kapital bidra til å bygge nye arbeidsplasser. Vi trenger flere bedrifter å leve av i framtiden. Da må vi gjøre det enklere å investere i dem i dag. Derfor er Høyre veldig glad for at forslaget får flertall.

Statsråd Jens Stoltenberg [16:40:25]: Aksjesparekonto er en god ordning. Den gir vanlige sparere mulighet til å investere i verdipapirer med lignende skattevilkår som personer som investerer gjennom eget selskap. Som i et holdingselskap kan avkastning fra verdipapirer på aksjesparekontoen reinvesteres uten å bli skattlagt løpende, og sparemidler kan omfordeles mellom ulike verdipapirer uten skattlegging.

Ordningen med aksjesparekonto ble innført i 2017 som en oppfølging av skatteforliket i 2016. Siden da har den åpnet for investeringer i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper innenfor EØS og andeler i aksjefond innenfor EØS. Den har ikke åpnet for å investere i aksjer som ikke er notert på børs.

Jeg mener det kan være positivt å utvide ordningen til å omfatte aksjer som ikke er notert på børs, men som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter – såkalte multilaterale handelsfasiliteter, slik som Euronext Growth. Jeg vil likevel understreke at flere hensyn må veies mot hverandre når man vurderer utformingen av ordningen. Ja, det er fint at ordningen er fleksibel for skattyterne. Samtidig er det viktig å ivareta forbrukerhensyn. En multilateral handelsfasilitet er noe enklere regulert enn ordinære børser, og det er høy risiko knyttet til investeringer i nystartede selskaper.

Hensynet til aktørene som tilbyr aksjesparekonto, er også relevant når utformingen av ordningen vurderes. Det er disse som skal drifte det tekniske og sørge for korrekte skatterapporteringer. Det er også viktig å få en god og hensiktsmessig avgrensning av ordningen – hva den faktisk skal gjelde.

En tilstrekkelig grundig vurdering av hvordan disse hensynene kan ivaretas, tilsier etter mitt syn at det bør settes av noe mer tid enn det komitéflertallets forslag legger opp til. En forhastet utredning gir risiko for at ordningen får uønskede virkninger eller ikke blir praktikabel.

Dersom Stortinget likevel vedtar forslaget slik det nå foreligger, vil jeg naturligvis gjøre det jeg kan for å overholde fristene, så lenge det blir forenlig med kravene til forsvarlighet som følger av bl.a. utredningsinstruksen.