Tor Inge Eidesen (Sp) [10:05:13] (ordfører for saken): I dette representantforslaget fra Høyre er det seks forslag under tittelen om å la unge jobbe mer og skatte mindre. Forslagene innebærer endringer i arbeidsmiljøloven som tillater ungdom å arbeide fram til midnatt og mer enn to timer på skoledager, og endringer i alkoholloven som tillater personer under 20 år å selge, utlevere og skjenke alkoholgruppe 3. Det foreslås endringer som innebærer avvikling av statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner, som avgjør hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker, og det er forslag om å innføre forsøk med jobbskattefradrag og tiltak som kan øke organisasjonsgraden blant unge.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid. En samlet komité mener det er positivt at unge mennesker får arbeidserfaring og lærer seg å tjene egne penger. Tidlig arbeidserfaring gir muligheter til å knytte kontakter, bygge CV og utvikle selvtillit og ferdigheter i arbeidslivet. En deltids- eller sommerjobb for ungdom kan derfor legge grunnlaget for en mer stabil tilknytning til arbeidsmarkedet senere i livet.

Samtidig har unge et særskilt behov for beskyttelse i arbeidsmiljøloven og må derfor sikres lønns- og arbeidsbetingelser som er tilpasset deres alder. Et tidlig møte med arbeidslivet skal ikke gjøre at deres helse, sikkerhet, utvikling og skolegang blir skadelidende.

Komiteen har bedt om statsrådens vurdering av forslaget, og det har kommet inn tre skriftlige innspill til saken. Statsrådens svar og komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er gode grunner for at de reguleringene som i dag gjelder for ungdom og arbeid, skal stå. Det samme gjelder alkohollovgivningen.

Til forslag nr. 5, om jobbskattefradrag, vil jeg vise til at det i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett ligger inne en betydelig økning av frikortgrensen, fra 70 000–100 000 kr. Regjeringen utreder også muligheten for en forsøksordning med et arbeidsfradrag for unge.

Alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, er opptatt av å legge til rette for et godt organisert arbeidsliv der arbeidstakernes rettigheter ivaretas, og der de unge får en god start på yrkeskarrieren. Å øke de unges kunnskap om rettigheter, plikter og trepartssamarbeidet er viktig.

Ulike mindretall i komiteen har fremmet i alt åtte forslag. Tilrådingen fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Der ber vi altså regjeringen foreslå tiltak som kan øke organisasjonsgraden blant unge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bjørnar Skjæran (A) [10:08:20]: Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for at flere unge kommer i arbeid. I tillegg mener jeg det er like viktig å gi unge en god start i arbeidslivet, og der ser det dessverre ut til at vi skiller lag.

Unge som kommer i arbeid, skal gis mulighet til å leve ut sine drømmer og klare seg selv, og de skal bidra i arbeidslivet og samfunnet i mange, mange år. Vi må sikre at de møter et godt og ryddig arbeidsliv fra første dag.

Fem av forslagene vi behandler i dag, vil ikke bidra til en god start på arbeidslivet, tvert imot. De viser, sånn jeg ser det, hvordan Høyre ser på arbeidsfolk. Høyre ser ut til å tro at vern om arbeidsfolk er et hinder for sysselsetting, at det kommer flere i arbeid om vi gjør det lettere å ansette på deltid, at det kommer flere i arbeid om folk arbeider mer overtid uten ekstra betaling, at det kommer flere i arbeid om vi erstatter fast arbeid med innleie, og at det kommer flere i arbeid om vi lar ungdommen selge sprit og arbeide mer på skoledager, om natten og i helgene. Den politikken får ikke flere i arbeid. Den gjør bare livet dårligere for arbeidsfolk på gulvet.

Det er helt andre tiltak som trengs for å få flere i arbeid. Vi må sørge for at flere unge klarer å fullføre utdanningen sin. En mer praktisk skole der læreren er sjef i klasserommet, vil gjøre en forskjell. Et kraftfullt ungdomsprogram der flere av dem som står utenfor, får støtte til å komme seg i arbeid, vil gjøre en forskjell. En opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene med større fleksibilitet vil gjøre en forskjell. Det samme vil økt bruk av lønnstilskudd.

Det sjette forslaget fra Høyre er jeg enig i. Det som er veldig spesielt, er at Høyre i går avklarte at de er uenig i det selv. Mens vi i dag kommer til å vedta Høyres forslag om å be regjeringen foreslå tiltak som kan øke organisasjonsgraden, la Høyre i går fram budsjettet sitt, der de kutter i fagforeningsfradraget, det viktigste virkemiddelet Stortinget har. Og de kutter det til 2013-nivået – 2013 er året da Obama ble tatt i ed og pave Frans ble valgt. Høyre er ikke bare uenig med seg selv; det er gamle ideer og dårlige løsninger de fremmer her.

Anna Molberg (H) [10:11:06]: Høyre har kommet med en rekke forslag som i en eller annen form skal bidra til at unge mennesker kan få mer ut av det å jobbe. Det handler om noen grunnleggende holdninger vi har, om at arbeid er veien til økt velferd og selvrealisering. Vi mener et tidlig møte med arbeidslivet gir verdifull arbeidserfaring som kommer godt med når de unge senere skal søke på en fulltidsjobb. Og arbeidserfaring er med på å bygge selvtillit, robusthet og nye ferdigheter.

Så vil selvfølgelig venstresiden, som alltid, rette en velkjent pekefinger mot denne typen forslag og anklage Høyre for å bedrive såkalt brutalisering av arbeidslivet, eller som komiteens medlemmer fra SV og Rødt skriver i innstillingen: «Høyre [har] gjennom hele sin historie motsatt seg lover og regler som beskytter vanlige folk mot utnytting og utbytting i arbeidslivet».

Jeg kan forsikre visse sosialistiske partier om at også Høyre mener det er viktig at ungdommer har ekstra beskyttelse i arbeidsmiljøloven. Det skal selvsagt være krav til både hvile og fritid, og følgelig bør arbeidstiden også være godt regulert. Vi mener selvsagt også at unge arbeidstakere bør være godt kjent med sine rettigheter og i større grad være organiserte.

Men ser vi forbi ideologiske skylapper og inn i det virkelige liv, så er det rom for å gjøre noen forbedringer i regelverket. Vi ser at arbeidstidsbestemmelsene for unge i dag gir noen merkelige utslag. For eksempel har en ungdom med jobb på restaurant lov til å jobbe i oppvasken fram til midnatt, men han eller hun har ikke lov til å jobbe som servitør til midnatt. Videre er det ikke lov til å jobbe mer enn to timer på skoledager selv om en skoledag kan variere mye i lengde og noen dager kan være så korte som noen få timer. Et helt konkret eksempel på det er Geitmyras kokkeskole for unge, som er pålagt å sende engasjerte småkokker hjem før pizzadeigen i det hele tatt er hevet ferdig. Alkoholloven forbyr for øvrig også myndige 18-åringer å servere en drink på restauranten de jobber på.

Høyre blir beskyldt for det ene og det andre når vi fremmer forslag som dette. Heldigvis skjønner de fleste der ute, tror jeg, at dette verken er brutalisering eller veldig kontroversielt. Det ser vi på alle de positive tilbakemeldingene vi har fått etter at vi fremmet disse forslagene.

Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:14:14]: Vi er vel tverrpolitisk enige om at det er for mange unge som står utenfor arbeidslivet, og det har blitt flere med årene. Forslaget som Høyre har lagt fram, ser vi i Fremskrittspartiet på som en inngang til å prøve å få flere unge ut i arbeidslivet.

Vi som begynner å dra på årene, vet at det er hensiktsmessig å komme inn i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt. Hvis man ser tilbake i historien, ser man at det var mye enklere for ungdom å ha sommerjobb og en deltidsstilling i en butikk enn det er i dag. Man opplever at næringslivet kvier seg for å ta inn ungdom fordi det er et for komplisert regelverk som skal etterleves. Det er dette vi prøver å tegne et bilde av og gjøre noe med. Det å tilpasse regelverket slik at ungdom kan jobbe selv om de er i en skolesituasjon, gjør at de faktisk også kan få en praktisk tilnærming til det som de utdanner seg til.

Fremskrittspartiet er åpent for flere av de forslagene som Høyre har lagt fram i denne saken, og vi stiller oss bak dem. Men vi har også noen egne forslag. Vi definerer egentlig ikke noen klokkeslett, vi ber bare om at arbeidsmiljøloven tilpasses mer til tiden vi er i. Vi fremmer også et forslag som går ut på at næringslivet selv må få lov til å bestemme åpningstidene, og ikke en statsforvalter eller kommune. Vi opplever til tider at turistkommuner søker om å få utvidet åpningstid, og så sier statsforvalteren nei til det. Mange ganger er kommunene enige i dette, men statsforvalteren sier nei. Vi mener at dette ene og alene må være opp til næringslivet.

Når det gjelder organisasjonsgraden, er ikke Fremskrittspartiet mot at folk er organisert, men det må være helt fritt og opp til den enkelte arbeidstaker å organisere seg. Med dette regner jeg Fremskrittspartiets forslag som tatt opp.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:16:49]: Det er fristende å følge opp Anna Molbergs innlegg. Det kunne vært fristende å si at det kan virke som det går noen historiske linjer i Høyres politikk mellom nåtiden og 1800-tallet hva angår dem under 18 år i arbeidslivet, men det skal jeg ikke si.

Derimot er det verdt å si at det er overraskende at Høyre går løs på beskyttelsen av barn og unge, bl.a. en lov om å beskytte barn mot nattarbeid, som vi har hatt siden 1892. Det er det gode grunner til, for forskningen viser at ungdom under 20 år er mer utsatt for skader på jobb om natten. Sannsynligheten for skade på nattskift er tre til fem ganger høyere blant ungdommene enn blant de voksne. For meg viser Høyre sitt sanne ideologiske ansikt her. De er prinsipielt opptatt av å fjerne regler som holder arbeidsgiverne og sjefene i ørene, og som beskytter arbeidsfolk på jobb. Men heldigvis vet de fleste i Norge at når Høyre snakker om å myke opp og gjøre arbeidslivet mer fleksibelt, betyr det mer fleksibilitet for sjefene og ikke for de ansatte. Det er de ansatte som da må føye seg enda mer og får svakere rettigheter. Det skjeve maktforholdet blir enda tydeligere når det er snakk om folk under 18 år, altså barn. Heldigvis blir disse forslagene nedstemt. Det blir ikke flere jobber av mer midlertidighet. Det blir mer midlertidighet.

Det komiteen derimot er skjønt enig om, er at enda flere unge skal organisere seg, og det er helt supert. Stortingsflertallet har allerede vedtatt mange tiltak for det, som innskjerping av innleieregelverket og økt fagforeningsfradrag på skatten, som Høyre riktignok har vært imot hver eneste gang, men det får vi bare registrere. Jeg er glad for at Høyre nå vil ha flere slike tiltak. Det skal vi nok få til.

Mímir Kristjánsson (R) [10:19:14]: Nei, det er ikke på grunn av jogging at jeg går med joggesko!

Dette er forslag som tilsynelatende kan virke uskyldige nok. Når man hører representanten Molberg, er det nettopp et forsøk på å si at dette bare er noen svært forsiktige oppmykinger, en form for å øke fleksibiliteten i arbeidslivet bare bitte litt, men disse forslagene må settes inn i flere sammenhenger.

For det første må de settes inn i en historisk sammenheng. Det har aldri vært den norske eller nordiske modellen å få flere i jobb gjennom å myke opp, gjennom å gjøre det mer fleksibelt for arbeidsgivere, gjennom å kompromisse på rettighetene til arbeidsfolk. De landene i verden som har flest unge i arbeid, er de landene som har størst beskyttelse av unge arbeidstakere, de som har minst fleksibelt arbeidsliv. Det er Norge, det er Danmark, det er Sverige, det er Island. Det er i disse landene, der det ikke er frislipp for arbeidsgivere til å gjøre som de vil, at det er flest unge som jobber. Disse forslagene er et brudd med det som har vært den norske og nordiske suksessoppskriften.

De forslagene må også settes i en ideologisk sammenheng. Det er ikke – slik representanten Molberg antyder – bare venstresiden i dette landet som har ideologi. Ideologi har vi nok alle sammen i denne salen, og det er gjennomgående høyresidens ideologi å la arbeidsgivere få lov til å ta seg større friheter på bekostning av arbeidstakere. Dette er et spørsmål om hvem det er som skal ha frihet i arbeidslivet, hvem det er som skal ha trygghet i arbeidslivet. Er man mer opptatt av arbeidsgiverens frihet, eller er man mer opptatt av arbeidstakerens frihet? Ikke overraskende er Rødts svar – i likhet med flertallet i denne salen – at vi er mer opptatt av arbeidstakerens frihet.

Disse forslagene må også settes i sammenheng med alt det andre Høyre og de borgerlige partiene for tiden foreslår på arbeidslivets felt. Her skal man altså åpne for fritt fram for søndagsarbeid, man skal gjøre det lettere for unge å jobbe kveld, lettere for unge å skjenke sprit, lettere for barn å arbeide, kombinert med at man åpner låvedøren for midlertidighet og innleie, og at man kompromisser på viktige velferdsrettigheter, som bl.a. sykelønn. Ser man alle disse forslagene i sammenheng, begynner det å bli rimelig å snakke om en brutalisering av arbeidslivet som går utover den enkelte. Det er fordi vi ser disse sammenhengene at vi er så negative til de forslagene som blir stilt i dag. Sammen er dette en dødelig cocktail for det norske arbeidslivet.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Sveinung Rotevatn (V) [10:22:23]: Sidan Venstre ikkje er representert i komiteen, får eg ta ei stemmeforklaring først. Vi kjem til å støtte forslaga nr. 1–7, frå Høgre og/eller Framstegspartiet, samt fleirtalsinnstillinga.

Eg trur ikkje det er noko av dette som ligg på bordet i dag, som er frykteleg viktige forslag, som rokkar ved nokon norsk modell, eller som betyr enormt mykje frå eller til. Difor er det også veldig spesielt å høyre den retorikken som vert teken i bruk på denne talarstolen frå venstresida, i breitt. Det vert på ein måte snakka om den norske modellen, det vert snakka om «dødelig cocktail», ein drar linjene tilbake til 1800-talet. Kva er dette? Er det slik at den norske arbeidslivsmodellen står og fell på kor vidt ein 19-åring som er servitør på ein restaurant, og det er julebord, skal få lov til å skjenkje vin, men ikkje akevitt? Er det det den norske modellen står og fell på? Er dette så frykteleg viktig å ha ein samla front mot at ein ikkje eingong kan vurdere å sjå om det kanskje kan vere rom for å gjere nokre små justeringar? Eg seier ikkje at dette er enormt viktige ting, frå eller til, men det er noko med denne høgspente retorikken i kvar debatt som eg trur forklarar kvifor mange ser ei venstreside som er så rigid, som ikkje klarar å ta inn over seg at verda er i forandring, og at av og til kan også nokon andre ha nokre gode idear.

Så vert det sagt frå representanten Bjørnar Skjæran at han ikkje trur det er dette som skal til for å få opp sysselsetting og arbeidsdeltaking i norsk arbeidsliv. Nei, det trur ikkje eg heller. Eg trur ikkje dette er det aller viktigaste ein gjer. Men det vi snakkar om – for dei fleste forslaga her – er jo ikkje arbeidstakarar der alternativet er å jobbe frå åtte til fire i fast jobb. Dette er folk som har deltidsjobbar, som kan jobbe litt kveld, som kan jobbe litt helg, ja, til og med på søndagar, fordi dei elles er under utdanning, og det bør dei vere. Då vil det openbert vere slik at viss dei får anledning til å jobbe litt meir, med litt fleire arbeidsoppgåver, vil dei gjere nettopp det, fordi alternativet ikkje er å jobbe, i alle fall ikkje jobbe så mykje.

Så trur eg vi alle skjønar at ein må ha nokre særlege vern rundt særleg dei som er under 18 år. Eg oppfattar ikkje at noko av dette vil rokke ved det på ein alvorleg måte, og mange av forslaga er jo til og med utforma slik at her må ein greie ut ting grundig og sjå på handlingsrommet.

Eg ønskjer ikkje å seie at eg er overraska over at dette vert stemt ned en bloc av det noverande fleirtalet, det er vel eigentlig å forvente, men eg trur ikkje så veldig mange utanfor denne salen kjenner seg igjen i den voldsomme retorikken som vert teken i bruk, og det er det ein veldig god grunn til.

Statsråd Tonje Brenna [10:25:26]: Jobben er viktig for folk – selvfølgelig for hver enkelt av oss, men også for bedriftene og for samfunnet. Det er vi alle enig i. Jeg er bekymret for andelen unge som står utenfor arbeidslivet, og regjeringen fører en aktiv politikk for å forsterke arbeidslinja og få flere i jobb. Jeg er glad for at vi får denne debatten, fordi det er viktig at unge mennesker får tidlig arbeidserfaring. En deltids- eller sommerjobb kan gi verdifulle muligheter til å knytte kontakter, bygge cv, utvikle selvtillit og ferdigheter og legge grunnlaget for en stabil tilknytning til arbeidslivet senere. Bare for å ha det sagt: Norge har en klart høyere andel sysselsatte blant unge enn gjennomsnittet i Europa. Gjennomsnittet for Europa i alderen 15–24 år er på 35 pst. Norge ligger svært mye høyere, på over 58 pst., og det skal vi være stolte av.

Men barn og unge har også et særskilt behov for vern og beskyttelse og må sikres arbeidsbetingelser som er tilpasset deres alder. Det er viktig at møtet med arbeidslivet ikke skader unges helse, sikkerhet, utvikling og skolegang eller, for den saks skyld, går på bekostning av synet og forholdet til nettopp det å være i jobb. I så fall vil arbeidserfaringen virke mot sin hensikt, og våre barn må også få tid til å være nettopp barn. Jeg mener derfor at vi bør være forsiktige med å åpne for lengre arbeidsdager, arbeid til ugunstige tider og belastende arbeidsoppgaver. Når det gjelder arbeidstidsreglene, vil jeg også trekke fram at vårt regelverk følger et EU-direktiv gitt nettopp for å beskytte unge mot arbeid som kan være skadelig.

Skattepolitikken er et viktig virkemiddel for å få flere i jobb og beholde folk i jobb. Derfor har regjeringen i statsbudsjettet foreslått å øke frikortgrensen betraktelig, og opp til 200 000 kr betaler man kun trygdeavgift. Det vil motivere flere unge til å ta seg en deltidsjobb. Vi er også i gang med å utrede muligheten for å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge.

Det er positivt at det er bred enighet om høy organisasjonsgrad blant unge. Høy organisasjonsgrad er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Selv om det er organisasjonene selv som har ansvaret for rekruttering, bidrar regjeringen til å legge til rette for dette, nettopp ved at vi har et skattefradrag for fagforeningskontingenten, som vi har mer enn doblet i vår periode. Sammen med partene jobber vi på flere områder for å øke organisasjonsgraden og for et velfungerende partssamarbeid. Spesielt i de bransjene som er særlig utsatt, må vi jobbe tettere og enda mer intenst sammen. Det kommer regjeringen til å følge opp, og vi vil følge opp forslaget fra flertallet som blir vedtatt i dag, om å se på enda flere muligheter for å øke organisasjonsgraden blant unge.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:32:18]: Det er ingen her som ikke ønsker at unge skal ha et særskilt vern. Høyres hjertesak nummer én er muligheter for alle, og jeg mener det ikke er å karikere debatten når representanten Dagfinn Henrik Olsen trekker inn «halv-åttinger» og sjøfolk. Det har tross alt skjedd et par ting siden 1892; det har skjedd mye siden 2013 også, faktisk.

For meg er det et paradoks at selv om ordet «inkludering» blir brukt veldig mange ganger daglig fra denne talerstolen, og selv om vi jobber for å få en mer praktisk og inkluderende skolehverdag, så skal vi når det gjelder arbeidslivet, som bidrar til at veldig mange unge føler mestring, blir inkludert, finner framtidige veier, motarbeide det. For veldig mange unge forhindres utenforskap gjennom arbeid.

På bygda, der jeg bor, er det fryktelig mange barn og unge som deltar i arbeid fra de kan gå, og de blir tatt vare på og inkludert. Dette forslaget går ikke ut på at barn skal arbeide fra første skoledag, men det legger til rette for at ungdom kan jobbe mer innimellom – i tillegg til skole – når de er motivert for det, og når de har tid til det, tilpasset dagens samfunn. For meg er det et paradoks at unge som har korte skoledager, ikke skal få lov til å jobbe mer enn to timer. Kanskje er det det arbeidet som gjør at de får motivasjon til å gå på skolen dagen etter. Vi diskuterer sløydbenker fra denne talerstolen, istedenfor å gi de unge som ønsker å jobbe litt mer, muligheten til det.

Vi trenger også arbeidskraft her til lands, og det å la flere unge få lov til å bli inkludert i arbeidslivet tidligere og gi dem mestring, innpass og kunnskap tror jeg vi, som land, tjener på. Jeg tror de unge tjener på det også. Derfor er det veldig pussig at de som skal være med på å inkludere ungdommen i både skole og arbeidsliv, motarbeider et forslag som egentlig bare handler om å tilpasse lovverket til dagens samfunn og dagens ungdom, sånn at alle kan få mulighet til mestring og innpass i arbeidslivet. Det er godt for norsk ungdom, og det ville være godt for Norge.

Tor Inge Eidesen (Sp) [10:35:15]: Den norske arbeidslivsmodellen blir ofte nevnt som et viktig konkurransefortrinn for Norge. Trepartssamarbeidet, selvstendige og ansvarlige ansatte og liten avstand fra dem som jobber på gulvet, til ledelsen er alle elementer vi er veldig stolte av. Arbeidsmiljøloven er en av hovedstrukturene som regulerer forholdene i arbeidslivet. Klare regler er viktig, samtidig har loven fleksibilitet, en fleksibilitet som er knyttet til dialogen mellom partene i arbeidslivet, men hele tiden innenfor noen overordnede rammer som er gitt av oss på Stortinget.

Jeg er ikke imot at vi går igjennom og vurderer hensiktsmessigheten av disse reglene, men i så fall må det skje på en grundig måte, og en må ta det opp under en samlet vurdering. Det vi ser her, er forslag fra Høyre som er plukket ut som en slags smørbrødliste. Dette passer veldig godt inn i et mønster vi ser. Vi så under Solberg-regjeringen hvordan en bit for bit rev ned viktige pilarer i den norske modellen. Jeg tenker f.eks. på innleiereglene, der en på Høyres vakt prøvde å normalisere midlertidighet og ansettelser i bemanningsforetak, til erstatning for faste stillinger i topartsforhold.

De endringene i arbeidsmiljøloven Høyre foreslår, er kanskje ikke så dramatiske hver for seg, men jeg tror ærlig talt ikke det er disse begrensningene som er problemet når vi snakker om ungdom som faller utenfor arbeidslivet. Jeg må også minne om at vi har bundet oss til enkelte av disse reglene gjennom internasjonale avtaler.

Jeg er bekymret over Høyres bit for bit-taktikk, der en gradvis svekker arbeidslivsmodellen vår. Derfor er det viktig for Senterpartiet å stå imot disse endringene. For Senterpartiet er det også viktig å ta vare på søndagen som en annerledes dag. Gjeldende regler for mindre dagligvarebutikker og typiske turiststeder trenger iallfall ikke en oppmykning.

Jeg synes det er fint at Høyre peker på viktigheten av et organisert arbeidsliv, men hvor dypt stikker egentlig dette standpunktet? For Senterpartiet og regjeringen har ett av mange tiltak i så måte vært å mer enn doble skattefradraget for fagforeningskontingenten. Så merker jeg meg, med interesse, at Høyre foreslår å redusere dette skattefradraget i sitt alternative budsjett.

Det snakkes mye om en praktisk og variert skole. Det er jeg selvfølgelig utrolig enig i, men det å – på en måte – introdusere barnearbeid som et supplement til en mer praktisk og variert skole, er ikke løsningen. De elevene som er lei av å sitte på skolebenken, bør introduseres for arbeidslivet på en annen måte.

Mudassar Kapur (H) [10:38:26]: Jeg hører ord som «barnearbeid», «brutalisering», «rive ned», «uthule» osv. Det trekkes tidslinjer tilbake til 1800-tallet. Jeg vil bare minne om at dette er et representantforslag som handler om hvordan vi kan legge til rette for å få litt mer fleksibilitet i arbeidslivet for de unge, få flere unge inn i arbeid slik at de kan møte et godt arbeidsliv. Men aller mest handler dette forslaget om tillit. Det handler om å ha tillit til at de unge – barn i dette tilfellet – deres foreldre, arbeidsstedet og de rundt kan finne gode løsninger som funker for dem selv. Det handler også om tillit til at kommunene selv vet hva slags åpningstider som kan fungere best hos dem. Hvis det skulle være en søndag, må de få lov til det.

Det som ofte blir litt avslørende med sånne debatter – særlig avslørende for venstresiden – er den sterke fornærmelsen som kommer veldig fort når noen andre partier enn deres egne begår det som nærmest er en majestetsfornærmelse mot enhver venstreside: å foreslå noen konkrete tiltak for å få flere inn i arbeidslivet. Det er på en måte ikke lov for noen andre å gjøre det. Da drar man fram den hardeste retorikken og de største angrepene på en egentlig helt fair og normal sak. Hvis det hadde vært noen unge til stede i salen i dag og hørt de angrepene som kommer på forslaget, hadde de lurt på om de var på vei til å gjøre noe kriminelt, hvis de skulle gjøre den store tabben i livet og kanskje finne seg et arbeid i ungdomstiden.

Jeg tror det er på sin plass at venstresiden roer ned retorikken noen hakk i denne saken. Det er ikke alltid – på autopilot – like lurt å komme med de samme talepunktene, uansett hvilken sak det gjelder. Dette er en ganske enkel og grei sak. Det er snakk om å utrede ting og å ta det gradvis. Det er viktig å ha tillit til at foreldre, barn, arbeidsplasser og kommuner kan finne gode løsninger. Jeg tror at de aller fleste unge ville ha sett på dette som gode forslag.

Høyre foreslår også å styrke organisasjonsgraden for de unge og vil derigjennom bidra til at uansett hvordan man gjør dette framover, skal det gjøres i ordnede former.

Min lille appell helt til slutt er at man roer ned retorikken noen hakk og ser hva dette kan bidra til for innbyggerne og kommunene.

Trine Lise Sundnes (A) [10:41:33]: Jeg registrerer at Høyre nok en gang angriper fagforeningsfradraget uten med et ord å nevne eller gjøre tilsvarende for kontingenten i arbeidsgiverorganisasjonene, som jo har et prosentuelt fradrag i egen lønnsmasse.

Det er ikke første gang Høyre angriper arbeidstidsdirektivet i EU. Det er en litt spesiell dag å gjøre det på, men dog. Det er en grunn til at dette direktivet har hviletidsbestemmelser, som handler om at folk flest skal sove om natten, og at det er unntak knyttet til disse reglene som i realiteten handler om hva som er absolutt mest nødvendig. Det handler om at nattarbeid er helseskadelig. Nattarbeidere lever mye kortere enn oss andre, men noen her har kanskje ikke hatt særlig grad av nattarbeid. De er overrepresentert når det gjelder brystkreft og mage- og tarmsykdommer. Så sies det at dette er så uskyldig, for dette er bare noen ungdommer som skal jobbe til kl. 24. Problemet er at når de jobber til kl. 24, så skal de også hjem. Særlig i servicebransjene, for dem av oss som har jobbet der, vet vi at man trenger litt tid på å roe seg ned. Hodet koker av mange lyder, så man må gjerne sitte hjemme og få litt ro, og så skal man sove, og så får man ikke sove, og sånn baller det på seg.

Vi nærmer oss nå den tiden som mange foreldre gruer seg til. Det er den tiden hvor butikkene skal ha helgeåpent og åpent til midnatt. Det er altså den tiden hvor unge jenter og andre butikkmedarbeidere må dele buss med godt skjenkede – jeg vet at representanten Mímir Kristjánsson ville kalt det noe annet – mannfolk. Godt skjenkede mannfolk skal dele buss med unge folk på vei hjem fra jobb. Det kan jeg på vegne av butikkmedarbeidere fortelle at ikke alltid er en like hyggelig opplevelse.

I mer grisgrendte strøk, som representanten Jønnes snakket om, betyr det at foreldre må sitte oppe fordi disse ungdommene ikke har lappen, og sørge for å hente 19–20 åringene der det ikke er kollektivtrafikk. Dette er foreldre som kanskje selv skal opp kl. 7 om morgenen.

Det er en grunn til at arbeidstidsdirektivet bare lar partene i arbeidslivet gjøre unntak på dette området. Så det er ingen gode forslag herfra.

Per Vidar Kjølmoen (A) [10:44:55]: Jeg satt på stolen min og lurte litt på om jeg skulle bli med på debatten. Det blir etter hvert vanskelig å engasjere seg når man hører hva som kommer.

Det aller første spørsmålet mitt til Høyre er: Hvilket problem er det man egentlig skal løse? Yrkesdeltakelsen blant unge i Norge er kjempebra allerede. Det er kanskje bra at vi prøver å finne en god balanse mellom å gå på skole og være i arbeidslivet. Jeg lurer virkelig på: Er det virkelig Høyres ønske at 13- og 14-åringer skal jobbe mer enn to timer når de skal på skolen dagen etterpå? Er det smart at 15-åringene skal jobbe fram til midnatt og så sette seg på bussen for å dra hjem? Og mener virkelig Høyre at 18-åringer skal stå på nattklubber og selge sprit?

Jeg har stått og solgt sprit i Trondheim på 90-tallet. Det var muligens tøffere da enn det er nå. Jeg var i tidlig 20-årene, og det kunne være tøft nok. Jeg er usikker på om det arbeidsmiljøet som var og er på nattklubber, er egnet for 18-åringer.

Så til forslag nr. 6, der Høyre ber regjeringen finne på noen tiltak for å øke organisasjonsgraden blant unge. Det minner meg om Joe Biden, som sier: Ikke vis meg verdiene dine; vis meg budsjettene dine. Det er så utrolig lett å fremme uforpliktende representantforslag. Det vanskelige er selvsagt å prioritere ting inn i budsjettet.

Arbeiderpartiet har allerede fremmet forslag om å øke organisasjonsgraden blant unge ved å øke organisasjonsfradraget, altså å gjøre det billigere å være organisert, noe som selvsagt er aller viktigst for dem som har dårligst råd og er på vei inn i arbeidslivet, altså ungdom. I går la Høyre fram sitt alternative statsbudsjett og kutter drastisk i akkurat det tiltaket. – Vis meg budsjettene dine, ikke verdiene dine.

Sist Høyre var i regjering, hadde de en regjeringsplattform der de ville anerkjenne retten til det uorganiserte arbeidslivet, i stikk motsatt retning av forslaget her. Mitt forslag til neste representant blir da: Kan Høyre garantere at de ikke vil foreslå det samme hvis de skulle komme i regjering med Fremskrittspartiet neste gang?

Anna Molberg (H) [10:47:58]: Jeg synes dette har vært en interessant debatt, som tydelig viser de klassiske forskjellene mellom høyresiden og venstresiden. Det er fascinerende å se hvordan den totale motstanden fra venstresiden manifesterer seg i en slags dommedagsprofeti dersom vi lar unge mennesker få lov til å jobbe en time ekstra eller servere en GT i stedet for en halvliter.

Representantene Skjæran og Kjølmoen var også innom fagforeningsfradraget. Ikke uventet er Arbeiderpartiet forferdet over at Høyre vil ha noe lavere fradrag, og det er helt greit og forventet. Men dette er jo helt irrelevant for denne debatten. Jeg må minne representantene Skjæran og Kjølmoen om at vi diskuterer hvordan ungdommer skal kunne jobbe mer, og ungdommer har jo gratis medlemskap i fagforeningene. Da har nivået på fagforeningsfradraget fint lite å si i denne debatten.

1800-tallet er tilbakelagt. Representantene fra venstresiden vet veldig godt at Høyre er et parti som støtter både organisering og arbeidstakervern, og derfor blir det ganske absurd å komme med anklager om barnearbeid, sykdom og undertrykkelse. Det er den ene strengen venstresiden har å spille på i debatter som dette, og den gnikkes det på til stadighet.

Jeg skulle ønske representantene på venstresiden kunne tatt forslagene for det de er, nemlig små justeringer som rydder opp i rare utslag, forslag som lar småkokkene på Geitmyra sette en pizzadeig, toppe den, steke den og spise den etterpå.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:49:55]: Representanten Kjølmoen sa det var vanskelig å engasjere seg. Ja, i utgangspunktet burde det være vanskelig å engasjere seg i en så enkel sak som å gi norsk ungdom muligheten til å bruke fritiden sin på en bedre måte enn man gjør i dag, så jeg er enig i det. Men for undertegnede blir det lett å engasjere seg igjen når det blir brukt ord som barnearbeid om slik aktivitet. Som jeg sa i min replikk til statsråden, er det slik i dag at norsk ungdom kan ta seg jobb på en fiskebåt, som halvlotting, og de er unntatt arbeidsmiljøloven. Det er ikke barnearbeid – overhodet ikke. Det er å gi norsk ungdom muligheten til å lære et yrke, og de fleste av dem jeg kjenner, har faktisk valgt det yrket også, og har blitt kjempegode fiskere, på egen båt også. Det er ikke barnearbeid å gi dem muligheten til å ta del i arbeidslivet.

Nattarbeid er skadelig, ble det også sagt. Jeg har hele mitt liv jobbet skift og hatt nattarbeid. Som statslos, før jeg kom inn i denne sal, jobbet jeg stort sett bare natt. Noen vil si at jeg er skadet av andre ting, men det er iallfall ikke av nattarbeidet. Men det kommer an på hvordan en innretter arbeidstiden. Mulighet for tilrettelagt søvn gjør at en faktisk kan stå i den jobben. Det forskningen viser, er at uregelmessigheter i kosthold og slike ting ved skiftarbeid kan være skadelig.

Jeg må også si at jeg blir forundret når man begynner å bringe inn, hva skal jeg si, momenter som fulle mannfolk og at det skal være skadelig for norsk ungdom med tanke på å stå i jobb. Da blir jeg forundret over nivået på denne debatten. Det burde egentlig være en debatt som man slet med å engasjere seg i, for det er en enkel sak som ligger i disse forslagene som Høyre har lagt fram.

Trine Lise Sundnes (A) [10:52:01]: Ja, det er stor forskjell på skift og turnus, og helserisikoen omkring skift og turnus utspiller seg også veldig annerledes.

Vi mangler arbeidskraft. Vi mangler arbeidskraft i dette landet, særlig innenfor helse- og omsorgsyrkene. Det er en situasjon vi ikke bare har her i Norge, men som vi deler med resten av Europa. Det betyr at vi må være svært nøye med hvordan vi disponerer arbeidskraften vår for å møte de behovene vi har for å ta vare på våre eldre og våre svake i samfunnet.

Hvordan løser Høyre i denne byen dette? Jo, her vil man søndagseksponere 18 000 arbeidstakere i varehandelen gjennom å definere hele sentrumsområdet som turiststed. 18 000 arbeidstakere – mange av kommunene i Norge kunne bare drømme om å ha et slikt innbyggertall.

Vi bør altså være svært nøye med hvordan vi legger til rette for at vi disponerer arbeidskraft. Når jeg sier 18 000 butikkmedarbeidere i sentrumsområdet i Oslo, betyr ikke det bare 18 000. Det betyr at alle støttetjenestene også må på jobb – vektere, renholdere, næringsmiddelindustrien – for ikke å snakke om det familier går glipp av når man ikke lenger kan planlegge for fellesaktiviteter på søndager.

Jeg vil på det sterkeste advare mot Høyres forslag her og anbefale at man faktisk setter seg inn i den rapporten det offentlige utvalget lagde under Solberg-regjeringens tid, som handler om hva søndagsarbeid for store, kvinnerike grupper i dette landet faktisk betyr.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:54:47]: Høyresiden i salen i dag er altså langt mer interessert i å diskutere venstresidens retorikk enn sine egne forslag. Det er ikke særlig rart, når de forslagene er så oppsiktsvekkende dårlige som de er. Det er mange ting vi kunne ha sagt for å karikere denne debatten ytterligere. Vi kunne ha snakket om hvorfor i alle dager man skal sende f.eks. unge jenter ut på norske julebord med vodkashot til langt på natt, men det snakker vi ikke om. Vi kunne ha snakket om hvordan vi kanskje skal se for oss at 1800-tallet burde ringe til Høyres hus og be om å få arbeidsmarkedspolitikken sin tilbake, men det sa jeg heller ikke.

Det jeg derimot vil si, er hvordan den klassiske fortellingen om å underspille egne svekkelser av arbeidslivspolitikken går igjen fra høyresiden. Det er ganske kostelig. Det er noe med at hvis man bare skal gjøre noen små svekkelser i den norske modellen eller i vårt regulerte arbeidsliv, så går det bra. Hvis det bare er litt dumt, er det jo bra likevel. Det er det all grunn til å advare mot.

Jeg vil gjenta oppfordringen til faktisk å diskutere problemet. Det er altså sånn at vi i Norge har en skyhøy deltakelse i arbeidslivet blant unge. Det er utrolig bra. Det får vi til med det regelverket vi har i dag. Det får vi til med et regelverk som beskytter folk, istedenfor å la sjefene bestemme enda mer, men den debatten vil ikke Høyre ta, de vil heller diskutere retorikk.

Statsråd Tonje Brenna [10:56:41]: Jeg tror man skal være ganske langt fra norsk uteliv og trygt plassert i en annen del av arbeidslivet hvis man for alvor mener at det ikke spiller noen rolle for arbeidsmiljøet man jobber i, om det serveres kaffe, cola, øl eller sprit. Det har selvfølgelig noe å si for hvordan det er å jobbe på en arbeidsplass. Jeg tror man skal være ganske langt unna det å være tenåring for å tro at det å jobbe sene kvelder og netter ikke påvirker skoledagen dagen etter og evnen til både å sove godt om natten og å følge med og faktisk lære noe i løpet av påfølgende skoledag. Og jeg tror man er ganske langt unna å forstå lønnsnivået i en del service-/butikkyrker hvis man tror oppriktig at det ikke har noe å si hva det koster å være fagorganisert, når man vurderer om man er villig til å betale den prisen og melde seg inn i en fagforening.

Det kan høres tilforlatelig ut å gjøre disse såkalte små justeringene, men det er folks liv og arbeidshverdag vi snakker om. Og det kan høres tilforlatelig ut å si at det er hyggelig at unge folk får lov til å jobbe litt mer kveld og natt, eller at det ikke har noe å si hvilke oppgaver man løser, enten man er 15, 18 eller 20 år. Men selvfølgelig har det noe å si. Og vår jobb som politikere er også å beskytte ungene våre enten de er 15, 18 eller 19 år, enten det er på fritiden, i skolehverdagen eller i kulturtilbudene de forhåpentligvis får lov til å benytte seg av, men også på jobben. Det er noe annet å være tenåring enn å være godt voksen.

Representanten fra Høyre sto her og mente at venstresiden liksom ble fornærmet over den majestetsfornærmelsen det var at andre partier enn oss skulle foreslå endringer i arbeidsmiljøpolitikken eller arbeidslivspolitikken. Jeg er ikke fornærmet for noen ting, jeg. Jeg er så glad for at de borgerlige partiene endelig mener noe. Etter at de har sittet stille i båten i det som føles som et langt år, har det endelig kommet noen konkrete forslag på bordet. Jeg er ikke så emosjonell på dette, jeg er bare dønn uenig i det som foreslås. Og når representanten Kjølmoen helt presist sier «[v]is meg budsjettene dine», mener jeg det er relevant å forholde seg til. For uansett hvilken pris den enkelte fagforening setter på sitt medlemskap, har det noe å si hvordan man innretter budsjettpolitikken for f.eks. å gi skattefradrag for den som velger å være organisert, ikke bare fordi man reelt får penger tilbake, men fordi det også er et signal, og det har noe å si hvilke signaler Stortinget og flertallet i denne salen sender til arbeidsfolk. Mener vi det skal lønne seg å være organisert? Er vi glade for at man er det, eller mener vi at man kan ta ansvar for seg selv, ikke forsøke å løse ting på den måten vi pleier å løse ting på i dette landet, nemlig gjennom et godt organisert arbeidsliv, med sterke parter på begge sider, som ordner opp i konfliktene på lavest mulig nivå? Jeg er helt sikker på hvor jeg og Arbeiderpartiet står, og det er en uenighet jeg er glad for kommer fram, så får arbeidsfolk bestemme selv.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:59:55]: Det er jo ikke første gang, men jeg synes det blir sagt en del rart fra denne talerstolen. Men det jeg reagerer aller mest på, det er et Arbeiderparti og et Sosialistisk Venstreparti som snakker om arbeid som en byrde. Så snakker de om at det er direkte skadelig for samfunnet at norske ungdommer jobber, at det er forferdelig for foreldre som må være litt lenger oppe i helgene for å hente ungene sine. Takke meg til å hente de ungene fra arbeid istedenfor fra fest. Jeg håper virkelig ikke, og jeg tror ikke, og jeg vet at jeg helt sikkert ikke er den eneste mammaen eller forelderen i Norge som mer enn gjerne sitter oppe for å hente ungdommen min på jobb. Det har jeg tenkt å fortsette med i mange år.

Jeg reagerer veldig sterkt på retorikken fra representanten Sundnes som insinuerer at det ikke er noen i Høyre som noen gang har vært på jobb. Fri og bevare meg vel. Vi er arbeidsfolk, vi som alle andre. Vi har jobbet skift, vi har jobbet dag, vi har jobbet natt, vi har stått i bar. Kom ikke og insinuer at det bare er Arbeiderpartiet som liksom har nøkkelen til hva som er god arbeidslivspolitikk. Det går ikke an. Vi er folkevalgte, alle sammen, vi speiler befolkningen, og vi er valgt av befolkningen, og jeg har klokkertro på at det er i fellesskap vi finner den beste politikken for framtiden. Det gjelder også på arbeidslivsområdet. Det er ingen i denne salen som har monopol på fornuftige løsninger. Hvis vi kunne komme sammen og snakke fornuftig om dagens arbeidsliv, dagens ungdom og dagens og framtidens behov, så tror jeg at det hadde blitt bedre enn å stå her og late som at ingen i Høyre noen gang har jobbet. For noe tull.

Bjørnar Skjæran (A) [11:02:14]: Det er sunt å arbeide. Man har godt av å komme seg opp om morgenen, og man har godt av å komme seg på arbeid. Det er heller ikke skadelig å arbeide utover ettermiddagen og kvelden, jeg har gjort det hele mitt liv. Jeg har gått både formiddagsskift og ettermiddagsskift samme dag. Sånn er det å være gårdbruker.

Hvis vi skal komme sammen, som representanten Jønnes snakket om, kan vi iallfall begynne med å vise hverandre såpass respekt at man ikke står på Stortingets talerstol og påstår at andre har sagt ting som de ikke har sagt. Arbeiderpartiet har ikke gitt uttrykk for at det er skadelig at ungdom jobber – tvert imot. Vi er stolt av at Norge er et land der ungdommen jobber mye. Det som er vårt poeng, er at vi skal ha trygge, gode rammer rundt dette. Hvis vi skal gjøre endringer i det lovverket som har brakt Norge framover til dit vi er i dag, ja, så må det jo ha en misjon. Jeg husker min første jobb, min første arbeidskontrakt. Jeg gikk på ungdomsskolen og hadde en fast jobb. Jeg jobbet et par timer de fleste ettermiddagene, jobbet i helger, jobbet i sommerferien og kunne reise på videregående på hybel med en bra sum penger på innerlommen som var tjent på ærlig og sunt arbeid. Det var ingenting i arbeidsmiljøloven som sto i veien for akkurat det.

Jeg klarte heller ikke å høre at representanten Trine Lise Sundnes påsto at det var andre som ikke hadde vært på arbeid. Det er ingen som mener det, og jeg tror at Høyres representanter kan gå i seg selv når man snakker om retorikken til andre. Det er greit å ha en respektfull og god debatt her, og det synes jeg vi hadde lenge. Det er greit at de politiske skillelinjene kommer tydelig fram. Jeg er helt enig med statsråden i at det var egentlig befriende. Jeg ser fram til å diskutere dette videre. Men vi står igjen med at det forslaget fra Høyre som blir vedtatt i dag, hadde de selv avklart at de var uenig i, senest i går.

Trine Lise Sundnes (A) [11:04:41]: Representanten Jønnes’ påstand trenger et tilsvar, og jeg insinuerer ikke på noen som helst måte at Høyre-folk aldri har jobbet. Men jeg er veldig, veldig tydelig på at i denne debatten har EU faktisk større greie på hva som er sikkerhetseksponering i arbeidslivet og god helse, miljø og sikkerhetspolitikk, enn det Høyres representanter i denne salen har lagt til grunn.

Mímir Kristjánsson (R) [11:05:18]: Jeg har fulgt denne debatten med stigende undring over hvor emosjonelt dette synes å være for veldig mange i denne salen. Det mest underlige, må jeg si, er at det knapt er blitt framført et eneste argument på denne talerstolen for disse forslagene. Nærmest før vi var i gang, var høyresiden i gang med å diskutere venstresidens retorikk. Jeg hadde jo ikke rukket å være retorisk før man var i gang med å klage på det retoriske nivået i debatten – og sånn har det i grunnen bare fortsatt. Jeg sitter igjen og klør meg i hodet og lurer på, som en annen representant var inne på: Hva slags problem er det man prøver å løse her? Hva er hensikten med disse forslagene? Høyresiden må gjerne foreslå høyrepolitikk i Stortinget, det er som flere har vært inne på, bare befriende, men når venstresiden er mot høyrepolitikk, kan jo ikke høyresiden bare bli fornærmet for det. Det kan jo ikke være sånn at når Høyre foreslår noen forslag og de blir nedstemt, ja, da har det skjedd et eller annet feil, da har det blitt begått en eller annen majestetsfornærmelse, og da er det noe som ikke stemmer her. Det er jo enda merkeligere, for det er faktisk et av disse forslagene som får flertall. Hvis det var sånn at man bare stemte ned alt på kommando – en bloc, som representanten Rotevatn med sine gode franskkunnskaper kunne si – ville jo det forslaget også blitt nedstemt. Men det forslaget om å øke organisasjonsgraden er jo et så godt forslag at til og med Rødt støtter det. Dermed er det vel ingen grunn til å forlate denne salen med noe annet enn bare en ærlig og redelig uenighet om hva slags arbeidslivsregler vi skal ha i Norge, og hvordan vi får flere i jobb – og kanskje uten så mange emosjoner og følelser som man tidvis har sett på denne talerstolen.