Presidenten [10:56:34 ]: Etter ynske
frå utantiks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta
gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt
Trine Lise Sundnes (A) [10:57:03 ] (ordfører for saken): Jeg
har gleden av å legge fram komiteens innstilling til dette representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Andreas Sjalg Unneland,
Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om rammene for Etterretningstjenesten.
Jeg har lyst å benytte anledningen til å takke komiteen for godt
samarbeid i behandlingen av representantforslaget.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at
rikets sikkerhet er avhengig av at Etterretningstjenesten har tillit blant
innbyggerne, og at størst mulig grad av åpenhet er et positivt bidrag
i så måte. Som forslagsstillerne peker på, har både verden og tjenestene
endret seg de siste 40–50 årene. Når et flertall av komiteens medlemmer,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, likevel
ikke støtter forslaget, er det fordi rammene for E-tjenestens virke
ble fastlagt ved Stortingets behandling og vedtak i Lov om Etterretningstjenesten
så sent som 15. juni 2020. I arbeidet med lovforslaget, også når
det gjaldt tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk
kommunikasjon, var dette gjenstand for en grundig prosess med utredninger
i flere omganger. Loven, som trådte i kraft den 2. september 2022,
ble vedtatt etter offentlige høringsrunder og en bred, faglig, offentlig
og politisk debatt.
Spørsmålene som representantene reiser i forslaget, var
sentrale både i det forberedende arbeidet og i debattene i Stortinget
den gangen. En samlet komité understreker at formålet med loven
bl.a. er å sikre at E-tjenestens virke utøves i samsvar med menneskerettighetene og
andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn. Ved Stortingets
behandling i juni 2020 ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig
evaluering av loven om Etterretningstjenesten innen fire år fra
full iverksetting. Forsvarsministeren opplyser til komiteen at denne
evalueringen vil foreligge senest den 2. september 2026. Derfor
tilrår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, at representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Fiskaa, Sjalg Unneland, Lysbakken og
Bergstø om rammene for Etterretningstjenesten ikke vedtas.
Hårek Elvenes (H) [11:00:04 ] : Jeg vil minne om det helt grunnleggende,
nemlig at Etterretningstjenesten er underlagt demokratisk kontroll.
Rammene for E-tjenesten ble fastlagt av Stortinget gjennom behandlingen av
lov om Etterretningstjenesten, den 15. juni 2020, etter en lang
og grundig prosess, med utredninger i flere omganger. Spørsmålet
som reises i dette representantforslaget, er grundig behandlet i
det forberedende arbeidet til ny etterretningslov og i debattene
i Stortinget. Blant annet er det innført domstolskontroll i flere
ledd av tilrettelagt innhenting. Med de strenge reglene for forhåndsgodkjenning
og kontroll knyttet til tilrettelagt innhenting er det oppnådd en
god balanse i måten å vareta nasjonal sikkerhet på. For at E-tjenesten
skal kunne gjennomføre samfunnsoppdraget, må virksomheten i stor
grad være skjermet.
Høyre føler seg trygg på at det stortingsoppnevnte EOS-utvalget
ivaretar den uavhengige kontrollen av våre etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjenester. Utvalget er opprettet og utrustet med nødvendig kompetanse,
ekspertise, innsyn og hjemmelsgrunnlag til å kontrollere tjenestens
virksomhet på samfunnets vegne. Det er langvarig praksis for at
forsvarsministeren årlig orienterer Stortingets president om E-tjenestens virke,
der stortingspresidenten mottar orienteringen på vegne av Stortinget
sammen med lederen for utenriks- og forsvarskomiteen.
Det må ikke herske noen tvil om at Etterretningstjenesten
er underlagt full nasjonal kontroll. Som Norges utenlandsetterretning
er E-tjenesten et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel. Oppdraget
til tjenesten er å gi norske myndigheter informasjon om utenlandske
forhold. På denne måten bidrar E-tjenesten til å beskytte vårt demokrati
og vår suverenitet. Etterretningsloven regulerer E-tjenestens virke
detaljert. Regelverk som tidligere var gradert, er nå innarbeidet
i loven.
Vårt demokratiske system er basert på tillit.
Det er derfor viktig med åpenhet også rundt E-tjenesten, så langt
som det lar seg gjøre. Den årlige ugraderte trusselvurderingen,
som utgis hver vinter, er et eksempel på dette. Til slutt: God etterretning
er avgjørende for Norges forsvar og sikkerhet. Vi må følge med på
det som skjer rundt oss.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:03:05 ] : Krig er for alvorleg til å
bli overlate til generalane, er eit kjent uttrykk. Overført til
denne saka: Norsk etterretningsteneste er ein altfor viktig del
av Forsvaret vårt til at me kan seia at dette er noko fagfolka,
med eller utan uniform, taklar på eigen hand. Dette er først og
fremst politikk, og det er internasjonal sikkerheitspolitikk. For
eksempel må me tora å setja namn på elefanten i rommet: Har me reelt
sett ei nasjonal etterretningsteneste dersom det i hovudsak er USA
som betaler investerings- og driftsutgiftene og dermed definerer
innretninga? Og har me kontroll på korleis den store datamengda
som blir samla inn, blir brukt. Under dette ligg òg spørsmålet:
Har supermakta USA og det vesle landet Noreg nødvendigvis alltid
samanfallande interesser? Openheit er det viktigaste grunnlaget
for å skapa tillit, og me må våga å ta den debatten. SV ønskjer
ein brei offentleg debatt med basis i et NOU-utval og har difor
lagt fram dette forslaget:
«Stortinget ber regjeringa setta ned
eit offentleg utval som ser på dei overordna politiske, organisatoriske
og økonomiske rammene for norsk etterretningsteneste.»
Me har i denne samanhengen ikkje behov for
å sjå bakover i tid. Dette er ikkje ei gransking. Me ønskjer å ta utgangspunkt
i det me har, og kva slags E-teneste me treng i dag.
Dette handlar om sikkerheitspolitikk. Det handlar ikkje
først og fremst om dei juridiske rammene som etterretningstenestelova
beskriv. Det handlar heller ikkje først og fremst om kontroll, som
EOS-utvalet har ansvaret for. Det handlar om me har ei E-teneste
som er organisatorisk, økonomisk og politisk tilpassa vår tid.
Høyring og arbeidet med den noverande E-tenestelova
skjedde for seks år sidan. Etter det har mykje skjedd. Ein ny sikkerheitspolitisk
situasjon krev òg eit nytt blikk på Etterretningstenesta basert
på eit breitt fagleg grunnlag og ein open debatt.
Stortingsfleirtalet seier altså nei til ein
slik brei debatt. Dei vil òg røysta ned forslaget om å rydda opp
i ansvarsforholda her på Stortinget. I staden for dagens praksis,
der forsvarsministeren orienterer stortingspresidenten om verksemda
til E-tenesta, bør det vera utanriks- og forsvarskomiteen som får
den informasjonen.
Det er synd for demokratiet vårt og suvereniteten vår
at SV sine forslag blir røysta ned. Dei mange dyktige folka i Etterretningstenesta
fortener òg betre. Dei treng eit storting som bryr seg og engasjerer
seg.
Med det tek eg opp forslaga frå SV og Raudt.
Presidenten [11:06:06 ]: Då har representanten
Ingrid Fiskaa teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:06:24 ] : Stortinget vedtok i
2020 en etterretningstjenestelov som er tilpasset tiden vi lever
i. Loven var et resultat av en lang og grundig prosess med offentlige
høringsrunder og en bred faglig og politisk debatt. Behovet for
tilrettelagt innhenting av grensekryssende informasjon var særskilt
utredet. Som det allerede er sagt, var spørsmålene representantene
reiser, sentrale både i det forberedende lovarbeidet og i debattene
her i Stortinget.
Som følge av dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol
og EU-domstolen ble det gjort endringer fram mot full ikrafttredelse
av loven høsten 2023. Endringene bidro til ytterligere rettsikkerhetsmekanismer
i loven og sikrer at Etterretningstjenestens virksomhet skjer i
samsvar med våre internasjonale forpliktelser.
Jeg mener loven setter E-tjenesten i stand
til å avdekke og avverge alvorlige trusler mot Norge, samtidig som
den ivaretar den enkeltes menneskerettigheter.
I forbindelse med at Stortinget vedtok e-loven
i 2020, anmodet Stortinget regjeringen om å gjennomføre en uavhengig
evaluering av loven innen fire år etter full ikrafttredelse. Evalueringen
skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser,
inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget
og domstolene.
Regjeringen vil sørge for at en slik uavhengig
evaluering foreligger innen fristen – september 2026. Loven vil
da ha fått virke i noe tid, og man har opparbeidet erfaringer med
lovens ulike bestemmelser samt kontrollen av denne.
For at E-tjenesten skal kunne gjennomføre sitt
samfunnsoppdrag, må virksomheten i stor grad være skjermet. Samtidig
er god kontroll avgjørende for å skape og opprettholde legitimitet
for og tillit til tjenesten.
Det stortingsoppnevnte EOS-utvalget kontrollerer de
hemmelige tjenestene på samfunnets vegne. EOS-utvalget har vid innsynsrett
i tjenestenes arkiver og registre samt i informasjon som deles mellom
tjenestene.
E-tjenestens virksomhet kontrolleres i tillegg
av Riksrevisjonen og Forsvarsdepartementet. Videre utfører domstolene
kontroll med tilrettelagt innhenting.
Det er dessuten, som det ble sagt, en langvarig
praksis for at forsvarsministeren årlig orienterer Stortingets president
om E-tjenestens virke. Ledelsen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité
og riksrevisor er også til stede.
I sum er det med andre ord et vel etablert
kontrollregime tilknyttet E-tjenestens virksomhet. Det er min vurdering
at rammene for Etterretningstjenesten er oppdaterte og gode, og
at representantforslaget derfor ikke bør tas til følge.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [11:09:23 ] : Enkelte ganger
virker det som om forslag er basert på mistillit. Dette forslaget
er et klassisk eksempel på hvordan SV og Rødt har en inngrodd mistillit,
også historisk, til E-tjenesten og det arbeidet som gjøres. Jeg
tror folk flest er nok orientert om E-tjenesten, for noen ganger
er det rikets sikkerhet det står om, og det er ikke slik at man kan
diskutere absolutt alle forhold åpent, slik som representantene
ønsker. Når representantene snakker om at det er bred tillit i mange
fagmiljøer og hos folk flest, tror jeg faktisk at det er bred tillit
i fagmiljøer og hos folk flest. Jeg har ikke opplevd at det er mange
som er ute etter å få mer informasjon om dette, men man forstår
at det ikke kan tas opp og diskuteres helt åpent og fritt. Vi har
folk der ute som ikke ønsker Norge vel, og da er det uklokt at dette
tas opp som om alle er like naive som oss. Det er de altså ikke.
Så vil man få en rapport i 2026, en uavhengig
evaluering. At man ønsker å be om det i 2024 som et eget forslag,
virker uklokt. Dessuten har man EOS-utvalget, og man har den orienteringen
som stortingspresidenten og ledelsen i utenriks- og forsvarskomiteen
får, og hvor man har en ugradert rapport, Fokus. Så vi får den informasjonen
vi trenger.
Det som virkelig er en utfordring, er selve
DUUFK – den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen – i seg selv. Der
får noen representanter informasjon som man ikke har lov til å gi
videre, og som da sier at Stortinget er orientert. Det er en utfordring.
Når man får informasjon man ikke kan snakke med noen om, er det
vanskelig å si at Stortinget er orientert.
I rapporten som akkurat har kommet nå, om regjeringens
konsultasjoner med Stortinget i utenrikssaker, fra utredningsseksjonen
her på Stortinget, er det en annen utfordring – på side 8 står det
at man skal konsultere DUUFK før regjeringen fatter en beslutning.
Det gjøres ikke i dag. I dag er det slik at pressekonferansen gjerne foregår
rett etter et slikt møte, og da er beslutningen allerede fattet.
Det er det liten tvil om. Ellers måtte regjeringen gå og fatte dette
etterpå, og det har regjeringen altså ikke gjort. Man konsulterer
DUUFK, og så er det allerede fattet. Det er ikke i tråd med det
som er grunnlaget for den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen.
Jeg anbefaler alle å lese denne rapporten som
kom ut forrige måned. Les den, og så kan man se hvorvidt DUUFK foregår
i henhold til intensjonen og i henhold til det man har blitt enige
om i denne sal, og det betviler jeg.
Presidenten [11:12:07 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel