Trond Helleland (H) [13:44:29] (ordfører for saken): I vår fremmet Fremskrittspartiet et representantforslag om å gjenåpne E6 og E18, etter den midlertidige stengingen av kollektivfeltet i forbindelse med bygging av nytt regjeringskvartal. Vi lot saken ligge til over sommeren og erfarte raskt at det var behov for en høring.

Høringen var interessant. Kommunene Asker og Bærum og Akershus fylkeskommune påpekte alle at stengingen særlig hadde skapt problemer i det som kalles Vestkorridoren på E18. På E6 øst og sør for Oslo har det gått rimelig greit. Litt av grunnen er at E18 Vestkorridoren er Norges eldste motorvei. Den er lite moderne med tanke på av- og påkjøringsfelt, og det skaper ofte store problemer ved små hendelser.

Jeg kan nevne eksempelet som det hender jeg nevner: Jeg kjører selv strekningen ganske ofte – så lite som mulig nå, faktisk. I går måtte jeg ha bilen inn til byen. Da jeg kom i god flyt forbi Liertoppen, var jeg fornøyd. Trafikken fløt bra, men jeg så på Google Maps at det kom til å bli verre. På det som heter Drengsrud, på toppen av Askerbakkene, står det et elektronisk skilt. Der sto det: Lysaker 101 minutter. Det er 1 time og 41 minutter på en strekning på 19 km – en snittfart på 11,3 km/t. Sønnen min sprang akkurat halvmaraton på 1 time og 43 minutter. Han var veldig fornøyd med det. Han hadde sprunget omtrent like raskt som det ville ta å kjøre inn, og det er hovedproblemet.

Hovedproblemet er at i Asker og Bærum, som har dette som sin lokalvei, er det altså ingen mulighet for å få kjørt ungene på skole, få hentet i barnehage, få gjort nødvendige ærender. All trafikken står, også i sideveiene. Det var hovederfaringen på høringen også. Derfor er jeg glad for å si at i hvert fall et flertall i komiteen har samlet seg om en innstilling. Nå skjønner jeg at det antakelig er et annet flertall i salen, så jeg vil bare si noe kort om de forslagene vi har fremmet. Det er rett og slett å åpne kollektivfeltet mellom Asker og Sandvika for elbil med passasjer, og også for elvarebiler og ellastebiler, og inn mot Oslo. Det er i tråd med det Elbilforeningen og andre har foreslått – å ha en mulighet for å ha to passasjerer bilen, altså samkjøring. Dette har vi hatt et flertall for i komiteen, og så må vi se hvordan debatten går.

Jeg tar opp forslagene vi er medforslagsstiller på, og jeg vil også si at romertall fire i innstillingen kommer vi ikke til å støtte, det trekker vi.

Marte Mjøs Persen (A) [13:48:00]: Ring 1 i Oslo er stengt. Bakgrunnen for det er oppbygningen av regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Av sikkerhetsgrunner skal Hammersborgtunnelen senkes med åtte meter. Mens det arbeidet gjøres, stenges tunnelen helt, og det får store konsekvenser. Det får store konsekvenser for trafikkbildet i og rundt Oslo. Det er midlertidig, men det får også konsekvenser for alle som pendler inn til Oslo eller er avhengig av å kjøre i lokalmiljøet, slik vi har hørt.

Den store utfordringen inn til Oslo er kapasiteten i Operatunnelen. Kapasiteten var allerede på kapasitetsgrensen før stengingen, og derfor er det helt avgjørende at vi får flere til å velge kollektivt for å gi bedre plass til næringstrafikken og andre som må kjøre bil, f.eks. for å hente barn eller lignende. Ytterligere kødannelser i Operatunnelen kan få store konsekvenser, bl.a. dersom det skulle skje en ulykke i tunnelen. I tillegg må vi også tenke på framkommeligheten for nødetatene. Redusert mulighet for nødetatene til å komme seg fram må vi unngå. Foreløpig går det greit, men konsekvensene kan bli store om vi gjør tiltak som bidrar til ytterligere kødannelse.

Folk skal også komme seg fram, og Arbeiderpartiet har i utgangspunktet derfor stor sympati med alle forslag som ivaretar muligheten for at pendlerne kan ta seg fram dit de skal. Samferdselsministeren tok tidlig grep og åpnet kollektivfeltet for elbiler i helgene. Det er bra, men vi mener løsningen i denne saken ikke er flere biler, men flere kollektivreisende. Derfor er vi glad for at det blir flertall for forslaget om å styrke kollektivtransporten i Vestkorridoren og Akershus for øvrig inn til Oslo mens opprustningen av Hammersborgtunnelen pågår.

Med dette tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet er med på.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:50:20]: Det er svært viktig for Senterpartiet og Arbeidarpartiet å leggje til rette for å ta tak i utfordringar i kvardagen til folk i både bygd og by. Det å sikre gode kommunikasjonar ved investeringar og leggje til rette for ein god flyt i trafikken er sjølvsagt svært viktig for kvardagen til folk.

Det er ikkje tvil om at den midlertidige stenginga av Ring 1 i Oslo sentrum for ombygging i ein treårsperiode – etter planen – skaper store utfordringar og ringverknader utover i vegsystemet både i Oslo og i området rundt Oslo. Det er ein veg som har ein årsdøgntrafikk på over 17 000 køyretøy. Det er klart at det har konsekvensar når kapasiteten vert teken betydeleg ned.

Når det er midlertidig redusert kapasitet i vegsystemet og det i utgangspunktet er mykje trafikk, må jo hovudstrategien vere å bidra til at fleire bruker kollektiv, og leggje til rette for å styrkje løysinga rundt det. Difor er eg, til liks med representanten Mjøs Persen, veldig glad for at det er eit fleirtal i denne salen som er oppteke av nettopp det og konkret peiker på at ein vil auke løyvingane til Akershus fylke, slik at ein kan styrkje kollektivtilbodet – bussrutetilbodet og anna – både i Vestkorridoren og i andre vedkomande delar av Akershus.

Eg registrerer at fylkesråd Snortheim i Akershus i dag er ute og er kritisk til at det vart stilt ein premiss om at Akershus fylke skal stille opp med pengar når ein skal auke kollektivkapasiteten. Eg må seie at det skulle no berre mangle. I utgangspunktet er det Akershus fylke som har ansvaret for kollektivtransporten. Jernbane er det staten som har ansvaret for, men når det gjeld anna kollektivtransport, er det Akershus fylke som i utgangspunktet har ansvaret for fullstendig å dekkje det som måtte vere av behov for auka kollektivtransport som følgje av ulike årsaker. No går staten inn og seier at ein ber regjeringa stille med midlar som vil gjere at for kvar million staten stiller med, treng Akershus berre å stille med ein halv million kroner. Det vil seie at staten tek to tredjedelar av kostnaden.

Eg er òg glad for at det er tydelege forslag til vedtak frå eit fleirtal som seier at det er behov for å styrkje kapasiteten på tog, og peiker på grep som kan vere moglege i forbindelse med flytog og forlenging av Vy-toglinja.

Til slutt: Det er òg viktig korleis ein bruker kollektivfelta. Der har Samferdselsdepartementet allereie teke grep i samarbeid med Statens vegvesen og etablert tungbilfelt – og vurderer det på nye strekningar – og opna for elbilar i helgene. Det er noko ein har full fridom til å jobbe vidare med for å få bl.a. næringstransporten til å kome fram.

Morten Stordalen (FrP) [14:10:48]: Det køkaoset som trafikanter opplever nå, er uholdbart. Det kommer som følge av at bilister ble kastet ut av kollektivfeltet. Spesielt ille har det blitt for dem som er avhengige av E18 Vestkorridoren. Tiltaket ble som kjent gjort av regjeringen fordi man ville redusere trafikkbelastningen inn til Oslo. Bakgrunnen for det hele var stenging av Ring 1 i forbindelse med utbygging av Regjeringskvartalet og ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunellen i Oslo. Resultatet er svært nedslående.

Tidligere i år var samferdselsministeren ute i mediene og omtalte hele tiltaket som vellykket, med den begrunnelsen at det nå hadde blitt mindre trafikk på E18. Sannheten er at trafikken inn til Oslo totalt sett har økt, ifølge bomselskapene. Det eneste samferdselsministeren har oppnådd, er å flytte trafikken vekk fra E18 og over til sideveier og boligområder, spesielt i Asker og delvis i Bærum. Dette har rett og slett blitt en gedigen utfordring for alle som bor og ferdes i disse områdene.

Alt dette er et planlagt kaos – fra a til å. Det har lenge vært kjent at man måtte stenge veier i Oslo som følge av byggeprosjekter. Derfor er det merkelig av man ikke har klart å forberede seg bedre på det som var i vente, med tanke på trafikkavvikling. For Fremskrittspartiet ville det opplagt vært bedre å nå gjenåpne kollektivfeltet for elbilister, slik det var før 6. mai, når vi ser hvor mislykket denne beslutningen ble. I tillegg burde man sørget for å forsikre seg om et vesentlig bedret og styrket kollektivtilbud før man stengte ned veikapasitet. Når staten sørger for disse store ulempene for så mange, burde også den samme staten stille opp og ikke skyve regningen over på bilistene, og på innbyggerne som bor i områdene.

Det er jo smått utrolig at f.eks. Vy ofte kjører med enkle togsett på landets største jernbanestrekning, Vestfoldbanen. Senest i dag, i morgenrushet, var det enkle togsett, mens man klarer å kjøre doble togsett midt på dagen, når det ikke er kunder. Dette er en utfordring ministeren kunne tatt tak i for lenge siden. Det har vært gjenstand for diskusjon også tidligere, i vår og i sommer. Dette burde latt seg løse på et langt tidligere tidspunkt, dersom man ville vise handlekraft. Det som flertallspartiene, med regjeringspartiene i spissen, nå gjør, er å sende en regning og ta det som en seier, ved å si at de lytter til folk – mens regningen og ulempene sendes til dem som blir berørt, på grunn av statens beslutning.

Så en stemmeforklaring fra Fremskrittspartiet: Saksordfører Helleland har vel tatt opp at IV i innstillingen trekkes, og Fremskrittspartiet vil også stemme imot det. Fremskrittspartiet kommer heller ikke til å støtte regjeringspartienes forslag, for vi mener at det vil gjøre situasjonen verre. Det er allerede et dårlig tilbud, og man vil skyve ytterligere flere busser enn det man planlegger for, til sideveisnettet, der det allerede er kaos.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Mona Fagerås (SV) [14:14:06]: Kollektivfeltet er avgjørende for at mange tusen kollektivreisende skal ha en god reisehverdag, og for at buss og drosje skal komme raskt fram. Elbilens inntreden i kollektivfeltet var ment å være midlertidig og var fornuftig da antallet elbiler var lavt. Det var aldri planen at disse fordelene skulle være permanente.

Man må likevel kunne ha to tanker i hodet samtidig. Stengingen av kollektivfeltet inn mot Oslo har ført til mer kø, økt trafikk på lokalveier og dårligere framkommelighet på lokale veier i Akershus. Når dette skjer samtidig med at det er store utfordringer og forsinkelser på togmateriell og et vedlikeholdsetterslep på jernbanen, som har ført til stort press på togkapasiteten i Oslo-området, blir utfordringen prekær, særlig for pendlere. Man risikerer at mange mister motet og slutter å reise kollektivt. Det er det motsatte av hva i alle fall mitt parti ønsker.

Derfor har vi ønsket å være konstruktive og sett på om det er andre tiltak som kan være aktuelle for å bøte på den kritiske situasjonen. For det første: Når regjeringen likevel skal slå sammen Vy og Flytoget, med begrunnelsen at dette skal gi reisende et bedre kollektivtilbud enn det de har i dag, må det være mulig å allerede nå sørge for at Flytoget kan bli tilgjengelig for pendlere inn til Oslo. Situasjonen for togpendlere inn mot Oslo er prekær og krever tiltak nå. Flytoget kjører gjennom Oslo med ledig kapasitet på mange av sine avganger, mens de andre togene er stappfulle og bilene står i kø.

For det andre mener SV at det må gjøres mer for å øke bruksfordelene til elektriske varebiler og lastebiler, og det forundrer meg at Rødt og Miljøpartiet De Grønne ikke er enig med oss i det. Jeg minner om salgstallene for elvarebilsegmentet. De er ikke gode. Det er ikke noen tvil om at elvarebiler og ellastebiler trenger positive markedsvirkemidler for å sikre at det skal lønne seg å velge utslippsfritt. Man kan jo lure på hva disse partiene mener at elektrikere og rørleggere som er avhengige av bilen og ønsker å velge utslippsfritt, skal gjøre.

For det tredje forundrer det meg at det faktisk er noen som er imot samkjøring. Jeg trodde i min naivitet at samkjøring var noe alle vi i denne salen kunne være for, men da må jo samfunnet gi virkemidler som reelt stimulerer til å realisere det.

Seher Aydar (R) [14:17:25]: I dag gjør vi to viktige ting på Stortinget. Vi lager et bedre togtilbud, og vi sikrer et bedre busstilbud. Rødt kommer til å bidra til begge deler, som er både viktig og riktig. Dette er vi glad for. Dette betyr noe for alle som reiser kollektivt i Stor-Oslo, og det skal skje raskt. Det siste er det aller viktigste.

Det har i mange måneder vært diskusjon om kø og trafikk på E18. Det er ingen annen vei i hele Norge som så mange stortingsrepresentanter og så mange medier og aviser har ment så mye om. Rødt mener at løsningen på problemene er bedre kapasitet i kollektivtrafikken. Løsningen er ikke mer personbil. Det blir bedre plass og mindre kø på veiene når flere reiser kollektivt. Nærings- og godstransporten kommer lettere fram. Bussene kommer lettere fram. Alle de som av ulike grunner må kjøre bil, kommer også lettere fram. I stedet for å gi fordeler til noen har vi funnet en løsning som kommer alle til gode. Noen ganger er det faktisk så enkelt.

Både bussjåførene, lastebilbransjen og Vegvesenet har advart mot å slippe elbiler inn i kollektivfeltene. De mener vi trenger færre personbiler på veiene, ikke flere, og vi har lyttet til dem. Elbiler i kollektivfeltet var aldri ment som en permanent løsning. Nå har det vart i et tiår. Vi har snart nådd målet som ble satt. Snart er 100 pst. av nybilsalget elektrisk. Da er det på tide heller å satse mer på kollektivtransport i stedet.

Det er verdt å minne om at problemene er skapt av staten og Stortinget. Rødt var imot å stenge Ring 1 i Oslo og bygge ny Hammersborgtunnel. Den nye tunnelen koster flere milliarder og blir antakelig landets dyreste vei per meter. Det er dette som er årsaken til at vi diskuterer køene i Asker og Bærum i dag. Men når staten og Stortinget først har skapt problemene, er det faktisk også vårt ansvar å bidra til å løse dem, og det gjør vi nå. Vi gjør samtidig noe mer. Vi lager en helt ny belønningsordning for et bedre kollektivtilbud. Hvis fylkene betaler litt, betaler staten mest, og sammen gjør vi tilbudene bedre. Rødt håper at det kan peke framover.

Jeg skjønner at flere partier nå trekker seg. I hvert fall er det ett parti, etter hva jeg har registrert, som trekker seg fra sine egne forslag. Det er synd. Det er å prioritere taktikkeri foran politikk. Rødt kommer uansett til å stemme for det vi har sagt at vi skal stemme for, for det er tross alt tilbudet til folk som er det viktigste.

André N. Skjelstad (V) [14:20:23]: Representanten Helleland tegnet et godt bilde av nåsituasjonen. Det er for så vidt ingen tvil om hva dette kommer av. Det som ikke er nevnt, er at de to største partiene ønsker det regjeringskvartalet vi har. Det er jo en del av situasjonen og bakteppet. Det må en ikke glemme helt.

Så er vi i den situasjonen vi er i, og jeg oppfatter også at det er flere som ønsker å gjøre noe med det. Bildet som både Helleland og Fagerås har beskrevet, stemmer godt også med min virkelighetsoppfatning. Det som skjer i dag, er at trafikk som burde gått på hovedveien, går i alle boligfeltene på utsiden. Det er trafikkfarlig.

Jeg vet ikke om det som tilsynelatende et flertall har levert som løse forslag i dag, vil lette på dette. Det overrasker meg litt at en av medforslagsstillerne er en tidligere kommunalminister, som burde ha en ganske god oversikt over at fylkene ikke nødvendigvis har all verdens med penger. Vi ser også, gjennomgående rundt i landet, at fylkeskommunene har det vesentlig dårligere nå enn det var under forrige regjering.

Dette forslaget betinger jo at Akershus fylkeskommune – vi ser at nedtrekkene er ganske store – skal inn med 50 pst. I klartekst vil det bety at dette antakelig ikke skjer. Det eneste som løser på utfordringsbildet, er det flertallet i komiteen faktisk har pekt på og kommet med et forslag om. En kan tenke seg en gitt situasjon der Finnmark fylkeskommune skulle ha finansiert 50 pst. av Kløfta, som en av de store tingene som burde gjøres i Finnmark. Det kan godt være at forslaget hadde fått gjennomslag her, men det hadde aldri blitt gjennomført som sådan. Det er det jeg er redd for – som også er flertallets forslag her – at det ikke blir gjennomført, for midlene er ikke der. Men det vi foreslår fra flertallets side, vil bli gjennomført. Det vil lette trykket på alle veiene i det området som representanten Helleland beskrev veldig godt i sitt innlegg.

Det handler ikke om taktikkeri eller lignende, som Rødt-representanten pekte på. Det handler faktisk om å få gjort noe med det som er utfordringen, og det gjør ikke disse løse forslagene.

Une Bastholm (MDG) [14:23:33]: I flere uker nå har det vært trafikkaos i rushtiden på E18 vest for Oslo, og det har også vært kaos på de lokale veiene i Bærum og Asker, der både biler og overfylte busser står i kø fordi det er propp på E18. Dette er veldig forståelig noe som skaper mye frustrasjon og også desperasjon, og det gjør også skoleveiene utrygge. Den desperasjonen registrerer jeg at også har kommet til Stortinget i innstillingen fra transportkomiteen.

Jeg vil takke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus for gode samtaler vi har hatt denne uken for å være med og bidra til en reell løsning på situasjonen. Vi er enige om at løsningen er at staten sikrer et kollektivløft for Vestkorridoren sammen med Akershus fylkeskommune, som altså har ansvaret for kollektivtilbudet i regionen. I tillegg skal togkapasiteten nå økes, enten ved at Flytoget åpnes for pendlere, eller ved forlengede Vy-avganger på strekningene. Dette vil også avhjelpe situasjonen på de lokale veiene i Asker og Bærum.

Trafikkaoset har ført til et økt press for å slippe personbiler tilbake i kollektivfeltet. Også SV og Venstre har støttet at personbiler med passasjerer får kjøre i kollektivfeltet på E18. Problemet er at dette ikke løser utfordringen. Det vil være å gjøre oss selv en bjørnetjeneste. Mengden biler er et problem i seg selv. Sånn sett er denne saken en veldig god test på om Stortinget har tatt inn over seg grunnleggende tanker i urban trafikkplanlegging, som er at man ikke kan bygge seg ut av kork på veiene, og man kan heller ikke invitere flere biler inn i kollektivfeltet, for det vil bare gjøre at bussene kommer saktere fram, at enda flere velger bil framfor kollektiv, og at man får enda flere biler på veiene.

Biler tar rett og slett veldig mye mer plass på veien enn kollektive transportmidler, selv om bilene er elektriske, og det er det som er utfordringen. Hvis flere velger kollektivtransport, sykkel eller gange, blir det mer plass på veien for alle, og det gjelder også dem som ikke kan ta buss eller tog – også de får mer plass på veien dersom det er færre biler på veien.

Enigheten vi nå har oppnådd, innebærer at staten øker bevilgningene til kollektivtransporten så lenge Akershus fylkeskommune stiller opp med halvparten av den summen. Altså: For hver krone Akershus fylkeskommune nå klarer å dra sammen, vil staten doble det. Det er en raus enighet. Veldig mange fylkeskommuner ville ha ønsket seg den ordningen, for å si det sånn. Den mangler sidestykke ellers i historien i Norge.

Så vil jeg bare kort kommentere elvarebilene. Grunnen til at Miljøpartiet De Grønne stemmer imot det, er ikke at noen andre partier har bedt oss om det. Det er rett og slett at vi mener det er en fullstendig overkjøring av Oslo kommune og styringsgruppen og samtalene som foregår om Oslopakken. Selvfølgelig er vi for at elbilene har fordeler, men det må skje i samarbeid med kommunen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:26:54]: Ring 1 er midlertidig stengt av hensyn til sikkerheten i nytt regjeringskvartal. Dette får, som vi alle har fått med oss, negative konsekvenser for trafikken både i sentrum og inn til sentrum – og det er selvfølgelig noe vi ikke ønsker. Det er gjennomført tiltak for å begrense privatbil-trafikken. Det er viktig for å unngå at det blir et sammenbrudd i Operatunnelen. Det handler også om å sikre framkommeligheten for buss og nødetatene.

Vi har selvfølgelig merket oss de negative konsekvensene. Jeg har vært opptatt av å finne løsninger når det har vært mulig. Vi åpnet f.eks. opp for elbiler i helgene, nettopp fordi det var kapasitet til det. Nå jobber også Statens vegvesen med å se på det med å etablere tungtrafikkfelt.

Det er gjort grundige faglige vurderinger for å unngå trafikkaos. Alle forslag om å åpne for ytterligere flere biler vil kunne føre til økt køproblematikk. Når det gjelder spørsmålet om utnyttelse av kollektivfeltet på E18 i den ekstraordinære perioden, mener jeg at vi må lytte til de faglige anbefalingene som vi får. Strekningen fra Sandvika inn mot Oslo er fra faglig hold vurdert som den mest kritiske strekningen, og som ikke bør åpnes for elbiler.

Jeg oppfatter at forslag nr. 4 nå er trukket, men de foreløpige vurderingene som er gjort om det helt konkrete grepet med å åpne dører, tilsier at det vil svekke punktligheten og virke mot sin hensikt for Flytogets del.

I tillegg til at regjeringen selvfølgelig jobber med det lange bilde, nemlig å integrere togtilbudet for å utnytte kapasiteten i Oslo-området bedre, jobbes det også med kortsiktige forbedringer av togtilbudet. Det svarer veldig godt på den bestillingen vi nå ser ut til å få fra flertallet i Stortinget, og vi skal se på hvordan vi kan forbedre dette, også før nye lokaltog og regiontog og ny ruteplan kommer på plass i 2028. Det handler bl.a. om tiltak som å forlenge Vy-avganger. Uansett bør enhver løsning bidra til at kapasiteten opprettholdes eller styrkes, og at punktligheten ikke svekkes. Det må en viktig forutsetning når vi nå skal gå inn i dette arbeidet.

Her har vi alle uansett det samme målet: Vi skal få mer ut av den infrastrukturen vi har. Så er det veldig bra at vi har debatter som denne. Jeg opplever at vi nå kommer til å få en relativt god løsning som vil bidra til at vi i hvert fall avhjelper i den situasjonen som vi nå er i.

Morten Wold (FrP) [14:38:06]: Lite reduserer norsk verdiskaping mer enn biler, lastebiler og vogntog stående i kø. Folk rekker ikke jobben. Varer kommer ikke frem. Utslippene fra kjøretøy i kø øker. Slik er situasjonen på E18 vestfra og inn til Oslo. Slik er situasjonen i praktisk talt hele veisystemet i og rundt hovedstaden.

Vi er vant til at samferdselsministeren sleper beina etter seg i sak etter sak. Det er nok å nevne Ringeriksbanen og E16 i fellesprosjektet FRE16. Samferdselsministeren har verktøykassen. Han råder over tidenes største oljefond. Han kan løse samferdselsutfordringer på løpende bånd. Likevel skjer det ikke.

Det er bare å slå fast at ordtaket «der det er vilje, er det vei» så visst ikke ser ut til å gjelde i samferdselspolitikken til dagens regjering. Her er det ingen vilje, og det er ingen vei – eller, det er vei, men kollektivfeltet på E18 vil man altså ikke gjenåpne for å avlaste den øvrige trafikken på E18, så det blir faktisk mer kø, kork og kaos på andre veier i området.

For oss som kjører vestfra og inn til Oslo, er situasjonen håpløs. Noen kjører grytidlig i håp om å unnslippe kø, andre senere på dagen, men ikke alle har mulighet til slik fleksibilitet i jobben sin. Da velger mange kollektivtransport, bare for å oppleve at det er signalfeil på Skøyen, brann på Nationaltheatret, buss for tog, forsinkelser, innstillinger og enda mer kaos. Folk kommer for sent på jobb, rekker ikke hjem for å hente i barnehagen, logistikken går ikke opp, og hverdagen blir vanskelig. Mange gir til slutt opp og finner seg ny jobb et annet sted i kampen for en forutsigbar og enklere hverdag.

Etter at regjeringen stengte kollektivfeltet for elbiler, viser trafikktellinger på bygrensen at trafikken inn til Oslo er omtrent den samme etter at elbilene er ute av kollektivfeltet. Køene har økt, men det har også trafikken på lokalveinettet. Dette er veier som ikke er beregnet for slikt trafikkgrunnlag. Det rammer også skoleveier og boområder.

Det er viktig å slå fast følgene av den rød-grønne regjeringens uvilje mot å finne pragmatiske løsninger for å avhjelpe folks hverdagsutfordringer ved å komme seg til og fra arbeid i Oslo-området. Stenging av kollektivfelt har gitt køkaos på hovedveiene. Mye trafikk flyttes til lokalveinettet, som ikke er dimensjonert for dette. Trafikken rammer nå boområder og skoleveier. Regjeringens politikk har ikke redusert trafikken, men skapt uholdbare køer og svekket trafikksikkerhet. Myndighetenes oppgave skal være å utnytte kapasiteten i veisystemet best mulig. Regjeringen gjør her det motsatte når kjørefelt stenges.

Fremskrittspartiet er ikke opptatt av symbolpolitikk, men av resultater som gjør hverdagen enklere for folk flest. Gjenåpning av kollektivfeltet vil gjøre nettopp dette – gjøre hverdagen enklere for folk flest. Det er sunn fornuft, men dessverre blir det ikke flertall for opposisjonens forslag om å gjenåpne kollektivfeltet for elbiler. Det sørger nemlig Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus for.

Erlend Larsen (H) [14:41:15]: Det er frustrerende å stå i saktegående kø og se på kollektivfeltet, hvor det nesten ikke er trafikk. Tanken om å presse trafikken over på kollektivtransport er i utgangspunktet veldig god, men vi har en veldig dårlig cocktail nå. Samtidig som trafikken på E18 står og det tar minst 40 minutter å kjøre 20 km, melder Bane NOR om signalfeil, og Vy melder om innstilte og forsinkede tog. Fylkene på Østlandet har dårligere busstilbud nå enn de hadde før regjeringen tvang gjennom en oppløsning av fylkene. Den påtvungne oppløsningen satte fylkene i en dårlig økonomisk situasjon, noe som har gått ut over busstilbudet.

Det virker ikke som regjeringen har sett på helheten i kollektivtilbudet. De kan ikke tvinge folk fra bil og over til kollektivløsninger som enten ikke finnes, eller som rett og slett er uverdige. Vi kan ikke forvente at folk skal stå på et pendlertog tre timer hver dag, fem dager i uken, for sånn er det i perioder.

Det er en god og ideell tanke at biltrafikk skal over på buss eller skinner, men skal dette fungere, må de sørge for at det er et reelt kollektivtilbud. I vinter ble 750 av 3 000 togavganger – dvs. hver fjerde avgang – som skulle gått med dobbelt togsett på Vestfoldbanen, gjennomført med enkelt togsett. Det var ståplasser fra Sandefjord til Oslo, en reise på normalt 1 time og 40 minutter. Dette er arbeidsdagen til folk. Alle kan ikke bo i Oslo. Ikke nok med at jernbanen er upålitelig for dagpendlere, det er også veldig dyrt, ikke minst for ektepar som pendler over lengre avstander, som f.eks. fra Vestfold.

Et godt alternativ er å oppfordre folk til samkjøring. Dersom kollektivfeltet åpnes for elbiler med passasjerer om bord, vil det gi en positiv effekt. Det er også et godt initiativ at elvarebiler og ellastebiler får adgang til kollektivfeltet. Dersom disse forslagene får flertall, vil det være et løft og motivasjon for at flere bedrifter bytter fra fossile varebiler til elvarebiler.

Geir Inge Lien (Sp) [14:43:28]: Stenginga av Ring 1 har store samfunnsmessige konsekvensar. At trafikken flyt dårleg eller står stille, kostar næringslivet dyrt, og dei som ikkje har noko anna alternativ enn å køyre bil, kjem dårlegast ut. Den anbefalte løysinga på problemet er ikkje å eksperimentere med å flytte mest mogleg elektriske varebilar og elbilar med passasjerar tilbake til kollektivfeltet. Den anbefalte løysinga er å auke kollektivkapasiteten, og då må kollektivfeltet vere for kollektivtrafikken.

Gjennom behandlinga i komiteen er det sett fram ei rekkje forslag. Senterpartiet har sympati med fleire av forslaga, men vi meiner det mest ansvarlege er å forsterke kollektivtilbodet og samtidig leggje til rette for at Flytoget kan opnast og eventuelt erstattast med forlenging av Vy-avgangar der det er hensiktsmessig.

Det er viktig å understreke éin ting: Det er framleis fylkeskommunen som har ansvaret for kollektivtrafikken. Samtidig er denne situasjonen eit resultat av at vi byggjer eit nytt regjeringskvartal, ei sak for heile landet.

Forslaget som fleirtalet legg fram i dag, tek innover seg årsak og ansvar, der det vil vere rart om staten utan vilkår skal forsterke kollektivtrafikken i Noregs mest folkesette fylke utan at òg Akershus må gjere enkelte prioriteringar. Eit tilbod om at staten stiller opp med 2 kr for kvar krone Akershus sjølv brukar, er ein unik, god avtale – ta tre, og betal for éin.

Vi meiner difor at å tilby fylkeskommunen ei forsterka finansiering av kollektivtrafikken er fornuftig og ein rettferdig måte å løyse dette på. Om Akershus vel å takke nei til dette tilbodet frå staten, får innbyggjarane spørje seg kvifor Høgre, som har fylkesråden, ikkje ønskjer meir kollektivtrafikk til innbyggjarane sine.

Til sist må eg seie til Flytoget og deira tilsette: Dei gjer ein strålande jobb, men òg togkapasiteten er eit knappleiksgode. Difor må vi sjå på korleis vi i fellesskap løyser transportbehova våre. Ei tidleg opning og integrering av Flytoget sin kapasitet for allmenta er det som får oss på rett spor inn i framtida.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:46:29]: Det var interessant å høre transportkomiteens leder si at det er viktig for Senterpartiet å gjøre hverdagen enklere for folk i bygd og by. Det er det ikke mange spor av i den praktiske politikken, og i hvert fall ikke i den saken vi behandler nå.

Jeg hører statsråden og representanter fra regjeringspartiene understreke gang på gang at god kollektivdekning, ja, det er fylkeskommunenes ansvar. Det er det jo. Men det er vel ikke fylkeskommunene, verken Akershus, Oslo eller Buskerud, som bygger nytt regjeringskvartal? Det er det staten som gjør, ved regjeringen, og da må også regjeringen ta ansvar for å sørge for en god trafikkavvikling og en god kollektivdekning.

Det kommer nå et forslag på bordet om å lage et spleiselag med Akershus, og det blir fremstilt som et helt ekstraordinært tilbud. Situasjonen er jo den – og det vet regjeringen – at Akershus fylkeskommune nettopp har måttet kutte 250 mill. kr i sitt budsjett på grunn av at bevilgningen fra staten til vedlikehold på samferdselssiden er redusert. Det er situasjonen. At man da velger å sende regningen over til fylkeskommunen, tror jeg har en sammenheng med at det er et annet politisk flertall i fylkeskommunen.

Foregående taler, representanten Lien, slapp vel egentlig katten ut av sekken. Dette er bare et forsøk på å skyve det politiske ansvaret over på et annet flertall, vel vitende om at økonomien i fylkeskommunen ikke tilsier at det er mulig å få til dette spleiselaget. Det blir ikke noe mer buss. Dette er et slag i luften, men det er samtidig også en veldig tydelig bekreftelse på en regjering som er fullstendig handlingslammet, som ikke har handlekraft eller vilje til å ta ansvaret og sørge for at man gjennomfører de riktige tiltakene for å redusere de problemene som nå oppleves, ikke nødvendigvis på E18 eller riksveinettet, men på sideveinettet, i boligstrøk, og som skaper usikkerhet og utrygghet for både skolebarn og foreldre. Det er regjeringens ansvar nå, og det kan man ikke skyve over på fylkeskommunen.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:49:29]: I dag er eg forkjølt, eg er «låk i haude», som det heiter på godt sunnmørsk. Det betyr «vondt i hodet», som ein seier her nede. Og eg vert ikkje mindre «låk i haude» av å sjå kva som skjer i og rundt Oslo når det gjeld trafikkavvikling. Det er kø og kaos, toga står. I fjor var det tusen avgangar der bussen stod. Det er fullstendig kork på E18, som det her vart beskrive. Ein er ikkje i stand til å løyse situasjonen når toga står – utan grunn kunne ein kanskje tru, i enkelte delar av året. No var det ein brann som gjorde at dei stod, men ein evnar ikkje å ta tak i dei utfordringane som kjem. Ein lèt berre kollektivfelta vere stengde, ingen skal kunne bruke dei, og ein lèt kø og kaos berre vere.

Så høyrer vi på debatten, der ein seier: Ja då, det er fullstendig kork på E18, og det er fullstendig kork på sidevegar, og det er livsfarleg for alle som ferdast på sidevegar, både for ungar og alle som skal ferdast der, og løysinga er å putte inn endå fleire bussar – i det området der det står kø. Kvar kjem bussane frå? Bussane kjem frå sidevegar, frå sideområde, inn på E18. Kor mange går på bussen på E18? Dei går på bussen andre plassar, og bussane skal inn på E18, og bussane står også i kø. Så korleis er løysinga då å pøse på med endå fleire bussar? Ein får ikkje fleire folk av garde for det, og bilistane som ikkje har noko anna val, dei vil stå i kø og kaos vidare. Det er ikkje vilje til å gjere tiltak som faktisk er bra for innbyggjarane og næringslivet. Men bussen er det viktig å få på plass – når ein då skal sende rekninga til ein fylkeskommune som har kutta fleire hundre millionar kroner.

Då lurar eg nesten på: Er det det Arbeidarpartiet og Senterpartiet har ønskt? Skal fylkeskommunen leggje ned endå fleire vidaregåande skular? For det er det som er løysinga, eller kva? For fylkeskommunen har ikkje pengar. Staten påfører eit problem som gjer at det er kø og kaos inn til vår hovudstad, og så klarer ikkje staten å ta det ansvaret og skal velte det over på fylkeskommunen, som er bankerott. Men det er bussen som er løysinga – å få nokre bussar som står i kø, der det er kø i dag. Det vert ikkje mindre kø når ein får endå fleire bussar der det er kø allereie i dag.

Løysinga er å opne kollektivfelta éin gong for alle, løyse utfordringane, gjere noko med kø og kaos. Det er det som må til. Det er berre ei ny regjering neste haust som sannsynlegvis kan ta fatt i dei utfordringane som vi ser landet er i, på område etter område. Kø og kaos råder i dagens regjering, og det er ikkje rart at eg er «låk i haude».

Une Bastholm (MDG) [14:52:41]: Spørsmålet er hvorfor bussen står i kø. Kan det ha noe med antall biler på veien å gjøre? Det er jo dette alt som kryper og går av fagmiljøer innen transport i Norge, prøver å påpeke: Man må prøve å få flest mulig av dem som i dag kjører bil, over på kollektivtransport. Da blir det også mer plass til dem som trenger å ta bilen.

Jeg synes vi alle har et ansvar for å unngå pekeleken i denne situasjonen. Det gjør meg litt urolig at representanten Hans Andreas Limi, som representerer Fremskrittspartiet, som også er representert i fylkesrådet i Akershus, er så opptatt av å understreke at dette ikke kommer til å bli noe av. Det er faktisk også opp til fylkesrådet i Akershus nå, og det er en politisk uenighet mellom partiene også i Akershus, selvfølgelig, om hvor mye penger man skal bruke på kollektivtilbudet. Poenget er at rommet finnes der, om man er villig til å prioritere kollektivtilbudet i regionen.

Jeg synes det er pussig at når representant etter representant er frustrert over manglende tog- og kollektivtilbud, at togene ikke går når de skal, at de ikke har nok kapasitet, at bussen blir stående i kork – som jeg også er opprørt over – skal svaret på det være flere biler på veiene. Det gir ikke mening. Svaret på et for dårlig kollektivtilbud er et bedre kollektivtilbud. Da unngår man å presse folk over i bilen fordi de er usikre på om de kommer til å rekke fram til avtalen sin hvis de går til perrongen og toget ikke kommer, eller hvis bussen bare blir stående i kork.

Vi må huske at veldig mange av bilene på E18 kommer fra en parkeringsplass utenfor et hus eller et gårdstun. Det kan være at en bil begynte i Røyken. Vi trenger at flest mulig av dem som kan reise kollektivt, gjør det, uansett hvor man starter dagen hjemme. Jeg er fullstendig innforstått med at det ikke gjelder for alle, men det mangler en grunnleggende forståelse her for at vi er i en storbyregion. Vi trenger å få ned antall bilreisende, og et faktum som jeg tror det er viktig å minne om her, er at det ikke bare gjelder nå, mens Hammersborgtunnelen er stengt og regjeringskvartalet bygges. At man har fått så mange elbiler på veiene i Norge, gjør at man også må oppdatere elbilpolitikken etter det. Så det som skjer nå, at elbilene blir tatt ut av kollektivfeltet, ville man måttet gjøre på et tidspunkt uansett. Jeg er enig i at dette har skapt en veldig stor ekstra utfordring. Derfor bør også staten nå stille opp med en ekstraordinær innsats, og det er det enigheten i dag handler om.

Jeg vil avslutte med et spørsmål, som jeg håper samferdselsministeren har tid til å svare på. Staten stiller også opp nå med flytogtilbudet. Det vil si at enten må man forsterke med ekstra Vy-tog, eller man må kjøpe flere plasser på Flytoget for pendlere. Hvor fort får vi på plass den løsningen?

Mona Fagerås (SV) [14:55:58]: Bruksfordeler har vært viktige virkemidler i elbilpolitikken i flere tiår og bidrar til at Norge i dag er verdens fremste land på elektrifiseringen av veitrafikken. Når antallet elbiler øker, må bruksfordelene endre seg, men det er viktig å videreføre politikk som sikrer at det alltid skal lønne seg å velge utslippsfritt.

Jeg har lyst til å minne Miljøpartiet De Grønne og Rødt om at fellesforslagene om samkjøring og elvarebiler ikke er å gjenåpne situasjonen sånn som den var før mai, men å gjøre unntak for elvarebiler og samkjøring. Ni busser i timen – ni busser i timen – opptar hele kollektivfeltet. Det høres ikke spesielt effektivt ut. Det tror jeg ingen i denne salen kan være uenig med meg i.

Å stille krav om to passasjerer i bilen når det ikke er plass til alle elbilene, er et virkemiddel som har fått altfor lite oppmerksomhet. Samkjøring er noe alle er for, men samfunnet har ikke virkemidler som reelt stimulerer til samkjøring. Samkjøring krever noe ekstra av bilistene, og tilgang til kollektivfeltet ville ha vært et effektivt grep. Mer samkjøring med elbil vil bidra til samfunnets mål om nullutslipp og til målet om nullvekst i byområder.

Heller enn å lage motsetninger mellom disse målene kunne man ha lagd virkemidler som ivaretok flere behov. Derfor ønsker SV veldig sterkt å teste ut samkjøringskravet for elbiler i kollektivfeltet i Oslo-området i den perioden Ring 1 er stengt. Det får vi dessverre ikke flertall for, og det forundrer meg veldig.

Til voteringen: SV støtter – på tross av at regjeringen ikke har vist vilje til samkjøring med SV i denne saken – de to løse forslagene, forslagene nr. 5 og 6.

Trond Helleland (H) [14:58:49]: Det er i hvert fall ingen i Høyre som er imot å få et bedre kollektivtilbud. Jeg har jobbet aktivt for det. Vi har sammen med andre borgerlige partier fått i gang belønningsordning og byvekstavtaler. Vi har gjort en rekke ting som har bidratt til det.

Så er det selvsagt viktig å diskutere: Hva er det vi egentlig skal få til? Nå har statsråd Nygård bekreftet og gjentatt at hovedproblemet er strekningen Asker–Sandvika. Der er det et veldig begrenset lokalveinett for alternativ ferdsel. På det lokalveinettet går alle bussene. Det er ni busser i timen mellom Asker og Sandvika. Det er ikke så få folk som kjører buss i Asker og Bærum; det er veldig mange, men bussene kjører ikke der det ikke er stoppesteder, og så vidt jeg vet, er det ingen stoppesteder mellom Asker og Sandvika. Det er ingen bussholdeplasser på E18. Når en kommer inn til Høvik, er det en bussholdeplass. Når en kommer litt lenger inn, til Lysaker osv., er det bussholdeplasser.

Da er spørsmålet: Hva er det en ønsker å oppnå ved å si at en skal gi Akershus bedre mulighet til å opprette nye busser, når problemet er på en strekning der det ikke er en bussholdeplass? Det vil jeg gjerne at statsråden svarer på. Og det å forbedre lokaltogtilbudet og utvide antallet avganger på Spikkestadbanen og mot Drammen, f.eks. forlenge lokaltoget som går fra Asker til Drammen, kanskje til og med å stoppe på Brakerøya, der det nye sykehuset kommer med 6 000 arbeidsplasser og mange tusen pasienter. Der har ikke Bane NOR eller Jernbanedirektoratet tenkt å stoppe i det hele tatt, bortsett fra med de to lokaltogene som går fra Drammen. Det er dårlig samfunnsplanlegging, det. Det er fryktelig dårlig. Når en får et nytt sykehus der det er gangbru fra jernbanen til sykehuset, skal det være to stopp i timen når det går seks tog forbi.

Her er det veldig mye som ikke stemmer, og jeg føler at forslaget som nå er lagt på bordet – Akershus må vurdere om de har mulighet til å bidra med noe – ikke har noe med realitetene å gjøre, for der problemet er verst, finnes det ikke en bussholdeplass.

Morten Stordalen (FrP) [15:01:59]: I likhet med Høyres representant, Trond Helleland, er også Fremskrittspartiet ganske opptatt av å klare å forstå den logikken og argumentasjonen som regjeringspartiene og statsråden nå bruker. Det blir altså sagt av statsråden, fra Stortingets talerstol, at han er opptatt av trafikksikkerheten. Det er også andre partier, inkludert Fremskrittspartiet. Når man ikke ønsker å øke trafikkmengden inn til Oslo, er det veldig spesielt at man har flyttet det fra E18 og inn på et sideveinett, noe som minsker trafikksikkerheten og utfordrer den betydelig.

Det ble også sagt av statsråden, fra landets talerstol, at det er viktig å holde kollektivfeltet åpent for kollektivtransport. Med det forslaget som ligger på bordet, lurer jeg på: Hvis man i Akershus skal ha et lokalbusstilbud – hvor mange ser man for seg at skal gå ut på E18, og skal en buss stoppe i kollektivfeltet på E18 Vestkorridoren, mellom Asker og Sandvika? Hvor mye mindre trafikk blir det da på veiene?

Jeg setter også spørsmålstegn ved det nye flertallsforslaget som ligger på bordet. Kanskje noen fra regjeringspartiene kan forklare hva det betyr. Der står det bl.a.: «eller erstatte enkelte Flytog-avganger med forlengelse av eksisterende Vy-avganger». Det står svart på hvitt at man rett og slett skal ta noen ruter fra Flytoget, og så setter man inn Vy i stedet. Hva er det ved dette – å sette inn et selskap som allerede sliter med mangel på materiell – som skal gjøre tilbudet bedre? Kan noen forklare det? Hva er det som gjør at dette blir bedre – uten at dette er ren ideologi?

Jeg er skuffet over at flertallspartiene, inkludert regjeringspartiene, i dag kan si at det man har lagt opp til nå, blir bra. Hva er hilsenen til de innbyggerne som bor i disse områdene, og hva er hilsenen til dem som bor sør for Asker? Hva blir bedre? Jeg vil gjerne ha svar på det, for jeg har ennå ikke hørt det, annet enn at noen tydeligvis tror på det selv. Jeg tror i hvert fall ikke på det ennå, før jeg har fått høre mer overbevisende forklaringer på det man har lagt på bordet.

Marte Mjøs Persen (A) [15:04:25]: Dette er en interessant debatt. Jeg vet ikke om presidenten vet det, men jeg tok sertifikatet for to måneder siden. Etter det har jeg oppdaget at det er mange sammenhenger der det er komfortabelt og godt å kjøre bil, men det betyr også at jeg har ganske mye erfaring med å kjøre buss og for så vidt bybane og trikk – jeg er snart 50 år. Det er klart at det å sitte på bussen innover kan være komfortabelt og ålreit. Du kan snakke med folk, du kan lese bok, du kan høre på radio, og du kan gjøre mange ting, men det kan også være ganske ukomfortabelt hvis de bussene er stappende fulle. Ikke minst hvis du står i den samme køen som bilene, kan du sitte der og spørre deg selv: Er det noen vits i å ta bussen, hvis alternativet er å velge bil? Derfor er jeg fornøyd med at kollektivfeltene faktisk skal være for kollektivtrafikken, slik det også ligger i navnet.

Vi må løse de utfordringene som er. Det er kø og kaos, men vi kan ikke løse det med å lage enda mer kø og kaos, og vi kan i hvert fall ikke løse det med å lage infarkt i denne byen, som Stortinget ligger i, for det er alternativet hvis vi skal slippe flere biler inn på veiene våre.

Det ble antydet fra talerstolen i sted at vi ikke var så opptatt av samkjøring. Jeg har lyst til å minne om at kollektivtransport, det å ta buss eller tog eller trikk – jeg vet at det ikke går trikk fra Asker, men inni Oslo gjør det det – er den ypperste formen for samkjøring. Det å reise kollektivt er det. Det er heller ingenting som hindrer folk i å kjøre med naboen hvis man er nødt til å reise, sånn som det er i dag. Det å la elbilene slippe til løser ikke det store problemet.

Jeg er også litt forundret over den kritikken som kommer her, knyttet til vårt forslag om å styrke kollektivtransporten i Akershus. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus kommer med et mer forpliktende forslag enn det Fremskrittspartiet, som kritiserer dette, har i innstillingen når det gjelder kollektivt i Akershus. Vi har nemlig en forpliktende formulering om at staten skal stille opp med et bidrag, mens Fremskrittspartiet går i innstillingen sammen med andre partier om et forslag som ber om et «initiativ til dialog».

André N. Skjelstad (V) [15:07:43]: Det er vanskelig å være uenig i at vi må gjøre noe med det store presset på biltrafikken, men det er dog sånn at vi har et utfordringsbilde som ligger der per i dag, og ikke et utfordringsbilde vi har lang tid på å løse. Det utfordringsbildet ligger der, og det gir trafikale utfordringer med tanke på trafikksikkerheten. Statsråden sier at han er opptatt av det, men viser det for så vidt ikke i realiteten. Det er dette med sammenheng i politikken.

De fleste av oss har fått med seg hvordan situasjonen er rundt omkring i fylkeskommunene, inkludert Akershus og ikke minst Buskerud. Utfordringsbildet er: Når en legger opp til å gjøre et vedtak her i dag som forplikter en fylkeskommune til å bidra med minimum 50 pst., og de pengene ikke eksisterer, blir det altså ikke noe av dette vedtaket. Det er det som er ankepunktet, uansett om dette kan virke greit, hvis en ikke har gjort den nødvendige forankringen hos den fylkeskommunen før en kommer med et sånt forslag.

Jeg skal ikke gjenta det gode som representanten Fagerås sa her om samkjøring, og det som ligger i det, men det som det i hvert fall var flertall for i komiteens innstilling, var jo å løse en utfordring som ligger der nå. Det som ligger an til å få flertall her i dag, vil antakelig ikke løse noe som helst – absolutt ingenting. Det tydeliggjør den fylkeskommunale økonomien, for hvis de skal få dette på plass, vil det med stor sannsynlighet bli en ganske stor skoledebatt i det fylket, slik vi har sett i en del andre fylker.

Dette handler om å skyve utfordringene over på dem som har problemet, og problemet er, som jeg sa i mitt første innlegg, skapt av en bygging som skjer her i denne byen. Da er det klart at vi også har et ansvar for å løse det problemet, og det gjør vi dessverre ikke med de løse forslagene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:10:29]: Jeg ble oppfordret til å si litt mer om hvordan vi ser for oss å kunne jobbe med vedtaket om å få bedre kapasitet på jernbanen. I tillegg til å jobbe med å få det eksisterende togtilbudet til å fungere som det skal, jobber nå Jernbanedirektoratet, i dialog med Vy og Flytoget, med å se på hvilke ytterligere grep vi kan gjøre for å bedre togtilbudet ut over dagens nivå. Da må jo disse løsningene ha noen premisser i seg. De må opprettholde driftsstabiliteten – den må ikke forverres – og kapasiteten må minst bli på tilsvarende nivå; målet her er jo å øke. Videre må vi ikke gjøre noen grep her som gjør at stasjonsoppholdene blir forlenget.

Jernbanedirektoratet, Flytoget og Vy har sett på ulike tiltak som man vurderer, og som man jobber med. Blant annet har Vygruppen kommet med konkrete forslag til endringer i rutetilbudet som gir 12–16 pst. høyere transportkapasitet i rush. Det gjelder da strekningene Drammen–Oslo og Lillestrøm–Oslo, og det er mulig fra desember 2025. Dette forutsetter imidlertid noen justeringer i Flytogets kommersielle rutetilbud, og det må da vurderes i dialog mellom Vy og Flytoget.

Det er også et annet element som har vært en del oppe i debatten. Blant annet har Flytoget selv foreslått å sette ned prisen på reiser i Flytoget, slik at flest mulig reisende til og fra Oslo lufthavn velger Flytoget framfor regiontog. Det vil etter Flytogets vurdering frigjøre kapasitet til pendlere, anslagsvis 12 000 seter, i Vygruppens avganger. Jeg har svart Flytoget at de har fri takstfastsettelse; Flytoget trenger ikke noen godkjenning fra Samferdselsdepartementet, og de kan på eget initiativ gjøre grep når det gjelder pris.

Vi skal selvfølgelig jobbe med disse grepene så raskt som mulig. Det er jo et mål å få til endringer for folks reisehverdag nå, for det er nå utfordringene er her, men jeg kan ikke gi noe nøyaktig tidspunkt for når vi kan komme tilbake med hvordan det faktisk skal gjennomføres.

Så har jeg bare lyst å pirke litt i det som flere her nå har vært inne på. Det er veldig spesielt at Høyre nå har en veldig bekymring for hvor disse bussene skal stoppe og gå, og Fremskrittspartiet setter spørsmålstegn ved buss generelt, men deres forslag i komiteens innstilling lyder jo slik:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til dialog med Akershus fylkeskommune og Ruter om et forbedret ekspressbusstilbud i Vestkorridoren og Akershus for øvrig.»

Da var det ikke noe problem med kapasitet for buss, og da var det tydeligvis ikke noe problem med parkering for buss eller å gå av og på bussen, så det er noe som ikke henger helt sammen her. Når det da legges på bordet et mer konkret forslag, som faktisk kan bety noe, da blir det et problem, mens man selv har forsøkt å legge inn en bestilling i den retningen.

Une Bastholm (MDG) [15:13:21]: Først til representanten Helleland med flere som stusser over at man vil forsterke kollektivtilbudet som fylkeskommunen har ansvar for, all den tid det ikke er bussholdeplasser langs E18: Vel, det er jo fordi bilene ikke begynte på E18. De kommer fra lokale veier, de kommer fra en gårdsplass, og hvis folk fra starten av om morgenen hadde tatt bussen istedenfor – og der er det forhåpentligvis en bussholdeplass, representant Helleland – hadde ikke bilene havnet på E18 i utgangspunktet. Det er logikken, og dette er ganske grunnleggende i transportpolitikken i storbyregioner, så merk dere gjerne det.

Til forslaget om samkjøring: Når det handler om strekningen Sandvika–Oslo, tror jeg nesten det største problemet er at det er ganske symbolsk, for det gjelder ganske få, som da plutselig skal endre vanene om morgenen og begynne å samkjøre med to til, i tillegg til seg selv. Jeg tror det ville ha skapt veldig mye mulighet for misbruk og at personbiler farer inn og ut av kollektivfeltet, noe som også vil være forstyrrende for kollektivtransporten, og som igjen gjør at flere kan velge bil. Det er grunnen til at vi stemmer mot det også.

Frank Edvard Sve (FrP) [15:14:40]: I denne saka burde nokon faktisk vere vaksne nok til å sjå utfordringa og gjere noko med den utfordringa no. No har det i lang tid vore kø og kaos etter at kollektivfelta vart stengde, og ein er ikkje villig til å gjere noko med det. Dei tiltaka som no vert fremja av fleirtalet, vil ta tid. Ein tryllar ikkje opp ein buss i morgon. Sjølv om Akershus skulle finne ut at dette var mogleg å finansiere – med pengar dei ikkje har – så vil det ta tid. Det er anskaffingsreglar, kontraktar osv. Det veit vi alt om. Eg har sete over 20 år i fylkestinget, eg veit at det ikkje berre er å fikse ein buss eller gå og hente han i morgon.

Det betyr framleis kø og kaos. Det betyr at løysinga som fleirtalet her kjem med, ikkje gjev noko håp for dei som står i kø og kaos i dag. Det gjev ikkje noko håp neste veke, og sannsynlegvis ikkje neste månad heller. Dette kjem til å ta tid. Fylkestinget i Akershus skal sannsynlegvis behandle det. Det er ikkje nokon fylkesordførar som kan behandle dette i morgon. Og når dei skal behandle noko som er ganske umogleg for dei, fordi dei ikkje har pengane, må dei ta stilling til kva dei skal kutte.

Det er spesielt at ein på ein måte gjev eit ultimatum til eit anna ledd, eit ledd lenger nede. Vi forårsakar kø og kaos på E18, ein av dei viktigaste motorvegane i Noreg, inn til hovudstaden vår. Staten sørgjer for at det vert kø og kaos med sine handlingar, men vi legg altså ansvaret på Akershus fylkeskommune, som må løyse det med 50 pst. finansiering, med pengar dei ikkje har. Det er nesten sånn at ein er freista til ikkje å ta det på alvor, for det er ikkje ei løysing, det er ikkje eit tiltak som er respektfullt overfor Akershus fylkeskommune.

Eg har stått i denne salen mange gonger, i replikkordskifte og i spørsmål til statsråden, og spurt om ikkje staten kan gå inn i ulike område knytt til fylket, og statsråden har svart gong etter gong: Nei, fylkeskommunen har ansvaret for sitt eige, og staten for sitt. Då burde det vere sånn at når staten påfører fullstendig kø og kaos på sin eigen veg, så ryddar staten opp i den køen og det kaoset. Det er litt av utfordringa. Nokon burde vere vaksne her og løyse utfordringa her og no, i nær framtid. Det vil ikkje innbyggjarane og næringslivet oppleve. Det vil verte kø og kaos i lang tid, og det er ikkje sikkert det blir noka løysing og endring i det heile teke. Det er synd, det er trist, men sånn er det.

Trond Helleland (H) [15:17:52]: I hvert fall var utgangspunktet for denne saken at det er en midlertidig stenging av kollektivfeltene i påvente av at regjeringskvartalet, eller Hammersborgtunnelen, kan gjenåpnes. Der går det 17 000 biler i døgnet, mens det ute på E18 på Lysaker passerer nesten 100 000 biler. Så er det veldig få av dem – men litt for mange – som kanskje skal gjennom Operatunnelen eller Hammersborgtunnelen.

Vi har foreslått i innstillingen at en skal gå i dialog med Akershus om et bedre ekspressbusstilbud. Så blir det framstilt som at flertallet nå har lagt fram et mye bedre forslag, for de ber Akershus betale halvparten. Det var kanskje ikke den dealen de ba om.

Her har staten påført et problem ikke for Akershus fylkeskommune, men for alle innbyggerne vest for Oslo. Folk fra Telemark, folk fra Vestfold, folk fra Buskerud og folk fra Akershus som pendler eller har arbeidsreiser, rørleggere, snekkere og andre som kjører varebil, står nå i kø og taper tusenvis av kroner på den utviklingen som er påført dem av et storting som har vedtatt å bygge et nytt regjeringskvartal. Vi må liksom stokke kortene her og si: Ja vel, staten påfører oss et problem, og så får vi tilbud om å betale halvparten. Det er ikke en god deal.

Statsråden har jo konstruktive innlegg – sist om tog. Det var konstruktivt. Det er konstruktivt å snakke om å forlenge togrutene. Det er konstruktivt å snakke om å øke kapasiteten med 12 pst. i rushtiden. Det er kjempekonstruktivt. Problemet er bare at jernbanen er ganske tung materie, så det tar litt tid. Det er desember 2025 som er første mulighet for å innføre dette.

Og nå sier statsråden: Ja, men vi skal åpne for vogntog. Tunge vogntog skal få kjøre i kollektivfeltet. Så står det spesifisert i svaret vi har fått, at det gjelder mellom Asker og Slependen. Hva skjer når alle de tunge vogntogene skal inn igjen i de to feltene som går videre inn til Oslo? Hvordan blir flettemønsteret der ute, der det allerede er så klin fullt av vanlige personbiler? Så jeg er ikke helt sikker på om det er en veldig trafikksmart og trafikksikker løsning, og det er jo det som må vurderes.

Nei, la oss ta fornuften fatt og åpne kollektivfeltet mellom Asker og Sandvika. Flertallet kan få definere hvor mange som skal sitte i bilen, men det må jo være sånn at vi frigjør det ene feltet der det går ni busser i timen. Der er det altså ingen, og i det andre feltet er det klin fullt.

Morten Stordalen (FrP) [15:21:08]: Jeg tar ordet nå fordi samferdselsminister Nygård tok debatten til et nytt nivå. Jeg vet ikke om det akkurat økte nivået da han ikke svarte mer på spørsmålet. Det Nygård brukte taletid på, var å hilse en visitt til Fremskrittspartiet, som var kritisk til den bussavtalen man nå ønsker å inngå, for å sende regningen til Akershus. Det er sånn at når Fremskrittspartiet har et forslag om buss, så er det i tillegg til å åpne kollektivfeltet. Det er en vesentlig forskjell. Jeg skulle ønske samferdselsministeren var litt mer presis og kunne svare litt mer på de utfordringene han har fått i salen.

Marte Mjøs Persen sa at det var hyggelig å sitte på bussen, men ikke hvis den står i kø. Det er jeg helt enig i, men det er jo det man nå innfører, for bussene skal faktisk gå der folk bor, og det er inne i det køkaoset, i Asker og Bærum. Hvis Marte Mjøs Persen ikke har fått med seg at det er problemet i debatten, kan jeg anbefale å ta en tur til Asker og Bærum og kikke litt på sideveinettet i rushtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:22:28] (leiar i komiteen): Det er interessant å sitje og følgje debatten og argumentasjonen som vert brukt frå opposisjonen si side. Det er heilt riktig at den midlertidige stenginga av Ring 1 i forbindelse med ombygging har nokre betydelege konsekvensar – når ein stengjer ein veg som har ein årsdøgntrafikk på over 17 000 køyretøy. Dette er jo heller ikkje ein situasjon som det har vore ukjent at skulle kome.

Dersom det er slik at ein frå Høgre si side er oppteken av at det var viktig her at staten skulle bidra med ekstra midlar til f.eks. Akershus fylke, skulle ein då anta at Høgre òg var opptekne av å setje av midlar til det føremålet. Dersom ein skulle følgt Høgres alternative statsbudsjett for inneverande år, ville ein altså ha kutta nesten 2 mrd. kr til fylka i Noreg, i økonomien til fylka. Hadde ein følgt Framstegspartiets forslag, hadde ein ikkje kutta like mykje, men oppimot 1,5 mrd. kr. Fylka hadde altså vore vesentleg dårlegare stilte når det gjeld å vareta dei behova de har både på kollektivtransport og på andre område, dersom Høgre og Framstegspartiet hadde fått gjennomslag for sine budsjett for inneverande år.

Så må eg òg seie noko til den beskrivinga som representanten Frank Sve gjev av Akershus fylkeskommune, at dei er tomme for pengar, at dei er bankerotte – det var ikkje måte på. Heldigvis, Frank Sve, er det ikkje så dårleg stilt i Akershus fylke. Akershus fylke har altså fleire milliardar kroner på bok. Det er i mi verd langt unna å vere bankerott. Driftsbudsjettet deira for neste år er føreslått til 11,5 mrd. kr. At det innanfor det driftsbudsjettet ikkje skal vere mogleg å finne omprioriteringar òg når det gjeld å styrkje kollektivtilbodet, dersom ein meiner at det er det som er den viktigaste prioriteringa no, er med respekt å melde litt krevjande å forstå – òg når det faktisk sit politiske parti i Akershus fylkesting som allereie har fremja den typen forslag: styrkje kollektivtilbodet, leggje betre til rette for pendlarparkering, for å gå den situasjonen som ein såg kome, litt i møte.

Til det med bruk av kollektivfelt: Vel, der seier jo statsråden veldig tydeleg at ein òg ser på korleis ein skal bruke kollektivfeltet vidare på strekninga, bl.a. mellom Asker og Bærum, og ikkje minst leggje til rette for at tungtransporten, som ikkje har noko anna alternativ, kjem fram, gjennom etablering av tungbilfelt. Eg skulle ønskje at Høgre og Framstegspartiet lytta meir til bl.a. Lastebileierforbundet der, men det er altså ikkje noko som Stortinget er sett opp til å detaljstyre. Det får Vegvesenet vurdere i samarbeid med departementet.

Trond Helleland (H) [15:25:53]: Komitéleder Gjelsvik, som plutselig fikk et skinn av å være tilbake i sin gamle jobb som kommunalminister, utfordret oss på at vi burde ha satt av penger. Vi burde ha tatt høyde for dette. Det er nesten vondt å rippe opp i det, men denne saken startet jo med at Oslo kommune hadde et samarbeid med Vegvesenet om hvordan en skulle håndtere denne situasjonen. På denne talerstolen har statsråd Nygård ikke beklaget, for da hadde han ikke vært her i dag, men i hvert fall sagt at det var uheldig at Akershus fylkeskommune ikke var involvert i planleggingen av stengingen av kollektivfeltet og de midlertidige tiltakene som ble satt inn fram til 2027.

Det kom altså skeivt ut fra hoppkanten, for det som skjedde veldig raskt, var at dette funket ganske godt øst for Oslo og sør for Oslo. Der er det ikke noen store forsinkelser utover det som er normalt. Men det er altså slik at på landets mest trafikkerte motorvei, landets minst moderne motorvei, landets eldste motorvei, med korte av- og påkjøringsfelt, der står trafikken pal. Der står den helt stille.

Jeg glad for alle tiltak som kan bidra til å flytte trafikk fra de to feltene som er fulle, til det feltet som er tomt. Jeg avviser ikke at tungbiltrafikken kan kjøre der, men jeg tror, og det skriver statsråden selv i svaret også, at det er en del trafikksikkerhetsutfordringer knyttet til det. Det er en del problemer.

Så vil jeg også si at det ikke er overraskende at Senterpartiet gjerne vil ha dieseltrafikken inn i kollektivfeltet, men at Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Arbeiderpartiet vil ha tungtrafikk inn i kollektivfeltet, og at det skal bli det nye dieselfeltet for tungtrafikk, synes jeg kanskje er litt umoderne. La oss heller benytte denne muligheten til å ha samkjøring og til å prioritere de elnyttekjøretøyene som faktisk er på veien. Da er jeg sikker på at det vil bli mange flere av dem.

Men stå på – dette blir spennende. Folk står fortsatt i kø. I slutten av 2025 blir det kanskje litt bedring i togtilbudet. Fram til da har flertallet en mulighet til å gjøre noe for at 250 000–300 000 personer i vestregionen faktisk kan komme seg på jobb.

Frank Edvard Sve (FrP) [15:28:50]: Fylkeskommunane er kanskje ikkje bankerott, men dei har i alle fall ikkje kjempegod økonomi. Ein ser bl.a. at Innlandet skal leggje ned vidaregåande skuler, og ein har også høyrt her at det er fleire hundre millionar kroner i kutt.

Det er spesielt å høyre frå ein tidlegare kommunalminister at det å ha eit disposisjonsfond – noko som både KS og staten anbefaler fylkeskommunane å ha – og å styre etter det, er eit problem. Men lat no det liggje. Utfordringane for fylkeskommunane er openbert økonomiske.

Eg hadde også forventa at leiaren i transport- og kommunikasjonskomiteen kan ta på seg briller og lese det alternative budsjettet til Framstegspartiet. Det er riktig at det er kuttet i kommunal sektor, men vi legg pengane inn igjen i samferdsel – til fylkesvegar, til rassikring, til gang- og sykkelveg, til skuleveg. Det er berre å setje seg ned for å lese. Eg håpar at det er siste gang eg høyrer dette, for det er ikkje riktig. Eg forventar at leiaren i ein komité forheld seg til realitetane, noko vi bør ha eit kollegialt forhold til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:30:07]: Til representanten Sve: Eg viste til kva som ligg i budsjettforslaget til Framstegspartiet for inneverande år, når det gjeld økonomien til fylka. Det er det dei har å disponere til ulike formål dei sit med. Det er ein krevjande økonomisk situasjon for veldig mange fylke i dag. Difor har det frå regjeringa nyleg kome på bordet forslag om tilleggsløyvingar for både inneverande år og neste år, som for f.eks. Akershus fylke inneber drygt 90 mill. kr ekstra i inneverande år og tilsvarande beløp for neste år.

Til representanten Trond Helleland: Eg er einig i at prosessen som har vore i samband med tiltak som Statens vegvesen har innført, burde ha vore betre. Det har vore sagt tidlegare òg. Det er viktig at ein ser på korleis ein gjennomfører tiltak på vegsida framover. Ein kjem likevel ikkje unna at det viktigaste ein kan gjere når det er redusert kapasitet i vegsystem, er å bidra til at fleire reiser kollektivt, og vi bidreg til det no.

Mona Fagerås (SV) [15:31:27]: Jeg har behov for å uttrykke min frustrasjon over at det ikke var mulig i denne salen å bli enig om konstruktive forslag som kunne ha gjort noe med køene, den økte trafikken på lokalveiene og den dårlige framkommeligheten på lokalveiene i Akershus. Det er jo konstruktive forslag som har kommet inn til komiteen fra Norsk elbilforening og ZERO. Dette er organisasjoner vi liker å lytte til, men som det i denne saken visst var umulig å lytte til. Jeg sitter igjen med denne følelsen: Hva i all verden har elektrikere og rørleggere gjort mot denne regjeringen, når de ikke ønsker å tilrettelegge for at de skal kunne kjøre utslippsfritt?