Presidenten [15:23:48 ]: Etter ønske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til eit replikkordskifte med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [15:24:14 ] (ordførar for saka):
Eg vil starta med å takka mine kollegaer i finanskomiteen. Representantforslaget
har vorte grundig belyst og forbetra gjennom høyringsprosessen og behandlinga
av saka.
Forslaget går ut på å be regjeringa setja i
verk fleire forskjellige tiltak i Noreg som saman kan bidra til
å redusera eit betydeleg globalt miljø- og klimaproblem med overproduksjon
og overforbruk av klede med kort levetid.
Per i dag legg regelverket og skatte- og avgiftssystemet
vårt opp til ein betydeleg konkurransefordel for utanlandske nettbutikkar
og kleskjeder som utnyttar underbetalt arbeidskraft og svak miljøregulering
i fattige land for å selja billige moteklede med låg kvalitet, såkalla
fast fashion. Det er behov for å minska overforbruk av klede ved
å motverka overveldande favorisering av fast fashion samanlikna
med produkt av betre kvalitet, innanlandsk produksjon og handelsverksemd,
gjenbruk og reparasjon.
Tiltaka i det opphavlege forslaget, fremja
av representantane Kaski og Haltbrekken, omhandla endringar av tekstiltollfritaket,
moms på bruktkjøp og reparasjonar, styrkt forbrukarvern, miljøavgifter
på tekstilar og endring av kommunal vegleiar. Fagmiljø-, bransje-
og interesseorganisasjonar knytte til miljø, forbruksforsking og
sirkulær økonomi har gjeve faglege og kunnskapsbaserte innspel og
støtte til forslaga. Det takkar me for.
Gjennom behandlinga i finanskomiteen har det vorte
klart at mange parti støttar fleire av forslaga til tiltak, men
desse partia er i mindretal. Finanskomiteens fleirtal viser til
at det er nedsett ei ekspertgruppe som skal gjere ei heilskapleg
utgreiing av verkemiddel for å fremja ein meir sirkulær økonomi.
Dei meiner på det grunnlaget at det ikkje er hensiktsmessig å gå
vidare med forslaga til tiltak før rapporten frå ekspertgruppa har
kome. Innstillinga frå finanskomiteen er difor at representforslaget
ikkje vert vedteke.
Eg har med dette lagt fram finanskomiteen si
innstilling til saka, og eg vil forsøkja å teikna meg seinare for å
gjera greie for Miljøpartiet Dei Grøne sitt syn i saka.
Til slutt vil eg opplysa om at det kan verta
nødvendig for meg å forlata salen før saka er ferdig, fordi eg òg
er ein del av kontroll- og konstitusjonskomiteen og skal møta involverte
partar i forbindelse med debatten om sannheits- og forsoningskommisjonen
sin rapport.
Presidenten [15:24:17 ]: Ønskjer representanten
likevel å ta opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne mfl.?
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [15:24:17 ] : Eg vil ta opp
forslaga.
Presidenten [15:24:17 ]: Då har representanten
Sigrid Zurbuchen Heiberg teke opp dei forslaga ho refererte til.
Heidi Nordby Lunde (H) [15:26:40 ] : Først vil jeg takke representantene
for forslaget. Produksjon av klær og tekstiler har konsekvenser
for miljøet og er en kilde til betydelige klimagassutslipp globalt.
I tillegg til direkte CO2 -utslipp fra produksjonen har
tekstilindustrien et høyt forbruk av vann og kjemikalier og bidrar
til å produsere store volum tekstilavfall, som forurenser jordsmonn
og vannkilder og påvirker biologisk mangfold.
Framveksten av «fast fashion» har bidratt til
en kraftig økning i forbruket av klær de siste årene. På relativt kort
tid har forbruket av tekstiler per person økt med 40 pst. i Europa.
Norge er en stor tekstilimportør, og nordmenn forbruker eksempelvis
80 000 tonn tekstiler per år, som tilsvarer 15 kg tekstiler per
person. Svært lite av tekstilavfallet resirkuleres eller gjenbrukes.
Dette er et problem Høyre lenge har ønsket å ta tak i. Høyre har
da også tidligere fremmet flere forslag om mer sirkulær økonomi
generelt, og Representantforslag 111 S for 2021–2022 om en mer bærekraftig
og sirkulær tekstilindustri spesielt.
I Stortingets enstemmige vedtak 450 fra 2022–2023 ble
regjeringen bedt om å «kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan
innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av
eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi».
Så Høyre ikke bare anerkjenner at overforbruk av klær og andre varer
utgjør et miljø- og ressursproblem, men har vært en pådriver for
å få fortgang i arbeidet med overgangen til en mer sirkulær økonomi.
Som jeg selv har sagt i andre saker: Skal man
sikre en bærekraftig utvikling, forutsetter dette reguleringer, også
gjennom skatter og avgifter, som gjør at ressurser og innsatsfaktorer
blir riktig priset ut fra avtrykk på klima og miljø. Derfor er Høyre
glad for at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal gjøre
en helhetlig vurdering av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.
Høyre avventer derfor dette arbeidet og mener
– med flertallet – at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med
forslaget nå. Høyre støtter med andre ord flertallsinnstillingen.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:29:07 ] : I helgen ryddet
jeg i klesskapet. Det var på tide å finne fram vintergarderoben,
og jeg må innrømme at skapet ikke bare var velfylt – det var overfylt.
Jeg kjøper for mye klær. Det gjelder dessverre ikke bare meg. Hvert
år importeres 90 000 tonn nye klær til Norge. Nordmenn er i verdenstoppen
for bruk og kast og kvitter oss årlig med enorme mengder klær og
tekstiler. I snitt kaster hver nordmann 23 kilo med tekstiler hvert
eneste år. Vi føler oss litt bedre når vi leverer til gjenbruk,
men sannheten er at bare 3 pst. av det vi leverer til gjenbruk,
havner i gjenbruksbutikkene.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet er helt enig
med forslagsstillerne i at overforbruk av klær og andre varer utgjør
et miljø- og ressursproblem som må stoppes. Vi vil derfor gi anerkjennelse
for at de foreslår tiltak for å gjøre det dyrere og vanskeligere
med import av billig mote og billigere og lettere å kjøpe brukte
klær. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener likevel at det ikke
er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå, siden ekspertgruppen
regjeringen har satt ned, nettopp skal foreslå tiltak på området
og er i full gang med sitt arbeid. Vi ber i stedet regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til tiltak når ekspertgruppen
har levert sin rapport i april.
I tillegg til å vri etterspørsel fra miljøskadelig
importert, billig mote til mer ombruk og reparasjon må vi redusere
overforbruket. Det største samfunnsproblemet er at vi kjøper for
mye klær. Mange av oss kjøper ikke ny ytterjakke eller ny bukse
fordi den gamle har gått i stykker. Nei, vi kjøper nye klær, sko
og vesker fordi vi har lyst på noe som er nyere og finere, som har
en annen farge eller et annet snitt. De siste årene har det blitt
mer populært å handle brukt. Paradoksalt nok har ikke økt handel med
brukte klær ført til at vi shopper mindre nye klær. Det er heller
ingenting som tyder på at folk som handler brukt, handler mindre
nytt, og fordi vi sjelden kjøper noe vi faktisk trenger, erstatter
det heller ikke et nytt plagg.
Misforstå meg rett: Gjenbruk er bra, og det
er flott å kjøpe brukt, men vi må altså snakke mer om hvordan vi skal
slutte å kjøpe klær og ting vi absolutt ikke trenger. For å sitere
Ingun Grimstad Klepp, som er professor i klær og bærekraft ved SIFO:
«Når et badekar renner over, hjelper det mer å skru igjen kranen
enn å finne nye måter å øse på.» Jeg sier ikke at vi skal slutte
å øse, men først og fremst må vi se å få skrudd igjen kranen, som står
på vidt gap.
Hans Andreas Limi (FrP) [15:31:44 ] : Jeg skal gjøre det veldig
enkelt og bare vise til våre merknader i innstillingen og ta opp
mindretallsforslag nr. 1.
Lars Haltbrekken (SV) [15:32:08 ] : Jeg skal ikke gjøre det
like enkelt.
Forbruket er i ferd med å kvele kloden. Nordmenn har
et forbruk som langt overskrider det som er verdensgjennomsnittet.
Det er i dag billigere å kjøpe nytt, det er billigere å produsere
noe som ikke holder, og det er lønnsomt å produsere noe som til
støtt og stadighet må skiftes ut med noe nytt.
Det vi ønsker med dette forslaget, er å gjøre
det mer lønnsomt å produsere noe som varer. Jeg tror at når mobiltelefonprodusentene
er i stand til å produsere mobiltelefoner som går i stykker etter
kun få år, er de også i stand til å produsere mobiltelefoner som
faktisk varer. Det vil gjennom bedre forbrukerlovgivning, det å
sikre at forbrukerne kan få levert inn mobiltelefonene til reparasjon,
gi forbrukerne bedre vern og bedre råd.
Vi ønsker også med dette forslaget å gjøre
det billigere å reparere varer og produkter som kjøpes, og vi ønsker
å gjøre det billigere å kjøpe brukt. For hvorfor skal klær som selges
på Fretex, måtte være underlagt moms? Det er allerede betalt moms
for de fleste klesplaggene som henger der. Hvorfor skal man gjøre
det to ganger?
Samtidig foreslår vi å få bort det tollfritaket
som er for bl.a. tekstiler, og som gjør det utrolig lønnsomt for forbrukerne,
billig for forbrukerne, å importere tekstiler over store avstander,
tekstiler som også kan være produsert på svært miljøskadelige måter,
også ofte under arbeidsforhold som nær sagt ikke ligner grisen.
Med dette forslaget vil vi kunne få ned forbruket,
vi vil få bedret folks økonomi, og vi vil kunne få produsert varer
som faktisk varer i mange år.
Ola Elvestuen (V) [15:35:11 ] : Jeg vil også takke forslagsstillerne.
Vi skal gjennomføre store tiltak i Norge fram
til 2030. Vi skal oppfylle den forpliktelsen vi har i klimaplanen
med EU – 50 pst. reduksjon innen innsatsfordelingsforordningen og
det som gjelder arealbruk, arealbruksendringer og skog. Vi skal
også oppnå å oppfylle naturavtalen fra Montreal. Regjeringen har
lagt fram en plan som ikke oppfyller avtalen, men Stortinget må
sørge for at vi verner 30 pst. og restaurerer 30 pst. av degradert
natur.
Samtidig har vi allerede en forpliktelse overfor
EU om at vi skal ha materialgjenvinning på 55 pst. allerede neste
år, i 2025. Det ligger vi ikke an til å nå. I 2030 skal vi være
oppe i 60 pst. materialgjenvinning. Det må legges fram en tydelig
plan for å nå det.
I alle disse internasjonale avtalene ligger
det at alle land skal ta ansvar for sine egne utslipp og sin egen
natur, samtidig som vi skal jobbe sammen for å forsterke politikken
for å nå disse målene. Da handler det om å redusere det norske overforbruket,
også av klær og tekstiler, for å være med på å redusere både naturødeleggelsen
og klimagassutslippene internasjonalt. Da synes jeg det er veldig
bra med dette forslaget, som gjelder hvordan kan vi kan bruke økonomiske
virkemidler for å få til mer reparasjon og gjenbruk og mindre handling
av klær. Det er derfor vi går inn i mange av forslagene, f.eks. momsfritak
for reparasjoner, reduksjon av merverdiavgiften for bruktkjøp, miljøavgift
på tekstiler og forslag om merking av hvor mye plast det er i tekstiler.
Her er det mange tiltak man kan gjøre.
Det er klart at disse økonomiske virkemidlene
ikke vil være nok for å nå målene, men de vil støtte oppunder at
folk gjør valg som er mer miljøvennlige – at en kjøper mindre klær,
at en bruker dem lenger, og at en bruker brukte klær i mye større
grad enn det vi gjør.
Vi setter pris på forslaget, og vi støtter
nesten alle forslagene og verbalforslagene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:38:04 ] : Overforbruk av
klær utgjør et klima- og miljøproblem. Det er det ingen tvil om.
Regjeringen jobber hele tiden med å legge til rette for en mer sirkulær
økonomi, altså gjenbruk, også innenfor tekstilbransjen.
En ny lov om bærekraftige produkter ble vedtatt
av Stortinget i juni. Fra 1. januar innføres det krav til utsortering
og innsamling av tekstilavfall, og det jobbes med et produsentansvar
for tekstiler. Regjeringen har også avviklet brukthandelloven for
brukte klær, lansert en handlingsplan for sirkulær økonomi og satt
ned en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler
som kan fremme sirkulære aktiviteter.
I dag er det tollmessig forskjellsbehandling
av utenlandske nettbutikker og øvrig innførsel av tekstiler. Det har
noen krevende konsekvenser. Det er imidlertid viktig å forstå bakgrunnen
for tollfritaket. Før 2020 innebar 350-kronersgrensen at det kom
et enormt volum av varer med lav verdi til Norge uten avgifter.
Innføringen av VOEC-ordningen gjorde det mulig å avvikle 350-kronersgrensen.
Utenlandske selgere må nå registrere seg og oppkreve norsk merverdiavgift.
Det er bra. Tollfritaket anses nødvendig for å sikre en velfungerende
VOEC-ordning med lave administrasjonskostnader for forbrukerne.
For å stimulere til økt gjenbruk og reparasjoner foreslår
representantene redusert merverdiavgift på bruktkjøp og reparasjoner.
Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene
til staten, skaper avgrensingsproblemer og øker de administrative
kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Redusert
merverdiavgift for brukte varer og reparasjonstjenester vil heller
ikke ha betydning for næringsdrivende og offentlig virksomhet som
uansett har rett til fradrag eller kompensasjon for inngående merverdiavgift. For
å fremme gjenbruk og reparasjoner bør man derfor vurdere andre virkemidler.
Det fremmes også andre forslag for å bøte på
problemet med overforbruk av klær. Disse forslagene mener jeg må
vurderes opp mot, og ses i sammenheng med, eventuelle andre virkemidler
for å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler. Ekspertgruppen
som er satt ned, vil gjøre en slik vurdering. Jeg minner om at det allerede
er iverksatt flere tiltak for å legge til rette for et mer bærekraftig
forbruk av tekstiler. Videre støtter jeg komiteens flertall i å
avvente rapporten fra ekspertgruppen som skal gjøre en helhetlig
utredning av ulike virkemidler for å fremme en mer sirkulær økonomi.
Presidenten [15:40:35 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se torsdag 14. november