Stortinget - Møte tirsdag den 12. november 2024 (under arbeid)

Dato: 12.11.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 33 S (2024–2025), jf. Dokument 8:159 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [15:23:31]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om å gjøre fast fashion dyrere og brukthandel billigere (Innst. 33 S (2024–2025), jf. Dokument 8:159 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til eit replikkordskifte med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka mine kollegaer i finanskomiteen. Representantforslaget har vorte grundig belyst og forbetra gjennom høyringsprosessen og behandlinga av saka.

Forslaget går ut på å be regjeringa setja i verk fleire forskjellige tiltak i Noreg som saman kan bidra til å redusera eit betydeleg globalt miljø- og klimaproblem med overproduksjon og overforbruk av klede med kort levetid.

Per i dag legg regelverket og skatte- og avgiftssystemet vårt opp til ein betydeleg konkurransefordel for utanlandske nettbutikkar og kleskjeder som utnyttar underbetalt arbeidskraft og svak miljøregulering i fattige land for å selja billige moteklede med låg kvalitet, såkalla fast fashion. Det er behov for å minska overforbruk av klede ved å motverka overveldande favorisering av fast fashion samanlikna med produkt av betre kvalitet, innanlandsk produksjon og handelsverksemd, gjenbruk og reparasjon.

Tiltaka i det opphavlege forslaget, fremja av representantane Kaski og Haltbrekken, omhandlar endringar av tekstiltollfritaket, moms på bruktkjøp og reparasjonar, styrkt forbrukarvern, miljøavgifter på tekstilar og endring av kommunal vegleiar. Fagmiljø-, bransje- og interesseorganisasjonar knytte til miljø, forbruksforsking og sirkulær økonomi har gjeve faglege og kunnskapsbaserte innspel og støtte til forslaga. Det takkar me for.

Gjennom behandlinga i finanskomiteen har det vorte klart at mange parti støttar fleire av forslaga til tiltak, men desse partia er i mindretal. Fleirtalet i finanskomiteen viser til at det er nedsett ei ekspertgruppe som skal gjere ei heilskapleg utgreiing av verkemiddel for å fremja ein meir sirkulær økonomi. Dei meiner på det grunnlaget at det ikkje er hensiktsmessig å gå vidare med forslaga til tiltak før rapporten frå ekspertgruppa har kome. Innstillinga frå finanskomiteen er difor at representforslaget ikkje vert vedteke.

Eg har med dette lagt fram finanskomiteen si innstilling til saka og vil forsøkja å teikna meg seinare for å gjera greie for Miljøpartiet Dei Grøne sitt syn i saka.

Til slutt vil eg opplysa om at det kan verta nødvendig for meg å forlata salen før saka er ferdig, fordi eg òg er ein del av kontroll- og konstitusjonskomiteen og skal møta involverte partar i forbindelse med debatten om sannheits- og forsoningskommisjonen sin rapport.

Presidenten []: Ønskjer representanten likevel å ta opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne mfl.?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Eg vil ta opp forslaga.

Presidenten []: Då har representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg teke opp dei forslaga ho refererte til.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Først vil jeg takke representantene for forslaget. Produksjon av klær og tekstiler har konsekvenser for miljøet og er en kilde til betydelige klimagassutslipp globalt. I tillegg til direkte CO2-utslipp fra produksjonen har tekstilindustrien et høyt forbruk av vann og kjemikalier og bidrar til å produsere store volum tekstilavfall, som forurenser jordsmonn og vannkilder og påvirker biologisk mangfold.

Framveksten av «fast fashion» har bidratt til en kraftig økning i forbruket av klær de siste årene. På relativt kort tid har forbruket av tekstiler per person økt med 40 pst. i Europa. Norge er en stor tekstilimportør, og nordmenn forbruker eksempelvis 80 000 tonn tekstiler per år, som tilsvarer 15 kg tekstiler per person. Svært lite av tekstilavfallet resirkuleres eller gjenbrukes. Dette er et problem Høyre lenge har ønsket å ta tak i. Høyre har da også tidligere fremmet flere forslag om mer sirkulær økonomi generelt, og Representantforslag 111 S for 2021–2022 om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri spesielt.

I Stortingets enstemmige vedtak 450 fra 2022–2023 ble regjeringen bedt om å «kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi». Så Høyre ikke bare anerkjenner at overforbruk av klær og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem, men har vært en pådriver for å få fortgang i arbeidet med overgangen til en mer sirkulær økonomi.

Som jeg selv har sagt i andre saker: Skal man sikre en bærekraftig utvikling, forutsetter dette reguleringer, også gjennom skatter og avgifter, som gjør at ressurser og innsatsfaktorer blir riktig priset ut fra avtrykk på klima og miljø. Derfor er Høyre glad for at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Høyre avventer derfor dette arbeidet og mener, med flertallet, at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslaget nå. Høyre støtter med andre ord flertallsinnstillingen.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: I helgen ryddet jeg i klesskapet. Det var på tide å finne fram vintergarderoben, og jeg må innrømme at skapet ikke bare var velfylt – det var overfylt. Jeg kjøper for mye klær. Det gjelder dessverre ikke bare meg. Hvert år importeres 90 000 tonn nye klær til Norge. Nordmenn er i verdenstoppen for bruk og kast og kvitter oss årlig med enorme mengder klær og tekstiler. I snitt kaster hver nordmann 23 kilo med tekstiler hvert eneste år. Vi føler oss litt bedre når vi leverer til gjenbruk, men sannheten er at bare 3 pst. av det vi leverer til gjenbruk, havner i gjenbruksbutikkene.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er helt enig med forslagsstillerne i at overforbruk av klær og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem som må stoppes. Vi vil derfor gi anerkjennelse for at de foreslår tiltak for å gjøre det dyrere og vanskeligere med import av billig mote og billigere og lettere å kjøpe brukte klær. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener likevel at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå, siden ekspertgruppen regjeringen har satt ned, nettopp skal foreslå tiltak på området er i full gang med sitt arbeid. Vi ber i stedet regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak når ekspertgruppen har levert sin rapport i april.

I tillegg til å vri etterspørsel fra miljøskadelig importert, billig mote til mer ombruk og reparasjon må vi redusere overforbruket. Det største samfunnsproblemet er at vi kjøper for mye klær. Mange av oss kjøper ikke ny ytterjakke eller ny bukse fordi den gamle har gått i stykker. Nei, vi kjøper nye klær, sko og vesker fordi vi har lyst på noe som er nyere og finere, som har en annen farge eller et annet snitt. De siste årene har det blitt mer populært å handle brukt. Paradoksalt nok har ikke økt handel med brukte klær ført til at vi shopper mindre nye klær. Det er heller ingenting som tyder på at folk som handler brukt, handler mindre nytt, og fordi vi sjelden kjøper noe vi faktisk trenger, erstatter det heller ikke et nytt plagg.

Misforstå meg rett: Gjenbruk er bra, og det er flott å kjøpe brukt, men vi må altså snakke mer om hvordan vi skal slutte å kjøpe klær og ting vi absolutt ikke trenger. For å sitere Ingun Grimstad Klepp, som er professor i klær og bærekraft ved SIFO: «Når et badekar renner over, hjelper det mer å skru igjen kranen enn å finne nye måter å øse på.» Jeg sier ikke at vi skal slutte å øse, men først og fremst må vi se å få skrudd igjen kranen, som står på vidt gap.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg skal gjøre det veldig enkelt og bare vise til våre merknader i innstillingen og ta opp mindretallsforslag nr. 1.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal ikke gjøre det like enkelt.

Forbruket er i ferd med å kvele kloden. Nordmenn har et forbruk som langt overskrider det som er verdensgjennomsnittet. Det er i dag billigere å kjøpe nytt, det er billigere å produsere noe som ikke holder, og det er lønnsomt å produsere noe som til støtt og stadighet må skiftes ut med noe nytt.

Det vi ønsker med dette forslaget, er å gjøre det mer lønnsomt å produsere noe som varer. Jeg tror at når mobiltelefonprodusentene er i stand til å produsere mobiltelefoner som går i stykker etter kun få år, er de også i stand til å produsere mobiltelefoner som faktisk varer. Det vil gjennom bedre forbrukerlovgivning, det å sikre at forbrukerne kan få levert inn mobiltelefonene til reparasjon, gi forbrukerne bedre vern og bedre råd.

Vi ønsker også med dette forslaget å gjøre det billigere å reparere varer og produkter som kjøpes, og vi ønsker å gjøre det billigere å kjøpe brukt. For hvorfor skal klær som selges på Fretex måtte være underlagt moms? Det er allerede betalt moms for de fleste klesplaggene som henger der. Hvorfor skal man gjøre det to ganger?

Samtidig foreslår vi også å få bort det tollfritaket som er for bl.a. tekstiler, og som gjør det utrolig lønnsomt for forbrukerne, billig for forbrukerne, å importere tekstiler over store avstander, tekstiler som også kan være produsert på svært miljøskadelige måter, og også ofte med arbeidsforhold som nær sagt ikke ligner grisen.

Med dette forslaget vil vi kunne få ned forbruket, vi vil få bedret folks økonomi, og vi vil kunne få produsert varer som faktisk varer i mange år.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også takke forslagsstillerne.

Vi skal gjennomføre store tiltak i Norge fram til 2030. Vi skal oppfylle den forpliktelsen vi har i klimaplanen med EU – 50 pst. reduksjon innen innsatsfordelingsforordningen og det som gjelder arealbruk, arealbruksendringer og skog. Vi skal også oppnå å oppfylle naturavtalen fra Montreal. Regjeringen har lagt fram en plan som ikke oppfyller avtalen, men Stortinget må sørge for at vi verner 30 pst. og restaurerer 30 pst. av degradert natur.

Samtidig har vi allerede en forpliktelse til EU om at vi skal ha materialgjenvinning på 55 pst. allerede neste år, i 2025. Det ligger vi ikke an til å nå. I 2030 skal det være oppe i 60 pst. materialgjenvinning. Det må legges fram en tydelig plan for å nå det.

I alle disse internasjonale avtalene ligger det at alle land skal ta ansvar for sine egne utslipp og ta ansvar for sin egen natur, samtidig som vi skal jobbe sammen for å forsterke politikken for å nå disse målene. Da handler det om å redusere det norske overforbruket, også av klær og tekstiler, for å være med på å redusere både naturødeleggelsen og klimagassutslippene internasjonalt. Da synes jeg det er veldig bra med dette forslaget, som gjelder hvordan kan vi se på å bruke økonomiske virkemidler for å få til mer reparasjon, mer gjenbruk og å handle mindre klær. Det er derfor vi går inn i mange av forslagene, f.eks. momsfritak for reparasjoner, reduksjon av merverdiavgiften for bruktkjøp, miljøavgift på tekstiler og forslag om merking av hvor mye plast det er i tekstiler. Her er det mange tiltak man kan gjøre.

Det er klart at disse økonomiske virkemidlene ikke vil være nok for å nå målene, men det vil støtte oppunder at folk gjør valg som er mer miljøvennlige – at en kjøper mindre klær, at en bruker dem lenger, og at en bruker brukte klær i mye større grad enn det vi gjør.

Vi setter pris på forslaget, og vi støtter nesten alle forslagene og verbalforslagene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Overforbruk av klær utgjør et klima- og miljøproblem. Det er det ingen tvil om. Regjeringen jobber hele tiden med å legge til rette for en mer sirkulær økonomi, altså gjenbruk, også innenfor tekstilbransjen.

En ny lov om bærekraftige produkter ble vedtatt av Stortinget i juni. Fra 1. januar innføres det krav til utsortering og innsamling av tekstilavfall, og det jobbes med et produsentansvar for tekstiler. Regjeringen har også avviklet brukthandelloven for brukte klær, lansert en handlingsplan for sirkulær økonomi og satt ned en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter.

I dag er det tollmessig forskjellsbehandling mellom utenlandske nettbutikker og øvrig innførsel av tekstiler. Det har noen krevende konsekvenser. Det er imidlertid viktig å forstå bakgrunnen for tollfritaket. Før 2020 innebar 350-kronersgrensen at det kom et enormt volum av varer med lav verdi til Norge uten avgifter. Innføringen av VOEC-ordningen gjorde det mulig å avvikle 350-kronersgrensen. Utenlandske selgere må nå registrere seg og oppkreve norsk merverdiavgift. Det er bra. Tollfritaket anses nødvendig for å sikre en velfungerende VOEC-ordning med lave administrasjonskostnader for forbrukerne.

For å stimulere til økt gjenbruk og reparasjoner foreslår representantene redusert merverdiavgift på bruktkjøp og reparasjoner. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene til staten, skaper avgrensingsproblemer og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Redusert merverdiavgift for brukte varer og reparasjonstjenester vil heller ikke ha betydning for næringsdrivende og offentlig virksomhet som uansett har rett til fradrag eller kompensasjon for inngående merverdiavgift. For å fremme gjenbruk og reparasjoner bør man derfor vurdere andre virkemidler.

Det fremmes også andre forslag for å bøte på problemet med overforbruk av klær. Disse forslagene mener jeg må vurderes opp mot, og ses i sammenheng med, eventuelle andre virkemidler for å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler. Ekspertgruppen som er satt ned, vil gjøre en slik vurdering. Jeg minner om at det allerede er iverksatt flere tiltak for å legge til rette for et mer bærekraftig forbruk av tekstiler. Videre støtter jeg komiteens flertall i å avvente rapporten fra ekspertgruppen som skal gjøre en helhetlig utredning av ulike virkemidler for å fremme en mer sirkulær økonomi.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel