Stortinget - Møte tirsdag den 12. november 2024 (under arbeid)

Dato: 12.11.2024
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 8 [15:40:45]

Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren: «Forskning og innovasjon er kritisk viktig for Norges konkurransekraft og i et geopolitisk perspektiv. Hvordan vil statsråden sikre at norsk forskningssektor i tilstrekkelig grad kan ivareta kvalitet i sitt samfunnsoppdrag?»

Talere

Kari-Anne Jønnes (H) []: Forskning og innovasjon er kritisk viktig for Norges konkurransekraft og i et geopolitisk perspektiv. Forsknings- og kunnskapsfeltet er i en særstilling når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet. Samfunnsutfordringene står i kø. Det er en geopolitisk svært krevende situasjon, med krig i både Europa og Midtøsten i tillegg til de pågående langvarige konfliktene. Klimaendringene gjør at vårt tradisjonelle levesett, våre prioriteringer og vår evne til innovasjon blir satt på prøve. I tillegg utvikler vår digitale hverdag seg i rasende fart, noe som gir oss mange muligheter og noen utfordringer. At det er flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, bringer med seg mange utfordringer, selv om det er positivt at vi lever lenger. Kampen om arbeidskraften og kompetansen er allerede i gang, og gapet mellom behov og faktisk tilgang er ikke mulig å tette med framtidas befolkning.

Alle disse utfordringene har en fellesnevner: De krever omstilling, kunnskap og forskning. De store gjennombruddene er avhengig av grunnforskning. Det gjelder kreftbehandling, og det gjelder hjuloppheng i lettmetall. Begge deler er basert på grunnforskning som har pågått over tid. Vi trenger tverrfagligheten det ligger til rette for i de robuste forskningsmiljøene, ikke bare for å sprenge nye grenser på forskningsfronten, men også for å få til mer av det vi gjør i dag. Vi trenger de verdensledende miljøene for å skape de kompetansearbeidsplassene med høy verdiskaping som vi trenger når petroleumssektoren etter hvert reduseres og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder blir lavere.

Draghi-rapporten viser at Europas konkurranseevne sakker akterut. Rapporten peker på at Europa må intensivere innsatsen for å tette innovasjonsgapet til USA og Kina, særlig innen avanserte teknologier. Det er en mangel på dynamiske oppstartsbedrifter og nye teknologisektorer, noe som resulterer i at Europa investerer mindre i forskning og innovasjon enn konkurrenter som USA.

Norge har i dag mange gode forskere og noen ledende forskningsmiljøer, men kvalitet, kapasitet og kunnskapsberedskap må videreutvikles og vedlikeholdes på viktige områder. Støre-regjeringen satser ikke strategisk, og det prioriteres ikke. For å oppnå best mulig resultat burde forskningspolitikk ses i sammenheng med næringspolitikk, energipolitikk, klimapolitikk, helsepolitikk osv. Regjeringens kvantesatsing i forslag til statsbudsjett er positiv, men det meste spres tynt utover – alle skal ha litt, middelmådighet prioriteres over kvalitet, og ambisjonsnivået er langt lavere enn våre kunnskaps- og forskningsmiljøer fortjener. Støre-regjeringen bruker forskning og innovasjon som distriktspolitikk. Det blir et virkemiddel. Kunnskap og kvalitet er ikke driveren. Hvordan vil statsråden da sikre at kvaliteten i forskningen opprettholdes, når midlene smøres tynt utover?

Åpen konkurranse om midlene ville sikret at de beste miljøene kunne søke på dem uten å øke byråkratiet og kostnadene. Det ville også satt instituttsektoren bedre i stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag, nemlig forskning av god kvalitet som kan styrke næringslivets og offentlig sektors konkurransekraft. Samtidig som våre naboland og EU ruster opp sin forsknings- og kunnskapssektor, sørger Støre-regjeringen med Senterpartiet og statsråden i spissen for at Norge blir mer innadvendt, mindre internasjonalt og mindre konkurransedyktig. Næringslivet belastes med uforutsigbare og høye skatter. Forskningsmiljøene har blitt distriktspolitikk framfor kunnskapsberedskap og konkurransefortrinn. Det kuttes i tid til og krav til forskning.

Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden at den mobiliseringen vi nå ser i våre naboland og i EU på forskningsområdet, ikke er relevant for Norge, og hva begrunnelsen for det? Hvordan vil statsråden sikre at norsk forskningssektor i tilstrekkelig grad kan ivareta kvalitet i sitt samfunnsoppdrag?

(Innlegg er under arbeid)