Stortinget - Møte tirsdag den 12. november 2024 *

Dato: 12.11.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 23 L (2024–2025), jf. Prop. 107 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 3 [13:19:06]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter (tilpasning til kommuneloven) (Innst. 23 L (2024–2025), jf. Prop. 107 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): I proposisjonen foreslår regjeringen å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen. Det fremmes forslag om endringer i forurensningsloven, naturmangfoldloven, friluftsloven, lakse- og innlandsfiskloven, vegtrafikkloven, vegloven, konsesjonsloven, skogbruksloven, jordloven, odelsloven, vannressursloven og pengespilloven.

Komiteen støtter lovforslaget og mener det er viktig at offentlig forvaltning er så effektiv og oversiktlig som mulig og tro mot egne prinsipper. Det har blitt invitert til skriftlig høring, og komiteen har mottatt tre skriftlige innspill.

Jeg vil særlig legge vekt på prinsippet om det kommunale selvstyret, som er lovfestet i kommuneloven § 2-1, og at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige organer som ikke bør delegeres oppgaver eller instrueres som om de var en del av statsforvaltningen. I forlengelsen av dette vil jeg også trekke fram at lovkravet innebærer at statsforvaltningen ikke kan pålegge kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser. Det er lover og forskrifter som er bindende for kommunene, og ikke annen informasjon som måtte komme fram av veiledere og rundskriv. Denne proposisjonen rydder opp i det.

Forslagene er en oppfølging av regjeringens tillitsreform i offentlig sektor, noe som er et grundig viktig arbeid for Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Et av målene med reformen er at kommunene og fylkeskommunene skal få større frihet, i samsvar med prinsippet om det kommunale selvstyret som er forankret i Grunnloven § 49 og i kommuneloven.

Det fremmes tre mindretallsforslag. De regner jeg med at partiene selv vil gjøre rede for. Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Mudassar Kapur (H) []: Som saksordføreren sa i sitt innlegg, foreslås det i denne saken å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen, med to unntak. Det ene er det som går på skiltmyndighet, og det andre er det å endre pengespilloven for å gi kommuner og fylkeskommuner et mer helhetlig blikk over idrettstildelingen i området. Diskusjonen om innholdet i lovforslagene vil vi ta når lovforslagene legges fram for Stortinget, men vi vil støtte innføringen av lovhjemmel i disse to lovene.

Det at statsforvalteren med dagens regelverk delegerer oppgaver til kommuner og fylkeskommuner, betyr i teorien at statsforvalteren indirekte kan styre og instruere kommuner og fylkeskommuner. Høyre mener at det å gi oppgaver direkte til kommuner og fylker uten at statsforvalteren skal instruere, vil styrke lokaldemokratiet. Høyre støtter som sagt derfor proposisjonen.

I saken fremmer Fremskrittspartiet et forslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Høyre er prinsipielt enig med forslagsstillerne og mener at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge, nemlig stat og kommune. For å kunne legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå er vi imidlertid avhengig av å fortsette arbeidet med større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. Det er først da man reelt kan ha en debatt om å avvikle fylkeskommunen og samtidig sikre at innbyggerne har tilgang på gode tjenester uansett hvor man bor i landet.

Jeg vil legge til at jeg synes det er bra at Fremskrittspartiet løfter debatten om to forvaltningsnivåer og det å legge ned fylkeskommunen. Sånn sett skulle jeg ønske at de ikke hadde stemt for å opprette tre nye fylkeskommuner, som før het Viken.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er en sterk tilhenger av det lokale selvstyret, av lokaldemokratiet og av at man har kommuner der ute som i størst mulig grad er autonome til å treffe beslutninger på vegne av sine innbyggere. Fremskrittspartiet er derimot ikke i det hele tatt tilhenger av fylkeskommunen. Vi fremmer forslag om å nedlegge fylkeskommunen i denne konkrete saken. Da vil det også være veldig vanskelig å gå inn for forslag som i realiteten ligger i denne proposisjonen, som vil vanskeliggjøre det prosjektet Fremskrittspartiet har, nemlig at fylkeskommunen skal nedlegges.

Hvorfor vil vi det? Jo, det er egentlig bare å spørre innbyggerne. Veldig mange innbyggere kjenner sin egen ordfører, vet hvem den personen er. Noen av oss stortingsrepresentanter kan de sikkert også navnet på, men jeg skal garantere at fylkesordføreren ikke ligger lengst fremme i hodet til våre innbyggere. Hvorfor? Jo, det er fordi fylkeskommunen på mange måter er en anakronisme som har ansvaret for noen oppgaver som etter hvert begynner å bli svært få, men som de heller ikke klarer å forvalte på en fullgod måte. Den eneste budsjettvinneren i fylkeskommunene de siste tiårene er penger til politikk, penger til byråkrati. Det er den store budsjettvinneren hos fylkeskommunene, mens de diskuterer å nedlegge videregående skoler.

Fremskrittspartiet stemmer for ting vi prinsipielt sett mener, noe det kanskje tyder på at ikke Høyre gjør. Høyre sier man prinsipielt er mot fylkeskommunen, men vil ikke stemme sånn og sånn fordi det er vanskelig og komplisert. Det ene fremmer og forutsetter det andre. Vi må starte. For å få en fornuftig kommunestruktur må vi starte, ta det grepet og gjennomføre det som er åpenbart, nemlig at fylkeskommunen ikke har noen naturlig plass i et land med 5 millioner innbyggere – som en forstad til Paris, eller noe sånt. Vi er overadministrert i dette landet. Vi har altfor mange politikere i dette landet. Da er det fornuftig å ta noen grep som sørger for at vi kan bruke mer penger på tjenesteproduksjon, på gode tjenester til innbyggerne i kommunene og på de oppgavene som skal løses av staten, istedenfor å opprettholde en struktur og et ineffektivt system som dommen bør vise ikke har noen naturlig plass i det norske systemet.

Presidenten []: Dermed har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Tillitsreform og det lokale sjølvstyret er også viktig for SV, og vi støttar forslaga i denne proposisjonen og meiner at dette er ei klok opprydding.

I lag med Raudt løftar vi likevel i denne saka eit par ting som kom inn i høyringa. Etter innspel frå Kulturalliansen og Norsk musikkråd har vi eit forslag der vi ber regjeringa sørgje for at tippemidlane til kulturlivet går til frivillig arbeid, og ikkje til politiske prosjekt som regjering og storting har initiert, og som difor bør finansierast over statsbudsjettet.

Det andre forslaget handlar om den såkalla TT-ordninga som mange fylke har, men som ikkje er lovfesta. I tronge tider kuttar mange fylke oppgåver som ikkje er lovpålagde. Norges Handikapforbund skriv i sitt høyringssvar at dei er bekymra for at TT-ordninga, som svært mange av deira medlemmer er avhengige av for å kunne ha eit minimum av mobilitet, kan stå i fare dersom denne ikkje er heimla i lov eller forskrift. Eg deler Handikapforbundets uro og fremjar difor dette forslaget: at regjeringa skal forskriftsfeste eller lovfeste TT-ordninga for framtida.

Med det tek eg opp forslaga.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: I dag gjøres det fornuftige lovendringer som Rødt står bak og støtter. Jeg vil derfor ikke bruke mer tid på det, men heller ta for meg de to mindretallsforslagene representanten Kjerstad også nevnte her nettopp.

Regjeringen foreslår å endre lov om pengespill. De skriftlige innspillene til denne saken fra Norsk musikkråd og Kulturalliansen peker på at spillemidler på kulturfeltet i dag også brukes til inndekning av løpende offentlige utgifter framfor å komme frivilligheten til gode. Begge organisasjoner peker på at dette best kan løses gjennom å utforme en egen forskrift for bruk av spillemidler på kulturfeltet, lignende forskrifter for spillemidler til idrett og spillemidler til humanitære organisasjoner. Dette mener Rødt er klokt, og derfor har vi fremmet forslag som ber regjeringen sørge for at spillemidlene til kulturfeltet går til nettopp kulturfrivillighet.

Så har vi TT-ordningen, som i dag ligger til fylkene og eksisterer i alle fylker, men mangler lovforankring og har store forskjeller i omfang og tilbud, slik også Norges Handikapforbund peker på i sitt innspill til komiteen. Samtidig er vi fullt klar over at ikke-lovpålagte oppgaver i disse dager er under sterkt press i fylkeskommuner på grunn av trange budsjetter. Rødt deler derfor konklusjonen til Handikapforbundet, som sier at «(…) TT-ordningen er en oppgave som må lovfestes, for å sikre ordningen for fremtiden». I regjeringens budsjettforslag for 2025 skriver regjeringen at en større omlegging av ordningen ligger til behandling i Samferdselsdepartementet. Det venter vi i Rødt spent på, men vi mener at det dermed kan være forhastet å lovfeste dagens TT-ordning før denne prosessen er ferdig konkludert. Vi fremmer likevel forslag der vi ber regjeringen forskriftsfeste eller fremme forslag om å lovfeste TT-ordningen i den formen den får i framtiden.

Jeg vil med det vise til de forslagene Rødt er en del av i denne saken.

Statsråd Erling Sande []: Regjeringa føreslår i denne saka endringar i lover innanfor fleire sektorar. Føremålet med forslaga er å sikre at oppgåver som allereie ligg til kommunar og fylkeskommunar, men som i dag på ulike måtar blir delegerte frå statsforvaltninga, blir tekne inn i lov eller forskrift.

Forslaga er ei oppfølging av prinsippet om det kommunale sjølvstyret, som no er lovfesta i kommunelova. Som saksordføraren sa, er dei òg ei oppfølging av tillitsreforma, som m.a. skal bidra til betre styring av kommunesektoren og gje kommunane større fridom. Kommunane og fylkeskommunane er sjølvstendige organ. Dei bør ikkje få delegert oppgåver og heller ikkje bli instruerte som om dei var ein del av statsforvaltninga. Dei bør få oppgåvene sine i lov frå Stortinget – anten direkte i lova eller i forskrift gjeven i medhald av lov. Det sikrar at det blir gjennomført utgreiingar, og at framtidige endringar i oppgåvene blir høyrde.

Lovfesting av oppgåvene bidreg òg til at dei er klare og føreseielege for både kommunane og innbyggjarane. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen støttar forslaga, og at dei legg til grunn at lovendringane vil kunne klargjere kommunane og fylkeskommunane si stilling som sjølvstendige rettssubjekt.

Innanfor dei fleste sektorar blir kommunane og fylkeskommunane i dag tildelt oppgåvene sine i lov eller forskrift. På nokre lovområde får dei likevel delegert oppgåver. Forslaga til regjeringa ryddar i dette ved at det ikkje lenger vil vere heimel til slik delegering. Vi føreslår endringar i forureiningslova, naturmangfaldlova, friluftslova, lakse- og innlandsfisklova, vegtrafikklova, veglova, konsesjonslova, skogbrukslova, jordlova, odelslova, vatnressurslova og pengespellova. Det er innanfor desse lovområda det har vore behov for å rydde i korleis kommunane og fylkeskommunane får oppgåvene sine. Innanfor andre lovområde er dette i all hovudsak ivareteke.

Forslaga går ut på at oppgåvene blir klargjorde eller tekne inn i lov der det ikkje er gjort, eller at det blir teke inn heimel i lova til å fastsetje oppgåvene i ei forskrift. Eventuelle detaljreglar om kommunane og fylkeskommunane sine oppgåver og mynde som fyller ut føresegnene i lovene, vil bli tekne inn i forskrifter.

Kommunane og fylkeskommunane er sjølvstendige folkevalde organ som får oppgåvene sine frå Stortinget. Med desse endringane sikrar vi at statsforvaltninga ikkje lenger har moglegheit til å delegere og instruere kommunane og fylkeskommunane i deira utføring av oppgåvene. Det vil vere opp til kommunen eller fylkeskommunen å løyse oppgåvene innanfor rammeverket av det aktuelle regelverket. Med forslaget til regjeringa kan vi no få rydda i dette og med det sikre at lovgjevinga er i samsvar med prinsippet om det kommunale sjølvstyret.

Som debatten den siste veka har vist, er det behov for mindre detaljstyring av kommunane. Desse grepa frå regjeringa legg betre til rette for at Stortinget kan ha kontroll med oppgåvetildelinga til kommunane.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i betraktningene rundt det å styrke det lokale selvstyret og selvfølgelig også om mindre detaljstyring av kommunene. Det har gått for langt.

Mitt spørsmål handler om fylkeskommunene. Vi vet i dag, i hvert fall for 2023, at det å drifte fylkeskommunene, altså politikk og administrasjon i fylkeskommunene, koster landet nærmere 5 mrd. kr, altså fylkeskommunene utenom Oslo – 5 mrd. kr. Det er ganske store beløp, og det er vanskelig å se hvordan man kan forsvare at man opprettholder et forvaltningsnivå som bruker så mye penger bare på å administrere seg selv, all den tid de oppgavene kan løses av andre deler av samfunnet. Min utfordring til statsråden er: Er det greit? Synes man det er helt flott og fint å bruke 5 mrd. norske kroner på å administrere fylkeskommunene?

Statsråd Erling Sande []: Fyrst til den saka vi behandlar her i dag: Framstegspartiet bør ikkje berre støtte dette – dei bør jo juble for dei endringane som Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa no gjennomfører. Med Framstegspartiet er det ofte store ord om å forenkle offentleg sektor, om å gjere ansvarsforholda ryddigare. Men Senterpartiet og Arbeidarpartiet, vi gjer noko med det, vi legg fram konkrete endringar, lovendringar som nettopp bidreg til å klargjere ansvarsforholdet mellom forvaltningsnivåa, og for å byggje opp under sjølvstyret til kommunane og fylkeskommunane.

Så til fylkeskommunane: Det er ei politisk ueinigheit der det politiske fleirtalet ikkje er einig med Framstegspartiet om å leggje ned fylkeskommunen. Fylkeskommunen forvaltar oppgåver som er viktige for innbyggjarane. Det er vegar, vidaregåande skular – som skapar stort engasjement, det har vi sett – kultur og ei rekkje andre oppgåver som er viktige for innbyggjarane.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er ingen vits å diskutere det vi er enige om. Vi er enige om at kommunene i mindre grad bør detaljreguleres. Vi er enige om at det kommunale selvstyret må styrkes. Det er egentlig ingen vits å diskutere det, men dette svarer på ingen måte ut på den kommunale siden de utfordringene som norske kommuner står i. Det må langt sterkere lut til der for å stoppe den detaljreguleringen norske kommuner opplever.

Jeg opplever egentlig heller ikke at kommunalministeren svarer på mitt spørsmål, for all den tid de oppgavene vi snakker om her, kunne vært gjort av andre deler av det norske samfunn, stat og kommune, er det jo vanskelig å forstå at man i en økonomisk vanskelig situasjon hvor kommunene sliter og ikke får finansiert tjenester, synes det er greit at man bruker 5 mrd. kr på bare å administrere fylkeskommunene.

Statsråd Erling Sande []: Det blir stadig framstilt av Framstegspartiet som at det å forvalte ei oppgåve ikkje har nokon administrative konsekvensar. Det har det sjølvsagt. Kostnadene for å utføre oppgåvene vil jo vere der, uavhengig av kva forvaltningsnivå ein legg det på. Takka vere at vi har ein modell i Noreg der vi også har eit regionalt folkevalt organ, kan innbyggjarane rundt i dei ulike fylka gjennom val stille politikarar til ansvar for dei prioriteringane dei gjer, t.d. innanfor vidaregåande opplæring, fylkesveg og andre viktige oppgåver som fylkeskommunen har. Det er eit system som det store fleirtalet i Noreg ønskjer, iallfall det politiske fleirtalet, og difor er det eit system som tener Noreg godt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg skal ikke ta den store diskusjonen om fylkeskommunen, for den hører absolutt ikke hjemme i denne saken. Når forslaget om å legge ned fylkeskommunen likevel er fremmet, må jeg virkelig spørre Høyre og Fremskrittspartiet hva som var tanken bak å bruke så enorme administrative, politiske og økonomiske ressurser som det som ble brukt fra 2015 til 2020, på å omstrukturere et administrativt nivå som de ønsker å legge ned. Det var virkelig sløsing med penger – alle de millionene som ble brukt på tvangssammenslåing av fylker, stikk i strid med lokale vedtak og overkjøring av lokaldemokratiet, en stor omstrukturering som uten tvil kostet enormt mye penger. Så kommer forslaget fire år etterpå om at det nivået skal legges ned. Det må virkelig være norgesrekord i sløsing, både med skattepenger og med politiske og administrative ressurser.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg har på et kollegialt nivå egentlig stor forståelse for at Senterpartiet må bruke enhver anledning til å dekke over den ganske pinlige situasjonen de selv er i, når det gjelder situasjonen ute i Kommune-Norge. Dette er partiet som for ikke så mange uker siden lovet det beste opplegget for Kommune-Norge på 15 år, og 24 timer etterpå måtte kalle inn til krisemøter. Bakteppet var den vanskeligste situasjonen for Kommune-Norge siden 1987. Dette er partiet som har brukt tre kommunalministre på tre år til å gå fra å ta over et Kommune-Norge som gikk godt, til nå egentlig å være i krise. Dette er partiet som snakker høyt om å lytte til lokaldemokratiet, men som har lagt fram et inntektssystem uten å utrede det skikkelig, uten å snakke med kommunene, og som nå egentlig er i stort trøbbel med tanke på mest sannsynlig å gjøre store endringer i det systemet i tiden som kommer, for å få det til å treffe noenlunde bedre – kanskje marginalt bedre enn det det gjør.

Høyre foreslo egentlig å sende alt tilbake for bedre faglig tilnærming, mer jobbing. Det nektet man for, og nå er man i den krisen man er i.

Når det gjelder regionreformen, er det ikke noen tvil om at ja, Høyre er imot flere nye fylkeskommuner og syntes ikke det var smart av regjeringen å bruke over 1 mrd. kr på å lage syv nye fylkeskommuner – som beviselig har medført stor sløsing med skattebetalernes penger, som beviselig har medført at flere fylkeskommuner sliter med økonomien, og som nå har utviklet seg til en krise, det også. Det kan til og med hende at vi vil oppleve noe så unikt og nytt i norsk sammenheng som at en fylkeskommune rent praktisk vil kvalifisere til å være på ROBEK-listen. Jeg snakker da om Østfold fylkeskommune.

Det er litt viktig å minne om at det var Grenis egen tidligere partileder og kommunalminister, Åslaug Haga, som nettopp snakket om behovet for en regionreform, men Senterpartiet fikk ikke gjennomslag den gangen. Mens alle andre snakket om det, gjorde Høyre og andre på borgerlig side noe med det. Det viktigste for oss framover er å sørge for at innbyggerne får gode tjenester. Da å sløse bort over 1 mrd. kr av skattebetalernes penger på reversering og omkamper er det siste vi trenger for Kommune-Norge og Fylkes-Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Historieskrivingen til Senterpartiet holder ikke vann. Jeg hadde faktisk gleden av å være statssekretær i Kommunaldepartementet da disse prosessene hva gjelder sammenslåing av fylkeskommuner, fant sted. Jeg husker den debatten vi hadde i regjering, og jeg husker den debatten som var her på Stortinget.

Jeg kan si med en gang: Fremskrittspartiet var aldri tilhenger av å slå sammen fylkeskommuner, på samme måte som vi ikke er tilhenger av å bruke så mye penger og gjøre det vanskeligere å nedlegge fylkeskommunene. Det partiet som ivret for det – det eneste partiet som ikke er til stede i salen her i dag – var partiet Venstre. Det var en avtale som ble inngått for i det hele tatt å få til kommunesammenslåinger. Høyre var vel heller ingen stor tilhenger av disse sammenslåingene. Det er altså en realitet, og når først skaden er gjort, er det jo greit at man gjør den enda større ved å bruke enda mer penger på å splitte de samme fylkeskommunene.

Dette er historien om et forvaltningsnivå som vi rett og slett ikke trenger, og i hvert fall ikke trengte etter at man fjernet fylkeskommunens ansvar for sykehusene i dette landet. Med sykehusene forsvant i realiteten fylkeskommunens eksistensielle berettigelse – rett til å eksistere. Det er noe vi er nødt til å ta konsekvensen av, for vi kan ikke fortsette å bruke så mye penger på politikere og byråkrati i dette landet som vi gjør. Det må kuttes i fremtiden. Da er det greit at man er realistisk og ser at fylkeskommunen er en åpenbar plass å starte.

Man kan godt diskutere hvem som gjorde hva i går og alt dette, som jeg oppfatter at Senterpartiet opptatt av. De er veldig opptatt av ting som skjedde før. Vi er mer opptatt av hva som skal skje i fremtiden. Da er nedleggelse av fylkeskommunen en av de helt åpenbart riktige grepene for å få mer effektiv forvaltning av landet og sørge for at man har et system som står i forhold til størrelsen på landet.

Jeg skulle også ønske at Høyre var mer tydelig, at Høyre faktisk tok konsekvensen av det som står i deres eget program, for denne prosessen må starte uansett. Om vi starter med å legge ned fylkeskommunene eller starter med å få en mer fornuftig kommunestruktur, ja, se det er egentlig det samme. Disse tingene henger sammen. Det vi i hvert fall åpenbart bør være enige om, er at den totale strukturen hva gjelder kommuner og fylker i dette landet, ikke henger på greip. Det går ikke opp, og det er ikke noe vi kan fortsette å betale for.

Statsråd Erling Sande []: Det var innlegget til representanten Kapur som gjorde at eg tok ordet. Det blir ikkje riktigare om ein gjentek det mange gonger og seier at inntektssystemet til kommunane ikkje er greidd ut tilstrekkeleg nok. Det ligg ei stor offentleg utgreiing bak det forslaget til inntektssystem som både storting og regjering har behandla grundig. Det er ubehageleg for partiet Høgre at mange av kommunane som har Høgre-ordførarar – Sarpsborg, Fredrikstad, Lillestrøm og Drammen – taper pengar dersom Høgre får gjennomslag eller skulle fått gjennomslag for å utsetje når det gjeld inntektssystemet. Eg skjønar at det er ubehageleg for Høgre at Bærum kommune må gje frå seg nokre av sine inntekter til dei andre kommunane i inntektssystemet. Då er det ofte lettare ikkje å ta stilling, og det er det Høgre gjer i den saka, det er det dei gjer med tanke på kommuneøkonomien. Når Senterpartiet og Arbeidarpartiet har sagt at vi treng å styrkje kommuneøkonomien, klarer altså ikkje Høgre å levere eit klart svar på om dei er einige i at kommuneøkonomien skal styrkjast. Vil dei støtte eit slikt forslag, eller vil dei gje mindre pengar til kommunane? Det er det som er interessant for kommunepolitikarar og innbyggjarar rundt om i landet vårt.

Representanten Per-Willy Amundsen har heilt rett i ein ting: Høgre er veldig utydeleg. Tidvis er det lettare å leite etter sauer i skodde enn å få med seg kva Høgre eigentleg meiner om desse viktige sakene. Eg synest – om ein kan få det i ein slik debatt, eller i andre debattar – det hadde vore veldig klargjerande om Høgre på eit eller anna tidspunkt var tydeleg på kva slags inntektssystem dei eigentleg meiner vi skal ha. Kva meiner dei eigentleg er rett nivå på overføringane til kommunane?

Så får vi sjå om det svaret kjem i debatten i dag.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg klarte ikke å dy meg da representantene Amundsen og Kapur samstemt var her oppe og skulle skryte av kommune- og regionreformen. De begynte til og med å rette en pekefinger mot andre borgerlige partier med tanke på hvem som hadde ansvaret for det. Det som er sannheten, er at det hele har ført til et ganske stort kaos. Det må man kunne si. Når man først har brukt masse penger på å splitte kommuner, som man først gjorde, mot mange av innbyggernes vilje i de nevnte fylkene, er det klart at det koster litt å reparere en del av de skadene som ble gjort. Jeg er glad for å være en del av det flertallet på Stortinget som har valgt å lytte til dem som bor i Troms og Finnmark, dem som bor i Vestfold og Telemark, og dem som bor i Akershus, Østfold og Buskerud.

Det var interessant å lese Klassekampen før lokalvalget i fjor, for dem som husker tilbake til det. Da var Venstres kommunalpolitiske talsperson, André Skjelstad, ute og sa at han ikke ønsket nye runder med kommunereform. Det samme sa til og med Fremskrittspartiet. Det tyder på at man kanskje innså de feilene som var blitt gjort, og som har skapt utrolig stor misnøye rundt omkring i landet.

At Høyre og representanten Kapur kanskje helst skulle sett at det var tre kommuner i Norge, Oslo, Oslo vest og EU, får stå for hans regning, men for Rødt er det viktig at vi har levende lokaldemokrati i hele landet, i alle kommuner. Jeg mener at vi også trenger fylkeskommunen som forvaltningsnivå, for det er noen oppgaver – som fylkesveier, dimensjonering av videregående skoler, alle disse tingene – man må se på på et litt helhetlig, overordnet nivå, ikke bare i den enkelte kommune. Det kommer ikke til å bli lett for kommunene å drive videregående opplæring og prøve å dimensjonere for det når arbeidsmarkedet er forskjellig rundt omkring i hele fylket. Dette er ting man må se på med noen overordnede briller.

Jeg er helt enig i at fylkeskommunene kanskje burde få enda mer ansvar, få en enda større rolle i å utvikle bærekraftige, sterke regioner, men da må også pengene følge med. Det er en annen del av debatten som jeg tror denne salen og denne komiteen kommer tilbake til mange, mange ganger.

Presidenten []: Representanten Mudassar Kapur har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mudassar Kapur (H) []: I Høyre er vi jo nå blitt vant til at vi har en statsråd som fortsatt er veldig fornærmet over at opposisjonen ikke rullet ut den røde løperen da han kunne legge fram et nytt inntektssystem, noe også vi opposisjonen mente det var på tide å få på plass. Likevel er det ikke sånn at bare fordi man legger fram en sak, skal opposisjonen stå der og klappe den rett igjennom. Vi gikk faglig til verks i behandlingen av saken, vi så mange svakheter ved den, og vi la også ved en rekke helt konkrete forslag til ting som man burde se på og utrede nærmere, til beste for Kommune-Norge, for så å komme tilbake til Stortinget slik at vi kunne få en god debatt.

Vi i Høyre har altså vært krystallklare på våre standpunkter, men nå er det egentlig statsråden som løper fra skanse til skanse og prøver å slokke branner det ikke går an å slokke, og burde ha gjort som Høyre sa.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Er det nokon som hugsar kva sak vi har til behandling? Det kan kanskje tyde på at lovforslaget som er lagt fram, og den oppryddinga som statsråden og regjeringa har gjort, er såpass god at Høgre og Framstegspartiet helst vil diskutere heilt andre delar av ansvarsområda til komiteen. Likevel har eg behov for å seie at det begynner å bli ei litt kjedeleg cd-plate – hakk i plata vil eg òg kalle det, alle dei gongene Høgre har behov for å påpeike at inntektssystemet ikkje er greidd ut. Eg er heilt einig med kommunalministeren i at det kanskje hadde vore betre om Høgre var like tydelege som andre parti når det gjeld både kommuneøkonomi og inntektssystem.

Når det er sagt, trur eg det er noko me er einige om, og det var statsråden inne på i sitt innlegg. Det gjeld debatten om detaljstyring av kommunane. Me er i ein haust som er krevjande, økonomien er krevjande, og det er ein grunn til at regjeringa har levert meir pengar til kommunane i inneverande år og neste år – men me veit at pengar ikkje kjem til å løyse alle utfordringar i framtida for velferda og Kommune-Noreg. Difor har eg invitert til ei form for tverrpolitisk sjølvransaking når det gjeld det styringstrykket som òg KS-leiaren har uttalt ligg på norske kommunar.

Då synest eg regjeringa og statsråden skal ha ros for lovforslaget som me legg fram i dag, som er med på å tydeleggjere delegasjonar og sektorlovgjevinga, som denne debatten eigentleg handlar om.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel