Stortinget - Møte tirsdag den 12. november 2024 (under arbeid)

Dato: 12.11.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 24 S (2024–2025), jf. Dokument 8:169 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 6 [14:39:03]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om at juks aldri skal lønne seg i asyl- og innvandringssaker (Innst. 24 S (2024–2025), jf. Dokument 8:169 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken): Takk til forslagsstillerne for å reise sak om at juks ikke skal lønne seg i asylsaker. Det er vi alle enige om, og representantforslaget er en god anledning til å synliggjøre akkurat det.

Likevel, som innstillinga viser, skiller vi lag i hvordan det bør skje. Det er verdt å merke seg at Fremskrittspartiet, som forslagsstiller i denne saken, er i opposisjon til alle andre partier, også til sin foretrukne samarbeidspartner, Høyre. Som saksordfører trenger jeg egentlig ikke å forholde meg til det, men som Arbeiderparti-representant tenker jeg at det kanskje burde ha fått Fremskrittspartiet til å tenke seg litt om.

Den europeiske menneskerettskonvensjon gir en udiskutabel rett til alle som setter sin fot på Europas jord, til å kunne søke asyl i Europarådets medlemsland, herunder i Norge. Det er en rettighet Norge er forpliktet av.

Det betyr ikke at den enkelte har krav på å få sin søknad om opphold innvilget. Det avhenger av om vedkommende har krav på beskyttelse eller asyl, dersom vedkommende er forfulgt eller frykter forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet sitt.

Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre om en person har krav på beskyttelse eller ikke. Sannsynligvis har personer fått opphold i Norge uten å ha krav på det. På den annen side kan det også hende at avslag er gitt på sviktende grunnlag, og det siste er verre enn det første.

Likevel: At folk får opphold på sviktende grunnlag, bidrar til å undergrave asylinstituttet. Det er alle også enige om. Da er spørsmålet hvilke regler vi skal ha når det gjelder å ettergå dem som har fått opphold.

Fremskrittspartiet vil senke de beviskravene som gjelder i norsk rett, men altså bare i asylsaker, ikke i saker som f.eks. gjelder grov kriminalitet. Det er ganske håpløst. Fremskrittspartiet vil også at «alle» såkalte indikasjoner på mulig juks skal etterforskes. Hva betyr en indikasjon? Er det nok med en nabo som har et horn i sida til deg? Hva vil det koste? Hvor skal Fremskrittspartiet ta disse pengene fra?

Til slutt: Det er bedre resultater når det gjelder tilbakekall av opphold på sviktende grunnlag under dagens regjering enn under den forrige, der Frp selv var ansvarlige.

Så har Venstre fremmet et løst forslag i saken, om mulige sanksjoner overfor personer som utøver transnasjonal undertrykking i Norge. Om forslaget fremmes, vil Arbeiderpartiet og SV stemme imot det, for det er å slå inn åpne dører. Regjeringa er allerede i gang med å følge opp Stortingets vedtak fra mars i år om å vurdere tiltak mot slik undertrykking i Norge.

Mudassar Kapur (H) []: Høyre mener at dersom man har oppgitt uriktige opplysninger, er det viktig at det får konsekvenser. Under Solberg-regjeringen ble det startet et intensivt arbeid for å avdekke asyljuks. I dag er beviskravet i utlendingssaker sannsynlighetsovervekt, og konsekvensen av forslag nr. 1 i representantforslaget kan bli at i saker der UDI mener at det er mer sannsynlig at personen har gitt korrekt informasjon, enn at personen ikke har det, kan tillatelsen likevel bli tilbakekalt. Det kan gi uheldige konsekvenser.

For å kunne jobbe effektivt med å avdekke juks må UDI ha de rette verktøyene og mulighet til selv å ettergå eller etterforske sakene der det er indikasjoner om juks. Høyre mener at UDI i dag har de verktøyene de trenger. Vi har tillit til at UDI selv gjør gode prioriteringer basert på de ressursene de har tilgjengelig, og vi støtter derfor ikke representantforslaget.

Jeg viser også til det løse forslaget fra Venstre. Representanten fra Venstre vil sikkert redegjøre nærmere for relevansen for det forslaget inn i denne saken. Jeg vil si at man tar opp en viktig problemstilling, men når det er sagt, mener jeg at det er viktig å understreke – som en stemmeforklaring – at Stortinget har fattet et vedtak om denne tematikken tidligere, hvor man ba regjeringen iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, f.eks. gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Så vi kommer til å stemme imot det løse forslaget.

Erlend Wiborg (FrP) []: Før jeg glemmer det: Fremskrittspartiet kommer også til å støtte det løse forslaget fra Venstre.

Jeg registrerte at saksordføreren mente at Fremskrittspartiet burde tenke seg litt ekstra om da vår foretrukne samarbeidspartner Høyre ikke er enig med oss her. Men det er forskjell på Fremskrittspartiet og Høyre, også i innvandrings- og integreringspolitikken. Jeg bare registrerer at Høyre her velger å gå sammen med Rødt, Sosialistisk Venstreparti og regjeringen og stemmer ned Fremskrittspartiets forslag om at juks aldri skal lønne seg i asyl- og innvandringssaker. Det synes jeg er synd, men Fremskrittspartiet kommer alltid til å stå opp for det vi står for.

Juks er et problem i mange innvandrings- og asylsaker. Det er et stort problem. Det rammer skattebetalerne som må betale betydelige summer til personer som aldri skulle vært her. Det rammer uskyldige gjennom eventuelt økt kriminalitet fra illegale innvandrere. Det rammer også dem som har et reelt behov for beskyttelse og er på flukt. Det rammer rett og slett hele asylsystemet.

Da Fremskrittspartiet satt i regjering, valgte vi å styrke arbeidet med tilbakekallssaker der man mistenker juks, mens jeg registrerer at dagens regjering har vist en veldig liten interesse for denne problemstillingen. Deres samarbeidspartner, Sosialistisk Venstreparti, som de altfor ofte lar få gjennomslag i å myke opp innvandringspolitikken, foreslår faktisk nå i sitt alternative statsbudsjett å kutte i arbeidet med å avdekke juks. Jeg har utfordret statsråden på hele problematikken i et skriftlig spørsmål. Da svarte statsråden følgende:

«Beviskravene gjør at vilkårene for tilbakekall ofte ikke vil være oppfylt, selv om det er foreligger relativt klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig grunnlag.»

Fremskrittspartiet vil derfor i dag fremme forslag om å endre beviskravene i tilbakekallssaker, slik at vi enklere kan trekke tilbake oppholdstillatelsen til dem som jukser. Vi fremmer også et forslag – som undrer meg stort at ikke flere partier vil støtte – om at når man får en indikasjon på at noen har jukset seg til oppholdstillatelse eller statsborgerskap, er det så alvorlig at Fremskrittspartiet mener det selvfølgelig skal etterforskes og prioriteres, sånn at vi ikke belønner dem som begår juks. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets utmerkede forslag.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Likskap for lova er eit grunnleggjande prinsipp i ein rettsstat. Å føreslå at ein skal ta initiativ til å endre på beviskrava i tilbakekallssaker, slik som Framstegspartiet gjer i dette Dokument 8-forslaget, er eit direkte angrep på rettstryggleiken, ikkje berre for utlendingar, men eg meiner for oss alle. Om nokon skal få eit forvaltningsvedtak som fører til utvising for noko, skal det vere på grunnlag av noko meir enn mistanke. Det må vere grenser for kva indisium som skal liggje til grunn for å opne ei tilbakekallssak som har veldig store konsekvensar for eit menneske.

Så er vi einige om at det skal gå rett føre seg, men det er ikkje så enkelt som å seie at ein feil i ei utlendingssak er juks. Det er så mange historiar, og det er ikkje alltid så lett å skilje kva som på ein måte er juks, og kva som er ein konsekvens av eit vanskeleg liv på flukt.

NOAS sin rapport, Tilbakekall, gjev eit godt innblikk i kor store negative konsekvensar tilbakekallssaker har for enkeltmenneske som blir ramma – også for dei mange der sakene ikkje endar med utsending. Ei doktoravhandling har sett på det same og dokumentert den store belastninga for folk. Skal Noreg vere på den rette sida av den raude streken i forhold til menneskerettar og rettstryggleik, må det stillast kvalitetskrav til kva som kan opne ei tilbakekallssak. Vi er alle einige om at ikkje alle har rett til beskyttelse, men SV meiner at Noreg bør innføre foreldingsfristar og skranker for kor små feil som kan utløysa ei tilbakekallssak, som kastar folk ut i utryggleik i lang tid. SV meiner ressursane heller bør brukast på å avklare nye søknader om asyl, gjere asylintervjua fortløpande og gjennomføre verdige returar der det må gjerast.

Det er dessverre altfor mange gode eksempel på kor ille det kan gå når ei tilbakekallssak blir opna på indisium og rykte. Norske myndigheiter prøvde for nokre år sidan å gje ein utlending ein død manns identitet. Det var oppretta tilbakekallssak på mistanke, og han var utvist frå Noreg trass i at det var bevist at mannen UDI meinte han var, var død. Den lange prosessen i tilbakekallssaka var ei stor belastning for mannen, som i utgangspunktet var i full jobb som bioingeniør på eit sjukehus og hadde familie i Noreg. Denne saka syner kvifor det må vere grenser for kor lite som skal til før samfunnet brukar store ressursar på å opprette tilbakekallssaker. No har mannen fått opphald i Frankrike og fått prøvd saka si på nytt i Noreg.

Etter mitt syn kan dei to forslaga som Framstegspartiet har fremja i denne saka, karakteriserast meir som integreringshemmande og diskriminerande enn eit forslag som forbetrar asylsystemet.

Tobias Drevland Lund (R) []: William Shakespeare skrev på starten av 1600-tallet at «noe er råttent i det danske riket» i sitt berømte skuespill Hamlet. Hadde Shakespeare levd i dag, kunne han like gjerne ha skrevet «noe er råttent i det norske riket» om han hadde fulgt med på norsk utlendingspolitikk. Zarina, Sawab, Rukshana, Mahad – lista er lang over mennesker som har slitt med tilbakekall av både oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Hvorfor skal integrerte borgere som er viktige ressurser for sine lokalmiljøer, som betaler skatt og har skapt et godt og trygt liv i Norge, fratas statsborgerskap eller oppholdstillatelse for brudd på utlendingsloven eller statsborgerloven for noe som har skjedd for 10, 15, 20 eller 30 år siden? Siden 2017 har mer enn 5 500 mennesker mistet statsborgerskapet sitt eller oppholdstillatelsen sin, og slike tilbakekallssaker åpnes ofte på en mistanke som verken trenger å være godt begrunnet eller som har noen nedre terskel. I mange saker er det snakk om personer som kom til Norge som mindreårige, og som derfor har hatt størstedelen av sin oppvekst og sitt liv her i Norge.

Når det åpnes en tilbakekallsvurdering eller -sak, har dette store konsekvenser for den det gjelder. Det er svært inngripende, og saksbehandlingstiden har i en betydelig andel saker vært på over fem år. Det er fem år med usikkerhet og en enorm belastning for den det gjelder, og alle de som er rundt. Det gis heller ikke rettshjelp i forbindelse med intervjuet personen må på hos politiet, og som vanlig vurderes ikke hensynet til barnets beste i slike saker. Veldig ofte blir de ikke engang hørt.

Foreldelsesfrister er ikke noe uvanlig eller nytt i norsk lov. Det finnes forbrytelser som ikke foreldes – og det med rette – som drap, mordbrann, voldtekt av barn under 18 år, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten. La meg legge til: Det er helt riktig at det ikke skal foreldes. Samtidig er foreldelsesfrister heller ikke noe fremmed i norsk strafferett. Det er derfor helt ubegripelig at det ikke finnes en slags foreldelsesfrist for brudd på utlendingsloven og statsborgerloven, som er milde brudd i forhold til de andre jeg har nevnt.

Noe er råttent i det norske riket når et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, stemmer ned alle forslag som forsøker å gjøre noe som helst med situasjonen til disse menneskene. Fremskrittspartiet fremmer attpåtil forslag som vil gjøre livet deres enda verre, og det er jeg veldig glad for at ikke får flertall her i dag.

Rødt mener vi heller bør gå motsatt vei. Vi trenger en foreldelsesfrist for tilbakekall av både statsborgerskap og oppholdstillatelse. Vi bør styrke rettssikkerheten til dem som står i slike saker, og vi bør bruke ressursene i utlendingsforvaltningen på å behandle asylsøknader raskere og sikre at vi oppklarer tvil rundt identitet, heller enn å grave og spore opp gamle saker som burde ha vært foreldet for lenge siden. Det er integreringshemmende, og det er ingenting annet.

Presidenten []: Stortinget tar då ein pause i debatten for å gå til votering.

(Innlegg er under arbeid)