Stortinget - Møte fredag den 13. juni 2025 *

Dato: 13.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 491 S (2024–2025), jf. Dokument 3:9 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [13:17:57]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av habilitet i anskaffelser i Statsbygg (Innst. 491 S (2024–2025), jf. Dokument 3:9 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Frode Jacobsen (A) []: På vegne av saksordføreren sier jeg takk til komiteen for godt samarbeid om saken og til Riksrevisjonen for en god rapport.

Statsbygg forvalter store midler på vegne av fellesskapet, og 80 pst. av de totale utgiftene brukes på anskaffelser. I 2024 var beløpet rundt 13 mrd. kr. Komiteen mener det er en grunn til å følge nøye med på og stille krav til at Statsbygg gjennomfører sine anskaffelser i samsvar med gjeldende regelverk. Riksrevisjonen bemerker at Statsbygg er avhengig av Stortingets og allmennhetens tillit for å kunne oppfylle sitt samfunnsansvar. Denne tilliten vil styrkes dersom man etterprøver og kontrollerer habiliteten hos ansatte i forbindelse med anskaffelsene.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det må foreligge en oversikt over hvem som deltar i anskaffelsesprosessene, fra analysefasen via planlegging, konkurranse, evaluering av tilbudene, kontraktsignering og selve gjennomføringen.

Riksrevisjonen har ikke vurdert om det foreligger habilitetsbrudd i enkeltanskaffelser. Det Riksrevisjonen peker på, er at de påviste svakhetene utgjør en risiko for at det kan oppstå situasjoner hvor reglene om habilitet ikke er fulgt. Riksrevisjonens undersøkelse viser at Statsbygg ikke har systemer og rutiner som i tilstrekkelig grad ivaretar at habilitet er etterprøvbart. Det er ikke sørget for å ha egne rutiner for å dokumentere at habilitet etterleves. Det er ikke iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at habiliteten kan etterprøves i alle anskaffelser. Dette finner Riksrevisjonen kritikkverdig. Dette er en kritikk som komiteen stiller seg bak, og vi stiller oss også bak anbefalingene fra Riksrevisjonen om at Statsbygg bør dokumentere hvem som er involvert i anskaffelsesprosessen, slik at det er mulig å etterprøve at de har vært habile, og at Statsbygg sørger for at internkontrollen på anskaffelsesområdet blir etterlevd.

Riksrevisjonens funn er forelagt statsråden for Digitaliserings- og fornyingsdepartementet, som forsikrer at departementet skal følge opp dette i dialogen med Statsbygg, og at rapporten også peker på at Statsbygg siden 2024 har jobbet med å forbedre rutiner og systemer på dette området. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens kritikk og de anbefalinger som Riksrevisjonen har gitt departementet.

Statsråd Karianne O. Tung []: Riksrevisjonen har kontrollert om Statsbygg har systemer og rutiner som sikrer at de ansatte følger habilitetsreglene i Statsbyggs anskaffelser. Riksrevisjonens konklusjoner er at Statsbyggs systemer og rutiner ikke ivaretar at alle anskaffelser gjennomføres i samsvar med habilitetsreglene, og Riksrevisjonen faller ned på at dette er kritikkverdig.

Jeg tar kritikken fra Riksrevisjonen på alvor. Jeg vil understreke at Riksrevisjonen ikke har avdekket faktiske tilfeller av brudd på habilitetsreglene. Når det er sagt: Anskaffelser er en stor del av Statsbyggs virksomhet. Derfor er det viktig at Statsbygg har gode systemer og rutiner som dokumenterer at det er foretatt habilitetsvurderinger i anskaffelsene, og rutinene må etterleves, sånn at habiliteten kan kontrolleres i etterkant.

Etterlevelse av rutiner for habilitet er ikke bare viktig i den enkelte anskaffelse, det rører også ved den generelle tilliten til forvaltningen. I så måte ønsker jeg også rette oppmerksomheten mot Riksrevisjonens siste del av rapporten, nærmere bestemt kapittel 14 Nye tiltak i 2024. Statsbygg har siden 2024 jobbet med å forbedre rutiner og systemer for etterlevelse av habilitetsreglene. Det vil i hovedsak si etter den tidsperioden Riksrevisjonens undersøkelse omfatter.

Som ansvarlig statsråd for Statsbygg ser jeg alvorlig på det Riksrevisjonen har belyst av mangelfulle systemer og rutiner. Samtidig er det mitt inntrykk at det jobbes godt for å bli bedre, og at det allerede er gjennomført en rekke tiltak. Flere tiltak er iverksatt, som Riksrevisjonen har undersøkt. Blant annet har Statsbygg tatt organisatoriske grep for å sikre åpenhet og transparens om ansattes eierforhold og verv. Formålet er at dette skal bidra til etterlevelse av habilitetsreglene.

Det er etablert et eget etterlevelsesutvalg og en egen seksjon som skal behandle sånne problemstillinger. Det er også tatt grep for å samle anskaffelseskompetansen og etablere et fagmiljø for anskaffelser.

Statsbygg har også etablert rutiner for egenerklæring av habilitetsvurderinger ved evaluering av anskaffelser over terskelverdien på 1,3 mill. kr. I tillegg er det anskaffet et habilitetsverktøy, og det er også etablert rutiner for hvordan gjennomførte habilitetsvurderinger skal arkiveres, sånn at de også kan etterprøves.

Jeg mener dette er eksempler på tiltak som bidrar til å styrke dokumentasjon og etterlevelse av habilitetsreglene.

Jeg vil igjen understreke at Riksrevisjonens anbefalinger tas på alvor. Statsbygg jobber med å utvikle og forbedre sine interne systemer og rutiner for å sikre at anskaffelsene skjer på en sånn måte at habilitetsvurderinger kan etterprøves. Jeg vil påse at dette følges opp i videre styringsdialog med Statsbygg. Takk.

Presidenten []: Fleire har ikkje bede om ordet.