Presidenten [12:12:44 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:13:21 ] : Temaet innleie, eller
bruk av bemanningsselskaper, er og har vært en lang og viktig diskusjon.
Situasjonen i dag, med nåværende lovverk, er at arbeidsgivere bare
kan bruke bemanningsfolk i de tilfellene hvor det er en skriftlig
avtale med en tillitsvalgt fra en fagforening med innstillingsrett
etter arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Hele temaet er veldig
konfliktfylt, og Høyre og Fremskrittspartiet har – i denne saken,
som tidligere – et annet synspunkt enn flertallet på Stortinget.
Det er to diskusjoner som tas opp i disse forslagene. Det
er hvordan en skal forstå arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd,
og hvordan en skal forstå begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale»
generelt i arbeidsmiljøloven. Som det framgår av innstillinga, er
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og SVs soleklare holdning og
standpunkt at for at en bedrift lovlig skal kunne bruke bemanningsfolk
i virksomheten sin, fordrer det en skriftlig avtale med en fagforening
og en tillitsvalgt i den fagforeningen, og den fagforeningen skal
ha innstillingsrett, altså være en landsomfattende fagforening.
Det er noe som det er brukt veldig mye tid på å presisere gjentatte ganger
i Stortinget, og det ser ut som vi er nødt til å gjøre det også
denne gangen. Bakgrunnen for det er statsrådens brev til komiteen
av 24. april 2025, hvor statsråden sier følgende:
«Forslaget om å innsnevre tillitsvalgtsbegrepet til
kun å omfatte tillitsvalgte som er valgt av og blant de organiserte,
vil slå uheldig ut i virksomheter uten eller med få organiserte.»
Denne uttalelsen er ikke i samsvar med Stortingets
vilje og må rettes opp snarest, sånn at det ikke er noen tvil om hva
som er regelverket på dette punktet.
For øvrig er det viktig at en får en gjennomgang
av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» i arbeidsmiljøloven,
for det er nettopp disse betegnelsene som gir grunnlag for en annerledes
arbeidsorganisering enn der hvor det ikke er slikt. Derfor støtter
Senterpartiet dette, og jeg tar opp et løst forslag fra Senterpartiet,
forslag nr. 6, som beskriver dette forholdet.
Presidenten [12:16:22 ]: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Tone E. Berge Hansen (A) [12:16:44 ] : Arbeiderpartiet står
fast ved at hele, faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen
i det norske arbeidslivet. Det er en bærebjelke i den norske modellen,
en modell som har gitt høy sysselsetting, små forskjeller og høy
produktivitet. Derfor har vi strammet inn regelverket for innleie. Endringene
i arbeidsmiljølovens § 14-12 stiller tydelige krav. Innleie krever
tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett og avtale med
tillitsvalgt. Det sender et klart signal: Vi vil ha ryddige forhold
og reell medbestemmelse.
Samtidig sier vi nei til ytterligere innstramminger nå.
Vi har allerede gjennomført omfattende tiltak. Disse må få virke
før vi vurderer å ta nye grep. Å endre reglene før vi har sett virkningen,
skaper usikkerhet for både arbeidstakere og seriøse arbeidsgivere
som vil følge regelverket. Vi må ha respekt for trepartssamarbeidet.
Vi skal ikke drive symbolpolitikk over hodet på partene. Arbeiderpartiet
vil ha løsninger som virker i praksis, forankret i dialog og felles
ansvar.
Det er visse utfordringer knyttet til begrepene
tillitsvalgt og tariffavtale i lovverket. For å sikre at disse ikke misbrukes
eller tøyes, mener vi regjeringen – i tett samarbeid med partene
– bør vurdere en gjennomgang av hvordan disse begrepene brukes og
forstås i arbeidsmiljøloven.
La det ikke være noen tvil: Arbeiderpartiet
velger trygghet, rettferdighet og fellesskap. Vi står opp for den norske
modellen, og vi vil fortsette å styrke arbeidstakernes rettigheter
og bygge på et mer seriøst og ryddig arbeidsliv.
Anna Molberg (H) [12:18:48 ] : Det er en selvfølge at hovedregelen
i Norge skal være hele og faste stillinger. Det er det ingen uenighet
om på tvers av partiene. Det er jo heller ikke noen stor nyhet at
Høyre har vært motstandere av regjeringens innstramminger i innleiereglene,
og det kommer heller ikke som noen stor overraskelse at partiet
Rødt vil dra disse innstrammingene enda lenger.
De siste årene under rød-grønt styre har det
blitt gjort mange endringer i arbeidsmiljøloven som i sum gjør det
enda vanskeligere å være arbeidsgiver eller drive bedrift i Norge.
Mange små og mellomstore bedrifter har ikke et stort, administrativt
apparat som klarer å holde tritt med nye krav til rapportering,
påbud og forbud. Det som tidligere ble håndtert av tillitsfulle
relasjoner og lokal dialog, er nå nedfelt i en lov som bare eser ut,
og som gir grunnlag for straff og bøter dersom man skulle være så
uheldig å trå feil.
Et generelt forbud mot innleid arbeidskraft
er ekstremt næringsfiendtlig, og med dette viser forslagstillerne
at det ikke finnes noen som helst forståelse for hvordan det er
å drive bedrift i Norge. Forslagsstillerne er samtidig med på egentlig
å legge ned hele bemanningsbransjen, som allerede har måttet terminere
tusenvis av arbeidskontrakter etter at Støre-regjeringen gjorde
sine innstramminger. Nesten 40 pst. av de fast ansatte i bemanningsbransjen
kom fra arbeidsledighet. Mange unge mennesker og studenter får sin
første jobb eller sitt første møte med arbeidslivet gjennom bemanningsbransjen.
Undertegnede er også et eksempel på det.
At partiet Rødt aldri har spilt på lag med
næringslivet og bedriftenes behov for arbeidskraft i perioder, er en
kjent sak, men at Rødt også overser at bemanningsbransjen faktisk
bidrar til å inkludere flere mennesker i arbeidslivet og få flere
fra ledighet til jobb, er faktisk mer overraskende.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:21:42 ] (komiteens leder):
Noe som er litt morsomt og rart, er hvordan høyresiden har klart
å endre hva som blir sett på som – jeg beklager, men jeg har ikke
noe bedre ord – mainstream, og hva som blir sett på som radikalt,
i løpet av ganske kort tid.
Når man Høyres klagesang, godt illustrert av
forrige taler, over innrammingene og innstrammingene vi har gjort
på innleieregelverk, virker det som det er et eller annet historisk
uten sidestykke vi har gjort. Det samme gjelder omtalene av dette
forslaget. Det er nesten revolusjonært, høres det ut som i Høyres
innlegg.
Fram til år 2000 var det altså Høyres politikk
som var annerledes og et radikalt brudd med den norske arbeidslivsmodellen.
Fram til da var arbeidsformidling et offentlig ansvar, og storstilt
kommersielt innleie som vi har fått siden, var ikke tillatt. For
vi hadde nettopp over tiår bygget opp rettigheter og organisering
av arbeidslivet sånn at den enkelte arbeidstaker ikke måtte møte opp
hver dag eller hver uke med den berømte lua i hånda og håpe at det
var noen som ville ha hans eller hennes arbeidskraft den dagen eller
den uken når, den neste kontrakten gikk ut.
Så ble altså arbeidsformidlingen privatisert
og innleieregelverket liberalisert. Siden har det vært en kampsak
for fagbevegelsen å få gjort noe med konsekvensene av det for arbeidslivet.
Denne saken er nok et eksempel på det, med en rekke forslag til
presiseringer av regelverket, men også en utviding. Jeg synes det
er på høy tid at Stortinget igjen behandler forslag om å utvide
det. Det er på høy tid å gå videre fra debatten med Høyre – som synes
den norske arbeidslivsmodellen sånn som vi har drevet den i mange
tiår, er radikal og skummel – og heller ta steget videre mot en
offentlig arbeidsformidling uten løsarbeidselskaper og avslutte
dette 25 år lange unntaket med liberalisering i norsk arbeidsliv
som vi har hatt til nå.
Jeg vil ta opp de forslagene SV er med på,
og si at SV i denne saken støtter forslag nr. 6, som er sendt inn
fra Senterpartiet som et løst forslag.
Presidenten [12:24:04 ]: Da har representanten Freddy
André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.
Mímir Kristjánsson (R) [12:24:23 ] : Det kan være verdt å minne
om noe som egentlig er ganske banalt, men som det kan være greit
å få presisert i disse innleiedebattene med høyresiden: Det er ikke
forbudt å ansette folk i Norge. Du kan ansette de arbeiderne som
skal jobbe i bedriften din – i bedriften din. Det er sånn arbeidslivets
grunnregel skal være: at hvis du trenger arbeidskraft, går du ut
og ansetter de arbeidsfolkene i din bedrift. I stedet har man gjennom
dette frislippet av den kommersielle bemanningsbransjen fått et
system hvor folk jobber side om side med nøyaktig de samme arbeidsoppgavene
på byggeplasser, men noen er ansatt i bedriften som bygger, og andre
er leid inn fra et bemanningsbyrå. Det skaper utrygghet og ufrihet
for de ansatte som følge av at de ikke har trygghet for sine egne
jobber i samme grad som hvis de ville vært direkte ansatt i produksjonsbedriften.
Det er sikkert mulig for Høyre å innbille seg
at Rødt ikke kan noe om næringsliv, ikke kan noe om byggeplasser,
ikke kan noe om bedrifter, og ikke kan noe om noen ting. Men det
bør vel være litt vanskelig for Høyre å påstå at fagforeningene
til bygningsarbeiderne ikke vet hvordan man driver en byggeplass,
at fagforeningene til bygningsarbeiderne i Norge ikke skjønner hvordan man
driver en bedrift, hvordan man bygger et bygg, eller hvordan man
organiserer arbeidet i byggebransjen.
Når vi vil utvide innleieforbudet til f.eks.
å gjelde byggeområder i andre store byer, som Stavanger, Trondheim
og Bergen, så er jo ikke det bare fordi vi ser at det har fungert
godt i Oslofjord-området, med stadig flere faste ansettelser, men
også fordi byggefagforeningene i disse områdene ber oss om det.
Fagforeningene ønsker det. Det er skuffende, synes vi, at ikke Arbeiderpartiet kan
være med på den oppfordringen fra LO.
Så er det på høy tid at vi får presisert i
loven hva som menes med begrepet tillitsvalgt – hva som skal forstås som
en tillitsvalgt når det skal godkjennes innleie. Der har Rødt flere
ganger, også nå, prøvd å komme med presiseringer. Vi kommer også
til å støtte det forslaget som kommer fra representanten Lundteigen
og Senterpartiet på det området. Vi kan gjerne sette oss ned med
partene, men vi har vanskelig for å forstå og synes det er unødvendig,
den formuleringen om å vurdere behovet for endringer. Det er helt
åpenbart behov for presiseringer. Det har fagbevegelsen vært tydelig
på i mange år. Derfor har vi stilt et relativt likelydende forslag,
men altså uten dette med å vurdere behovet for endringer.
Statsråd Tonje Brenna [12:27:41 ] : I Norge skal vi ha et trygt
og godt arbeidsliv. Det har vært og er en del av Arbeiderpartiets
viktigste prioriteringer i arbeidslivspolitikken. For å lykkes med
det trenger vi et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger
og gode arbeidsgiverorganisasjoner.
Arbeiderpartiet mener også at et trygt og godt
arbeidsliv er et arbeidsliv der hele, faste og direkte stillinger
er hovedregelen. Derfor har vi strammet inn regelverket for innleie.
Vi har fjernet adgangen til innleie ved midlertidig behov, innført
forbud mot innleie til byggeplasser i Oslofjord-området, styrket
innleides rett til faste ansettelser og tydeliggjort skillet mellom
entreprise og innleie. I tillegg har vi innført en godkjenningsordning
for bemanningsforetak.
Et generelt forbud mot all innleie fra bemanningsforetak
mener jeg imidlertid ikke er aktuelt. Reglene vi nå har, gir noe
fleksibilitet ved at det kan leies inn i visse situasjoner der det
er behov for ekstra bemanning, slik som ved behov for vikar. I tillegg
kan det på visse vilkår avtales innleie med tillitsvalgte. Jeg mener
dette er fornuftig.
For å vurdere effekten av de innførte tiltakene
har vi satt i gang en følgeevaluering som varer fram til 2026. Det
er viktig at vi nå lar regelverket virke og baserer videre politikk
på kunnskap og erfaring.
Jeg deler bekymringen for omgåelse av arbeidsmiljøloven,
men mener ikke at en generell omgåelsesregel er løsningen. Reglene
finnes allerede. Utfordringen er etterlevelse. Derfor har vi styrket
Arbeidstilsynet med 90 mill. kr, og lanserer snart en ny handlingsplan
mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vi har også foreslått
lovendringer som gjør det lettere for Arbeidstilsynet å avdekke
og følge opp virksomheter som bevisst omgår regelverket, og vi har
innført kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie.
Når det gjelder begrepene tariffavtale og tillitsvalgt
i arbeidsmiljøloven, er dette historisk forankret i partenes egne
avtaler. En eventuell gjennomgang må derfor skje i tett dialog med
partene, med mål om å styrke forståelsen og bruken av lovverket
i tråd med den norske modellen. Jeg vil ta initiativ til dialog
med partene for å diskutere problemstillingen nærmere og for å høre
deres erfaringer og synspunkter.
La meg til slutt legge til at det viktigste
vi gjør, er å bidra til at vi har et godt, organisert arbeidsliv.
Derfor har regjeringen prioritert å øke fagforeningsfradraget i
budsjettene vi har lagt fram, derfor skal det være rimeligst mulig
å være organisert, og derfor mener jeg at det å bruke partssamarbeidet
i utviklingen av både det regelverket vi har, og eventuelt nytt
regelverk, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sørge for
at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt også i fortsettelsen.
Presidenten [12:30:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:30:37 ] : Arbeidsmiljøloven er
komplisert, men den er avgjørende viktig, og derfor er det viktig
å ha et veldig høyt presisjonsnivå. I dag kan en lovlig leie inn
bemanningsfolk i visse situasjoner etter § 14-12 andre ledd. Andre
muligheter til å bruke bemanningsfolk er det ikke. Det krever en
skriftlig avtale med tillitsvalgt fra fagforening med innstillingsrett.
Det er stortingsflertallets klare vilje, og det har Arbeiderpartiet
vært med på. Som det står i innstillinga, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV og Rødt:
«Da blir det meningsløst dersom det
ikke finnes noen reelle krav til hva som er en tariffavtale etter loven.»
Derfor er det feil når statsråden sier:
«Forslaget om å innsnevre tillitsvalgtsbegrepet til
kun å omfatte tillitsvalgte som er valgt av og blant de organiserte,
vil slå uheldig ut i virksomheter uten eller med få organiserte.»
Er det utsagnet en tabbe fra statsråden?
Statsråd Tonje Brenna [12:31:44 ] : Jeg er opptatt av å se
framover. Det oppfatter jeg også at representanten og komiteen er,
med de merknadene og forslagene som er levert inn i saken. Derfor
sier jeg at jeg absolutt vil diskutere med arbeidslivets parter
om det er behov for presiseringer. Jeg mener at vi som politikere
skal ha respekt for at disse begrepene også defineres gjennom måten
de brukes på i avtalene, og derfor ligger jo magien i kombinasjonen
av lovverk og avtaleverk på dette temaet. Jeg skal følge opp med
dialog med partene og lytte til deres beskrivelser av hvilke behov
vi har for eventuelle presiseringer framover.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:32:21 ] : Det er viktig å ha dialog
med partene, men dialogen med partene må forholde seg til det som
er Stortingets vilje. Stortingets vilje på dette punktet, for bruk
av arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd, er at det bare kan skje
dersom det er en skriftlig avtale med tillitsvalgt fra en fagforening med
innstillingsrett. Det har jo vært et av hovedpunktene – som høyrepartiene
har vært mot – at vi har fått til den presiseringen. Derfor er det
sterkt å erfare at statsråden i sitt brev til Stortinget underminerer
den forståelsen ved altså å skrive:
«Forslaget om å innsnevre tillitsvalgtsbegrepet til
kun å omfatte tillitsvalgte som er valgt av og blant de organiserte,
vil slå uheldig ut i virksomheter uten eller med få organiserte.»
Hele poenget var jo at vi skulle ha fagforeninger med
innstillingsrett og tillitsvalgte som gjorde avtalen. Kan statsråden
bekrefte at det brevet som ble sendt Stortinget, er i strid med
viljen til Stortingets flertall?
Statsråd Tonje Brenna [12:33:26 ] : For det første oppfatter
jeg at det Stortinget har ønsket, det representanten er opptatt
av, og det også undertegnede er opptatt av, er at når vi lager unntaksbestemmelser
som baserer seg på at et organisert arbeidsliv går i dialog for
å avtale seg vekk fra det som er lovens bestemmelser, forutsetter
vi at det er god dialog mellom de partene det gjelder, vi forutsetter
at vi har lik forståelse av hvem det gjelder, og vi forutsetter
også at ikke noen jukser seg rundt eller benytter de mulighetene
en kan legge til grunn i forståelsen av loven i negativ forstand,
altså at man bruker lovverket til å komme seg utenom det loven egentlig
er ment å bestemme. Derfor er jeg glad for det Stortinget presiserer,
at det er behov for å gå dypere inn i dette og finne ut mer av hvordan
også de partene som bruker dette regelverket løpende, hver eneste
dag, oppfatter dette. Jeg mener bestemt at måten tillitsvalgtbegrepet
forstås på, som et eksempel blant flere, også preges av måten det
forstås i avtaleverket, og derfor vil jeg følge opp Stortingets
vedtak og diskutere dette videre med partene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:34:31 ] : Vi diskuterer to ting:
tillitsvalgtbegrepet og tariffavtale og behovet for å gjennomgå
det. Det er et generelt behov med hensyn til hele arbeidsmiljøloven.
Så har vi forståelsen av arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd og
hva den innebærer. Når det gjelder flertallsinnstillinga, som vi
nå diskuterer, står det fra flertallet side at det var en felles forståelse
at arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd innebærer et krav om at
det i produksjonsbedrifter hvor tidsbegrenset innleie skal skje,
må være skriftlig avtale mellom tillitsvalgt i fagforening med innstillingsrett
og innleievirksomhetens ledelse. Det står i innstillinga:
«Det var aldri intensjonen å legge til
rette for at fagforeningstillitsvalgte bevisst skulle forbigås i
tariffbundne bedrifter.»
Det har vært soleklart hva som har vært stortingsflertallets
vilje. Når statsråden ikke vil svare på det, vil jeg be om at Arbeiderpartiets
fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen kommer og bekrefter
fra Stortingets talerstol om en står inne ved de merknader som er.
Det er meget alvorlig hvis en ikke her er helt tydelig, for da glir hele
saken ut.
Statsråd Tonje Brenna [12:35:37 ] : Jeg har ikke endret oppfatning
av tillitsvalgtbegrepet, og jeg oppfatter heller ikke at vi egentlig
er uenige om hvordan vi oppfatter det. Det jeg oppfatter at det
er et ønske om i denne salen, er å sikre seg at det praktiseres
i tråd med det Stortinget har ment. Da sier jeg at jeg selvfølgelig
vil gå i dialog med arbeidslivets parter for å høre om det er noe de
opplever at er et problem, at så ikke gjøres. Jeg tror ikke det
er undertegnede representanten egentlig har som en slags motpart
her. Jeg tror undertegnede og representanten er helt enig, men jeg
mener at bildet fylles ut av det partene kan fortelle oss om hvordan
dette håndteres i praksis, i hverdagen på den enkelte arbeidsplass.
Er det i tråd med det Stortinget har ment, eller håndteres det på
en annen måte? Hvis dette brukes som en måte for å omgå de reglene
Stortinget har fastsatt, må vi gå inn i det. Det er noe jeg skal
gjøre med stor entusiasme og i dialog med partene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:36:32 ] : Jeg er enig med statsråden
i at det ikke er mellom statsråden og Senterpartiet eller stortingsflertallet
den største konflikten her står. Problemet som har oppstått, er
at departementet tolker og beskriver Stortingets vilje feil. En beskriver
at Stortingets vilje når det gjelder § 14-12 andre ledd, er at en
ikke trenger en skriftlig avtale mellom en tillitsvalgt fra fagforening
med innstillingsrett for at det skal være lovlig innleie i den virksomheten.
Det har stortingsflertallet gjentatte ganger presisert, og det er det
som nå må på plass. Vi har som sagt den generelle diskusjonen om
tillitsvalgt og tariffavtale som Senterpartiet har fremmet forslag
om, at det må gjennomgås, men jeg vil be om at Arbeiderpartiets
fraksjonsleder bekrefter min forståelse av hvordan § 14-12 andre
ledd er å forstå, og at regjeringa praktiserer det etter stortingsflertallets
vilje.
Statsråd Tonje Brenna [12:37:33 ] : Jeg er litt usikker på
hva mer jeg kan tilføye i saken utover det jeg allerede har sagt.
Jeg oppfatter at vi har samme ambisjon om hva vi ønsker å få til.
Jeg oppfatter at vi har det samme ønsket om å vite med sikkerhet
at det lovverket Stortinget har vedtatt, følges, og at det ikke
skal utnyttes på noen måte til å omgå de reglene. Som jeg har gjentatt flere
ganger, og som jeg også har svart i brevet, skal jeg selvfølgelig
gå i dialog med partene for å sikre meg at så skjer.
Mímir Kristjánsson (R) [12:38:15 ] : Forbud mot innleie fra
kommersielle bemanningsbyråer i byggebransjen i Oslofjord-området
har vært en suksess. Det har ført til at flere entreprenører har
oppbemannet, og det har bidratt til å få mer orden i byggenæringen
i Oslofjord-området. Spørsmålet er hvorfor regjeringen ikke ønsker
å gjenta denne suksessen i andre pressområder som f.eks. Trondheim,
Bergen, Stavanger og Sandnes. Byggfagsforeningene i alle disse fire
byene har vært ute på vegne av Fellesforbundet og bedt om en utvidelse
av dette forbudet. De har de samme problemene som man hadde i Oslofjord-området,
og de mener at den metoden man brukte der, har vært en suksess som
man også burde følge andre steder. Hva er grunnen til at regjeringen
ikke vil følge sin egen suksessoppskrift andre steder enn akkurat
rundt Oslofjorden?
Statsråd Tonje Brenna [12:39:15 ] : Begrunnelsen for at reglene
er strengere i Oslofjord-området, er at vi visste det var en bransje
som hadde noen ganske store utfordringer, hvor det var et stort
behov for å rydde opp. Jeg mener det var riktig, det vi gjorde den
gangen, hvor vi sa at reglene er ekstra strenge der, fordi vi visste
at særlig bygg og anlegg hadde noen utfordringer, som egentlig bare
viste hvordan arbeidslivskriminaliteten var toppen av isberget,
mens det fantes veldig mye større problemer og grovere kriminalitet
under. Jeg er glad for at det vi vet så langt, er at disse forbudene
har virket. Jeg sier ikke med det at dette aldri kan være aktuelt
å vurdere å utvide til andre områder, men jeg sier at akkurat nå
mener jeg vi skal få vite enda mer om hvordan dette har fungert,
selv om det så langt ser bra ut. Det kan være at det er aktuelt
å diskutere om det er behov for andre grep for å rydde opp både
i denne bransjen og i andre bransjer, men per nå mener jeg det regelverket vi
har, fungerer godt og etter hensikten.
Presidenten [12:40:12 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:32 ] : Det er veldig viktig
at vi har et lovverk knyttet til arbeidslivet som gjør at alt arbeid
kan gjennomføres lovlig. Arbeidslivet er veldig forskjellig. Det
er veldig dynamisk, og det gjør at det er veldig krevende å lovfeste
reglene for arbeidslivet, og da i dette tilfellet arbeidsmiljøloven,
som gjelder lønnsmottakerne. Derfor er det helt nødvendig at vi
har en arbeidsmiljølov som beskriver faste ansettelser og midlertidige
ansettelser, som beskriver regler for heltid og regler for deltid,
og regelverk ellers som beskriver forholdet mellom entreprise og
det å være ansatt.
Det er altså et meget krevende tema vi står
oppe i, og det har vært viktig for meg å få overhøyde over denne
situasjonen.
Når representanten Tone E. Berge Hansen sier
at direkte ansettelser skal være hovedregelen, og at en må ha svært
begrenset adgang til bruk av bemanningsfolk, er jeg først og fremst
enig i det siste: En må ha svært begrenset adgang til bruk av bemanningsfolk.
Som jeg har sagt en rekke ganger, men som ikke kan sies mange nok
ganger, er det i dag bare anledning til å bruke bemanningsselskaper
i produksjonsvirksomheter etter arbeidsmiljøloven § 14-12 andre
ledd. Det er ikke lenger mulig å bruke bemanningsselskaper etter
arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd. Der kan en nå bruke bare
vikarbyråer, for adgangen til å bruke vikarbyråer etter § 14-12
første ledd er avgrenset til arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd
bokstav b, som gjelder konkrete vikariater. Altså: Det er vikarbyråer
etter § 14-12 første ledd, bemanningsbyråer etter § 14-12 andre
ledd, og etter § 14-12 andre ledd er det altså krav til skriftlig
avtale med tillitsvalgt fra fagforening med innstillingsrett, og
denne skriftlige avtalen skal kontrolleres av Arbeidstilsynet.
Det som er hovedsaken i det vi diskuterer nå,
er direkteansettelser kontra at en ikke er direkte ansatt i bedriften,
og helt fram til vi fikk Blaalid-utvalgets konklusjoner rundt 1999,
var det ikke noe problem med bemanningsselskaper. Det er fullt mulig
å klare seg i arbeidslivet for bedriftsledere med det lovverket
vi har i dag, og Senterpartiet er veldig stolt av at vi her har
greid å få regulert arbeidslivet på en mye bedre måte, for både for
arbeidsgiver og for arbeidstaker er direkte ansettelser en stor
fordel. Derfor er det ikke grunnlag for å slakke opp i de kravene,
og samtidig må vi altså praktisere det som er vedtatt, på en presis
måte.
Presidenten [12:43:40 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
(Innlegg er under arbeid)