Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 339 S (2024–2025), jf. Dokument 8:183 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 11 [15:42:22]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi og Terje Halleland om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang (Innst. 339 S (2024–2025), jf. Dokument 8:183 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Direktoratet for byggkvalitet jobber nå med ekstra ressurser for å gjøre plan- og byggesaksprosessene mer digitale, sånn at det blir billigere, enklere og raskere å få sakene sine behandlet.

Regjeringen har sendt på høring forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler, og mer forutsigbare tidsfristberegninger. I går leverte en arbeidsgruppe bestående av byggenæringen, kommunene og Kommunaldepartementet en rapport de har laget sammen, med 72 forslag til ytterligere tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser, som kan få fart på boligbyggingen. Regjeringen er allerede i gang med å følge opp forslagene.

Vi i komiteen har en lovproposisjon til behandling om grunneierfinansiert infrastrukturbidrag, der loven vil gi nye virkemidler ved fortetting og transformasjon. Flere kommuner og byggenæringen har gitt uttrykk for at de trenger bedre verktøy for gjennomføringen av planer. Med en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur ønsker vi å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer, sånn at de vet hva et byggeprosjekt vil koste fra starten av. Den nye ordningen med grunneierfinansiering legger også til rette for at kommunene kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt fra utbyggerne når de søker om å få bygge.

Tallene fra SSB viser at BSU er en god ordning for dem som har god økonomi, og penger til overs, men BSU fungerer ikke for å løse boligbehovet for alle unge. Den fjerdedelen som tjener minst, får mindre skattefradrag for BSU-sparingen enn den fjerdedelen som tjener mest. Det er blant de unge med høyest inntekt samt unge fra familier med høy formue at man finner flest som sparer det maksimale beløpet i ordningen.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Høyre mener det er viktig å legge til rette for lokalt selvstyre, for det er de lokale som kjenner de lokale forholdene aller best. Det betyr at det må legges til rette for at kommunen selv har mulighet til å tilpasse politikken til sin kommune. Det betyr også at det er et viktig prinsipp at kommunen har lovhjemler som gir lokalt handlingsrom.

Samtidig opplever mange kommuner at det legges sterke føringer gjennom regionale planer som er til hinder for boligbygging og andre lokale utbygginger kommunestyret mener er det beste for sin kommune. Høyre vil derfor støtte forslaget om å be regjeringen påse at fylkeskommunenes areal- og transportplaner ikke skal legge så sterke føringer og være et hinder for det lokale handlingsrommet med hensyn til utbygginger.

Høyre støtter også forslaget om å legge fram tiltak som skal sikre et sunnere og bedre boligmarked, basert på færre inngripende reguleringer og færre bestemmelser som fordyrer anskaffelse, bytte og eie av bolig.

Som representanten Staalesen nettopp sa, fikk statsråden overlevert 72 forslag til tiltak for raskere boligbygging fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra både byggenæringen og kommunesektoren, altså de som har skoene på. Dette var en liste med mange gode forslag som Høyre håper at statsråden vil lytte til og følge opp på en god måte.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Senterpartiet mener at det er viktig å legge til rette for lokalt selvstyre. Det er alltid de lokale som kjenner sine forhold best. Derfor snakker vi i Senterpartiet ofte om å være nær folk, og derfor er det viktig å støtte opp under det lokale selvstyret, og at kommunene selv må få tilpasse politikken til de lokale forholdene. Da blir det et viktig prinsipp at kommunene har lovhjemler som gir lokalt handlingsrom.

Senterpartiet støtter forslaget som ber regjeringen fjerne hjemmel som gir kommunene mulighet til å stille klimakrav for å begrense klimagassutslipp fra bygge- og anleggsplasser. Senterpartiet understreker at det å stille unødvendig strenge klimakrav til bygge- og anleggsprosjekter vil svekke konkurranseevnen til små og mellomstore aktører. Vi mener det vil redusere konkurransen i bygge- og anleggsbransjen betydelig, med høyere priser og lavere produktivitet som resultat.

Det er viktig å være klar over at tiltak som gir så stor fordyring i bygge- og anleggsprosjekter, kan få store samfunnsmessige konsekvenser, bl.a. for bo- og levekostnadene til vanlige familier, og særlig for dem som allerede er mest utsatt. Boligprodusentene frykter at mange kommuner vil benytte hjemmelen til å innføre fordyrende krav om utslippsfrie byggeplasser, uten å kjenne konsekvensene. Slike tiltak må derfor utredes grundig før de kan være aktuelle på nasjonalt nivå.

Innføringen av et slikt krav reiser også prinsipielle spørsmål rundt forholdet mellom administrasjonsnivåene. For eksempel vil en kommune med stor statlig og fylkeskommunal tilstedeværelse kunne pålegge staten og fylkeskommunene svært store kostnader. Disse kostnadene vil i prinsippet bæres av innbyggerne i andre deler av fylket eller landet, selv om kravet i prinsippet kommer fra den aktuelle kommunen og dens innbyggere. Dette utfordrer prinsippet om folkestyre og at innbyggerne gjennom valg skal ha mulighet til å påvirke beslutninger som gjelder dem.

Senterpartiet mener kommunene må ha frihet til finne løsninger lokalt for å sørge for mer boligbygging. Vi støtter derfor forslaget om at

«fylkeskommunenes areal- og transportplaner ikke legger så sterke føringer på kommunene og lokaldemokratiet at de hindrer boligbygging og gode lokale løsninger og bidrar til sentralisering og ensretting av boligtilbudet».

Jeg tar opp forslagene nr. 3–5, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Kathrine Kleveland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette er ett av to forslag som er til behandling i dag. Fremskrittspartiet kommer med totalt 21 tiltak for å få på plass raskere utbygging av boliger, utvikling av lokalsamfunn og ikke minst boliger som er billigere tilgjengelig for folk flest. Da vet vi at problemet ligger på tilbudssiden. Det sier næringen selv, og det bør være godt dokumentert. De fire siste årene er på mange måter fire tapte år hva gjelder boligpolitikken i dette landet, i den forstand at man har konsentrert seg om etterspørselsiden fremfor å få på plass boligutbygging ved å få mer penger inn i boligmarkedet. Man løper etter de samme boligene når det ikke blir produsert noen flere, med det resultat at prisene øker. Dette relativt enkelt og logisk, men det har altså ikke regjeringen fått med seg.

Fremskrittspartiet trekker frem en masse forslag. Jeg er veldig glad for at både Høyre og Senterpartiet støtter en god del av forslagene. Det er godt, og det kan kanskje peke i riktig retning for fremtiden. Fra vårt perspektiv handler det om disse tiltakene som gjør ting rimeligere for folk flest. Jeg skal ikke gå inn på alle forslagene – det er det ikke tid til – men jeg vil gjerne trekke frem det som handler om klimatiltak som nylig er blitt gjort mulig å innføre fra regjeringen: at kommunene kan pålegge særskilte klimakrav for klimagassutslipp på bygge- og anleggsplasser. Det er en ganske ny sak som denne regjeringen har produsert, og som byggenæringen advarer om at potensielt kommer til å fordyre boliger med flere hundre tusen kroner dersom det blir innført i Oslo. Det ser det ut som det blir, med den politiske styringen som er her. Det er altså svært beklagelig, og det er dette vi ser over hele linjen.

Man klarer ikke å ha en stringent prioritering av hva målet er. På den ene siden sier man: Jo, vi skal gjøre boliger billigere og mer tilgjengelige for folk flest og sikre at folk kommer inn i boligmarkedet. På den andre siden gjennomfører man stadig flere tiltak som gjør det dyrere og vanskeligere å få på plass boliger. Det skjer så mye, og i så stor grad, at det man kaller adelsmerket for norsk boligpolitikk – nemlig at vi er et land av selveiere, som vi mener har tjent Norge godt – reelt sett nå blir utfordret. Det synes jeg er svært, svært beklagelig. Da er det bare å henvise til Fremskrittspartiets mange forslag. Vi har oppskriften på hvordan dette kan løses, og vi ber om at man vurderer dette nærmere.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er ikkje tvil om at det må setjast i gang med bustadbygging i Noreg. Folketalsveksten er større enn bustadbygginga, og det blir eit stort press i både eigemarknaden og leigesektoren. Men SV støttar ikkje nokon av desse forslaga. Vi er grunnleggjande ueinige i fleire av dei, og vi er veldig ueinige i den overordna forteljinga om at det er reguleringane som gjer at det blir dyrt. Det er heilt andre ting som har forårsaka at bustadprisane og leigeprisane er blitt veldig mykje dyrare dei siste åra, og det er at du har hatt materialkostnader som har vakse, 30–50 pst. på trelast. Desse forslaga her går på det med reguleringar, og dei er der av ein grunn. God planlegging er ofte også noko som kan gjerast effektivt og hindre at det blir meir utgifter seinare.

Eg synest ikkje at desse forslaga er spesielt gode for å løyse dei problema som vi er i. Og det er ei erkjenning at naturtap og klimaendringar er nokre av dei store utfordringane, og bustadpolitikken er ein av mange sektorar der ein må setje inn tiltak for å redusere klimagassutslepp, og det skjer veldig mykje gjennom god arealplanlegging og regionale planar.

SV støttar også det lokale sjølvstyret, men det er klart at når det er vedteke regionale planar som også er vedtekne av lokale og regionale politikarar, som legg nokre føringar mellom kommunar og litt større infrastrukturprosjekt, kan vi ikkje ha det sånn at kommunane kan blokkere alt som er av regionale planar fordi det er eit lokalt omsyn som ein sjølv meiner er meir viktig.

Vi tenkjer at dette er politikk, og dette er noko som ein må diskutere og avgjere og forhalde seg til etterpå, sånn at ein ikkje nødvendigvis skal fjerne alle reguleringar.

Naturkartlegging og nasjonalparkar og så vidare er også grundige prosessar bygde på fagleg kunnskap som iallfall eg meiner skal leggje føringar for korleis vi bruker areala, også når det gjeld utbygging. Takk.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg starte med å si at jeg er enig i en del av problembeskrivelsen når det kommer til at det ikke bygges nok boliger, men der stanser enigheten Rødt har med Fremskrittspartiet i denne saken. Når man ser på tiltakene som fremmes, er det en vesentlig mangel, mener vi. Det er at Husbanken ikke blir nevnt. Altså: Det aller viktigste som bør gjøres i tiden framover, er å sette Husbanken i stand til å kunne finansiere boligbygging i mye større grad enn det gjøres nå.

Boligbyggingen er på et rekordlavt nivå. Vi må helt tilbake til 1946, altså etter krigen, for å se så få boliger faktisk bli både igangsatt og ferdig utbygd. Det er nettopp i parallell til dagens situasjon at vi ser viktigheten av å ha en sterk husbank, og Husbanken burde vært mye, mye sterkere. Den burde fått mye større økonomiske muskler og mange flere verktøy til å kunne stimulere, subsidiere og sørge for å holde hjulene i gang i byggenæringen.

Det er også et annet tiltak som burde vært gjort og gjennomført. Det er at man ser på permitteringsreglene i byggebransjen. Det å øke antall uker man kan være permittert, fra dagens nivå og opp til 52 uker, som vi har foreslått, hadde vært et bra tiltak for å holde folk i jobb i denne bransjen – folk som nå en masse dessverre går over i andre bransjer. De trenger arbeidsfolk innenfor byggenæringen i årene framover, i hvert fall hvis vi skal bygge alle de boligene som trengs.

Når man ser og hører regjeringens mål om å bygge 130 000 boliger, som i og for seg er et veldig flott mål, så er det slik at vi får heller ikke det til uten å styrke Husbanken betydelig, styrke lånerammen og sørge for at den gjenreises til sin fortids storhetstid – så er det sagt.

For en liten klargjøring, og til siste taler: Rødt er inne i en merknad der vi mener at det finnes eksempler der fylkeskommunens areal- og transportplaner legger for sterke føringer på hvor og hva som kan bygges ut. Det står vi for. Selv om vi ikke er med på noen forslag i innstillingen, mener vi likevel at det vil være tilfeller hvor målet om fortetting for enhver pris f.eks. kan ødelegge for god distriktspolitikk og utvikling av bygder og utkanter i en kommune. Derfor er det, som flere har vært inne på, viktig ikke minst å lytte til dem med lokal kunnskap, lokalpolitikerne, og det lokale selvstyret i større grad enn det som ofte gjøres i disse tilfellene.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen har høye ambisjoner for boligpolitikken og har satt seg et ambisiøst mål om å sette i gang bygging av 130 000 boliger innen 2030. Byggebransjen er en konjunkturutsatt bransje. Kombinasjonen av lavt nyboligsalg og høye byggekostnader har skapt en veldig krevende situasjon på boligmarkedet. Jeg deler derfor representantenes bekymring for utviklingen, og jeg er veldig glad for at temaet blir satt på dagsordenen og diskutert.

Noe av det viktigste regjeringen gjør for å få fart på boligbyggingen, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Hver eneste dag blir vi minnet om at vi lever i en urolig tid som også påvirker bolig- og byggebransjen. Da trenger vi trygg styring, bl.a. for å unngå ytterligere renteøkninger.

Regjeringen har satt i gang flere forenklingstiltak der målet er å gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Vi har bl.a. styrket Direktoratet for byggkvalitets arbeid med digitalisering av plan- og byggesaksprosesser, slik at det blir enklere og raskere å få saken sin behandlet. Vi har satt ned en arbeidsgruppe, som er nevnt flere ganger her, som i går kom med en lang liste med forslag til tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. Vi har også foreslått lov- og forskriftsendringer som kan bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning.

Eierlinjen i det norske boligmarkedet står sterkt. Omtrent åtte av ti eier sin egen bolig. Jeg er opptatt av at vi gjennom boligpolitikken skal legge til rette for et velfungerende boligmarked med gode offentlige rammevilkår. Regjeringen bruker Husbanken aktivt, lånerammen er styrket med 13 mrd. kr. Det bidrar til å stimulere til byggeaktivitet, holde hjulene i gang i næringen og hjelpe flere inn på boligmarkedet. I vårt forslag til revidert budsjett for inneværende år foreslår vi å styrke lånerammen med ytterligere 1 mrd. kr.

Det er mange gode forslag og tema som blir brakt opp her. Jeg deler fullt ut målet om å få fart på boligbyggingen, å få enklere, raskere boligbygging, men jeg er uenig i forslagene her om at det er løsningen for å få det til.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Vi registrerte at det fra en arbeidsgruppe ble fremlagt rundt 70 tiltak i går, som har til hensikt å få på plass raskere og bedre boligutbygging. Fremskrittspartiet kan støtte mange av de forslagene som er oppe i den sammenhengen, men samtidig vet vi at dette ikke er regjeringens politikk. Det er en arbeidsgruppe som presenterer noe som skal gjennom departementsbehandling. Vi vet at departementet gjerne vil fjerne mange av disse forslagene. Dernest skal det opp i regjering. Jeg tror statsråden sikkert kommer til å være uenig med mange av sine kollegaer, bl.a. klima- og miljøministeren, som kanskje ønsker å gjøre noen andre grep enn det som blir foreslått av denne arbeidsgruppen. Det er derfor det er langt uti det blå hvorvidt dette blir realiteter eller ikke.

Inntil det er på plass, ønsker ikke statsråden i hvert fall å sørge for at det ikke kommer flere regler som forhindrer boligbygging, som Fremskrittspartiet foreslår, med en regelstopp fram til 2030?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg ba selv om den arbeidsgruppen og er veldig imponert over det arbeidet de har gjort – byggenæringen sammen med kommunene. Jeg støtter allerede veldig mange av de forslagene og tenker at en del ting kan iverksettes ganske raskt, noe trenger lengre tid. Jeg kan forsikre representanten om at jeg skal jobbe veldig hurtig med å se på hva som er tiltak som kan realiseres raskt.

Vi må hele tiden se på hvilke regler som er hensiktsmessig for både å få raskere og enklere byggesaksbehandling og prosesser og også ivareta viktige nasjonale hensyn. Det er mange motstridende interesser i byggesaker og planarbeid.

Jeg tror ikke en regelstopp er en god løsning. Jeg mener vi hele tiden må ha regler som er hensiktsmessige for å ivareta ulike mål. Det betyr ikke nødvendigvis å innføre flere fordyrende regler, men det kan bety å endre regler, det kan bety å ta bort noen og erstatte dem med andre som er mer hensiktsmessige.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er for så vidt positivt å høre at statsråden har til hensikt å gjennomføre deler av disse tiltakene tidlig. Erfaringer tilsier at det som regel tar noe lengre tid. Det er betydelig motstand mot mange av disse regelendringene som ble presentert i går, i hvert fall som jeg har klart å se så langt, men det er bra å ha ambisjonene.

Mye taler for at brorparten av dette ikke blir realisert i år. Tidligst neste år vil det komme tiltak som kanskje har virkning. Håpet er at det skjer. Da kan man i hvert fall lytte til næringen, for næringen selv er veldig tydelig på at de ønsker en regelstopp. Det kan gi en viss forutsigbarhet. Man har en tendens i regjering til å komme med nye vedtak og mer byråkrati hele tiden, som man ikke har oversikt over, og som da får uønskede konsekvenser.

Vil ikke statsråden på nytt i hvert fall vurdere en sånn regelstopp, som OBOS og andre gjerne ser?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Hvis jeg hadde tenkt at en regelstopp hadde vært det mest hensiktsmessige, hadde jeg vært enig i det, men jeg mener at når vi har et regelverk som berører veldig mange ulike hensyn – helse, miljø, sikkerhet – trenger vi hele tiden nye løsninger for å ivareta det på best mulig måte. Da kan det være helt riktig å endre regler, innføre nye regler, ta bort allerede eksisterende regler. Arbeidsgruppen som i går la fram sine forslag, kom med flere forslag til regler som kanskje bør fjernes. Jeg mener vi hele tiden skal vurdere forbedringer i regelverket. Hvis vi innfører en regelstopp, fratar vi oss selv også muligheten til hele tiden å utvikle og forbedre et regelverk.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjennomførte betydelige forenklinger, fornyinger og forbedringer på kommunalområdet, som la til rette for raskere prosesser og mer utbygging. Dessverre ble deler av det stoppet av særlig Venstre her i Stortinget, men det er en helt annen sak. Vi hadde også sånne arbeidsgrupper som jobbet, og de la fram sine tiltak, men når vi presenterte det, var det fordi de tiltakene var gjennomarbeidet politisk, og at det dermed også hadde støtte i regjeringen.

Det kan se litt ut som dette er litt valgflesk, i den forstand at man presenterer et uferdig produkt, og så kan vi ikke – på denne siden av valget, i det minste – se for oss at noe av dette blir gjennomført. Er dette kun valgflesk eller er det en omlegging fra den tiden Senterpartiet styrte departementet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg tror jeg må be representanten om å tro på meg når jeg har et oppriktig ønske om å få fart på boligbyggingen. Nå har jeg vært kommunalminister i litt over 100 dager og har prøvd å jobbe hver eneste dag for å iverksette tiltak som kan fungere. I mine møter og innspill jeg har fått fra både kommunene og byggenæringen, har de vært veldig tydelige på at man vet hvor skoen trykker, og at man har god oversikt over tiltak som kan iverksettes fort, og hvilke tiltak som krever lovendringer og tar lengre tid.

Departementet har vært tett koblet på, så vi er allerede i gang med å gå gjennom og se på hva som er lavthengende frukter vi kan gjøre noe med med en gang. Jeg sa også til arbeidsgruppen i går at jeg vil komme tilbake raskt med tiltak som kan iverksettes nå, og tiltak vi bør sette i gang, men som kanskje må tilbake hit for en lovendring.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel