Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 497 L (2024–2025), jf. Prop. 118 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 7 [13:18:31]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven (ekstraerverv, innstillingsutvalg mv.) (Innst. 497 L (2024–2025), jf. Prop. 118 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: På vegner av saksordføraren vil eg begynne med å takke komiteen for godt arbeid og godt samarbeid i behandlinga av denne saka, som altså dreier seg om endringar i universitets- og høgskulelova, fagskulelova og studentsamskipnadslova.

I denne saka er det omtale av det rettslege grunnlaget for bruk av studentarbeid i såkalla plagiatkontroll, det vil seie kontroll av tekstlikskap for å avdekkje mistanke om fusk. Komiteen er einig om at det er viktig med klare og tydelege rettslege grunnlag for vurdering av studentarbeid for å sikre likebehandling av studentar i vurderingssituasjonen.

Komiteen merkar seg vidare at i det i lovproposisjonen er forslag til nokre mindre justeringar i reglane om studentombod i fagskulelova for å leggje til rette for etablering av eit nasjonalt studentombod. Det er gledeleg når ein i lengre tid har jobba for etablering av eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentar. Eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentar er viktig for å sikre dei likeverdige rettar.

Eg går over til å gjere kort greie for Venstre sitt syn i saka. Venstre har over lengre tid vore pådrivar for at også fagskulestudentane skal få eit studentombod, og er glad for at det no er landa på ein god måte.

Juks og plagiat er eit tema som har vore gjenstand for debatt i denne salen og i samfunnet elles. For Venstre er det viktig å understreke kor viktig det er med ein einskapleg og rettferdig praksis på tvers av institusjonane, og at det er god informasjon til studentane om reglar for plagiat og juks. Det er ein føresetnad for at regelverket skal opplevast som rettferdig.

Eit tidlegare stortingsfleirtal har bede regjeringa vurdere eit forslag om korleis studentar som sjølve ønskjer det, kan få utsett iverksetjing av vedtak om utestenging fram til ei eventuell klage på vedtaket er avgjord. Det opplever vi frå Venstre si side at regjeringa ikkje har følgt godt nok opp i proposisjonen. Juks og plagiat skal få konsekvensar, og det gjer det. Det er alvorleg for dei som blir tekne. Men desto viktigare er det at ein kan sikre at studentane kan klage på vedtaket før straffa blir iverksett. Slik kan ein unngå at studentar blir utestengde på feil eller for tynt grunnlag. Difor støttar Venstre forslaget om at institusjonen dersom ein student ber om det, skal utsetje iverksetjinga av eit vedtak om utestenging til klagefristen er ute eller klaga er endeleg avgjord, og vi beklagar at ikkje fleirtalet i komiteen støttar dette forslaget. Det meiner vi gjer at vi mister ein viktig sikkerheitsventil som vi har i mange andre tilfelle. Det er mange fallgruver med tanke på å få fleire studentar til å fullføre utdanninga si, vi treng ikkje fleire. Juks skal ha konsekvensar, men iverksetjing av straff før ein har fått moglegheit til å prøve saka si gjennom eit klageorgan, er ikkje vegen å gå. Med det tek eg opp forslaget som Venstre er med på.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har teke opp det forslaget han refererte til.

Lise Selnes (A) []: I denne lovproposisjonen er det flere endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven, og det er flere forslag som samlet sett vil bidra til en mer fleksibel og moderne regulering av både universiteter, høyskoler og fagskoler.

Jeg vil spesielt løfte fram endringen i fagskoleloven som legger til rette for nasjonalt studentombud. Dette har vært et etterlengtet vedtak fra fagskolestudentene, og det vil sikre at de får et bedre tilbud om råd og hjelp i studentsaker. Det å få på plass et fagskoleombud er omtalt i Arbeiderpartiets partiprogram, det er omtalt i Hurdalsplattformen, og her blir det levert på det. Jeg vil spesielt takke ONF for godt samarbeid i denne saken.

Det ligger inne forslag om at det skal utarbeides ulike standarder for plagiat og selvplagiat osv. Dette er ikke et forslag Arbeiderpartiet støtter, selv om vi vil understreke at det er veldig viktig at studenter håndteres mest mulig likt når slike saker dukker opp. Det er viktig å understreke at ulike fagretninger og ulike institusjoner har ulike typer eksamener, og dette er i stadig utvikling, og et sett av standarder bestemt politisk vil kunne begrense mulighetene for dette.

Det er som er viktig, er at institusjonene – gjennom arbeidet i UHR, og i samarbeid – får fram en mest mulig lik praksis i møte med ulike typer eksamensformer, i en verden der bl.a. kunstig intelligens både gir store muligheter og samtidig utfordrer måten eksamen gjennomføres på. Det skal være trygt for institusjonene, og det skal være tydelig for studentene hvordan eksamen gjennomføres og bedømmes.

Til slutt vil jeg løfte fram at regjeringen ikke går videre med forslaget om å åpne opp for egenbetaling for gjentak av tidligere beståtte eksamener. Det er bra å støtte opp om prinsippet for gratis høyere utdanning.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: Senterpartiet støtter de fleste forslagene i denne proposisjonen. Dette er endringer som styrker regelverket og gir mer forutsigbarhet, både for universiteter, for høyskoler og for fagskoler.

I likhet med andre representanter som har vært på talerstolen i dag, er vi også særlig fornøyd med at det nasjonale studentombudet for fagskolestudenter nå endelig blir realisert, og at det legges til Tromsø. Det har vi jobbet for lenge. Nå får også fagskolestudentene en uavhengig instans å støtte seg på, og vi får sikret like rettigheter uavhengig av institusjonstype. Det er gledelig.

Senterpartiet mener det er klokt å flytte hovedelementene for institusjonskategoriene fra forskrift til lov. Det gir større forutsigbarhet, tydeligere forventninger og politisk forankring. Vi må stille krav til kvalitet og være tydelige på hva som kreves for å være universitet eller høyskole.

Vi støtter også at ansettelser i ekstraerverv i særskilte tilfeller kan gjøres uten utlysning, men understreker at dette må være unntak, og at hovedregelen fortsatt skal være utlysning. Her er det viktig å balansere effektivitet med medvirkning.

Når det gjelder plagiatkontroll, støtter vi at det etableres klare rettslige rammer for bruk av studentarbeider. Samtidig er også vi opptatt av rettssikkerhet for studentene og tydelige, rettferdige reaksjoner. Å skille mellom plagiat og selvplagiat, og å sikre gode klagemuligheter, er helt grunnleggende.

Men vi er nødt til å prate litt om egenbetaling: Regjeringen velger å skrote forslaget om å ta betalt for gjentak av beståtte eksamener, men lar kuttet i bevilgningene til utdanningsinstitusjonene stå. Det gir verken faglig eller økonomisk mening. For Senterpartiet er det viktig at studenter fullfører sine studieløp på normert tid, og at vi tar inn over oss merkostnadene det har for samfunnet, institusjonene og studentene selv at studieløpet forlenges stadig vekk grunnet gjentatte eksamensforsøk.

Det er grunn til å lure på om statsråden har tatt inn over seg at nær 30 pst. av dem som melder seg opp til eksamen, ikke møter opp. Hvorfor er det rimelig at videregående elever skal punge ut for å ta opp igjen fag, mens studenter ikke skal betale for nye forsøk? Senterpartiet mener at institusjonene selv bør få vurdere om de vil kreve egenbetaling, særlig når de samtidig får mindre midler å rutte med.

Med det tar jeg opp forslaget som Senterpartiet står bak.

Presidenten []: Då har representanten Kjersti Bjørnstad teke opp det forslaget ho refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil begynne med å si at proposisjonen inneholder flere forslag som samlet sett vil bidra til en mer fleksibel, tydelig og moderne regulering av sektoren. Det er bra. Jeg vil spesielt trekke fram det positive ved at man med dette også legger til rette for et nasjonalt studentombud. Det er også veldig bra.

Når det gjelder spørsmålet om fusk, er jo dette noe som har vært høyt på dagsordenen de siste årene. Vi har dessverre hatt flere sterke historier i mediene, hvor studenter har blitt utestengt fra universiteter og høyskoler fordi de er blitt anklaget for fusk som etterpå har vist seg å ikke være fusk. I noen tilfeller handler det om at folk er blitt utestengt fordi man tror de har kopiert noen, og så har det vist seg etterpå at noen andre har kopiert dem, og derfor har dette gitt utslag i kontrollen. Dette får dramatiske konsekvenser. Mange får sine liv satt på pause, de får sine framtidsplaner ødelagt og opplever dette som svært vanskelig, til tross for at de ikke har gjort noe galt. Derfor fremmet Fremskrittspartiet forslag, både før og for så vidt etter at vi hadde noen uheldige saker med statsråder som ble tatt for plagiat i sine masteroppgaver. Vi fremmet forslag om at ingen studenter bør stenges ute før klagen er blitt behandlet, slik at man sørger for at det kun er de som har gjort noe galt, som får en konsekvens, og ikke de som ikke har gjort noe galt.

I februar i fjor fikk vi flertallet i denne salen med oss. Det var vi veldig glad for. Vi fikk faktisk en enstemmig sal med på å be regjeringen vurdere å innføre dette. Dette ble utkvittert fra regjeringen kun to–tre måneder senere i RNB, og man valgte å ikke gå inn for det. Det mener vi var leit og ikke var å ta studentenes rettssikkerhet på alvor, spesielt i lys av de sakene vi har hatt.

Fremskrittspartiet, sammen med flere andre partier, fremmer derfor forslag nå om en lovendring som gjør at studenter ikke stenges ute før klagen eventuelt er behandlet i forbindelse med fuskesaker. Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten tek opp dei forslaga han er ein del av.

Grete Wold (SV) []: Dette er en sak som på noen områder kan framstå litt teknisk og kanskje ikke like lett å trekke fram de store og politiske linjene på. Men det er jo som kjent i detaljene vi finner gullet, for å bruke et litt mer parlamentarisk språk.

Jeg skal trekke fram to områder som er spesielt viktige for SV. Det betyr noe hvem som er med på å ta beslutninger. Det betyr noe hvem som har informasjon og påvirkningsmuligheter når det skal ansettes folk, både i små og i store stillinger. Vi er derfor, som NSO og Skolelederforbundet, skeptiske til at man vil effektivisere og med det også fjerne kravet om et innstillingsutvalg hvor flere får delta. Vi mener det viktigste er å ta gode, grundige beslutninger når folk skal ansettes, heller enn å gjøre det raskt og effektivt.

Det andre er en av tidens store utfordringer, nemlig plagiat og fusk. Dagens teknologi utfordrer oss der. Og selv om det er viktig med skjønn, må også studentene ha en helhetlig og rettferdig praksis å forholde seg til. Vi mener derfor at man må få fram så objektive regler for fusk som mulig og så like standarder vi kan, når det gjelder plagiat og selvplagiat. Blir man beskyldt for å ha gjort noe galt og utestengelse fra studier er konsekvensen, får det dramatiske konsekvenser for den enkelte. Vi må derfor være helt sikre når det gjøres, og derfor er det rettssikkerhetsmessig riktig å avvente til en klage er behandlet.

Flere har kommentert hvor bra det er at man nå ikke går videre med forslaget om å ta betalt for å ta opp eksamener, og jeg slutter meg til det. Jeg avslutter med at en god ting ikke kan sies for ofte, og det er viktig, riktig og meget gledelig at et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene endelig er på plass. Studentenes rettssikkerhet skal ikke bare være fine ord, men skal medføre handling og endring der det er nødvendig. Det tror jeg ikke det er noen forslag igjen å ta opp.

Presidenten []: Dei er opptekne.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): For to år siden var komiteen på komitéreise til New Zealand. Vi skulle fly mellom to byer, og det ristet såpass mye på den flyturen at jeg snakket intenst med sidekvinnen. Vi fortalte hverandre hvem vi var, hva vi hadde studert, og så spurte hun hvordan det var med det norske utdanningssystemet. Da sa jeg: Det er bra, det, det er fortsatt gratis. Da så hun på meg og sa: Det var vårt også en gang – ikke gjør samme tabbe som oss ved ikke å ta vare på det gratis og gode utdanningssystemet dere har. Noe av det beste ved det norske samfunnet er nemlig at alle skal kunne ta utdanning, at alle skal kunne ta høyere utdanning eller fagskoleutdanning, og at vi har ordninger for det.

Det er sånn at innimellom går man og tar en eksamen som man kanskje får akkurat på – og akkurat er ofte ikke godt nok til å gå videre. Det kan være mange årsaker til at man får akkurat. Kanskje hadde man ikke lest akkurat den boken, eller kanskje hadde man hatt akkurat litt for mange regninger det semesteret og måtte jobbe litt for mange skift på Meny eller på Burger King eller i barnehagen, sånn at man ikke hadde hatt mulighet til å følge de forelesningene. Derfor er det bra at det skal være mulig å ta eksamen på nytt igjen uten å måtte betale for det, for hvis man må betale for det, må man kanskje ta et enda et skift og lese enda litt mindre. Så det biter seg selv i halen.

Høyere utdanning har også vært en klassereise for særs mange av våre norske medborgere. Faren min er en av dem. Farfaren min sluttet å gå på skolen da han var 12 år. Han måtte ut og jobbe i skogen. Hans drøm for samtlige barn og barnebarn var at vi skulle bli ingeniør – og vi skulle bli ingeniør ved NTH. Det var det ingen av oss som ble. Det var nok egentlig hans drøm, for å være helt ærlig, men vi hadde muligheten til å gå videre.

I dag er det en gledens dag fordi fagskolene får sitt nasjonale studentombud. Dette har de bedt om i årevis. De burde ikke behøvd å be om det, men de har ønsket å ha det samme vernet som andre studenter. Vi har samarbeidet tett og godt med fagskolestudentene. Jeg vil bare si gratulerer til alle landets fagskolestudenter. Vi trenger dere – fortsett den viktige og gode jobben dere gjør.

Statsråd Sigrun Aasland []: I lovproposisjonen er det flere endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven. En av dem er at vi foreslår at styrene ved universiteter og høyskoler skal kunne delegere til et ansettelsesorgan å gjøre ansettelser uten utlysning i ekstraerverv, dvs. såkalte bistillinger eller professor II-stillinger. Utlysning er viktig for å sikre at de best kvalifiserte søkerne blir tilbudt stillinger. Terskelen for å ansette også i ekstraerverv uten utlysning skal derfor være høy, og det skal fortsatt bare være adgang til det dersom særlige grunner taler for det. Jeg mener forslaget balanserer ulike hensyn godt ved at det opprettholder kravet om utlysning og høy terskel samtidig som dette vil lette den administrative byrden for styrene ved institusjonene. Det vi foreslår, er samme type regler som gjelder ellers i staten. Det betyr en forenkling av ansettelsesprosesser som harmoniserer regelverket med det som ellers gjelder i staten.

I proposisjonen er det også forslag om å lovfeste hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole. Ved å lovfeste disse vil loven både gi et tydeligere uttrykk for forskjellen mellom de ulike institusjonskategoriene og invitere Stortinget til å ta stilling til de mest sentrale kravene og endringer i disse.

Vi går ikke videre med forslaget i høringen om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler kan ta betalt fra studentene for å ta opp igjen beståtte eksamener. Jeg er også opptatt av at studentene skal ha en god studieprogresjon. Det er uheldig dersom gjentak av eksamener går ut over det. Det er likevel lite som tilsier at studenter sitter på hendene et helt år for å ta opp igjen en eksamen. Det har de antakelig heller ikke råd til. Samtidig viser høringen at gebyrer ikke nødvendigvis er riktig virkemiddel for å sikre god progresjon, på den måten at flere instanser har pekt på at en egenbetalingsordning faktisk kan bidra til at studentene i større grad utsetter eksamen i stedet for å levere en eksamen de risikerer å ville ønske å forbedre senere. Jeg er dessuten bekymret for at et krav om egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener vil treffe skjevt, ved at det vil ramme de minst ressurssterke studentene hardest og dermed forsterke sosiale forskjeller.

Det har vært en debatt i media om hvorvidt universiteter og høyskoler kan bruke innleverte studentarbeider til plagiatkontroll, eller om slik bruk bryter med opphavsretten. Vi mener universitets- og høyskoleloven gir tilstrekkelig hjemmel for slik plagiatkontroll, og for øvrig at utsettelse av vedtak om utestenging ved fuskesaker skaper uheldige insentiver, reduserer sanksjonsmuligheter og dessuten bryter med praksis for snarlig iverksettelse av tiltak.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det siste jeg tror statsråden sa, var at mulighet for utsettelse av iverksettelse av vedtak kunne ha uheldige konsekvenser, ikke minst for hvor raskt en utestengelse kunne iverksettes. Jeg vil derfor stille statsråden spørsmålet: Er det ikke viktigere at kun de som faktisk er skyldige i fusk, utestenges for fusk enn at et vedtak iverksettes raskt, hvis man da risikerer at noen som er uskyldige, også utestenges for fusk?

Statsråd Sigrun Aasland []: De aller fleste studenter fusker ikke. I fuskesakene blir det opprinnelige vedtaket stående i 80 pst. av sakene. Dersom iverksettelse skal utsettes, er det risiko for at studenter som er sent i studieløpet, vil være tjent med å klage på vedtak og be om utsatt iverksettelse, og dermed ikke bli en del av de tiltenkte sanksjonene. Det mener jeg potensielt bidrar til å undergrave rettferdigheten og troverdigheten med tanke på eksamenspapirene og insentivene for studentene, og dermed ikke vil styrke saken til det store flertallet av studenter som ikke er en del av de få fuskesakene vi faktisk har.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fusk er alvorlig, og vi er helt enige om at for dem som fusker, må det få en konsekvens, ofte også da utestengelse. Men i en rettsstat, selv om man dømmes for noe alvorlig, som tyveri, vold, osv., blir ikke straff iverksatt før man har fått mulighet til å klage og ens skyld eller uskyld er bevist. VG har skrevet om 26 år gamle Katie som feilaktig ble utestengt fra all utdanning. Hun fikk livet sitt satt på hold, og hun opplevde store personlige utfordringer med å bli utestengt for noe hun ikke hadde gjort.

Er det ikke viktigere å sørge for at uskyldige personer ikke blir utestengt fra utdanning for noe de ikke har gjort, ved å gi dem en klagemulighet før utestengelse iverksettes?

Statsråd Sigrun Aasland []: Det er mange rettssikkerhetsmekanismer som ivaretar studentene i disse sakene. Det gjelder et skjerpet beviskrav i fuskesaker, og sakene behandles av nemnder med studentrepresentanter. Studentene har rett på gratis advokatbistand, og det er en alminnelig regel i forvaltningsloven om at enkeltvedtak skal iverksettes straks. Det er mer forutsigbart og mer rettferdig.

Himanshu Gulati (FrP) []: Da har jeg bare et siste spørsmål: Kan statsråden da garantere at vi ikke ser flere saker der noen som er uskyldig, blir utestengt for fusk over lengre tid fra en høyskole eller et universitet?

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg utsteder ikke garantier, men jeg gjentar at det er strenge og skikkelige prosesser i disse sakene. Rettssikkerheten til studentene skal ivaretas. Det er strenge krav for å iverksette sanksjoner, og det er viktig at sanksjonene faktisk iverksettes av hensyn til alle som ikke fusker.

Presidenten []: Fleire har ikke bedt ordet til replikk.

Debatten i sak nr. 7 er avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel