Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 360 S (2024–2025), jf. Dokument 8:139 S (2024–2025) og Dokument 8:165 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 24 [19:05:35]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Kjersti Toppe, Marian Hussein, Bjørnar Moxnes, Irene Ojala og Christian Tybring-Gjedde om å stanse nedleggelse av Ullevål sykehus og sikre innbyggerne i hele regionen gode sykehustilbud og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Grunde Almeland, Ola Elvestuen og Alfred Jens Bjørlo om å sikre en rasjonell, faglig forankret, realistisk og bærekraftig sykehusmodell i Oslo (Innst. 360 S (2024–2025), jf. Dokument 8:139 S (2024–2025) og Dokument 8:165 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for arbeidet med disse sakene.

I dag behandler vi to representantforslag som begge tar til orde for å stanse pågående planer for ny sykehusstruktur i Oslo, nærmere bestemt å bevare Ullevål sykehus og revurdere byggeprosjektene på Gaustad og Aker. Det er et tema som har skapt stort engasjement i årevis etter at beslutningen ble fattet. Det merker jeg at det fortsatt gjør. Komiteen har hatt gode, grundige diskusjoner av forslagenes innhold og konsekvenser.

Stortinget har behandlet dette prosjektet gjentatte ganger. Det foreligger godkjente planer, bevilgede midler og inngåtte kontrakter for milliardbeløp. Byggearbeidene på både nye Aker og nye Rikshospitalet er godt i gang. Flertallet mener derfor det ikke er realistisk eller ansvarlig å stanse prosjektet på nåværende tidspunkt.

Fra Kristelig Folkepartis side har vi tidligere uttrykt forståelse for mange av bekymringene som har kommet opp i denne prosessen. Vi har lyttet til fagfolk og ansatte som har vært kritiske, og vi har ment at dette burde vært gjort grundigere og mer samlet i tidligere faser. Samtidig er det vår oppfatning at kampen for å bevare Ullevål sykehus nå er over. Nå er det fattet vedtak, inngått kontrakter og investert milliarder. Vi kan ikke late som at det ikke har skjedd. Vi må ta ansvar for videreføringen og sikre at resultatet faktisk styrker pasientbehandlingen. Det viktigste nå er at de nye sykehusene blir gode, at akuttberedskapen er trygg, og at psykisk helse og rus får det løftet som er lovet. Kristelig Folkeparti kommer til å følge utviklingen tett og være en pådriver for at kvalitet, nærhet og pasientenes behov ikke går tapt i store systemendringer.

Vi skal bygge framtidens sykehus. Da må kvalitet, kapasitet og fagmiljøer stå i sentrum, og pasientens behov må være styrende. Kristelig Folkeparti støtter komiteens tilråding i saken.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Denne saken har Stortinget behandlet ikke én gang, ikke ti ganger, men nesten 60 ganger. Det sier noe om hvor grundig, hvor gjennomarbeidet og hvor gjennomdiskutert sykehusstrukturen i Oslo er. Nå bygges det. Nå realiseres det vi har fattet vedtak om, til det beste for pasientene, for helsetjenesten og for framtiden. La meg være tydelig: Vi står midt i den største investeringen i sykehusbygging i Oslo-regionen på flere tiår. Nye Radiumhospitalet og storbylegevakten på Aker er allerede ferdigstilt. Livsvitenskapsbygget og sikkerhetspsykiatrien på Ila er klare til bruk tidlig i 2026. Nye Aker og nye Rikshospitalet er under full bygging. Dette er ikke framtidsplaner; dette er realiteter.

Arbeiderpartiet har sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stått bak vedtakene som sikrer nødvendige investeringer i spesialisthelsetjenesten. Det handler om kvalitet, kapasitet og pasientsikkerhet, og det handler om tillit til våre fagmiljøer. Det har blitt fremmet forslag om å bevare Ullevål sykehus gang på gang, men Stortinget har også gang på gang sagt tydelig fra: Vi må samle kompetanse, spesialiserte tjenester og moderne fasiliteter på færre og sterkere sykehus. Dette er ikke et signal om svekkelse. Det er et løft.

Med ferdigstillelsen av nye Oslo universitetssykehus vil vi ha fire lokalsykehus i Oslo – Aker, Gaustad, Lovisenberg og Diakonhjemmet – i tillegg til spesialsykehusene. Dette gir helhet, bærekraft og bedre pasientforløp. Å legge til enda et sykehus vil ikke bare forsinke utbyggingen, det vil også forverre bemanningssituasjonen, ikke minst i distriktene, for det er der vi kommer til å tappe fra. Det er alvorlig. Vi vet at vi mangler helsepersonell. Vi vet at bemanning i vaktfunksjoner er krevende. Vi må prioritere struktur og investeringer som gjør at vi faktisk får brukt ressursene våre, både økonomiske og menneskelige, på en klok måte.

Jeg forstår engasjementet. Ullevål har en sterk historie, men det er ikke historien som skal sikre framtidens helsetjenester. Det er framtidsrettede beslutninger. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet forslagene om å stanse utviklingen av nye OUS. Vi står fast ved de vedtakene vi har fattet nesten 60 ganger. Vi bygger for framtiden.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Stortinget har, som representanten Gunaratnam nettopp sa, de siste årene behandlet saker som gjelder nye Oslo universitetssykehus og sykehusstrukturen i Oslo, en rekke ganger. Det er ulike og sprikende meninger om dette hver gang, men jeg synes det er verdt å merke seg nå at det er et bredt flertall som står bak å støtte tilrådingen fra komiteen. Det er helt åpenbart hvorfor: Dette har vært debattert lenge, dette har vært vedtatt for lenge siden, dette har vært budsjettert og finansiert for lenge siden i budsjetter her i Stortinget.

Som en innbygger fra Akershus som sogner til Ahus, mener jeg at det er utrolig viktig å se de ringvirkningene som det ville fått dersom en skulle stanse eller endre utbyggingen i Oslo nå. Utbyggingen er i full gang. Det er viktig å sikre framdrift. Når nye Rikshospitalet og nye Aker står ferdig i 2031, får Ahus – som er det sykehuset som kanskje har størst vekst i sin pasienttilgang – større kapasitet til å ivareta de pasientene som er i eget pasientområde. Det er avgjørende viktig.

Jeg vil til slutt legge vekt på helsepersonellsituasjonen. Det er helt avgjørende at Oslo ikke legger beslag på mer helsepersonell enn Oslo trenger, men Oslo skal ha nøyaktig det helsepersonellet de trenger. De skal ha en dekning av både sykehus og helsepersonell som ivaretar dagens og framtidens situasjon og den veksten som kommer i Oslo. Det er også sånn at det som skjer i Oslo, har betydning for hele landet. Det har også betydning for de nære områdene rundt Oslo, og det er en avgjørende faktor for at vi nå ikke på noen måte kan stoppe eller stanse dette prosjektet. Det er det heller ikke noe som helst flertall for i Stortinget, og det har det heller ikke vært på mange år.

Jeg vil bare være helt tydelig: Vi står fast ved dette i Høyre, og vi står bak komiteens tilråding.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vert sagt av fleire at denne saka har vore behandla over 50 gonger i Stortinget sidan 2018. Men har ho det? Har Stortinget fått tatt stilling til dette prosjektet nokon gong på ein ordentleg måte? Det har faktisk Stortinget aldri fått.

I 2016 vart det såkalla målbildet om denne utbygginga i føretaket vedtatt, og det vart bekrefta i eit føretaksmøte. Statsråden valde å ikkje gå til Stortinget med den saka. Vi fekk lov å ta stilling til lånetilsagnet i statsbudsjettet for 2020, men då går ein ikkje inn og tar stilling til sjølve prosjektet. At det er eit stort fleirtal for nye OUS i Stortinget, er ei sanning med visse modifikasjonar. Det er mange parti i ulike regjeringar som har vore botne, og som ikkje har fått vist den reelle motstanden.

Dette er eit sjukehusprosjekt som verken har folket eller fagfolka si støtte, og dessverre har det gått føre seg no i over ti år. At det har kome opp 50 gonger i ulike Dokument 8-forslag og spørsmål, viser berre at det faktisk ikkje er forankra i den folkevalde forsamlinga.

At dette skal føra til rekrutteringsproblem ved sjukehus i resten av landet, vil eg òg ta avstand frå. Vi føreslår jo ikkje fleire akuttsjukehus enn det er i dag. Vi føreslår å samla, og ikkje spreia akuttfunksjonane som ligg i planane i dag. Og det er slik at gode sjukehus i Oslo er leverandørar av spesialistar til resten av landet. Ikkje minst er det slik at den manglande finansieringa av det største sjukehusprosjektet i Noreg på år og dag, vil føra til at andre sjukehusinvesteringar i Helse sør-aust vert sette på vent. Det vil få dramatiske konsekvensar for sjukehus og helsepersonell i dei områda.

Det er framleis masse usikkerheit. Legeforeininga ber oss om ein heilskapleg gjennomgang. Det er mogleg å gjera noko. Sjølv om ein ikkje klarar å stoppa utbygginga, kan ein ta ein fot i bakken. Vi har forslag som går bl.a. på å ikkje riva tenlege bygg og ikkje selja Ullevål.

Eg tar opp forslaga som Senterpartiet er med på, og eg vil òg varsla at vi stemmer subsidiært for alle forslaga frå Venstre.

Presidenten []: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en vanskelig sak. Utbygging av sykehusene i Oslo har vært en av de mest krevende og omstridte sakene som jeg har jobbet med på Stortinget. Det har vært en sak preget av sterke meninger, og dessverre har det vært liten politisk vilje til å se på alternativene og få skikkelige utredninger fra dem som har styrt i forskjellige regjeringer.

Fremskrittspartiet har hele veien vært tydelig på én ting: Ullevål-alternativet burde vært utredet skikkelig, på samme måte som Gaustad-alternativet – ikke halvhjertet, ikke nedprioritert, men grundig, sånn at vi kunne tatt en faktabasert og fornuftig beslutning, men det har vi aldri fått. Det er fortsatt veldig synd. Jeg tror at det kunne ha avklart mye, og kanskje samlet større politisk enighet i en sak som har splittet både fagmiljøer og befolkningen mye.

Som sagt, denne kampen har pågått i mange år. Siden 2018 har det vært fremmet over 50 forslag fra både Fremskrittspartiet og andre partier for å få snudd denne saken, men hver eneste gang har flertallet i denne salen stemt det ned. Det har vært frustrerende, for det handler ikke bare om bygg, det handler om pasienter, ansatte og helsetjenesten i hovedstaden vår for de neste 100 årene.

Nå har vi kommet dit at gravemaskinene er i full gang på Gaustad. De graver som bare det, og vi bruker masse penger.

Heller ikke i dag, selv om Fremskrittspartiet skulle støttet det, ville det vært et flertall i denne salen. Jeg tror man skal være litt nyansert når man sier at det er et stort flertall. Det er ikke et veldig, veldig stort flertall, og det har ikke vært noe veldig stort flertall i Stortinget. Det har egentlig vært ganske små flertall hele veien. Men etter over 50 runder, og hvor vi nå ser at reversering er lite realistisk, har vi innsett at det kanskje ikke blir en ny runde og omkamp, og det er åpenbart at heller ikke forslaget vi behandler i dag, som sagt, vil få flertall.

Men la det være helt klart: Det er ikke Fremskrittspartiets prosjekt. Det er ikke den løsningen vi ønsker, verken på Stortinget eller i Oslo. Vi har kjempet for noe annet, men vi aksepterer demokratiets spilleregler. Når man har tapt, ikke bare én gang, men 50, så kanskje man også må erkjenne det. Det betyr ikke at vi jubler. Jeg er dessverre ganske sikker på at denne utviklingen kommer til å bli en økonomisk katastrofe. Jeg håper inderlig at jeg tar feil, men jeg frykter at vi framover vil se kostnadssprekk etter kostnadssprekk, og at vi til slutt vil stå igjen med et sykehus som ikke har plass til alle de funksjonene som skulle inn der.

Marian Hussein (SV) []: Man skulle nesten tro, når representanten fra Arbeiderpartiet fortalte at denne saken har vært behandlet i Stortinget 50 eller 60 ganger, at det var et prosjekt som skulle være med og sikre både befolkningen og helsepersonellets behov man drev og plana for framover. Fortsatt ser vi oppslag om nye OUS, at det mangler plass til viktige funksjoner. Man vet at f.eks. øyeavdelingen ikke er planlagt inn, verken på nye Rikshospitalet eller oppe på Aker. Man vet om flere funksjoner med for lite plass, og det er fortsatt ganske stor usikkerhet om bydelene Grorud og Stovner skal få plass i nye Aker sykehus.

Planene for det nye universitetssykehuset i Oslo har reist mange alvorlige spørsmål. Dette er et prosjekt som har enorme kostnader, som mange har vært inne på, men hvor det også er knyttet stor usikkerheter til både investeringene i seg selv og også de langsiktige driftskostnadene.

Man har en tomtekapasitet. Man kommer ikke til å ha mulighet til å bygge seg ut med de modellene man har valgt nå. Og konsekvensene av det er litt som det vi har sett når man nå har vært nødt til å bruke mye penger for å kjøpe tilbake tomter ved Aker sykehus. Det vi har vært imot, er å vedta kortsiktige løsninger og ikke se realiteten i hvordan man kan utvikle tomten på Ullevål.

Legeforeningen har også uttrykt sterk bekymring. De har pekt på at prosjekt nye Aker og nye Rikshospitalet innebærer stor risiko, at kostnadene har økt kraftig, og at det er høyst usikkert om OUS vil klare effektiviseringene som legges til grunn. Vi ser stadig vekk kutt i sengeplasser, kutt i jordmødrestillinger, kutt i helsebehovene til befolkningen i Oslo for å realisere et gigantsykehus som befolkningen i Oslo ikke har bedt om, og som Stortinget ikke har fått mulighet til å ta standpunkt til. Dette er et prosjekt som kanskje også er med på å gjøre det motsatte av det vi ønsker her på Stortinget, og der man kan risikere å øke helseulikheten i Norges mest delte by.

Til Arbeiderpartiet: Det er ikke for sent å snu. Dette prosjektet burde ikke ha vært satt i gang.

Seher Aydar (R) []: Drar du i nødbremsen, eller vil du kjøre i full fart inn i veggen? Du kan ikke si: Nå har jeg allerede begynt å kjøre, så jeg bare ser på raseringen. Sånn er det med Ullevål sykehus. Det er en plan som utgjør risiko for både økonomien og pasientsikkerheten, som er i gang. I stedet for å dra i nødbremsen, vil altså Fremskrittspartiet at vi skal være vitne til raseringen. Her er jeg skuffet. Jeg håper Fremskrittspartiet gjør det de har lovet velgerne: å ikke svikte når det faktisk gjelder. Det er ikke for sent å vedta at eksisterende, funksjonell bygningsmasse ikke skal rives. Det er ikke for sent å be om at Ullevål-tomten ikke selges. Det er ikke for sent å bevare Gaustad sykehus som behandlingssituasjon for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling. Det er ikke for sent å be om stopp av videreføringen av disse ganske dårlige planene inntil vi har fått en utredning av hvilke konsekvenser de utgjør for andre sykehus i regionen.

Absolutt alle ansatteorganisasjoner er mot disse planene, men Stortinget velger altså å lytte til direktørveldet. Et samlet fagmiljø på Oslo universitetssykehus har gjentatte ganger uttrykt stor bekymring for både faglig og økonomisk risiko knyttet til prosjektet. De dramatiske kuttene vi har sett i livsviktige tjenester i sykehusene de siste årene, er jeg redd for at bare er en forsmak på hva som venter oss. Helseforetaket holder stø kurs mot tidenes budsjettsprekk. Det vil tappe økonomien til alle sykehus på Østlandet i framtiden, og jeg er bekymret for helsetilbudet fordi det har blitt gjort til prestisje blant direktørene og toppolitikerne i de største partiene.

I denne saken slår også alle svakhetene i helseforetaksmodellen ut i full blomst. Helsetjenestene til befolkningen i Oslo blir dårligere fordi helseforetaket skal spare penger til et nytt sykehus som ingen vil ha. Verken Oslos befolkning eller de ansatte på sykehusene vil ha dette. Stortinget vil ikke engang i dag ha info om hvordan det påvirker andre sykehus. Sånn kan vi ikke drive samfunnskritiske helsetjenester. Tiden er inne for å legge prestisje til side. Vi må ikke gjenta feilene som ble gjort med Aker sykehus, som for øvrig må være lokalsykehus for hele Groruddalen og alle bydelene. Det er ikke for sent å dra i nødbremsen. Her må Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gå i seg selv og stå på riktig side.

Ola Elvestuen (V) []: Denne saken har vært oppe i Stortinget mange ganger, og det er det absolutt en grunn til, for det er et dårlig prosjekt, og det kommer til å komme igjen. Hovedproblemet er at en her har to styringspartier som ikke leder. Arbeiderpartiet og Høyre har vært helt like. Dette har vært et dårlig prosjekt siden det første gang ble lansert for mer enn ti år siden, med samling av sykehusene i Oslo på Gaustad og lokk over Ring 3. Det var ingen som trodde på at det ville kunne bli noe av den gangen. Hvorfor skulle noen bygge dette lokket? Man har beholdt samlingen på Gaustad, som ender opp med å være et altfor stort prosjekt. Kostnadene øker, og jeg er ganske sikker på at historien vil vise at det ender opp med å være for lite.

Det som er problemet, er at det er et elendig prosjekt lokalt på Gaustad. De kvalitetskravene man hadde da Rikshospitalet ble flyttet dit, var at man skulle ta vare på naturen, man skulle ta vare på Sognsvannsbekken, og man skulle ta hensyn til den gamle bebyggelsen på Gaustad og den psykiatriske institusjonen der. Det gjelder virkelig ikke nå lenger. Nå bygges det for stort, for massivt, og det kommer likevel til å bli for lite. Det er dårlig.

Det er staten som er en dårlig utbygger, også denne gangen – det er ikke noe nytt – men langt verre er det at det heller ikke fører til at sykehustilbudet i Oslo blir bedre. Det er et prosjekt som fagmiljøene er imot, som ansatte er imot, og som Oslo er imot. Man deler opp de beste akutt- og traumemiljøene i verden, istedenfor å beholde disse på Ullevål. Det gir heller ikke noe bedre tilbud at dette skal spise av ansatte, sånn at det blir et dårligere tilbud i Helse sør-øst og resten av landet. Kostnadene er det som kommer til å gjøre at en må nedskalere den utbyggingen som er ellers, både i Helse sør-øst og ellers i landet. Det er kostnadsdriveren her som kommer til å skape begrensninger andre steder.

Det er definitivt ikke for sent. Det går i feil retning, og det kommer til å komme opp igjen. Venstre kommer til å stemme for forslagene nr. 3 og 4, og jeg tar også opp våre fire forslag. Det er helt avgjørende at Ullevål-tomten ikke selges, for den kommer vi til å ha behov for også i framtiden.

Presidenten []: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte til.

Irene Ojala (PF) []: Som stortingsrepresentant fra Finnmark er jeg kun gjesteboer her i Oslo, men jeg snakker med folk her i byen, og jeg forstår at det er svært mange som mener at det er uklokt å legge ned Ullevål sykehus. Det er viktig at vi sikrer innbyggerne i hele Oslo-regionen gode sykehustilbud, men da må vi tenke smart, og vi er også nødt til å tenke logisk. Man kan selge en eiendom kun én gang, og pengene fra salget kan brukes kun én gang. Oslo vil fortsette å vokse. Har man da brukt pengene fra salg til sykehusdrift, vil man fort bli blakk, og da vil det merkes når Oslo igjen, om noen år, vil mangle sykehustjenester til befolkningen. Sånn vil sirkelen gå, rundt og rundt og rundt. Vi har faktisk ikke gjort jobben vår her på Stortinget.

Jeg har vært så heldig å få besøke Gaustad sykehus, og det er trist å se hvordan planer og gjennomføring går ut på å avvikle psykiatri og rusbehandling på Gaustad sykehus og flytte pasientene til nybygg ved Sinsenkrysset. Hvilket løft i livskvaliteten er det for syke mennesker å bo i Sinsenkrysset versus i en vakker park rundt Gaustad sykehus?

Noen mener selvsagt at det er rasjonelt av foretaksstyret å legge opp til salg. Selve foretaksmodellen gir jo insentiver til det. Men blir man rikere eller fattigere av salg og tilbakekjøp? Det man gjorde med Aker, f.eks. – ble det mer eller mindre uro blant pasienter, familier og ansatte i kjølvannet av det prosjektet?

Det som skjer her i Oslo, er et grelt eksempel på at foretaksmodellen gjør det mulig å gjennomføre slike store byggeprosjekt uten folkevalgt styring og kontroll, og Oslo vil ikke ha det. Det er svært sjelden at en by ikke ønsker endringer og nybygg i sykehusstrukturen. Det er ulogisk at verdifulle sykehustomter selges fordi foretaksstyret må ha egenkapital og inntekter. Det er et eksempel på at driftsbudsjettene blir kritisk påvirket av byggekostnader og renter og gjeld. Igjen, hvem tjener på dette? Ikke pasientene, ikke de ansatte og ikke Oslo kommune, verken i kort eller lengre perspektiv.

Det er viktig at Stortinget får en helhetlig og grundig utredning av kompleksiteten, slik at vi får på bordet hvilke konsekvenser planene som styret i Helse sør-øst har lagt opp til, faktisk får for dem som bor i Oslo. Og igjen: Dette lar seg gjennomføre kun fordi vi ved valg velger stortingspolitikere som lar helseforetakene få lov til å bestemme over folkevalgte, og det er ikke riktig i et demokrati.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg først si at jeg har stor respekt for at det er ulike meninger om dette prosjektet. Jeg har heller ikke noe imot at det diskuteres høylytt. Jeg har møtt både aksjonister, tillitsvalgte og ansatte som er skeptiske til dette prosjektet, men jeg har også møtt ansatte som gleder seg til å ta i bruk topp moderne, nye sykehusbygg som spiller på lag med framtiden, ikke med fortiden. Vi får være enige om at vi har ulike meninger i denne sal, og ha respekt for at vi har ulike meninger.

Men det er to ting jeg vil si. For det første synes jeg ikke noe om at det brukes begreper som at tilbudet til Oslos befolkning skal raseres, at dette truer pasientsikkerheten, og at dette er et helsevesen uten ledelse og styring. Sånne argumenter synes jeg faktisk en bør holde seg for god til. Vi har uenighetspunkter, ting vi ikke har samme syn på, og det må være respekt for at vi ikke alltid er enige om dem. Men det er en tid for alt. Dette har vi diskutert i mange år allerede, og beslutningen ble i realiteten tatt for nesten ti år siden. Nå bygges det for fullt på Aker og på Gaustad. Det er inngått avtaler for mange milliarder kroner. Det er over 1 000 medarbeidere ved Oslo universitetssykehus som nå forbereder seg på å ta i bruk de nye, topp moderne sykehusbyggene, som skal skje i 2031 og 2032. Da må vi se framover. Det er ikke praktisk mulig eller ønskelig å ta en omkamp om dette prosjektet nå, og det ville skapt en enorm uforutsigbarhet og uro.

Oslos befolkning skal være helt trygg på at den skal ha et godt sykehustilbud. Vi vil nå få veldig moderne, spesialiserte og avanserte sykehus i hovedstaden, med moderne bygg og moderne medisinsk-teknisk utstyr. Det skal være gode arbeidsplasser for de ansatte og trygge omgivelser for pasientene, og det skal være et godt sted å komme på besøk og være med sine nærmeste for de pårørende.

Det viktigste nå er å se framover og sørge for at dette prosjektet blir så bra som mulig, slik at befolkningen vår kan være trygg på at den også i framtiden har tilgang til verdens beste helsetjenester i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden seier at det er ei tid for alt, og at vi no må sjå framover. Viss ein kan sjå bakover litt til: Er det slik at statsråden meiner at dette er ein god måte å bestemma veldig store sjukehusinvesteringar i Noreg på? Meiner statsråden at dette er godt forankra i Stortinget?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som representanten selv sa i sitt innlegg, er det i realiteten Stortinget som har gitt tilslutning til dette prosjektet, da investeringslånsøknaden fra Helse sør-øst ble behandlet. Det er slik at alle de fire helseregionene våre gjør vurderinger av hvilke prosjekter de ønsker å investere i. Så går de til regjeringen, uansett hvem som sitter i regjering, og presenterer en lånesøknad. Regjeringen tar da den lånesøknaden til Stortinget. Det er Stortinget som i de ordinære budsjettprosessene gir sin tilslutning, eller ikke gir sin tilslutning. Det betyr at hvis det hadde vært et reelt flertall for det på Stortinget da denne lånesøknaden ble behandlet, kunne det samme reelle flertallet sagt nei til den lånesøknaden. Da vil jeg tro at Helse sør-øst – i dette tilfellet – hadde måttet gå tilbake og revurdert disse planene.

Jeg har respekt for at det er ulike synspunkter på dette, men jeg mener at vi nå må se framover og sørge for at befolkningen får et godt tilbud.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ifølgje helseføretaksloven § 30 skal styret i føretaket leggja fram for statsråden vedtak i føretaksmøtet som endrar karakteren til verksemda, vedtak om nedlegging av sjukehus, omfattande endringar i sjukehusstrukturen eller vesentlege endringar i opptaksområdet. Dette er eksempel på nærmast alle desse punkta i § 30.

Dette vart lagt fram i eit målbilde i eit føretaksmøte i 2016. Da kom ikkje statsråden til Stortinget. Meiner statsråden at det skal liggja til ein statsråd å bestemma ei så stor endring i sjukehusstruktur? Ser ikkje statsråden at dette kanskje bør endrast, slik at ein får ei ordentleg forankring, og ikkje berre at Stortinget vert involvert etter fleire år, når ein kan innvilga ein lånesøknad?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg forstår spørsmålet veldig godt, og det er et helt betimelig spørsmål. Jeg har flere ganger fra denne talerstolen sagt at det ikke er slik at den måten vi styrer sykehusene på i dag, er hellig. Det kan godt være at man i framtiden skal vurdere endringer i og forbedringer av det styringssystemet. Enhver regjering og ethvert storting må likevel forholde seg til det Stortinget selv har vedtatt, og det er jo Stortinget som har vedtatt den styringsmodellen vi har i sykehusene i dag. Man kan være enig eller uenig, men det er forankret i landets høyeste folkevalgte organ.

Hvis Stortinget ikke ville ha denne utbyggingen, kunne Stortinget aktivt stemt nei til lånesøknaden. Da ville prosjektet blitt stanset. Det er også slik at Stortinget kan instruere regjeringen i enhver sak, så hvis det var et flertall i Stortinget, kunne Stortinget da, under daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie, gjort et vedtak og instruert helseministeren om å gjennomføre et foretaksmøte i Helse sør-øst med en endret konklusjon. Det gjorde altså ikke Stortinget, og derfor må vi nå se framover.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det foreligger et forslag her om ikke å selge Ullevål. Kan statsråden si noe om konsekvensene for utbygging hvis man ikke gjør det? Kan det eventuelt få konsekvenser for andre sykehusutbygginger i Helse sør-øst?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Også dette er et godt spørsmål.

Det ligger i Helse sør-østs økonomiske langtidsplan at det er bærekraft i dette prosjektet. Det betyr at Helse sør-øst mener at med dagens forutsetninger vil de kunne håndtere store sykehusinvesteringer, bl.a. i hovedstaden, men det er også andre store investeringer. Vi har akkurat fått en lånesøknad på det nye Mjøssykehuset, det åpnes snart et nytt sykehus i Drammen, og det vil også være behov for oppgradering og investeringer på både Kalnes, Ahus og flere steder.

Vi må jo være veldig glad for at det investeres i våre felles sykehus. At vi har topp moderne sykehus i europeisk mesterklasse, er bra for befolkningen vår. Samtidig er det slik at salg av Ullevål-tomten på et tidspunkt er en del av denne finansieringen. Det er vel beregnet til om lag 8 mrd. kr. Jeg må bare ærlig si at vi ikke har 8 mrd. kr ekstra til å kunne sitte på en tom sykehustomt. Da mener jeg det er bedre å bruke de pengene på å investere i nye bygg og sørge for at det er gode sykehustjenester for befolkningen vår.

Marian Hussein (SV) []: Det er ingen som er imot å ha fine, funksjonelle sykehusbygg, men erfaringen med helseforetaksmodellen er at vi stadig vekk bygger sykehus for små og med lite kapasitet. Det skaper ganske store utfordringer for både personalet, som ikke får garderobeplasser, og pasientene, som ender opp i korridorene. Så mitt første spørsmål til statsråden er:

Med det svaret han ga til foregående representant, om salg av Ullevål-tomten – mener statsråden at tomtekapasiteten som nå ligger til grunn med disse nye sykehusprosjektene, vil gi tilstrekkelig kapasitet med tanke på helsebehovene i Oslos befolkning også i framtiden? Er dette tomter som kan videreutvikles?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for nok et godt spørsmål. Det ble gjennomført en framskriving av behov senest i fjor for Oslo universitetssykehus som viser at det er planlagt med nok kapasitet. Et konkret uttrykk for det er at innbyggerne som sogner til Grorud og Stovner, kan overføres til Oslo universitetssykehus fra Ahus tidligere enn det som er planlagt. Det er også besluttet at bydel Alna skal overføres fra Oslo universitetssykehus allerede til neste år. Så svaret er ja – det er tilstrekkelig kapasitet.

Hvis det i framtiden, som følge av at Oslo vokser, skulle bli behov for ytterligere kapasitet, tror jeg vel at alle demografiske framskrivinger tilsier at den kapasiteten kanskje bør komme andre steder i byen enn på en tomt som ligger ganske midt imellom Aker sykehus og det nye Rikshospitalet.

Det er også gjort endringer i hvordan vi planlegger disse byggene siden sist. Blant annet blir alle sykehusprosjekter nå planlagt med 85 pst. belegg. Det gjelder også i Oslo. Sykehuset Østfold ble planlagt med 90 pst. belegg. Det var kanskje grunnen til at det ble for lite i første omgang.

Seher Aydar (R) []: Da Aker sykehus skulle legges ned, begynte man salget av personalboligene. Den store vinneren av det var Ivar Tollefsen, som kjøpte billig og solgte dyrt tilbake. Det var en stor utgift for fellesskapet fordi man tok en dårlig avgjørelse. Jeg er bekymret for at man gjør det samme med Ullevål-tomten nå – man selger, men blir nødt til å kjøpe til markedspris, og kanskje dyrere enn det, for å bygge ut på grunn av behovet for et nytt sykehus i Oslo.

Mitt spørsmål handler om to konkrete ting: Mener statsråden at det er en god måte å drive sykehus på og å bruke helsekroner på å rive ned sykehusbygg som fungerer, de delene av det som ikke er gamle? Det andre er: Er det lurt å selge tomter som er regulert for sykehus, i en voksende by, der vi også vil trenge helsetjenester i framtiden?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er veldig glad for at Aker sykehus er en del av denne sykehusstrukturen. For mange år siden gikk jeg, som ung og engasjert AUF-er, i 1. mai-tog under parolen «Bevar Aker sykehus». Nå får vi et topp moderne sykehus på Rikshospitalet, vi får et topp moderne sykehus i Aker sykehus. Radiumhospitalet er i verdensklasse allerede. Vi åpnet nettopp det nye protonbehandlingssenteret der. Dette er utrolig viktig for befolkningen vår. Skal vi ha helsetjenester i verdensklasse, må vi investere i det beste utstyret, og det gjør vi nå for Oslos befolkning.

Jeg takker for dette spørsmålet også, som er et helt relevant og godt spørsmål, men, som jeg sa, vi må jo basere sykehusstrukturen på det reelle behovet. Her mener altså Oslo universitetssykehus og Helse sør-øst helt bestemt at vi har god nok kapasitet på Aker og god nok kapasitet på det nye, store Rikshospitalet. Da mener jeg det ville vært sløsing med skattebetalernes penger å ta vare på tomme, gamle og utdaterte bygg på Ullevål-tomten, som det koster masse penger å holde varmt når ingen er der. Da bør vi heller bruke de pengene på bedre helsetjenester for befolkningen vår.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har drevet på lenge i politikken, også i Oslo bystyre og i Oslo-politikken. For mange år siden var det veldig strenge regler for områdene omkring både Rikshospitalet og Gaustad, med psykiatrien og rusomsorgen der. Vi sa nei til bl.a. boligutbygging i skogsområdene rundt, nettopp av hensyn til kvaliteten og pasientene som er der. Mitt spørsmål er:

Mener virkelig statsråden at det vil bli et bedre tilbud innenfor psykiatri og for ruspasienter oppe ved Sinsenkrysset enn med de mulighetene som er i de historiske og flotte omgivelsene på Gaustad?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det investeres nå milliarder av kroner i nye Aker sykehus, som også er ved Sinsenkrysset. Der er også den nye storbylegevakten, som er et godt samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Jeg har selv vært der, og jeg tar avstand fra den beskrivelsen. Det høres ut som om vi tilbyr helsetjenester i en rundkjøring. Det gjør vi ikke. Dette er sykehus som det jobber veldig dedikerte og dyktige ansatte på. Det er nye, lyse og funksjonelle lokaler; det er steder som det er godt å være på for både innbyggerne, de pårørende og de som jobber der.

Oslo universitetssykehus opplyser selv om at samme hvor flotte de gamle byggene på Gaustad er, og det er jeg helt enig i at de er – jeg er også helt enig i at det er et fint miljø der, jeg bor i nærheten – er de vernede og egner seg ikke for moderne pasientbehandling, verken innenfor somatikk eller innenfor psykisk helse og rus. Da mener jeg det er bedre at vi får nye, moderne lokaler, til det beste for pasientene våre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (Uav) []: Jeg er en novise i disse spørsmålene, og det er veldig mange avanserte ord som flyr forbi. Men jeg synes det er interessant, for om man leser svarene fra statsråden, får jeg noen tanker: Er det virkelig disse begrepene vi skal tro på? At det blir dyrere å tenke seg om, f.eks., er sjelden sant. Jeg tror ikke at det nødvendigvis blir noe særlig dyrere å tenke seg om. Jeg tror man vil ha nok å gjøre selv om man skulle tenke seg om når det gjelder Ullevål og Gaustad. Jeg tror man kan bruke de pengene på en annen måte. Jeg tror det går an å utsette det og se man kanskje kan spare penger ved å gjøre på en annen måte, så jeg tror ikke det er noen god idé.

Jeg er veldig glad for at regjeringen liker fagfolkene på Ullevål. Det er jo bra. Problemet er at fagfolkene ikke liker regjeringen. Regjeringen liker heller ikke bygningene på Ullevål, men det gjør fagfolkene. De liker bygningene på Ullevål – og det gjør også brukerne, Legeforeningen og flertallet i Oslo by. Det er regjeringen som ikke liker bygningene på Ullevål. Det må de gjerne, men det går an å bruke fem øre på bygningene på Ullevål for å gjøre dem litt mer moderne og endre dem litt – det går faktisk an.

Så er det et morsomt begrep som regjeringen har introdusert: «gevinstrealisering». Det står vel få steder i statsbudsjettene. Man har kanskje en ambisjon om å selge noen tomter og få noen inntekter fra det, men jeg kan garantere at det ikke kommer til å bli noen gevinstrealisering, uansett hvor mange ganger man bruker det ordet. Det begrepet kommer sikkert til å bli fjernet etter hvert. Det at man har en plan for gevinstrealisering – da sier jeg bare lykke til, for det kommer ikke til å skje.

Til min tidligere partikollega, som sier at spaden allerede er stukket i jorden, så da er det for sent å gjøre noe med det, har jeg lyst å si: Det er jo interessant, for det var ikke lenge siden at det samme partiet stemte imot elektrifiseringen av Melkøya, og der var jo spaden i hvert fall satt i jorda – eller kanskje i vannet – kontraktene delt ut og milliardene brukt. Da var det tydeligvis ikke for sent. Det samme skjedde også når det gjaldt Fornebubanen. Da var også arbeidet godt i gang, og det var tomme, store hull på Fornebu, så da var det bare å få tettet igjen hullene. Det var det også mitt gamle parti som sa. Det er rart at man plutselig nå har blitt prinsipiell, eller så har man selektiv hukommelse eller selektiv moral eller selektiv et eller annet annet. Det er underlig at man skal opptre sånn i politikken.

Jeg kan legge til at en annen tidligere partikollega av meg, Per-Willy Amundsen, plutselig hadde 300 mrd. kr til Nord-Norgebanen. Det er ikke verst. Så der er det nok av penger. Jeg synes faktisk at det burde gå an for Fremskrittspartiet å tenke seg om og være like prinsippfaste som de har vært i de to andre sakene, og faktisk stemme for disse forslagene.

Ola Elvestuen (V) []: Det er for så vidt interessant at statsråden nevnte Oslo legevakt, for den hadde Oslo klare planer for for mange år siden, men da på Ullevål. Så måtte man gjøre om på disse planene, og den endte da opp på Aker fordi staten kom disse nye planene som de hadde.

Vi i Venstre er veldig klar over at det pågår bygging på Gaustad. Vi var imot det. Det er en elendig plan for lokalmiljøet – det er for stort, det er for ødeleggende for naturen, og det burde ikke vært gjort, men vi er helt klar over at det er i gang. Dette er ikke å stoppe. Dette handler om å se på at dette er et prosjekt som skal bygges ut over lang tid. Trinn 1 er vel fram til 2031 eller 2032, trinn 2 er vel fram til tjue noen og førti. Dette er så langt fram i tid, og med den erfaringen vi har fra andre prosjekter – jeg er ganske sikker på at det vil skje her også – vil kostnadene øke, og man vil bygge både for stort og for dyrt og risikere at det blir for lite. Da må det jo være mulig for staten å ha en vilje til å se på prosjektet og se om det bør gjøres justeringer på dette, og komme tilbake til Stortinget om det. Det er det som ligger i forslagene fra Venstre.

Paradokset i Oslo er at det her bygges for mye på for liten tomt, samtidig som vi har en stor sykehustomt på Ullevål. Vi har jo plass til en normal utbygging – trinn 1, trinn 2, trinn 3 – og da er det helt feil å selge den før man har fått en ny vurdering av hvordan det må gjøres justeringer på Gaustad. Der er jeg også helt uenig med Fremskrittspartiet, for det er virkelig ingenting i denne saken som tilsier at den ikke kommer opp igjen på nytt. Det vi risikerer, er at man vil trenge mer plass, men at eiendommen da vil være borte, og så må man begynne å lete etter enda et nytt sted i Oslo. Og ingen skal komme til meg og si at det ikke kommer til å bli enda dyrere enn hvis man nå tar en fot i bakken og ser på hvilke behov som finnes. Her er det altfor mange i systemet som bare forholder seg til tidligere vedtak, i stedet for å se på dette på nytt, både for å få et bedre prosjekt på Gaustad, for å få et bedre tilbud i Oslo og for å få noe som er både dimensjonert, framtidsrettet og bedre for regionen, Helse sør-øst og landet.

Seher Aydar (R) []: Jeg har lyst til å adressere noe som statsråden sa i stad, at vi ikke burde bruke begreper som pasientsikkerhetsrisiko og rasering. Jeg brukte begge, så jeg tenkte jeg skulle svare litt på hvorfor jeg valgte å gjøre det.

Raseringen var nok myntet på Fremskrittspartiet, som ikke var villig til å være med og dra i nødbremsen. Jeg vil kalle det en rasering, og det kan helseministeren godt mene er brutalt å si.

Ordet pasientsikkerhetsrisiko er ikke et ord jeg har funnet på selv for å være kreativ, det er ord som fagmiljøene har brukt når de har advart om disse prosjektene. Det er de ansatte, de som møter pasientene hver dag, de som har dette som arbeidsplass, de som sitter i styrene på vegne av de ansatte, som har brukt disse ordene. Da kan helseministeren godt mene at fagmiljøene, de ansatte og de ansattes representanter bruker litt for store ord, men de gjør jo det fordi de er bekymret for framtiden til de ansatte. Jeg har ingen problemer med å ta i bruk de samme ordene som fagmiljøene og de ansatte bruker. Det gjør jeg hele tiden, og jeg ser på det som min oppgave som folkevalgt.

En overlege som jobber ved akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus, Skaga, sier at det vil gå ut over akuttberedskapen for halve befolkningen i Norge. Det sier han basert på sine erfaringer. Det er legene, de som har vært med og tatt imot når det har vært ulykker, når det har vært kriser og terrorangrep, som sier at det blir svekket. Da må man ta det på alvor. Da kan man godt si at ordene er for store, men det er egentlig ikke så relevant. Det som er relevant, er at de menneskene som tar imot pasientene, er bekymret, og det er den bekymringen jeg skulle ønske Arbeiderpartiet og regjeringen ville lytte til.

Helt til slutt må jeg si at vi kunne fått flertall i salen i dag hvis Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemte akkurat sånn som de samme partiene har stemt ved tidligere voteringer. Hvis alle faktisk står for det de sier, er det egentlig flertall her.

Jeg vil også understreke at befolkningen i Oslo ikke ønsker dette. De ansatte ønsker det heller ikke. Staten tvinger det gjennom med statlig reguleringsplan. Det er veldig, veldig synd. Men disse harde ordene er altså ikke mine – utenom dette med rasering, og det stå jeg inne for.

Marian Hussein (SV) []: I replikkordskiftet svarte statsråden at det var nok kapasitet fordi man planlegger med et belegg som er annerledes enn det man planla for på Kalnes. Samtidig vet jeg etter samtaler med tillitsvalgte at det er flere avdelinger som er usikre på om det blir plass til dem på det nye rikshospitalet og nye Aker sykehus. Vi vet at fagforeninger fra både LO, Akademikerne og Unio er samstemt mot disse planene. Vi har hørt historien til veldig mange tillitsvalgte som opplever en medvirkningsprosess som ikke er en medvirkningsprosess. Vi har flere ganger tatt opp med statsråden uroen som er for beredskap og traumekapasitet. Nå senest er det fødselsomsorgen, som sier fra at den omorganiseringen som skjer, hvor man kutter for å realisere et sykehusbygg, ikke holder mål.

Mantraet i helsepolitikken de siste årene har vært at vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Da er det absurd å lytte til at man skal selge en sykehustomt for å kunne realisere et sykehusbygg, og det rett etter at man har måttet kjøpe tilbake tomter man har solgt tidligere, fordi man la ned Aker sykehus. Som beboer i en av bydelene i Groruddalen er jeg faktisk bekymret for hvorvidt det er kapasitet til oss, om vi blir korridorpasienter i framtiden, for befolkningsveksten og behovet for helsetilbud er ganske ulikt. Med helseforetaksmodellen har vi gang på gang sett at pasientene skyves fram og tilbake og blir svingdørspasienter, istedenfor at man gir riktig behandling og har riktig sengekapasitet. Man kutter i sengeplasser i både psykiatrien og somatikken for å få presset folk gjennom. I forbindelse med helsehusskandalene så vi veldig tydelig at eldre og skrøpelige var preget av at man hadde for dårlig sengekapasitet.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det har vært nesten 60 behandlinger i ulike former her på Stortinget som har gitt støtte til videre å bygge ut Gaustad. Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har stått bak flere av vedtakene som sikrer nødvendige investeringer til nettopp dette. Hva man kaller partier som plutselig mener noe helt annet når de går ut av regjering, skal jeg ikke si noe om, men jeg mener helt genuint det er direkte uansvarlig.

Det er tid for diskusjon, og så er det tid for konklusjon. Jeg lurer på om dette vedtaket vil sette en stopper og endelig anerkjenne at vi skal få et nytt og bedre sykehus. Jeg er enig i det de fleste representantene sier her: Vi skal følge nøye med – det er jeg sikker på at også statsråden er – på at vi har gode folk, at vi følger fag, at vi har samhandling, at vi har oppgavedeling, og at vi har god sykehusøkonomi. Dette skal vi alle følge med på, uansett hvem som styrer. Dette skal vi sikre i et nytt, moderne bygg med et sterkt fagmiljø.

Vi behandler nå disse forslagene, som er omfattende. Kan vi da si at denne behandlingen stopper her og nå? Det vet jeg ikke.

Det ble sagt at Ullevål ikke er blitt utredet. Det er feil. Ullevål er blitt utredet. Det ble konkludert at det verken blir bedre eller billigere, så hvis vi først skal stå her og snakke om dette, må vi også snakke sant. Jeg har veldig respekt for dem som har kjempet for Ullevål sykehus. Jeg har veldig respekt for at man ønsker å gjøre det beste for de ansatte, for sykehuset og for alle som skal være en del av dette, men vi vil også det beste for folk og tjenestene. Vi mener dette er det beste alternativet, og det er blitt forankret nesten 60 ganger i denne forsamling. Vi må ha noe respekt for det demokratiet vi prøver å være en del av.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal garantere at også jeg har vært en del av en regjering, og jeg har definitivt argumentert og diskutert med Høyre omkring sykehusstruktur i både Oslo og andre steder. Det er likevel én ting Arbeiderpartiet skal ta med seg, og det er at det under forrige regjering ikke ble vedtatt en statlig plan for Gaustad. Den er det Arbeiderpartiet i regjering som trykket nedover hodet på Oslo, mot Oslos ønske. Det er det ingen andre som har gjort. Til de som tror at dette prosjektet ikke vil komme opp igjen: Det kommer selvfølgelig til å være en del av valgkampen nå, og det kommer selvfølgelig til å komme tilbake til Stortinget. Det er fordi tilbudet ikke blir bedre, og fordi det har en kostnadsøkning som gjør at en vil få behov for å se på andre løsninger enn det som ligger i den ensidige jobben og innstillingen man nå har.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet er òg eit parti som tilsynelatande har meint og meiner noko anna når vi ikkje er i regjering enn da vi var i regjering, men eg saknar litt audmjukskap, òg ifrå Arbeidarpartiet si side. Det er ingen som kan tru noko anna enn at dette var eit stort tap for Senterpartiet. Det strei og strir mot alt vi står for i helsepolitikken, både korleis vi skal styra sjukehusa på ein demokratisk måte, og heile prosjektet med ei så stor samling. Å kalla oss for uansvarlege synest eg faktisk er ugreitt. Da kan vi heller snakka om det er slik at dei store partia, som er dei største i regjering, er ansvarlege når dei tvingar gjennom ein helsepolitikk dei eigentleg veit ikkje har fleirtal i Stortinget, og held på det i vedtak etter vedtak etter vedtak. Det er jo difor vi får ein situasjon der vi ti år etter at dette første gong vart vedtatt i eit helseføretaksmøte, likevel står her med ein ganske opprivande debatt.

Vi meiner inderleg dette er feil måte å prioritera helsekroner på og feil måte å styra sjukehusa våre på. Når ein etterlyser at vi respekterer demokratiet her, spør eg: Kva slags demokrati? Igjen kjem vi tilbake til at helseføretaksmodellen har gjort dette mogleg. Det vi ser no, er den dystre baksida av den modellen. Dessverre kan det få store konsekvensar for sjukehustilbodet i denne byen. Det har andre hatt veldig gode innlegg om, og dei har følgt debatten mykje tettare enn eg har gjort. Eg spør om og etterlyser audmjukskap for at dette er noko vi faktisk meiner.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.