Presidenten [19:06:18 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [19:06:41 ] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for arbeidet med disse sakene.
I dag behandler vi to representantforslag som
begge tar til orde for å stanse pågående planer for ny sykehusstruktur
i Oslo, nærmere bestemt å bevare Ullevål sykehus og revurdere byggeprosjektene
på Gaustad og Aker. Det er et tema som har skapt stort engasjement
i årevis etter at beslutningen ble fattet. Det merker jeg at det fortsatt
gjør. Komiteen har hatt gode, grundige diskusjoner av forslagenes
innhold og konsekvenser.
Stortinget har behandlet dette prosjektet gjentatte ganger.
Det foreligger godkjente planer, bevilgede midler og inngåtte kontrakter
for milliardbeløp. Byggearbeidene på både nye Aker og nye Rikshospitalet
er godt i gang. Flertallet mener derfor det ikke er realistisk eller ansvarlig
å stanse prosjektet på nåværende tidspunkt.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi tidligere
uttrykt forståelse for mange av bekymringene som har kommet opp
i denne prosessen. Vi har lyttet til fagfolk og ansatte som har
vært kritiske, og vi har ment at dette burde vært gjort grundigere
og mer samlet i tidligere faser. Samtidig er det vår oppfatning
at kampen for å bevare Ullevål sykehus nå er over. Nå er det fattet
vedtak, inngått kontrakter og investert milliarder. Vi kan ikke
late som at det ikke har skjedd. Vi må ta ansvar for videreføringen og
sikre at resultatet faktisk styrker pasientbehandlingen. Det viktigste
nå er at de nye sykehusene blir gode, at akuttberedskapen er trygg,
og at psykisk helse og rus får det løftet som er lovet. Kristelig
Folkeparti kommer til å følge utviklingen tett og være en pådriver
for at kvalitet, nærhet og pasientenes behov ikke går tapt i store systemendringer.
Vi skal bygge framtidens sykehus. Da må kvalitet, kapasitet
og fagmiljøer stå i sentrum, og pasientens behov må være styrende.
Kristelig Folkeparti støtter komiteens tilråding i saken.
Kamzy Gunaratnam (A) [19:08:57 ] : Denne saken har Stortinget
behandlet ikke én gang, ikke ti ganger, men nesten 60 ganger. Det
sier noe om hvor grundig, hvor gjennomarbeidet og hvor gjennomdiskutert
sykehusstrukturen i Oslo er. Nå bygges det. Nå realiseres det vi
har fattet vedtak om, til det beste for pasientene, for helsetjenesten
og for framtiden. La meg være tydelig: Vi står midt i den største
investeringen i sykehusbygging i Oslo-regionen på flere tiår. Nye
Radiumhospitalet og storbylegevakten på Aker er allerede ferdigstilt.
Livsvitenskapsbygget og sikkerhetspsykiatrien på Ila er klare til
bruk tidlig i 2026. Nye Aker og nye Rikshospitalet er under full
bygging. Dette er ikke framtidsplaner; dette er realiteter.
Arbeiderpartiet har sammen med Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti stått bak vedtakene som sikrer nødvendige
investeringer i spesialisthelsetjenesten. Det handler om kvalitet,
kapasitet og pasientsikkerhet, og det handler om tillit til våre
fagmiljøer. Det har blitt fremmet forslag om å bevare Ullevål sykehus
gang på gang, men Stortinget har også gang på gang sagt tydelig
fra: Vi må samle kompetanse, spesialiserte tjenester og moderne
fasiliteter på færre og sterkere sykehus. Dette er ikke et signal
om svekkelse. Det er et løft.
Med ferdigstillelsen av nye Oslo universitetssykehus vil
vi ha fire lokalsykehus i Oslo – Aker, Gaustad, Lovisenberg og Diakonhjemmet
– i tillegg til spesialsykehusene. Dette gir helhet, bærekraft og
bedre pasientforløp. Å legge til enda et sykehus vil ikke bare forsinke
utbyggingen, det vil også forverre bemanningssituasjonen, ikke minst
i distriktene, for det er der vi kommer til å tappe fra. Det er
alvorlig. Vi vet at vi mangler helsepersonell. Vi vet at bemanning
i vaktfunksjoner er krevende. Vi må prioritere struktur og investeringer
som gjør at vi faktisk får brukt ressursene våre, både økonomiske
og menneskelige, på en klok måte.
Jeg forstår engasjementet. Ullevål har en sterk
historie, men det er ikke historien som skal sikre framtidens helsetjenester.
Det er framtidsrettede beslutninger. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet
forslagene om å stanse utviklingen av nye OUS. Vi står fast ved
de vedtakene vi har fattet nesten 60 ganger. Vi bygger for framtiden.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [19:11:34 ] (komiteens leder): Stortinget
har, som representanten Gunaratnam nettopp sa, de siste årene behandlet
saker som gjelder nye Oslo universitetssykehus og sykehusstrukturen
i Oslo, en rekke ganger. Det er ulike og sprikende meninger om dette
hver gang, men jeg synes det er verdt å merke seg nå at det er et
bredt flertall som står bak å støtte tilrådingen fra komiteen. Det
er helt åpenbart hvorfor: Dette har vært debattert lenge, dette
har vært vedtatt for lenge siden, dette har vært budsjettert og
finansiert for lenge siden i budsjetter her i Stortinget.
Som en innbygger fra Akershus som sogner til
Ahus, mener jeg at det er utrolig viktig å se de ringvirkningene som
det ville fått dersom en skulle stanse eller endre utbyggingen i
Oslo nå. Utbyggingen er i full gang. Det er viktig å sikre framdrift.
Når nye Rikshospitalet og nye Aker står ferdig i 2031, får Ahus
– som er det sykehuset som kanskje har størst vekst i sin pasienttilgang
– større kapasitet til å ivareta de pasientene som er i eget pasientområde.
Det er avgjørende viktig.
Jeg vil til slutt legge vekt på helsepersonellsituasjonen.
Det er helt avgjørende at Oslo ikke legger beslag på mer helsepersonell
enn Oslo trenger, men Oslo skal ha nøyaktig det helsepersonellet
de trenger. De skal ha en dekning av både sykehus og helsepersonell
som ivaretar dagens og framtidens situasjon og den veksten som kommer
i Oslo. Det er også sånn at det som skjer i Oslo, har betydning
for hele landet. Det har også betydning for de nære områdene rundt
Oslo, og det er en avgjørende faktor for at vi nå ikke på noen måte
kan stoppe eller stanse dette prosjektet. Det er det heller ikke
noe som helst flertall for i Stortinget, og det har det heller ikke vært
på mange år.
Jeg vil bare være helt tydelig: Vi står fast
ved dette i Høyre, og vi står bak komiteens tilråding.
Kjersti Toppe (Sp) [19:14:29 ] : Det vert sagt av fleire at
denne saka har vore behandla over 50 gonger i Stortinget sidan 2018.
Men har ho det? Har Stortinget fått tatt stilling til dette prosjektet
nokon gong på ein ordentleg måte? Det har faktisk Stortinget aldri
fått.
I 2016 vart det såkalla målbildet om denne
utbygginga i føretaket vedtatt, og det vart bekrefta i eit føretaksmøte.
Statsråden valde å ikkje gå til Stortinget med den saka. Vi fekk
lov å ta stilling til lånetilsagnet i statsbudsjettet for 2020,
men då går ein ikkje inn og tar stilling til sjølve prosjektet.
At det er eit stort fleirtal for nye OUS i Stortinget, er ei sanning
med visse modifikasjonar. Det er mange parti i ulike regjeringar
som har vore botne, og som ikkje har fått vist den reelle motstanden.
Dette er eit sjukehusprosjekt som verken har
folket eller fagfolka si støtte, og dessverre har det gått føre
seg no i over ti år. At det har kome opp 50 gonger i ulike Dokument 8-forslag
og spørsmål, viser berre at det faktisk ikkje er forankra i den
folkevalde forsamlinga.
At dette skal føra til rekrutteringsproblem
ved sjukehus i resten av landet, vil eg òg ta avstand frå. Vi føreslår
jo ikkje fleire akuttsjukehus enn det er i dag. Vi føreslår å samla,
og ikkje spreia akuttfunksjonane som ligg i planane i dag. Og det
er slik at gode sjukehus i Oslo er leverandørar av spesialistar
til resten av landet. Ikkje minst er det slik at den manglande finansieringa
av det største sjukehusprosjektet i Noreg på år og dag, vil føra til
at andre sjukehusinvesteringar i Helse sør-aust vert sette på vent.
Det vil få dramatiske konsekvensar for sjukehus og helsepersonell
i dei områda.
Det er framleis masse usikkerheit. Legeforeininga ber
oss om ein heilskapleg gjennomgang. Det er mogleg å gjera noko.
Sjølv om ein ikkje klarar å stoppa utbygginga, kan ein ta ein fot
i bakken. Vi har forslag som går bl.a. på å ikkje riva tenlege bygg
og ikkje selja Ullevål.
Eg tar opp forslaga som Senterpartiet er med
på, og eg vil òg varsla at vi stemmer subsidiært for alle forslaga frå
Venstre.
Presidenten [19:17:25 ]: Da har representanten Kjersti
Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [19:17:45 ] : Dette er en vanskelig sak.
Utbygging av sykehusene i Oslo har vært en av de mest krevende og
omstridte sakene som jeg har jobbet med på Stortinget. Det har vært
en sak preget av sterke meninger, og dessverre har det vært liten
politisk vilje til å se på alternativene og få skikkelige utredninger
fra dem som har styrt i forskjellige regjeringer.
Fremskrittspartiet har hele veien vært tydelig
på én ting: Ullevål-alternativet burde vært utredet skikkelig, på
samme måte som Gaustad-alternativet – ikke halvhjertet, ikke nedprioritert,
men grundig, sånn at vi kunne tatt en faktabasert og fornuftig beslutning,
men det har vi aldri fått. Det er fortsatt veldig synd. Jeg tror
at det kunne ha avklart mye, og kanskje samlet større politisk enighet
i en sak som har splittet både fagmiljøer og befolkningen mye.
Som sagt, denne kampen har pågått i mange år.
Siden 2018 har det vært fremmet over 50 forslag fra både Fremskrittspartiet
og andre partier for å få snudd denne saken, men hver eneste gang
har flertallet i denne salen stemt det ned. Det har vært frustrerende,
for det handler ikke bare om bygg, det handler om pasienter, ansatte
og helsetjenesten i hovedstaden vår for de neste 100 årene.
Nå har vi kommet dit at gravemaskinene er i
full gang på Gaustad. De graver som bare det, og vi bruker masse
penger.
Heller ikke i dag, selv om Fremskrittspartiet
skulle støttet det, ville det vært et flertall i denne salen. Jeg
tror man skal være litt nyansert når man sier at det er et stort flertall.
Det er ikke et veldig, veldig stort flertall, og det har ikke vært
noe veldig stort flertall i Stortinget. Det har egentlig vært ganske
små flertall hele veien. Men etter over 50 runder, og hvor vi nå
ser at reversering er lite realistisk, har vi innsett at det kanskje
ikke blir en ny runde og omkamp, og det er åpenbart at heller ikke
forslaget vi behandler i dag, som sagt, vil få flertall.
Men la det være helt klart: Det er ikke Fremskrittspartiets
prosjekt. Det er ikke den løsningen vi ønsker, verken på Stortinget
eller i Oslo. Vi har kjempet for noe annet, men vi aksepterer demokratiets
spilleregler. Når man har tapt, ikke bare én gang, men 50, så kanskje
man også må erkjenne det. Det betyr ikke at vi jubler. Jeg er dessverre
ganske sikker på at denne utviklingen kommer til å bli en økonomisk
katastrofe. Jeg håper inderlig at jeg tar feil, men jeg frykter
at vi framover vil se kostnadssprekk etter kostnadssprekk, og at
vi til slutt vil stå igjen med et sykehus som ikke har plass til
alle de funksjonene som skulle inn der.
Marian Hussein (SV) [19:21:05 ] : Man skulle nesten tro, når
representanten fra Arbeiderpartiet fortalte at denne saken har vært
behandlet i Stortinget 50 eller 60 ganger, at det var et prosjekt
som skulle være med og sikre både befolkningen og helsepersonellets
behov man drev og plana for framover. Fortsatt ser vi oppslag om
nye OUS, at det mangler plass til viktige funksjoner. Man vet at
f.eks. øyeavdelingen ikke er planlagt inn, verken på nye Rikshospitalet
eller oppe på Aker. Man vet om flere funksjoner med for lite plass,
og det er fortsatt ganske stor usikkerhet om bydelene Grorud og Stovner
skal få plass i nye Aker sykehus.
Planene for det nye universitetssykehuset i
Oslo har reist mange alvorlige spørsmål. Dette er et prosjekt som har
enorme kostnader, som mange har vært inne på, men hvor det også
er knyttet stor usikkerheter til både investeringene i seg selv
og også de langsiktige driftskostnadene.
Man har en tomtekapasitet. Man kommer ikke
til å ha mulighet til å bygge seg ut med de modellene man har valgt
nå. Og konsekvensene av det er litt som det vi har sett når man
nå har vært nødt til å bruke mye penger for å kjøpe tilbake tomter
ved Aker sykehus. Det vi har vært imot, er å vedta kortsiktige løsninger
og ikke se realiteten i hvordan man kan utvikle tomten på Ullevål.
Legeforeningen har også uttrykt sterk bekymring. De
har pekt på at prosjekt nye Aker og nye Rikshospitalet innebærer
stor risiko, at kostnadene har økt kraftig, og at det er høyst usikkert
om OUS vil klare effektiviseringene som legges til grunn. Vi ser
stadig vekk kutt i sengeplasser, kutt i jordmødrestillinger, kutt
i helsebehovene til befolkningen i Oslo for å realisere et gigantsykehus
som befolkningen i Oslo ikke har bedt om, og som Stortinget ikke
har fått mulighet til å ta standpunkt til. Dette er et prosjekt
som kanskje også er med på å gjøre det motsatte av det vi ønsker
her på Stortinget, og der man kan risikere å øke helseulikheten
i Norges mest delte by.
Til Arbeiderpartiet: Det er ikke for sent å
snu. Dette prosjektet burde ikke ha vært satt i gang.
Seher Aydar (R) [19:24:23 ] : Drar du i nødbremsen, eller vil
du kjøre i full fart inn i veggen? Du kan ikke si: Nå har jeg allerede
begynt å kjøre, så jeg bare ser på raseringen. Sånn er det med Ullevål
sykehus. Det er en plan som utgjør risiko for både økonomien og
pasientsikkerheten, som er i gang. I stedet for å dra i nødbremsen,
vil altså Fremskrittspartiet at vi skal være vitne til raseringen.
Her er jeg skuffet. Jeg håper Fremskrittspartiet gjør det de har
lovet velgerne: å ikke svikte når det faktisk gjelder. Det er ikke
for sent å vedta at eksisterende, funksjonell bygningsmasse ikke
skal rives. Det er ikke for sent å be om at Ullevål-tomten ikke
selges. Det er ikke for sent å bevare Gaustad sykehus som behandlingssituasjon
for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling. Det er ikke
for sent å be om stopp av videreføringen av disse ganske dårlige
planene inntil vi har fått en utredning av hvilke konsekvenser de
utgjør for andre sykehus i regionen.
Absolutt alle ansatteorganisasjoner er mot
disse planene, men Stortinget velger altså å lytte til direktørveldet.
Et samlet fagmiljø på Oslo universitetssykehus har gjentatte ganger
uttrykt stor bekymring for både faglig og økonomisk risiko knyttet
til prosjektet. De dramatiske kuttene vi har sett i livsviktige
tjenester i sykehusene de siste årene, er jeg redd for at bare er
en forsmak på hva som venter oss. Helseforetaket holder stø kurs
mot tidenes budsjettsprekk. Det vil tappe økonomien til alle sykehus
på Østlandet i framtiden, og jeg er bekymret for helsetilbudet fordi
det har blitt gjort til prestisje blant direktørene og toppolitikerne
i de største partiene.
I denne saken slår også alle svakhetene i helseforetaksmodellen
ut i full blomst. Helsetjenestene til befolkningen i Oslo blir dårligere
fordi helseforetaket skal spare penger til et nytt sykehus som ingen
vil ha. Verken Oslos befolkning eller de ansatte på sykehusene vil
ha dette. Stortinget vil ikke engang i dag ha info om hvordan det
påvirker andre sykehus. Sånn kan vi ikke drive samfunnskritiske
helsetjenester. Tiden er inne for å legge prestisje til side. Vi
må ikke gjenta feilene som ble gjort med Aker sykehus, som for øvrig
må være lokalsykehus for hele Groruddalen og alle bydelene. Det
er ikke for sent å dra i nødbremsen. Her må Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet gå i seg selv og stå på riktig side.
Ola Elvestuen (V) [19:27:42 ] : Denne saken har vært oppe i
Stortinget mange ganger, og det er det absolutt en grunn til, for
det er et dårlig prosjekt, og det kommer til å komme igjen. Hovedproblemet
er at en her har to styringspartier som ikke leder. Arbeiderpartiet
og Høyre har vært helt like. Dette har vært et dårlig prosjekt siden
det første gang ble lansert for mer enn ti år siden, med samling
av sykehusene i Oslo på Gaustad og lokk over Ring 3. Det var ingen
som trodde på at det ville kunne bli noe av den gangen. Hvorfor
skulle noen bygge dette lokket? Man har beholdt samlingen på Gaustad,
som ender opp med å være et altfor stort prosjekt. Kostnadene øker,
og jeg er ganske sikker på at historien vil vise at det ender opp
med å være for lite.
Det som er problemet, er at det er et elendig
prosjekt lokalt på Gaustad. De kvalitetskravene man hadde da Rikshospitalet
ble flyttet dit, var at man skulle ta vare på naturen, man skulle
ta vare på Sognsvannsbekken, og man skulle ta hensyn til den gamle
bebyggelsen på Gaustad og den psykiatriske institusjonen der. Det
gjelder virkelig ikke nå lenger. Nå bygges det for stort, for massivt,
og det kommer likevel til å bli for lite. Det er dårlig.
Det er staten som er en dårlig utbygger, også
denne gangen – det er ikke noe nytt – men langt verre er det at det
heller ikke fører til at sykehustilbudet i Oslo blir bedre. Det
er et prosjekt som fagmiljøene er imot, som ansatte er imot, og
som Oslo er imot. Man deler opp de beste akutt- og traumemiljøene
i verden, istedenfor å beholde disse på Ullevål. Det gir heller
ikke noe bedre tilbud at dette skal spise av ansatte, sånn at det
blir et dårligere tilbud i Helse sør-øst og resten av landet. Kostnadene
er det som kommer til å gjøre at en må nedskalere den utbyggingen
som er ellers, både i Helse sør-øst og ellers i landet. Det er kostnadsdriveren
her som kommer til å skape begrensninger andre steder.
Det er definitivt ikke for sent. Det går i
feil retning, og det kommer til å komme opp igjen. Venstre kommer til
å stemme for forslagene nr. 3 og 4, og jeg tar også opp våre fire
forslag. Det er helt avgjørende at Ullevål-tomten ikke selges, for
den kommer vi til å ha behov for også i framtiden.
Presidenten [19:30:47 ]: Da har representanten
Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte til.
Irene Ojala (PF) [19:30:57 ] : Som stortingsrepresentant fra
Finnmark er jeg kun gjesteboer her i Oslo, men jeg snakker med folk
her i byen, og jeg forstår at det er svært mange som mener at det
er uklokt å legge ned Ullevål sykehus. Det er viktig at vi sikrer
innbyggerne i hele Oslo-regionen gode sykehustilbud, men da må vi tenke
smart, og vi er også nødt til å tenke logisk. Man kan selge en eiendom
kun én gang, og pengene fra salget kan brukes kun én gang. Oslo
vil fortsette å vokse. Har man da brukt pengene fra salg til sykehusdrift,
vil man fort bli blakk, og da vil det merkes når Oslo igjen, om
noen år, vil mangle sykehustjenester til befolkningen. Sånn vil
sirkelen gå, rundt og rundt og rundt. Vi har faktisk ikke gjort
jobben vår her på Stortinget.
Jeg har vært så heldig å få besøke Gaustad
sykehus, og det er trist å se hvordan planer og gjennomføring går ut
på å avvikle psykiatri og rusbehandling på Gaustad sykehus og flytte
pasientene til nybygg ved Sinsenkrysset. Hvilket løft i livskvaliteten
er det for syke mennesker å bo i Sinsenkrysset versus i en vakker
park rundt Gaustad sykehus?
Noen mener selvsagt at det er rasjonelt av
foretaksstyret å legge opp til salg. Selve foretaksmodellen gir
jo insentiver til det. Men blir man rikere eller fattigere av salg
og tilbakekjøp? Det man gjorde med Aker, f.eks. – ble det mer eller
mindre uro blant pasienter, familier og ansatte i kjølvannet av
det prosjektet?
Det som skjer her i Oslo, er et grelt eksempel
på at foretaksmodellen gjør det mulig å gjennomføre slike store
byggeprosjekt uten folkevalgt styring og kontroll, og Oslo vil ikke
ha det. Det er svært sjelden at en by ikke ønsker endringer og nybygg
i sykehusstrukturen. Det er ulogisk at verdifulle sykehustomter
selges fordi foretaksstyret må ha egenkapital og inntekter. Det
er et eksempel på at driftsbudsjettene blir kritisk påvirket av byggekostnader
og renter og gjeld. Igjen, hvem tjener på dette? Ikke pasientene,
ikke de ansatte og ikke Oslo kommune, verken i kort eller lengre
perspektiv.
Det er viktig at Stortinget får en helhetlig
og grundig utredning av kompleksiteten, slik at vi får på bordet hvilke
konsekvenser planene som styret i Helse sør-øst har lagt opp til,
faktisk får for dem som bor i Oslo. Og igjen: Dette lar seg gjennomføre
kun fordi vi ved valg velger stortingspolitikere som lar helseforetakene
få lov til å bestemme over folkevalgte, og det er ikke riktig i
et demokrati.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:33:57 ] : La meg først si
at jeg har stor respekt for at det er ulike meninger om dette prosjektet.
Jeg har heller ikke noe imot at det diskuteres høylytt. Jeg har
møtt både aksjonister, tillitsvalgte og ansatte som er skeptiske
til dette prosjektet, men jeg har også møtt ansatte som gleder seg
til å ta i bruk topp moderne, nye sykehusbygg som spiller på lag
med framtiden, ikke med fortiden. Vi får være enige om at vi har
ulike meninger i denne sal, og ha respekt for at vi har ulike meninger.
Men det er to ting jeg vil si. For det første
synes jeg ikke noe om at det brukes begreper som at tilbudet til Oslos
befolkning skal raseres, at dette truer pasientsikkerheten, og at
dette er et helsevesen uten ledelse og styring. Sånne argumenter
synes jeg faktisk en bør holde seg for god til. Vi har uenighetspunkter,
ting vi ikke har samme syn på, og det må være respekt for at vi
ikke alltid er enige om dem. Men det er en tid for alt. Dette har
vi diskutert i mange år allerede, og beslutningen ble i realiteten
tatt for nesten ti år siden. Nå bygges det for fullt på Aker og
på Gaustad. Det er inngått avtaler for mange milliarder kroner.
Det er over 1 000 medarbeidere ved Oslo universitetssykehus som
nå forbereder seg på å ta i bruk de nye, topp moderne sykehusbyggene,
som skal skje i 2031 og 2032. Da må vi se framover. Det er ikke praktisk
mulig eller ønskelig å ta en omkamp om dette prosjektet nå, og det
ville skapt en enorm uforutsigbarhet og uro.
Oslos befolkning skal være helt trygg på at
den skal ha et godt sykehustilbud. Vi vil nå få veldig moderne, spesialiserte
og avanserte sykehus i hovedstaden, med moderne bygg og moderne
medisinsk-teknisk utstyr. Det skal være gode arbeidsplasser for
de ansatte og trygge omgivelser for pasientene, og det skal være
et godt sted å komme på besøk og være med sine nærmeste for de pårørende.
Det viktigste nå er å se framover og sørge
for at dette prosjektet blir så bra som mulig, slik at befolkningen
vår kan være trygg på at den også i framtiden har tilgang til verdens
beste helsetjenester i Norge.
Presidenten [19:36:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [19:36:56 ] : Statsråden seier at det er
ei tid for alt, og at vi no må sjå framover. Viss ein kan sjå bakover
litt til: Er det slik at statsråden meiner at dette er ein god måte
å bestemma veldig store sjukehusinvesteringar i Noreg på? Meiner
statsråden at dette er godt forankra i Stortinget?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:37:20 ] : Som representanten
selv sa i sitt innlegg, er det i realiteten Stortinget som har gitt
tilslutning til dette prosjektet, da investeringslånsøknaden fra
Helse sør-øst ble behandlet. Det er slik at alle de fire helseregionene
våre gjør vurderinger av hvilke prosjekter de ønsker å investere
i. Så går de til regjeringen, uansett hvem som sitter i regjering,
og presenterer en lånesøknad. Regjeringen tar da den lånesøknaden
til Stortinget. Det er Stortinget som i de ordinære budsjettprosessene
gir sin tilslutning, eller ikke gir sin tilslutning. Det betyr at
hvis det hadde vært et reelt flertall for det på Stortinget da denne
lånesøknaden ble behandlet, kunne det samme reelle flertallet sagt
nei til den lånesøknaden. Da vil jeg tro at Helse sør-øst – i dette
tilfellet – hadde måttet gå tilbake og revurdert disse planene.
Jeg har respekt for at det er ulike synspunkter
på dette, men jeg mener at vi nå må se framover og sørge for at
befolkningen får et godt tilbud.
Kjersti Toppe (Sp) [19:38:24 ] : Ifølgje helseføretaksloven
§ 30 skal styret i føretaket leggja fram for statsråden vedtak i
føretaksmøtet som endrar karakteren til verksemda, vedtak om nedlegging
av sjukehus, omfattande endringar i sjukehusstrukturen eller vesentlege
endringar i opptaksområdet. Dette er eksempel på nærmast alle desse
punkta i § 30.
Dette vart lagt fram i eit målbilde i eit føretaksmøte i
2016. Da kom ikkje statsråden til Stortinget. Meiner statsråden
at det skal liggja til ein statsråd å bestemma ei så stor endring
i sjukehusstruktur? Ser ikkje statsråden at dette kanskje bør endrast,
slik at ein får ei ordentleg forankring, og ikkje berre at Stortinget
vert involvert etter fleire år, når ein kan innvilga ein lånesøknad?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:39:21 ] : Jeg forstår spørsmålet
veldig godt, og det er et helt betimelig spørsmål. Jeg har flere
ganger fra denne talerstolen sagt at det ikke er slik at den måten
vi styrer sykehusene på i dag, er hellig. Det kan godt være at man
i framtiden skal vurdere endringer i og forbedringer av det styringssystemet.
Enhver regjering og ethvert storting må likevel forholde seg til
det Stortinget selv har vedtatt, og det er jo Stortinget som har
vedtatt den styringsmodellen vi har i sykehusene i dag. Man kan
være enig eller uenig, men det er forankret i landets høyeste folkevalgte
organ.
Hvis Stortinget ikke ville ha denne utbyggingen, kunne
Stortinget aktivt stemt nei til lånesøknaden. Da ville prosjektet
blitt stanset. Det er også slik at Stortinget kan instruere regjeringen
i enhver sak, så hvis det var et flertall i Stortinget, kunne Stortinget
da, under daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie, gjort et
vedtak og instruert helseministeren om å gjennomføre et foretaksmøte
i Helse sør-øst med en endret konklusjon. Det gjorde altså ikke
Stortinget, og derfor må vi nå se framover.
Bård Hoksrud (FrP) [19:40:40 ] : Det foreligger et forslag
her om ikke å selge Ullevål. Kan statsråden si noe om konsekvensene
for utbygging hvis man ikke gjør det? Kan det eventuelt få konsekvenser
for andre sykehusutbygginger i Helse sør-øst?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:40:57 ] : Takk for spørsmålet.
Også dette er et godt spørsmål.
Det ligger i Helse sør-østs økonomiske langtidsplan at
det er bærekraft i dette prosjektet. Det betyr at Helse sør-øst
mener at med dagens forutsetninger vil de kunne håndtere store sykehusinvesteringer,
bl.a. i hovedstaden, men det er også andre store investeringer.
Vi har akkurat fått en lånesøknad på det nye Mjøssykehuset, det
åpnes snart et nytt sykehus i Drammen, og det vil også være behov
for oppgradering og investeringer på både Kalnes, Ahus og flere
steder.
Vi må jo være veldig glad for at det investeres
i våre felles sykehus. At vi har topp moderne sykehus i europeisk
mesterklasse, er bra for befolkningen vår. Samtidig er det slik
at salg av Ullevål-tomten på et tidspunkt er en del av denne finansieringen.
Det er vel beregnet til om lag 8 mrd. kr. Jeg må bare ærlig si at
vi ikke har 8 mrd. kr ekstra til å kunne sitte på en tom sykehustomt. Da
mener jeg det er bedre å bruke de pengene på å investere i nye bygg
og sørge for at det er gode sykehustjenester for befolkningen vår.
Marian Hussein (SV) [19:42:14 ] : Det er ingen som er imot
å ha fine, funksjonelle sykehusbygg, men erfaringen med helseforetaksmodellen
er at vi stadig vekk bygger sykehus for små og med lite kapasitet.
Det skaper ganske store utfordringer for både personalet, som ikke
får garderobeplasser, og pasientene, som ender opp i korridorene.
Så mitt første spørsmål til statsråden er:
Med det svaret han ga til foregående representant, om
salg av Ullevål-tomten – mener statsråden at tomtekapasiteten som
nå ligger til grunn med disse nye sykehusprosjektene, vil gi tilstrekkelig
kapasitet med tanke på helsebehovene i Oslos befolkning også i framtiden? Er
dette tomter som kan videreutvikles?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:43:12 ] : Takk for nok et
godt spørsmål. Det ble gjennomført en framskriving av behov senest
i fjor for Oslo universitetssykehus som viser at det er planlagt
med nok kapasitet. Et konkret uttrykk for det er at innbyggerne
som sogner til Grorud og Stovner, kan overføres til Oslo universitetssykehus
fra Ahus tidligere enn det som er planlagt. Det er også besluttet
at bydel Alna skal overføres fra Oslo universitetssykehus allerede
til neste år. Så svaret er ja – det er tilstrekkelig kapasitet.
Hvis det i framtiden, som følge av at Oslo
vokser, skulle bli behov for ytterligere kapasitet, tror jeg vel
at alle demografiske framskrivinger tilsier at den kapasiteten kanskje
bør komme andre steder i byen enn på en tomt som ligger ganske midt
imellom Aker sykehus og det nye Rikshospitalet.
Det er også gjort endringer i hvordan vi planlegger disse
byggene siden sist. Blant annet blir alle sykehusprosjekter nå planlagt
med 85 pst. belegg. Det gjelder også i Oslo. Sykehuset Østfold ble
planlagt med 90 pst. belegg. Det var kanskje grunnen til at det
ble for lite i første omgang.
Seher Aydar (R) [19:44:28 ] : Da Aker sykehus skulle legges
ned, begynte man salget av personalboligene. Den store vinneren
av det var Ivar Tollefsen, som kjøpte billig og solgte dyrt tilbake.
Det var en stor utgift for fellesskapet fordi man tok en dårlig
avgjørelse. Jeg er bekymret for at man gjør det samme med Ullevål-tomten
nå – man selger, men blir nødt til å kjøpe til markedspris, og kanskje
dyrere enn det, for å bygge ut på grunn av behovet for et nytt sykehus
i Oslo.
Mitt spørsmål handler om to konkrete ting:
Mener statsråden at det er en god måte å drive sykehus på og å bruke
helsekroner på å rive ned sykehusbygg som fungerer, de delene av
det som ikke er gamle? Det andre er: Er det lurt å selge tomter
som er regulert for sykehus, i en voksende by, der vi også vil trenge
helsetjenester i framtiden?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:45:30 ] : Jeg er veldig glad
for at Aker sykehus er en del av denne sykehusstrukturen. For mange
år siden gikk jeg, som ung og engasjert AUF-er, i 1. mai-tog under
parolen «Bevar Aker sykehus». Nå får vi et topp moderne sykehus
på Rikshospitalet, vi får et topp moderne sykehus i Aker sykehus.
Radiumhospitalet er i verdensklasse allerede. Vi åpnet nettopp det
nye protonbehandlingssenteret der. Dette er utrolig viktig for befolkningen
vår. Skal vi ha helsetjenester i verdensklasse, må vi investere
i det beste utstyret, og det gjør vi nå for Oslos befolkning.
Jeg takker for dette spørsmålet også, som er
et helt relevant og godt spørsmål, men, som jeg sa, vi må jo basere
sykehusstrukturen på det reelle behovet. Her mener altså Oslo universitetssykehus
og Helse sør-øst helt bestemt at vi har god nok kapasitet på Aker
og god nok kapasitet på det nye, store Rikshospitalet. Da mener
jeg det ville vært sløsing med skattebetalernes penger å ta vare
på tomme, gamle og utdaterte bygg på Ullevål-tomten, som det koster
masse penger å holde varmt når ingen er der. Da bør vi heller bruke
de pengene på bedre helsetjenester for befolkningen vår.
Ola Elvestuen (V) [19:46:49 ] : Jeg har drevet på lenge i politikken,
også i Oslo bystyre og i Oslo-politikken. For mange år siden var
det veldig strenge regler for områdene omkring både Rikshospitalet
og Gaustad, med psykiatrien og rusomsorgen der. Vi sa nei til bl.a.
boligutbygging i skogsområdene rundt, nettopp av hensyn til kvaliteten
og pasientene som er der. Mitt spørsmål er:
Mener virkelig statsråden at det vil bli et
bedre tilbud innenfor psykiatri og for ruspasienter oppe ved Sinsenkrysset
enn med de mulighetene som er i de historiske og flotte omgivelsene
på Gaustad?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:47:36 ] : Det investeres
nå milliarder av kroner i nye Aker sykehus, som også er ved Sinsenkrysset.
Der er også den nye storbylegevakten, som er et godt samarbeid mellom
Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Jeg har selv vært der,
og jeg tar avstand fra den beskrivelsen. Det høres ut som om vi
tilbyr helsetjenester i en rundkjøring. Det gjør vi ikke. Dette
er sykehus som det jobber veldig dedikerte og dyktige ansatte på.
Det er nye, lyse og funksjonelle lokaler; det er steder som det
er godt å være på for både innbyggerne, de pårørende og de som jobber der.
Oslo universitetssykehus opplyser selv om at
samme hvor flotte de gamle byggene på Gaustad er, og det er jeg
helt enig i at de er – jeg er også helt enig i at det er et fint
miljø der, jeg bor i nærheten – er de vernede og egner seg ikke
for moderne pasientbehandling, verken innenfor somatikk eller innenfor
psykisk helse og rus. Da mener jeg det er bedre at vi får nye, moderne
lokaler, til det beste for pasientene våre.
Presidenten [19:48:32 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring-Gjedde (Uav) [19:48:56 ] : Jeg er en novise
i disse spørsmålene, og det er veldig mange avanserte ord som flyr
forbi. Men jeg synes det er interessant, for om man leser svarene
fra statsråden, får jeg noen tanker: Er det virkelig disse begrepene
vi skal tro på? At det blir dyrere å tenke seg om, f.eks., er sjelden sant.
Jeg tror ikke at det nødvendigvis blir noe særlig dyrere å tenke
seg om. Jeg tror man vil ha nok å gjøre selv om man skulle tenke
seg om når det gjelder Ullevål og Gaustad. Jeg tror man kan bruke
de pengene på en annen måte. Jeg tror det går an å utsette det og
se man kanskje kan spare penger ved å gjøre på en annen måte, så
jeg tror ikke det er noen god idé.
Jeg er veldig glad for at regjeringen liker
fagfolkene på Ullevål. Det er jo bra. Problemet er at fagfolkene
ikke liker regjeringen. Regjeringen liker heller ikke bygningene
på Ullevål, men det gjør fagfolkene. De liker bygningene på Ullevål
– og det gjør også brukerne, Legeforeningen og flertallet i Oslo
by. Det er regjeringen som ikke liker bygningene på Ullevål. Det
må de gjerne, men det går an å bruke fem øre på bygningene på Ullevål
for å gjøre dem litt mer moderne og endre dem litt – det går faktisk
an.
Så er det et morsomt begrep som regjeringen
har introdusert: «gevinstrealisering». Det står vel få steder i statsbudsjettene.
Man har kanskje en ambisjon om å selge noen tomter og få noen inntekter
fra det, men jeg kan garantere at det ikke kommer til å bli noen
gevinstrealisering, uansett hvor mange ganger man bruker det ordet.
Det begrepet kommer sikkert til å bli fjernet etter hvert. Det at
man har en plan for gevinstrealisering – da sier jeg bare lykke
til, for det kommer ikke til å skje.
Til min tidligere partikollega, som sier at
spaden allerede er stukket i jorden, så da er det for sent å gjøre
noe med det, har jeg lyst å si: Det er jo interessant, for det var ikke
lenge siden at det samme partiet stemte imot elektrifiseringen av
Melkøya, og der var jo spaden i hvert fall satt i jorda – eller
kanskje i vannet – kontraktene delt ut og milliardene brukt. Da
var det tydeligvis ikke for sent. Det samme skjedde også når det
gjaldt Fornebubanen. Da var også arbeidet godt i gang, og det var
tomme, store hull på Fornebu, så da var det bare å få tettet igjen
hullene. Det var det også mitt gamle parti som sa. Det er rart at
man plutselig nå har blitt prinsipiell, eller så har man selektiv
hukommelse eller selektiv moral eller selektiv et eller annet annet.
Det er underlig at man skal opptre sånn i politikken.
Jeg kan legge til at en annen tidligere partikollega
av meg, Per-Willy Amundsen, plutselig hadde 300 mrd. kr til Nord-Norgebanen.
Det er ikke verst. Så der er det nok av penger. Jeg synes faktisk
at det burde gå an for Fremskrittspartiet å tenke seg om og være
like prinsippfaste som de har vært i de to andre sakene, og faktisk
stemme for disse forslagene.
Ola Elvestuen (V) [19:52:02 ] : Det er for så vidt interessant
at statsråden nevnte Oslo legevakt, for den hadde Oslo klare planer
for for mange år siden, men da på Ullevål. Så måtte man gjøre om
på disse planene, og den endte da opp på Aker fordi staten kom disse
nye planene som de hadde.
Vi i Venstre er veldig klar over at det pågår
bygging på Gaustad. Vi var imot det. Det er en elendig plan for
lokalmiljøet – det er for stort, det er for ødeleggende for naturen,
og det burde ikke vært gjort, men vi er helt klar over at det er
i gang. Dette er ikke å stoppe. Dette handler om å se på at dette
er et prosjekt som skal bygges ut over lang tid. Trinn 1 er vel
fram til 2031 eller 2032, trinn 2 er vel fram til tjue noen og førti.
Dette er så langt fram i tid, og med den erfaringen vi har fra andre
prosjekter – jeg er ganske sikker på at det vil skje her også –
vil kostnadene øke, og man vil bygge både for stort og for dyrt
og risikere at det blir for lite. Da må det jo være mulig for staten
å ha en vilje til å se på prosjektet og se om det bør gjøres justeringer
på dette, og komme tilbake til Stortinget om det. Det er det som
ligger i forslagene fra Venstre.
Paradokset i Oslo er at det her bygges for
mye på for liten tomt, samtidig som vi har en stor sykehustomt på Ullevål.
Vi har jo plass til en normal utbygging – trinn 1, trinn 2, trinn 3
– og da er det helt feil å selge den før man har fått en ny vurdering
av hvordan det må gjøres justeringer på Gaustad. Der er jeg også
helt uenig med Fremskrittspartiet, for det er virkelig ingenting
i denne saken som tilsier at den ikke kommer opp igjen på nytt.
Det vi risikerer, er at man vil trenge mer plass, men at eiendommen
da vil være borte, og så må man begynne å lete etter enda et nytt
sted i Oslo. Og ingen skal komme til meg og si at det ikke kommer
til å bli enda dyrere enn hvis man nå tar en fot i bakken og ser
på hvilke behov som finnes. Her er det altfor mange i systemet som
bare forholder seg til tidligere vedtak, i stedet for å se på dette på
nytt, både for å få et bedre prosjekt på Gaustad, for å få et bedre
tilbud i Oslo og for å få noe som er både dimensjonert, framtidsrettet
og bedre for regionen, Helse sør-øst og landet.
Seher Aydar (R) [19:55:16 ] : Jeg har lyst til å adressere
noe som statsråden sa i stad, at vi ikke burde bruke begreper som
pasientsikkerhetsrisiko og rasering. Jeg brukte begge, så jeg tenkte
jeg skulle svare litt på hvorfor jeg valgte å gjøre det.
Raseringen var nok myntet på Fremskrittspartiet, som
ikke var villig til å være med og dra i nødbremsen. Jeg vil kalle
det en rasering, og det kan helseministeren godt mene er brutalt
å si.
Ordet pasientsikkerhetsrisiko er ikke et ord
jeg har funnet på selv for å være kreativ, det er ord som fagmiljøene
har brukt når de har advart om disse prosjektene. Det er de ansatte,
de som møter pasientene hver dag, de som har dette som arbeidsplass,
de som sitter i styrene på vegne av de ansatte, som har brukt disse
ordene. Da kan helseministeren godt mene at fagmiljøene, de ansatte
og de ansattes representanter bruker litt for store ord, men de
gjør jo det fordi de er bekymret for framtiden til de ansatte. Jeg
har ingen problemer med å ta i bruk de samme ordene som fagmiljøene
og de ansatte bruker. Det gjør jeg hele tiden, og jeg ser på det
som min oppgave som folkevalgt.
En overlege som jobber ved akuttklinikken ved
Oslo universitetssykehus, Skaga, sier at det vil gå ut over akuttberedskapen
for halve befolkningen i Norge. Det sier han basert på sine erfaringer.
Det er legene, de som har vært med og tatt imot når det har vært
ulykker, når det har vært kriser og terrorangrep, som sier at det
blir svekket. Da må man ta det på alvor. Da kan man godt si at ordene
er for store, men det er egentlig ikke så relevant. Det som er relevant,
er at de menneskene som tar imot pasientene, er bekymret, og det
er den bekymringen jeg skulle ønske Arbeiderpartiet og regjeringen
ville lytte til.
Helt til slutt må jeg si at vi kunne fått flertall
i salen i dag hvis Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemte
akkurat sånn som de samme partiene har stemt ved tidligere voteringer.
Hvis alle faktisk står for det de sier, er det egentlig flertall
her.
Jeg vil også understreke at befolkningen i
Oslo ikke ønsker dette. De ansatte ønsker det heller ikke. Staten tvinger
det gjennom med statlig reguleringsplan. Det er veldig, veldig synd.
Men disse harde ordene er altså ikke mine – utenom dette med rasering,
og det stå jeg inne for.
Marian Hussein (SV) [19:58:21 ] : I replikkordskiftet svarte
statsråden at det var nok kapasitet fordi man planlegger med et
belegg som er annerledes enn det man planla for på Kalnes. Samtidig
vet jeg etter samtaler med tillitsvalgte at det er flere avdelinger
som er usikre på om det blir plass til dem på det nye rikshospitalet
og nye Aker sykehus. Vi vet at fagforeninger fra både LO, Akademikerne
og Unio er samstemt mot disse planene. Vi har hørt historien til
veldig mange tillitsvalgte som opplever en medvirkningsprosess som
ikke er en medvirkningsprosess. Vi har flere ganger tatt opp med statsråden
uroen som er for beredskap og traumekapasitet. Nå senest er det
fødselsomsorgen, som sier fra at den omorganiseringen som skjer,
hvor man kutter for å realisere et sykehusbygg, ikke holder mål.
Mantraet i helsepolitikken de siste årene har
vært at vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Da
er det absurd å lytte til at man skal selge en sykehustomt for å
kunne realisere et sykehusbygg, og det rett etter at man har måttet
kjøpe tilbake tomter man har solgt tidligere, fordi man la ned Aker
sykehus. Som beboer i en av bydelene i Groruddalen er jeg faktisk
bekymret for hvorvidt det er kapasitet til oss, om vi blir korridorpasienter
i framtiden, for befolkningsveksten og behovet for helsetilbud er
ganske ulikt. Med helseforetaksmodellen har vi gang på gang sett
at pasientene skyves fram og tilbake og blir svingdørspasienter,
istedenfor at man gir riktig behandling og har riktig sengekapasitet.
Man kutter i sengeplasser i både psykiatrien og somatikken for å
få presset folk gjennom. I forbindelse med helsehusskandalene så
vi veldig tydelig at eldre og skrøpelige var preget av at man hadde
for dårlig sengekapasitet.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Kamzy Gunaratnam (A) [20:01:05 ] : Det har vært nesten 60 behandlinger
i ulike former her på Stortinget som har gitt støtte til videre
å bygge ut Gaustad. Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
har stått bak flere av vedtakene som sikrer nødvendige investeringer
til nettopp dette. Hva man kaller partier som plutselig mener noe
helt annet når de går ut av regjering, skal jeg ikke si noe om,
men jeg mener helt genuint det er direkte uansvarlig.
Det er tid for diskusjon, og så er det tid
for konklusjon. Jeg lurer på om dette vedtaket vil sette en stopper og
endelig anerkjenne at vi skal få et nytt og bedre sykehus. Jeg er
enig i det de fleste representantene sier her: Vi skal følge nøye
med – det er jeg sikker på at også statsråden er – på at vi har
gode folk, at vi følger fag, at vi har samhandling, at vi har oppgavedeling,
og at vi har god sykehusøkonomi. Dette skal vi alle følge med på,
uansett hvem som styrer. Dette skal vi sikre i et nytt, moderne bygg
med et sterkt fagmiljø.
Vi behandler nå disse forslagene, som er omfattende.
Kan vi da si at denne behandlingen stopper her og nå? Det vet jeg
ikke.
Det ble sagt at Ullevål ikke er blitt utredet.
Det er feil. Ullevål er blitt utredet. Det ble konkludert at det
verken blir bedre eller billigere, så hvis vi først skal stå her
og snakke om dette, må vi også snakke sant. Jeg har veldig respekt
for dem som har kjempet for Ullevål sykehus. Jeg har veldig respekt
for at man ønsker å gjøre det beste for de ansatte, for sykehuset
og for alle som skal være en del av dette, men vi vil også det beste
for folk og tjenestene. Vi mener dette er det beste alternativet,
og det er blitt forankret nesten 60 ganger i denne forsamling. Vi
må ha noe respekt for det demokratiet vi prøver å være en del av.
Presidenten [20:03:08 ]: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [20:03:27 ] : Jeg skal garantere at også
jeg har vært en del av en regjering, og jeg har definitivt argumentert
og diskutert med Høyre omkring sykehusstruktur i både Oslo og andre
steder. Det er likevel én ting Arbeiderpartiet skal ta med seg,
og det er at det under forrige regjering ikke ble vedtatt en statlig plan
for Gaustad. Den er det Arbeiderpartiet i regjering som trykket
nedover hodet på Oslo, mot Oslos ønske. Det er det ingen andre som
har gjort. Til de som tror at dette prosjektet ikke vil komme opp
igjen: Det kommer selvfølgelig til å være en del av valgkampen nå,
og det kommer selvfølgelig til å komme tilbake til Stortinget. Det
er fordi tilbudet ikke blir bedre, og fordi det har en kostnadsøkning
som gjør at en vil få behov for å se på andre løsninger enn det
som ligger i den ensidige jobben og innstillingen man nå har.
Kjersti Toppe (Sp) [20:04:49 ] : Senterpartiet er òg eit parti
som tilsynelatande har meint og meiner noko anna når vi ikkje er
i regjering enn da vi var i regjering, men eg saknar litt audmjukskap,
òg ifrå Arbeidarpartiet si side. Det er ingen som kan tru noko anna
enn at dette var eit stort tap for Senterpartiet. Det strei og strir
mot alt vi står for i helsepolitikken, både korleis vi skal styra sjukehusa
på ein demokratisk måte, og heile prosjektet med ei så stor samling.
Å kalla oss for uansvarlege synest eg faktisk er ugreitt. Da kan
vi heller snakka om det er slik at dei store partia, som er dei
største i regjering, er ansvarlege når dei tvingar gjennom ein helsepolitikk dei
eigentleg veit ikkje har fleirtal i Stortinget, og held på det i
vedtak etter vedtak etter vedtak. Det er jo difor vi får ein situasjon
der vi ti år etter at dette første gong vart vedtatt i eit helseføretaksmøte,
likevel står her med ein ganske opprivande debatt.
Vi meiner inderleg dette er feil måte å prioritera
helsekroner på og feil måte å styra sjukehusa våre på. Når ein etterlyser
at vi respekterer demokratiet her, spør eg: Kva slags demokrati?
Igjen kjem vi tilbake til at helseføretaksmodellen har gjort dette
mogleg. Det vi ser no, er den dystre baksida av den modellen. Dessverre
kan det få store konsekvensar for sjukehustilbodet i denne byen.
Det har andre hatt veldig gode innlegg om, og dei har følgt debatten
mykje tettare enn eg har gjort. Eg spør om og etterlyser audmjukskap
for at dette er noko vi faktisk meiner.
Presidenten [20:06:49 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 24.
Votering, se mandag 2. juni