Presidenten [18:43:06 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil syv replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er Lars Haltbrekken, på vegne
av sakens ordfører Kari Elisabeth Kaski.
Lars Haltbrekken (SV) [18:43:44 ] : Jeg vil på vegne av saksordfører
Kari Elisabeth Kaski starte med å takke komiteen for samarbeidet
i en viktig sak med mange forslag.
Selv om innstillingen beklageligvis ikke er
et flertallsforslag, slår komiteen fast at et velfungerende dagligvaremarked
er et viktig samfunnshensyn. Matprisene og konkurransen om markedsmakt
i dagligvaremarkedet er et hyppig debattert tema som engasjerer
mange, og som har vært oppe til behandling jevnlig på Stortinget
de siste ti årene. Sunn konkurranse i dagligvaremarkedet bidrar
til lavere priser, bedre utvalg og innovasjon. Det er viktig med
god konkurranse i alle ledd i verdikjeden, sånn at forbrukerne får
et bredere utvalg og lavere priser.
Så langt er komiteen enig, men det er uenighet
om de ulike tiltakene som er nødvendig, og jeg legger til grunn
at de ulike partiene vil presentere sitt syn.
I dagligvaremarkedet har vi i dag tre dominerende kjeder:
NorgesGruppen ASA, Reitan AS og Coop Norge. Disse tre kontrollerer
over 96,6 pst. av markedet og kan derfor kalles et oligopol. De
tre dominerende aktørene har bygd opp lukkede, vertikalt integrerte
systemer hvor de kontrollerer både leverandør-, grossist- og detaljistleddet.
Dette skaper etableringshindre for nye aktører og hindrer dermed
reell konkurranse.
Til tross for økt politisk oppmerksomhet og
forsøk på å bedre konkurransen har både markedskonsentrasjonen og
den vertikale integrasjonen fortsatt å vokse. Konsekvensene er også
at leverandører og matprodusenter presses stadig hardere på betingelser
og priser. Kjedekontrollerte merkevarer som EMV utgjør en økende
andel av sortimentet, og det oppstår en skadelig interessemotsetning
der kjedene er både kunde og konkurrent til leverandørene. Norske
matprodusenter sitter igjen med mindre markedsinntekter enn før,
og inntektene i næringen blir stadig mer avhengig av subsidier.
Strukturelle tiltak i et komplekst marked som
norsk dagligvare må selvsagt være kunnskapsbaserte, målrettede og
proporsjonale, og de må ta for seg hele verdikjeden. Det mener jeg
også forslagene som ligger i innstillingen, gjør, og det er synd
at særlig Arbeiderpartiet ikke kunne stille seg bak flere.
Forslagene er for mange til å refereres, men
blant elementene er åpne grossistledd for en mer rettferdig varehandel
gjennom bl.a. å sikre tilgang til distribusjon på rettferdige vilkår,
og krav om regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene i
verdikjeden. Videre er det behov for bedre regulering for å få strukturelle grep
mot maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen. Selskapene med for
stor markedsandel må bli pålagt å selge deler av virksomheten sin
for å redusere sin dominans i markedet. Det må bli større åpenhet
om prisene, og kjedekontrollerte merkevarer må reguleres bedre for å
begrenses mer.
Med det tar jeg opp forslagene nr. 14–42, fra
SV med flere.
Presidenten [18:46:39 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solveig Vitanza (A) [18:46:51 ] : Jeg vil starte med å si at
jeg deler forslagsstillernes store engasjement for å sikre en mer
rettferdig dagligvarehandel. Fra februar i fjor til februar i år
steg prisene på varer og tjenester med 3,5 pst., mens prisene på
mat steg med 7,5 pst. i samme periode – altså dobbelt så mye som
prisveksten i samfunnet for øvrig. Det forteller oss klart og tydelig
at konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er for svak, noe
Konkurransetilsynet også har pekt på.
I praksis har vi tre ulike selskap som eier
nærmest alle matbutikkene i Norge. De sitter med en betydelig makt,
hvor de bestemmer hva vi finner i hyllene, og hvor mye vi skal betale
for maten vår. Den svake konkurransen gjør at norske forbrukere
får dårligere utvalg i butikkene og må betale mer for maten sin.
Svak konkurranse forplanter seg også bakover
i verdikjeden og gjør at færre leverandører får nok muskler til
å imøtekomme kjedenes krav. Samtidig kontrollerer de flere deler
av verdikjeden i form av grossisttjenester og distribusjon. Det
gjør at dagligvarekjedene i prinsippet bestemmer innkjøpsprisen
på varene til sine konkurrenter.
Dette er en uholdbar situasjon for Arbeiderpartiet. Derfor
fremmet vi en tipunktsplan for dagligvarebransjen, hvor vi bl.a.
innførte forbud mot negative servitutter i leieavtaler, vi gjennomgikk
marginer i dagligvarebransjen, og vi gir fra 1. juli Konkurransetilsynet
mer muskler med et nytt markedsetterforskningsverktøy, for å nevne
noe. Nå skrur vi ytterligere til i arbeidet, og i morgen har statsminister
Støre kalt inn seks dagligvareaktører på teppet, hvor de må forklare
hvorfor prisene på mat vokser så betydelig. Det vil danne et grunnlag
for hvilke tiltak vi skal innføre, i tillegg til at vi styrker lov om
god handelsskikk i dagligvarekjeden, og Forbrukertilsynet får i
oppdrag å rydde opp i forvirringen rundt kjedenes ulike fordelsprogram.
Vi skal sikre god prisinformasjon til forbrukerne og styrke tilsynet
med bransjen.
Selv om vi deler forslagsstillernes intensjon
om å sikre et godt utvalg til en rettferdig pris i matbutikkene, mener
vi at flere av forslagene går for langt og forhåndskonkluderer på
hva som er den beste løsningen, uten å vurdere alternativer eller
høres. Nå skal regjeringen gjøre en grundig utredning på flere viktige
områder i dagligvarebransjen og vurdere hvilke tiltak som gir mest
effekt for alle oss som går i matbutikkene hver eneste dag. Målet
er som nevnt, mer konkurranse som gir rettferdige priser på mat
og best mulig utvalg.
Olve Grotle (H) [18:49:49 ] : Utfordringane knytte til konkurransesituasjonen
i verdikjeda for daglegvarer er komplekse. Høgre sitt mål er enkelt:
Vi vil ha betre konkurranse i alle ledd, slik at forbrukarane møter
eit breiare utval og lågare prisar. Då må heile verdikjeda for mat under
lupa. Tiltak må baserast på dokumentasjon og kunnskap.
Vi veit at det er utfordringar i daglegvaresektoren. Det
var bakgrunnen for matmaktforliket her i Stortinget i 2022. Marknaden
er konsentrert i alle ledd, og barrierane for nye aktørar kan vere
høge. Samstundes må vi erkjenne at dette er ein kompleks sektor
med mange aktørar, lange verdikjeder og stor betydning for både
næringsliv og folks kvardag. Då kan vi ikkje gripe drastisk inn
med lettvinte løysingar. Vi må gjere det skikkeleg.
Lat det ikkje vere nokon tvil: Høgre har vore
tydelege på dette lenge, og vi meiner framleis at konkurransen i
heile verdikjeda for daglegvarer må styrkast – frå produsent, til
leverandør, grossist og detaljist – men det må gjerast på ein måte
som er kunnskapsbasert og målretta, og som styrkjer marknaden si
evne til å fungere, ikkje svekkjer den.
Det er sjølvsagt freistande å ty til dramatiske
grep og strukturelle inngrep, men røyndomen krev meir presisjon.
Vi må vite kva som verkar, kva som skaper reell konkurranse, og
korleis vi best kan sikre lågare prisar, betre utval og meir innovasjon
– utan å undergrave effektivitet og investeringsvilje. Vi må styrkje
dei små og mellomstore aktørane som allereie finst, og gjere det
lettare for nye å etablere seg. Vi må leggje til rette for at små og
mellomstore leverandørar får tilgang til marknaden, og vi må sørgje
for at forbrukarane får god informasjon og reelle val.
Det finst allereie verktøy i verktøykassa.
Vi har ei konkurranselovgiving, lov om god handelsskikk og tilsynsmyndigheiter
som nyleg har blitt styrkte enormt. Det vi treng no, er å bruke
desse verktøya smart – ikkje å byggje nye strukturar som kan føre
til meir byråkrati og mindre dynamikk.
I tillegg må vi ta inn over oss at det å ikkje
snakke om landbrukspolitikken vi vedtek, gjer heile diskusjonen ufullstendig.
Norsk landbruk er fantastisk, men når politikken legg så mange og
så stramme føringar som vi gjer, verkar delar av denne mot si hensikt
og svekkjer konkurransen i staden for å styrkje den. Det går ut
over norske forbrukarar.
Høgre ønskjer ein daglegvaresektor prega av
sunn konkurranse, innovasjon, mangfald og forbrukarmakt, men det
krev politikk med retning og ansvar.
Eg tek opp våre forslag.
Presidenten [18:52:24 ]: Da har representanten
Olve Grotle tatt opp det forslaget han refererte til.
Jenny Klinge (Sp) [18:52:41 ] : Det er ingen grunn til å samanlikne
dei tre daglegvaregigantane vi har i dette landet med den store
stygge ulven i eventyret om Raudhette. Vi er heldige som har matbutikkar
med sørvisinnstilte tilsette spreidde over store delar av landet.
Likevel: Det er ikkje til beste for storsamfunnet viss politikken
abdiserer overfor den store makta som dei tre daglegvarekjedene
har bygd seg opp over år. Utviklinga både i matvareprisar og vareutval
er noko desse tre kjedene rår mykje over, og det er på godt og vondt.
Det er ikkje til det gode når kjedemakta i
praksis hindrar målet storsamfunnet har om å fremje eit større mangfald
av lokalproduserte mat- og drikkevarer, eller når merkinga gjer
det lett å forveksle norsk og tysk kjøtdeig. Forbrukarane fortener
god opphavsmerking og å sleppe å bli lurte til å kjøpe ei anna vare
enn dei elles ville ha gjort fordi prisinga er villeiande.
Vi her på Stortinget har mykje ansvar, men
vi må òg ta ansvar. Gjennom behandlinga av denne saka har vi vår
siste sjanse til å ta gode grep før stortingsperioden er over. Vi
burde kunne samle fleirtal for nokre konkrete grep som kan fungere
positivt for å betre konkurransen i sektoren og styrkje vareutvalet.
Partiet Raudt fremja i utgangspunktet heile
førti forslag til kva grep vi kunne ta politisk. Vi i Senterpartiet deler
intensjonen bak, som er å sikre ein meir rettferdig matvarehandel,
og stemmer for to av forslaga.
Det er ganske vanleg i det politiske spelet
her på Stortinget at regjeringsparti stemmer ned forslag frå opposisjonen.
Det treng ikkje vera så dumt viss regjeringa sjølv er i ferd med
å ta meir målretta politiske grep. Regjeringa varsla tydelege grep
før Senterpartiet gjekk ut av ho. No på måndag la Arbeidarparti-regjeringa
fram forslag til tiltak som vi i Senterpartiet er heilt einig i
og støttar. Problemet er at planen til Arbeidarpartiet ikkje er
omfattande og konkret nok til å kunne få den effekten vi treng for
å regulere betre og styrkje konkurransen i daglegvaresektoren.
Senterpartiet har gjennom behandlinga av denne saka
i næringskomiteen fremja forslag som vi meiner er mindre detaljstyrande
og dramatiske enn forslaga frå Raudt, men som likevel vil vere målretta
og effektive nettopp for å betre situasjonen for forbrukarane –
og eg vil leggje til: som kan bidra til å styrkje det mangfaldet
av norske matprodusentar og leverandørar vi ønskjer å ha framover.
Vi går inn for tiltak for meir rettferdige
konkurransevilkår mellom kjedekontrollerte og uavhengige merkevarer
og grep som vil skape meir openheit i verdikjeda for mat. At Framstegspartiet
og Høgre ikkje ville kome på banen for å avgrense kjedemakta, var
vi forberedt på, men vi manglar berre Arbeidarpartiet for å få fleirtal.
Avstemminga er først på måndag, så vi håpar enno på det beste.
Eg tek opp forslaget vi har åleine, og dei
vi har saman med andre parti.
Presidenten [18:55:39 ]: Representanten
Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [18:55:53 ] : Dagligvare er et tema
som ofte debatteres i stortingssalen, og det er ikke så rart. Det
er noe som angår oss alle, vi trenger alle mat, og det angår kanskje
mest av alt de som har minst blant oss. De bruker størst del av
sin disponible inntekt til mat og dagligvarer.
Enhver nordmann har et forhold til dagligvaremarkedet,
og de aller fleste av oss handler i den lokale dagligvarebutikken
hver eneste uke. Derfor er det viktig å ha et velfungerende dagligvaremarked
som sørger for gode forhold for både leverandører og forbrukere.
Etter flere tiår med økte matvarepriser og mangelfull konkurranse i
dagligvaresektoren er det lett å peke finger og komme med strenge
reguleringer, men inngrepene mot det private næringslivet må være
kunnskapsbaserte, framfor å være foreslått i affekt.
Det er godt mulig at noen av forslagene som
debatteres her i dag, kunne hatt innvirkning på prisene i butikk,
men det er usikkert. Mange av forslagene i saken vil kanskje gjøre
mer skade enn nytte. Mens alle eksperter peker på at konkurransesituasjonen
i dagligvaresektoren er for svak, svarer Rødt med enda mindre konkurranse
og tar til orde for reguleringer og forbud. Rødt tar til og med
til orde for en statlig dagligvarekjede – en tanke man trodde ble
begravet med Sovjetunionens fall i 1991.
Konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren
er ikke god nok, men det er allerede vedtatt flere tiltak som vi
forventer at regjeringen følger opp. Tiltakene må være kunnskapsbaserte,
og når man går inn for reguleringer, må man være klar over hvilke
effekter man får av reguleringene. Det er skremmende å se den løsslupne
holdningen til reguleringer hos enkelte partier, der man går inn
for reguleringer for reguleringens skyld.
Når man ser på utfordringene i dagligvaresektoren, må
vi også se på rammevilkår i norsk landbrukspolitikk og importvern.
Importvernet påvirker i stor grad forutsetningene for konkurranse
i verdikjeden for dagligvarer og er et stort etableringshinder.
Det svekker konkurransen på leverandørleddet her hjemme, fordi det
begrenser muligheten leverandører med produksjonsanlegg i utlandet
har til å kunne tilby sine varer til konkurransedyktige vilkår.
Støre-regjeringen har økt tollene på poteter,
mens Stoltenbergs regjering økte tollen på ost og kjøtt med flere
hundre prosent. Selve hensikten med sånne tolløkninger er å øke
matvareprisene, og det er forbrukeren som til slutt blir den store
taperen.
Geir Jørgensen (R) [18:58:49 ] : Innledningsvis vil jeg si
at det er interessant å høre Fremskrittspartiet forsvare en monopolsituasjon.
Det ser ut til at når det er private kapitalister som styrer monopolene,
da er de god nok.
De siste tre årene har en gjennomsnittlig handlekurv
for vanlige folk og kunder her i Norge økt med 33 pst. Det er en
prisøkning som ikke har tilfalt bonden, produsenten, de som har
jobbet for å framskaffe disse helt nødvendige matvarene i Norge.
Det er en prisøkning som i stor grad har tilfalt noen få mektige
folk. De er blant de aller rikeste familiene vi har her i landet.
Familien Reitans selskap gjorde opp 2024 med
et overskudd på 3,9 mrd. kr. NorgesGruppen, som er noe større, gjorde
opp sitt regnskap i 2024 med 4,8 mrd. kr i overskudd.
Dette vet vi. Dette kan vi. Dette har vi sett.
Det er ikke bare Rødt som ser at denne konkurransesituasjonen i
dagligvarehandelen er usunn. Det er vi alle sammen enige om. Men
hvor blir det av tiltakene? Hvor blir det av viljen? Hvor blir det
av politikken?
Vi ser at statsminister Støre i full fart rasket
på og fant det opportunt å innkalle de store dagligvarekjedene på
kontoret – akkurat som om dette var noe man kunne sitte og bruke
pekefinger og strengestemmen for, akkurat som det var skolebarn
som skulle kalles inn på rektors kontor og formanes til en noe bedre
praksis. Nei, det er ikke sånn det fungerer. Det vet alle sammen
som vil ha noe gjort politisk. Politikken må kommet fra denne sal.
Det er beklagelig at vi skal det sånn.
Rødt leverte inn 40 forslag. Det er nå 52 forslag
i komitéinnstillingen, og 53 med det løse forslaget fra Jenny Klinge
som det er referert til her, og som vi i Rødt skal være med og støtte.
Men nei, alt dette er mindretallsforslag, og det er altfor enkelt
å si at det finnes forslag som er så ytterliggående at man ikke
kan støtte det. Og man kan ikke støtte de forslagene som er enkle,
som handler om åpenhet, transparens i denne bransjen, så vi alle sammen
kan se tydelig både marginer og annet i denne bransjen, og sånn
at vi som politikere skal kunne gjøre gode valg. Nei, Arbeiderpartiet
er ikke med på noe av dette. Det er svakt og viser manglende handlekraft.
Det er rett og slett bare beklagelig for alle som er nødt til å
gå ut handle mat i Norge.
Med det tar jeg opp Rødts forslag.
Svein Harberg hadde
her tatt over presidentplassen.
Presidenten [19:01:51 ]: Da har representanten
Geir Jørgensen tatt opp Rødts forslag.
Alfred Jens Bjørlo (V) [19:02:02 ] : Hadde matvareprisane gått
ned – om ikkje 1 pst., så i det minste ein promille for kvart forslag
og initiativ som er teke i denne salen òg frå regjeringa dei siste
fire åra for å forbetre konkurransen i daglegvarebransjen, så hadde
problemet vore løyst. Då hadde vi truleg fått betalt for å hente mat
i butikken i staden for det motsette, for det har ikkje vore mangel
på forslag i denne salen dei siste fire åra.
Men problemet er ikkje løyst, tvert imot. Matvareprisane
er høge, dei har blitt høgare, og det merkast i kvardagen for folk
flest, spesielt for dei med dårleg råd.
Det seier delvis noko om at utfordringa er
kompleks, at det er ikkje alt vi kan gjere noko med, for ein del av
det handlar òg om internasjonale forhold, om auka råvareprisar og
anna som det er krevjande å gjere noko med i denne sal. Men det
handlar, etter mitt og Venstres syn, også om at dei to fløyene i
politikken – høgresida, med Høgre og Framstegspartiet, og venstresida,
med Arbeidarpartiet og deira samarbeidsparti – går ned i kvar si skyttargrav
og berre fokuserer på ein del av problemet. Det ser vi veldig tydeleg
av den innstillinga som ligg her i dag.
Venstre er heilt einig i hovudskildringa av
problema med den dominerande posisjonen til dei tre daglegvarekjedene,
som både handlar om å ha kontroll over oppimot 100 pst. av detaljistledda,
og går langt ned i grossist- og distribusjonssystema. Det som er
Raudts hovudkritikk i denne sal, ser vi overordna sett at dei har
rett i, og difor støttar vi også fleire av framlegga frå Raudt om
korleis vi kan avgrense makta til dei store daglegvarekjedene.
Høgre og Framstegspartiet støttar ikkje eitt
einaste av dei framlegga og deler ikkje beskrivinga av verkelegheita
i saka.
På den andre sida meiner eg og Venstre at det
ikkje er nokon tvil om at ein del av utfordringa er at vi heller ikkje
har god nok konkurranse på leverandørsida. Der er det òg store,
tunge aktørar som vi må tore å snakke om og gjere noko med. Ikkje
minst må vi tore å snakke og gjere noko med det som verkeleg er
den store elefanten i rommet – det strenge importvernet i Noreg,
som også Konkurransetilsynet har spelt inn. Det må vere mogleg å gjere
noko med utan at det betyr å rasere heile landbrukspolitikken i
Noreg, absolutt ikkje. Det er mogeleg å gjere tilpassingar som kan
gje billegare varer for folk og samtidig halde på hovudtrekka i
norsk landbrukspolitikk.
Dette vil ikkje venstresida i politikken seie
noko om. Venstre er det einaste partiet som faktisk torer å seie noko
og meine noko.
Statsråd Cecilie Myrseth [19:05:22 ] : Først vil jeg takke
for at vi har denne debatten i salen. Det er en viktig debatt, for
høye matvarepriser er noe som folk kjenner på hver eneste dag. Matvarepriser
og konkurransen i dagligvarebransjen er derfor noe som står høyt
på regjeringens agenda. Det har det gjort siden vi kom inn i regjeringslokalene.
Dette er en bransje som domineres av få og
store aktører, og det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Norske
forbrukere møter høyere priser og dårligere utvalg sammenlignet
med andre land. Og jeg deler derfor bekymringen om at konkurransesituasjonen
i bransjen ikke er så god som den bør være. Den er rett og slett
for dårlig.
I 2023 la regjeringen fram en tipunktsplan
for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Vi har styrket Konkurransetilsynet,
som også Høyre viste til, gjennom både økte bevilgninger og flere
verktøy. Og endringer i konkurranseloven om innføring av markedsetterforskning,
trer i kraft 1. juli, selv om det ikke var alle partier som stilte
seg bak det i behandlingen her. Og denne uken har vi lagt fram nye
tiltak.
Regjeringen vil ha et tydeligere regelverk
som skal bidra til effektive forhandlinger og god handelsskikk.
Vi har derfor nå sendt på høring forslag til endringer i loven om
god handelsskikk. Det har vi gjort i dag, og endringene vil bl.a.
gjelde hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger,
bruk av rabatter og betaling for tjenester og kjedenes innføring
og bruk av egne merkevarer.
Vi ser også på tiltak for å bidra til mer åpenhet
og innsikt. Dagligvarebransjen er lite transparent. Aktørene har
kompliserte selskapsstrukturer og dagligvarekjeder som kontrollerer
flere ledd i verdikjeden. Regjeringen vil derfor undersøke om krav
til regnskapsmessige og funksjonsmessig skille mellom leddene i
dagligvarebransjen gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.
For mange forbrukere opplever også at dagligvarekjedenes
fordelsprogrammer bidrar til forvirring om priser. Regjeringen vil
derfor også både prioritere tilsyn med disse fordelsprogrammene
og også se på hvordan de påvirker forbrukernes mulighet til å orientere
seg i markedet.
Mange av de tiltakene som nå er foreslått,
er inngripende og med risiko for å ha motsatt effekt enn hva som er
hensikten. Flere av forslagene har Stortinget også behandlet før.
Som omfanget og bredden i regjeringens tiltak
viser, er konkurranseutfordringene i denne bransjen kompleks, og
derfor går vi grundig til verks. Samtidig er det viktig at vi ikke
innfører forhastede tiltak, tiltak som også kan ha motsatt effekt.
Derfor er det viktig at tiltakene som innføres, er kunnskapsbasert,
og ikke noe som bidrar til dårligere konkurranse.
Presidenten [19:08:22 ]: Det blir replikkordskifte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:08:35 ] : Som statsråden refererte
til, offentliggjorde regjeringen den 19. mai fire nye tiltak for
bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Det var ikke mye nytt, men
i forhold til regjeringens tipunktsplan, som ble framlagt 1. februar
2023, var det ett nytt tema fra regjeringen, nemlig regnskapsmessig
og funksjonsmessig skille mellom de ulike leddene i dagligvarebransjen.
Det som står i pressemeldingen, er
«Regjeringen vil undersøke om krav til
regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen
gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.»
Det er en svak formulering. Mitt spørsmål er
derfor: Hvorfor ikke stille krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig
skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen – for å
åpne for priskonkurranse, ut fra grossist og til butikk?
Statsråd Cecilie Myrseth [19:09:31 ] : Når man skal innføre
noe nytt, er det jo naturlig at man både undersøker konsekvensene
av det, og ikke minst at man har muligheten for å høre det bredt.
Det er nettopp det vi nå gjør, og det mener jeg er den riktige måten
å gjøre det på, ikke bare innføre tiltak uten å vite konsekvensene
av det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:09:57 ] : Det var vel talt, men
problemet er bare det at Stortinget i 2021 gjorde et vedtak – med
stemmene fra Arbeiderpartiet – om å gjennomføre et sånt skille.
Det var i 2021. Nå er vi i 2025, og fortsatt skal det undersøkes
og vurderes. Hva har skjedd med Arbeiderpartiet fra 2021 til 2025,
hvor en går vekk fra å realisere det, når en har hatt så mange år
på å undersøke og vurdere?
Statsråd Cecilie Myrseth [19:10:40 ] : Fram til ganske nylig
satt jo også Senterpartiet i regjering, og vi la fram en tipunktsplan
sammen. Dette punktet var ikke med på den planen. Men det vi nå
gjør, og som vi har lagt fram, er at vi går videre med det arbeidet.
Det er bra, men det er et inngripende tiltak, og det er viktig når man
styrer, at man gjør det trygt, og at man gjør det skikkelig. Derfor
må vi få oversikt over konsekvensene før man eventuelt innfører
tiltaket. Det er også regjeringen og departementenes plikt å gjøre.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:11:13 ] : Som jeg sa, så ga jeg
honnør til statsråden for at Arbeiderpartiet nå løftet fram fokuset
på regnskapsmessig og funksjonsmessig skille. Jeg kan være den første
til å beklage at Senterpartiet ikke gjorde mer mens en satt i regjering. Det
er ikke noe vanskelig å si det. Men nå har en altså hatt fire år
på seg, og hvem er det som tror at en ikke må gjøre inngripende
tiltak for å få endring i dagligvarebransjen? Hvem er det som tror
at en her kan bare være pusekatt og komme med den ene utredningen
og den ene fikse ideen her og der, for å få til forandring? Tiltakene
må jo være inngripende for å få til endring. Er ikke statsråden
enig i det?
Statsråd Cecilie Myrseth [19:12:03 ] : Jeg takker for rosen.
Jeg tror vel ingen har tenkt å være pusekatt her, men jeg tror det
er viktig at vi vet hva vi gjør, og ikke innfører ting som kan ha
motsatt effekt. Så jeg tenker at her var det mye ord, og jeg vil
bare si at regjeringen er veldig opptatt av å innføre tiltak som
vi vet virker, for å sikre riktig pris for forbrukerne. Det kommer
vi til å jobbe med kontinuerlig. Dette er ikke et arbeid som er
over med det ene eller andre tiltaket; det krever et kontinuerlig
fokus og et kontinuerlig arbeid. Det er viktig at vi kommer med
politikk som bidrar, og at vi stiller krav til aktørene i bransjen.
Det gjør også regjeringen, og vi følger opp. Vi la fram fire nye
tiltak på mandag, og vi har også sagt at det kan komme flere tiltak.
Jeg er opptatt av at vi skal gjøre riktige
ting, som ikke eventuelt får motsatt effekt, og så må vi basere
ting på kunnskap og fakta. Derfor er det jo åpenbart at man sender
ting ut på en høring og undersøker ting før man innfører. Det er
regjeringens plikt.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [19:13:19 ] : Det kan være lett å
miste oversikten i disse sakene. Det er både mange forslag, og det
har vært veldig mange runder. Jeg har lyst til å trekke fram et
konkret eksempel fra en jeg har møtt, som er produsent av et produkt
som vedkommende både selger og distribuerer til dagligvarebutikker,
og som er selvstendig. Vedkommende opplever at det er veldig vanskelig
å få hylleplass i de etablerte dagligvarekjedene, og at det er veldig
liten sammenheng mellom kostnaden for å produsere produktet og prisen som
forbrukere betaler. Vedkommende opplever ekstremt lite forhandlingsmakt
opp mot dagligvarekjedene og grossistene. På hvilken måte vil de
forslagene som regjeringen har kommet med de siste årene, og presentert
på pressekonferansen forleden, bidra til at slike produsenter får
lettere tilgang til dagligvarehyller?
Statsråd Cecilie Myrseth [19:14:21 ] : Det helt riktig – det
er mange forslag, både som fremmes her, og som kommer i debatten.
Det jeg er opptatt av, er at vi kommer med tiltak som fungerer for
at også flere aktører kan komme seg inn i markedet. Det er viktig
for konkurransen. Da handler det også om å ta ned ulike etableringshindre,
f.eks. tilgang på butikklokaler, som vi også ønsker å gjøre noe
med nå.
Senest i dag har vi sendt ut ganske mange forslag
til endringer i lov om god handelsskikk. Mange av dem, vil jeg si,
er også i tråd med flere av intensjonene i Stortingets forslag,
men det er viktig for oss i regjering å ha på høring en del av de
forslagene først, og så kommer det, på bakgrunn av det, også til
å bli nye debatter her i salen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [19:15:11 ] : Jeg takker for svaret,
som ikke ga svar på denne produsentens problemstilling. Det som
er utfordringen, er at det er stadig mer integrasjon i dagligvaremarkedet,
og det parodiske er at det har blitt mer og tettere integrasjon
de årene vi har diskutert dagligvaremarkedet. Det gjør at hvis man er
selvstendig produsent og ikke en av dagligvarekjedenes egen merkevare
– for de kontrollerer mer og mer av denne verdikjeden – hvis man
ikke er en del av de store grossistene, sliter man med å komme inn,
man sliter med å få avtale med grossistleddet, og man sliter med
å få hylleplass til rimelige vilkår i dagligvarebutikkene. Det jeg
tenker er kjernen i dette, er: Hvordan kan vi åpne opp dagligvaremarkedet
sånn at flere produsenter kan selge sine produkter til den prisen
som de ønsker, som igjen vil gi mer konkurranse og lavere pris? Der
sliter jeg med å se hvordan regjeringens tiltak vil bidra til det.
Statsråd Cecilie Myrseth [19:16:16 ] : Både tilgang til grossist
og distribusjon er noe som er på høring nå også i forbindelse med
lov om god handelsskikk. Og det er ikke sånn at all form for vertikal
integrasjon er dårlig med tanke på prisen ut til forbrukeren. Til
sjuende og sist er det aller, aller viktigste for regjeringen å
sikre at forbrukerne sitter igjen med den riktige prisen, med et godt
utvalg, og at man får rom for nye aktører inn i bransjen. Derfor
er det viktig å se på de ulike leddene i bransjen, og jeg er veldig
spent på å se på innspillene som kommer nå når vi har sendt ut dette
bredt på høring.
Geir Jørgensen (R) [19:17:11 ] : Jeg konstaterer at regjeringen
igjen sier at de vil gjøre mye på dette feltet, og da har vi i hvert
fall gjort et godt grunnlagsarbeid for regjeringen, men det er jo
synd at dette bare er mindretallsforslag.
Jeg registrerer at statsråden flere ganger
henviser til tipunktsplanen som ble vedtatt i Stortinget i 2022.
Vi i Rødt var med og støttet den, og vi var faktisk også med på
å forbedre den. Men gitt det vi ser i den aktuelle situasjonen i
dagligvarebransjen, er kjedemakten den samme, og prisen for den
vanlige forbruker har økt. På tre år er det 33 pst. stigning i matvareprisene.
Synes statsråden at tipunktsplanen har virket etter sin hensikt?
Statsråd Cecilie Myrseth [19:18:10 ] : Nå har vel ikke Rødt
vært med på å påvirke den tipunktsplanen, for den har ikke vært
behandlet i Stortinget. Den kom fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
men man har behandlet ulike deler av den her i salen, ikke minst
markedsetterforskning.
Det er vanskelig å si hvordan alt ville sett
ut uten disse tiltakene. Det er en vanskelig øvelse å gjøre, men
jeg tror at dette er et komplekst bilde som gjør at vi trenger et
kontinuerlig, sterkt fokus. Men det at vi har fått på plass en helt
ny lov, som gir Konkurransetilsynet helt nye verktøy, ikke bare
overfor dagligvarebransjen, men for alle bransjer, er et resultat
av et arbeid. Også det at vi har styrket Konkurransetilsynet, er
et resultat av prioritering. Så jeg mener definitivt at det som
er lagt fram, har vært viktig, ikke minst for hvor mye mer kunnskap
vi har fått. Det er viktig at vi gjør kunnskapsbaserte valg også her
i Stortinget. Og jeg må bare si: Det er ikke sånn at dette handler
om hvor mange forslag Rødt legger på bordet eller ikke. Det handler
om at vi vedtar og gjør gode valg for å sikre forbrukernes priser.
Geir Jørgensen (R) [19:19:15 ] : Det deler jeg statsrådens
syn på. Dette er ingen konkurranse i å fremme flest mulig forslag,
men det er også helt åpenbart at vi kommer oss ikke videre før vi
får en annen politikk på plass, og derfor har vi gjort den jobben
med å gjennomgå dette og lansere disse forslagene.
Det er ikke bare matvareprisene som er problemet her.
Det er også et annet problem i matvareindustrien – for småskalaprodusenter
og for folk som vil noe, som gjør noe, som vil prøve å både utvikle
nye produkter, skape nye arbeidsplasser og gjøre det slik at vi
kan ha en god matvareindustri over hele landet. De har jo ingen sjans
til å komme ut i markedet med sine varer på grunn av at kjedene
stopper det, for de skal selge sine egne varer i stedet. Er ikke
dette et kjempeproblem for næringsutviklingen i hele landet?
Statsråd Cecilie Myrseth [19:20:21 ] : Det var mye på en gang
i en og samme setning.
Det er viktig at vi har matproduksjon i hele
landet. Derfor er jeg stolt av de mange jordbruksoppgjørene som
vår regjering har bidratt til de siste årene. Det bidrar til god
produksjon av varer. Så er det viktig at vi har en industripolitikk
som også bidrar til nettopp det samme, og det er en kombinasjon
av dette. Vi går gjennom bl.a. det med egne merkevarer i de endringene
til loven vi har sendt ut i dag, så det er ikke riktig det representanten prøver
å si gang på gang, at ingenting skjer, ingenting er gjort. Det å
sende ut forslag på høring om endringer for å skjerpe en lov, er
vitterlig fordi man ønsker å gjøre noe. Og det vi har lagt fram
i de nye punktene på mandag, er for å sikre at forbrukerne kan ta
opplyste valg, det handler om åpenhet, og det handler om å skjerpe
inn med tanke på de forhandlingene man har, og å fjerne etableringshindre.
Presidenten [19:21:20 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [19:21:38 ] : Som nevnt tidligere
er det godt mulig at noen av forslagene her i dag kunne hatt innvirkning
på prisene i butikk, men det er svært usikkert, og det kan gjøre
mer skade enn nytte. Det vi vet kunne ha hjulpet dem blant oss som har
minst og bruker størst del av sin disponible inntekt på mat og dagligvarer,
er om vi på Stortinget tok oss litt sammen og leverte delikate og
saftige skatte- og avgiftskutt til folk flest. Sitter man igjen
med mer i lommeboka hver måned, vil andelen man bruker på mat og
andre nødvendige varer, gå ned. Vi kunne ha startet med matmomsen,
og vi kunne ha kuttet kraftig i inntektsskatten. Fremskrittspartiets
mål på sikt er at inntekt under 300 000 kr ikke skal beskattes.
Det hadde virkelig vært et bidrag for å hjelpe folk flest i hverdagen.
Noe annet som både forskning og rapporter viser
at hadde hjulpet, hadde vært å gjøre noe med importvernet – ikke
bare fordi det i seg selv ville gjort matvarer billigere, men først
og fremst fordi det er en vesentlig barriere for at utenlandske
kjeder kan etablere seg her i Norge, med sitt utvalg. Man kan godt
si at det er et politisk valgt etableringshinder. Hadde de kunne
hatt med sine varelinjer fra andre land og fått en effektiv distribusjon på
dette, hadde det blitt etablert flere kjeder i Norge og bedre konkurranse.
Norge har forbrukere som har relativt høy kjøpekraft i europeisk
sammenheng, og det ville vært attraktivt for mange å komme hit.
Det som kanskje overrasker meg mest i denne
saken, og i alle saker om dagligvarer generelt, er regjeringens
handlingslammelse. De inviterer til krisemøter, pressekonferanser
og oppvaskmøter, uten egentlig å komme med noe av substans. Nå er
det fordelsprogrammene, slike som Trumf, som skal under lupen –
akkurat som at det er det som er det store problemet i sektoren. Regjeringen
har dratt beina etter seg, også etter at den la fram den såkalte
tipunktsplanen for dagligvarer. Et av punktene der er at Dagligvaretilsynet
skal styrkes. Nå skal det i stedet legges ned. Det sier noe om konsistensen
til regjeringen i disse sakene.
Nå skal vi snart behandle revidert budsjett
i Stortinget. Vi kan gjøre mye mer i den saken for å gi folk bedre råd
enn vi kan i denne saken. Dessverre har jeg liten tro på at det
skjer, men på veien dit skal vi sikkert få høre om alt det regjeringen
gjør på dagligvarefeltet, og som i realiteten har veldig lite å
si for hvilke varer vi har i butikkene, og hva de vil koste.
Tobias Drevland Lund (R) [19:24:38 ] : De siste årene har matvareprisene
til vanlige folk økt med 33 pst. Noen liker å late som om det er
bøndene som er grunnen til at maten er blitt dyrere, som om de har
fått en tredel mer betalt for maten de produserer. De eneste som
tjener på økningen i matvareprisene, er dagligvarebaronene, noen
av Norges rikeste familier, som suser gjennom dyrtiden med milliardoverskudd.
Det er Forskjells-Norge i praksis.
Det norske dagligvaremarkedet domineres av
tre store aktører, som til sammen har markedsandeler på nærmere
97 pst. Den manglende konkurransen i dagligvaremarkedet er noe som
rammer alle andre enn kjedene selv. Det rammer bøndene, som produserer
maten, matforedlingsindustrien, som får sine varer presset ut av butikkhyllene,
det rammer den lokale kjøpmannen, som ikke har noe annet valg enn
å underlegge seg makten til kjedene, og det rammer oss, som til
sjuende og sist kjøper maten. Disse kjedene eier stadig mer av hele
verdikjeden, fra jord til bord. Disse kjedene bestemmer hvilke varer
som skal produseres, hvilke varer som skal inn i butikken, og til
hvilken pris de skal selges. Situasjonen i dagligvaremarkedet er
så kritisk at Rødt står på barrikadene for økt konkurranse, mens
de såkalt markedsorienterte partiene lar et dysfunksjonelt marked fortsette
– nettopp fordi det er dysfunksjonelt. De største forsvarerne av
disse private monopolene er de samme partiene som på liv og død
ønsker konkurranse på alle andre områder i samfunnet, om det så
er snakk om post, jernbane eller velferdstjenester som sjukehjem
og barnehager, og det er jo litt ironisk.
Arbeiderpartiet kunne vært med her i dag på
å danne flertall for noen av de 50 forslagene i innstillingen, men
dessverre er det handlingslammelse å se, det er vegring for å sette
inn politiske tiltak som faktisk kunne gjort noe for å flytte makten
fra dagligvarebaronene og til vanlige folk, og gitt mer til bøndene.
Det er synd for lommeboka til folk, det er synd for norsk næringsmiddelindustri
og arbeidsfolkene der, det er synd for bøndene, og det er også synd
for de butikkansatte. Jeg er en av dem som faktisk har jobbet mange
år på Kiwi, som har jobbet og sittet i kassa på Kiwi. De dagene
jeg slo igjennom summer på millionen, satt de som jobbet i butikken,
igjen med en snau tusenlapp – så det er heller ikke de som tjener
penger på dette. De som sitter igjen med de store gevinstene, er
Johan Johannson og de andre største eierne, dagligvarebaronene i
Norge.
Det er synd at ikke flertallet her i dag er
med oss i Rødt i å ta skikkelig grep som kunne forbedret konkurransen,
og som kunne gjort noe med de eksploderende matvareprisene som vanlige
folk møter på hver eneste dag de går på butikken. Det er også synd
at Høyre ikke er her til å ta del i debatten, men de har kanskje
noen styremøter de deltar på.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:27:53 ] : Stortinget må komme
videre med å vedta nye samfunnsnyttige rammebetingelser for dagligvaremarkedet
som gir to ting: åpenhet om hva som skjer i markedet, og grunnlag
for et effektivt tilsyn.
I Stortinget 4. februar 2021 ble det gjort
et flertallsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i
verdikjeden i dagligvarebransjen.»
Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som sto bak dette flertallsvedtaket.
Mot sto Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Et regnskapsmessig skille innebærer at det
stilles krav om regnskap, revisjon og rapportering for hvert ledd
i verdikjeden, og et funksjonsmessig skille går normalt ut på at
et selskap eller et virksomhetsområde driftes uavhengig av konsernets
øvrige virksomhet.
Hva skjer i denne innstillinga? Jo, forslag
nr. 9, fra Senterpartiet, SV og Rødt, som er identisk med det som ble
flertallsvedtaket i 2021, har ikke lenger støtte ifra Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet støtter ikke den tilrådinga i komiteen. Det er Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det er svakt.
Det som kom fram i replikkordskiftet med statsråden,
var at statsråden sa at en måtte ha kunnskap, en måtte ha fakta,
en måtte gjøre de riktige tingene, og en måtte vite hva en gjør,
og vite at det virker. Jeg vil si at det snart må være slutt på
å drive en sånn symbolpolitikk som har vært drevet på dette området
i så mange år. Nå trengs det handling.
Dagens regjering har altså hatt flere år på
seg til å gjennomføre dette. Og hva snakker vi om? Jo, vi snakker om
å gjennomføre en sak som innebærer et skille mellom grossistleddet
og detaljistleddet, noe som er avgjørende for virksom priskonkurranse.
Temaet for regjeringa må da være hvordan dette skillet skal gjennomføres
i dagligvaremarkedet.
De to store bedriftene i landbrukssamvirket,
Tine og Nortura, har en god stund hatt krav om å definere råvaredelen,
slik at de begge er pålagt å selge råvarer til sine konkurrenter
på åpne og ikke-diskriminerende vilkår. Det skulle bare mangle at
ikke dagligvarekjedene – som i dag opererer med koordinerte priser,
som et uregulert monopol – pålegges de samme forpliktelser til å
åpne for konkurranse på pris fra sine grossister og ut til detaljist,
altså butikk, på samme måte som Landbrukssamvirket har krav om salg
av sine råvarer til ulike næringsmiddelbedrifter.
Rune Støstad (A) [19:31:02 ] : De høye matprisene er ikke bare
et økonomisk tema. De er en konkret utfordring i hverdagen til folk
over hele landet. Derfor er det helt nødvendig at vi som politikere
tar ansvar for å sikre at konkurransen i dagligvaremarkedet fungerer.
Det er litt underlig å sitte i salen og høre
representant etter representant fremme kritikk mot Arbeiderpartiet.
Den kritikken framstår veldig hul, og jeg må kommentere noe av den.
Når jeg hører Bengt Rune Strifeldt bruke sine tre minutter på å
kritisere Arbeiderpartiet – uten et eneste forslag selv – blir det
enda mer underlig.
Regjeringen har ikke sittet stille. Gjennom
en tipunktsplan har vi allerede levert på mange viktige tiltak, som
forbud mot negative servitutter som har hindret nyetableringer,
og økte bevilgninger til Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet.
Og fra 1. juli innføres markedsetterforskning som gir myndighetene
mulighet til å gripe inn der konkurransen er svak, uten at det må
påvises brudd i forkant. Det er et verktøy som mange av kritikerne
her i dag stemte imot.
Denne uken er det lansert fire nye tiltak for
å styrke konkurransen ytterligere. Blant dem er bedre og mer ærlig
prisinformasjon, gjennomgang av eksklusive leieavtaler som kan hindre
etablering, en høring om skjerpede krav i loven om god handelsskikk
og en vurdering av mer åpenhet i verdikjeden gjennom et regnskapsmessig og
funksjonelt skille. Det er fire konkrete forslag som enkeltvis kan
være inngripende; samlet sett kan de gjøre en forskjell.
Midt i det viktige arbeidet som pågår, vil
jeg berømme både næringsministeren og statsministeren for å stå på
forbrukernes side. Begge viser et tydelig lederskap, stiller kritiske
spørsmål til aktørene og legger fram konkrete tiltak. Det er ikke
å bruke pekefinger. Det er å ta problemene på alvor og forsterke
innsatsen på området.
Dette er ikke alltid populært i møte med sterke
interesser, men det er nødvendig, det er politikk i praksis, og
det viser at Arbeiderpartiet er på jobb og på forbrukernes side.
Og dette arbeidet er ikke over. Tvert imot, vi skal videre. Flere
tiltak kan komme, og vi skal følge utviklingen nøye framover. Dette
viser handlekraft og vilje til å lytte til folks bekymringer.
Jenny Klinge (Sp) [19:34:15 ] : Det er ein reell problematikk
at matvaregigantane har stor makt over prisutviklinga og varesortimentet,
og det er eit opplagt behov for politiske grep som tener interessene
til matprodusentane, mangfaldet av leverandørar og forbrukarane.
Dei politiske verkemidla må vere effektive, men også kloke og balanserte.
Vi i Senterpartiet vil ikkje på nokon måte
gå inn for å «knuse» dei store norske kjedene på den eine sida eller opne
for at store utanlandske matvarekjeder skal gjere sitt inntog i
landet vårt på den andre sida. Vi legg fram forslag det er god grunn
til å tru at har positiv effekt, utan å gå dramatisk til verks.
Det er ofte den beste måten å gjere ting på, også i politikken.
Måndag la Arbeidarpartiet som sagt fram grep
for å betre konkurransesituasjonen, men vi i Senterpartiet meiner
at planen ikkje er tilstrekkeleg konkret for at ein skal oppnå verknad
for forbrukarane. Våre forslag er konkrete, og vi håpa at det skulle
gå an å få fleirtal for dei i salen.
Eit forslag eg har lyst til å trekkje fram
spesielt, er eit såkalla laust forslag Senterpartiet har lagt fram
i salen, som handlar om ultraprosessert mat og ei offentleg merkeordning
for det. Raudt har eit forslag om same tema og vil stemme på vårt
subsidiært. Eg oppmodar dei andre partia til å bidra til at dette
forslaget får fleirtal. Dette handlar altså om å lage ei offentleg
merkeordning for ultraprosesserte matvarer, og vi ber regjeringa
greie ut dette og kome tilbake til Stortinget med ei sak om det.
Sterkt tilarbeidde, industrielt framstilte
matvarer, drikke, godteri og snacks ligg det stor profitt i å produsere
og selje. Derfor vekkjer det raskt store motkrefter om ein fremjar
tiltak som kan avgrense etterspurnaden etter slikt. Det er visst
så vanskeleg å definere kva produkt som skal falle innanfor definisjonen,
og det blir åtvara mot å vifte med ein offentleg peikefinger mot
slikt, sidan det er veldig mange som både et og drikk slikt både
til kvardags og som kos.
Dette handlar ikkje om å avgrense nokon sin
fridom, det handlar om å gjere det mogleg for folk å gjere informerte
og meir helsefremjande val. Klarar vi å fremje eit meir råvarebasert
kosthald vil det ikkje berre vere bra for folkehelsa og spare Nav
for pengar til sjuketrygd, det vil også styrkje norsk matproduksjon
og matberedskapen vår.
Ei utgreiing – som vi i Senterpartiet har lagt
fram forslag om – må sjå på korleis ei slik offentleg merkeordning
for ultraprosesserte matvarer kan utformast på fornuftig vis. Vi
kan til dømes velje å omfatte dei mest problematiske produkta fyrst.
Det blir ofte peika på vanskane med å definere kva som er ultraprosessert
mat og drikke, og på gråsonene, men det er viktig ikkje å gjere dette
vanskelegare enn det er, og å sørgje for at det som er det mest
opplagt helseskadelege – og avhengigheitsskapande òg, slik det er
produsert – blir merka, slik at folk lettare kan velje slikt bort.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [19:37:30 ] : Jeg har lyst å knytte
noen kommentarer til innlegget fra Strifeldt her tidligere, om skattekutt
til folk flest, noe som også SV er ivrig tilhenger av, og som vi
har fått gjennomslag for i statsbudsjettsforhandlingene med regjeringen.
Vi foreslår også i ulike alternative budsjetter å redusere matmomsen.
Men jeg vil advare mot å tro at det er svaret på den problemstillingen
vi diskuterer i dag, når vi allerede vet at konsentrasjonen i verdikjedene
i dagligvaremarkedet er så stor, at det er så stor profitt der.
Når vi vet at folk trenger mat, er man uansett der at hvis prisen stiger
på mat, så kjøper man fortsatt mat. Det vil bare føre til, som vi
også har sett de siste årene, ved at prisene har steget med over
30 pst., at hvis folk får mer å rutte med, har de også mer å kjøpe
mat for, og overskuddet og profitten til dagligvareeierne øker.
Derfor vil ikke det være løsningen, med mindre man er villig til
å bryte opp konsentrasjonen i verdikjedene til det som har blitt
forsterket de siste årene. Det er det regjeringen ikke er villig
til å gå inn i her, ei heller høyresiden.
Det som er forunderlig med det, er at er det
noen som presumptivt skal være forkjempere for god konkurranse og
et velfungerende marked, er det høyresiden, for det er kun da du
får en konkurranse som bidrar til å presse prisene ned, men også
konkurranse på tilbudssiden, på produktsiden. Vi foreslår her en
lang rekke ulike forslag som går på å stykke opp og bryte opp den
markedskonsentrasjonen, uten at det går ut over effektiviteten. Vi
er alle enige om at det er klokt å ha effektive markeder, men det
har vi altså ikke i dag, når konsentrasjonen er så sterk.
Grunnen til at Arbeiderpartiet og regjeringen
her får kritikk og en smule mistro, er at det har gått fire år der man
ikke har fulgt opp vedtak som har blitt fattet av Stortinget. Så
når det kommer nye forslag nå, som innebærer ord som utredning og
vurdering, er det naturlig nok noe skepsis til hvor fort ting kommer
på plass. Det er bakgrunnen for at vi presser på her og også har
framført forslag som vil gå lenger og er mer konkrete med tanke
på det som uomtvistelig er problemet, nemlig konsentrasjonen i verdikjeden.
Avslutningsvis: SV kommer ikke til å støtte
forslaget om ultraprosessert mat. Det er et tema vi eventuelt får komme
tilbake til når det også foreligger bredere konsensus om hva ultraprosessert
mat er, og hvordan det kan defineres.
Presidenten [19:40:12 ]: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [19:40:46 ] : Jeg hadde ikke tenkt
å ta ordet, men representanten Støstad mente det var hult at jeg
kritiserte regjeringen uten å ha egne forslag. Jeg vil oppfordre
representanten fra Arbeiderpartiet til å lese referatet fra debatten.
Jeg lanserte mange forslag som ville ha hjulpet dem som har minst blant
oss til å bruke størstedelen av sin inntekt på mat og dagligvarer.
Vi har også tidligere foreslått, og fått flertall
for i Stortinget, mange gode tiltak, men regjeringen sleper føttene
etter seg og sliter med å levere på de vedtakene som er kommet fra
Stortinget. Vi har i andre saker bl.a. foreslått at vi skal levere
delikate og saftige avgifts- og skattekutt for folk flest. Sitter
man igjen med mer i lommeboka hver måned, vil man også kunne ha
bedre råd til mat. Vi kunne ha startet med matmomsen, og vi kunne
ha kuttet kraftig i inntektsskatten. Jeg foreslo mange tiltak i
mitt innlegg.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:42:04 ] : Etter å ha fulgt debatten
om matvaremarkedet i snart et par tiår her i salen, må jeg si at
det som er nødvendig, er å prioritere effektive og inngripende tiltak
for å regulere og styre markedskreftene i forholdet mellom grossist
og matvarebutikker. Som jeg sa, er det behov for å få en åpenhet om
hva som skjer i markedet – en åpenhet som gir grunnlag for et effektivt
tilsyn.
Partiet Høyre er ikke interessert i dette,
så det er ikke mye å bruke tid på. Når jeg bruker så mye tid på
Arbeiderpartiet, er det fordi det er der håper ligger. Det er i
Arbeiderpartiet håpet ligger om en allianse som kan gjennomføre
det som representanten Støstad fra Arbeiderpartiet sa, at vi skal
ha handlekraft og vilje – handlekraft og vilje.
Jeg skisserte en sammenligning mellom det som myndighetene
har gjort med de store landbrukssamvirkene, Nortura og Tine, hvor
en har sikret seg at de som vil foredle deres råvarer, kan kjøpe
til samme pris. Det er et åpent, kontrollert system. Mitt spørsmål,
som jeg håper statsråden kan svare på, er: Hvorfor kan en ikke realisere
det som var vedtaket fra 2021, om et tilsvarende system innen dagligvarehandelen
hvor grossistene må opp med sine priser, slik at alle som kjøper
av grossistene, kan kjøpe til lik pris? Den grossistprisen kan da
kontrolleres av myndighetene. Det er gjort vedtak om et slikt funksjonelt
og administrativt skille, men hva gjenstår å se på? Hva gjenstår
å gjøre? En har allerede gjort et slikt inngripende tiltak for landbrukssamvirket.
Det var meget krevende å realisere og meget omfattende, men det
gjør at vi får en virksom priskonkurranse i leddet etter råvare.
Her snakker vi om en virksom priskonkurranse i leddet etter grossist.
Jeg vil gjenta spørsmålet og håper at noen
representanter fra Arbeiderpartiet kan svare. Hvorfor kan en ikke realisere
et slikt prinsipp, også innenfor dagligvaremarkedet, og dermed fokusere
på noe som kan både virke, fordi det er inngripende, og kontrolleres
av en objektiv instans, slik at det blir fulgt opp?
Geir Jørgensen (R) [19:45:13 ] : Det er helt avgjørende, som
representanten Lundteigen er inne på, at vi klarer å adressere hvor
selve maktbasen ligger for dette urettferdige systemet, som har
latt seg etablere i landet vårt. Det ligger nettopp mellom matvareprodusenten, bonden,
og butikken, grossistleddet og distribusjonen. Vi i Rødt foreslår
å åpne dette, sånn at vi får en rettferdighet i varehandelen og
i dagligvarebransjen.
Matdistribusjon er et samfunnskritisk område.
Dette er samfunnskritisk infrastruktur, som nå er på private hender,
og de kan faktisk gjøre nesten akkurat som de vil. Dette har betydning
og innvirkning på forbrukernes tilgang til mat til rimelige priser.
Dette har betydning for produsentenes mulighet til å få avsetning
på sine varer. Det har også betydning for vår egen totalberedskap hvordan
disse systemene fungerer.
Vi har altså tre helt separate enheter, som
alle er private, som i all hovedsak sørger for at mat blir distribuert rundt
i landet. Vi må kunne åpne dette sånn at de ikke kan gjøre akkurat
som de vil. Det er det som er selve problemet. Det er der makten
ligger. Det er der kjøpmennene rundt omkring – enten det er i Bø,
i Pasvik eller en liten plass på Vestlandet – blir presset, for
det de får lov å ha med en liten Joker-butikk eller nærbutikk, er
bare skiltet til å henge på bygningen sin og tilgangen til matvarene.
Vi må komme dit at vi kunne klare å slippe
kjøpmannen fri, at det kunne være åpenhet og et mye større mangfold
i distribusjonsleddet enn det vi har i dag. Driver man butikk på
et lite sted, er man jo nødt til å ta inn de og de varene. De andre
varene som kjedene ikke vil ha, får man ikke lov å ta inn. Vi må
slippe kjøpmannen fri. Det vil føre til bedre konkurranse. Det vil
føre til mye bedre valgmuligheter for folk. Det vil føre til mye
bedre muligheter for småprodusenter rundt omkring i landet til å
få ut varene sine. Det vil også gi mer innovasjon og flere arbeidsplasser
i matproduksjonen i det ganske land.
Vi skal komme tilbake til dette, for problemet
ligger i at vi ikke har fått åpnet det distribusjonsleddet på en ordentlig
god måte.
Jenny Klinge (Sp) [19:48:29 ] : Vi i Senterpartiet er veldig
opptekne av at forbrukarane skal kunne gjere informerte val, men
vi ønskjer også at Stortinget skal kunne gjere eit informert val
når det gjeld spørsmålet om ei merkeordning for ultraprosessert
mat. Då vil eg presisere det som ligg i forslaget vårt. Vi seier
ikkje at det berre skal innførast utan vidare; vi ber om at regjeringa
skal greie ut ei slik ordning og kome tilbake til Stortinget med
det. Så når SV peikar på at dei vil kome tilbake til det når det
blir meir klart korleis det kan definerast, meiner vi at det ikkje
er nødvendig å tenkje så vanskeleg. Ein kan faktisk stemme for dette
forslaget og få tilbake ei skikkeleg utgreiing der dette blir vurdert.
Vi anerkjenner behovet for at det skal vere
gode definisjonar her. Derfor nemnde eg også i mitt førre innlegg
at viss vi skal ha ei slik merkeordning, treng vi ikkje å begynne
å diskutere gråsonene. Vi kan definere det som er aller mest problematisk,
først, og sørgje for forbrukarane veit kva det er, slik at dei kan
ta informerte val for å unngå det, eller dei kan velje å kjøpe det.
Vi treng eit storting som er framoverlent på
vegner av ordentleg mat, og ikkje minst på vegner av norsk matproduksjon
og norske ressursar. Derfor anbefaler vi sterkt at Stortinget stemmer
for dette forslaget.
Statsråd Cecilie Myrseth [19:49:44 ] : Som jeg sa i replikkvekslingen,
skal vi utrede når det kommer til regnskapsmessig og funksjonsmessig
skille. Det er den måten man gjør det på, man sender noe ut på høring.
Det er slik man gjør det fra en regjering, så jeg mener vi følger
opp det vedtaket.
Så er det mange ting som har vært nevnt her,
og som har vært diskutert, som nå allerede er sendt ut på høring gjennom
forslagene til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.
Mange ting og mange intensjoner som mange peker på her i salen,
følges opp av regjeringen.
Jeg mener det er en handlekraftig regjering
når det kommer til dagligvarer. Det handler ikke om antall forslag
man legger på bordet, det handler om hvordan forslag man legger
på bordet. Det handler om at de forslagene man faktisk fremmer og
de tiltakene man gjennomfører, er tiltak som har den effekten man
vil med tanke på prisen. For det dette handler om, er forbrukeren.
Det handler om hvilken pris man opplever når man går i butikken,
om man har muligheten til å gjøre opplyste valg når man går i butikken,
og om man vet hva det betyr når man sier ja til ulike fordelsprogram
eller apper eller hva det skulle være, når man får et tilbud der.
Det er ganske forvirrende til tider. Det betyr at man ikke alltid går
inn i butikken med den tro at man får noen tilbud og rabatter, og
det er ikke sikkert det er akkurat det som skjer når man går ut.
Poenget er at vi må sikre at vi gjør gode,
rette vedtak for både å kontrollere og få bukt med en del av de
utfordringene som er, for det handler om pengeboken til folk. Det
handler om å sikre at folk får bedre råd.
Dessverre har jeg ikke tro på de lettvinte
løsningene til Fremskrittspartiet og viser til at uansett hva som
er utfordringen, så er det kutt i skatt og kutt i skatt. Det er det
samme som å kutte i velferd, og det er ingen ting som tilsier at
prisen i butikken skulle bli lavere ved å kutte i formuesskatten.
Det tenker jeg er et blindspor som kommer når man ikke har noe som
helst annet å vise til.
Presidenten [19:52:03 ]: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:52:19 ] : Det var et meget positivt
innlegg fra statsråden, statsråden sier at en skal utrede et forslag
om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille, og så sende det på
høring. Det var realt. Det er noe mer enn det som står i pressemeldingen fra
19. mai, hvor det står at en skal undersøke om krav til regnskapsmessig
og funksjonsmessig skille gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.
Nå er vi tilbake på sporet, nå er vi tilbake på det som det ble
gjort vedtak om i 2021, og nå er vi tilbake til innholdet i det
som er noe mer enn det som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
la fram i Prop. 1 S for 2024–2025 fra Nærings- og fiskeridepartementet,
hvor det heter:
«Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak
573 vil vurderes i lys av de pågående prosessene knyttet til konkurranseforholdene
i dagligvarebransjen.»
Det var positivt, det har kommet noe godt ut
av denne debatten – tusen takk!
Presidenten [19:53:17 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 24.