Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 183 S (2024–2025), jf. Dokument 8:54 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 8 [11:23:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Bård Ludvig Thorheim, Tina Bru, Trond Helleland, Mahmoud Farahmand og Liv Kari Eskeland om raskere konsesjonsbehandling og mer kraft (Innst. 183 S (2024–2025), jf. Dokument 8:54 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): Vi har mange saker i energi- og miljøkomiteen denne våren. Det er egentlig ikke så rart, for vi har fått en mindretallsregjering som har blitt enda mindre, og akkurat i kraftsaker kan flertallet – potensielt, i alle fall – gå litt på kryss og tvers.

Jeg har vært saksordfører for denne saken, der Høyre ber om fortgang i konsesjonsbehandlingen i kraftutbyggingssaker for å få bygget ut mer kraft. Høyre ønsker en helhetlig reform og lister opp en rekke forslag som kan inngå i en sånn reform. Partiet får støtte fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, altså de borgerlige partiene.

Statsråden antyder i sitt brev til komiteen at forslagene er overflødige fordi departementet allerede har iverksatt flere av forslagene som inngår i denne listen til en reform, og skriver at en helhetlig reform til og med kan virke mot sin hensikt fordi det å sette i gang en sånn reform vil forsinke typiske konsesjonsbehandlingssaker.

Det er den ene forklaringen på hvorfor forslaget ikke får flertall i komiteen. For Rødt sin del er grunnen til at vi ikke støtter forslaget, rett og slett at vi ikke er med på det kappløpet som jeg opplever at er mellom særlig Arbeiderpartiet og Høyre – med Senterpartiet og Fremskrittspartiet hakk i hæl, i alle fall i noen tilfeller – om å bygge ut og bygge ned, med kraftutbygging raskest mulig, enten det gjelder et krav om kortere konsesjonsbehandling eller mer kraft.

Jeg mener den politikken også får drahjelp fra EU og fornybardirektivet, som går ut på mye av det samme, at vi skal bygge mer kraft, og at vi skal bygge det enda raskere. Det finnes selvfølgelig eksempler på konsesjonsbehandling som kan være bra for naturen, f.eks. avslag, raske avslag, men det er ikke det som er hensikten med dette forslaget fra Høyre. Hensikten er å bygge ut enda mer kraft.

Jeg vil minne komiteen på at Miljødirektoratet i fjor vår kom med en rapport om nedbygging i inngrepsfri natur i Norge de siste fem årene. Kraft står for 55–60 pst. av nedbyggingen av inngrepsfri natur de siste fem årene – 55–60 pst.! Da er ikke svaret på det å bygge ut enda mer enda raskere. Vi bør i stedet ta større hensyn til naturen. Vi vet at kraftutbygging de siste årene er den største trusselen, i alle fall i inngrepsfrie områder, og da er oppskriften fra Høyre en dårlig oppskrift. Det er grunnen til at Rødt ikke støtter Høyre, og jeg håper jeg også har redegjort for hvorfor andre partier har andre begrunnelser for ikke å gjøre det.

Stein Erik Lauvås (A) []: Regjeringen har som mål å sikre rimelig og rikelig med tilgang på kraft for både husholdninger og næringsliv. Det har vi gjentatt nå i tre et halvt år, og det skal vi fortsette å gjenta. Vi har jobbet siden dag én for å dempe husholdningenes strømregninger og for å effektivisere prosessene rundt å få raskere utbygging.

Da regjeringen tiltrådte for drøyt tre og et halvt år siden, var egentlig lite forberedt. Solberg-regjeringen hadde stoppet behandlingen av vindkraft i 2019, og det var ingen plan for videre oppfølging. Når dører blir lukket på den måten, tar det tid å bygge opp prosjekter og tillit igjen. Det har derfor ikke vært noe særlig kø i behandlingen av nye vindkraftprosjekter eller store vannkraftprosjekter siden det. Nå ser vi at det bildet er i ferd med å snu.

Vi deler forslagsstillernes intensjon om å gjøre konsesjonsprosessene mer effektive. Derfor har man også gjennomført eller følger opp mange av de tiltakene som er foreslått, bl.a. på solkraft, hvor kommunene nå får større mulighet til å ta beslutninger om dette. Vi har gitt kommunene større innflytelse i vindkraftsaker, og kommunene har også fått større økonomisk utbytte dersom man velger å si ja og får bygd ut vindkraft. Vi har lansert en ny og uavhengig kompetansetjeneste som skal fungere som en veileder for kommunene når de setter i gang og skal behandle søknader om vindkraftprosjekter. Vi har styrket NVEs kapasitet, og vi har også fått i gang digitaliseringsprosjekter.

Det er viktig at vi unngår byråkrati og dobbeltregulering. En full reform av konsesjonssystemet kommer til å kreve ganske store ressurser, så jeg mener vi heller må bruke den tiden og kapasiteten vi har nå, på å få behandlet de konkrete prosjektene som ligger der, raskt og effektivt. Det å legge til rette for mer kraft og gjøre det raskere er svært viktig. Det vil Norge ha behov for, og da må vi bruke ressursene mest mulig effektivt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Kjære kollegaer! Denne stortingsperioden har i vår komité vært veldig preget av høye strømpriser. Det gjør at vi kanskje ikke har fokusert nok på noen av de virkelig store utfordringene vi har. Når vi ser tilbake, helt fra den tidlige industrialiseringen i Norge på 1900-tallet, var suksessoppskriften at vi hadde et stort kraftoverskudd, og at ny industri fikk tilgang til den kraften. Som en konsekvens fikk vi lave strømpriser både for husholdninger og for næringslivet.

I dag står altså hundrevis av bedrifter i dette landet i kraftkø. Det er alt fra et nytt smoltanlegg, det er fiskerihavner som ikke får tilgang på kraft, det er prosessindustri over hele landet i alle regioner som står i kø, og som ikke får tilgang til kraft for å skape verdier i landet vårt, skape nye arbeidsplasser og omstille seg for å klare de klimamålene vi har satt i fellesskap. Det er en enorm utfordring som jeg mener denne komiteen ikke har tatt nok tak i.

Det er velkjent at ny kraftproduksjon som får konsesjon, har stoppet helt opp de siste tre og et halvt årene. Det er det flere grunner til, men det er et faktum, og man skulle tro at regjeringen var interessert i å gjøre noe med akkurat det. Nå skal det sies at det kommer noen forslag til endringer i energiloven – de kom etter at Høyre hadde lagt fram sitt forslag – der det er noen positive endringer som vi skal behandle litt senere – om ikke lenge. Det er likevel slik at de 14 helt konkrete punktene som Høyre foreslår, ikke følges godt nok opp. De ville ha dannet grunnlaget for en reform av konsesjonssystemet.

Dette gjøres altså i hele Europa – man bruker kortere tid og får ned saksbehandlingstiden, for man ser hvor viktig dette er. Jeg synes det er skuffende, men ikke så overraskende, at Støre-regjeringen ikke prioriterer verdiskaping i dette tilfellet. Det er imidlertid utrolig viktig for oss. Det finnes en veldig enkel løsning, og det er at Høyre tar over, og at vi får et borgerlig flertall etter valget.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslag?

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Ja.

Presidenten []: Da har representanten Bård Ludvig Thorheim tatt opp det forslaget Høyre har sammen med andre.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Behovet for mer fornybar kraft er udiskutabelt. Norsk næringsliv trenger mer energi framover. Nye næringsetableringer trenger tilgang på strøm, og da må tilstrekkelig med nett og kraftproduksjon bygges ut i et raskere tempo. Samtidig må kraftsystemet forvaltes på en måte som ivaretar lokaldemokratiet, naturen, folks tillit til forvaltningen og folks lommebok.

Senterpartiet er opptatt av at konsesjonsprosesser må være så effektive som mulig, men at kraftutbygging skal skje med forankring i de berørte lokalsamfunnene. Da Senterpartiet var i regjering, ble det tatt viktige grep. NVE fikk økte bevilgninger, og det er blitt ansatt 110 nye medarbeidere siden 2021, der 30 av disse jobber direkte med konsesjonssaker. Vi har også styrket digitalisering for å legge til rette for en effektiv saksbehandling, og vi har prioritert søknader om nettanlegg, noe som har fungert, og som resulterer i reduserte køer.

Dette viser at grepene fungerer, men vi er ikke i mål, og Senterpartiet mener at også andre tiltak kan være aktuelle for å redusere saksbehandlingstiden og legge til rette for mer kraftproduksjon. Derfor er vi åpne for flere grep som kan redusere saksbehandlingstiden, og vi støtter et nasjonalt kompetansesenter. Mange kommuner ønsker å vurdere mulighetene for kraftproduksjon, men de trenger kapasitet, og de trenger kompetanse.

Nylig har Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet pekt på at det er et sterkt behov for mer samordning og helhetlig forvaltning av strømnettet, med tydelige politiske styringssignaler. Da er løsningen mer nasjonal kontroll og politisk styring for å sikre en langsiktig utvikling og oppnå målene Stortinget har satt. Dette er viktig.

Senterpartiet har pekt på at vi må endre hvordan vi forvalter og finansierer strømnettet. Det som ikke er løsningen, er å overstyre kommunene med krav og tidsfrister bestemt av Brussel. Fornybardirektivet vil gripe inn i norske myndigheters konsesjonsprosess, og faren er stor for at lokaldemokratiet blir overkjørt. Det bidrar ikke til flere saksbehandlere eller gjør prosesser mer effektive. Det bidrar ikke til mer lokal aksept, men legger tvert imot til rette for mer konflikt.

Senterpartiet mener det er helt avgjørende at vi har gode demokratiske prosesser. Lokalsamfunn må ikke bare informeres, de må involveres. De må høres, og de må kompenseres når deres natur og omgivelser tas i bruk for fellesskapets energibehov. Hvis vi bygger ut kraft uten lokal forankring, bygger vi også motstanden mot kraften. Det er gjennom tillit og medvirkning, ikke overstyring, at vi får en bærekraftig energiomstilling.

Senterpartiet vil ha nasjonale løsninger tilpasset norske forhold og et konsesjonssystem som kombinerer effektivitet med grundighet. Vi skal sikre industrien nok kraft og nok nett, men vi skal gjøre det på en måte som bevarer naturen, styrker lokalsamfunn og bygger legitimitet.

Terje Halleland (FrP) []: Konsesjonssystemet for etablering av ny kraftproduksjon og etablering av nytt kraftnett fungerer ikke. Vi trenger mer kraft, og vi trenger mer nett for å videreutvikle samfunnet vårt. Starter man prosessen i dag, enten man vil starte med kraftproduksjon, eller man ønsker å bruke den kraften, kan man gjerne være i mål om 15 år. Jeg er litt usikker på om forretningsideen vil være like god om 15 år, og om det er verdt å vente til 2040 med tanke på pengene man har i dag, som man ville investere.

Statsråden viser hele tiden til igangsatte tiltak, men det er fryktelig vanskelig å se resultatene. Til og med Riksrevisjonen har problemer med å se resultatene. Konklusjonen er veldig enkel: Det er for dårlig. Dette har pågått i lang tid. Statnett har ikke klart å forutse den økte etterspørselen etter kraft. Det skal ikke statsråden og regjeringen bære alene, men man kommer uansett ikke vekk fra at de tiltakene som har blitt igangsatt de siste tre og et halvt årene, er for dårlige, og de virker ikke.

Det er blitt bevilget mer penger, det har blitt flere ansatte og årsverk. Vi hørte nettopp at det var blitt 110 nye årsverk. 30 av dem jobber med konsesjoner. Hva de 80 andre gjør, vet vi ikke. Men er det kompetent, ledig arbeidskraft der ute? Kan man si at hvis jeg bare har penger til å ansette folk, kan jeg gå ut på gaten i dag, og så får jeg tak i den arbeidskraften jeg vil ha? Nei, det tviler jeg sterkt på. Det er altså ikke penger som er problemet, det er å få tak i arbeidskraft som er kompetent til oppgavene, som kan gjøre noe med den utfordringen vi står overfor. Hvor finner man den arbeidskraften? Jeg vil si at det er nærliggende å lete hos NVE, og da tror jeg at i den tiden vi er i i dag, må vi se på å endre oppgavene til NVE, eller utelate noen oppgaver. Når det gjelder vilkårsrevisjoner, f.eks.: Sverige utsatte det i tre år, de frigjorde arbeidskraft og fikk fortgang i de søknadene som hastet.

Dessverre ser vi ikke at regjeringen ønsker å ta de nødvendige grepene så en kan få frigitt arbeidskraft og få fortgang i de konsesjonssøknadene som haster. Jeg beklager at dagens forslag ikke får flertall. Det betyr at de nødvendige endringene vi må gjøre, vil ta enda lengre tid.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre støtter forslaget fra Høyre om en raskere saksbehandling og mener at det kan gjennomføres uten at det går ut over hensynet til naturverdier. Som det ble sagt tidligere, ser vi dette som en naturlig forlengelse av at vi ønsker at Norge skal følge de prosessene som er i EU. Fornybardirektivet burde vi ha vedtatt tidligere. Nå får vi det til behandling, og det er på tide, men Venstre mener vi trenger å ta inn hele ren energi-pakken, både den fra 2018 og også oppdateringen fra 2023. Klar for 55 og REPowerEU bør også tas inn i Norge. Vi mener dette kan gjennomføres med raskere saksbehandling, uten at det går ut over de naturverdiene som vi også skal ta vare på.

I EU gjør de dette innenfor en strengere lovgivning for naturvern. Habitatdirektivet krever mer naturvern enn det den norske lovgivningen gjør, så det går an å kombinere.

Det er også viktig at den reduserte saksbehandlingstiden settes sammen med en bedre nasjonal ledelse, som kommer med tydeligere både forventninger, råd og rammer for kommunene når de skal ta sine beslutninger.

Fra Venstre er vi bl.a. veldig tydelig på at vi burde ferdigbehandle nasjonal ramme for vindkraft. Det betyr ikke at den bør vedtas slik den ble lagt fram fra NVE i 2019, men at vi trenger å ferdigbehandle den for å gi tydeligere nasjonale føringer for hvor det er riktig at man har mer vindkraft, og hvor det ikke bør være vindkraft av hensyn til natur og andre formål som NVE og Miljødirektoratet har gått nøye gjennom.

Vi har, som det står i saken, også tidligere foreslått at man bør kartlegge grå arealer. Det henger også sammen med de prosessene som følger av EU-direktivene. Her kan man ha en raskere saksbehandling. Vi i Venstre er også veldig for å ha et nasjonalt kompetansesenter for kraft, der kommunene kan få støtte og bistand. Dette er en dansk modell, der de har en nasjonal energikrisestab, NEKST.

Vi må klare å ha en raskere saksbehandling. Det betyr ikke nødvendigvis at det er et raskere ja; det kan også være et raskere nei, men vi må klare å gjøre det som resten av Europa nå klarer, og å ta vare på naturen samtidig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Dette blir litt i forlengelsen av de foregående innleggene, som jeg er enig i. Vi er jo ikke uenige om problembeskrivelsen. Vi trenger mye mer kraft, vi trenger mye mer nett, og vi trenger det raskt. Det har alle partier vært inne på. Vi skal klare å nå klimamålene. Det er mange av oss som er opptatt av at der må det bare akselerere, for vi må klare omstillingen. Det kommer til å kreve mye mer kraft. Vi skal også lykkes med eksisterende industri som vil utvide, ny industri som kommer, og teknologiomstillingen. Alle disse tingene kommer til å kreve mer kraft, og da trenger vi mer, og vi trenger det raskt.

Thorheim var inne på at vi skal behandle endringer i energiloven. Det er bra at det kan komme noe der, men jeg opplever likevel motstanden mot raskere konsesjonsbehandling som litt rar. For meg er det ingen motsetning mellom en rask saksbehandling og gode demokratiske prosesser og ivaretagelse av natur. Poenget med rask konsesjonsbehandling og saksbehandling er at en skal få tildelt en saksbehandler raskt. Det skal gjøres raske avklaringer.

Jeg er enig i det Høyre har lagt opp til; hvis det er uproblematisk og alt ser greit ut, kan en gå inn i et hurtigspor for å få enda raskere saksbehandling. Hvis det er store utfordringer, skal en selvsagt gå grundig inn i dem, men det betyr ikke at hvert direktorat eller hver etat skal kunne ha sin periode med saksbehandling. Det betyr å se mer parallelle prosesser, sånn at det blir avgjort på kortere tid. Som representanten Elvestuen var inne på, betyr det også at en sannsynligvis vil kunne få et raskere nei i saker. Hvis det er total motstand lokalt, vil det også bli et nei.

Poenget er bare at alle vil tjene på at det går raskt. Det skal selvsagt være innenfor ansvarlige rammer. Alle skjønner at det ikke kan gjøres på superkort tid, for det må gjøres grundige vurderinger, men det kan gjøres mer parallelt.

Som Elvestuen også var inne på, vil et nasjonalt kompetansesenter i veldig mange tilfeller være til veldig stor hjelp for de mindre kommunene som får store utfordringer med om de skal si ja til noe, hvordan prosessen er med utbygger, og så videre. Det vil være til stor hjelp.

Jeg undrer meg også litt over alle disse nye årsverkene, om det er 110, 30 eller 17 stykker som jobber med dette. Jeg ser at Høyres spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet viser at det er 17 årsverk som jobber med konsesjonsbehandling av fornybar kraft. Jeg undrer meg litt over at det ikke er satt flere folk på det, men det kan sikkert statsråden være med og korrigere. Det er i alle fall viktig at det ikke er mangel på folk som jobber med disse sakene, som er grunnen til at det hoper seg opp.

Vi kommer til å støtte forslaget. Uavhengig av om det blir vedtatt eller ikke, håper jeg virkelig at departementet opprettholder trykket, noe jeg vet at statsråden også har delt, for at en skal få raskere konsesjonsbehandling, sånn at vi kan få bygd ut den kraften det er mulig å bygge ut, så raskt som mulig.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å starte med å understreke en setning som ble sagt, som jeg mener er veldig feil. Det er at det er stor motstand mot å få raskere konsesjonsprosesser. Det er tvert om veldig stor interesse for å få raske konsesjonsprosesser.

Den 14. oktober 2021 startet det egentlig en reformering av hele konsesjonsbehandlingssystemet. Det var da det ble regjeringsskifte. Det var blanke ark som møtte den som først gikk inn i Energidepartementet, når det gjelder dette med konsesjonsprosesser og raskere konsesjonsprosesser. Det er noe en jobber kontinuerlig med for å sikre at en får bedre og bedre resultater.

Representanten Thorheim sier at vi «ikke har fokusert nok». Det kan være en grei uttalelse fra Høyre. Alle de 14 tiltakene som opprinnelig er foreslått fra Høyre, og som Kristelig Folkeparti har gitt sin tilslutning til i merknadsform, er forhold som enten er gjennomført, er under gjennomføring eller på en måte ikke har blitt akseptert inn i endringene i systemet.

Det gjøres et betydelig arbeid nå for å få ting inn i hurtigspor. Det gjøres betydelige grep for å fjerne ting fra konsesjonsbehandlingen. Ett eksempel er å overlate til kommunene å si ja eller nei til solkraft opp til 10 MW. En har styrket bemanningen. En har økt digitaliseringen. Det er jo et tankekors at de som hadde regjeringsansvaret før oktober 2021, ikke hadde satt i gang en eneste digitaliseringsprosess når det gjelder konsesjonsbehandling av noe så viktig som energi og energiinfrastruktur. Vi har en rekke tiltak i forbindelse med dette.

Når vi skal forenkle og forbedre prosessene, er det viktig at vi ikke kortslutter lokaldemokratiet vårt. Kommunene er en viktig samarbeidspartner og ikke en motspiller når det gjelder både å utvikle mer fornybar energi og også å sørge for at vi får på plass et sterkere ledningsnett. Det demokratiet må være der.

Så er det viktig å tenke gjennom at hver gang en vedtar en sak eller regulering i Stortinget, medfører det at en må utrede f.eks. energisaker enda mer, om det er hensynet til natur, om det er hensynet til folk, eller hva det måtte være. Hver gang Stortinget vedtar en ny regulering som må utredes før en kan gi konsesjon til enten et nytt kraftanlegg eller en ny ledningsframføring, betyr det lengre saksbehandlingstid. Jeg er opptatt av at vi innenfor det regelverket Stortinget har satt, skal ha effektive, gode prosesser for å håndtere samfunnets kanskje absolutt viktigste spørsmål: hvordan vi får på plass nok nett og nok kraftproduksjon i tide til den samfunnsutviklingen som faktisk er der.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har bare ett spørsmål. Som flere har vært inne på, henger krav til saksbehandlingstid nøye sammen med EU-direktiver. Vil en sak om fornybardirektivet bli lagt fram av regjeringen så raskt at dette stortinget vil kunne behandle det før sommeren?

Statsråd Terje Aasland []: Hensikten er at en skal legge det fram raskt, ja. Jeg husker ikke akkurat datoene i den framdriftsplanen. Det må jeg eventuelt ta direkte med representanten Elvestuen etterpå eller orientere Stortinget om på egnet måte. Men vi er klare til å innføre fornybardirektivet fra 2018.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Statsråden sier det er stor interesse for å få en raskere konsesjonsbehandling. Hvordan kan det da ha seg at direktøren for konsesjonsavdelingen i NVE for under et år siden skrev et innlegg om at det var veldig bra at det tar så lang tid som det gjør i dag. Det var en veldig viktig verdi å ta vare på, skrev hun i et innlegg i et fagtidsskrift. Det er underlig at statsråden gir uttrykk for noe annet.

Jeg vil spørre statsråden om han er fornøyd med sitt lederskap på feltet.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er særdeles godt fornøyd med de resultatene vi har oppnådd på tre år, spesielt når jeg tenker på hva Høyre oppnådde på åtte år, for det var ingenting. Det var ingenting som handlet om å legge til rette for at vi kom til å ha en betydelig økning i behovet for utbygging av kraftnett og mer produksjon – ingenting på åtte år.

Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, handlet det om en konsesjonsdirektør i NVE som hadde uttalt at det var riktig å bruke lang tid på sakene. Det er feil. Vi jobber hver dag for å få ned konsesjonsbehandlingstiden. Vi har gjennomført en rekke tiltak. Av de fjorten punktene – jeg har ikke tid til å gå igjennom dem – som Høyre hadde i sitt opprinnelige forslag, kan vi kvittere ut tolv av dem umiddelbart. Vi tar ut ting av konsesjonsprosessene, og vi har innført hurtigspor. De fleste sakene går nå i en hurtigsporløsning. Vi har digitaliserte løsninger som introduseres også for nye områder i NVE kontinuerlig.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil tro at statsråden tar en prat med sin fagetat når han kommer tilbake på kontoret, siden det tydeligvis er ulike meninger.

Jeg kan også fastslå at konsesjoner for 16 TWh med ny kraft angivelig er ingenting, mens det er helt fantastisk at det er gitt konsesjoner for 0,45 TWh under dagens regjering. Da vet vi det.

I tråd med det Stortinget har ønsket når det gjelder raskere konsesjonsbehandling, bevilget vi mer penger for at man raskere skulle få konsesjoner. NVE har ansatt 110 nye personer, og konsesjonsavdelingen er økt med kun én person.

Er det en riktig prioritering fra statsrådens side at det omtrent utelukkende styrkes på IT, analyse og drift i NVE – ikke når det gjelder å få raskere konsesjonsbehandling og saksbehandlingskapasitet for det?

Statsråd Terje Aasland []: Det er en helhet i NVE, og det er viktig at den helheten bygger opp under konsesjonssystemet. Det er det vi har prioritert. Derfor er vi også i gang med digitale løsninger for konsesjonsbehandlingen. Først ute er det som gjelder nett. Dette blir nå videreført og forsterket og tatt inn på nye områder.

Det er vesentlige endringer som ligger til grunn for det arbeidet som gjøres nå. Det behandles like mange nettsaker av det som til enhver tid kommer inn, som det blir ferdigbehandlet i systemet. Det betyr at køtiden går ned, ikke opp – som et eksempel på at det går bedre nå enn det noen gang har gjort.

Så til mantraet fra Høyre og de 16 TWh: Jeg hadde vært flau hvis jeg hadde vært Høyre og gjentatt det flere ganger. Årsaken til at det ble investert i disse 16 TWh, var at Jens Stoltenbergs regjering innførte grønne sertifikater, som la grunnlaget for subsidiene som gjorde at man bygde ut kraft på den tiden.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål knyttet til en uttalelse han hadde i Europautvalget for noen uker siden. Da kom vi inn på fornybardirektivet, og statsråden ble spurt om han hadde tenkt å innføre det neste fornybardirektivet også. Svaret var ja, det var hensikten på sikt. For dette er det veldig strenge saksbehandlingstider. En av problemstillingene som ble tatt opp i høringen, kom fra NVE, som stilte seg kritisk til saksbehandlingsfristene som er en del av EUs nye fornybardirektiv. De mener det er urealistisk korte saksbehandlingsfrister, og de er redd for at dette kan føre til at mange av disse sakene – etter kort saksbehandlingstid – kan ende i rettssystemet.

Deler statsråden disse vurderingene, eller ser han annerledes på det?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Det var hyggelig å få replikk fra representanten Mykjåland. Det er første gang på tre år, så det var bra. Jeg ble ikke forundret over at spørsmålet handlet om EU-direktiver.

Når det gjelder fornybardirektivet og saksbehandlingsfristene – jeg forstår at det er for 2023-direktivet også – er det fra det tidspunktet man leverer en fullendt saksbehandling til konsesjonsmyndighetene. I fornybardirektivet fra 2018 er det to år flatt og for alle. Det er litt justeringer i 2023-direktivet, etter det jeg har forstått. Blant annet har havvindkonsesjoner fått utvidet tiden med ett år, slik at det er tre år samlet sett.

Når det gjelder de ulike fristene og de ulike forholdene knyttet til fornybardirektivet fra 2023, må vi starte en eventuell behandling av det og se på hvilke tilpasningsregler og behov som finnes i forhold til det norske systemet, som vi skal ivareta på en god måte.

Jeg har lyst til å understreke at det å utfordre lokaldemokratiet, som representanten nevnte i sitt første innlegg, ikke er aktuelt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for debatten. Jeg regner egentlig med at en del av de tingene vi debatterer i denne saken, kommer vi til å debattere også i neste sak, som også handler om bl.a. kraftutbygging.

Jeg tar egentlig ordet for å komme med noen fakta fra elektrisitetsdataene som Statistisk sentralbyrå bruker. Ut fra denne debatten, og særlig diskusjonen mellom Høyre og Arbeiderpartiet, kan man jo nærmest få inntrykk av at man kappes om å bygge ut mest mulig vindkraft raskest mulig, og at Norge allerede har et kraftunderskudd, og det er ikke tilfellet. Strømproduksjonen i fjor, i 2024, var rekordhøy: 157,2 TWh. Det var rekord i fjor, og det skyldes særlig en økning i vannkraftproduksjonen. Dette er noe NVE har snakket om lenge. Klimaendringene gjør at vi får mer vann i magasinene, og det kommer vi til å oppleve mer av framover. Den andre økningen skyldes at det jevnt og trutt er en økning i solkraftproduksjonen.

Det er riktig at vindkraftutbyggingen har stoppet opp, og det er Rødt veldig glad for. Det handler om lokaldemokrati, og det handler om at vi begynner å ta større hensyn til natur. Det handler også om noe vi ikke har snakket så mye om i dag, men som jeg synes er viktig å understreke: at samiske interesser skal og bør høres.

Når NVE henges ut her i denne salen og nærmest blir idiotforklart når de sier at krav og saksbehandlingsfrister ikke er det som gir gode konsesjonsprosesser, vil jeg ta NVE i forsvar. Det er ikke alltid Rødt gjør det, men jeg vil gjøre det her. Det er helt riktig at det ikke er en automatikk i at det å stille slike krav gir bedre konsesjonsbehandlinger, og det er heller ingen automatikk i at kort saksbehandlingstid gir de riktige beslutningene. Det handler om natur, det handler om lokaldemokrati, og det handler også om samiske interesser og at vi faktisk bør prøve å overholde de sosiale og politiske menneskerettighetene som vi har forpliktet oss til.

Det er heller ikke gitt at det blir et kraftunderskudd i framtiden. Den fremste eksperten på det, de som har dataene for kraftproduksjon i Norge, er NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. De tror ikke det blir et kraftunderskudd, og det har de sagt i flere år nå. De tror det blir en strammere kraftbalanse, ja, men jeg synes vi i denne salen må slutte å late som om virkeligheten til Fornybar Norge og de som er tilhengere av fornybardirektivet til EU, er virkelighetens verden, for det er det ikke. Det er ikke sånn det ser ut, ut fra de prognosene og de faktaene vi har fra våre fremste eksperter i Norge, nemlig NVE. Det er ikke gitt at å bygge ut og bygge ned er bra for fellesskapet og samfunnet i stort.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Kort til siste taler: For oss som ønsker å bygge verdier og arbeidsplasser og få til klimaomstilling, er det behov for mer kraft, men det får være så sin sak.

Jeg vil gjerne kommentere innlegget til statsråd Aasland: Jeg håper vi kan ha en opplyst og saklig debatt. Når energiministeren mener at det er flaut å vise til at det ble gitt konsesjon til 16 TWh de foregående åtte årene, og kun 0,45 TWh under dagens regjering, er det et faktum. Det må vi kunne forholde oss til. Jeg mener at enhver ansvarlig regjering må kunne svare for hvor mye kraft det blir gitt konsesjon til mens man styrer.

Når det gjelder grønne sertifikater, var det bred enighet om det i sin tid. I mellomtiden ble vindkraft lønnsomt, og man skulle egentlig tro at det ble gitt enda flere konsesjoner til det. Det ble gitt mange konsesjoner til småkraft og oppgradering av vannkraft under Solberg-regjeringen. Husk at det var 30 mrd. kr i investeringer til oppgradering av vannkraft som ble lagt på is da Støre-regjeringen innførte høyprisbidraget, og det var det samme med forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft på land, som ble foreslått med tilbakevirkende kraft. Det var masse surr og rot som gjorde at investorene dro til Sverige og andre land, selv om det i utgangspunktet egentlig er dårligere lønnsomhet på prosjekter der.

Jeg vil oppfordre energiministeren til å ha en ordentlig debatt og ta ansvar for de manglende konsesjonene. Det er mange årsaker til det. Én ting er selvfølgelig det vi diskuterer i dag, at konsesjonssystemet ikke har en sterk nok evne til å håndtere søknader raskt nok. Det er skattepolitikk og mye annet i energipolitikken som virker inn. Ikke alt er innenfor regjeringens kontroll, men å karakterisere det som flaut av dagens energiminister at det under Solberg-regjeringen ble gitt konsesjon til 16 TWh ny kraftproduksjon: Er det den typen debatt vi skal ha? Går det an å ha et litt høyere nivå på diskusjonen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er ganske vesentlig at representanten gjengir det jeg har sagt, riktig. Jeg har ikke sagt at det er flaut at det ble bygget ut 16 TWh, men jeg har sagt at det er flaut at Høyre bruker det som et argument med tanke på det som var situasjonen og grunnlaget for hvorfor disse 16 TWh ble bygd ut. Det var subsidieringen gjennom de grønne sertifikatene, og det var årsaken til at det ble bygget ut 16 TWh i den tidslinjen. Det var det som var grunnlaget.

Når representanten tar anstøt av at det ikke er realisert mer kraft nå: En vesentlig årsak til det er at den forrige regjeringen stoppet konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land. Det satte oss tilbake i tid. Vi tok det opp igjen våren 2022 og har laget trygge rammer rundt det.

Nå er det trygge rammer rundt vannkraftinvesteringene. Vi ser at flere og flere nå søker konsesjon til oppgraderinger og utvidelser av kapasiteten i vannkraft. Vi gir konsesjoner til småkraft. Det er ikke saksbehandling og ventetid knyttet til behandling av nye vannkraftkonsesjoner. Det behandles raskt og effektivt i NVE, men de må gå gjennom de forholdene de må, og høre de ulike forslagene. Ett eksempel er Røldal–Suldal, hvor fire statsforvaltere har hatt innsigelser på grunn av reinen i området og fare for mer utrygg is. Det er en plikt for NVE å vurdere de spørsmålene og de innsigelsene som kommer knyttet til dette.

Vi har fullt trykk på både å legge til rette for mer kraftproduksjon og raskere utbygging av nettet. Når det gjelder nettet, er det nå gledelig å se at flere og flere saker behandles i hurtigsporet, noe som gjør at man kan avklare disse viktige spørsmålene på relativt kort tid. I tillegg: Det som nå gjøres med tanke på digitalisering, burde vært startet for kanskje ti år siden. Vi er i full gang med det, og det vil forenkle prosedyrene og forenkle kontakten mellom dem som søker konsesjon, og de som eventuelt får konsesjon. Det har vært en – for å si det slik – revolusjon i forvaltningen av energiprosessene i løpet av de siste tre årene.

Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg skal ikke forlenge debatten, men jeg setter pris på det mer nyanserte svaret fra energiministeren nå nettopp.

Jeg vil bare kort kommentere at det var et bredt flertall i Stortinget som ønsket å stanse flere konsesjonsprosesser for vindkraft på land, inkludert Arbeiderpartiet, i påvente av at vi fikk gjort noen endringer i plan- og bygningsloven. Vi ønsket å gjøre det litt tidligere, men det er i hvert fall gjort nå. Jeg synes det skal ligge ved i diskusjonen i denne debatten.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel