Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 191 S (2024–2025), jf. Dokument 8:40 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 10 [12:34:54]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Morten Wold, Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Terje Halleland, Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om mer vannkraft – grunnsteinen i Norges energiforsyning (Innst. 191 S (2024–2025), jf. Dokument 8:40 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka): Først vil eg takka komiteen for samarbeidet denne travle våren, og eg vil òg takka komiteen for å gje meg tilliten til å bli saksordførar frå dag éin i ny komité.

Forslagsstillarane frå Framstegspartiet ønskjer ei auka satsing på vasskraft i Noreg, ettersom Noreg står overfor eit auka kraftbehov, og vasskrafta er ein fornybar og regulerbar ressurs som har skapt store verdiar for Noreg. Ein stor andel av det realistiske vasskraftpotensialet i Noreg er allereie bygd ut, men NVE estimerer at det finst eit teknisk-økonomisk potensial innanfor verna vassdrag på 23 TWh. Prosjekt for opprusting og utviding er viktige for å vidareutvikla vasskrafta i tråd med behova i kraftsystemet, og eg går ut frå at forslagsstillarane vil leggja fram forslaga sine og bakgrunnen for desse.

Komiteen meiner det er viktig å sikra ei føreseieleg energiforsyning for hushaldningar og næringsliv, og det blir understreka at balansen mellom omsyn til naturvern og kraftproduksjon er viktig, og at utbyggingar må vurderast på ein effektiv og grundig måte.

Senterpartiet har lagt inn eit forslag på bakgrunn av at ei stor hindring for auka norsk kraftproduksjon er folkeleg og lokal oppslutning om kraftutbyggingar, utvidingar og oppgraderingar. Eit meir enn hundreårig vasskraftregime med eigne reglar for å vareta dei lokalsamfunna det vedkjem, har vist seg vellykka og ført til at vasskraftutbygginga i stor grad får tilslutning frå ressursdistrikta. Den motsette erfaringa har ein dei seinare åra hatt rundt vindkraftsaker, med sterk lokal motstand mot utbygging. For å lykkast med energi- og klimapolitikk er det viktig at ein sikrar tilslutning frå kommunar og lokalsamfunn som må avstå meir av sine naturverdiar.

Det er stor interesse for bl.a. effektoppgraderingar og pumpekraftverk, men vasskraftregimet av i dag gjev ikkje samfunnsmessig gunstige insentiv for mange prosjekt. Det er viktig at kraftkommunar ikkje må koma dårlegare ut enn at kraftselskap ønskjer å investera meir i vedlikehald, oppgradingar og effekt. Inntektene til kraftselskap og kommunar må difor sest i samanheng for å sikra aksept for slike prosjekt.

Vasskraftprosjekta som vil vera mest aktuelle framover, vil vera av ein annan karakter enn den tradisjonelle vasskrafta, og skatteregimet er ikkje tilpassa dette. Skatteregimet for vasskraft kan ha uheldige og utilsikta verknader. Samtidig er det komplekst, og det er mange omsyn å ta. Difor er det behov for ein heilskapleg gjennomgang av skatteregimet som belyser korleis det bør innrettast for å motivera til vasskraftprosjekt som er ønskte av samfunnet. Ein heilskapleg gjennomgang av gjeldande skatteregime, med mål om å styrkja insentiva for kraftkommunar og kraftselskap til å gjennomføra nye prosjekt, er difor nødvendig.

Senterpartiet er òg med på forslaget om kartlegging av potensiell vasskraft i Noreg, inkludert plan, forslaget om kostnadsfordelar for nettilknyting og anleggsbidrag og forslaget om å stilla krav om auka saksbehandlingskapasitet, redusert saksbehandlingstid og enklare prosessar.

Eg tar opp forslaga Senterpartiet har aleine eller saman med andre.

Presidenten []: Representanten Lisa Marie Ness Klungland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. Den gir oss fornybar energi og høy forsyningssikkerhet – i hvert fall i de årene det regner nok og på riktig sted – og det er en viktig regulerbar kraftkilde. Dette er vi enige med forslagsstillerne om, men vi må være litt realistiske og se at tilgangen på ny vannkraft er begrenset. Derfor trenger vi også andre energikilder, som solkraft og vindkraft både på land og i havet, og ikke minst mer effektiv energisparing for at vi skal møte framtidens behov.

Det er potensial for mer vannkraft, og derfor har regjeringen bedt NVE om å oppdatere disse anslagene. Vi ser også at det er en økende interesse for opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg samt prosjekter med pumpekraft, som kan bidra med mer effekt når vi trenger det mest. Arbeiderpartiet er opptatt av å prioritere behandlingen av de søknadene. Det meldes om flere prosjekter til behandling. Det er som sagt ingen lang kø – det er vel ingen kø – med hensyn til å få behandlet disse sakene, så dette er det mulig å få til.

Det er også viktig at vi gjennomfører vilkårsrevisjoner effektivt, for å kunne rette opp i ulemper fra eldre utbygginger, samtidig som vi behandler nye søknader. Stortinget vedtok i februar å åpne for behandling av prosjekter i vernede vassdrag der samfunnsnytten vurderes som betydelig, og miljøkonsekvensene er akseptable. Det var en viktig justering. Samtidig ligger det fortsatt strenge rammer i vannressursloven. Det vil i praksis være krevende – for å bruke det uttrykket – å gjennomføre større utbygginger i vernede vassdrag. Det vil neppe komme på tale, selv om man kan gjøre noe dersom det ligger til rette for det.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for fortsatt utvikling av vannkraften, men det viktigste potensialet ligger nok i å videreutvikle eksisterende anlegg og sørge for at vi har effektiv utbygging av annen fornybar energi i landet vårt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet fremmet tidligere i år dette forslaget om en storstilt satsing på vannkraft, som er grunnsteinen i Norges energiforsyning. Derfor er det litt forstemmende og foruroligende å høre representanten fra Arbeiderpartiet bagatellisere og framstille vannkraft som hell og lykke hvis det regner her og der. Vannkraft er grunnsteinen i norsk energiforsyning, det vi har bygd landet vårt på. Og det er det Fremskrittspartiet ønsker vi skal fortsette å bygge landet vårt på. Dette er ikke slumpmessig planlagte vannkraftanlegg her og der, men en gjennomført og gjennomarbeidet satsing på en meget god kraftproduksjonsmetode, som sørger for stabil, regulerbar og forutsigbar kraft.

Vi kan selvfølgelig ikke bare belage oss på vannkraft, for det kan også komme tørrår, men der har man allerede gode utvekslingsmuligheter og godt samarbeid med nordiske naboland.

I sum og essens ønsker vi en større satsing på vannkraft. Vi ønsker en bedre kartlegging og gjennomgang av potensialet og spesielt sett i sammenheng med en revisjon og gjennomgang av dagens skatteregime for å se på mulighetene det ville gitt å justere det for å få realisert mer kraftutbygging. Dette har vi hundre års kompetanse på og erfaring med. Det er det Norge er best på. Derfor er dette også den mest lavthengende frukten man burde satse mer på. I stedet ser vi at man går en annen vei, der man sørger for å gå for kraftformer som krever storstilte subsidiebehov.

Tilgangen på rimelig kraft har historisk vært et gode for norske husholdninger og en forutsetning for norsk næringsliv og konkurransekraften. Hele lokalsamfunn er bygd opp rundt tilgang på ren, rimelig og stabil vannkraft. Vi mener at rimelig kraft, vannkraft, fremdeles skal være Norges konkurransefortrinn.

Det er flere partier som sier de er for vannkraft. Med Arbeiderpartiets innlegg så langt ble jeg mer skeptisk, men det er primært i ords form og veldig lite i handling. Vi får ingen støtte fra Arbeiderpartiet til dette forslaget – verken for å få mer faktakunnskap på plass ei heller å se på potensialet som ligger i å justere skatteregimet. Det har Støre-regjeringen vært særs villig til å gjøre tidligere med høye prisbidrag og grunnrentebeskatningsendringer, men ikke i positiv retning.

– Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag. Samtidig melder jeg støtte til Senterpartiets forslag nr. 7.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp de forslag han refererte til.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Først vil jeg si at Høyre støtter intensjonen som ligger bak de forslagene Fremskrittspartiet har framsatt. Det er at vannkraften, som utgjør nesten 90 pst. av kraftforsyningen vår, fremdeles er relevant innenfor noen veldig klare miljøbegrensninger, og at det er viktig å få bygd ut mer vannkraft der det er mulig innenfor de begrensningene. Samtidig er det viktig å ha med seg historikken, for energipolitikken følger noen lengre linjer.

Det ene er at Solberg-regjeringen i 2020 hadde en ganske grundig gjennomgang av skattemodellen for vannkraft, hvor vi foreslo – og fikk gjennomført i Stortinget – en endring til kontantstrømskatt. Det var en svært viktig endring for at flere vannkraftprosjekter skulle kunne investeres i og betales ned på kortere sikt enn man ellers måtte gjort. Det var også noe av bakgrunnen for at man i 2022 kunne lese i en artikkel i Europower om en ny renessanse for vannkraften i Norge. Som nevnt i et tidligere innlegg i dag, var det rundt 30 mrd. kr i investeringsvillig kapital til å oppgradere vannkraft i Norge, noe som er svært viktig og nyttig for effektoppgradering og for noe mer kraft. Dessverre kom høyprisbidraget og satte en stopper for de planene, men det er nå fjernet. Vi får håpe, etter de skattesjokkene, at tilliten gjenopprettes til å investere i kraft og kraftproduksjon i Norge.

Vi har også behandlet en annen sak i Stortinget, om vernede vassdrag. Der skal vi trå veldig varsomt. Jeg mener at de føringene som Stortinget har gitt nå, er at verneplanene ligger fast, men det skal i noen flere tilfeller være mulig særlig å oppgradere vannkraft, også i sidevassdrag som ligger i vernede vassdrag.

Vi er positive til å se på nye tiltak senere, også de forslagene som ligger på bordet, men vi mener at med det systemet vi har nå, ligger det godt til rette for å få mer vannkraft.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er enig i Fremskrittspartiets beskrivelse av at det er vannkraft som er bærebjelken i det norske kraftsystemet. Det kommer det til å være i framtiden også. Det vi derimot er uenig i, er at Norges naturressurser er uuttømmelige. Vi må huske på hvorfor vannkraft er bærebjelken i vårt kraftsystem. Jo, det er fordi vi har lagt to tredjedeler av alle elver i rør. Det har kommet med store kostnader, ikke minst for naturen. Vilkårsrevisjonen, som en representant fra Fremskrittspartiet mente vi bare burde droppe, er en anledning til å bøte på noen av de store skadene som noe av den vannkraftutbyggingen har bydd på, f.eks. i Røldal, der man har demmet opp en hel dal. Vilkårsrevisjon er viktig for å se på hvordan vannkraften vi allerede har bygget ut, kan bli enda mer miljøvennlig, for det er det åpninger for.

Rødt er helt enig i at vi bør oppgradere eksisterende vannkraftverk, men vi går ikke med på å begynne å legge flere elver i rør, i hvert fall ikke flere nye elver i rør. Det er veldig kjent at Rødt er mot å bygge ut vindindustri, men vi er heller ikke noe positiv til å gå løs på vernede vassdrag, eller for den del å bygge ned naturen bit for bit med småkraft. Det høres veldig flott og fint ut, men vi vet at nytteverdien målt opp mot arealinngrepene som småkraft utgjør, er liten, så det er ikke noen spesielt god kraftkilde. Det er heller ikke regulerbart. Det er mye bedre å prioritere ressursene i NVE til oppgradering av eksisterende vannkraft. Derfor kan vi ikke støtte disse forslagene fra Fremskrittspartiet. Vi vet også at småkraften i vesentlig grad er privatisert, og veldig mye av det er eid fra skatteparadis, så den oppstykkingen og privatiseringen av naturen vår er ikke Rødt tilhenger av.

Vi er derimot for en mer progressiv beskatning. Det vi har sett, er at en del kraftutbygginger har lagt seg rett under grensen for utbygging. Et mer progressivt skattesystem er ikke for å få fart på enda mer kraftutbygging. Det er tvert imot for å hindre at natur ikke prises i det hele tatt, noe som skjer med de minste utbyggingene, og at det er veldig billig for utbygger å ødelegge naturen. Det er et forslag vi fremmer sammen med SV. Vi fremmer også en rekke andre forslag – forslag nr. 4, forslag nr. 6, forslag nr. 8 og forslag nr. 9. Alle går egentlig ut på å verne naturen mer – ikke ødelegge naturen med enda mer kraftutbygging, som vi allerede vet er den viktigste grunnen til at inngrepsfri natur bygges ned i Norge nå.

Presidenten []: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er for så vidt enig med forslagsstillerne i at vi må satse på vannkraft i Norge, vannkraft er helt sentralt i det norske kraftnettet, men vi går ikke inn på forslagene fra Fremskrittspartiet. Fra Venstres side ser vi nok denne satsingen i sammenheng med det jeg har vært innom i tidligere innlegg i dag. Det handler om det samarbeidet vi må ha med resten av Europa, at vi trenger fornybardirektivet, energiøkonomiseringsdirektivet, og bygningsenergidirektivet, også de siste versjonene av disse, sammen med Klar for 55 og REPowerEU. Dette må vi kunne innføre i det norske systemet, akkurat som andre land i Europa klarer det innenfor sine systemer, og med den fleksibiliteten som både er der, og som det krever.

Vi er veldig for at vi må ha en satsing på oppgradering av eksisterende anlegg. Det ble også vist til skatteendringene som ble gjort av forrige regjering, for å stimulere til mer investeringer i vannkraft. Nå er nok Venstre også for at man kan bygge flere mindre nye kraftverk. Det er en del av det vi kan etablere.

I denne runden kommer det igjen forslag om å gå inn og bygge ut i vernede vassdrag. Fra Venstres side mener vi det var en stor feil av Stortinget i februar å åpne for flere utbyggingsprosjekter i vernede vassdrag. Vi mener at det vedtaket bør reverseres. Det ligger også forslag i denne saken som gjør det, som er viktig. Det får ikke flertall nå, men det er definitivt en kamp Venstre kommer til å fortsette.

Når det gjelder vilkårsrevisjoner, som Fremskrittspartiet også er inne på, må de først og fremst være rettet mot å bedre miljøforholdene. Det er selve formålet med vilkårsrevisjoner, og da må det gå på hvordan man gjør det best mulig, samtidig man også har en kraftproduksjon.

Det vi derimot er for, er å se på bedre rammevilkår for pumpekraftverk. Der ligger det også et forslag inne som Venstre støtter.

Med det vil jeg ta opp forslag Venstre er en del av.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at vannkraften er selve juvelen i kraftsystemet vårt, og det er viktig at vi både videreutvikler den og tar i bruk det potensialet som eventuelt kan gjøres, på en skånsom måte. Men det blir feil å tro at tilgang på energi fra ny vannkraft kan tilfredsstille og løse alle framtidige utfordringer, for det er forholdsvis begrenset hva som er mulig av ny kraftproduksjon knyttet til vannkraft – forutsatt at man ikke bygger ned ethvert elveløp som finnes. Men effektkapasiteten og effektsikringen i eksisterende vannkraftanlegg, der hvor vannkraften har store magasiner, den er betydelig, og den vil være særdeles verdifull i tiden framover. Effektbalansen og effektutfordringer har vi, og ikke minst i møte med mer uregulerbar kraft trenger vi oppgraderinger i vannkraften for å få ut effektpotensialet og for å sørge for at vi har en energisikkerhet som er tilfredsstillende i tiden framover.

Nå ser vi veldig tydelig at det er en stor og økende interesse for oppgraderinger og utviklingsprosjekter innenfor eksisterende vannkraftanlegg, som vil bidra til både mer strøm og mer effektkapasitet i tiden framover. Jeg er opptatt av at vi skal videreutvikle vannkraften, og NVE melder nå om at flere prosjekter er til behandling. Det er bra. Nye søknader om effektoppgraderinger og pumpekraftverk er interessante, og jeg vil prioritere behandlingen av slike prosjekter høyt. NVE tar slike saker fortløpende til behandling, og det er ingen kø nå på slike saker.

Konsesjonsprosessene må være både gode og grundige for at man skal få tatt en vurdering av om det skal gis konsesjon eller ikke. Samtidig skal prosessene være effektive. Derfor har regjeringen prioritert å øke saksbehandlingskapasiteten, og vi vil forenkle prosedyrene knyttet til det i fortsettelsen.

Jeg vil understreke at det også er viktig å gjennomføre vilkårsrevisjoner, for det har også vært et tema som har vært oppe til diskusjon, nettopp for å rette opp skader og ulemper fra eldre vannkraftreguleringer, samtidig som vi prioriterer konsesjonsbehandling av nye prosjekter. Men når det gjelder vilkårsrevisjonene, er det viktig at vi tar vare på vannet på en best mulig måte og sørger for at man ikke reduserer produksjonskapasiteten mer enn strengt tatt nødvendig for å bedre miljøforholdene i vassdragene.

Stortinget vedtok 13. februar å åpne for en generell adgang til å behandle prosjekter i vernede vassdrag der samfunnsnytten vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable. Jeg er positiv til denne lettelsen i adgangen til å få vurdert prosjekter, selv om Stortingets vedtak ikke endrer rammene for hva som kan tillates i vernede vassdrag. Her setter vannressursloven fortsatt veldig strenge rammer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Som statsråden sa i innlegget sitt, er det stor interesse for bl.a. effektoppgraderingar og pumpekraftverk. Me ser f.eks. i energikommisjonen at vasskraftregimet i dag ikkje er tilpassa dei effektoppgraderingane som no er planlagde, og at det bl.a. er eit behov for å endra prisreglane for konsesjonskraft, sånn at ikkje kommunane tapar på oppgraderingar. Eit eksempel er Røldal-Suldal, der ein av årsakene til at ein er skeptisk til utbyggingane, er at ein er redd for at lokalsamfunnet ikkje får nok tilbake. Kva er regjeringa si vurdering knytt til desse utfordringane?

Statsråd Terje Aasland []: Vi er opptatt av at vi skal kunne opprettholde kvaliteten i det som er den historiske kontrakten med de kommunene som stiller vannkraft til disposisjon for storsamfunnet, og at det skal ligge en betydelig andel av verdiskapingen igjen i disse kommunene. Så er det noen utfordringer knyttet til der det er effektoppgraderinger. Det må vi se på, sånn at ikke kommunene blir dem som får store økonomiske tap som konsekvens av oppgraderinger i vannkraften.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det var godt å høre at statsråden anerkjente vannkraftens rolle i Norges energiforsyning, for jeg ble litt urolig da jeg tidligere hørte Arbeiderparti-representantens omtale, der det nærmest framsto som tilfeldig hvor vannkraften ble lagt, at vi var heldige hvis det ikke var tørrår, og at vi da gikk tom. Samtidig sier statsråden også at siden vannkraftutbygging og oppgradering ikke vil løse alle framtidige kraftutfordringer, skulle man ikke prioritere dette i noe særlig grad, virket det som. Regjeringen har jo på inn- og utpust de siste årene snakket om mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering, og med den tidligere NVE- rapporten er det teknisk-økonomiske vannkraftpotensialet på 23 TWh, som har lavere grad av konfliktnivå, og som burde vært mulig å prioritere. Kan statsråden si hvorfor man ikke gjør det?

Statsråd Terje Aasland []: For det første har jeg bedt NVE om å få en oppdatert oversikt over potensialet for vannkraftutbygginger. Å si at regjeringen ikke prioriterer dette i noen særlig grad – vannkraftutvikling, oppgraderinger og utvidelser – er ikke riktig, det er direkte feil. Vi prioriterer dette svært høyt. Det er vannkraften som er, som jeg sa, juvelen i det norske kraftsystemet. Det som er spesielt viktig for vannkraftens funksjon i det norske kraftsystemet i tiden framover, er at det blir gjennomført effektoppgraderinger, fordi vi kommer til å møte mer uregulerbar kraft både i det norske kraftsystemet og også der hvor vi tradisjonelt har hatt kraftutveksling, mot Sverige, Danmark osv. Det blir særdeles viktig at vi har den effektkapasiteten som skal til for å sikre energisikkerheten i tiden framover. Så vannkraft blir prioritert. Og som jeg sa, er det heller ikke kø når det gjelder saksbehandlingskapasiteten i tilknytning til store vannkraftsaker i Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Nei, det er mulig at det ikke er kø når det gjelder store vannkraftsaker, men når det gjelder små vannkraftsaker og småkraft generelt, er det en kø som det tar årevis å vente på. Det kunne også bidratt med en kombinasjon av effekt og ikke minst energi. I tillegg kunne man sett på mulighetene for magasinering av eksisterende småkraftverk for å bygge opp mer regulerbar kraft. Det kunne bidratt med kraft når man trenger det, effekt når man trenger det.

Forslag nr. 7, fra Senterpartiet, går ut på å se på mulighetene for å få flere insentiver for å oppgradere og bygge vannkraft. Det gjelder særskilt på disse effektoppgraderingene, der skatteregimet framstår uklart, og av og til slår negativt ut for kommuner. Kan statsråden avklare hva man gjør konkret med effektoppgraderinger for å gjøre skatteregimet mer forståelig og mer lukrativt?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke gå inn i detaljene på det nå, men vi er oppmerksomme på at enkelte kommuner som har vannkraftanlegg i sin kommune, hvor effektoppgraderinger er relevante, er bekymret for de framtidige inntektene til kommunene. Så er det ingen tvil om at skattesystemet sånn som det er innrettet for vannkraft, kan ha visse uheldige konsekvenser. Det ble pekt på i et av innleggene her, dette med 10 MW som innslagspunkt for grunnrenteskatten. Det er klart at det forekommer skatteposisjoneringer i tilknytning til det. Jeg har vært med og åpnet veldig mange småkraftanlegg på 9,8 MW. Det er ingen tvil om at det mest sannsynlig er en skattemotivasjon som ligger bak det, og at det ikke er den reelle, skal vi si, effektkapasiteten i elva som utnyttes da.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker igjen for svaret. Det er ingen tvil om at man posisjonerer seg med 9,9 og 9,8 på flere av disse. Det er et uforløst potensial som man kunne fått utredet og funnet mer ut av om man vedtok forslaget fra Fremskrittspartiet som går på å se på dette og kartlegge dette.

Samtidig har man hatt en kontantstrømbeskatning, som man innførte her i 2020–2021, som ikke fikk virke før grunnrenteskatten ble satt opp fra 37 pst. til 45 pst., og før man innførte høyprisbidraget. Har statsråden kartlagt det tapte potensialet disse endringene har medført? Det var jo, som det ble nevnt her fra representanten fra Høyre tidligere, flere prosjekter som ble kansellert eller lagt på is grunnet disse uforutsigbare endringene i skatteregimet. Har statsråden oversikt over dette?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ikke grunnlag for å tro at noen har utsatt eller forkastet sine prosjekter på grunn av økningen i grunnrenteskatten. Den er investeringsnøytral. Når det gjelder hva høyprisbidraget medførte og ikke medførte, ser vi at mange av dem som sa at de ville vente med sine prosjekter, er i gang med disse prosjektene nå, og det betyr at det er skapt forutsigbarhet rundt dette. Høyprisbidraget blir ikke aktuelt å gjeninnføre.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vi har hatt noen runder med debatt i salen tidligere i dag, og noe av kritikken kom fra Høyre, som mente at vi trenger en regjering styrt av Høyre for å få fortgang i energipolitikken. Den saken vi behandler nå, synes jeg viser det motsatte. Her snakker vi altså om grunnsteinen, vannkraften i Norge. Det er fremmet totalt 13 forslag, og det er ikke et eneste forslag fra Høyre. De kunne gått inn og skaffet flertall for flere forslag i dag.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber bl.a. regjeringen fremme sak for Stortinget med en kartlegging av potensialet for vannkraft i Norge, med en plan for oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, samt en realisering av potensialet for nye større og mindre vannkraftprosjekter. Det er akkurat det Høyre etterlyste tidligere i dag. De har sagt at vannkraftutbygging eller kraftutbygging går for sent. Vi ber dem også om å se på kostnadsmodeller for nettilknytning og anleggsbidrag, og det er et forslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet om å be regjeringen stille krav om økt saksbehandlingskapasitet, redusert saksbehandlingstid og en enklere prosess for vannkraftprosjekter hos NVE.

I tre og et halvt år har Høyre sittet og kritisert at ting tar for lang tid, og at det ikke går fort nok. Energimeldingen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram i regjering, kom et halvt år etter at Høyre hadde lagt fram sin egen energimelding. Så fremmet de 66 nye tiltak. Poenget mitt er at det fremdeles er mulighet til å få flertall for flere ting hvis vi ønsker en fortgang i deler av energipolitikken. I dag kunne Høyre ha gjort det, men de velger å ikke gjøre det.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg registrerer at Fremskrittspartiets representant Nilsen stadig morer seg med å gå til useriøse angrep om hva som er sagt og ikke sagt, og ment og ikke ment, fra undertegnede.

Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. Den gir oss fornybar energi, høy forsyningssikkerhet og viktig regulerbar kraft. Så skal vi nok ta inn over oss at det blir tørrår. Vi skal ikke mange årene tilbake før vi hadde ekstremt lav magasinfylling. Til og med i det største magasinet vårt så man omtrent bunnen. Jeg tror at representanten Nilsen og Fremskrittspartiet skal ta inn over seg at det kan komme tørrår, og at vi må ha noe i bakhånd når det kommer til det. Representanten sier samtidig at det som skal redde oss når tørrårene kommer, er utenlandskablene, som man nå er imot – men som man var for i regjering. Nå er de altså imot det. Å følge med på hva Fremskrittspartiet egentlig mener i kraftpolitikken, er jo en øvelse som ikke er veldig enkel.

Nå hyller Fremskrittspartiet vannkraften og eierskapet. Vi skal ikke mange år tilbake før Fremskrittspartiet ville foreslå å oppheve hjemfallsretten, og de ville delprivatisere Statkraft. Det er å selge ut det norske eierskapet på vannkraften vår.

Fremskrittspartiet bør ikke være svært stolte over hvordan de har håndtert energipolitikken sin – tvert imot. Det vingles fra den ene veikanten til den andre. Det er litt som med bompengeløftet vi fikk: Dersom Fremskrittspartiet kom i regjering, skulle det være gratis å passere alle veibommer i Norge. Resultatet var tvert imot at Fremskrittspartiet tok inn rekordmye penger i bompenger. Det har aldri noen gang vært tatt inn så mye i bompenger i dette landet som da Fremskrittspartiet satt i regjering. Det er dette som er faren. Fremskrittspartiet forsøker å framstille sin energipolitikk, som det ikke er noen klar linje i. Det vingles fram og tilbake. I det ene øyeblikket skal de selge ut og delprivatisere, og i det andre øyeblikket skal de gjøre det motsatte. De som er til å stole på i energipolitikken, er Arbeiderpartiet. Vi har hatt en klar linje i tiår tilbake, og vi kommer til å fortsette å ha den klare linjen også i de årene som kommer.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil ikke forlenge debatten, men svare representanten Mykjåland litt. Siden hun også har sittet lenge i komiteen, er hun klar over at Høyre har fremmet flere forslag om vannkraft for å få mer vannkraftutbygging, allerede tidlig i denne perioden. Det gjelder bl.a. det som gikk på vernede vassdrag, som vi foreslo veldig tidlig, og som Senterpartiet – som en del av Støre-regjeringen – var imot, og som ble forsinket. Jeg har nevnt kontantstrømskatten, som var svært viktig for å få mer oppgradering av vannkraft. NVE er i gang med en gjennomgang for å se hva vannkraftpotensialet er.

Som helt sikkert mange andre i komiteen også, er jeg i direkte kontakt med kraftselskapene. Jeg har ennå ikke fått en forespørsel om at det er enda mer kartlegging som er utfordringen, men det handler om å ha stabile og gode rammevilkår, særlig på skattesiden. Det kommer en ny borgerlig regjering til å sørge for. Med alt det som har vært på trappene, er jeg helt sikker på at hvis det blir et regjeringsskifte og man får den forsikringen om at det nå er en regjering som holder stabile og gode rammevilkår for vannkraftutbyggingen, så kommer den renessansen for vannkraften som var på trappene – som jeg nevnte tidligere – til å bli realisert.

Jeg vil også understreke at vi er positive til intensjonen bak Fremskrittspartiets forslag og også intensjonen bak de forslagene Senterpartiet fremmet. Det vil ikke være noe som er bedre enn at vi får veldig brede flertall i neste storting for både å satse på og å holde forutsigbare og gode rammevilkår for vannkraft i Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Med fare for å forlenge debatten er jeg nødt til å ta tak i en del av det som kom fra min gode kollega fra Arbeiderpartiet.

Han har rett i at jeg hang meg opp i en kommentar han hadde i sitt første innlegg, som kanskje ikke var ment slik det hørtes ut. Der ble vannkraft framstilt som om det var litt tilfeldig planlagt, at tørrår kunne komme når som helst, og at hell og lykke var det som skulle til for at vi ikke skulle få problemer. Sånn er det ikke.

Det ble også fremmet påstander om at Arbeiderpartiet hadde god energipolitikk. Jeg skal gi dem en god del av æren for at man bygget vannkraft i sin tid. Tidligere hadde man en god energipolitikk, og så har man sporet av og er mer opptatt av subsidiekrevende, grønne prosjekter, som i liten grad realiseres. Og det vi har sett de siste årene, er veldig lite kraftutbygging og en omlegging fra den farten man hadde i regjeringene Fremskrittspartiet var en del av.

Det ble nevnt tomme flerårsmagasiner. Det var våren 2022 da man hadde en storstilt krafteksport til utlandet selv om vi hadde et tørt år. Vi hadde ikke et tørrår, men vi hadde et tørt år, og likevel eksporterte vi for fullt. Og selvfølgelig, hvis man da ikke styrer, men sitter og ser på og følger nøye med, så får man problemer. Da kom heldigvis styringsmekanismen, i god tråd med det Fremskrittspartiet fremmet forslag om mange ganger, at man skulle begrense og regulere krafteksporten. Den slår riktignok inn først når kraftkrisen er der, men det er bedre enn ingenting.

Så har Fremskrittspartiet ikke sagt at vi er imot utenlandskabler. Den samordningen, det nordiske samarbeidet, er jo kjempebra. Det er ei heller feil med utenlandskabler så lenge vi evner å operere dem riktig. Problemet er jo at når man har en storstilt krafteksport, og man har en storstilt prissmitte tilbake, så får man store utfordringer og store problemer.

Det ble også nevnt noe om både Statkraft og bompenger, så jeg skal kjapt innom det. Statkraft er en episode i seg selv med de avsløringene som har kommet fram i det siste, om mer enn en dobling av antall ansatte, mer enn en dobling i lønnskostnader og tilnærmet på stedet hvil i forhold til kraftutbygging. Hvordan man skal organisere og se på det, er en helt annen diskusjon. Det som gjøres i dag, bør i så fall grundig gjennomgås.

Og bompenger: Fremskrittspartiet ønsker å bygge vei som bare det, vi – og gjerne statsfinansiert uten bompenger. Problemet er at vi trenger å få flere av partiene med. Bompenger er jo en av favorittøvelsene til de fleste andre partiene som sitter her, så det er bare å stemme for Fremskrittspartiets forslag om veier uten bompenger, så kommer de på rekke og rad når vi får styre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel