Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 178 L (2024–2025), jf. Prop. 41 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [13:15:55]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i eiendomsmeglingsloven (budgivning, egnethetskrav og sanksjoner mv.) (Innst. 178 L (2024–2025), jf. Prop. 41 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det er stor grad av enighet om forslagene til endringer som regjeringa har lagt fram i Prop. 41 L for 2024–2025, og hele komiteen har samlet seg om et tillegg som vil gi Finanstilsynet hjemmel til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet.

Proposisjonen tar utgangspunkt i arbeidet til eiendomsmeglingsutvalget, som ble oppnevnt av Solberg-regjeringa i oktober 2019. Utvalget avga 4. juni 2021 NOU 2021: 7, Trygg og enkel eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsutvalget er av den oppfatning at eiendomsmeglingsloven med forskrift har fungert på en god måte, og understreker behovet for at sentrale bestemmelser videreføres. Utvalget foreslo likevel en rekke lovendringer for å sikre ryddige og oversiktlige boligtransaksjoner og for å styrke boligkjøpernes rettigheter.

Regjeringa følger i proposisjonen opp noen av forslagene fra utvalget og viser til at de senere vil vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer basert på utvalgets øvrige forslag og høringssvarene til disse. Det er gode grunner til å se nærmere på flere av forslagene, og det er en klar forventning om at regjeringa kommer tilbake til dette så raskt som mulig.

Komiteen viser også til at det i Prop. 41 L for 2024–2025 foreslås endringer som gjelder sikring av klientmidler, oppdragstakers undersøkelses- og opplysningsplikt, oppdragstakers plikter ved budgivning, enkelte forenklinger i regelverket og krav om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere. Finanstilsynet gis utvidede sanksjonsmuligheter ved at de får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, i tillegg til at de kan trekke tilbake tillatelser til å drive eiendomsmegling.

I høringen er det i hovedsak tilslutning til regjeringas forslag til lovendringer. Når det gjelder reglene om såkalt kupping, er det enkelte av høringsinstansene som mener regjeringa burde gå lenger og forby det. Det ville vært et for stort inngrep i avtalefriheten, og det er betryggende at komiteen er enige om å videreføre dagens regler og verne om den generelle avtalefriheten.

Det har vært eksempler på at avskiltede eiendomsmeglere får fortsette sin virksomhet som eiendomsmeglerfullmektig. Det er primært et arbeidsgiveransvar å sørge for at disse personene ikke blir ansatt i nye stillinger og kan fortsette sin virksomhet.

Når det likevel er eksempler på at det skjer, kan det være hensiktsmessig at Finanstilsynet gis anledning til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet. Komiteen har derfor samlet seg om et forslag til en ny § 8-6 a, som i hovedsak er i samsvar med forslaget fra eiendomsmeglingsutvalget, hensyntatt høringsinnspill fra Finanstilsynet.

Tida går ut, så jeg vil med dette ta opp forslaget Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Helge Orten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tellef Inge Mørland (A) []: Å kjøpe og selge bolig er normalt sett den største handelen vi som privatpersoner gjør i løpet av livet. Derfor er det særdeles viktig at bolighandelen er trygg og går rett for seg, både for boligkjøper og for boligselger. De fleste betaler av den grunn betydelige summer for at en eiendomsmegler skal bistå i det arbeidet. Heldigvis går de fleste eiendomshandlene uproblematisk for seg, men noen ganger går det dessverre galt, og noen få av de gangene det går galt, har grunnen vært at den profesjonelle formidleren av salget ikke har gjort jobben sin.

E24 avdekket i fjor høst flere slike saker. De belyste på en god måte svakheter i dagens lovgivning som det var behov for å følge opp. Blant annet har en sett eksempler på at avskiltede eiendomsmeglere har fått lov til å jobbe omtrent som før i eiendomsmeglerselskapet, men under en annen tittel, f.eks. som eiendomsmeglerfullmektig. Det har i enkelte tilfeller fått svært uheldige konsekvenser.

Svakhetene i eksisterende lovgivning har regjeringen fulgt opp i sitt forslag til ny eiendomsmeglingslov. Blant annet foreslås det krav om egnethet og politiattest for eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere. Det gjøres innstramminger knyttet til såkalt kupping av bolig, og lovkrav til forsvarlig avvikling av budrunder tydeliggjøres. Alt dette er for å gjøre bolighandelen enda tryggere for oss som privatpersoner.

Arbeiderpartiet står også inne i en ytterligere innstramming som komiteen har gjort under sin behandling. Jeg vil først understreke at det primært må være eiendomsmeglingsselskapene selv som har ansvaret for at deres ansatte er egnet i den jobben de utfører. Likevel mener vi i Arbeiderpartiet det er riktig at Finanstilsynet også gis anledning til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper. Vi har dessverre sett eksempler på at meglerselskap ikke har fulgt opp dette ansvaret, og da kan det være klokt at tilsynet har denne hjemmelen som en sikkerhetsventil. Det er også i tråd med hva Finanstilsynet selv har bedt om i høringen.

Avslutningsvis vil jeg peke på det regjeringen selv skriver i sin proposisjon, og som gjentas innledningsvis i komiteens merknader. Det vil være fornuftig at departementet framover vurderer behovet for ytterligere regelverksendringer, bl.a. basert på forslagene i NOU-en og de høringsinnspillene som senere har kommet. To eksempler på dette kan være opplysningsplikten knyttet til innholdet i ferdigattestene og meglerforetakenes tilgang til relevant informasjon i folkeregisteret.

Bolighandel i Norge er godt regulert og derfor også stort sett veldig trygt, og med dagens lovendringer forsterkes dette ytterligere.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Når vi skal kjøpe eller selge bolig, står de aller fleste av oss overfor en av livets store transaksjoner. Det er mye penger i omløp, enten boligen ligger i et pressområde, som Oslo, eller en skal kjøpe seg en bolig i Rendalen, enten boligen er liten eller stor. Det er uansett valg som har stor betydning for den enkeltes økonomi og ofte også livssituasjon for lang tid framover. De fleste velger derfor å ha med seg gode rådgiver i prosessen, enten det er banken for finansiering, håndverkere for å sjekke tilstanden og potensialet, takstmenn som går gjennom eiendommen, eller eiendomsmeglere for å gjennomføre selve salgs- og kjøpsprosessen.

Eiendomsmeglere er heldigvis i stor grad bundet av et omfattende regelverk og en rettspraksis knyttet opp til avhendingsloven og eiendomsmeglingsloven. Det innebærer bl.a. at megleren skal få belyst alle relevante opplysninger og sørge for at de er korrekte. Tillit er et stikkord, både i samfunnet og i disse prosessene. De fleste er avhengige av hjelp til å gjennomføre krevende prosesser med stor økonomisk betydning for eget liv og egen tilværelse.

Eiendomsmeglingsutvalget slår fast at vi i det store og hele har en bransje som fungerer godt, og en forskrift som har regulert næringen på en god måte samt sikret forbrukerne. Likevel har utvalget fremmet flere forslag til endringer for å sikre ryddige og oversiktlige transaksjoner og for å styrke boligkjøpernes rettigheter. Disse følges i stor grad opp i proposisjonen. Det er positivt. Det er også bra at en samlet komité ber regjeringen se nærmere på de forslagene som ikke følges opp nå.

Senterpartiet har med stor interesse lyttet til innspillene fra bransjen, spesielt representert ved Eiendom Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund knyttet til egnethet for personer som bedriver eller bistår i eiendomsmegling. Som tidligere nevnt er tillit til eiendomsmeglingsprosessen svært viktig for bransjen og for den enkelte boligkjøper. Tillit er avgjørende viktig når folk står overfor store valg. Dessverre finnes det her, som i andre bransjer, råtne egg i kurven. Derfor er det viktig at vi har et regelverk som luker ut disse.

Bransjen har pekt på spesielt én konkret endring de mener vil være nyttig for å hindre at avskiltede eiendomsmeglere får fortsette i bransjen. Vi har sett flere eksempler på det, og nå sikrer vi altså at vi får effektive og tilstrekkelige tiltak for å beskytte forbrukerne, og også bransjen, mot uegnede personer. Vi er rett og slett glade for at Stortinget i dag strammer inn på dette feltet.

Roy Steffensen (FrP) []: Som representanten Tellef Inge Mørland var inne på, er eiendomskjøp en av de største investeringene folk gjør, noe en gjennomsnittsperson kanskje gjør fire–fem ganger i løpet av livet. Derfor er det viktig at vi har et regelverk som sikrer forbrukerne og en velfungerende bransje. Dagens sak er at regjeringen har foreslått endringer i eiendomsmeglingsloven, og de får i stor grad full oppslutning.

Noen av de viktigste punktene handler om å stramme inn på budgivning og gi mer åpenhet i prosessen. Det er i utgangspunktet gode intensjoner, men Fremskrittspartiet er også opptatt av at vi ikke overregulerer markedet på en måte som svekker konkurransen eller øker kostnadene for forbrukerne. Vi ønsker et eiendomsmarked som fungerer godt, der folk kan stole på prisene uten unødvendig byråkrati, og vi mener at reguleringer må være fornuftige og ikke bare symbolske tiltak. Vi har derfor sagt at vi ikke ønsker å lovfeste at eiendomsmegler skal oppfordre selger til ikke å ta imot bud direkte. Vi tror en lovfesting vil ha liten effekt, og at dette er en problematikk som fint håndteres mellom megler og selger, helt uten at staten skal måtte regulere det.

Samtidig er vi glade for at en samlet komité har gått sammen, og gått lenger enn regjeringens forslag, om å gi Finanstilsynet mulighet til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Hadde man fått en krone for hver gang en gikk opp her og sa at et boligkjøp er det største kjøpet mange gjør i løpet av livet, tror jeg det er mange som hadde fylt egenkapitalen slik at de faktisk kunne kommet seg inn på boligmarkedet. Men det er jo riktig at det å kjøpe bolig er et stort kjøp for de aller fleste, og det er nettopp derfor man er avhengig av dyktige fagpersoner, for å hjelpe mennesker når de gjør en så stor investering. Derfor er det positivt at det nå kommer flere endringer og oppdateringer i eiendomsmeglerloven, men flere tidligere talere og også fellesmerknadene i finanskomiteen er tydelige på at man forventer flere endringer, også med bakgrunn i NOU-en fra 2021, og man forventer at regjeringen følger dette opp.

Det har tidligere blitt gjort rede for de endringene som nå vedtas, men jeg vil understreke viktigheten av seriøsitet i bransjen. Boligkjøp er som sagt det største kjøpet mange gjør, og da er man som oftest avhengig av tillit til en eiendomsmegler. Når det viser seg at avskiltede eiendomsmeglere får fortsette sin virksomhet som eiendomsmeglerfullmektig, svekker det tilliten til en hel bransje. Her er det viktig at bransjen er sitt ansvar bevisst, og jeg er glad for at en samlet komité i tråd med forslaget i NOU 2021: 7 også sikrer Finanstilsynet anledning til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet. Dette vil bidra til at man har et sterkt virkemiddel til å slå ned på alvorlige hendelser og sikre tilliten til bransjen. Det er bra.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Forslaget som er til behandling i dag, skal bidra til en tryggere bolighandel.

Et viktig bidrag til økt trygghet er forslaget om å innføre krav om at eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere skal være egnet. Eiendomsmeglere som er blitt fratatt tillatelsen, vil dermed ikke lenger uten videre kunne jobbe som fullmektiger. Eiendomsmeglerforetakene får et ansvar for å vurdere egnetheten til fullmektigene, i tillegg til at det skal vurderes av Finanstilsynet. Manglende oppfølging eller tiltak fra foretaket overfor uegnede ansatte vil kunne følges opp av Finanstilsynet. Komiteen har i tillegg samlet seg om et forslag som vil gi Finanstilsynet mulighet til å vedta individuelle forbud mot at personer kan ha disse stillingene. Det blir opp til Finanstilsynet å utvikle gode ordninger for å bruke de nye verktøyene det nå får.

Regjeringen har også foreslått endringer som vil bidra til mer gjennomsiktige og rettferdige budrunder. Etter forslaget vil ikke megler ha lov til å formidle hemmelige bud, dvs. bud som er gitt med forbehold om at de ikke skal formidles til andre interessenter. Det foreslås også å lovfeste at megleren skal oppfordre selger til ikke å ta imot bud direkte fra budgiver – såkalt kupping. Megler skal oppfordre selger til å konferere med megler dersom selger likevel opplever forsøk på kupping.

Det er viktig at både selger og potensielle kjøpere får nok tid i budrunden. Derfor foreslås det å lovfeste at megler ikke skal formidle bud med kort frist. Den konkrete grensen skal i tråd med forslaget fra utvalget fastsettes av Finansdepartementet i egen forskrift. I arbeidet med forskriftsreglene vil jeg vurdere om minste akseptfrist bør være 30 minutter for alle bud, slik utvalget har foreslått.

Det er viktig at Finanstilsynet har hensiktsmessige virkemidler for å følge opp meglere som opererer på siden av loven. Derfor foreslås det at Finanstilsynet skal kunne å gi overtredelsesgebyr for brudd på viktige regler i loven. Det vil bidra til at tilsynets oppfølging av regelbrudd kan bli mer fleksibel og tilpasset overtredelsen ut fra hvor alvorlig den er.

Jeg er glad for at en samlet finanskomité går inn for lovendringer som bidrar til et mer gjennomsiktig og rettferdig boligmarked.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Det er mange lange folk i Stortinget, ser jeg – så jeg må bare justere litt på talerstolen.

Regjeringa har selv påpekt i proposisjonen at man vil komme tilbake til flere av de forslagene som eiendomsmeglingsutvalget har kommet med. I tillegg står noen partier bak et felles anmodningsforslag om å se nærmere på forenklingstiltak – og det kan være av forskjellig sort, det er også påpekt av eiendomsmeglerutvalget.

Så mitt spørsmål er: Hvordan tenker finansministeren å jobbe videre med det som eiendomsmeglingsutvalget har lagt på bordet, og det som regjeringa selv har sagt at den vil følge opp nærmere? Dette ligger for så vidt i anmodningsforslaget, som kanskje ikke får flertall, men det er likevel et godt forslag.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Et anmodningsforslag som får flertall vil selvfølgelig stå sterkere enn et forslag som ikke får flertall når regjeringen skal vurdere det, men vi leser også de forslagene som ikke får flertall. Er det gode ideer, skal vi alltids ta det med oss i det videre arbeidet.

For øvrig er det slik at vi løpende vil arbeide med de andre spørsmålene som er tatt opp i utvalgets innstilling, og vi vil komme tilbake til dette når vi selv har grunnlag for å fremme konkrete forslag. Forenklinger er vi alltid tilhenger av, og alt som kan bidra til enklere regelverk og enklere håndheving av regelverket, er vi selvsagt for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel