Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 179 S (2024–2025), jf. Dokument 8:53 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 15 [13:35:15]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Olve Grotle, Helge Orten, Nikolai Astrup, Liv Kari Eskeland, Mari Holm Lønseth, Erlend Svardal Bøe og Sveinung Stensland om å avvikle normprisordninga ved fastsetting av grunnrenteskatt i havbruket (Innst. 179 S (2024–2025), jf. Dokument 8:53 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) [] (ordfører for saken): Grunnrenteskatter er en viktig ingrediens i det norske skattesystemet. De sørger for at verdier skapt gjennom våre felleseide naturressurser kommer fellesskapet til gode. I flere tiår har grunnrenteskattene på petroleum og vannkraft sørget for mer rettferdig fordeling og mer inntekter til velferden, samtidig som investeringene har fortsatt. Investeringene fortsetter fordi godt utformede grunnrenteskatter fungerer nøytralt. En investering som lønner seg før skatt, lønner seg også etter skatt.

Havbruksnæringen i Norge går svært godt. Det siste tiåret har avkastningen vært tre til fire ganger den i industrien. Dette skyldes dyktige og risikovillige bedriftsledere, ansatte og lokalsamfunn som legger til rette, men også retten til å bruke våre felleseide naturressurser. Derfor er det veldig bra at vi nå har fått en grunnrenteskatt også på havbruk, selv om motstanden var og er intens.

I skattesystemer som vi i dag diskuterer, er det store insentiver for skattyterne til å tilpasse seg på en måte som ikke bare reduserer inntektene til fellesskapet, men også svekker effektiviteten og rettferdigheten og i verste fall konkurransen selskapene imellom. Derfor er normpriser vanlig i grunnrenteskatter. For havbruk har vi nylig – faktisk etter at dette forslaget ble framsatt – fått fastlagt prisene for det første kvartalet med normpriser. Flere motstandere av normpriser i havbruk hevder at erfaringen med normprisene viser at systemet ikke fungerer. Vi har altså fått fastsatt de første prisene etter at forslaget ble framlagt.

Når det er sagt: Normpriser er ikke et mål i seg selv. Vi mener det er riktig løsning for fellesskapet og for næringen. På sikt vil det være mindre ressurskrevende og gi mindre byråkrati, både for selskaper og for skatteetaten. Når vi har fått tilstrekkelig erfaring, mer enn priser i ett kvartal og nye, automatiserte rapporteringsløsninger er det naturlig at systemet evalueres.

Helge Orten (H) []: Regjeringa har innført nye skatter med tilbakevirkende kraft, midlertidige avgifter på flere milliarder og har mer enn doblet eierbeskatningen. Det har økt den politiske risikoen ved å investere i Norge og gjort skattesystemet mer uforutsigbart.

For havbruksnæringen har dette vært ekstra krevende. I en pressekonferanse 28. september 2022 foreslo regjeringa å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen på 40 pst. – kort tid etter at Solberg-regjeringa fikk et bredt flertall for å etablere en produksjonsavgift som også regjeringspartiene da knyttet seg til. Ikke nok med at det ble foreslått en svært høy grunnrenteskatt – den skulle også gjennomføres med tilbakevirkende kraft før høringen var ferdig, og lenge før Stortinget hadde fått behandlet saken. Sammen med en kraftig økning i eierbeskatningen, som også rammer store deler av denne næringen, bidro det til at investeringer for flere titalls milliarder ble satt på vent eller avlyst, med store konsekvenser for mange lokalsamfunn langs kysten.

Høyre er enig i at havbruksselskaper bør betale noe for bruk av sjøarealet, og at en del av dette skal tilbake til havbrukskommunene. Derfor etablerte vi et system med produksjonsavgift. Når grunnrenteskatten nå først er etablert og vedtatt, er det viktig å redusere byråkratiet, forbedre og forenkle modellen, redusere det samlede skattetrykket og bidra til forutsigbarhet. I vårt alternative budsjett har vi foreslått at skattesatsen bør reduseres til 15 pst., samtidig som vi fjerner normprisrådet og bunnfradraget. Sammen med fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital vil det gi en enklere modell med et betydelig lavere samlet skattetrykk.

Som hovedprinsipp bør det være havbruksselskapenes faktiske overskudd som ligger til grunn for beregning av skatten. Vi mener derfor at grunnrenteskatten kan håndteres på tilsvarende måte som for selskapsskatten og basere seg på faktiske priser og reelle overskudd. Dersom det er tvil om det er brukt riktig pris, kan skattemyndighetene gjennomføre ettersyn og be om tilstrekkelig dokumentasjon på at prisingen mellom selskapene er riktig, på samme måte som i selskapsskatten. Vi fremmer derfor i denne saken et forslag om å avvikle normprisrådet og er glad for at de andre partiene på borgerlig side slutter seg til det.

Vi hadde forhåpninger om at Senterpartiet ville støtte forslaget, siden de gjorde et tydelig vedtak på dette i sitt landsmøte i helgen. I stedet fremmer de et litt mer ullent forslag som kun vil bety nye utredninger og en eller annen form for beregningsmetode, som for meg i praksis virker å være mer som en annen form for normpris.

Det er fremdeles en mulighet for Senterpartiet til å støtte vårt forslag, slik at Senterpartiet langs kysten får det resultatet de stemte for i landsmøtet, og at normprisrådet fjernes. At havbruksnæringen skal betale skatt av faktiske priser og overskudd, slik som i selskapsskatten, kan ikke være så vanskelig å akseptere.

Nå ser det kanskje ikke ut til at det blir votering før i neste uke – det får vi se – men jeg vil uansett anbefale Senterpartiet å bruke tida godt, tenke seg godt om og støtte vårt forslag. Jeg tar opp det forslaget vi står bak.

Presidenten []: Da har representanten Helge Orten tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er alltid interessant å høyra Høgre si historieforteljing om grunnrenteskatten. Dei pleier veldig ofte å hoppa over det faktum at dei som starta prosessen, var Erna Solberg og Siv Jensen. Men eg vil gje ros til representanten Orten for å vere tydeleg på ein ting, og det er at Høgre vil ha vekk botnfrådraget på 70 mill. kr, eit botnfrådrag som var heilt avgjerande for Senterpartiet si støtte til skatten, for me ønskjer å leggja til rette for eit mangfald av oppdrettsnæringar langs kysten, med lokalt eigarskap og lokal tilhøyrsle. Då er det viktig å ha ein profil på dette. Realiteten i Høgre sitt forslag om å kutta botnfrådraget er at det blir mindre skatt på dei store oppdrettsselskapa og meir skatt på dei mindre.

Det har vore og er viktig at ein har ei berekning av skatten som er rettferdig, og som er reell. Det trur eg òg me er einige om. Me ønskte å gå for eit normprisråd, fordi det er det som gjeld for andre. Grunnrenteskatten har fungert bra. Det har det vore stor motstand mot, og Senterpartiet sitt landsmøte vedtok òg at ein ønskte å avvikla normprisrådet. Det fylgjer me opp i Stortinget i dag.

Så lurer eg på kva Høgre og representanten Orten har imot Senterpartiet sitt forslag. Er det det å ha ein berekningsmetode som sikrar føreseielegheit han er imot? Er det det å sikra rett skattegrunnlag han er imot? Er Høgre imot å ta ned byråkratiet? Eller er det det siste punktet, som eg mistenkjer, nemleg at Senterpartiet vil sikra konkurranseevna til små og mellomstore aktørar, som gjer at Høgre vender tommelen ned. Innretninga på dette har ei betydning.

Me i Senterpartiet er opptekne av å finne løysingar. Difor la me fram dette forslaget, og eg vert svært overraska viss ikkje Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti ser at det nettopp ivaretek det som var formålet med representantforslaget, nemleg å avvikla normprisrådet.

Så er det det å seia at eg opplever at etter mykje støy er det brei politisk støtte til grunnrenteskatt på lakseoppdrett, og det er eg glad for. Så er det nokre av oss som har teke den belastninga det er å innføre ein sånn skatt.

Eg tek opp forslaget til Senterpartiet.

Presidenten []: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp det forslaget han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) []: For snaue to år siden var Geir Pollestad saksordfører i en sak for å få innført den lakseskatten som han tidligere hadde vært bastant motstander av. Da var han så mye for at han til og med gikk til Rødt for å inngå et skatteforlik for å få den på plass. I debatten for to år siden sa han at han var trygg på at vedtaket de gjorde, ville stå seg over tid.

Siden har Pollestad blitt statsråd, og nå har Senterpartiet gått ut av regjering. De har fått et ferskt landsmøtevedtak som sier at de nå vil fjerne normprisrådet. Det er også grunn til ettertanke med hensyn til at Senterpartiet gikk inn i regjering for å lage ny politikk. Etter at de hadde fått sin egen politikk gjennomført, måtte de gå ut av regjering for å prøve å endre på sin egen politikk igjen. Jeg skal ikke dvele for mye ved det, men Pollestad utfordret representanten Orten med tanke på forslaget og forskjellige forslag, hvorfor de ikke kunne støtte det.

Jeg kan ta en liten gjennomgang av hvorfor Fremskrittspartiet ikke vil støtte Senterpartiets forslag. Det er at vårt felles forslag med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er konkret. Det er at havbruksskatten skal baseres på reelle markedspriser. Senterpartiets forslag er å finne en ny metode, men uten å spesifisere det. Det skaper uklarhet og åpner for skjønn og særordninger.

Vårt forslag sier hva som skal gjøres, mens Senterpartiets forslag sier bare at noe må gjøres. Vårt forslag bygger på etablerte og forståelige prinsipper, og vi vil ha et skattesystem som er rettferdig, basert på likebehandling, mens Senterpartiets forslag åpner for spesialregler. Begge forslagene sier at de vil redusere byråkrati, men vårt forslag fjerner faktisk byråkrati, for vi vil fjerne normprisrådet og ha en enklere beregning. Senterpartiets forslag reduserer ikke byråkrati, men det flytter byråkrati, siden de vil lage en ny metode – en egen beregningsmetode som må utvikles og forvaltes.

Fremskrittspartiet sier nei til Senterpartiets forslag, men vi anbefaler Senterpartiet å stemme for å sikre flertall for forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik at Senterpartiets landsmøtevedtak kan bli oppfylt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Havbruksnæringen er en av Norges mest lukrative næringer. Gjennom å høste av våre naturgitte forutsetninger har mange skapt verdier for sine lokalsamfunn, samfunnet som helhet og seg selv. Når man får slike ekstraordinære inntekter fra ressurser som eies av fellesskapet, som havet og fjordene våre, er det helt på sin plass med en grunnrenteskatt på havbruk.

Skatten som ble innført i 2023, var viktig fordi den sørger for at fellesskapet får ta del i den massive verdiskapingen som er i havbruksnæringen. Men skatten som ble innført, kunne vært mye bedre. Vi i SV foreslo i behandlingen forbedringer i skatten og viktige miljøkrav. Det som er verdt å bemerke, er at til tross for dommedagsprofetier fra næringen om hvor ødeleggende en grunnrenteskatt ville bli, går det så det griner i næringen i dag, uten at viljen til å betale skatten blir noe påvirket av det.

Vi er enig med dem som har kritisert utformingen av skatten, som i dag gjør at selskapene tilpasser seg den for å bidra minst mulig tilbake til fellesskapet. NRK har skrevet godt om hvordan selskapene gjør dette. En typisk modell nå er at oppdretterne lager et eget selskap som kun inneholder fisken, lakseselskapet. De andre delene av sjømatproduksjonen, som de ansatte, utstyr, brønnbåter og slakteri plasseres i andre selskaper, utstyrselskapene. Deretter leier lakseselskapet inn tjenester fra utstyrselskapene. I praksis sender de en regning til seg selv for en jobb de gjør for seg selv.

Hvorfor gjør de dette? Jo, for det er kun aktiviteten i sjøen som utløser grunnrenteskatt. Produksjonen av settefisk, slakting, filetering, pakking eller inntekter fra salg og distribusjon er fritatt lakseskatten. Men det er ikke disse hullene Høyre ønsker å tette med sitt forslag, vi ser nettopp det motsatte. Høyre er mer opptatt av å foreslå modeller som sørger for at næringen bidrar mindre til fellesskapet, ikke mer.

Konsekvensen av å avvikle ordningen med normprisrådet er at skattepliktige får langt større mulighet til å påvirke prisene gjennom internprising, prissamarbeid og andre tilpasningsmetoder. I skattetilpasningsøyemed har de største og mest lønnsomme selskapene en klar konkurransefordel ved at de ofte besitter eller har tilgang til mer juridisk kompetanse. Ved å åpne for at selskapene selv skal innrapportere markedspris på merdkanten og skatte grunnrenteinntekter etter disse, øker skatterisiko og ulovlige skattetilpasninger betraktelig. Dette vil særlig være til økonomisk ugunst for mange mindre aktører, slik man også ser i forbindelse med selskapsbeskatningen. Derfor er det bra at dette forslaget ikke får flertall i dag.

Geir Jørgensen (R) []: Vi har hørt fra havbruksnæringen hvor viktig det med forutsigbarhet og en avklart politikk, sånn at de kan planlegge ut fra sine behov. Vi som har holdt på med denne grunnrenteskatten siden før den ble innført, har kjent på lobbytrøkket fra denne næringen. Det tror jeg alle partier her kan skrive under på. Når vi har landet et opplegg, en grunnplanke for hvordan denne grunnrenteskatten skal beregnes, er det det motsatte av forutsigbarhet å begynne å rokke ved det nå.

I Rødt er vi helt klare på at vi ikke legger noen stor prestisje i det å justere på en ordning hvis det viser seg at byråkratiet blir uhåndterlig, at den ikke virker etter intensjonen, osv. Det har vi ingen problemer med. Dette normprisrådet er jo akkurat kommet i gang med sitt arbeid etter overgangen fra en midlertidig ordning.

Det vi imidlertid ser nå, i form av to forslag, har ikke med dette å gjøre. Dette er rene valgkamputspill, som kommer for å tekkes sine rike støttespillere langs kysten. Det er ganske uheldig at dette i det hele tatt kommer opp slik det gjør. Jeg registrerer at Nordland Senterparti fikk god støtte på Senterpartiets landsmøte for å tale Roma midt imot, men hvem er det man taler imot? Jo, det er faktisk deres eget opplegg, som ble til da Senterpartiet hadde finansministeren og gikk i føringen for dette. Det samme gjelder for Høyres forslag.

Vi vet at denne grunnrenteskatten sjokket næringen ganske kraftig, og vi har ventet på hvor angrepene skulle komme, men grunnrenteskatten er kommet for å bli. Jeg tror ikke at Høyre skal være så høy i hatten her heller, når det gjelder deres eget forslag. Alle vi som bor langs kysten, vet hva vi trenger: Vi må ha hurtigbåter som går, vi må ha skole, helsevesen og veier som både laksetrailere og vanlige folk kan kjøre på. Derfor er det helt nødvendig, når vi har en slik utgiftsside, at vi også har en inntektsside som er rettferdig.

Det er ikke uvanlig, verken i havbruksnæringen eller i andre næringer, at man klarer å gjøre strategisk skatteplanlegging. Man kan lage fiktive internpriser og selge varen til seg selv. Dette er ikke noe nytt, verken i havbruket eller ellers. Derfor synes vi at dette normprisrådet skal få stå, så kan næringen få den forutsigbarheten de har ønsket seg.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er ikkje kvar dag Venstre går til kamp i Stortinget for å få gjennomført Senterpartiets landsmøtevedtak, men i dag er det faktisk tilfellet. Etter landsmøtet til Senterpartiet er vi faktisk der at vi burde ha nådd det som for Venstre er ein viktig milepel i politikken overfor ei av våre viktigaste næringar, nemleg havbruksnæringa, nemleg at det er etablert eit rimeleg solid fleirtal for 1) at det skal vere prinsipp for grunnrenteskatt i havbruksnæringa, 2) at vi får på plass ein enkel og forståeleg modell som det er mogleg for selskapa å forhalde seg til, og der grunnrenteskatten blir kravd inn og berekna på tilsvarande måte som for selskapsskatten – berekna ut frå overskota i selskapa, frå fakturerte prisar og reelle overskot. Dermed burde vi no ha klart å rydde i ei sak som har ridd denne næringa som ei mare i fleire år. Det har vore kaos rundt kva skattar som skal gjelde, og ekstremt krevjande metodar for å berekne og krevje inn desse skattane.

Så Venstre står saman med dei andre borgarlege partia om at no skal det ikkje vere meir prat, ikkje fleire utgreiingar, ikkje nye rundar. Byråkratane i Finansdepartementet er flinke folk, men dei har jammen nok å halde på med. Dei skal arbeide med å finne modellar for å kutte særskattane på norsk eigarskap, få til betre opsjonsordningar, få til eit grønare skattesystem. Finansdepartementet har masse fornuftige ting, som vi støttar heilhjarta, å bruke tida si på. Dei skal sleppe å måtte bruke tid på å lage nye utgreiingar og finne på endå ein komplisert modell for å krevje inn denne grunnrenteskatten. Det treng vi ikkje å bruke tid på no. Modellen finst, den ligg i framlegget frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti: at havbruksskatten blir utmålt basert på reelle marknadsprisar. Det bør vi greie å slå fast her i dag, også med eit fleirtal.

Til slutt må eg seie at eg blir både oppgitt og eigentleg litt forbanna når eg høyrer representanten frå SV seie at det her er snakk om ei næring, havbruksnæringa, som ønskjer å bidra minst mogleg tilbake til fellesskapet. Vi snakkar her om landets største eksportnæring utanom olje- og gassnæringa, ei næring som er etablert langs heile kysten av Noreg, som kvar dag skapar verdiar, skapar arbeidsplassar, fører skatteinntekter tilbake til både små og store kommunar langs kysten og til staten, og som gjer det mogleg å bu og leve gode liv i store delar av Distrikts-Noreg. Det er den største distriktsnæringa vi har utanom olje- og gassnæringa. Vi skal vere stolte av ho. Vi skal ikkje stå i denne salen og snakke ho ned.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: En skjønner at det er ulike historiefortellinger om grunnrenteskatt på havbruk, og jeg kan i hvert fall bidra med min versjon. Da vi var i regjering og Solberg-regjeringa fikk en utredning om mulig grunnrenteskatt, var konklusjonen at en la det vekk, og at en valgte å innføre en produksjonsavgift. Et enkelt grep kunne vært å øke den for å kunne innhente et høyere proveny. En skal huske at grunnrenteskatt på havbruk kom på et tidspunkt da det var stort behov for proveny i en krevende situasjon. Det ble begrunnet med at det var helt nødvendig å gjøre det raskt.

Løsningen regjeringa kom med, kom over natten for oss alle. Det var en kaotisk innføring, med varsel om 40 pst. grunnrenteskatt. Det er nå én ting, men det skulle også ha tilbakevirkende kraft. Det var stor usikkerhet i bransjen, og ikke minst ble mange investeringer, for milliarder av kroner, lagt på is umiddelbart.

Det er skapt mye byråkrati. Hadde en valgt en annen løsning, hadde en unngått det. Dagens ordning med normprisråd er treg. Det tar tid å fastsette prisene, og det skaper usikkerhet om hvilke skattegrunnlag det er som faktisk kommer til å bli lagt til grunn, og all den rapporteringen som kreves, skaper mye irritasjon og byråkrati.

Jeg la merke til at representanten fra Senterpartiet sa noe sånt som at det er normprisråd på andre grunnrenteskatter. Det stemmer for så vidt, men det er jo helt umulig å sammenligne de ulike grunnrenteskattene når en ser f.eks. hva som er spotprisen på strøm, oljeprisen eller gassprisen, kontra prisene på laks. Jeg vet at representanten Pollestad vet veldig godt at det er stor forskjell på kvalitet, bl.a., noe som gjør at en oppnår veldig ulike priser. Dermed vil heller ikke en normpris treffe. Det betyr at det er noen som skatter for mindre og noen som skatter for mer enn det som blir normprisen. Jeg mener det burde være uproblematisk å heller legge til grunn de reelle markedsprisene, som er forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er ikke at de skal betale minst mulig skatt. Jeg er enig med dem som har sagt at dette langt ifra er en næring som ikke er villig til å betale skatt; de har jo selv akseptert grunnrenteskatten fordi de ikke ønsker en omkamp, med den usikkerheten det ville skape. En grunnrenteskatt er også innrettet på en slik måte at det ville være krevende. Vi ønsker bare at de skal betale rett. Derfor mener jeg at det forslaget vi har fremmet i fellesskap, står seg veldig godt. Jeg blir veldig overrasket hvis Senterpartiet ikke kan støtte det, med tanke på det landsmøtet som var i helga, som har instruert ledelsen i Senterpartiet og representanten Pollestad så tydelig som de gjorde.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jens Stoltenberg []: I Norge er det en lang tradisjon for at verdier som er skapt ved bruk av våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. Derfor innførte regjeringen grunnrenteskatt på havbruk i 2023. Høyere skattesats på grunnrenteinntekt enn på alminnelig inntekt, 47 pst. mot 22 pst., gir imidlertid selskapene insentiver til å redusere grunnrenteinntekten for å betale mindre skatt. Inntekten kan reduseres ved å øke kostnadene eller ved å prise fisken kunstig lavt. Normpriser motvirker slik overskuddsflytting og er derfor hovedregelen i alle grunnrenteskattene. Det er særlig de store, integrerte selskapene som vil ha fordel av å gå bort fra normpriser. Det er disse selskapene som har mulighet til å flytte overskudd fra en del av konsernet til en annen. Normpriser motvirker noe av konkurransefordelen ved slik skattetilpasning. Normpriser forenkler også skattemeldingen for selskapene. Alternativet til normpriser er at selskapene selv må beregne markedsverdien av fisken på merdkanten, som skatteetaten så må kontrollere og eventuelt endre. Det vil være mye mer ressurskrevende enn at et prisråd kan fastsette normpriser, også for selskapene.

Det er for tidlig å fastslå at normpriser ikke fungerer. Representantforslaget kom allerede før prisrådet hadde fastsatt sine første bindende normpriser. Prisrådet har så langt bare satt priser for ett kvartal, tredje kvartal 2024. Det vil være en fordel om prisrådet får gjøre jobben sin, slik at vi sikrer at fellesskapet får en rettferdig del av grunnrenten også fra havbruk.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Regjeringa har foreslått et system med bruk av normpris og prisråd. Vi har fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres side lagt fram et forslag om å legge til rette for bruk av faktiske priser, reelt overskudd. Så har Senterpartiet i dag også lagt fram et forslag som en kan si kanskje er en plass imellom der. De ønsker i alle fall å fjerne normpris og normprisrådet og utrede og erstatte det med en annen form for beregningsmetode. Har finansministeren egentlig noen tanker om hva det kan være, altså en annen form for beregningsmetode?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg tror alle alternativer til et normprisråd og normpriser er mer kompliserte, mer uoversiktlige, mer byråkratiske og undergraver hensikten med en grunnrenteskatt. Det er jo ikke tilfeldig at vi har normpriser også for andre typer grunnrenteskatt.

Jeg har selv vært ansvarlig statsråd for å forvalte normprissystemet når det gjelder petroleumsbeskatningen. Det var i utgangspunktet mye protester også der. Det er ikke slik at olje har én pris – det er mange ulike kvaliteter, ulike transportkostnader og ulike bearbeidingskostnader. Man har likevel etablert et system med normpris, som nå etter hvert har bred aksept blant oljeselskapene og fungerer for den sektoren. Grunnen til at man har valgt det, er nettopp at hvis vi skal forsøke å beregne priser på andre måter, blir det mer komplisert og lettere for selskapene å flytte overskudd, slik at man unndrar seg grunnrenteskatt.

Helge Orten (H) []: Jeg skjønner for så vidt at finansministeren vil forsvare den normprisordninga som er. Spørsmålet mitt var mer i retning av at jeg prøver å forstå hvilke alternativer som kan finnes bortsett fra det vi har foreslått, som egentlig er å basere seg på faktiske priser, faktisk overskudd. Det er også et grunnleggende prinsipp i norsk skattlegging, vil jeg si, at en i størst mulig grad må betale skatt av reelle overskudd og reelle inntekter.

Her er det fremmet et forslag der en ønsker å utrede alternative beregningsmetoder. Spørsmålet er egentlig: Ser finansministeren noen mulige alternativer til enten normpris eller faktisk pris, som Senterpartiet her foreslår?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Dette hadde vært veldig enkelt hvis det var enkelt å definere hva som er såkalt faktisk pris. Det er jo det som er hovedproblemet, at det ikke er et entydig begrep, ikke minst fordi man i integrerte selskaper kan endre prisen ved å prise lavt det man selger fra aktivitet i sjøen til en brønnbåt eller et slakteri. Man kan flytte kostnader fra annen virksomhet enn den som skjer i sjøen, og dermed redusere overskuddet ute i merdene.

Summen av dette gjør at vi i alle andre tilsvarende situasjoner ser at overskudd og priser flyttes. Det er ikke noen enkel definisjon av faktisk pris. For å skjære gjennom det har man altså etablert normpris for andre grunnrenteskatter, og jeg tror også det er den beste løsningen for denne grunnrenteskatten. Det vi trenger, er uavhengige priser, for de prisene man kan manipulere gjennom internprising, er ikke noe faktisk uttrykk for den faktiske lønnsomheten og overskuddet i virksomheten i et oppdrettsselskap. Det er derfor man velger andre løsninger.

Helge Orten (H) []: Igjen forsvarer finansministeren for så vidt bruk av normpris, og det forstår jeg. Det er jo det regjeringa har fått flertall for og lagt til grunn i dette. Så kan vi være uenige om det. Vi mener at vi hadde stått oss bedre på å bruke faktiske overskudd og priser og sørge for at denne næringa betaler skatt av det de tjener. Så er det jo alle muligheter til å etterprøve, etterkontrollere og sjekke at det faktisk er riktige priser.

Jeg må nesten bare tolke det sånn, når finansministeren ikke går nærmere inn på det, at finansministeren ikke ser noen andre alternative løsninger, slik Senterpartiet her har foreslått å utrede, for enten har en faktisk pris, eller så har en normpris. Det som er spørsmålet mitt, er: Er det ikke noe imellom som det er verdt å bruke tid på å utrede?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det er ikke slik at vi enkelt observerer faktisk pris. Representanten snakker som om det finnes en faktisk pris vi bare kan bruke. Den finnes ikke. Utfordringen er at det er veldig mange selskaper og en internpris der man har veldig stor gevinst, veldig stor lønnsomhet, ved å prise noe lavt for å flytte overskudd fra virksomhet i sjøen til virksomhet på land. Det er ikke den riktige prisen. Det er en internpris man bruker for å unndra seg skatt eller redusere skattebelastningen. Så igjen: Det er ikke slik at det finnes en faktisk pris som er den riktige prisen. Det er det å komme fram til en rimelig, riktig og ryddig måte å beregne riktig pris på. Det er derfor vi har normprisråd, og derfor vi bruker den samme metoden for andre typer grunnrenteskatt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Finansministeren er opptatt av at normprisen er eit system som er ein fordel for dei minste selskapa kontra dei store. Det er litt interessant at når ein er ute og snakkar med dei små selskapa i havbruksnæringa, er det ikkje slik det blir opplevd. Tvert imot: Det blir opplevd som mykje meir uhandterleg blant dei selskapa enn i dei store selskapa.

Eg vil fortsetje der representanten Orten sleppte. Finansministeren er jo veldig tydeleg på at han meiner at normprisen er det beste systemet, og at det vi i mindretalet føreslår – nemleg å utmåle havbruksskatten basert på reelle marknadsprisar – ikkje er ei god løysing. Finansministeren problematiserer det og seier det er vanskeleg. Kan finansministeren svare på: Har han då ikkje svaret på korleis eit alternativ skal sjå ut? Kva vil då finansministeren meine er prosessen og vegen vidare dersom det no blir fatta eit vedtak i denne salen om at det ikkje lenger skal vere normpris? Kva blir prosessen vidare?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Bare denne replikkordvekslingen viser jo et av problemene. Det refereres nå til det som omtales som «faktisk pris», og så refereres det til noe som heter «markedspris». Det er ikke nødvendigvis de samme tingene. Man har ikke et marked internt i et selskap. Det som representanten fra Høyre sa var en faktisk pris og representanten fra Venstre sier er en markedspris, er ikke de samme prisene. Hvis de står bak det samme forslaget, mener de altså helt forskjellige ting med hvilken pris vi skal legge til grunn for den grunnrenteskatten de må være for.

Det understreker bare at de alternativene de kan tenke seg, er alternativer som etter alt å dømme blir vesentlig mer byråkratiske, og dermed mer kompliserte for små selskaper – mens vi nå har utviklet vårt system til også å kunne innebære automatisk rapportering, noe som reduserer byråkratiet rundt den rapporteringen – og en klar fordel for de store selskapene. Det er ingen tvil om at de som har integrerte selskaper – med brønnbåter, med slakting, med pakking, med salg – har mye større muligheter til å flytte kostnader ut til sjøen og legge gevinster inn på land, og dermed fjerne grunnlaget for grunnrenteskatt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil minne om at forslaget som her ligg på bordet, har ei tydeleg formulering. Det er at havbruksskatten skal utmålast «basert på reelle markedspriser tilsvarende som i selskapsskatten». Det er det forslaget som ligg på bordet, men eg respekterer at finansministeren meiner at det ikkje er ein god modell og problematiserer det.

Det ligg òg eit anna forslag på bordet, som eigentleg berre er å seie at normprisrådet skal vekk, så finn på eit eller anna anna – ver så snill, kjære finansminister. Då spør eg – og eg skjønar at finansministeren ikkje har noko svar per i dag på kva det skal vere, fordi han meiner alle andre alternativ er dårlegare: Kva ser finansministeren då for seg blir prosessen vidare for å finne fram til ei løysing på det som eventuelt eit fleirtal her seier, nemleg at ein ikkje vil ha normpris?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Først en liten kommentar til begrepet reell markedspris, som altså også ble omtalt som såkalt faktisk pris: Et grunnleggende kjennetegn ved et marked er at det er mange tilbydere og mange etterspørrere. Hvis man har ett selskap som eier virksomheten i sjøen, eier brønnbåten, eier slakteriet og eier salgsorganisasjonen, er det én tilbyder og én kjøper av det samme produktet internt i selskapet. Det er null – null – marked. Da finnes det ikke noen reell markedspris. Hvis forslagsstillerne tror at det er mulig å observere en reell markedspris i et lukket monopol, er jeg – hva skal jeg si – bekymret, for å si det slik.

Når det er sagt, er det klart at hvis Stortinget vedtar at vi skal gå bort fra et system som sikrer at vi får reell beskatning av grunnrente og reduserer byråkratiet, vil vi lojalt følge opp det i Finansdepartementet og utrede alternativer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg si at et av innspillene i høringen var tydelig på at det i tredje kvartal var flere tilbakemeldinger på ulike priser fra ett enkelt selskap enn det petroleumsprisrådet fikk fra alle selskapene til sammen, så det viser litt hvor mange forskjellige priser som blir oppgitt.

Jeg føler nå at finansministeren har gitt en leksjon eller forelesning om hvorfor dette med faktiske priser ikke er mulig, men da er mitt spørsmål: Er det ikke faktiske priser som er lagt til grunn fram til normprisrådet kom? Er det da slik å forstå at det har vært et veldig ukorrekt grunnlag for det som er blitt skattet i den perioden?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Vi mener et normprisråd gir et bedre anslag for en uavhengig, riktig pris enn det systemet vi hadde tidligere, som var et midlertidig system. Vi mener også det fordi vi har gode erfaringer fra tilsvarende normprisfastsettelse for andre grunnrenteskatter. Finansministeren er klar over at det er forskjell på olje, gass og fisk. Mitt eneste poeng var at det ble sagt her at det var så mange forskjellige kvaliteter på fisk, men at olje liksom var ett produkt. Olje er veldig mange forskjellige kvaliteter, mange forskjellige produkter, også med f.eks. transportkostnader, så i den grad det er et argument som brukes for fisk, er det et argument som også er relevant for olje. Når det gjelder oljevirksomheten, har man greid å håndtere de forskjellene på en måte som gjør at grunnrenteskatten fungerer. Men tilbake til begrepet «markedspris»: Det finnes ikke en markedspris i integrerte selskaper.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Når Stortinget behandler saker og det er 84 representanter som er for en sak, og 84 representanter som er imot, er det faktisk Pasientfokus som avgjør saken. Da er jeg på vippen. Jeg har vært på vippen i flere saker, ikke bare innenfor lakseskatt, men også opsjonsskatt, tek-visum og utflytting av statlige arbeidsplasser.

Grunnrenteskatten på havbruk var en viktig sak i 2023, og det er også en viktig sak i dag. Det er stor enighet i denne salen om å fortsette med grunnrenteskatten. Det viser at det var viktig og riktig da jeg vippet saken i 2023. Under behandlingen på Stortinget sa jeg klart fra at hvis det skulle vise seg at deler av skatteregimet gir et uheldig utfall for næringen, kan innretningen justeres. Jeg bruker å holde meg til det jeg har sagt.

Jeg har sammen med teamet mitt jobbet opp mot laksenæringen, og spørsmålet vi har stilt, har vært: Er det noe ved lakseskatten næringen mener bør endres for at den skal gi legitimitet hos folk og legitimitet i næringen? Svaret har vært at normpris ikke er rettferdig. Pasientfokus mener at normprisen må erstattes med faktisk pris, altså pris per kilo over merdkanten.

Det er mange som stiller spørsmål ved laksenæringen og klimaavtrykk, og det gjør jeg også. Jeg viser til anmodningsvedtakene jeg var med på i 2023, men jeg minner om at store deler av kysten er avhengig av arbeidsplassene laksenæringen gir. Det er derfor viktig å skape forutsigbarhet, både for de små familieeide selskapene og for de store lakseselskapene. Faktisk pris er et billig grep som vil gjøre grunnrenteregimet mer spiselig for lakseoppdretterne.

Pasientfokus foreslo i februar 2024 at det ble satt av midler til å styrke skatteetaten slik at de kunne gjøre flere kontroller med næringen hvis faktisk pris ble videreført. Det påhviler laksenæringen et stort ansvar hvis faktisk pris blir gjeldende igjen. Hvis næringen viser at de ikke rapporterer riktig faktisk pris, kan riset bak speilet være innføring av normprisen igjen. Dette handler om å få ro mellom næringen og staten, med et skatteregime som har legitimitet ute blant folk.

Venstre, som også var med på skatteforliket, er med på forslag nr. 1 i dag, og det synes jeg er bra. Pasientfokus kommer til å støtte mindretallsforslaget fra Høyre. Jeg kommer ikke til å stemme for det løse forslaget fra Senterpartiet. Vi har allerede et skatteregime i Norge, og vi må stole på at det systemet fungerer.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil, som fleire representantar har vore inne på, påpeika den store einigheita som verkar å vera rundt at grunnrenteskatt på laks var eit rett grep å innføra. Nokre stridde imot innføringa, men eg trur me kan slå fast, etter det me har høyrt i dag, at den skatten vil bestå.

I Senterpartiet jobbar me med å få gjennomslag for det Senterpartiet meiner i sakene. Landsmøtet i Senterpartiet har sagt at ein ønskjer å fjerna normprisrådet for havbruksnæringa. Det er det sentrale i dette, og så er me opptekne av at dette skal skje på ein måte som sikrar føreseielegheit for næringa, sikrar eit rett skattegrunnlag, tek ned byråkratiet og sikrar konkurranseevna for små og mellomstore aktørar. Det vert ikkje endra i det forslaget som me har, for det er ting som me legg til grunn skal gjelda for denne skatten.

Så er det slik at Stortinget har jo tradisjon for at det som Stortinget er einige om, vert det fleirtal for. Eg trur det er ei forventning i næringa om at når det er eit fleirtal i Stortinget som ønskjer å fjerna normprisrådet, vil det skje, så eg ønskjer å gjera om Senterpartiet sitt forslag, slik at det skal lyde:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem forslag om å fjerne normprisrådet for havbruksnæringen.»

Det seier det som me skal seia i denne saka. Anten ein ser på Høgre sitt forslag eller Senterpartiet sitt forslag, er det jo ei bestilling til regjeringa i begge. I Høgre sitt forslag står det at regjeringa skal «fremme forslag». I Senterpartiet sitt forslag står det at regjeringa skal «legge frem forslag». I det praktiske liv betyr begge delar at regjeringa må koma med ei sak til Stortinget. Eg tenkjer det er greitt å få belyst fordelar og ulemper, som me har høyrt i replikkordskiftet no, og så vil det i den prosessen vera viktig å sikra dei verdiane og ikkje minst dei lokaleigde små og mellomstore bedriftene i havbruksnæringa. Eg trur det er viktig at me her er obs når me utformar politikk, at me ønskjer eit mangfald i politikken.

Dette forslaget er i tråd med Senterpartiet sitt landsmøtevedtak, og eg ber om moglegheit til å endra det i så måte.

Guro Holm Skillingstad (V) []: Når vi ser på befolkningsutviklingen i Trøndelag de siste ti årene, er det to tydelige trender. Nummer én: Kommunene rundt Trondheim vokser. Nummer to: Kommunene med oppdrett vokser. Oppdrett betyr mye for mitt hjemfylke, men denne sammenhengen mellom befolkningsutvikling og oppdrett er på ingen måte unik for Trøndelag. Den gjør seg gjeldende langs hele kysten. Gjennom å sikre kompetansearbeidsplasser og sponse lokale idrettslag sørger næringen for sterke lokalsamfunn og motvirker fraflytting og «gubbifisering» av distriktene.

En av flere viktige forutsetninger for den oppdrettsnæringen vi ser i dag, er utvilsomt de naturgitte forutsetningene vi har. De er i verdensklasse. Driver en godt, er det gode penger å tjene på oppdrett. Da er det også rett at oppdrettsselskapene skal bidra ekstra med skatt. Da Venstre i 2023 inngikk et forlik om grunnrenteskatt med regjeringen og Pasientfokus, sikret vi en betydelig lavere skattesats enn om vi hadde latt regjeringen gå i lag med SV og Rødt. Men Venstre har aldri vært for et normprisråd. Med erfaringene og tilbakemeldingene fra den tiden vi nå har hatt med normprisråd, er det tydelig at dette ikke er rett måte å prissette en så kompleks og sammensatt prosess på som det er å avle opp en laks fra rogn til slakt. Forslaget fra mindretallet i komiteen vil sikre at grunnrenteskatten på havbruk blir beregnet og betalt ut fra reelle markedspriser uten unødvendig byråkrati.

Oppdrettsnæringen står overfor mange store problemer. Med dyrevelferd, dødelighet, miljøutslipp og påvirkning på villaksen er det mye å ta tak i. De oppdretterne som er gode på disse parametrene, bør belønnes mer enn de gjør i dag. Tilsvarende må det få konsekvenser for dem som ikke klarer å levere. Hvordan disse løsningene ser ut, og hvilken teknologi man skal ta i bruk, vil være forskjellig fra lokalitet til lokalitet rundt om i landet. Jeg ser fram til at Stortinget skal behandle dette i havbruksmeldingen. Det er godt på overtid. Mens vi venter på at regjeringen skal komme med havbruksmeldingen, kan vi i det minste gå bort fra normprisrådet og sørge for at de ikke legger opp til et skattesystem som gjør at byråkrater og advokater får en viktigere rolle enn veterinærer og røktere i planlegging og produksjon av det som er et biologisk vesen.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg har to observasjoner til debatten så langt. Den første er at ingen av motstanderne av normprisrådet har nevnt det faktum at dette forslaget fra Høyre ble fremmet før normprisrådet hadde fastsatt de første prisene. Stortinget kommer til å gjøre vedtak i denne saken basert på ett kvartal med fastsatte normpriser. Det er altså erfaringen representanter fra Venstre og andre partier snakker om i denne saken. Erfaringen med systemet viser x, y, z – det er altså ett kvartals priser i et viktig skattesystem. Det forundrer meg at så få representanter fra høyresiden og andre snakker om at dette er et helt nytt system. Vi har ikke erfaring med dette systemet i mer enn ett kvartal etter at dette forslaget ble fremmet.

Min andre observasjon er at ingen av motstanderne til normprissystemet har kommet med et reelt alternativ til det systemet vi har i dag. Jeg eller Arbeiderpartiet er jo ikke gift med dette systemet. Dette systemet ble innført av Senterpartiets leder og vår felles finansminister for noen år siden, med virkning fra tredje kvartal 2024. Problemet når høyresiden og andre snakker om markedspriser og reelle priser og faktiske priser, er jo at denne skatten ikke gjelder på overskudd i markedet. Denne skatten er på overskuddet som skapes fram til merdkanten, og der er det altså enten normpriser, eller så må en ha egenrapporterte internpriser. Det var det det første halvannet året med denne skatten, men skulle en hatt det som en permanent ordning, er det jo åpenbart at det vil føre til økt byråkrati. Det er mange arbeidsplasser i skatteetaten, vil jeg tro, som ville måttet øke med dette. Mange av dem sitter i byen jeg bor i, Bergen, så jeg burde jo egentlig være tilhenger av dette – mange flere statlige arbeidsplasser til byen jeg bor i. Men gitt perspektivmeldingen og knapphet på arbeidskraft tror jeg ikke dette er den beste bruken av arbeidskraft.

Til slutt dette med alternativer til normprissystemet: Ja, det kan se ut som det er flertall i denne salen mot normprissystemet, men problemet er at det ikke er noe flertall for et alternativ. Venstres representant utfordret finansministeren på hva som var alternativet til systemet. Det er jo ikke finansministeren, som står opp for dette systemet, som skal komme med det alternativet. Det må jo være de som ønsker å avskaffe det, og som fremmer forslag uten rot i virkeligheten og snakker om reelle og faktiske markedspriser om hverandre. Det blir spennende å følge den videre behandlingen når det er flertall mot, men ikke flertall for alternativer til dette systemet.

Geir Jørgensen (R) []: Når man hører på denne debatten, føles det nødvendig å spole litt tilbake og si noe om hvorfor vi har en grunnrenteskatt. Man kan ikke snakke om grunnrenteskatten som om den er en ordinær skatt eller en ordinær avgift. Den har sin forankring i en eksklusiv bruk og tilgang til fellesskapets arealer, altså kystallmenningen. Det er basisen for den typen skatt, som vi nå har fått for laksenæringen, og som en del andre næringer også har hatt.

Vi må ta utgangspunkt at dette er verdier som skapes av råproduktet i sjøfasen, altså laksen. Det er det vi må ha som et utgangspunkt. Da er det ikke rett, slik det blir framstilt, at dette går ut over arbeidsplasser, investeringer, osv. Nei, de arbeidsplassene, investeringene og de solide overskuddene som er i denne næringen, kommer fordi det er en grunnrente som har oppstått i denne bruken av fellesskapets arealer. Når vi da skal ha et skattegrunnlag, har vi gjort det slik. Dette er godt gjennomarbeidet, men hvis det viser seg at dette får urimelige utslag, er vi, som ble nevnt i forrige innlegg, klare til å skru på noen knotter i dette. Det er ikke hovedproblemet med dette.

Jeg er ganske rystet over at man bare går til angrep på det som er basisen og det gjennomarbeidete grunnlaget for denne skatten, uten å lansere noe godt alternativ eller ha en alternativ plan man kan følge. Det er spesielt at forslagsstillerne i denne saken spør finansministeren om hvordan det skal gjøres når dette forslaget går igjennom. Jeg synes, med respekt å melde, at dette er svært useriøst.

Det er en enorm kontantstrøm i denne næringen. Dette er en ordning som så vidt har fått lov til å virke før man går i gang med å underminere hele grunnlaget for denne grunnrenteskatten. Jeg synes man bør tenke seg litt om og ikke lande på noe i denne saken som verken vi, næringen eller noen andre klarer å overskue. Jeg vil på det sterkeste advare mot å støtte spesielt forslaget fra Senterpartiet, som egentlig underminerer hele grunnlaget for skatten vi har jobbet lenge for å få på plass.

Olve Grotle (H) []: Det er slik at normprisrådet, eller prisrådet, som dei då kalla det, dei som skulle jobbe med dette, har blitt problematisert i to og eit halvt år – heilt sidan lakseskatten blei introdusert i september 2022. Det har vore eit utal av bedrifter og mange andre som har vist til dei problema som normprisordninga gjev.

Det er ikkje riktig, som det nettopp blei hevda, at dette Dokument 8-forslaget blei sett fram før prisrådet kom med sine prisar. Dei kom med sine prisar før jul. Rett nok var dei ikkje fullt ferdige då vi tok ut representantforslaget, men prisane som blei lagt fram, og den prosessen som kom etterpå, viste at dette er problematisk.

Eg synest med respekt å melde at finansministeren tek for lett på dette. Det blir heile tida vist til olje og gass, men heile diskusjonen som vi har hatt no i to og eit halvt år, har vist at det er stor forskjell på olje og gass og havbruksnæringa. Havbruksnæringa kan ha opp mot 230 000 disposisjonar gjennom eit år, med eit utal av variablar, og vi har sett fleire eksempel på at det er ei systematisk feilrapportering, at det blir ei systematisk feilskattlegging av desse havbruksselskapa våre. Nokre får for mykje skatt, nokre får for lite. Det har blitt vist til så mange eksempel på dette at det nesten blir å vise dei manglande respekt å berre seie at det er ingenting som heiter faktiske priser, det er ingenting som heiter reelle priser. Desse selskapa må betale meir skatt enn det dei skulle om dei riktige tala hadde blitt lagt til grunn.

Det er heller ikkje riktig at det ikkje finst eit alternativ. Det alternativet har vi hatt i eitt og eit halvt år, frå lakseskatten begynte å gjelde og til 1. juli 2023. Det fungerte greitt, og det er også i samsvar med det systemet vi elles har i skattelovgjevinga vår, og som også har fungert greitt på grunnrenteskatten på havbruk.

Helge Orten (H) []: Jeg har bare noen kommentarer til debatten så langt. I vårt forslag foreslår vi å fjerne normprisrådet, fordi vi mener at vi kan bruke det samme prinsippet som vi bruker i selskapsskatten for øvrig når det gjelder fastsetting av pris og fakturering mellom selskaper. Jeg tror alle kan innse at det kan være noen avgrensningsproblemer knyttet til det, all den tid det kan være ett selskap i en større verdikjede. Da har også skattemyndigheten verktøy for å følge opp det, og også for å gå inn og gjøre ettersyn. Sånn sett kan en tenke seg at en har et revisjonsselskap som også skal godkjenne og sørge for at både balansen og resultatregnskapet i disse selskapene er tilfredsstillende.

Det er ikke sånn at det ikke finnes noen form for kontrollrutiner eller noen form for etterprøvingsmuligheter i et sånt system. Vårt forslag er at vi fjerner normprisrådet og går bort fra ordningen med normpris, men opprettholder et system tilsvarende det som er for selskapsskatten, nemlig der en også har fakturering mellom selskaper og mulighet for etterprøving og kontroll. Det er også grunnen til at vi ikke kommer til å stemme for Senterpartiets reviderte forslag, som setter punktum etter normprisråd – rett og slett fordi vi ønsker å peke på at vårt alternativ er det jeg nå redegjorde for.

Jeg har også merket meg at Senterpartiet og representanten Pollestad er veldig opptatt av de små og mellomstore, og det er vi også. Jeg synes det er viktig at vi har et mangfold i denne næringen. Samtidig er det sånn at det vi nå diskuterer, handler om normpris. Det handler om normprisråd. Det handler ikke om å favorisere store eller små. Jeg tror vi kan konstatere at alle selskap, uavhengig av størrelse, skal betale riktig skatt basert på det systemet som eksisterer.

Flere har også påpekt litt av ulempen med normprissystemet i en næring som havbruksnæringen. Med så mange graderinger, størrelsessorteringer, pris inn og pris ut, vil dette bli veldig vanskelig. Jeg tror det faktisk ville være et enklere og mindre krevende system å heller gjennomføre etterkontroll der det anses nødvendig.

For vår del vil vi selvfølgelig opprettholde vårt forslag. Vi mener at det er det beste forslaget som ligger på bordet her. Jeg håper og tror fremdeles at Senterpartiet også innser at det kan være fornuftig å peke på hva som er alternativet når vi skal stemme imot normprisråd, nemlig å peke på at det finnes en mulighet innenfor det systemet som i dag hjelper selskapsskatten. Det mener jeg er godt nok. Det må holde. Muligheten for etterprøving, etterkontroll og ettersyn fra skattemyndighetenes side, revisjonsgodkjente regnskap, bør være tilstrekkelig. Den tilliten mener vi bør gis næringer i denne situasjonen.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg var oppe tidligere i dag og sa at vi ikke kom til å støtte Senterpartiets forslag, men står på flertallsforslaget. Min anbefaling til Fremskrittspartiet vil være at vi står på den beslutningen også etter at det er et revidert forslag på bordet. Det handler om forutsigbarhet. Forutsigbarhet virker å være et fremmedord for Senterpartiet i denne saken. Alt har vært uforutsigbart. I valgkampen i 2021 sa Senterpartiet og representanten Pollestad klart nei til lakseskatt. I 2022 kom det et forslag over natten. Det var uten utredning, uten å vite konsekvensene, med tilbakevirkende kraft, uten engang å vite hva det var de skulle betale. Nå vil Senterpartiet fortsette med uforutsigbar politikk for næringen. De vil fjerne normprisrådet, men uten å peke på et alternativ, sånn at vi ikke vet hva som kommer etterpå. Det er en uforutsigbarhet jeg vil anbefale Fremskrittspartiet ikke å bli med på. Får vi ikke flertall for det forslaget som ligger på bordet i dag, er min anbefaling at vi heller får rydde opp etter valget.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ein god ting som i alle fall har kome ut av denne debatten, er at det er eit nesten rørande tverrpolitisk engasjement for dei små aktørane i havbruksnæringa utover i landet, at vi må leggje forholda til rette for dei, at det faktisk er eit sjølvstendig mål at det er ein diversifisert struktur av selskap i havbruksnæringa, og at den typen selskap som no er mest under press, kanskje er dei små, lokalt eigde selskapa i næringa. Så opplever eg at det er ein skilnad her mellom kva prissystem for berekninga av grunnrente som er det beste for desse selskapa. Selskapa sjølve meiner at normprissystemet er eit håplaust, tungvint og byråkratisk system dei ikkje ønskjer, mens finansministeren og partia på venstresida meiner at på det området tar dei feil, dette er eit system som vil bli betre med tida og gå seg til.

Men det desse små og familieeigde selskapa rundt om i landet er aller mest frustrerte over, når ein snakkar med dei, er faktisk ikkje grunnrenteskatten og måten han blir skattlagd på, det er at dei har ein særskatt som dei store utanlandskeigde konserna ikkje betalar, nemleg formuesskatten på arbeidande kapital. Det er det som eg trur blir opplevd som aller mest urettferdig av desse selskapa – at når du sit på ei lita øy på Vestlandet eller i Nord-Noreg og prøver å halde på det lokale eigarskapet, blir du straffa med straffeskattar som ikkje er der dersom selskapet blir selt til eit stort utanlandsk konsern.

Så er det noko eg skulle ønskje meg var eit utfall frå denne debatten, var det at denne rørande omtanken for dei små lokalt eigde selskapa frå dei partia som til no har vore varme forsvararar av formuesskatt på arbeidande kapital, no blir tatt over av å ta på alvor at denne urettferdigheita ikkje kan fortsetje. Då får vi heller ha eit skattesystem der vi hevar den generelle selskapsskatten ein prosent eller to, som alle betalar. No må vi slutte berre å snakke om betydninga av desse små lokalt eigde selskapa i festtalar og når det passar seg slik, fordi ein vil forsvare eit system. No må vi faktisk begynne å lytte til kva dei seier.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er eit fleirtal i salen for å fjerna normprisrådet. Då bør det verta eit fleirtal for å fjerna normprisrådet. Det vert framstilt som dette forslaget til Høgre er så tindrande klart, men det har vel vorte omtalt i debatten som marknadsprisar, som faktiske prisar, som reelle prisar, og i forslaget som reelle marknadsprisar. Det må openbert stå i motsetnad til manipulerte prisar, som eg ikkje trur nokon ønskjer å ha ei skattlegging på.

Uansett må denne saka gå tilbake til regjeringa, og me må få ei sak til Stortinget. Då meiner eg det er opp til Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Pasientfokus om ein ønskjer å dyrka spelet og skapa uro, eller om ein vil ta ansvar for å sikra fleirtal for det det faktisk er fleirtal for. Det er det tradisjon for i denne sal.

Eigil Knutsen (A) []: Til representanten Grotle først: Nei, dette forslaget ble fremmet før de første normprisene ble endelig fastlagt. Ja, det var sendt ut priser, og det var høring, men før de endelige første prisene til normprisrådet var fastsatt, ble dette forslaget fremmet. Vedtaket vil bli fattet basert på ett kvartal med normpriser, basert på dette systemet.

Til andre representanter fra Høyre også, som sier at det bare er å gjøre det på samme måte som med selskapsskatten: Det er en grunn til at et normprissystem er vanlig i grunnrenteskatter. Når en har kun selskapsskatt, er det 22 pst. på alt. Når en har en grunnrenteskatt på deler av virksomheten, har den virksomheten 47 pst. skatt, men det som ikke er grunnrenteskattepliktig, har 22 pst. skatt. Det er klart at det ikke er det samme som kun å ha en selskapsskattesats på 22 pst. Det gir store muligheter for å flytte på utgifter og flytte på inntekter.

Det er også klart at det er de største selskapene som vil ha mest og best nytte av et sånt system med egenrapporterte priser, som Høyre foreslår – selvfølgelig i tillegg til mange flere statlige arbeidsplasser i skatteetaten, f.eks. i Bergen. Jeg mener vi må prioritere annerledes, se hvordan dette systemet virker, og evaluere det når det har gått mer enn ett kvartal med enkelte priser.

Til dem som sier at det er mange priser i denne næringen som blir rapportert inn: Ja, det er jo et argument for et normprisråd. Tenk det kontrollarbeidet som måtte til hvis en skulle inn og sjekke alle de prisene. Derfor mener jeg vi må beholde normprissystemet.

Jeg gjentar at det ikke er flertall for noen alternativer her i dag. Det er i så fall forståelig at Høyres forslag om bare å basere dette på modellen etter ordinær selskapsskatt, ikke får flertall, for det ville være svært uklokt, til gunst for de store selskapene, til ugunst for de små selskapene i næringen, og særlig til ugunst for rettferdigheten i skattesystemet.

Presidenten []: Representanten Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset oppad til 1 minutt.

Helge Orten (H) []: Til det siste fra representanten Knutsen: De små selskapene er sannsynligvis ikke en del av en integrert struktur. Det betyr at faktura inn og faktura ut er det de faktisk oppnår av priser i markedet, så det tror jeg er et mindre problem for den delen av virksomheten.

Det går an å se at det kan være noen avgrensningsproblemer. Vi er imot bruk av normpris og normprisråd. Jeg har sagt før at vi mener vi bør basere oss på de samme prinsippene som gjelder for selskapsskatten. Det betyr at det også er muligheter for etterkontroll, i den grad det er nødvendig. Det betyr at det ofte er revisjonsgodkjente, børsnoterte selskap vi snakker om, som er underlagt strenge reguleringer. Jeg tenker det er alle muligheter til å ha en god oppfølging av dette.

Til det siste fra representanten Pollestad: Vi dyrker ikke spillet, vi mener bare at alternativet vårt er et bedre forslag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel