Presidenten [10:04:47 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:05:22 ] (ordfører for sakene):
Sakene gjelder innlemming av EU-forordning i ny norsk lov, om den
europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten ELA, altså ELA-loven, samt
endringer i folketrygdloven med flere. Stortingets samtykke er nødvendig
etter Grunnloven § 26 andre ledd. Bakgrunnen for ELA-loven – ELA
har altså blitt en myndighet, en «authority», og ikke et byrå, et
«agency» – er et åpent EU/EØS-arbeidsmarked med fri bevegelse av
arbeidstakere og tjenester. Gjennom EØS-avtalens hoveddel har Norge
sluttet seg til regelverket om fri bevegelse av arbeidstakere, utsending
av arbeidstakere i samband med tjenesteyting og koordinering av
trygdeytelser.
Hele komiteen unntatt Høyre understreker at
medlemsstatene har ulikt lovverk for arbeidslivet og for trygdeordninger.
Det er et stort problem med håndheving og utveksling av informasjon
mellom land, noe som øker faren for arbeidslivskriminalitet, sosial
dumping og at de som lever på trygdeytelser, ikke får rettmessige utbetalinger.
Det har vært ulike syn blant EU-land angående
ELAs utvikling fra «agency», altså byrå, til «authority», altså myndighet.
Imidlertid er ELAs kompetanse overfor medlemsstatene i dag så langt
tuftet på frivillighet. Da komiteen møtte ELAs administrerende direktør
i Bratislava 28. januar i år, ble det opplyst at det er svært usikkert
hva som blir resultatet av den pågående evalueringsprosessen mellom
EU-parlamentets resolusjon av 18. januar 2024, som innebærer mer
myndighetsoverføring, og EU-kommisjonen.
En samlet komité støtter mer internasjonalt
samarbeid mellom ulike lands arbeidstilsyn for å slå ned på arbeidslivskriminalitet.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, fremmer derfor
forslag hvor vi ber regjeringa ta initiativ til flere bilaterale
samarbeidsavtaler mot arbeidslivskriminalitet, med aktuelle tredjeland. Det
er svært viktig og betyr altså avtaler mellom Norge og land utenfor
EU/EØS-området, eksempelvis asiatiske land.
Senterpartiet har en omfattende særmerknad
hvor vi påpeker at det i dag er mer enn 15 millioner EU/EØS-borgere
som bor og arbeider i ulike EU/EØS-land. Denne ukontrollerte fri-flyt-av-arbeidstaker-politikken
legger sjølsagt press på lønns- og arbeidsvilkår i land som Norge,
som jevnt over har strengere arbeidslivslovgivning og bedre velferdsordninger.
Senterpartiet er motstander av å knytte Norge nærmere ELA som myndighet
og stemmer mot ny ELA-lov og lovendringer. Men Senterpartiet er
sterk tilhenger av å styrke bilateralt samarbeid med andre lands
arbeidstilsyn, politi og skattemyndigheter. Dette arbeidet må intensiveres
og gjennomføres slik at det er i begge lands felles interesser.
Per Vidar Kjølmoen (A) [10:08:40 ] : Stortinget behandler i
dag den såkalte ELA-loven. Arbeiderpartiets utgangspunkt er at dette
er et godt og viktig initiativ fra EU. Det viser at de tar utfordringene
i arbeidslivet på alvor, og jeg vil minne om at ELA ble etablert
for at EU-kommisjonen mer effektivt skal kunne håndheve EU-retten.
Jeg ønsker å sitere fra Eldring-utvalget:
«Et sentralt utviklingstrekk det siste
tiåret er det som gjerne omtales som EUs sosiale vending. EU har
vedtatt en rekke nye direktiver på arbeidslivets område, og flere
er underveis. Disse bestemmelsene bygger i hovedsak opp under det
som er nasjonal politikk i Norge.»
Og videre:
«Partene i Norge var positive til at
ELA kan styrke det grensekryssende arbeidet mot sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet.»
Arbeidskraft fra EU har tjent Norge godt i
flere årtier, og det har skapt en stor økning i aktiviteten vår.
Arbeidskraft er en knapp ressurs, og Norge har vært helt avhengig
av å kunne hente arbeidskraft fra andre EU/EØS-land. Bare i Møre
og Romsdal er omtrent en av ti arbeidere folk fra EU/EØS-området.
Det sier alt om hvor viktig det har vært for Norge å være en del
av EØS, og det er selvsagt også viktig for norske arbeidstakere
å kunne jobbe fritt i andre EU/EØS-land.
Når arbeidslivet blir internasjonalt, blir
også arbeidslivskriminaliteten internasjonal. Da er det selvsagt viktig
at vi jobber internasjonalt for å bekjempe den, og da trenger vi
organisasjoner som ELA. Derfor mener Arbeiderpartiet at det selvsagt
er i Norges interesse å være med i slike samarbeid, og vi mener
at Arbeiderpartiet har vært i førersetet for å tilpasse lov- og
regelverket etter situasjonen i arbeidslivet.
Flere partier vil i dag stemme imot dette forslaget. Det
er selvsagt lov å stemme ut fra prinsipper man har mot EU eller
EØS-avtalen, men jeg må si at jeg synes det er litt rart å velge
akkurat en slik sak, mot et organ som har et formål som burde vært
forholdsvis ukontroversielt.
Arbeidstilsynet mener at dette vil bidra til
et bedre og styrket samarbeid mellom medlemsstatene og mer kunnskap
om arbeidsmobilitet. Det er bra for arbeidstakerne i EU/EØS, og
spesielt for de arbeidstakerne som arbeider i et annet land enn
der de bor og har tilhørighet.
Det er kanskje 600 000 arbeidere i Norge som
jobber i den eksportrettede industrien i Norge. De menneskene har
behov for en politikk som sikrer markedsadgang og trygger arbeidsplassene
deres, og de som ikke er norske, men jobber i Norge, har behov for
en politikk som passer for dem. Derfor mener Arbeiderpartiet at
det er riktig at Norge blir med på det europeiske initiativet for
å sikre ordnede forhold for arbeidere både i Norge og i EU/EØS.
Aleksander Stokkebø (H) [10:11:57 ] : Arbeidslivskriminaliteten
blir stadig grovere og mer systematisk, og den skjer på tvers av
landegrenser i Norden, Europa og verden. Dette er globalisert kriminalitet,
som ikke bare kan bekjempes med lokale og nasjonale virkemidler.
Internasjonal koordinering må til. Vi trenger mer samarbeid med
tilsynene i våre naboland.
Derfor tok Solberg-regjeringen i sin tid initiativ overfor
EU-kommisjonen for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
og forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndighetene,
og derfor er vi fra Høyres side klinkende klar på at Norge bør bli
et fullverdig medlem av Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået, ELA.
Det kommer til å bli en utrolig viktig plattform – som ingen enkeltstående
samarbeidsavtale kan måle seg med – for å dele informasjon, gjennomføre
flere felles kontroller og effektivt slå ned på arbeidslivskriminaliteten.
Selv om vi skal samarbeide med våre venner
i EU, og samarbeide tettere med dem, vil et slikt samarbeid derimot
ikke geografisk dekke alle land Norge har arbeidsinnvandring fra.
Derfor er jeg glad for at vi i dag også får gjennomslag for flere
bilaterale samarbeidsavtaler mot arbeidslivskriminalitet med aktuelle
tredjeland også utenfor EU. Det er spesielt viktig opp mot land
vi har en høy arbeidsinnvandring fra hvor vi av erfaring vet at
det er utfordringer med arbeidslivskriminalitet og utnyttelse av
sårbare arbeidstakere.
Arbeidslivskriminaliteten blir stadig grovere
og mer systematisk, og den kjenner ingen landegrenser. Derfor er
dagens vedtak så ufattelig viktige. At vi går sammen med våre naboland,
gir grunn til optimisme, og jeg har tro på at vi sammen skal sklitakle
denne arbeidslivskriminaliteten en gang for alle.
Statsråd Tonje Brenna [10:14:46 ] : Regjeringen ønsker et trygt,
seriøst og organisert arbeidsliv. For å få dette til, må vi ta i
bruk et bredt spekter av virkemidler og verktøy. Vi vet at arbeidslivskriminalitet
og useriøsitet er grensekryssende. Derfor er internasjonalt samarbeid
sentralt i arbeidet for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet.
I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping slår
vi fast at European Labour Authority, ELA, representerer en mulighet
for å styrke det europeiske samarbeidet mot grenseoverskridende
arbeidslivskriminalitet. Økt samarbeid gir oss økt slagkraft mot
denne formen for kriminalitet.
ELA er et samarbeidsorgan for å styrke myndigheters
evne og mulighet til å håndheve felles regelverk for utsendte arbeidstakere
og koordinering av trygdeytelser. ELA skal fremme mer rettferdig
arbeidsmobilitet og gjøre dette bl.a. gjennom formidling av informasjon til
arbeidstakere og arbeidsgivere, felles inspeksjoner og ved utvikling
av kompetanse og deling av informasjon mellom nasjonale tilsynsmyndigheter.
ELA har også overtatt ansvaret for den europeiske plattformen
mot svart arbeid. Norske myndigheter har deltatt aktivt i plattformen
siden den ble startet i 2016. ELA har dessuten fått i oppgave å
koordinere det europeiske arbeidsformidlingsarbeidet, EURES, som
Norge har hatt gode erfaringer med å delta i siden 1994.
Vi i Norge kan med full deltagelse i ELA nyttiggjøre oss
av felles kunnskap, bedre informasjonsflyt og støtte ved tilsyn
som blir gjennomført sammen med andre stater. ELA representerer
også en plattform for å formidle arbeidskraft gjennom EURES. Vi
kommer i tiden framover til å trenge mer arbeidskraft og har behov
for å se de muligheten EØS-markedet gir oss. Også her vil ELA spille
en rolle.
Det er viktigere enn noen gang at vi ivaretar
et nært og godt samarbeid med EU, og at vi viser at vi er målrettede
i gjennomføring av EU-rettsakter på vårt område. Mitt utgangspunkt
er derfor at loven som gjennomfører ELA-forordningen, skal tre i
kraft straks.
Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til
forslaget fra Høyre om bilaterale avtaler med tredjeland. Regjeringen
er enig i at bilaterale avtaler kan være et virkemiddel i kampen
mot arbeidslivskriminalitet. Det er Arbeidstilsynet som inngår slike
avtaler, basert på vurdering av behov og nytte, og dagens avtaler
omfatter flere EU-land, som de baltiske statene, Polen og Romania.
De operative aktivitetene på området har i stor grad vært finansiert
ved hjelp av EØS-midler. Tiltak av denne typen overfor tredjeland
må vurderes opp mot behov og nytte, også med hensyn til finansiering.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:18:02 ] : Komiteen besøkte hovedkontoret
til ELA i Bratislava. Det var en meget viktig komitétur for å sette
seg grundig inn i hva ELA er for noe.
Det vi ble klar over der, er at ELA har en
veldig beskjeden posisjon i håndteringen av disse spørsmålene i dag,
for å si det diplomatisk. Det pågår en evaluering av hva som skal
bli ELAs rolle framover. Det er en uenighet mellom EU-parlamentets
resolusjon fra 18. januar i 2024 og EU-kommisjonen. Den uenigheten
går på kjernen i det som nå er problemet i Den europeiske union, nemlig
spørsmålet om en enda tettere integrasjon, altså en enda større
myndighetsoverføring til EUs organer i forhold til de nasjonale
myndigheter.
Det er et faktum at arbeidslivskriminaliteten
er omfattende. Det er veldig krevende å greie å håndtere den. Det
er ulikt lovverk i de ulike land, og det som er viktig for oss,
er å få en trygghet for at det arbeidet som utføres i Norge, er
lovlig etter norsk lov. Dermed er vi i noen krevende situasjoner.
Etter Senterpartiets vurdering har dette vært en situasjon i mange
år, og det har dessverre ikke blitt særlig mye bedre. Men norske
myndigheter og den norske regjeringen, Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen,
strammet inn bl.a. på bemanningsbyråer, som gjorde at det ble et
mindre omfang av den type innleie av arbeidskraft og dermed mindre
problemer. Det underslår ikke det faktum at det er et meget omfattende og
krevende problem.
Det er ganske spesielt i komiteens innstilling
at Arbeiderpartiet er motstander av bilaterale samarbeidsavtaler
med land utenfor EU/EØS-området. Alle andre partier i komiteen er
for det, og jeg er veldig glad for det. Vi har også regulert arbeidsinnvandring
fra land utenfor EU/EØS-området, som er svært omfattende og hvor
utfordringene er enda større i mange tilfeller, fordi lønns- og
arbeidsvilkår i de landene arbeidstakerne kommer fra, er enda dårligere
enn de er i EU/EØS-land. Det hadde vært vesentlig viktig i denne
debatten og fått en klargjøring fra Arbeiderpartiets side hvorfor
de er motstandere av bilaterale samarbeidsavtaler med land utenfor
EU/EØS-området. Men nå blir dette vedtatt, håper jeg, og det innebærer
da at regjeringen må legge fram sin plan for det fram til neste
år.
Presidenten [10:11:05 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.
Votering, se voteringskapittel