Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 181 L (2024–2025), jf. Prop. 8 LS (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [10:04:11]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om den europeiske arbeidsmarknadsstyresmakta (ELA-lova) (Innst. 181 L (2024–2025), jf. Prop. 8 LS (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for sakene): Sakene gjelder innlemming av EU-forordning i ny norsk lov, om den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten ELA, altså ELA-loven, samt endringer i folketrygdloven med flere. Stortingets samtykke er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Bakgrunnen for ELA-loven – ELA har altså blitt en myndighet, en «authority», og ikke et byrå, et «agency» – er et åpent EU/EØS-arbeidsmarked med fri bevegelse av arbeidstakere og tjenester. Gjennom EØS-avtalens hoveddel har Norge sluttet seg til regelverket om fri bevegelse av arbeidstakere, utsending av arbeidstakere i samband med tjenesteyting og koordinering av trygdeytelser.

Hele komiteen unntatt Høyre understreker at medlemsstatene har ulikt lovverk for arbeidslivet og for trygdeordninger. Det er et stort problem med håndheving og utveksling av informasjon mellom land, noe som øker faren for arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og at de som lever på trygdeytelser, ikke får rettmessige utbetalinger.

Det har vært ulike syn blant EU-land angående ELAs utvikling fra «agency», altså byrå, til «authority», altså myndighet. Imidlertid er ELAs kompetanse overfor medlemsstatene i dag så langt tuftet på frivillighet. Da komiteen møtte ELAs administrerende direktør i Bratislava 28. januar i år, ble det opplyst at det er svært usikkert hva som blir resultatet av den pågående evalueringsprosessen mellom EU-parlamentets resolusjon av 18. januar 2024, som innebærer mer myndighetsoverføring, og EU-kommisjonen.

En samlet komité støtter mer internasjonalt samarbeid mellom ulike lands arbeidstilsyn for å slå ned på arbeidslivskriminalitet. Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, fremmer derfor forslag hvor vi ber regjeringa ta initiativ til flere bilaterale samarbeidsavtaler mot arbeidslivskriminalitet, med aktuelle tredjeland. Det er svært viktig og betyr altså avtaler mellom Norge og land utenfor EU/EØS-området, eksempelvis asiatiske land.

Senterpartiet har en omfattende særmerknad hvor vi påpeker at det i dag er mer enn 15 millioner EU/EØS-borgere som bor og arbeider i ulike EU/EØS-land. Denne ukontrollerte fri-flyt-av-arbeidstaker-politikken legger sjølsagt press på lønns- og arbeidsvilkår i land som Norge, som jevnt over har strengere arbeidslivslovgivning og bedre velferdsordninger. Senterpartiet er motstander av å knytte Norge nærmere ELA som myndighet og stemmer mot ny ELA-lov og lovendringer. Men Senterpartiet er sterk tilhenger av å styrke bilateralt samarbeid med andre lands arbeidstilsyn, politi og skattemyndigheter. Dette arbeidet må intensiveres og gjennomføres slik at det er i begge lands felles interesser.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Stortinget behandler i dag den såkalte ELA-loven. Arbeiderpartiets utgangspunkt er at dette er et godt og viktig initiativ fra EU. Det viser at de tar utfordringene i arbeidslivet på alvor, og jeg vil minne om at ELA ble etablert for at EU-kommisjonen mer effektivt skal kunne håndheve EU-retten.

Jeg ønsker å sitere fra Eldring-utvalget:

«Et sentralt utviklingstrekk det siste tiåret er det som gjerne omtales som EUs sosiale vending. EU har vedtatt en rekke nye direktiver på arbeidslivets område, og flere er underveis. Disse bestemmelsene bygger i hovedsak opp under det som er nasjonal politikk i Norge.»

Og videre:

«Partene i Norge var positive til at ELA kan styrke det grensekryssende arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.»

Arbeidskraft fra EU har tjent Norge godt i flere årtier, og det har skapt en stor økning i aktiviteten vår. Arbeidskraft er en knapp ressurs, og Norge har vært helt avhengig av å kunne hente arbeidskraft fra andre EU/EØS-land. Bare i Møre og Romsdal er omtrent en av ti arbeidere folk fra EU/EØS-området. Det sier alt om hvor viktig det har vært for Norge å være en del av EØS, og det er selvsagt også viktig for norske arbeidstakere å kunne jobbe fritt i andre EU/EØS-land.

Når arbeidslivet blir internasjonalt, blir også arbeidslivskriminaliteten internasjonal. Da er det selvsagt viktig at vi jobber internasjonalt for å bekjempe den, og da trenger vi organisasjoner som ELA. Derfor mener Arbeiderpartiet at det selvsagt er i Norges interesse å være med i slike samarbeid, og vi mener at Arbeiderpartiet har vært i førersetet for å tilpasse lov- og regelverket etter situasjonen i arbeidslivet.

Flere partier vil i dag stemme imot dette forslaget. Det er selvsagt lov å stemme ut fra prinsipper man har mot EU eller EØS-avtalen, men jeg må si at jeg synes det er litt rart å velge akkurat en slik sak, mot et organ som har et formål som burde vært forholdsvis ukontroversielt.

Arbeidstilsynet mener at dette vil bidra til et bedre og styrket samarbeid mellom medlemsstatene og mer kunnskap om arbeidsmobilitet. Det er bra for arbeidstakerne i EU/EØS, og spesielt for de arbeidstakerne som arbeider i et annet land enn der de bor og har tilhørighet.

Det er kanskje 600 000 arbeidere i Norge som jobber i den eksportrettede industrien i Norge. De menneskene har behov for en politikk som sikrer markedsadgang og trygger arbeidsplassene deres, og de som ikke er norske, men jobber i Norge, har behov for en politikk som passer for dem. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er riktig at Norge blir med på det europeiske initiativet for å sikre ordnede forhold for arbeidere både i Norge og i EU/EØS.

Aleksander Stokkebø (H) []: Arbeidslivskriminaliteten blir stadig grovere og mer systematisk, og den skjer på tvers av landegrenser i Norden, Europa og verden. Dette er globalisert kriminalitet, som ikke bare kan bekjempes med lokale og nasjonale virkemidler. Internasjonal koordinering må til. Vi trenger mer samarbeid med tilsynene i våre naboland.

Derfor tok Solberg-regjeringen i sin tid initiativ overfor EU-kommisjonen for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndighetene, og derfor er vi fra Høyres side klinkende klar på at Norge bør bli et fullverdig medlem av Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået, ELA. Det kommer til å bli en utrolig viktig plattform – som ingen enkeltstående samarbeidsavtale kan måle seg med – for å dele informasjon, gjennomføre flere felles kontroller og effektivt slå ned på arbeidslivskriminaliteten.

Selv om vi skal samarbeide med våre venner i EU, og samarbeide tettere med dem, vil et slikt samarbeid derimot ikke geografisk dekke alle land Norge har arbeidsinnvandring fra. Derfor er jeg glad for at vi i dag også får gjennomslag for flere bilaterale samarbeidsavtaler mot arbeidslivskriminalitet med aktuelle tredjeland også utenfor EU. Det er spesielt viktig opp mot land vi har en høy arbeidsinnvandring fra hvor vi av erfaring vet at det er utfordringer med arbeidslivskriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

Arbeidslivskriminaliteten blir stadig grovere og mer systematisk, og den kjenner ingen landegrenser. Derfor er dagens vedtak så ufattelig viktige. At vi går sammen med våre naboland, gir grunn til optimisme, og jeg har tro på at vi sammen skal sklitakle denne arbeidslivskriminaliteten en gang for alle.

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen ønsker et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. For å få dette til, må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler og verktøy. Vi vet at arbeidslivskriminalitet og useriøsitet er grensekryssende. Derfor er internasjonalt samarbeid sentralt i arbeidet for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet.

I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping slår vi fast at European Labour Authority, ELA, representerer en mulighet for å styrke det europeiske samarbeidet mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Økt samarbeid gir oss økt slagkraft mot denne formen for kriminalitet.

ELA er et samarbeidsorgan for å styrke myndigheters evne og mulighet til å håndheve felles regelverk for utsendte arbeidstakere og koordinering av trygdeytelser. ELA skal fremme mer rettferdig arbeidsmobilitet og gjøre dette bl.a. gjennom formidling av informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere, felles inspeksjoner og ved utvikling av kompetanse og deling av informasjon mellom nasjonale tilsynsmyndigheter.

ELA har også overtatt ansvaret for den europeiske plattformen mot svart arbeid. Norske myndigheter har deltatt aktivt i plattformen siden den ble startet i 2016. ELA har dessuten fått i oppgave å koordinere det europeiske arbeidsformidlingsarbeidet, EURES, som Norge har hatt gode erfaringer med å delta i siden 1994.

Vi i Norge kan med full deltagelse i ELA nyttiggjøre oss av felles kunnskap, bedre informasjonsflyt og støtte ved tilsyn som blir gjennomført sammen med andre stater. ELA representerer også en plattform for å formidle arbeidskraft gjennom EURES. Vi kommer i tiden framover til å trenge mer arbeidskraft og har behov for å se de muligheten EØS-markedet gir oss. Også her vil ELA spille en rolle.

Det er viktigere enn noen gang at vi ivaretar et nært og godt samarbeid med EU, og at vi viser at vi er målrettede i gjennomføring av EU-rettsakter på vårt område. Mitt utgangspunkt er derfor at loven som gjennomfører ELA-forordningen, skal tre i kraft straks.

Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til forslaget fra Høyre om bilaterale avtaler med tredjeland. Regjeringen er enig i at bilaterale avtaler kan være et virkemiddel i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det er Arbeidstilsynet som inngår slike avtaler, basert på vurdering av behov og nytte, og dagens avtaler omfatter flere EU-land, som de baltiske statene, Polen og Romania. De operative aktivitetene på området har i stor grad vært finansiert ved hjelp av EØS-midler. Tiltak av denne typen overfor tredjeland må vurderes opp mot behov og nytte, også med hensyn til finansiering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Komiteen besøkte hovedkontoret til ELA i Bratislava. Det var en meget viktig komitétur for å sette seg grundig inn i hva ELA er for noe.

Det vi ble klar over der, er at ELA har en veldig beskjeden posisjon i håndteringen av disse spørsmålene i dag, for å si det diplomatisk. Det pågår en evaluering av hva som skal bli ELAs rolle framover. Det er en uenighet mellom EU-parlamentets resolusjon fra 18. januar i 2024 og EU-kommisjonen. Den uenigheten går på kjernen i det som nå er problemet i Den europeiske union, nemlig spørsmålet om en enda tettere integrasjon, altså en enda større myndighetsoverføring til EUs organer i forhold til de nasjonale myndigheter.

Det er et faktum at arbeidslivskriminaliteten er omfattende. Det er veldig krevende å greie å håndtere den. Det er ulikt lovverk i de ulike land, og det som er viktig for oss, er å få en trygghet for at det arbeidet som utføres i Norge, er lovlig etter norsk lov. Dermed er vi i noen krevende situasjoner. Etter Senterpartiets vurdering har dette vært en situasjon i mange år, og det har dessverre ikke blitt særlig mye bedre. Men norske myndigheter og den norske regjeringen, Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, strammet inn bl.a. på bemanningsbyråer, som gjorde at det ble et mindre omfang av den type innleie av arbeidskraft og dermed mindre problemer. Det underslår ikke det faktum at det er et meget omfattende og krevende problem.

Det er ganske spesielt i komiteens innstilling at Arbeiderpartiet er motstander av bilaterale samarbeidsavtaler med land utenfor EU/EØS-området. Alle andre partier i komiteen er for det, og jeg er veldig glad for det. Vi har også regulert arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området, som er svært omfattende og hvor utfordringene er enda større i mange tilfeller, fordi lønns- og arbeidsvilkår i de landene arbeidstakerne kommer fra, er enda dårligere enn de er i EU/EØS-land. Det hadde vært vesentlig viktig i denne debatten og fått en klargjøring fra Arbeiderpartiets side hvorfor de er motstandere av bilaterale samarbeidsavtaler med land utenfor EU/EØS-området. Men nå blir dette vedtatt, håper jeg, og det innebærer da at regjeringen må legge fram sin plan for det fram til neste år.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Votering, se voteringskapittel