Stortinget - Møte torsdag den 9. januar 2025 (under arbeid)

Dato: 09.01.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 106 L (2024–2025), jf. Prop. 95 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 1 [10:04:02]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Endringar i karantenelova (informasjonsplikt, godtgjering og reaksjonar m.m.) (Innst. 106 L (2024–2025), jf. Prop. 95 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Presidenten vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Fjerde visepresident Kari Henriksen []: På vegne av presidentskapet legger jeg i dag fram forslag til flere endringer i karanteneloven. Denne loven regulerer informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere i regjeringsapparatet, samt for embetsmenn og ansatte i statsforvaltningen. Endringene som foreslås, gjelder primært regjeringspolitikere.

Det er viktig at overganger mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon, til at noen får særlige konkurransefordeler, eller til at det oppstå mistanke om det. Derfor trenger vi regler som sikrer dette. Samtidig er det slik at mobilitet mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv er både positivt og ønskelig, men det er også viktig at reglene er velbegrunnet, rimelige og framstår som klare og forutsigbare, både for dem som reglene gjelder for, og for allmennheten.

Det som foreslås for Stortinget her i dag, er i tråd med forslagene i proposisjonen. Proposisjonen bygger i stor grad på forslagene fra Karantenelovutvalget, som hadde bred representasjon fra partiene på Stortinget.

Forslagene fra utvalget var enstemmige, og det samme er forslagene fra presidentskapet som legges fram her i dag. Et mindretall i utvalget hadde på ett punkt et tilleggsforslag, som også fremmes av et mindretall i presidentskapet. Jeg kommer litt tilbake til det.

Presidentskapet er enig med departementet og Karantenelovutvalget i at det vil være klargjørende med en formålsbestemmelse i karanteneloven, og at det kan ha en pedagogisk funksjon både for dem som loven gjelder for, og for allmennheten. Presidentskapet slutter seg til forslagene som gjelder endringer i reglene om informasjonsplikt, saksforbud, godtgjørelse og reaksjoner.

Det er klargjørende at forslaget til ny bestemmelse om informasjonsplikt angir at den inkluderer endringer i de sektorene eller bransjene vedkommende skal arbeide med, kontakt med myndighetene og organisatorisk plassering. Det gir også god mening å utvide informasjonsplikten noe i tid, slik at den omfatter alle overganger som skjer inntil 18 måneder etter fratredelse fra det politiske embetet eller stillingen. For reglene om saksforbud foreslås det i likhet med reglene om informasjonsplikt nyttige konkretiseringer av hva det går ut på.

Forslaget om at en regjeringspolitiker skal kunne ilegges saksforbud i inntil 18 måneder etter fratredelse uten at vedkommende samtidig ilegges karantene, er ikke en utvidelse av den maksimale grensen for varigheten av karantene og saksforbud samlet sett.

Det foreslås i dag å stramme inn regelverket noe når det gjelder godtgjørelse ved etablering av næringsvirksomhet som gir grunnlag for å ilegge karantene. Det foreslås også innstramninger når det gjelder reaksjoner ved brudd på regelverket. Presidentskapet mener at endringene styrker tilliten til at regelverket fungerer etter hensikten.

Ett av medlemmene i presidentskapet foreslår at godtgjørelsen ved karantene settes til 80 pst. i stedet for full lønn tilsvarende det vedkommende hadde ved fratredelsen, slik reglene er i dag. Flertallet i presidentskapet støtter ikke dette. Det skyldes for det første at nivået på godtgjørelsen ikke var en del av Karantenelovutvalgets mandat. Vi mener i likhet med flertallet i utvalget at dette spørsmålet reiser flere problemstillinger. Disse vil kreve en mer omfattende utredning, noe som ikke er vurdert nærmere i proposisjonen.

For det andre mener vi at dagens regler er godt begrunnet. Et vedtak om karantene er et ganske inngripende tiltak. Vedkommende regjeringspolitiker er i karanteneperioden forhindret fra ha egen inntekt fra stillingen, vervet eller næringsvirksomheten det er snakk om. Da er det etter vårt syn ikke rimelig at det i karanteneperioden gjøres reduksjoner i den inntekt som vedkommende har hatt fram til karantene.

Jeg tilrår Stortinget å fatte vedtak i henhold til presidentskapets innstilling.

Nils T. Bjørke hadde her overtatt presidentplassen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Eg stiller meg bak tilrådinga frå presidentskapet om endringar i karantenelova, sånn dei er framlagde av saksordføraren.

Så har eg altså eit tilleggsforslag når det gjeld godtgjering for dei statsrådar, statssekretærar og politiske rådgjevarar som blir ilagde karantene. Forslaget er at dei då får 80 pst. av godtgjeringa i plassen for full løn som dei hadde i det tidlegare virket sitt.

Det er for det fyrste ikkje eit urimeleg forslag, meiner me. Det er ei rekkje ordningar for inntektssikring som ikkje gjev full løn når ein går ut av ei stilling av ulike årsaker, og 80 pst. av den godtgjeringa som statsrådar, statssekretærar og politiske rådgjevarar har i dag, er framleis ei solid godtgjering, sånn SV ser det.

For det andre følgjer det her, i motsetjing til i fleire andre inntektssikringsordningar, ikkje med krav om innsats eller aktivitet.

For det tredje vil SV ikkje vera med på å skapa insentiv til å søkja løysingar som f.eks. i PR-bransjen, som ofte er den typen verksemd me snakkar om her, og som SV meiner heller ikkje er eit spesielt høgverdig virke i seg sjølv. Poenget er å ikkje skapa insentiv til å søkja løysingar som gjev eller i alle fall kan gje lange karanteneperiodar med full løn og null krav til aktivitet. Ein bør ikkje gjera det meir lukrativt å gå til profesjonell lobbyisme for pengesterke aktørar enn det allereie er.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Representanten vil gjerne ta opp forslag.

Presidenten []: Då har representanten Ingrid Fiskaa teke opp det forslaget ho refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: «Stans sløsingen» har Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug sagt på inn- og utpust ganske lenge, og det er vanskelig å være uenig i det, men da er jo spørsmålet hvorfor man ikke har gjort det tidligere. I 2020 viste Aftenposten at på fem år hadde Norge brukt 20 mill. kr på avgåtte regjeringspolitikere.

Fremskrittspartiets arbeidsminister Robert Eriksson gikk av og startet selskapet Løkka i livet. Han oppga at han skulle drive rådgivning innen arbeid, og derfor fikk han karantene og 630 000 kr utbetalt. I etterkant viste det seg at selskapet var såkalt sovende. Fremskrittsparti-statsråden hadde altså pådratt seg karantene og klekkelig etterlønn helt uten å gjøre noe før selskapet ble lagt ned. Per Sandberg opprettet et konsulentselskap og fikk karantene og 680 000 kr i etterlønn da han gikk av som statsråd og nestleder i Fremskrittspartiet. Denne gullkantede muligheten til å opprette nye firma og cashe inn uten å jobbe, gjøres det heldigvis noe med i dag også.

Også Fremskrittspartiets Tor Mikkel Wara fikk 680 000 kr da han ble satt i karantene på vei ut den samme svingdøren som han kom inn i regjering, nemlig gjennom døren til PR-byrået First House. I First House-partiet Fremskrittspartiet ser den svingdøren ut til å svinge videre. Her skulle vi i Rødt gjerne sett ikke bare karantene, men også en stopp i svingdøren mellom lobbyvirksomhet i det skjulte og folkestyre.

Rødt støtter også forslaget fra mindretallet i karantenelovutvalget, som foreslår en lavere inntektssikring ved karantene enn den tidligere lønnen, på f.eks. 80 pst. Når man sitter i regjeringsapparatet, har man millionlønn. Rødt vil kutte i politikerlønningene generelt for å få ned avstanden mellom toppolitikere og folk flest, men et av hovedargumentene for den høye lønnen er ansvaret man har. Da mener Rødt at når man går av, og ikke har det ansvaret og ikke det arbeidet, er også argumentet for en så høy godtgjørelse borte, og da burde det være ingen grunn til at man skal kunne redusere godtgjørelsen med en liten del.

Jeg mener derfor det er synd at partiene som går fremst for å forsvarere den høye lønnen i seg selv, ikke også støtter forslaget om å redusere lønnen når ansvaret man har, forsvinner. Det er synd at Arbeiderpartiets representant i karantenelovutvalget var enig med Rødt i det og likevel legger regjeringen fram en sak der man ikke har med det forslaget. Jeg håper regjeringspartiene kan tenke seg om en ekstra gang, sånn at vi kan bruke det flertallet vi tross alt har her i Stortinget, til å få ned forskjellene mellom toppolitikere og folk flest.

Statsråd Karianne O. Tung []: Et velfungerende karanteneregelverk er viktig for at overganger mellom politikk, forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon og til at noen får særlige konkurransefordeler, eller at det oppstår en mistanke om at dette skjer. Det er positivt og ønskelig med mobilitet, men hensynet til tillit må ivaretas i forbindelse med sånne overganger.

Proposisjonen følger opp enstemmige forslag fra karantenelovutvalget. Utvalget var, som tidligere nevnt, sammensatt av representanter fra partiene som var representert på Stortinget i stortingsperioden 2017–2021.

Endringene skal bidra til å gi et klarere og mer forutsigbart regelverk som bidrar til tillit til forvaltningen og det politiske systemet, og som gjør det mulig å iverksette effektive reaksjoner ved brudd på pliktene etter loven.

Informasjonsplikten er sentral for at formålene med karanteneloven blir realisert. Derfor skjerpes politikernes informasjonsplikt sånn at den også omfatter endringer i det nye arbeidet, og den utvides i tid, fra 12 til 18 måneder etter fratreden som politiker.

For tilliten til det politiske systemet og til karanteneregelverket er det viktig at karanteneloven ikke åpner for omgåelse, eller at det oppstår mistanke om det. Derfor er det fremmet forslag om at det ikke gis godtgjørelse for karantene når politikere oppretter egen næringsvirksomhet etter å ha tiltrådt som politiker, eller ved overgangen til virksomhet som ikke tidligere har vært i drift.

Effektive reaksjoner ved brudd på reglene er viktig for tilliten til systemet. Vi må kunne ha forventninger til politikere, embetsmenn og statsansatte som omfattes av karanteneloven. De har høye posisjoner i samfunnet. Det fremmes forslag om at godtgjørelsen kan stanses og kreves tilbakebetalt dersom karantenen brytes. Det foreslås også at det kan ilegges overtredelsesgebyr ved uaktsomme brudd på pliktene etter loven. I dag er det krav om at bruddet er forsettlig eller grovt uaktsomt.

Jeg er ellers glad for at et samlet presidentskap støtter forslagene som regjeringen har lagt fram.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel