Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 109 S (2023–2024), jf. Dokument 8:239 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [18:57:24]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Silje Hjemdal og Helge André Njåstad om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig (Innst. 109 S (2023–2024), jf. Dokument 8:239 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, vil få ei taletid på inntil 3 minutt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for sak nr. 8): Mange er opptatt av boligpolitikk. Nyutdannede sykepleiere med jobb i Oslo får ikke kjøpt sin første bolig nær arbeidsplassen sin. Nyutdannede lærere som ønsker å flytte tilbake til hjemplassen sin for å undervise, risikerer å investere i en bolig som faller i verdi. Vi har en byggenæring som er dypt bekymret fordi ingen kjøper seg inn i nye boligprosjekter. Da bremser byggenæringen opp, og få boliger vil stå ferdigbygd om fem år, og presset på boligprisene drives ytterligere opp. Og vi har et utleiemarked med en himmelhøy prisspiral, og mange opplever å bo i en dårlig leiebolig.

Husbanken skal være med på å løse de boligpolitiske utfordringene vi står i. Derfor er Husbanken en av vinnerne i statsbudsjettet for 2024. Gjennom å styrke utlånsrammen til Husbanken legger vi til rette for at kommunene kan lykkes med sin boligpolitikk. Vi øker utlån til bygging av studentboliger, vi øker rammen til startlån og 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet. Dermed dempes presset i det private utleiemarkedet.

Vi gjør enda flere grep. Blant annet skal det blir lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere om at de skal bidra til et variert bomiljø i et område ved politisk å styre hva slags boliger som skal bygges i et prosjekt. Vi endrer regelverket sånn at flere kan kjøpe bolig via ulike former for boligkjøpsmodeller.

Siden valget har regjeringspartiene, i godt samarbeid med SV, prioritert å styrke Husbanken. Den totale økningen siden regjeringsskiftet er faktisk på 10 mrd. kr, og 5 av disse milliardene kommer nå i 2024. Det bidrar til at flere over hele landet kan komme inn på boligmarkedet. Ja, vi gjenreiser Husbanken. Boligmeldingen vil sette ytterligere retning for Husbankens arbeid.

Når vi neste år styrker Husbanken, er det en viktig prioritering også for å sikre aktiviteten i byggenæringen i en tid hvor oppdragene stagnerer. Økte renter og levekostnader gjør det enda vanskeligere for folk å få lån i private banker. I tillegg til problemene det gir dem som skal inn på boligmarkedet, rammer det byggenæringen, som er en av våre viktigste næringer, hardt.

Husbanken ble bygd opp som fellesskapets virkemiddel for å utjevne forskjeller i boligmarkedet. Vi er opptatt av å ha en politikk som senker forskjellene, og som bidrar til å løse ulike boligutfordringer. I dette arbeidet spiller Husbanken for oss en nøkkelrolle. Så takk til Senterpartiet og SV for et godt samarbeid, som også sikrer en historisk økning til Husbanken i 2024.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen att.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for sak nr. 7): Jeg vil starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet under behandlingen av denne saken.

I dag behandler vi bl.a. et representantforslag fra Høyre om et boligmarked med muligheter for alle. Komiteen viser til at i representantforslaget fremmes det ti ulike forslag som forslagsstillerne mener vil gi et bedre boligmarked. Under behandlingen av saken ble det framsatt ytterligere fire forslag, fra SV og Rødt.

Komiteen er samlet om en oppfatning av at det er viktig med et boligmarked der flest mulig får muligheten til å kjøpe og eie sin egen bolig, og komiteen viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen bolig. Samtidig ser man tegn til at det blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene.

Komiteen mottok svarbrev fra daværende statsråd Gjelsvik datert 16. oktober 2023, og komiteen viser til at det har blitt avholdt muntlig høring ved behandlingen av saken. Komiteens tilråding i denne saken fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt. Tilrådingen er at representantforslaget ikke vedtas.

Med det legger jeg til grunn at de ulike partigruppene redegjør mer for sine synspunkt i saken, og jeg går over til Rødts synspunkt.

Det er bra at Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet disse to representantforslagene for å sette boligpolitikk i fokus. Det er beklagelig, mener Rødt, at den varslede boligmeldingen til regjeringen ikke kommer før i 2024, såpass sent i stortingsperioden, når utfordringene med boligpolitikken er så store som de faktisk er. Rødt deler Høyre og Fremskrittspartiets bekymringer for høye boligpriser, men er ikke enig i alt som fremmes der, heller ikke at hovedgrunnen kun er for lite utbygging over lang tid. Det er ikke å bygge seg til lavere priser som vil være løsningen. Til det er tomtekostnadene i byområdene og oppføringskostnadene for høye.

I dag er nyboligmarkedet et problem fordi store utbyggere bl.a. holder igjen utbyggingen istedenfor å senke prisene på boligene når de ikke får solgt dem. Fordi tilgangen på tomter er begrenset i byområdene, er det ikke mulig for andre aktører å fylle tomrommet det etterlater seg i markedet, og slik settes normale markedsmekanismer ut av spill. Derfor er det en nær sammenheng mellom liberaliseringen av borettslagssektoren og avviklingen av leiemarkedsreguleringer på den ene siden og på den andre siden at vi har boligpriser som har løpt fullstendig løpsk i deler av landet, på grunn av nettopp liberaliseringen av boligmarkedet. Når Norge i dag er en av verdens mest forgjeldede befolkninger, er det på grunn av og ikke til tross for den boligpolitikken som er ført. Vi trenger kort fortalt en ny, aktiv og sosial boligpolitikk.

Med det går jeg tilbake til noe jeg ikke fikk sagt i innlegget i stad. Det handler nettopp om behovet for en ikke-kommersiell boligsektor. Rødt mener det må etableres en ikke-kommersiell boligsektor, boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger. Norges boligpriser ligger på et historisk høyt nivå, og dette fører til stadig større lånopptak. Spesielt for folk uten en finansielt sterk familie kan prisfall, renteøkning og i verste fall arbeidsledighet utløse personlig gjeldskrise. Derfor går Rødt inn for en ny boligsektor, for kjøp og salg utenfor det ordinære markedet, og vi mener at en utbygging av en slik ikke-kommersiell boligsektor er helt nødvendig for å sørge for at alle, uavhengig av bakgrunn og inntekt, for framtiden skal sikres et godt sted å bo.

Da må også Husbanken, som representanten tidligere her var inne på, gjenreises og styrkes kraftig. I Rødts alternative statsbudsjett setter vi av 10 mrd. kr til økt låneramme for Husbanken, det dobbelte av hva regjeringen og SVs forlik bunnet ut i.

Til slutt vil jeg si at i dag har vi også et forslag om å endre reglene for husbanklån, slik at diakonale stiftelser og andre ideelle stiftelser som drifter høyere utdanningsinstitusjoner, kan få tilgang til husbanklån på linje med studentsamskipnader og studentboligstiftelser. Det mener jeg er et godt forslag. Jeg skulle ønske at flere partier i komiteen også kunne støttet det, men slik ser det ikke ut.

Med det tar jeg opp de forslag som Rødt har alene og sammen med andre.

Takk for meg!

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har teke opp dei forslaga han refererte til.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg la merke til at representanten fra Rødt takket for seg. Jeg vil bare minne om at vi har noen saker igjen i salen i dag, så jeg håper å se mer til representanten utover.

Vi behandler begge sakene samtidig, så mitt innlegg kommer først og fremst til å handle om Høyres representantforslag. Når jeg nå ser statsrådens brev og regjeringspartienes respons, er det ikke noen tvil om at regjeringspartiene stemmer nei, nei og atter nei til alle forslag som i dag legges fram i Stortinget, som kan forbedre den enormt pressede situasjonen på boligmarkedet. Ikke bare er de fullstendig bakpå med egne løsninger – representanten fra Rødt påpekte helt riktig at man ennå ikke har greid å levere en boligmelding til Stortinget – men de stemmer også ned andres forslag på autopilot.

I Norge er det en sterk tradisjon for å eie egen bolig, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til at en får spredt privat eierskap, det gjør at folk får et trygt sted å bo og får være med på velstandsveksten, og ikke minst bidrar det også til gode bomiljøer. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene. Det kan dermed også ha en positiv effekt på barns oppvekst, med referanse til det vi diskuterte i stad.

Omtrent åtte av ti eier egen bolig, og 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Samtidig ser vi tegn til at det blir vanskelig for unge å komme inn i boligmarkedet, særlig i pressområdene. Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at antall førstegangskjøpere sank i 2022, og sykepleierindeksen viser at det aldri har vært vanskeligere å kjøpe bolig i Oslo – i hvert fall ikke i nyere tid, vil jeg påstå. Det er derfor Høyre har fremmet en rekke nye forslag: for å bidra til at vi kan få fart på boligbyggingen fra et lokalt perspektiv etter åtte år eller mer med rød-grønt styre i mange av de store byene, men også for å få litt fart på regjeringen, slik at man får et godt samspill mellom stat og kommune.

Men det som skjer, er at regjeringspartiene rett og slett bare stemmer ned alle forslag. De stemmer f.eks. nei til å gjennomgå plan- og bygningsloven med sikte på å få ned saksbehandlingstiden. De stemmer nei til å inngå en særskilt dialog for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser med de store byene. De sier nei til å utrede en egen frist for kommunens utsending av et komplett mangelbrev, slik at denne tolvukersfristen ikke bare skyves stadig lenger ut. De sier nei til en endring i reglene for byggesaksgebyrer slik at gebyrene først reduseres kraftig sammenlignet med gjeldende regler, og deretter frafalles dersom søknaden ikke behandles raskt nok.

Man sier hele tiden: – Ja, men vi er i gang, vi skal gjøre noe med det. Men hvis vi er tverrpolitisk enige om at vi må gjøre noe med boligmangelen, er det ikke slik at det er noe prestisjenederlag for regjeringen å stemme for gode forslag fra opposisjonen. Det eneste man oppnår, er at man får fart i sakene. Man kan komme raskere på plass med løsningene. Man får flere partier med seg, og dem som til slutt vinner på dette, er alle de innbyggerne som står utenfor boligmarkedet, og ikke får oppfylt boligdrømmen.

Når regjeringen fortsetter å diskutere og vurdere, samtidig som det hele tiden vises til en boligmelding, må vi jo bli litt nysgjerrige på hvor det blir av denne boligmeldingen, for den har jeg hørt om som en unnskyldning og som en forklaring ganske lenge. Det som er helt utrolig, er at da noen partier i opposisjonen la fram et forslag i komiteen om at regjeringen skulle komme raskere på banen med en boligmelding, ble det også nedstemt, for vi kan jo ikke ha det slik i dette landet at man kan få fart på noen viktige saker. Vi må vente til regjeringen har hvilt ut. Kanskje ventet de litt på sine egne byråder og ordførere som lå fullstendig bakpå. Kanskje følte de at det ville legge unødvendig press på dem.

Nå er det heldigvis slik at de aller fleste av de store byene og de aller fleste kommuner ledes av en Høyre-ordfører eller i godt borgerlig samarbeid. Det gjør at hvis regjeringen nå tør å lene seg litt framover, trenger de ikke være redde for noe mageplask fordi deres egne lokalpolitikere ikke leverer. Nå tror jeg det kan bli litt fart på disse tingene.

Til slutt vil jeg ta opp Høyres forslag i innstillingen, som gjelder vårt representantforslag, og det ene forslaget som vi også støtter i Fremskrittspartiets representantforslag.

Presidenten []: Då har representanten Mudassar Kapur teke opp dei forslaga han viste til.

Helge André Njåstad (FrP) []: Bustadpolitikk er eit veldig viktig tema, så om ein kan tillata seg å tenkja litt høgt frå denne talarstolen, er det litt merkeleg at på stortingssida er viktige verkemiddel spreidde mellom ulike komitear. Vår komité, kommunalkomiteen, har ansvar for plan- og bygningslova, mens veldig mykje av bustadpolitikken òg ligg i finanskomiteen, nemleg det som gjeld skattar og avgifter og rammevilkåra der.

I regjeringsapparatet har ein òg ulike statsrådar som har ansvaret for ulike delar av bustadpolitikken. Justisministeren har sin portefølje, kommunalministeren har plan- og bygningslova og dei tinga der, og finansministeren har skatt og avgift.

Kanskje dette temaet hadde vore så viktig at me på eitt eller anna tidspunkt burde ha hatt ein bustadminister i dette landet som kunne ha sett fart på bustadpolitikken, og diskutert bustadpolitikken i eit litt breiare perspektiv? No trur eg ikkje at det vil bli utnemnd ein slik med det første, men kanskje me kan få ei bustadmelding som gjer at det blir moglegheiter til å diskutera bustadpolitikk breitt på Stortinget.

Framstegspartiet har fremja eit forslag som tek for seg våre bustadpolitiske viljar og utfordringar. Det er noko som opptek politikarane våre veldig. Når me har kurs og konferansar i Framstegspartiet, er ein av dei tinga som alltid blir sagt, at bustaden er ein heim, ikkje eit skatteobjekt. Det er viktig å hugsa på at når me møtest, snakkar me om at folk skal ha ein trygg og god heim, og at heimen ikkje først og fremst er eit skatteobjekt.

Når ein dristar seg til å gå på konferansar som andre har, spesielt fagøkonomar, merkar ein at bustad er noko ein først og fremst ser på som noko som ein ikkje kan flytta ut av landet, og difor må det skattleggjast sterkare. Difor må ein ha statleg eigedomsskatt, ein må ha bustadskatt, ein må skattleggja bustaden til folk sterkt. Framstegspartiet har det heilt andre synet, at bustaden først og fremst skal vera ein heim for innbyggjarane, og at den ikkje skal vera eit ynda mål for å skattleggja innbyggjarane hardare.

Difor føreslår me her i vårt bustadforslag ei rekkje tiltak som handlar om å avgrensa denne moglegheita til å skattleggja i form av eigedomsskatten. Me ser at kommunane, trass i at Stortinget dei siste åtte åra med borgarleg fleirtal har forsøkt å gjera det vanskelegare å auka og innføra eigedomsskatten, likevel – fortrinnsvis raud-grøne kommunar – har vore kreative, omtaksert og gjort grep slik at dei har fått inn meir i eigedomsskatt likevel. No ser me at engasjementet for å gjera det vanskelegare å ta inn eigedomsskatt er mindre hos dagens regjering enn hos den førre, noko som er synd, for eigedomsskatten er grunnleggjande urettferdig for innbyggjarane. Han ser ikkje om du eig huset ditt sjølv eller om det er teke opp lån på, han ser ikkje kva betalingsevne du har – det er rett og slett ein skatt som kjem på toppen av alt anna som er dyrt om dagen.

Me føreslår òg å gjera noko med dokumentavgifta. Det høyrest ut som ei fin avgift, dokumentavgift, men i realiteten er det ein flytteskatt. Det er ein skatt som ein pålegg unge folk som flyttar, ein skatt som går rett inn i statskassa. Det er ingen samanheng mellom kva teneste staten leverer, og kva den skatten blir brukt til. Det er rett og slett ein flytteskatt som me gjerne skulle ha sett var fjerna.

Det må òg gjerast noko med alle prosessane etter plan- og bygningslova, for det tek for lang tid å planleggja, søkja og få bygd bustader i Noreg. Det er for mange moglegheiter til å fremja innseiingar, til å laga vanskar og til å trekkja planprosessar ut. Det burde ha vore ein ny gjennomgang av plan- og bygningslova for å sjå på om ikkje summen av alle krav og forventningar som norske kommunar har, no er vortne på eit slikt nivå at det er vanskeleg å få til ei god planlegging. Er ikkje òg alle omkampmoglegheiter som ein har i systemet, vortne for mange?

Staten, ved statsforvaltarene, er kanskje den verste til å fremja omkampar, fremja motsegner og halda prosessane gåande i om ikkje det evige, så iallfall i det langdryge. Det gjer at prisen på bustader blir auka, og det er vanskeleg å planleggja og få fart på bustadbygginga fordi planprosessane og byggesaksprosessane er så tungvinte. Det er òg vanskeleg å vera lokalpolitikar, for ein møter forventningar frå staten på alt mogleg, noko som gjer at det er vanskeleg å laga dei gode planane som sikrar utvikling i kvar einaste kommune.

Mitt håp hadde vore at dei nyvalde kommunestyra kunne ha engasjert seg i bustadpolitikk og få lov til å leggja gode planar, og at staten ikkje blanda seg opp i absolutt alt. Difor har me ei rekkje forslag som går ut på å gjera det billegare, enklare og raskare. Me ønskjer òg å sjå på gebyrsatsane som kommunane tek, og setja eit tak, slik at kommunane kan bli meir effektive og læra av kvarandre, så det ikkje skal bli dyrt å søkja om ting.

Med det tek eg opp forslaga Framstegspartiet har aleine.

Presidenten []: Då har representanten Helge André Njåstad teke opp dei forslaga han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er fint å gå frå den førre meldinga om levekår i byar til bustadpolitikk, for det heng veldig nøye i hop. Men dei to representantforslaga frå Høgre om ein bustadmarknad med moglegheiter for alle og Framstegspartiets forslag om ein betre politikk for anskaffing, bytte og eige av bustad synest eg ikkje treffer utfordringane vi har no.

Å setje i gang arbeid med å gå gjennom plan- og bygningslova og redusere byråkratiet verkar litt puslete når ein står i ei ganske stor krise der det er full stopp i bustadbygginga. Det er ikkje då ein set i gang ein sånn type arbeid. Då må ein føre motkonjunkturpolitikk. Men eg er veldig einig med forslagsstillarane i at det må takast grep for å sikre alle ein tryggare bustad og for å møte lågkonjunkturen i bransjen.

Det er viktig at ein ser kva som er problemet. Problemet no er at ein deregulert bustadmarknad gjennom fleire tiår har blitt ein gjeldsspiral, og det har vore enormt sterke prisstigningar, særleg i pressområda, som meir bustadbygging ikkje har greidd å dempe.

Ein burde eigentleg ha teke grep for lenge sida. Det er ikkje nokon hemmelegheit at det har vore såpass gunstig å ha sekundærbustad at det har blitt ein måte å plassere pengar på, og ein har fått aktørar som kjøper opp leilegheiter for å drive med Airbnb-verksemd i byane. Det er mykje å ta tak i for å ta meir kontroll og gje folk betre moglegheit til å kjøpe seg ein bustad og for den del å kunne få leige ein bustad til ein meir rimeleg penge, som ein har råd til.

I denne situasjonen blir det rart å snakke om at det er byråkratiet, godkjenningsrutinane og reguleringsplanane som er problemet. Viss Høgre og Framstegspartiet verkeleg var bekymra for at det var for lite saksbehandling i kommunane, hadde ein i alle fall brukt alternativt budsjett til å styrkje kommunebudsjetta og ikkje kutte dei med 5 mrd. kr. Det er no ein gong sånn at vi har behov for ei plan- og bygningslov, for det å lage reguleringsplanar handlar om å skape gode bustadmiljø. Det handlar om å planleggje for infrastruktur, vatn, straum og trafikale løysingar. Det er masse arbeid som det er viktig å gjere for at det skal bli bra etterpå. Å byggje i full fart med hurtigløysingar der ein på ein måte skal hoppe bukk over dette arbeidet som må gjerast, har eg ikkje trua på. Tvert imot treng vi byggtekniske forskrifter og plan- og bygningslova, som regulerer dette slik at ein beskyttar forbrukarane og det blir god kvalitet på arbeidet som blir gjort.

Det er eit sjølvkostprinsipp. Det er faktisk sånn at gebyra på desse sakene går til nettopp å gjere dette offentlege arbeidet.

Høgre føreslår også å styrkje BSU-ordninga, og det høyrest fint ut, men når problemet er at dyrtida gjer at dei familiane og dei unge som skal kjøpe seg bustad, har mindre og mindre å spare, hjelper det ikkje særleg å styrkje BSU-ordninga, for spareevna er ganske lita.

Tvert imot trur eg mykje meir på våre gjennomslag i budsjettet for faktisk å gje Husbanken musklar til å møte situasjonen vi er i, med ein meir offensiv politikk. Vi har starta no, først i revidert nasjonalbudsjett med 3 mrd. kr, og no har vi fått forhandla inn 5 mrd. kr, som skal gå til både utleigebustader, studentbustader, startlån og den generelle bustadpolitikken. Husbanken er heilt tydeleg på at vi må vakne og ta grep no, for færre og færre har råd til å kjøpe seg ein eigen bustad. Då må vi ha motkonjunkturpolitikk.

Statsråd Erling Sande []: Eg er glad for det store engasjementet vi ser for bustadpolitikken. Vi veit at det å ha ein god og trygg plass å bu er noko av det viktigaste i livet vårt. Eg er samd med forslagsstillarane i at eigarlinja står sterkt i Noreg. Så mange som åtte av ti eig bustaden dei bur i, og Noreg har den høgste delen bustadeigarar i Europa. Samstundes er det krevjande for einskilde grupper å kjøpe sin eigen bustad. Dette gjeld særleg i nokre delar av landet. Regjeringa jobbar for at fleire skal få høve til å eige sin eigen bustad.

Vi må også hugse på leigemarknaden. Vi treng ein velfungerande leigemarknad. Alle som leiger bustad, skal ha trygge og gode butilhøve. Regjeringa har sett i gong fleire tiltak for å leggje til rette for ein god leigemarknad. Vi har lansert nettstaden boligdugnaden.no for å få fleire til å leige ut. Det treng vi i desse tider. Vi har òg oppretta ei tilskotsordning for å utvikle nye samarbeidsformer og forsøk med nye bustadkonsept, og vi har invitert sentrale aktørar på leigemarknaden til å bli med på «leigeløftet». I tillegg er eit utval godt i gang med å gå gjennom husleigelova.

Det er krevjande å skaffe seg ein bustad i område med høge bustadprisar, men òg i distrikta kan det vere krevjande å etablere seg på bustadmarknaden fordi det er mangel på eigna bustader og vanskeleg å skaffe finansiering til bustad når byggjekostnadene ofte er høgare enn bustadprisane.

Regjeringa jobbar med å finne gode løysingar på dei ulike bustadutfordringane rundt omkring i landet, og Husbanken spelar her ei nøkkelrolle. Saman med SV har Senterpartiet og Arbeidarpartiet auka låneramma til Husbanken med 5 mrd. kr meir enn i 2023. Samla sett er ramma no på 29 mrd. kr. Det inneber bl.a. at fleire kan få startlån, fleire kan få lån til utleigebustader til vanskelegstilte og lån til bustadkvalitet.

Det er urolege tider i bustadmarknaden no. Eg delar bekymringane til representantane. Bustadprisane har auka meir enn inntektene i fleire år, og særleg for hushald med låg inntekt har det blitt meir krevjande å kome seg inn på bustadmarknaden. Marknaden for bustadbygging er krevjande for byggjenæringa også. Når få kjøper bustad, er det meir krevjande å starte opp nye byggjeprosjekt. Høge byggje- og rentekostnader skaper også utfordringar.

Bustadbygging må til for at folk skal kunne etablere seg, anten det er i by eller bygd. Det er kommunane sitt ansvar å regulere og leggje til rette for bustadbygging, men staten må spele på lag. Forenkling og digitalisering av regelverk og plan- og byggjesaksprosessar sparer kommunar, næring og privatpersonar for mykje tid og ressursar. Det er eit kontinuerleg arbeid. Byggjereglar skal vere enkle å forstå og bruke, og vi arbeider med å omstrukturere byggteknisk forskrift. Då vil vi få ei enklare og meir forståeleg forskrift tilrettelagd for digital bruk. Vi lagar òg digitale rettleiarar om regelverket, og vi ser at desse blir mykje brukt.

Lang sakshandsamingstid i plan- og byggjesaker er ei utfordring. I samarbeid med kommunane meiner eg det er på tide å få oppdatert kunnskapen om tidsbruk i planprosessar. Dette vil gje eit godt utgangspunkt for å gå vidare i dialogen om aktuelle grep for å få ned sakshandsamingstida. Hovudgrunnen til lang sakshandsamingstid i byggjesaker er at kommunane mottek mangelfulle søknader. Det er det viktig å hugse på. Det gjeld omtrent 35 pst. av søknadene. Dette er tidkrevjande og fordyrande for både kommunane, næringa og privatpersonar. Ofte er det manglar ved dokumentasjonen i søknaden. Vi ser no på tiltak for å redusere sakshandsamingstida og tiltak for å stille klarare krav til kva som er nødvendig dokumentasjon.

Meir digitalisering vil føre til færre manglar. Dei siste åra har det skjedd mykje innan forenkling og digitalisering av byggjesaksprosessar i kommunane. Vi arbeider med å motivere fleire kommunar til å skaffe og ta i bruk digitale verktøy i sakshandsaminga. Halvparten av alle byggjesøknader blir no sende digitalt, og om lag 300 kommunar har skaffa digitalt sakshandsamingssystem.

Eg meiner det er viktig å leggje til rette for ei meir variert bustadsamansetjing. Eg vil nemne at regjeringa i juni vedtok nye nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Der er nok og varierte bustader eit sentralt tema. Det skal bli lagt til rette for tilstrekkeleg bustadbygging i kommunane, i tråd med lokale og regionale behov, og at bustadbygginga må medverke til gode og varierte bustadtilbod og bumiljø for alle.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: Vi behandler nå representantforslag fra både Høyre og Fremskrittspartiet samtidig, men mitt spørsmål kommer naturligvis til å omhandle de forslagene Høyre har lagt fram. Jeg har ikke tenkt å gå inn i alle enkeltforslagene, men vi ser at regjeringspartiene, og sånn sett da statsråden, anbefaler å ikke stemme for noen av forslagene.

Jeg vil egentlig invitere statsråden til å tenke litt bredt og tverrpolitisk på vegne av innbyggerne og mange av dem som står utenfor boligmarkedet, særlig sett i lys av at regjeringspartiene og statsråden selv peker på at man er i gang med flere av forslagene, og at dette er ting man vurderer. Ville det ikke da vært bra for boligpolitikken dersom man hadde støttet Høyres forslag og kommet raskere i gang med dette, og fått tverrpolitisk enighet om helt konkrete forslag som man egentlig er enig om?

Statsråd Erling Sande []: Det er jo ikkje veldig lang tradisjon, heller ikkje for representanten Kapurs parti, å stemme for noko i Stortinget som ein allereie er godt i gang med å arbeide med i regjering. Når det er sagt, er det ikkje desto mindre viktig å trekkje fram nettopp det arbeidet som skjer. Eg trur at vi deler mange av målsetjingane her. Vi ser det ei satsing på digitalisering kan bety. Vi har sett resultat av det allereie, på mange område. Vi treng det òg mykje tyngre på dette området.

Om vi kan «fendre», som vi seier på kysten, desse 35 pst., eller nokre av dei i alle fall, som rett og slett er saker som stoppa opp på grunn av manglande opplysningar eller enkle feil, ved å ha eit godt digitalt verktøy og ein god rettleiar, er det eit eksempel på noko som raskt ville effektivisert sakshandsamingstida, for representanten har heilt rett i at sakshandsamingstida spelar inn når det gjeld å få realisert bustader fortare.

Mudassar Kapur (H) []: En sak som kanskje de som er utenfor dette huset ikke kan forstå, er et stort savn hos meg, er savnet av en boligmelding – selv om det ikke er hverdagslig å gå rundt og savne noe sånt. Men når regjeringen lover og lover, og vi venter og venter, blir jo savnet større og større. Nå har også denne statsråden, i likhet med sin forgjenger/sine forgjengere sagt at det skal komme en boligmelding. Først ble det sagt at den skal komme det og det året, og det siste jeg hørte, var vel til vinteren, og jeg vet ikke om det var denne vinteren eller neste vinter. Så jeg skal spørre litt enkelt: Når konkret kommer denne boligmeldingen som vi alle gleder oss til å se og lese, og hva vil den konkret inneholde av ny boligpolitikk?

Statsråd Erling Sande []: Då kan eg seie at eg ikkje har sagt noko anna enn at det kjem ei ny bustadmelding. Ho kjem til våren, i komande halvår, og eg skal leggje ho fram tidsnok til at Stortinget får behandla ho i komande halvår. – Så er det avklart.

Meldinga vil sjølvsagt bruke noko plass på å beskrive den situasjonen som vi står oppe i, men ho vil også vise til grep, og for så vidt også arbeid, som er viktig for å løyse dei utfordringane vi her står overfor.

Eg må også seie at det ikkje er slik at vi frå regjeringa si side no sit og skriv ei bustadmelding med alle våre ressursar og så begynner på utviklingsprosjekta etterpå. Vi jobbar parallelt, og det var det eg prøvde å få fram i innlegget mitt, med ei rekkje tiltak for å effektivisere byggjeprosessar, for å stimulere til nybygging og, det som vi også har gjort i budsjettsamarbeidet med SV, for å styrkje Husbanken – rett og slett å tilføre kapital inn i ei viktig næring.

Mudassar Kapur (H) []: Statsråden hadde nylig et møte med byggenæringen, som jeg forsto var konstruktivt, også sett fra byggenæringens side. Det synes jeg er positivt, det er bra, og jeg synes det er viktig at statsråden er åpen for den typen møter. Det synes jeg vi kan anerkjenne på tvers av partigrensene, at den typen møter mellom fagdepartement og næring er bra for alle norske kommuner og næringen, uansett hvilket politisk parti man selv måtte være medlem av. Så jeg vil gi statsråden honnør for å ha invitert det som høres ut som en bred ansamling, og at man sånn sett har fått innspill fra de aller fleste delene av næringen. Det jeg rett og slett lurer på, basert på det møtet, er: Hvilke grep kan vi vente oss fra statsråden nå på kort sikt?

Statsråd Erling Sande []: Eg takkar for rosen. For meg er det å samle aktørane rundt eit bord ein god måte å jobbe på, og eg trur vi har god tradisjon for det i det norske systemet. Då får vi gode innspel. Vi diskuterte m.a. korleis aktørane opplevde situasjonen. Det var nok viktig også for dei å få fram, og det var eit verkelegheitsbilde som eg i stor grad deler. Vi ser at det er krevjande tider.

Eg kan jo seie at vi snakka om ei rekkje ting, også utanfor det som er mitt konstitusjonelle ansvar. Det kan eg ta med meg inn i regjeringskollegiet og diskutere vidare. Men innanfor mitt område blei det særleg peika på dei tinga som vi har brukt tid på å diskutere i denne debatten, bl.a.: Korleis kan vi forenkle? Korleis syter vi for at lov- og regelverk blir utforma på ein måte som ikkje fordyrar prosjekt i vår tid? For det vil ytterlegare kunne bremse prosjekt i ei tid då vi treng å få realisert dei. Korleis kan vi digitalisere meir enn det vi gjer i dag?

Mudassar Kapur (H) []: For å fortsette litt langs det samme sporet: Veldig mange av de forslagene vi har fremmet fra Høyre, er basert på en del boligpolitiske konferanser vi har gjennomført rundt i landet, hvor nettopp den næringen som statsråden har hatt møte med, har vært en viktig bidragsyter. Vi i Høyre synes de har spilt inn mange gode ting, sammen med mange lokalpolitikere osv., som igjen er reflektert i forslagene. Når statsråden mener at det næringen spiller inn, er viktig, ville det ikke da vært sunn fornuft og konstruktivt at de innspillene som statsråden har fått fra næringslivet, som også samsvarer en del med hva Høyre legger fram, kunne man rett og slett – istedenfor å vente på flere møter i departementet – fått gjort noe med i salen, for det er jo det folk egentlig er ute etter.

Statsråd Erling Sande []: Eg har stor respekt for denne salen, men det er ikkje her vi sit og snikrar løysingane på dette, så stemmegjevinga til regjeringspartia – eg har ikkje stemmerett her – er nok underordna i det avgjerande arbeidet. Eg meiner bestemt vi er i gang med desse tinga. Vi jobbar med det frå dag til dag, og eg håpar å bli trudd på det når eg seier at dette er noko vi arbeider aktivt med.

Eg har lyst til å leggje til eitt punkt, som òg byggjenæringa tok opp, og som eg sjølvsagt tek med meg, og som vi i fellesskap kan ta med oss, og det er at vi også i møte med kommunane løftar bustadpolitikken på dagsordenen. Det kan vi alle bidra til. Mange kommunar er gode på dette og har høgt fokus på det. Andre kommunar har kanskje ikkje det same fokuset. Vi treng òg auka fokus på bustadpolitikken i den tida vi er i, fordi mangelen er synleg, og fordi det skjer samtidig som byggjeaktiviteten er låg.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Mudassar Kapur (H) []: Det var egentlig innlegget fra SV som fikk meg til å ta ordet. Jeg tror at hvis vi skal følge analysen som SV har av norsk boligpolitikk, kommer køen av folk som ikke får oppfylt boligdrømmen, til å bli stadig lengre. Den samfunnsanalysen som SV har i møte med boligutfordringene, er – først og fremst – skreddersydd for dem som har mest. Jeg skal forklare hvorfor: Her hører vi en slags form for sosialistisk nostalgi hvor man drømmer seg tilbake til det tidspunktet da boligmarkedet var regulert, og hvor bare de som hadde masse kontanter, kunne betale under bordet, mens familier med minoritetsbakgrunn og kort botid i Norge, som ikke hadde god råd, tapte budrunde etter budrunde. Disse familiene var stengt inne i et boligmarked som da, for deres del, besto av en kommunal bolig, hvor de år etter år betalte leieinntekter til en kommune, og hvor pengene forsvant. Ingenting gikk inn i egen investering, og man fikk heller ikke være med på verdistigningen, for den satt kommunen med.

Dette er den drømmen som SV, og også Rødt, egentlig har. Det er det samfunnet man vil tilbake til. Det vil bare premiere dem som har mest fra før. Jeg skal like å se den familien, eller den som skal etablere seg for første gang, som går inn i budrunder hvor kommunen er en stor aktør. Her snakkes det også om, veldig ofte fra SV og Rødt, at kommunen skal kunne gå inn og kjøpe boliger. Det at vi skal få en kommunal bolighai i markedet som skviser ut helt vanlige folk, tror jeg ikke vil være bra for boligmarkedet.

SVs innlegg får meg også til å forstå litt av hvorfor det har gått så galt i Oslo. Vi har jo hatt et kjempestort problem i Oslo med at veldig mange ikke kommer inn i boligmarkedet, nettopp fordi SV har hatt en hånd på rattet. Tidligere har også SV tatt til orde for f.eks. skatteøkninger, eiendomsskatt osv., fordi man har en blind tro på at det går an å skatte seg ut av boligmangelen, når man først og fremst må bygge seg ut av den. Dette er forslag som de kanskje har lagt bort i senere tid, men det har vært inne i denne cocktailen av statlig overstyring og kommunal innblanding og dermed skviser folk ut av boligmarkedet.

Til slutt: Jeg hørte også representanten si at Høyre kutter 5 mrd. kr til kommunene. Vi får komme tilbake til detaljene i den debatten under finans. Men jeg mener at når en representant fra denne talerstol kommer med den type tall, bør man også belegge det med konkrete eksempler og i hvert fall skille mellom eventuelle kutt og omdisponeringer. Det ble ikke gjort.

Rune Støstad (A) []: Dagens boligmarked er en plass der mange boligdrømmer visner. Det har de siste ti årene ikke vært pratet nok om hvor vanskelig det er for mange å komme inn på boligmarkedet. I byene er det så å si umulig for unge å komme inn, og i distriktene er det en enorm risikosport å investere i bolig. For i motsetning til i byene der boligprisene stiger, skjer følgende i distriktskommuner: Verdien på et nytt hus i en distriktskommune er som regel mindre enn det koster å bygge det. Det skaper en ond sirkel der det bygges for lite boliger fordi det ikke lønner seg.

Ny regjering gir nytt håp og tro på en bedre og mer rettferdig boligpolitikk, der flere kan få muligheten til å eie egen bolig, for etter en regjeringsperiode med Høyre i regjering, der markedet skulle ordne alt, har vi nå endret på boligpolitikken. Representanten Mudassar Kapur brukte sitt første innlegg til å undre seg over at vi som regjeringsparti ikke støtter de forslagene Høyre nå plutselig mener er offensiv boligpolitikk. I sitt andre innlegg brukte han tiden på å harselere med SV. Hvorfor bruker representanten Kapur taletid på dette? Hvorfor brukte han ikke tiden i regjering, da Høyre faktisk hadde muligheten, til å gjennomføre den politikken som han nå brenner så for? Jeg tror svaret er enkelt: Som på alle andre områder valgte Høyre i regjering å overlate boligpolitikken til markedet.

Dersom Kapur hadde lyttet til debatten i dag, ville han hørt at regjeringen har iverksatt mange tiltak for å bedre boligsituasjonen. Vi gjør det bl.a. lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere om at de skal bidra til variert bomiljø. Samtidig skal de store byene få handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen i sine nabolag. Vi har også hørt at i sommer sendte regjeringen på høring et forslag om lovendringer i borettslagsloven, som skal føre til at flere kan kjøpe egen bolig.

Dagens regjering er godt i gang med å endre boligpolitikken. Vi skal sikre at flere får muligheten til å eie egen bolig. Husbanken får en viktig rolle her. Husbanken ble vingeklippet av Høyre i regjering. Nå gjenreiser vi Husbanken, og neste år er lånerammen på nesten 30 mrd. kr. Det er godt nytt for dem som med dagens regjering får muligheten til å eie egen bolig, og det er godt nytt for en byggenæring som sårt trenger flere oppdrag.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg tegnet meg for å svare ut noe av det som kom fra representanten Mudassar Kapur fra Høyre. Det er klart at det er mye gøyere for Kapur å drive og slenge rundt med merkelapper og prøve å beskrive andres politikk. Jeg tror kanskje, for egen del, at jeg er bedre enn Kapur til å gjøre nettopp det, så det var det jeg tenkte å bruke litt tid på.

Det ble hevdet at kommunene selv nærmest skulle eie alle boligene, og at folk bare skulle bo i utleieboliger. Det er jo ikke Rødts politikk, men vi mener at kommunene også må bygge utleieboliger av god kvalitet, som man kan tilby dem som trenger å bo i kommunal bolig. Det bør absolutt skje. Sannheten i dag er at boligstandarden ofte er ganske dårlig i mange av de kommunale boligene, og at man betaler veldig høy leie fordi man har såkalt gjengs leie, markedsleie, for å bo i en kommunal bolig. Vi trenger å se på hvordan man kan få redusert leien for dem som bor i kommunale boliger, og også sørge for at boligstandarden øker.

Det som er hovedpoenget med Rødts politikk, og hvorfor vi snakker om såkalte ikke-kommersielle boliger, er at vi må få bygd opp en ny, ikke-kommersiell sektor, en sektor utenfor markedet, slik man har i f.eks. flere andre nordiske land. Om Kapur eller Høyre velger å kalle det sosialisme eller hva det skulle være, er ikke det noe skremmeord for meg. Poenget er at her har man i Sverige, Danmark og i andre nordiske land bygd opp en større sektor som ikke bare er styrt av markedet, hvor ikke markedet herjer alene.

Det var noen som sa en gang at markedet er en god tjener, men en dårlig herre. Det ser vi når man snakker om boligmarkedet i dag, for de problemene vi står overfor, har ikke kommet fordi det har vært for mye sosialisme i boligpolitikken. De har kommet fordi markedet mer eller mindre har fått herje med folk siden 1980-tallet. Det gjør at 1 pst. av dem med sykepleierinntekt i Oslo har råd til å kjøpe en bolig på markedet. Det gjør at en som jobber i butikk eller i barnehage og er en del av et par, har råd til å kjøpe 0,2 pst. av boligene på markedet i Oslo, ifølge LOs fagarbeiderindeks. Det er jo ikke på grunn av dette skremmebildet som Kapur prøver å tegne av en sosialistisk boligpolitikk, det er tvert imot det motsatte. Det er fordi vi har latt det skje, etter dereguleringen på 1980-tallet, da Høyre sto i bresjen for å si at bolig først og fremst skulle være en vare, det skulle være et investeringsobjekt. Det viktigste skulle ikke være å sørge for at folk har et sted å bo – det er grunnen til at vi står her med alle de problemene vi tross alt har i dag.

Rødt mener at en av løsningene er at vi bygger opp en ikke-kommersiell boligsektor, og da må f.eks. kommunene settes i stand til – og få de verktøyene de trenger til det – bl.a. å kunne kreve at ved nye utbyggingsprosjekter skal en viss andel boliger, både til eie og til leie, være ikke-kommersielle. Det vil sørge for at flere folk med vanlige inntekter får et rimelig sted å bo.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Å vere sosialist handlar om å setje menneske i sentrum. Det er det vi må gjere i bustadpolitikken også.

Analysen til representanten Mudassar Kapur kjenner eg meg ikkje heilt igjen i. SV er ikkje imot eigarlinja i norsk bustadpolitikk. Men situasjonen er sånn no at berre sidan 2020 er 5–7 pst. færre i stand til å oppfylle dei krava som startlånordninga krev for at ein skal kome seg inn på bustadmarknaden, sjølv om ein har fast inntekt, og sjølv om ein eigentleg skulle kunne greie det. Det har med renteauken å gjere. Då er det ikkje snakk om luksusbustader, men om dei billegaste bustadene som er på marknaden. Det er i den situasjonen når bustadbygginga er heilt på eit lågmål og det er full stans og fare for permitteringar, at det er nødvendig å gå inn med motkonjunkturpolitikk for å dempe den katastrofale effekten ein bustadmarknad som står i sju steinar, har på samfunnet, både for dei som treng bustadene, og dei som skal arbeide i den næringa som treng jobbane framover.

Difor er ein sånn krise ei moglegheit for å gjere noko nytt, lage nye lye modellar for å få folk inn på bustadmarknaden ved hjelp av Husbanken og startlånordninga, men også ved å sjå på nye måtar å gjere det på. Folk skal absolutt bidra med sin eigenkapital inn i dette, men ein må sy det saman på måtar som gjer at det er mogleg å få det til. Denne fulle stoppen i bustadbygginga fører også til eit kolossalt press på utleigemarknaden der husleigene veks. Då må vi også gå inn og regulere det, slik at ein sørgjer for at folk blir i stand til å kunne bu trygt og slepp å bli kasta rundt i ein veldig usikker situasjon. For dette handlar om familiar, om ungar som skal vekse opp, og om å ha gode og trygge bustader som kan gje ein stabil situasjon rundt familiane.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg skal ikke trekke ut dette for mye, men jeg vil bare kommentere det SV sa i sitt første innlegg om at Høyre har foreslått å kutte kommunesektorens inntekter med 4,7 mrd. kr. Det stemmer jo ikke. Det vi foreslår, er rett og slett at vi ikke reduserer prisen på barnehager og heller ikke senker prisen på SFO. Hva gjør vi i stedet? Jo, vi velger å prioritere å øke barnetrygden vesentlig mer enn SV gjør, sånn at familiene blir sittende igjen med de samme beløpene sammenlignet med regjeringen og SVs forslag. Samtidig ville kommunene med vårt opplegg også ha blitt sittende igjen med det samme fordi de ikke skal kompenseres for den samme prisreduksjonen. Så det kan være greit å være redelige og ærlige også om det når man omtaler andres budsjettforslag.

Så er det også viktig å få sagt at inntrykket etter det siste innlegget er nesten at Høyre er imot at det skal bygges flere boliger. Nei, tvert imot. Vi er for det. Det er derfor vi har fremmet de forslagene som vi debatterer her i dag. Det er helt riktig at det er et press på utleiemarkedet. Noe av det skyldes også at det har kommet ekstremt mange flyktninger til Norge de siste to årene. De trenger man også å bygge nye boliger til, og man må gi tilskudd til kommunene, sånn at de også får utleieboliger på plass så også flyktningene kan få et godt sted å bo.

Avslutningsvis tenkte jeg at jeg også skulle kommentere Rune Støstads innlegg. Han var oppe her og sa at Høyre ikke hadde gjort noe for å få fart på boligbyggingen da vi satt i regjering selv. Realiteten var at vi fikk den høyeste igangsettingen av nye boliger siden 1980-tallet. Vi sørget for å forenkle byggteknisk forskrift sånn at man fikk ned utgiftene, byggekostnadene, til å bygge en leilighet for om lag 100 000 kr. Vi sørget også for å forenkle plan- og bygningsloven sånn at det ble enklere og raskere å bygge boliger. Flere tiltak ble ikke lenger søknadspliktige, og vi gjorde det enklere å kjøpe bolig nummer én og vanskeligere å kjøpe bolig nummer to og tre, fordi vi økte skatten på sekundærbolig. I tillegg gjorde vi det også enklere å få muligheten å kjøpe bolig gjennom leie til eie, og vi prioriterte å bruke startlånet på at de som hadde minst fra før, fikk størst mulighet til å kjøpe leilighet gjennom Husbanken. Det har aldri blitt utbetalt mer i startlån enn det ble på slutten av vår regjeringstid, og vi prioriterte at de som hadde minst fra før, de som sto lengst unna boligmarkedet, fikk muligheten til å kjøpe seg sin egen bolig, framfor å prioritere unge som allerede hadde egenkapital og muligheten til å kjøpe seg sin egen bolig.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8.

Votering, se tirsdag 12. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel