Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 89 L (2023–2024), jf. Prop. 128 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [20:47:59]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud) (Innst. 89 L (2023–2024), jf. Prop. 128 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Proposisjonen vi behandler nå, er en oppfølging av et lovforslag som ble sendt på høring av Solberg-regjeringen i september 2021. Den inneholder endringer i straffeprosessloven med den hensikt å sikre personer som er utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Forslaget legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll, også kalt omvendt voldsalarm, noe som vil styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold og trusler.

Elektronisk kontroll er et virkemiddel for å kontrollere at en person som en annen trenger beskyttelse fra, overholder et forbud mot å oppholde seg i et bestemt område. Beveger personen seg inn i forbudssonen, blir politiet varslet og kan avverge en potensiell uønsket hendelse. Retten kan ved dom i straffesak ilegge elektronisk kontroll når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt.

Erfaringene med denne ordningen er gode og tilsier at kontrollen virker preventivt og etter sin hensikt. I lys av dette foreslår departementet å gi påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av straffeprosessuelle besøksforbud og ilagte kontaktforbud i tilfeller hvor dette er et egnet og forholdsmessig tiltak. Proposisjonen inneholder også forslag om retting av feil, såkalte inkurier, i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven.

Dette er en sak Høyre har kjempet for lenge både i regjering og etter regjeringsskiftet. Våren 2022 fikk vi flertall her i Stortinget for å pålegge regjeringen å legge fram forslag om å utvide bruken av omvendt voldsalarm. Det er gledelig at saken nå endelig er kommet til Stortinget, og at forslagene i proposisjonen – med tilleggsforslag fra komiteen – vedtas av en samlet komité.

Det er på høy tid å styrke hensynet til ofre for denne typen kriminalitet. Å leve i frykt for nye overgrep og voldshendelser er en umenneskelig belastning. Vi kan ikke tolerere at ofre, ofte kvinner og barn, må leve under slike forhold. Ansvaret må plasseres hos voldsutøveren, ikke hos ofrene.

I høringssvaret fra Stine Sofies Stiftelse ble komiteen anmodet om å se på overføringsverdien fra dette forslaget til kode 6-problematikken. En samlet komite stiller seg bak forslaget om å be regjeringen utrede bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6, med de ulempene dette medfører, særlig for barn.

Barneombudet er i sitt høringssvar kritisk til at regjeringen ikke synliggjør hensynet til barn i større grad, og en samlet komité stiller seg også bak forslaget om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal framgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.

Med dette vedtaket gjør vi livet til spesielt kvinner og barn tryggere. Det er jeg veldig glad for.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Omvendt voldsalarm er en utvidelse av bruken av elektronisk kontroll, EK. Elektronisk kontroll er et virkemiddel som brukes for å oppnå mildere frihetsberøvelse, men en streng områdebegrensning for personer i forbindelse med straffegjennomføring i samfunnet eller tilbakeføring til et kriminalitetsfritt liv i samfunnet. Ved bruk av EK som omvendt voldsalarm vil formålet være å kontrollere at en person som en annen trenger beskyttelse fra, overholder forbud mot å oppholde seg i bestemte områder. Dersom forbudssonen brytes, vil politiet bli varslet og kan avverge en potensiell uønsket situasjon. Denne typen bruk av elektronisk kontroll vil også være med og sikre at besøksforbud og kontaktforbud blir overholdt.

Saker knyttet til bruk av omvendt voldsalarm har ved flere anledninger blitt reist i Stortinget, og Stortinget har over år bedt regjeringen om å iverksette tiltak, slik at dette kommer på plass. Forrige regjering fikk ikke igangsatt dette arbeidet. Det er derfor svært bra at regjeringen nå kommer med denne proposisjonen. Dette vil føre til økt bruk og dermed en tryggere hverdag for ofre for kriminalitet, hvor også belastningen ved bruk av alarm vil ligge til den som har begått en kriminell handling, og ikke kun til ofre for handlingen. Det er et problem at vi i dag har mange tilfeller der ofre for kriminalitet selv i praksis blir frihetsberøvet, i frykt for å møte tidligere gjerningsperson. Forslaget fra regjeringen vil gjøre denne situasjonen bedre for mange.

Under høringen ved behandling av denne saken har det kommet fram gode tillegg til regjeringens arbeid, særlig knyttet til tema rundt barns beste. Derfor har komiteen samlet seg om to forslag som vil styrke innretningen ved bruken og ivareta barns beste. Det ene omhandler bruk av omvendt voldsalarm før kode 6 tas i bruk, og det andre omhandler å tydeliggjøre hensynet til barn i vurderingen av om bruk av elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.

Fra Stortingets side ser vi derfor fram til at regjeringen jobber videre med disse punktene, slik at disse viktige tiltakene knyttet til offervern får en enda mer presis virkning, særlig med hensyn til barns beste.

Else Marie Rødby (Sp) []: Altfor mange mennesker i Norge lever til enhver tid i frykt for å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt, også fra nærstående. Det er mennesker blant oss som alltid ser seg over skulderen, som alltid er redd for å være alene hjemme, eller som kanskje ikke tør å gå ut når det er mørkt. Fysisk og psykisk vold og trusler fra familiemedlemmer gjør at så mange som om lag 2 000 voksne og 1 500 barn i Norge bor på krisesenter til enhver tid. At denne regjeringen nå sørger for at det blir enklere å bruke omvendt voldsalarm, er derfor livsviktig. Mange voldsutsatte bærer i dag voldsalarm som skal beskytte dem mot en voldelig partner. Samtidig vet vi at partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og at de fleste partnerdrapene skjer etter ett eller flere varsler.

Det er offeret som betaler den høyeste prisen for vold i nære relasjoner, men rapporten Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner fra Menon Economics, fra februar i år, viser at også samfunnet betaler en høy pris, nærmere bestemt 92,7 mrd. kr.

Ordningen med såkalt omvendt voldsalarm ble innført i 2013 og skulle gi bedre beskyttelse for offeret og flytte belastningen ved å bære voldsalarm over på gjerningspersonen. Likevel har ordningen vært for lite brukt helt siden den ble innført, og det er bekymringsfullt. Det er bekymringsfullt fordi det er prinsipielt riktig at det er gjerningspersonen som skal bære byrden ved å bære en voldsalarm, heller enn offeret. Det gir også økt livsutfoldelse og trygghet for voldsofre.

Det har vært et stort problem at ordningen ikke brukes i tråd med intensjonene, og at voldsofre hver dag lever med frykt og utrygghet som er begrensende for livet deres. Det å styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold og trusler, og med det øke bruken av omvendt voldsalarm, er en viktig sak for Senterpartiet. Forslaget vi har til behandling, er et konkret forslag fra regjeringen om å utvide adgangen til å ilegge elektronisk kontroll til også å gjelde besøksforbud, og at det er påtalemyndigheten som kan beslutte det. Det gjør at flere tilfeller faller inn under ordningen, og at omvendt voldsalarm kan ilegges på et tidligere tidspunkt i rettsprosessen enn før. Det er veldig bra, for vold i nære relasjoner er ikke en privatsak. Det er et alvorlig samfunnsproblem, og det er også alvorlig kriminalitet. Et helhetlig system må på plass for å både forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge slik kriminalitet. Når Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering nå styrker og forbedrer denne ordningen med omvendt voldsalarm, er det en del av et helhetlig arbeid mot vold og denne typen kriminalitet, og det tror jeg vil bety veldig mye for mange voldsutsatte, for deres trygghet og for deres hverdagsliv.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Det er prisverdig at regjeringen fremmer denne proposisjonen. Jeg skal faktisk tillate meg å gjøre noe vi vanligvis ikke gjør fra Fremskrittspartiets side under denne regjeringen, og det er å skryte av regjeringen for at de legger fram en proposisjon som er viktig, og regelendringer som har vært etterlyst lenge.

Det kan godt være at det var igangsatt under forrige regjering. Det viktige er at man nå gjør noe med det. Dette har altså lenge vært et problem. Det har lenge vært etterlyst større bruk av omvendt voldsalarm. Det er et reelt problem som har hatt stor betydning i negativ sammenheng for mange enkeltskjebner der ute. Vi har blitt fortalt historier om kvinner som lever i frykt for at deres tidligere partner skal komme på døren og oppsøke dem. I mange tilfeller er et teoretisk vedtak om at man ikke skal bevege seg i nærheten av sin tidligere partner, ikke nødvendigvis så veldig effektivt hvis man ikke har fysiske virkemidler for å sørge for at så ikke skjer, med omvendt voldsalarm.

Det er hjerteskjærende historier hvor man egentlig har vært avhengig av å lage et nettverk av personer man kjenner, for å holde oppsikt med og ha oversikt over bevegelsene til sin tidligere partner, rett og slett i frykt og redsel for hva denne personen kan utøve mot en.

Derfor er det mitt håp at vi med disse endringene reelt sett oppnår det vi ønsker – at vi oppnår at omvendt voldsalarm blir brukt i langt sterkere grad enn tidligere. Det gjenstår selvfølgelig å se. Håpet er der, og derfor skulle også Fremskrittspartiet ønske at vi fikk flertall for forslaget vi fremmer i forbindelse med saken. Vi står selvfølgelig bak proposisjonen, det er en enstemmig komité som stiller seg bak proposisjonen, men vi har i tillegg et forslag som handler om at man i større grad skal drive målstyring på dette og dermed gi et ytterligere initiativ til å benytte de mulighetene som ligger i loven.

Vi får håpe at dette er tilstrekkelig, men jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, og så imøteser vi resultater når disse lovendringene blir iverksatt av Kongen i statsråd.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I løpet av de siste åtte årene er det registrert over 25 000 saker om mishandling i nære relasjoner. I samme tidsrom er ordningen med omvendt voldsalarm kun benyttet rundt 65 ganger. Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for utsatte voldsofre og medfører at voldsofferet slipper å være den som må ta belastningen med å bære voldsalarm. Voldsofre er frustrert over at ordningen ikke er mer utbredt, og det er en frustrasjon vi deler.

Det er seks år siden Stortinget vedtok at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til bl.a. tilfeller ved brudd på besøksforbud. Det ble nevnt fra Høyre at man har vært utålmodig siden 2022, men det er verdt å bemerke at det ble fattet vedtak i 2017, så her har skiftende regjeringer tatt seg litt for god tid, mener vi, til noe som det er viktig å få på plass. Men nå er vi endelig der, og det er gledelig.

Viktigheten av omvendt voldsalarm understrekes av mennesker som Anna Eltvik, som fortalte sin historie til TV 2. Hun levde i et voldelig forhold og har måttet jobbe hardt for å få voldsalarm. Hennes bønn til justisministeren er: Vil du redde liv, så senk terskelen for å bruke omvendt voldsalarm.

Vi har modige mennesker som Kine Aamodt, som har stått fram offentlig med sin historie, og som gjennom organisasjonen «Du eier meg ikke» har gått i bresjen for å sette søkelyset på at omvendt voldsalarm handler om trygghet for dem som bryter ut av voldelige forhold og vil leve et trygt liv.

Jeg må si det er uforståelig at politiet kan skrive ut store bøter, at de kan bortvise folk og konfiskere eiendeler, mens de ikke kan ilegge omvendt voldsalarm dersom en overgriper bryter besøksforbudet. Det er dette vi rydder opp i i dag.

Stine Sofies Stiftelse anbefalte komiteen å se overføringsverdien fra dette forslaget til kode 6-problematikken. De samme vurderingene som ligger bak dette forslaget, må sies å gjelde i minst like stor grad for trusselutsatte barn. Dette har stor overføringsverdi til kode 6-spørsmålet. Derfor er jeg glad for at en enstemmig komité nå ber regjeringen utrede bruken av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse, kode 6. Dette er et arbeid vi håper regjeringen prioriterer høyt. Det kan lette på en byrde i en svært krevende situasjon for familier og barn som opplever vold i nære relasjoner.

Så her er vår sterke oppfordring til regjeringen at man jobber raskt, og at det går raskere å få vedtatt den typen endringer enn det som har skjedd i saken om omvendt voldsalarm. Men det er gledelig at vi er her. Dette betyr mye for mange.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Tusen takk til regjeringen for en veldig god proposisjon.

Vold i nære relasjoner får store konsekvenser både for dem som utsettes direkte for vold, og for dem som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av våre største likestillingsutfordringer.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner viser at det anslås at mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner hvert år. Formålet med omvendt voldsalarm er nettopp å øke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse og flytte en større del av byrden som følger av vold og krenkelser, over på gjerningspersonen som truer med eller utøver vold.

Omvendt voldsalarm er et viktig supplement til besøks- og kontaktforbud for å øke tryggheten, primært i tilfeller hvor en voldsutsatt har opplevd at forbudet har blitt brutt. Brudd på besøksforbud kan være farlig for dem som har fått slik beskyttelse.

Fra 2018 til 2022 steg antall anmeldte brudd hvert år, fra 2 174 til 2 360. Det høye antallet anmeldte brudd på besøksforbud og kontaktforbud tyder i seg selv på at det er behov for tiltak for å bedre etterlevelsen av slike forbud. Elektronisk kontroll er et tiltak for å sikre at disse forbudene faktisk blir overholdt.

I denne saken må vi balansere retten til beskyttelse fra vold opp mot retten til bevegelsesfrihet. Elektronisk kontroll er et inngripende tiltak, som ikke vil være egnet for alle som bryter besøksforbud. Det er viktig at det gis gode rettsikkerhetsgarantier og foretas en grundig forholdsmessighetsvurdering i den enkelte saken. Det oppleves også godt ivaretatt i proposisjonen.

Jeg er også veldig glad for at det er enighet i komiteen om at hensynet til barn skal framgå direkte av lovteksten, samt at bruk av voldsalarm før beslutning om at barn må flytte på hemmelig adresse, skal vurderes. Både Barneombudet og Stine Sofies Stiftelse har vært tydelige på at dette må på plass. At hensynet til at barn skal ivaretas følger av Grunnloven, er helt riktig, men Barneombudet beskriver at hensynet til barn likevel ofte ikke får den vekt Grunnloven krever. Viktigheten av hensynet til barn gjør seg i særlig grad gjeldende for barn som står i fare for å måtte forlate nesten alt og alle de kjenner, for å flytte på hemmelig adresse.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har i proposisjonen foreslått å innføre en ordning med elektronisk kontroll av besøksforbud, såkalt omvendt voldsalarm. Formålet med forslagene er å styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for trusler, vold og annen uønsket kontakt, og deres nærstående.

Erfaringene med straffelovens ordning med idømmelse av kontaktforbud med elektronisk kontroll er gode. En adgang til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud etter straffeprosessloven har også vært etterspurt over flere år, som flere har vært inne på. Sånne regler vil bety at omvendt voldsalarm kan ilegges etter et lavere beviskrav og på et tidligere tidspunkt, og jeg vet at det er noe som mange har ventet på.

I proposisjonen foreslås det, på bakgrunn av dette, å gi påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm overfor noen som med skjellig grunn mistenkes for brudd på et besøksforbud eller kontaktforbud. Samtidig foreslås det også en snever adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud i særlige tilfeller hvor dette anses påkrevd for å hindre at noen begår en straffbar handling mot en annen.

Ettersom omvendt voldsalarm er et inngripende tiltak, legger forslaget opp til at sakene som hovedregel skal prøves i domstolene. Det er etter mitt syn viktig at dette tiltaket innføres og tas i bruk.

I dag vedtar Stortinget en helt nødvendig lovendring. For regjeringen er det helt sentralt at vi også bidrar til å styrke arbeidet med å beskytte fornærmede, slik at de kan leve et mest mulig trygt liv.

Ellers merker jeg meg også forslagene komiteen fremmer. Jeg mener forslaget om en utredning knyttet til hemmelig adresse kan gi noen utilsiktede virkninger, men er også forberedt på å underlegge det en utredning.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er svært, svært gledelig at vi nå får dette på plass. Som ministeren også sier, har dette vært etterspurt fra Stortinget i ganske lang tid, men nå er vi endelig der, og dette vil bety mye for mange. Vi er veldig glad for at man nå senker terskelen, slik at man kan ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Men jeg vil gjerne spørre ministeren om ressurssituasjonen, om man faktisk har de kapasitetene som gjør at man kan ilegge dette i et større omfang, for det kreves jo en del utstyr for å gjøre det. Hvordan vil ministeren sørge for at politiet er tilstrekkelig rustet, at de har ressursene de trenger, sånn at dette kan rulles ut i større grad, i tråd med det vi nå vedtar?

Statsråd Emilie Mehl []: Dette er jeg veldig glad for at vi nå får på plass, og at det kan tas i bruk. Så må vi få tilbakemeldinger på om det eventuelt er behov for budsjettbevilgninger knyttet til dette. Hvis det er det, vil vi komme tilbake til det i de ordinære budsjettprosessene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 12. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel