Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 91 L (2023–2024), jf. Prop. 124 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [21:09:30]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) (Innst. 91 L (2023–2024), jf. Prop. 124 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) []: (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for det som har vært et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken, og er glad for at komiteens tilråding kan fremmes av en samlet komité. Forslaget innebærer en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp, som er det viktigste grepet for en rettshjelpsordning som må favne flere av dem som har behov for rettshjelp, enn de som får det i dag.

Komiteen deler det synet som ligger til grunn i proposisjonen, at hovedutfordringen med dagens ordning er at for få faller inn under den. Det pekes på urimelige terskeleffekter og at systemet for egenandeler ikke er treffsikkert nok.

Komiteen viser også til at en form for rettshjelpsordning er nødvendig for at rettssikkerheten i praksis skal være reell for alle, også for dem som har dårligst råd.

Som følge av utviklingen med en mer rettighetsbasert lovgivning og et stadig mer omfattende og komplisert lovverk er det behov for ordninger som gjør at enkeltmennesket har en reell mulighet til å følge opp de rettighetene de er tildelt gjennom lovverket. Rettshjelpsordningens viktigste funksjon er ivaretakelse av rettssikkerheten ved å sikre juridisk bistand til personer som ikke har forutsetninger til å skaffe det selv, og med det en mulighet til å få prøvd sine rettigheter for domstolene.

Ellers er det fra komiteens side vist til innstillingen fra rettshjelpsutvalget, NOU 2020: 5, Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp, og at proposisjonen vi behandler i dag, er første deloppfølging av rettshjelpsutvalgets innstilling. Jeg går for øvrig ut fra at representantene fra de øvrige partiene i komiteen selv vil redegjøre nærmere for sitt syn og for forslagene i saken, og jeg går over til å redegjøre for Senterpartiets syn.

Rettshjelpsområdet er et område hvor tiden på mange måter har løpt fra dagens ordning, og jeg er derfor veldig glad for at vi i dag behandler forslag til store forbedringer i rettshjelpsordningen vår. Rettshjelpsordningen handler om grunnleggende rettssikkerhet for folk. Det betyr at vi skal ha et vern mot urett, og for at dette vernet ikke skal være innholdsløst for de av oss som ikke har mulighet til å ivareta det selv, må vi ha gode rettshjelpsordninger.

Den mye brukte frasen «det hjelper lite å ha rett dersom du ikke kan kreve din rett», gjelder også her. Likhet for loven er helt grunnleggende for rettsstaten vår og for et velfungerende demokrati. Stadig flere trenger rettshjelp. Det skyldes flere ting, men samfunnet vårt har jo blitt mer gjennomregulert, og det stilles store krav til den enkelte til å navigere i dette landskapet. Vi ser bl.a. en utvikling hvor vi blir stadig mer digitalisert, også i det offentlige. Det er mindre tilgjengelighet til å få snakke med noen om en sak, møte opp uten avtale for å få veiledning, eller rett og slett få hjelp til å forstå hva et vedtak fra det offentlige egentlig innebærer. Dette kan bidra til at flere må henvende seg til en advokat eller juridisk hjelper for å få oversikt over sin egen sak, eller rett og slett hjelp til å framsette en enkel klage. I tråd med denne utviklingen trenger vi forutsigbare og stabile rettshjelpsordninger.

Noe av det som vil bidra mest til det gjennom dette forslaget, er at rettshjelpsordningen nå skal knyttes til statens grunnbeløp. På denne måten gjør vi ordningen mer forutsigbar og mindre sårbar for politiske skifter. Det blir rett og slett vanskeligere å svekke eller utvanne ordningen igjen og gjøre den til en salderingspost ved behov for kutt og innsparinger.

Når jeg sier at tiden har løpt fra ordningen, så er det ikke slik at det bare har skjedd av seg selv. Det har heller ikke vært politisk vilje de senere årene til å prioritere rettshjelpsordningen, fram til nå, hvor regjeringen legger fram dette. For å ta et konkret eksempel: Inntektsgrensen gikk i praksis gradvis ned under Solberg-regjeringen, noe som førte til at stadig færre mennesker fikk tilgang på rettshjelp. I 2020 var det så dårlig stilt at kun 9 pst. av alle i Norge kvalifiserte for rettshjelp. Gjennom å innføre de grepene proposisjonen foreslår når det gjelder inntektsgrense, vil nå omtrent hver tredje husstand i Norge ha rett på rettshjelp, og det er en stor forskjell fra da den forrige regjeringen styrte området og tallet var nede på én av elleve husstander.

Når vi nå skal behandle denne saken, som gir oss en bedre rettshjelpsordning, vil jeg også gjerne takke dem som har bidratt i saken gjennom høring og innspill til oss på Stortinget. På dette området har vi særdeles kompetente og engasjerte høringsinstanser, og mange av dem står i dette arbeidet hver dag. De har avgitt gode og konstruktive bidrag til denne saken og vært med på å forbedre det forslaget som ligger til behandling i dag.

Når Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering sammen med SV styrker rettshjelpsordningen, både i sin form og med økonomiske virkemidler, er det viktig for mange menneskers rettssikkerhet og med det også for mange menneskers liv.

Odd Harald Hovland (A) []: Takk til saksordføraren for ein god gjennomgang av og arbeidet med saka.

Det er ikkje alltid slik at dei som har rett, endar opp med å få rett. Forklaringa på det er ofte økonomi og manglande moglegheit til å betale for advokathjelp i ein vanskeleg situasjon. Kanskje særleg i eit land som vårt, som er så gjennomregulert, og der mange forhold er rettsleggjorde, er det viktig å sørgje for at folk har ei reell moglegheit til å få rett. Det er spesielt sentralt når det rører ved borgaranes grunnleggjande rettstryggleiksbehov i saker av stor velferdsmessig betydning.

Då me behandla rettshjelpsmeldinga, var det viktig for oss at mange fleire personar skulle få støtte til rettshjelp, og samtidig fjerne dei skarpe skilja mellom partar med relativt lik økonomi. Med dette forslaget vil denne andelen doblast. Det meiner me er riktig og nødvendig. Noko av det viktigaste ved det me skal behandle i dag, er at me har knytt eigenandelen opp mot grunnbeløpet, gjort han progressiv ved at fleire får tilgang til ordninga, og sikre at ordninga vert meir tilpassa dei økonomiske forholda til den enkelte. I tillegg har me sørgd for å ta høgde for forsørgjarbyrda som ein del har.

Lovforslaget som kjem til å verte vedteke, er eit langt og viktig skritt i å sikre grunnleggjande rettstryggleiksbehov på ein betre måte. No får dette området eit løft, og det vert ei framtidsretta og framtidssikra ordning.

Så er me opptekne av at ein i det vidare arbeidet med endringar i rettshjelpsforskrifta, og i utarbeidinga av dei meir konkrete reglane om eigenandelar, sikrar at endringane vil verke sosialt utjamnande.

Det er òg bra at den føreslåtte modellen skal evaluerast grundig innan fire år etter implementering, slik at ein raskt kan gjere justeringar viss det er behov for det. Det er naturleg at innslagspunktet for eigenandelsgrensa og effekten ho har hatt, er ein del av ei slik kunnskapsinnhenting.

Ingunn Foss (H) []: Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettsikkerhetsbehov i saker av stor velferdsmessig betydning. Samtidig er det viktig å sikre en forsvarlig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser. I noen sakstyper gis det rettshjelp uavhengig av søkers inntekt og formue. I andre sakstyper er den offentlige rettshjelpen betinget av at søkeren har inntekt og formue som ikke overstiger fastsatte grenser.

Utfordringen med dagens ordning er at mange faller utenfor ordningen, at det er urimelige terskeleffekter ved at parter som er i omtrent samme økonomiske situasjon, kan falle på hver sin side av inntektsgrensen, og at egenandelen rettshjelpsmottakeren må betale, tar for lite hensyn til betalingsevne.

Selv om Høyre støtter forslagene i denne saken, mener vi det bør vurderes flere måter staten kan utøve sin plikt til å tilby tilstrekkelig rettshjelp til borgere uten økonomisk mulighet til å ivareta sine rettslige interesser. En mulighet er innføring av en rettshjelpsgaranti, hvor ulike private aktører potensielt vil kunne tilby rettshjelp til flere, til en lavere kostnad for det offentlige. Ved bruk av andre tilbydere av rettshjelp til utsatte grupper kan det avdekkes om rettshjelp kan ytes til flere enn etter dagens ordning.

I mandatet til rettshjelpsutvalget var oppdraget bl.a. følgende:

«Utvalget skal vurdere om private forsikringer kan og bør dekke deler av det rettshjelpsbehovet som i dag dekkes av rettshjelpsordningen, samt der hvor det i dag foreligger et udekket rettshjelpsbehov.»

Utvalget leverte utredningen «Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp», som proposisjonen bygger på, men har ikke belyst hvordan private aktører, ved forsikringsordninger eller på annen måte, kan bidra til å sikre bedre rettshjelp til flere enn i dag. Dette er heller ikke vurdert av departementet i framleggelsen av proposisjonen.

Mekling bidrar til å løse konflikter på et lavest mulig nivå. Dette gjelder også mekling ved domstolene, men særlig utenrettslig mekling og advokatmekling. Dette sikrer de involverte raskere avklaringer og lavere kostnader enn ved prosess for domstolene. Rettshjelpsutvalget anbefalte departementet å utrede spørsmålet om det offentlige også bør dekke kostnader ved utenrettslig mekling. Ved framleggelsen av proposisjonen er spørsmålet ikke utredet, og i proposisjonen informeres det om at det ikke er planlagt å utrede dette nærmere. Høyre mener dette er beklagelig, da dette kunne ha løst en rekke konflikter raskere og rimeligere enn i dag.

Høyre mener det ville være fornuftig om departementet utredet en prøveordning hvor andre modeller for fri rettshjelp kunne vurderes. Momenter i utredningen burde inkludere effektivisering av ordningen, inkludering av flere tilbydere av fri rettshjelp, mulighetene digitalisering gir innen offentlig finansiert rettshjelp, samt mulige insentiver for løsning av konflikter på lavest mulig nivå, herunder ulike former for økonomisk bistand til mekling. Dette ville vært bra for å utnytte ressursene bedre, og det ville bidratt til at enda flere kunne få rettshjelp.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet hilser en bedre rettshjelpsordning velkommen. Det er viktig for at også de som ikke nødvendigvis har de største midlene tilgjengelig, kan gjøre bruk av våre domstoler. Det er også viktig at vi styrker rettssikkerheten, for det er det det reelt sett er snakk om her. De endringene som kommer, vil medføre en styrking av rettssikkerheten.

Jeg registrerer at det kan være ulike meninger rundt om systemet kanskje burde vært innrettet noe annerledes. Det kan man godt diskutere. Det som er viktig, er at man får på plass en bedre ordning raskt. Så kan man i etterkant evaluere eventuelle behov for å justere underveis – på et senere tidspunkt, som også det forslaget Fremskrittspartiet står inne i, vil legge til rette for. Det viktige nå er at vi får vedtatt en bedre ordning, for den situasjonen man har stått i, har ikke vært god nok.

Man kan gjerne peke på forrige regjering, men da peker man også samtidig på regjeringen før, som lot det samme systemet forfalle – i hermetegn – fordi man ikke fulgte opp i de årlige budsjettene. Det er nettopp det vi må søke å unngå. Vi må søke å unngå at dette blir et budsjettspørsmål, og det er det vi nå langt på vei får til. Det er særdeles viktig, og fra Fremskrittspartiets perspektiv er dette en langt bedre tilnærming. Fremskrittspartiet utelukker heller ikke at ytterligere endringer vil være nødvendig, for det kan være at ordningen må forsterkes ytterligere.

Med det tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til, og jeg legger til grunn at vi, på bakgrunn av de erfaringene vi får når den nye ordningen får lov til å virke, kan komme tilbake og gjøre endringer for å forbedre ordningen ytterligere.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Fri rettshjelp handler om noe så grunnleggende som at rettigheter på et papir og fine lover i en lovbok ikke betyr noen ting dersom man ikke kan få håndhevet dem. I media kan man lese om en mor som følte at hun måtte gi opp datteren sin da hun ikke kunne ta opp mer forbrukslån for å betale advokatregningen, eller man kan lese om en kreftsyk student som ikke fikk de ytelsene hun hadde krav på, og sto alene.

I dag er det sånn at mange som har rett, ikke får rett. Realiteten er at dersom man har fått avslag på uførepensjonen eller arbeidsavklaringspengene, står man ofte helt alene dersom man ikke kan få hjelp av en advokat til å klage: Man kan ha vært gjennom en bilulykke, og forsikringsselskapet vil ikke gi det man har krav på, eller man risikerer å bli kastet ut av boligen på uriktig grunnlag og vil ende på bar bakke, eller inntekten forsvinner fordi man har blitt usaklig oppsagt. Det er i disse situasjonene man skal ha krav på fri rettshjelp, fordi konsekvensene er dramatiske.

En rettsstat må vedlikeholdes. Det vedlikeholdsarbeidet ble neglisjert under åtte år med høyrestyre – flate kutt til domstolen, samtidig som fri rettshjelp-ordningen ikke ble justert en eneste gang. Det medførte at etter åtte år med høyrestyre hadde uføretrygdede, mennesker som er for syke til å jobbe, for mye inntekt til å kunne få fri rettshjelp. Sagt med andre ord: Høyresiden mente at dersom man hadde mer enn 246 000 kr, hadde man selv råd til advokat dersom man ikke fikk rettighetene sine oppfylt. Fri rettshjelp var i praksis en illusjon. En stor del av befolkningen blir da i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi.

Større økonomiske forskjeller påvirker ikke bare vanlige folks økonomi, men også deres tilgang på rettigheter. I et samfunn som blir stadig mer rettslig regulert, blir lovverket og de rettighetene som følger av dette, stadig mer utilgjengelig for folk flest. Skal det å få rettighetene sine være et klassespørsmål? Nei, det å få rettighetene sine ivaretatt skal ikke avgjøres av størrelsen på lommeboken. Poenget med rettshjelpsordningen er at svak økonomi ikke skal være til hinder for å søke rettferdighet.

Vi i SV har prioritert å løfte rettshjelpsordningen i flere budsjetter, samtidig som vi fikk en avtale med regjeringen om at det skulle komme et forslag til ny rettshjelpslov som tok utgangspunkt i NOU 2020: 5. Gjennom å øke inntektsgrensen i flere budsjett har vi gått fra en dekningsgrad på rundt 8 pst. til 17 pst. Med dette nye lovforslaget vil 33 pst. – en tredjedel – komme innenfor en rettshjelpsordning. Det er et linjeskifte. Inntektsgrensen vil knyttes til fem ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er viktig for å hindre nettopp det som var tilfellet lenge, at ordningen ble svakere for hvert eneste år som gikk. Så må det sies at selv om vi i dag får til et kraftig løft av inntektssystemet, ønsker SV å gå lenger. Vi er ikke i mål ennå, men vi tar et stort skritt.

Det skal innføres et system med egenandeler, som utarbeides i forskrift. Da er det viktig å understreke det flertallet skriver i merknad, at dette skal virke sosialt utjevnende. Modellen må med andre ord være progressiv. Vi i SV vil arbeide for at egenandelene skal være lave, og er glade for at flertallet understreker at når man skal evaluere loven, må man særlig se på egenandelsgrensen, altså innslagspunktet.

Vi gjør store endringer i dag, men det er viktig å understreke at dette bare er del én av et nytt system. Snart skal virkeområdet til loven komme, der vi får en ny diskusjon om hvilke rettsområder som skal være dekket av ordningen. Det er noe vi i SV ser fram til.

I dag gjør vi store endringer i rettshjelpsordningen. Det er gledelig, og da er det på sin plass å si gratulerer til rettsstaten.

Tobias Drevland Lund (R) []: En av rettsstatens sentrale oppgaver er å garantere for rettssikkerheten til innbyggerne sine. Alle borgere har rett på en rettferdig rettergang, likhet for loven og muligheten til å få juridisk bistand. Rettshjelpsordningen er helt nødvendig for å sikre juridisk bistand til nettopp dem som ikke har råd til å skaffe seg dette på egen hånd. Vårt samfunn i dag karakteriseres av en stadig økende rettsliggjøring, hvor det blir viktigere for den enkelte borger å få både avklart og hevdet sine rettigheter. Dette har økt behovet for rettshjelpsordningen. Ordningen for fri rettshjelp er helt sentral for å ivareta folks grunnleggende rettssikkerhet og behov for rettshjelp.

I altfor mange år har ordningen for fri rettshjelp vært innrettet på en slik måte at mange som egentlig har behov for rettshjelp, ikke har fått det. Det har skjedd noen små justeringer her og der, men ikke slik at det monner skikkelig. Derfor er jeg glad for at vi her skal vedta endringer i rettshjelpsloven og en ny modell for økonomisk behovsprøving. Dette er starten på en høyst nødvendig reform av ordningen for fri rettshjelp og vil medføre et løft for rettssikkerheten i Norge – og det er på tide.

Ordningen slik den har vært til nå, har hatt for lav dekningsgrad, der for få har falt inn under ordningen, og egenandeler som har tatt lite hensyn til den enkeltes faktiske betalingsevne. Med det forslaget Justisdepartementet nå har kommet med, vil vi øke dekningsgraden for husholdninger fra ca. 17 til 33 pst. Det er en solid forbedring og et godt steg i retning av å sikre at rettssikkerheten i praksis skal være reell for alle, også for dem med dårligst råd. Det er ikke hvor mye penger du har, som skal avgjøre hvor godt du blir behandlet i rettssystemet. Derfor er dette nye lovverket viktig. I den dyrtiden og priskrisen som flere og flere opplever nå, er det viktigere enn noen gang at flere dekkes av ordningen med fri rettshjelp. Økonomisk situasjon og dårlig råd skal ikke være til hinder for å få juridisk bistand og muligheten til å hevde sine rettigheter når man trenger det.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det fremdeles er en vei å gå. Det er fremdeles flere rettsområder som ikke er omfattet av ordningen for fri rettshjelp, selv med endringene som blir gjort, som prioriterte og ikke-behovsprøvde saksområder. Det gjelder f.eks. saker om bestridelse av krav ved ID-tyveri eller tvangssalg av bolig. Flere og flere av de saksområdene som fremdeles ikke dekkes av ordningen, som prioriterte og ikke-behovsprøvde, er at de er komplekse, og at de har alvorlige konsekvenser for den enkelte som blir rammet. Så lenge det ikke innvilges tilgang til fri rettshjelp i slike saker, er det et stort rettshjelpsbehov som står udekket.

Jeg håper dette er noe statsråden og departementet ser nøye på og tar med seg, og at de vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forbedringer på området, som de jeg nevnte, i den videre oppfølgingen av rettshjelpsutvalgets utredning. Men i dag tar vi store skritt i riktig retning, og det synes jeg vi skal være glade for.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Dette er virkelig en stor og viktig dag.

Det er på høy tid å innføre en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Formålet med rettshjelpsordningen er å sikre nødvendig juridisk bistand til dem som ikke har økonomiske forutsetninger til å skaffe det selv. Slik ordningen fungerer i dag, er det altfor mange som burde hatt krav på fri rettshjelp, som faller utenfor ordningen. En stor svakhet med dagens modell er at den fører til urimelige terskelverdier, ved at mennesker i omtrent samme økonomiske situasjon kan falle på hver sin side av inntektsgrensen. Med den nye modellen skal flere få innvilget fri rettshjelp, og de skarpe skillene for personer med relativt lik økonomi fjernes. Det er veldig bra.

Venstre støtter regjeringens intensjon om å la mottakers reelle betalingsevne være avgjørende for om hen har krav på rettshjelp. Samtidig merker jeg meg at flere høringsinstanser tar til orde for at flere forhold må hensyntas i behovsprøvingen. Eksempelvis peker Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på at det er uheldig at nødvendige utgifter til egenandeler til helse- og omsorgstjenester ikke er hensyntatt i forslaget. Selv om mange mennesker som lever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom mottar støtte gjennom andre offentlige ordninger, vil egenandelene uansett føre til merkostnader for den enkelte. Venstre fremmer derfor forslag om å forskriftsfeste at egenandeler til helse- og omsorgstjenester trekkes fra ved beregningen av betalingsevne.

Venstre støtter også regjeringens forslag om at personer med betalingsevne som ikke overstiger 1 G, ikke skal betale egenandel. Det vil skåne dem med dårligst betalingsevne, slik at de med den nye modellen ikke kommer noe dårligere ut enn med dagens modell. Jeg har merket meg at en rekke høringsinstanser har foreslått å heve den nedre grensen for å betale egenandel fra 1 G til 2 G. En betalingsevne på 2 G er også veldig lav. Jeg deler høringsinstansenes bekymring for at for disse menneskene vil også en symbolsk egenandel kunne være krevende og avskrekke dem fra søke om hjelp – også i saker hvor man med stor sannsynlighet ville vunnet fram med sitt krav.

Jeg har også merket meg at enkelte høringsinstanser tar til orde for å heve den øvre grensen, fra 5 G til 6 G, og at andre peker på at dyrtiden gir behov for oppdaterte økonomiske analyser. Eksempelvis mener Juristforbundet at de økonomiske rammene for forslaget bør vurderes nøyere enn den knappe omtalen som det er gitt i proposisjonen. Regjeringen tilkjennegir også i proposisjonen at den nye modellen hviler på en rekke usikre forutsetninger, og at det er usikkert om den vil virke etter hensikten. Departementet mener at det bør foretas en grundig evaluering av den nye modellen, hvor behovet for justeringer vurderes nøye. Venstre fremmer derfor forslag om at rettshjelpsloven evalueres senest to år etter ikrafttredelsestidspunktet for de nye reglene om behovsprøving.

Regjeringens første deloppfølging av rettshjelpsutvalget er et stort skritt i riktig retning, og jeg vil berømme regjeringen for dette arbeidet. Samtidig mener jeg at det fortsatt gjenstår en stor jobb før vi kan si oss fornøyd med rettshjelpsordningen. Denne omleggingen representerer et høyst nødvendig paradigmeskifte innen rettshjelpen, som Venstre har etterlyst i flere år. Dersom rettsstaten kun er tilgjengelig for ressurssterke mennesker, har man en rettsstat som forsterker sosiale forskjeller snarere enn å redusere dem. Derfor er disse endringene så viktige for samfunnet vårt, og jeg er utrolig glad for at de nå kommer.

Jeg tar med det opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg si at jeg er svært glad for at en samlet komité stiller seg bak dette lovforslaget.

I proposisjonen foreslår regjeringen en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Dette er det viktigste grepet som kan tas for å få en rettshjelpsordning som omfatter flere med behov for offentlig støttet rettslig bistand. Det er endringer som har vært etterspurt i lang tid, og som vil bidra til å løse noen grunnleggende problemer med dagens rettshjelpsordning.

I proposisjonen foreslår regjeringen nye kriterier for behovsprøving ved innvilgelse av rettshjelp. Forslaget vil bidra til at vi unngår urimelige terskeleffekter, og det vil dermed fjerne de skarpe skillene mellom parter som har en relativt lik økonomi.

Med regjeringens forslag anslås det at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra 16 til 33 pst. Det ser jeg på som svært gledelig. Jeg er også glad for forslaget om at grensen for å falle inn under ordningen skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp, altså et beløp som justeres årlig. På den måten forhindrer vi at rettshjelpsordningen svekkes over tid, og at stadig færre tilfredsstiller de økonomiske vilkårene for rettshjelp, noe som har vært en utfordring.

Søkeren skal fortsatt betale en egenandel, men egenandelen skal beregnes i prosent og fastsettes på bakgrunn av søkerens betalingsevne. Dette er også noe som kommer til å gjøre ordningen mer treffsikker. De med aller dårligst betalingsevne vil dessuten fortsatt være fritatt fra egenandeler. Departementet jobber nå videre med forskriftsendringer for å regulere detaljene i ordningen nærmere.

Med en slik omlegging av ordningen som regjeringen har foreslått, vil det kunne være noe usikkerhet knyttet til de konkrete virkningene. Derfor er jeg også glad for at det i proposisjonen er lagt opp til at den nye økonomiske modellen skal evalueres etter at den har fått virke noe tid, og vi har et godt grunnlag for en evaluering.

Som komiteen korrekt har merket seg, er dette lovforslaget en første deloppfølging av rettshjelpsutvalgets utredning, og det er etter mitt syn kanskje den aller viktigste delen. Arbeidet med å styrke rettshjelpsordningen er likevel ikke ferdig med denne proposisjonen, og vi har fortsatt resten av utredningen til oppfølging i departementet. Dette er noe som har høy prioritet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Når vi nå skal vedta noe som omtales som et paradigmeskifte i rettshjelpsordningen i Norge, er det på sin plass å gratulere ministeren. Dette betyr veldig mye og er virkelig et stort skritt for en mye bedre ordning for folk. Timingen kunne heller ikke vært bedre med tanke på den dyrtiden man står i.

Rettshjelpsordningen er jo en del av en helhet som handler om folks rettigheter og rettssikkerhet. Vi har vært opptatt av at man nettopp må se alt i sammenheng, både fri rettshjelp-ordningen, de frivillige på feltet og også behovet for en førstelinjetjeneste, som kan ta unna en del av det udekkede rettshjelpsbehovet vi har i dag, uten egenandeler. Der har ministeren fått overlevert en anbefaling fra en ekspertgruppe, og da vil jeg utfordre ministeren på hvordan man tenker å følge det opp, og hva som er tidsplanen for det arbeidet.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for ros, og jeg vil også gratulere Stortinget med at vi nå får dette gjennom i fellesskap. Det er jeg veldig glad for.

Når det gjelder spørsmålet om en førstelinjetjeneste, er jeg enig med representanten i at man må se forskjellige ting i sammenheng. Som jeg sa i mitt innlegg, er dette første del av oppfølgingen av rettshjelpsutvalgets forslag. Det er naturlig for oss at vi vurderer det som har kommet inn om en førstelinjetjeneste, når vi skal gå videre med å følge opp resten, så det må vi komme tilbake til.

Jeg ønsker ikke å forskuttere noen ting, for det er viktig for oss at midlene som skal gå til rettshjelpsordningen, brukes sånn at vi får mest mulig rettshjelp, mest mulig kostnadseffektivitet og en best mulig ordning ut av det.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg takker ministeren for svaret.

Jeg vil gjerne gå til en annen del som også handler om fri rettshjelp-ordningen, og det handler om aktørene som jobber med denne typen saker. Det har jo vært en diskusjon over flere år om vilkårene for dem. Man har etablert en ny struktur for fastsettelse av salæret, et salærråd, som kommer med sine anbefalinger til regjeringen, og som anbefalte en opptrappingsplan for å bedre vilkårene for dem som jobber med denne typen saker. Det ble ikke fulgt opp i statsbudsjettet, men jeg vil gjerne høre hva ministeren tenker om veien videre, om hvordan man ser på den nye strukturen man har etablert, og om man er enig i at det er behov for å bedre vilkårene for dem som jobber med fri rettshjelp-saker.

Statsråd Emilie Mehl []: Når det gjelder salærsatsen, registrerer jeg at det er mange som ønsker at den skal øke betydelig. Den har vært både prisjustert og for så vidt ilagt noen mindre økninger, men det er et ganske stort kronebeløp på selve satsen og også da som en utgift på statsbudsjettet som skal til, hvis man skal opp på det nivået som det nye salærrådet har pekt på at man bør komme til. Det er noe regjeringen må ta stilling til i de ordinære budsjettprosessene, og det må også Stortinget når de skal vurdere hvordan budsjettet skal se ut til slutt opp mot andre behov.

Jeg er glad for at vi likevel har fått denne strukturen, for det gjør at vi får en vurdering fra et råd med representanter fra ulike deler av rettsstaten, som er et godt grunnlagsmateriale både for regjeringen og også for Stortinget når man skal vurdere om dette er riktig å prioritere. Men det må skje fra år til år, for det er i tråd med budsjettreglementet som Stortinget har.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er også glad for at vi har fått på plass en ny struktur for salærsatsen, og at man har fått dette salærrådet. De er tydelige på at man trenger en opptrapping over tid, for ja, det er snakk om betydelige beløp.

Ministeren pekte på at Stortinget også har en rolle å spille her. Jeg vil bare understreke at det er regjeringen som har inngått en avtale om å opprette dette salærrådet, og vi forventer at man forholder seg lojalt til de avtalene man inngår.

Jeg vil gjerne spørre ministeren om noe annet, som handler om stykkprisforskriften, og da ikke nødvendigvis salærsatsen, men de timene man får betalt for på en rekke ulike områder. Er regjeringen villig til å se på timetallet på en rekke områder, for tilbakemeldinger man får, er at det dessverre i veldig mange saker er for lavt til å gi tilstrekkelig bistand til de menneskene vi nå bedrer rettighetene til.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil ikke si at vi har noen helt konkrete endringer på trappene nå, men vi er alltid åpne for innspill fra advokatmiljøene eller andre som er avhengig av disse reglene, på om man kan gjøre enten omfordelinger eller praktiske endringer som etter deres eget syn gjør hverdagen bedre og også lønningene mer levelige. Så vil jeg si til et premiss som ble tatt inn i replikken, at i dialog med bl.a. Advokatforeningen har det alltid vært understreket helt tydelig at regjeringen ikke har mulighet til å forplikte Stortinget i sine budsjettbevilgninger over mange år. Vi har heller ikke mulighet til å forskuttere budsjettbehandlingen, som må følge vanlige prosedyrer og regler. Jeg er likevel glad for at vi har fått på plass dette organet, som gjør at vi har et mer utfyllende vurderingsgrunnlag og beslutningsgrunnlag å forholde oss til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Venstre mener at det er store oppgaver som gjenstår for å sikre norske innbyggere den rettshjelpen de har behov for og krav på. Det er særlig behov for å se på om flere sakstyper burde gi adgang til rettshjelp uten behovsprøving. Norge har blitt kritisert av FN for at lovens saklige virkeområde er for snevert, og jeg har merket meg at regjeringen og SV i budsjettforliket melder at regjeringen innen 1. juli 2024 skal fremme forslag om innføring av fritt rettsråd for flyktninger med barn som er foreslått utvist fra Norge på grunn av brudd på straffeloven, et forslag Venstre før øvrig støtter, men som også viser at det er rom for å inkludere flere sakstyper i rettshjelploven. Er statsråden enig i at flere saker bør gi adgang til rettshjelp, og har hun i så fall gjort seg noen tanker om hvilke?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er for tidlig for meg å kommentere nå. Nå skal vi følge opp neste del av utvalgets rapport, og vi må komme tilbake til det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Da får vi vente spent på det, men jeg håper iallfall at vi vil se at enda flere sakstyper inkluderes, sånn at vi også kan møte den kritikken som FN kommer med.

Nivået på egenandelene er jo satt ut i forskrift, og i proposisjonen legges det opp til at egenandelene skal øke med ressursbruken i hver enkelt sak for å gi mottakeren insentiv til å begrense ressursbruken i sakene. Enkelte saker kan imidlertid bli svært lange og ressurskrevende fordi de er kompliserte og krevende, uten at klienten har så mye mulighet til å påvirke det. Deler statsråden denne bekymringen, og er hun åpen for – når loven har fått fungere litt – å vurdere forskriftsfesting av et øvre tak for egenandeler, eller mulighet for begrensning av egenandel etter søknad?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt innlegg, er det viktig for oss å følge med på virkningene av disse endringene, og det er naturlig å foreta en vurdering når loven har fått virke i noe tid. Vi tenker nå at det er etter fire år. Dette er en type spørsmål som det kan være naturlig å komme tilbake til da hvis man ser at det er behov for det.

Jeg er først og fremst glad for at vi nå har kommet til denne historiske dagen, og at vi får til de endringene vi gjør, som jeg tror vil inkludere flere i rettshjelpsordningen og gjøre at rettsstaten, og det å få rett, blir tilgjengelig for en større andel av befolkningen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se tirsdag 12. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel