Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 94 S (2023–2024), jf. Dokument 3:11 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [20:07:48]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier (Innst. 94 S (2023–2024), jf. Dokument 3:11 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) [] (ordfører for saken): Riksrevisjonens grundige rapport har sett på både kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Det er mange kilometer vei! Det er Nasjonal transportplan, vedtatt i denne sal, som gir de overordnede mål for trafikksektoren, og de samme mål gjelder for både Statens vegvesen og fylkeskommunene som eiere og driftere av veiene.

Målet for undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad veimyndighetene legger til rette for effektiv drift av høy kvalitet. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2022. Riksrevisjonen har ikke sett på fylkeskommunal styring og oppfølging. Dette er en viktig undersøkelse siden drift og vedlikehold kan ha stor betydning for omfanget av skader på veibanen, skader på kjøretøy og ikke minst risiko for trafikkulykker. 20 mrd. kr årlig er ikke i seg selv en garanti for et vellykket resultat, men kvaliteten på arbeidet er avgjørende for å få gode resultater og trygge veier.

Riksrevisjonen konkluderer med at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, men at dette ikke har gitt mer framkommelige, mer miljøvennlige eller tryggere veier. De slår også fast at regionreformen har åpnet for lokale tilpasninger, men samtidig gitt mindre stordriftsfordeler og mer fragmenterte kompetansemiljøer. Riksrevisjonen konkluderer videre med at det er flere svakheter ved Statens vegvesens styring og oppfølging av drift og vedlikehold – de har for lite styringsinformasjon og utnytter ikke data godt nok, de planlegger i liten grad vedlikehold på lang sikt, de har svakheter i flere av sine rutiner, IT-systemer og læringsprosesser, og de har svakheter i arbeidet med å utforme og følge opp driftskontraktene.

Riksrevisjonen konkluderer i tillegg med at Samferdselsdepartementet ikke sikrer seg god nok informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold.

Med dette som bakgrunn mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at det på tross av betydelig økning i kostnadene ikke har gitt seg utslag i kvaliteten på veiene. De mener det er kritikkverdig at det finnes flere svakheter i Statens vegvesens styring, og det er ikke tilfredsstillende at departementet ikke sikrer seg god nok informasjon om resultatene.

En samlet komité slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk. Komiteen understreker at det må være et klart mål at drifts- og vedlikeholdsarbeidet på riks- og fylkesveiene skal bidra til å øke trafikksikkerheten. Undersøkelsen viser at utførelsen av drift og vedlikehold har stor betydning både for risikoen for at det skjer en ulykke, og for ulykkens skadeomfang. Ulykkesfaktorer som kan relateres til drift og vedlikehold, har medvirket i omtrent 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021. Komiteen mener dette er et for høyt tall, og at det er urovekkende at dette tallet ikke reduseres på tross av økt ressursbruk.

Komiteen har stor forståelse for at vedlikehold av veiene, spesielt vintervedlikehold, vil ha store variasjoner i kostnader. Værforholdene på relativt korte strekninger kan variere stort med hensyn til både nedbørsmengde, vind og temperatur. Dette gjør det vanskelig å sammenligne driftskontrakter. Komiteen mener likevel det er svært viktig, og at det ligger et stort potensial i å ha gode rutiner og systemer. Det er forunderlig at Statens vegvesen og politiske myndigheter ikke har tatt i bruk informasjon de allerede har tilgjengelig. Det er også underlig at departementet ikke har innhentet informasjon om resultatene av de tilførte ressurser.

Komiteen merker seg at Statens vegvesen har iverksatt flere utviklingstiltak for å utbedre svakhetene. Det er bra.

Riksrevisjonen har en rekke anbefalinger til hva som bør gripes fatt i og bli bedre. Komiteen stiller seg bak anbefalingene, med unntak av Fremskrittspartiet når det gjelder en av dem, og det regner jeg med at de selv redegjør for. Fremskrittspartiet har også noen egne forslag som de nok vil redegjøre for.

Vi merker oss at statsråden i sitt svar bekrefter at departementet vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Det er altså en samlet komité som takker Riksrevisjonen for en god og viktig rapport, og som slutter seg til konklusjoner, kritikk og anbefalinger – med unntak av det ene nevnte punktet fra Fremskrittspartiet.

Kirsti Leirtrø (A) []: Takk til Riksrevisjonen for en viktig rapport om drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene våre.

Undersøkelsen viser at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig, men uten effekt på måloppnåelsene. Det har ikke blitt færre ulykker, ikke bedre klima og ei heller bedre framkommelighet.

Rapporten sier at forhold knyttet til drift og vedlikehold var en medvirkende årsak til hele 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021, og da spesielt knyttet til vinterveidrift. Vi har en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken. Vi har ikke et eneste liv å miste, hvert tapte liv er ett for mye, og derfor må vi ta denne kunnskapen på alvor.

Dette har riktignok ikke vært ukjent informasjon. Mange av utfordringene har vært belyst i de årlige samferdselsbudsjettene. Allikevel har prioriteringene over tid blitt feil.

Veisektoren har gjennomgått en betydelig omorganisering i den perioden undersøkelsen har foregått, noe også Riksrevisjonen peker på, først ved etableringen av Nye veier og så ved regionreformen. Samtidig har det blitt etablert tre nye OPS-prosjekter med langsiktige driftskontrakter. Statens vegvesen har i samme periode hatt en rekke politiske bestillinger på både nedlegging og omorganisering.

Underveis har det forsvunnet betydelig kompetanse, og vedlikeholdskontrakter har blitt betydelig geografisk oppstykket – dette peker også samferdselsministeren på i sitt svar til Riksrevisjonen – og som følge av det har man fått tap av stordriftsfordeler. Det er nå iverksatt flere forbedringstiltak, og spesielt vil den nye divisjonsorganiseringen i Statens vegvesen bidra til mindre fragmentering. Videre peker ministeren på at mange av anbefalingene i Riksrevisjonens rapport allerede er i gang i etaten.

Arbeiderpartiet er med på flertallsmerknadene fra komiteen. I tillegg peker vi på regjeringens klimastatus og -plan som viser hvordan regjeringen jobber med å nå disse.

Denne regjeringens politikk er å ta bedre vare på det vi har, nettopp på bakgrunn av det Riksrevisjonen også har funnet. Tilstanden på bruer, tuneller og fylkesveier i en tid hvor vi har mer flom og ras, krever langt mer systematisk arbeid og omprioriteringer, både for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten og – ikke minst i disse dager – for å øke beredskapen.

Samferdselssektoren har under forrige regjering blitt mer fragmentert, og kostnadene til drift og vedlikehold har flydd i taket. Vi har en stor jobb å gjøre med å få til en mer rasjonell drift og med det få ned kostnadene. Mye av dette er en del av bestillingene i det framskyndede arbeidet med Nasjonal transportplan.

Vi vil bruke samferdselsmidlene til mer enn å bygge infrastruktur. Vi vil bygge sterke kompetansemiljøer hos norske entreprenører og sørge for at de bruker innovasjon og ny teknologi. Da må vi gi norske entreprenører muligheten til å vinne anbud. Vi har altfor mange eksempler på anbud vunnet av utenlandske entreprenører kun basert på pris, noe som har kostet oss dyrt både i kroner og ikke minst i tap av norsk kompetanse. Et samfunnsøkonomisk regnskap vil vise dette.

Arbeiderpartiet slutter seg altså til Riksrevisjonens anbefalinger.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka Riksrevisjonen for at dei har laga denne rapporten. Eg trur det er viktig at me får fram dei utfordringane som er. Eg vil takka saksordføraren for eit godt arbeid og samarbeid med å utarbeida rapporten.

Riksrevisjonen har gjeve oss ein viktig rapport om kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegar. Trygge, framkommelege og miljøvenlege vegar må til for å leggja til rette for kvardagen til folk med lang reiseveg. Drift og vedlikehald av vegane skal syta for at vegane er gode og trygge å køyra på. Difor har Stortinget auka løyvinga til drift og vedlikehald.

Det er kritikkverdig når løyvingane er auka i stort omfang utan at vegane har vorte korkje meir framkommelege eller tryggare. Tvert imot har etterslepet på vedlikehaldet auka. Difor er det nyttig at Riksrevisjonen har peikt på kva som må verta betre. Planlegginga av vedlikehald må verta meir langsiktig. Rutinar og IKT-system må verta betre. Det må òg utforminga og oppfylginga av driftskontraktane. Statens vegvesen må arbeida meir systematisk med å læra av sine feil.

Eg må leggja til at eg lurer på om me har mist noko når me i ein god del av kontraktane i dag har mindre lokale folk og mindre lokalkunnskap hos dei som skal gjera arbeidet. Det er noko med at ein kan ha så mykje utstyr og data og alt som ein har, men lokalkunnskap om både vêr- og føreforhold trur eg er avgjerande for eit godt vedlikehald.

Elles deler eg synet til komiteen om at det er overraskande at departementet ikkje har innhenta informasjon om resultatet av drift og vedlikehald, slik at dei veit om nasjonale mål vert nådde. Informasjon må til for å sjå til at arbeidet går i rett retning, og for å syta for at dei lokale tilpassingane etter regionreforma vert ein realitet.

Eg er glad for at samferdselsministeren tek kritikken og tilrådinga frå Riksrevisjonen på alvor og fylgjer dette opp.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg først takke Riksrevisjonen for en grundig, interessant og alvorlig rapport. Jeg vil også takke saksordføreren for en grundig og god redegjørelse som peker på mange av problemstillingene.

Det er ikke noen tvil om at vi også må ha med oss historien. Før 2013 økte altså forfallet på riksveinettet med om lag 1 mrd. kr hvert år. Det har liksom vært en gjenganger at alle veiprosjekter har økt i kostnader hele tiden. Man kan godt si at noen reformer kanskje ikke var optimale, men det var på tide å gjøre noe.

Denne rapporten er ikke bare noe vi skal snakke om. Vi må også ta den til oss og gjøre noe med det. Jeg synes rapporten er interessant. Den tar bl.a. opp hva oppetid eller nedetid betyr på en vei. Den tar også opp hva det koster – den tiden man står stille eller er forhindret fra å kjøre på veien.

Jeg kan gi Statens vegvesen honnør for én ting, for i 2022, etter at noen av oss hadde etterlyst dette i flere år, målte man for første gang hva forsinkelsestimene var på de største riksveiene – E16, E18, E39, rv. 3 og E6 sør for Trondheim. I 2022 var det hele 12 millioner forsinkelsestimer, og da kan man stille spørsmål om hva det betyr for fylkesveinettet og resten av veinettet i Norge, hvor fylkeskommunene er eier. Det er interessant, og det må man se på i et høykostland som Norge.

Så til det som har vært den store diskusjonen, også politisk, de siste årene. Det er helt riktig når man snakker om at 30 pst. av dødsulykkene kan relateres til veiens beskaffenhet. Når Statens vegvesen har de dybdeanalysene årlig, har det ligget på om lag 25–30 pst. hvert eneste år, de siste ti årene. Da handler det om hva man gjør med dette. Man kan snakke om vedlikehold – ja, det er viktig – men jeg tror ikke det bare er å vedlikeholde de veiene man har. Det gjelder særlig en del fylkesveier. Man ser at en del av dem er flomutsatt, og da handler det kanskje om å få en helt ny trasé. Dette handler imidlertid om hvordan man bruker pengene, for det avgjør hva man får igjen for det. Altfor ofte velger man enkle løsninger, og så må man gjøre det på nytt året etter. Det er ikke god økonomi.

Riksrevisjonen tar også opp vinterdrift. Der er det for svak oppfølging, også fra Statens vegvesens side, når det gjelder å være tidlig nok ute og følge opp entreprenørene. Det er spesielt at man de siste par vintrene har hatt et kaos med noen få centimeter snø eller is, særlig på Østlandet. Når man vet at det er meldt glatt, meldt kaldt, meldt snø, stopper altså store deler av samfunnet opp. Det er ikke bra nok.

Da er det viktig å få en helhetlig plan, som man sier. Derfor ønsker Fremskrittspartiet det. Vi har også etterlyst det her i Stortinget, og jeg håper Stortinget blir med på å ta denne rapporten så alvorlig at vi gjør noe med det, og ikke bare legger den i en skuff og takker Riksrevisjonen.

Hovedkjernen må være at vi sammen finner nye løsninger. Vi må finne løsninger for hvordan vi kan få mer ut av pengene, og hvordan vi kan sette fylkeskommunene i stand til å ta sine veier på alvor og få hjelp med det. Da må vi tenke nytt hele tiden, for det vi har gjort gjennom mange år, er tydeligvis ikke godt nok.

Det er ikke sånn at reversering av reformer nødvendigvis er det riktige, men vi kan kanskje gjøre dem vi har innført, bedre. Første bud for å kunne gjøre noe med det, er at vi må ha helhetlige planer og få en samlet oversikt. Landets fylkeskommuner har god oversikt, men det er ikke samkjørt med staten. Staten burde ta sin del av ansvaret og sørge for å få en helhetlig vedlikeholdsplan, sånn at vi kan budsjettere langsiktig og ta det på alvor – ikke at det blir politisk spill, pekefinger og pekeleken fra år til år. Veiene i Norge er blodårene. Vi er helt avhengige av dem alle sammen, både folk og næringsliv.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Dette er det veiarbeidet vi i De Grønne vil prioritere. Hadde vi som samfunn brukt veiressursene på å sikre, både flom- og skredsikre, vedlikeholde og drifte de veiene vi allerede har, framfor å bruke milliarder på å bygge gigantiske motorveiprosjekter, som typisk går parallelt med eksisterende veier og transportårer, hadde vi antakeligvis spart liv, spart penger og, ikke minst, spart klimagassutslipp og naturødeleggelser, som vi i dag må slite med.

Vi ønsker derfor å prioritere dette arbeidet, og vi ønsker derfor også å stemme for de fleste av Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Vi synes de viser handlekraft og retning for dette arbeidet framover, selv om vi nok mistenker at vår motivasjon for å støtte dem er en annen, og at Fremskrittspartiet muligens ønsker seg mer Ole Brumm-politikk, med ja takk, begge deler, til både drift, vedlikehold og nybygging av nye veier. Jeg vil minne om at Ole Brumm-politikk i dette tilfellet ikke kan være et nedsettende uttrykk, all den tid jeg har det navnet jeg har. (Munterhet i salen.)

Unntaket er forslaget om å prioritere mer av trafikksikkerhetsressursene på arbeid med veikvalitet. Vi i De Grønne mener at det er viktigere trafikksikkerhetstiltak, f.eks. midtdelere, arbeid med sikring av myke trafikanter og trafikkregulerende tiltak, som er mer effektive enn kun å fokusere på veikvalitet, så det forslaget vil ikke få vår støtte.

Presidenten []: Det var en god beskrivelse av en kobling mellom to gode karer.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Riksrevisjonen har gjort en grundig og omfattende undersøkelse av kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. På noen områder har det kommet kritikk. Jeg mener rapporten vil være nyttig i det videre arbeidet med å forbedre disse områdene.

Riksrevisjonen har gått inn på saksområdet kort tid etter at det ble gjennomført store endringer i organiseringen på veiområdet: Først hadde vi regionreformen med avvikling av sams veiadministrasjon for riks- og fylkesvei. Deretter har Statens vegvesen omorganisert og gått fra geografisk inndelt virksomhet i regioner til en funksjonsorganisert virksomhet inndelt i divisjoner. Undersøkelsen har fanget opp effekten av disse endringene, i tillegg til en høy prisstigning på veivedlikehold i 2021 og 2022.

Mitt hovedinntrykk er at Riksrevisjonens undersøkelse gir et godt bilde av utfordringene som Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen er kjent med, og som vi er godt i gang med å ta tak i. Riksrevisjonen har pekt på kostnadsøkning i perioden 2015–2022 på drift og vedlikehold av veiene våre. Drift og vedlikehold er et satsingsområde for regjeringen. Vi har bygget mye vei i Norge, og det er viktig for meg at vi evner å ta godt vare på den veien vi har bygget.

Om kostnadene øker, får vi mindre drift og mindre vedlikehold for pengene. Derfor jobber vi for, og vi må fortsette å jobbe for, å få mer igjen for pengene som brukes på drift og vedlikehold. Noen tiltak det jobbes med, er nye anskaffelsesformer, bedre samarbeid med leverandørene, nye systemer for forvaltning av anlegg og verdier, mer bruk av tilstandsbasert vedlikehold samt utvikling av ny teknologi på drift- og vedlikeholdsområdet.

Arbeidet med trafikksikkerhet tar vi på største alvor. Det Statens vegvesen kan fortelle meg, er at veien sjelden er utløsende faktor ved dødsulykker, men at forhold ved veien, sammen med andre faktorer, kan påvirke utfallet av ulykker. Vi kan ikke unngå ulykker ved bedre drift og vedlikehold alene, men trafikksikkerhetstiltak vektes tungt i prioriteringen av vedlikehold og utbedringstiltak.

Jeg har merket meg de svakhetene Riksrevisjonen peker på i Statens vegvesens styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Statens vegvesen har gjort en rekke tiltak for å styrke etatens styring og oppfølging. Etaten gjør nå mer systematisk innsamling av styringsinformasjon, og kontraktsoppfølgingen er også styrket. Statens vegvesen har innført nye kontraktsstrategier for drift og vedlikehold. Det er også i ferd med å bli sluttført en større revisjon av håndbok R610, om standard for drift og vedlikehold.

Jeg vil også trekke fram omorganiseringen i Statens vegvesen, der ressursene på drift og vedlikehold er samlet i én divisjon. Vi ser at det er et viktig grep som gir en styrket og mer enhetlig oppfølging på området.

Samferdselsdepartementet er ansvarlig for veiområdet og skal ha nok informasjon til å ivareta sitt ansvar. Det er jevnlig dialog mellom departementet og etater om styringsinformasjon og rapportering. Jeg vil på dette punktet spesielt trekke fram arbeidet med ny veidataforskrift som et godt eksempel på nye tiltak som vil bidra til at myndighetene får bedre kunnskapsgrunnlag om veiene våre.

Som samferdselsminister har jeg det overordnede ansvaret for hele veiområdet – også for fylkesveiene. Fylkeskommunene har ansvar for sine egne fylkesveier, og med regionreformen fra 1. januar 2020 har de også egne veiadministrasjoner som drifter, vedlikeholder og bygger fylkesveiene. Jeg merker meg at kommunesektorens organisasjon, KS, har gitt sine synspunkter på Riksrevisjonens rapport. Jeg deler bl.a. synspunktene om at det er behov for bedre dialog mellom de forskjellige veimyndighetene.

Når det gjelder spørsmål om midler til fylkesvei, er det åpenbart en sak for Nasjonal transportplan og de årlige budsjettene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 12. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel