Sak nr. 3 [10:01:40]
Innstilling
frå helse- og omsorgskomiteen om Opptrappingsplan for psykisk helse
(2023–2033) (Innst. 108 S
(2023–2024), jf. Meld. St. 23 (2022–2023))
Presidenten
[10:01:59 ]: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og
5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkordskifte
på inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane
for partia, og inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:02:33 ] (ordførar for saka):
Først og fremst vil eg takka helse- og omsorgskomiteen for eit strålande
arbeid og samarbeid.
Etter behandlinga
av folkehelsemeldinga i vår var me einige om å kutta ned på merknadene.
Det klarte me heller ikkje denne gongen. Heldigvis er det eit teikn
på ein svært engasjert komité. Eg er meir enn sikker på at pasientar,
pårørande, helsepersonell og andre som er i kontakt med helsevesenet,
har gode talspersonar her. Og eg er sikker på at representantane
kjem til å følgja med på at planen blir følgd opp.
Opptrappingsplanen
har vore etterlengta og etterspurd, og i dag har me kome til det
punktet at me skal vedta han. På den måten kan me jobba framover
og styrkja tilbodet som trengst for at folk i Noreg skal få betre psykisk
helse. Det overordna målet med meldinga er at fleire skal oppleva
god psykisk helse og livskvalitet, og at dei som har behov for psykisk
helsehjelp, skal få god og lett tilgjengeleg hjelp.
Regjeringa føreslår
å auka løyvingane til psykisk helsearbeid med 3 mrd. kr i perioden
2023–2033. Regjeringa har allereie følgt det opp. Regjeringa har
valt seg tre innsatsområde med åtte resultatmål, og planperioden strekkjer
seg, som sagt, over ti år. Personell er den viktigaste ressursen
i helsetenesta, og det er rekrutteringsutfordringar både i spesialisthelsetenesta
og i kommunane.
Meldinga består
av tre delar.
Den første delen
gjeld helsefremjande og førebyggjande psykisk helsearbeid. Målet
der er å auka livskvaliteten og betra helsa til folk gjennom heile
livet. Grunnlaget for god psykisk helse blir lagt på mange område
og gjennom heile livet: i familien, i barnehagen, i skulen, på arbeidsplassen
og i lokalsamfunnet – altså i hovudsak utanfor helse- og omsorgstenesta.
Kommunane rapporterer
at psykisk uhelse er ei av dei største folkehelseutfordringane.
Å førebyggja psykisk uhelse vil difor vera svært viktig i åra framover.
Ein viktig del av det vil vera å auka kunnskapen om psykisk helse
i befolkninga.
Den neste delen
gjeld gode tenester der folk bur. Befolkninga skal ha likeverdig
tilgang til helse og omsorgstenester, men det er stor variasjon
i tilboda som blir gjevne. Det peiker Riksrevisjonen på i rapporten
sin i juni 2021. Det skal vera lett tilgjengeleg og god hjelp til dei
med psykiske utfordringar. Her spelar både primærhelsetenesta og
spesialisthelsetenesta ei viktig rolle. Eit av måla i meldinga er
at alle kommunar skal ha tilgang til kunnskapsbasert lågterskeltilbod
innanfor psykisk helse og rus, og at ventetidene i psykisk helsevern
skal bli reduserte.
Den tredje delen
av meldinga handlar om tilbod til personar med langvarige og samansette
behov. Denne gruppa må få god og samanhengjande hjelp og må løftast
med mål om å hindra utanforskap, stigma, uføre og redusert levealder.
Spesielt det siste er eit viktig mål for regjeringa å auka.
Vidare vil eg
greia ut om Senterpartiets syn. Viss ein slit med helsa, er det
viktig at ein bur på rett plass. Det var konklusjonen til Riksrevisjonen
rett før Senterpartiet gjekk inn i regjering i 2021.
Eg er stolt over
å vera i eit parti som set psykisk helse så høgt på dagsordenen.
Eg er stolt av å vera i eit parti som har lagt fram denne meldinga.
Før eg kom inn
på Stortinget, jobba eg som sjukepleiar på Stavanger DPS. I dag
tenkjer eg ekstra mykje på dei som kom inn og gjekk ut dørene der.
Eg tenkjer på kollegaene mine som står i krevjande situasjonar,
og på den felles humoren me hadde for å koma gjennom tunge dagar.
Den viktigaste årsaka til at eg stilte til val for to år sidan,
var å sikra at dei som treng hjelp, får det. Opptrappingsplanen
for psykisk helse, som me vedtek i dag, er eit viktig og stort steg
på vegen. Det førebyggjande arbeidet er veldig viktig for å utjamna
sosiale og geografiske forskjellar når det gjeld helsa til folk.
Målet i planen om å redusera førekomsten av psykiske plager med rundt
25 pst. i løpet av planperioden er svært viktig i ei tid der me
ser ein auke i talet på folk som har utfordringar med den psykisk
helsa.
Me har gått gjennom
nokre tunge år med pandemi og krig. Folk har blitt isolerte frå
vener og familie, og folk har blitt bekymra. Verst har det vore
for barn og unge og for dei eldre. Mange var svært redde for å smitta
sine eldre familiemedlemer med covid, eg sjølv inkludert.
Eg meiner det
er heilt avgjerande å få hjelp der ein bur. Difor skal alle kommunar
tilby lågterskeltilbod. Det er viktig at ulike alternativ blir utgreidde,
men at det skal vera rom for lokal tilpassing. Me har i dag fleire
strålande forskjellige tilbydarar over heile landet, og eg har hatt gleda
av å besøkja fleire av dei. Lågterskeltilbod kan innehalda samtalar
med ein åleine eller i grupper, ulike kurs, aktivitetar, korttidsbehandling
og sosialt fellesskap. Målet må vera både førebygging, behandling
og skadereduksjon.
Eg er glad for
at me i Stortinget har løyvd midlar til både lågterskel psykisk
helsehjelp, psykisk helsevern, helsestasjonar og skulehelsetenesta.
I dag har me forplikta oss til at alle skal få hjelp der dei bur.
Eg tek til slutt
opp forslaget Senterpartiet har saman med Arbeidarpartiet.
Presidenten
[10:07:46 ]: Då har representanten Lisa Marie Ness Klungland
teke opp det forslaget ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:08:06 ] : Senterpartiet har i regjering
vært med på å avvikle fritt behandlingsvalg, noe som har fått konsekvenser
for pasienter innenfor rus- og psykisk helse-feltet, og har tatt
ned kapasiteten. Mange av klinikkene som har vært en del av fritt
behandlingsvalg, er behandlingssteder som ligger i distriktene,
der en har bygd opp veldig mange gode helsetilbud. Et eksempel er
Vangseter, som bl.a. gir behandling for alkohol- og medikamentavhengighet.
Etter 37 års drift og over 10 000 pasienter må de nå legge ned driften
på grunn av at Senterpartiet i regjering har vært med på å avvikle
fritt behandlingsvalg. Det er også veldig mange arbeidsplasser som
forsvinner fra distriktene.
Spørsmålet mitt
til representanten fra Senterpartiet er hva som er grunnen til at
Senterpartiet er med på å bygge ned den typen helsetilbud i distriktene.
Og hva tenker representanten om konsekvensene det får for arbeidsplasser
i distriktene?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:09:08 ] : Dette er ein diskusjon
me har stått i no i to år, og det har aldri vore noka hemmelegheit
at Senterpartiet meiner at fritt behandlingsval var eit dårleg alternativ
for behandling av våre sårbare pasientar i Noreg.
Det var høyring
om fritt behandlingsval då me avvikla det, som viste at det har
vore vanskeleg å få kvalitetssikra behandlinga som våre mest sårbare
i Noreg har fått. Eg kan òg trekkja fram ei evaluering som ein helseminister
frå representantens parti, Bent Høie, hadde for to år sidan, som
viste at ein ikkje klarte å realisera måla om reduserte ventetider,
og det blei ikkje meir effektivt. Likevel er det veldig viktig for
Høgre og representanten å trekkja fram eit tilbod eller eit system
som faktisk ikkje fungerer i praksis. Senterpartiet skal ha gode,
langsiktige avtalar med dei viktige aktørane som finst i heile landet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:10:28 ] : Representanten Klungland var
stolt av at Senterpartiet løftet fram dette, og det vi ser etter
to år med Senterpartiet i regjering, er altså kutt på kutt på kutt
innenfor psykisk helse-tilbud, både fritt behandlingsvalg og andre
ting.
Jeg har lyst å
spørre: I Troms Folkeblad 4. desember ser jeg at representantens
stortingskollega Siv Mossleth etter besøk hos Distriktsmedisinsk
senter og Senter for psykisk helse og rusbehandling i Midt-Troms,
sier at tilbudet skal styrkes, ikke svekkes. På mandag stemte Senterpartiet
mot Fremskrittspartiets forslag om å stoppe omorganiseringsprosessen
i Helse nord. For dem som sliter med rus og/eller psykisk helse
i Midt-Troms, vil det derfor fortsatt være stor usikkerhet om hvilke
tilbud de vil få i framtiden. Kan representanten nå garantere at dette
tilbudet kommer til å bestå i Midt-Troms?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:11:18 ] : Senterpartiet
har vore tydelege på kva me ønskjer i helsepolitikken i Noreg. Det
er at folk skal få hjelp over heile landet, at det skal vera god
og trygg hjelp. I opptrappingsplanen for psykisk helse er me tydelege
på kva retning me ønskjer, og det er at me ønskjer å stoppa nedbygging
av sengeplassar, og me ønskjer å auka tilbodet. Eg synest det er
ganske interessant at ein representant frå Framstegspartiet, eit
av dei mest distriktsfiendtlege partia, og eit parti frå den regjeringa
som bygde ned flest sengeplassar, skal koma og fortelja noko til
vår regjering, som har gjort ein strålande jobb på dette feltet.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:12:22 ] : Kristelig Folkeparti
deler Senterpartiets ønske om desentraliserte tjenester. Vi ønsker
stabilitet, ikke minst for de pasientene som har utfordringer med
den psykiske helsen eller rusutfordringer. De trenger stabile, trygge,
forutsigbare tjenester som ikke skaper usikkerhet. Både jeg og representanten
har vært i Nord-Norge og opplevd å møte både dem som jobber der,
og brukere av de tjenestene.
Så hva tenker
representanten, som selv har jobbet innenfor psykisk helse, om den
utryggheten som noen pasienter – både i Kirkenes, rundt Narvik og
andre plasser i nord ut mot Lofoten – får når man får disse diskusjonene,
og de er så avhengige av stabilitet og forutsigbarhet?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:13:23 ] : Eg er glad for
at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti deler omsorga for våre
mest sårbare i Noreg. Den prosessen som no skjer i Helse nord, er
nødvendig. Det har vore ein lang periode over mange år der bl.a.
den regjeringa som representanten Bollestad sat i, ikkje tok tak
i dei aukande utfordringane i Helse nord, som bl.a. går på økonomi
og mangel på personell.
Me i Senterpartiet
har vore tydelege på at me ikkje skal ta vekk verken akuttilbod
eller fødetilbod, men det er veldig viktig at ein ser på korleis
me skal få fleire til å jobba fast i tenesta i Helse nord. Det vil
skapa tryggleik for pasientar og for dei kollegaene som har blitt
igjen i helsetenesta i Helse nord. Det er viktig at me ser på andre
måtar å byggja opp eit godt og trygt helsevesen i heile Nord-Noreg
på.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:14:35 ] : Først vil jeg takke
saksordføreren for en god jobb med denne opptrappingsplanen i komiteen.
Jeg lyttet til
innlegget til representanten hvor hun også delte egen erfaring fra
sykehuset i Stavanger. Hva tenker representanten da egentlig om
den situasjonen som f.eks. er i Helse vest nå, hvor helseforetaket
er veldig tydelig på at den økonomiske situasjonen er veldig presset?
De opplever at de ikke engang er kompensert for 2022 og økte kostnader.
De går inn i 2024 med varsel om store kutt, og mange av dem er jo
nettopp innenfor psykisk helse. Det står i ganske sterk kontrast
til at representanten sier at det som er viktig for Senterpartiet,
er å styrke tilbudet innen psykisk helse.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:15:31 ] : Som representanten
frå Høgre òg veit, har det vore ei krevjande tid dei siste åra,
bl.a. med pandemi, med krig, med auka kostnader og med alt som følgjer
med av f.eks. sjukdom blant dei tilsette.
Når det gjeld
det me ser i Helse vest no, er det viktig for Senterpartiet å seia
at me gjennom denne planen skal styrkja det tilbodet som finst,
i både Helse vest, Helse Midt-Norge, Helse nord og Helse sør-aust.
Noko av det viktigaste me òg kan gjera, er å klara å fanga opp folk før
dei blir så sjuke at dei treng å koma til spesialisthelsetenesta
– at me har gode førebyggjande tilbod. Her vil jo kommunane med
sine tilbod innan lågterskel psykisk helsehjelp vera viktige for
å avlasta ein krevjande situasjon i sjukehusa, sånn at folk unngår
å bli så veldig sjuke.
Så er det sånn
at viss Helse vest ikkje klarer å følgja opp oppdragsbreva frå helseministeren,
er det ansvaret til Helse vest.
Presidenten
[10:16:34 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Even A. Røed (A) [10:16:43 ] : Jeg har siden jeg kom på Stortinget,
vært på besøk hos flere veldig gode lavterskeltjenester, Ung Arena
Oslo Vest, Ung Arena i Hokksund, Rask psykisk helsehjelp i Kongsberg
og tilbudet på Tvibit i Tromsø. Alle sammen er veldig gode eksempler
på tilbud som gjør hjelpen tilgjengelig, og der det verken er krav
om henvisning eller lange ventetider.
Det er det denne
opptrappingsplanen handler om. Når du opplever trøbbel med den psykiske
helsen din, skal fellesskapet være der, ta deg imot, gi deg den
hjelpen du trenger, enten du bare trenger noen å prate med eller
har behov for mer omfattende hjelp og behandling.
Opptrappingsplanen
som er til behandling i dag, markerer startskuddet for en målrettet,
konkret og tydelig vei videre for arbeidet med psykisk helse. Den
tar i hovedsak utgangspunkt i tre områder: forebyggende arbeid,
lavterskeltjenester og behandling for dem med alvorlige og sammensatte
lidelser.
Vi setter oss
åtte mål. Det er bl.a. at barn og unges selvrapporterte psykiske
helseplager skal reduseres med 25 pst. Vi skal redusere andelen
som blir ufør med bakgrunn i psykiske plager og lidelser. Vi vil
styrke lavterskeltilbudet, sånn at det er tilgjengelig for alle.
Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres. Vi skal hindre nedbygging
av sengeplasser og øke døgnkapasiteten, og mennesker med alvorlige
psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer skal ha økt levealder.
Vi har også varslet at det med denne opptrappingsplanen følger med 3 mrd. kr
– som varig styrking av feltet. Denne planen har med det et helhetlig
fokus, den har tydelige ambisjoner gjennom konkrete effektmål, og
den har med seg finansiering.
Vi ser en utvikling
blant unge der flere rapporterer at de sliter med sin psykiske helse.
Det aller viktigste målet for helsepolitikken må være at vi sørger
for at folk ikke blir syke. Derfor er forebyggende arbeid en helt
sentral del av opptrappingsplanen. Vi skal fremme god psykisk helse
på alle arenaer der folk lever livet sitt, og spre kunnskap om hva
god psykisk helse er. Vi vil sette i gang ABC-programmet, som står
for «Act–Belong–Commit», fordi aktivitet, tilhørighet og mestring
er avgjørende for livskvalitet. Det skal bidra til en følelse av
å høre til, at man føler at man har noe meningsfylt og aktivt å
gjøre.
Det handler i
bunn og grunn om at hver enkelt må ta i bruk fellesskapet, og hver
enkelt av oss må sørge for at det er et fellesskap å ta i bruk.
Når det er grunnplanken, er dette et ansvar hele samfunnet må ta
sin del av, i barnehagen, i skolen, på arbeidsplassen, i lag og
foreninger, på butikken og på den lokale kafeen. Det er vårt ansvar
å legge til rette for at det er mulig, for det beste vernet mot psykisk
uhelse er de gode fellesskapene.
Samtidig kan ikke
alt forebygges. Vi skal legge til rette for at alle kommuner kan
tilby lavterskeltilbud til sine innbyggere. Uansett hvor du bor,
skal du kunne komme som du er, uten henvisning, og få den hjelpen
og den veiledningen du trenger. Det tilbudet man i dag får på lavterskeltilbud
som Ung Arena eller Rask psykisk helsehjelp, må være tilgjengelig
for alle i Norge. Det er tilbud som har lav terskel, og som vil
kunne bidra til at du får rett hjelp til rett tid og på rett nivå,
for her skal du ikke trenge henvisning for å bli tatt imot, lyttet
til og få de rådene eller den veiledningen du trenger. I tillegg
til dette har regjeringen allerede innført en vurderingssamtale
i barne- og ungdomspsykiatrien, som skal bidra til raskere og riktigere
hjelp på rett nivå.
Dessverre er det
sånn at mange også opplever å bli alvorlig psykisk syke. Personer
som ofte har langvarige og sammensatte behov, som har behov for
trygg og god og sammenhengende hjelp, skal oppleve et behandlingstilbud
der de får den hjelpen de trenger, der de opplever trygghet og et
tilbud som er tilpasset dem. Derfor vil vi styrke behandlingstilbudet
til de alvorlig psykisk syke. Vi vil hindre nedbygging og øke antall
døgnplasser i psykiatrien og sørge for gode og sammenhengende behandlingsforløp.
I forkant av denne
debatten er det flere partier som har vært ute og påstått at de
nå drar regjeringen inn på teppet og ber om at nedbyggingen av døgnplasser
stanses. Jeg forstår godt fristelsen av et godt medieoppslag der
man får opposisjonen på offensiven og regjeringen på defensiven.
Problemet er at dette forslaget gjør seg best som en lesetest for
opptrappingsplanen, for sentralt plassert under resultatmål for
opptrappingsplanen, på side sju, finner vi følgende formulering:
«Hindre nedbygging av sengeplasser
og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter
behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk
lidelse som har behov for døgnbehandling.»
Denne regjeringen
slo dette fast i sin regjeringsplattform, Hurdalsplattformen. Vi
mener det selvsagt fortsatt. Vi mener også at det er behov for å
skjerpe det enda mer. Derfor legger vi fram et løst forslag i dag
hvor vi ber regjeringen om å øke antallet døgnplasser minimum i tråd
med framskrivningene til helseforetakene.
Denne opptrappingsplanen
vil styrke feltet betydelig de neste årene. Vi satser for alvor
på god forebygging, for ved å jobbe for at færre blir syke, at flere
får hjelp tidligere, og at de med alvorlige og sammensatte lidelser
får god, tilpasset og trygg helsehjelp, gir vi dette feltet det løftet
det trenger.
Presidenten
[10:21:37 ]: Det blir replikkordskifte.
Sandra Bruflot (H) [10:21:53 ] : Når man står i helsekø, kan
ventetiden føles lang. Ekstra alvorlig er det når barn og unge må
sette livet sitt på vent for å få hjelp og en bedre hverdag. I opptrappingsplanen
foreslår Høyre at barn skal ha rett til vurdering og møte med fagperson
innen tre uker når de har blitt henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk. Det stemmer Arbeiderpartiet imot. Hvor lenge mener
representanten at f.eks. en tolvåring skal måtte vente før han får vurdering
i BUP?
Even A. Røed (A) [10:22:29 ] : Denne opptrappingsplanen legger
opp til en styrking av psykisk helse-feltet, også for barn og unge.
Det er noe av det viktigste vi gjør. Ved å styrke lavterskeltjenestene,
ved å styrke forebyggingen og ved å styrke behandlingstilbudet vil
ventetidene blir kortere fordi man møter hjelp tidligere.
Vi tror ikke at
en grense vedtatt i Stortinget er veien til å løse den utfordringen.
Det er det vi gjør på dette feltet, 3 mrd. kr til psykiske helse
over ti år. Det er de vedtakene vi gjør i statsbudsjettet litt seinere
denne måneden, for det vil øke kapasiteten, og det vil sørge for
at flere barn og unge får tilgang til den helsehjelpen de trenger.
Vi mener at det er mer hensiktsmessig å gjøre det som faktisk fører
til at ventetidene går ned, og ikke å gjøre mer av rapporteringskrav
og grenseverdier – som tross alt er en grense som settes her, men
som ikke nødvendigvis føles relevant der ute.
Sandra Bruflot (H) [10:23:23 ] : Jeg tror alle i denne salen
er for at helsekøene skal bli kortere, at vi skal styrke lavterskeltilbudene,
at barn og ungdom skal få hjelp så raskt de kan, og at de skal få
god og trygg hjelp. Men det er vi som setter grenser, og det er
vi som bestemmer hva slags tilbud man skal kunne tilby barn og unge. Hvis
f.eks. et barn på ti år er henvist til BUP, er dette en tiåring
som kanskje allerede har stått og ventet på en time hos fastlegen
og kanskje har brukt litt tid på å skjønne at dette er noe hun trenger
hjelp til, for deretter å bli henvist til BUP. Nå er ventetidene
i psykisk helsevern for barn og unge i Helse sør-øst 70 dager. Så
jeg synes nesten jeg skal spørre en gang til: Hvor lenge mener representanten
at et barn skal måtte vente før man får en vurdering hos en fagperson
dersom man er henvist til BUP?
Even A. Røed (A) [10:24:15 ] : Jeg mener at det skal være kortest
mulig. Jeg mener også at den beskrivelsen representanten Bruflot
har av den helsehjelpen man møter tidlig i sin sykdomskarriere,
er en beskrivelse av høyresidens politikk på området. Det vi vil
gjøre, er å styrke lavterskeltilbudet, sørge for at man får hjelp
mye tidligere i løpet og på den måten opplever at man allerede fra
første gang man oppsøker hjelp eller har utfordringer, blir sett,
hørt og fulgt opp.
Så må vi sørge
for at vi får ned ventetidene. Vurderingssamtalen i barne- og ungdomspsykiatrien
er også en kjempeviktig vei her fordi man da vil få kontakt tidlig og
få vite hvorfor og hvordan man skal få behandling. Jeg mener det
er riktig vei for helsetjenestene. Og vi skal ha kortest mulig ventetid,
det er sikkert jeg og representanten Bruflot enige om.
Bård Hoksrud (FrP) [10:25:19 ] : Representanten Røed sa at
det følger penger med planen. Det er vel de årlige budsjettene som
avgjør om pengene kommer eller ikke.
Han sier videre
at vi skal øke tilbudet, og at denne regjeringen har økt tilbudet.
Men allerede i år skulle nye sikkerhetsplasser for syke og farlige
pasienter vært ferdig ved Sykehuset Telemark. På grunn av budsjettet
for neste år må utbyggingen utsettes igjen, og det er andre gangen
det blir utsatt. Det betyr at behandlingen av personer som kan være
til fare for seg selv eller andre, vil gå ut over andre personer
som skulle hatt hjelp og behandling – på grunn av kapasiteten vil
ventetiden øke for mennesker som sliter med den psykiske helsen
og/eller rus, som ikke vil få hjelp. Er representanten tilfreds
med at det som skjer, går så på tvers av alle de fagre løftene, det
han sa på talerstolen i stad, og de ønskene som ligger i den planen
vi behandler i dag?
Even A. Røed (A) [10:26:11 ] : Denne planen inneholder 3 mrd. kr.
Det er en vesentlig styrking av feltet. Det er jeg veldig stolt
av at vi får på plass.
I likhet med representanten
Hoksrud har denne regjeringen møtt en prissituasjon i Norge som
har gjort at veldig mange deler av samfunnet vårt har måttet prioritere
annerledes og har fått utfordringer med budsjetterte og planlagte
prosjekter. Det er en utfordring vi alle sammen står i, og det er
vi nødt til å løse. Men det tar ikke bort det faktumet at dette
er en varig styrking, over ti år, på 3 mrd. kr på feltet, som kommer
til å føre til at vi får bedre lavterskeltilbud, at vi får bedre
forebygging, og at vi sørger for at flere opplever å få hjelp tidligere.
Det gjør også at færre havner i alvorlige lidelser, og at flere opplever
at de kan leve et friskt og godt liv.
Marian Hussein (SV) [10:27:13 ] : Jeg kunne ikke dy meg for
å tegne meg når representanten sa at dette med å stanse nedbyggingen
umiddelbart er billige medieoppslag, for situasjonen der ute i dag
er at et ROP-tilbud som ble åpnet i januar, ligger an til å bli
lagt ned. I Sandnes blir døgnplasser lagt ned. I Harstad risikerer
man å miste døgnplasser innenfor psykisk helsevern. I Trondheim
vet vi at Senter for psykisk helse er utsatt på grunn av Helseplattformen.
Og sånn går listen.
Selv om regjeringen
fremmer forslag og vi her på Stortinget gang på gang vedtar at vi
skal ha en opptrapping av psykisk helsevern, fører helseforetaksmodellen til
at man faktisk ikke prioriterer psykisk helsevern. Synes representanten
at dette er godt nok, med de mange menneskene som venter på hjelp,
og den faktiske nedbyggingen vi ser rundt omkring i landet? Kan
man kaste rundt seg at dette bare er billige mediepoeng når man debatterer
denne saken?
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Even A. Røed (A) [10:28:20 ] : Aktiviteten i psykisk helse-tjenester
i spesialisthelsetjenesten har økt det siste året. Vi har utfordringer
med å ha nok døgnplasser, og det er en nedbygging som har skjedd
over veldig mange år. Representanten Hussein har selv vært med og
forhandlet fram budsjetter, både i fjor og i år, med økninger på
henholdsvis 150 mill. kr og 110 mill. kr til psykisk helse i spesialisthelsetjenesten,
som nettopp skal være med på å sørge for at vi snur nedbygging med forrige
regjering til oppbygging med denne regjering.
Det vedtaket som
nå ligger på bordet i salen, står allerede på side sju i opptrappingsplanen.
Det er regjeringens politikk. Da synes jeg det er mye mer offensivt
i denne salen å gjøre det regjeringspartiene nå gjør, å foreslå
å øke antallet døgnplasser, for det er nettopp det som kommer til
å sørge for at vi løser de utfordringene vi har framover. Vi trenger
flere døgnplasser, sånn at flere opplever trygghet og gode tjenester
i spesialisthelsetjenesten og får den hjelpen de trenger.
Presidenten
[10:29:13 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Sandra Bruflot (H) [10:29:34 ] : Det er spesielt tre ting som
bekymrer Høyre når vi snakker om den psykiske helsen i befolkningen.
Det første er
at veldig mange av dem som trenger hjelp, ikke oppsøker hjelp. Problemer
som kunne blitt behandlet ganske enkelt, får vokse seg til store
problemer som trenger spesialisert hjelp, enten fordi man ikke helt
vet hvor man skal henvende seg, eller fordi man rett og slett lar
det gå for lang tid.
Den andre bekymringen
er at blant dem som til slutt ber om hjelp, er det for mange som
må vente for lenge. Helsekøene innen psykisk helsevern vokser, de vokser
kraftig, og de vokser for både voksne og barn. Lavterskeltilbud,
som ikke skal ha ventetider fordi de tross alt er lavterskeltilbud,
må avvise folk eller be dem stille seg i kø. Vi har for få døgnplasser
i deler av landet. Mange steder har ikke tilbud i helgene. Flere
blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Det er lagt ned gode behandlingstilbud
gjennom fritt behandlingsvalg, og samtidig er det flere som trenger
hjelp, både med psykiske plager og med mer alvorlige psykiske lidelser.
De som får hjelp, de får det ofte for sent. Man sier av og til at
det er mye bedre å forebygge blant barn enn å reparere voksne, men
i psykisk helsevern er det for mange som trenger mye og spesialisert
hjelp fordi de ikke fikk god hjelp tidligere, og mange opplever
å bli kasteballer i systemet.
I tillegg er det
sånn at vi ikke vet om all hjelp vi tilbyr i dag, faktisk hjelper
pasienten. Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester
viste at nesten 30 pst. av lederne i barne- og ungdomspsykiatrien
mener at poliklinikken de leder, bruker behandlingsmetoder som har
for svakt kunnskapsgrunnlag. De vet ikke om det de gjør, har god
nok effekt.
Det er bra at
opptrappingsplanen har et mål om at barn og unges selvrapporterte
helseplager skal reduseres med 25 pst. Det er flere av målene i
planen som er gode, men opptrappingsplanen er for lite konkret på
hvordan vi skal nå målene. Det er en rekke utredninger og avveininger
som skal gjøres i løpet av tiårsperioden, som vi ville trodd man
kunne gjøre under arbeidet med opptrappingsplanen.
Noe av det viktigste
for Høyre har vært å komme med forslag til hvordan vi gjør alt fra
lavterskeltilbudene i kommunene til døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten
bedre. Vi foreslår bl.a. timer til selvmordsforebygging i skolen,
fordi vi vet at det virker. Vi foreslår utrulling av rask psykisk
helsehjelp til norske kommuner innen 2030. Vi må bruke mer bruker-
og pårørendemedvirkning for å sikre at den hjelpen vi tilbyr, faktisk hjelper,
og vi må bruke tilbakemeldinger for å gjøre kvaliteten på helsetjenestene
våre bedre. Og så må kapasiteten opp. Ventetidene må ned.
Derfor slår vi
fast at kapasiteten på døgnbehandling må kunne matche det behovet
som helseforetakene våre selv sier at vi kommer til å trenge. Vi
må stoppe nedbyggingen av døgnplasser, og vi må få ned ventetidene.
Det er en urovekkende,
eksplosiv vekst i spiseforstyrrelser, spesielt blant unge jenter.
Rådgivning om spiseforstyrrelser forteller at de som tar kontakt,
er flere enn før, yngre enn før og sykere enn før. Derfor sier vi
at alle helseforetak må sørge for bedre kapasitet, spesielt for
å behandle spiseforstyrrelser.
Heller ikke i
denne debatten kommer vi utenom at det er store politiske forskjeller
når det gjelder hvilke behandlingstilbud folk skal kunne få, og
hvem som skal ta regningen. Flere gode behandlingstilbud har måttet
legge ned eller sterkt redusere plassene sine etter at regjeringen
avviklet fritt behandlingsvalg. Det offentlige kan tilby god hjelp
av høy kvalitet til veldig mange, og det offentlige er og skal være
ryggraden i pasientens helsetjeneste. Men det er bra med et mangfoldig
behandlingstilbud – som er spesialisert på sitt felt, som kan gjøre
ting litt annerledes, som kan ligge desentralisert til, som kan ha
medikamentfritt tilbud, og som også kan gjøre det offentlige tilbudet
bedre. Valgfriheten og mangfoldet er i ferd med å bli mindre, og
det er pasientene det går ut over. Kapasiteten må opp, ventetidene
må ned, og flere må få hjelp som faktisk hjelper, både i lavterskeltilbudene
ute i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Med det tar jeg
opp forslagene som Høyre er en del av.
Presidenten
[10:33:47 ]: Da har representanten Sandra Bruflott tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Vasvik (A) [10:34:01 ] : I dag fremmer Arbeiderpartiet
og Senterpartiet et forslag der vi ber regjeringen øke antallet
døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger.
I forslaget fra flertallet, som mest sannsynlig blir vedtatt, heter
det at regjeringen umiddelbart skal stanse nedbyggingen av døgnplasser.
Det er derimot ikke noe nytt i det. Både i planen og i Hurdalsplattformen
er det slått fast at vi skal hindre nedbygging av plasser, og ikke
nok med det: Dette er regjeringen allerede i gang med. Tall fra
Helsedirektoratet viser at det fra 2021 til 2022 var en økning på
fem plasser – vi skulle gjerne hatt flere, men det er iallfall en
økning – mens det fra 2018 til 2021, under høyreregjeringen, var
en nedgang på 99 døgnplasser. Det må kunne kalles en nedbygging.
Mitt spørsmål er derfor: Hva har endret seg for Høyre fra de satt
i regjering, der man bygde ned døgnplasser, til man i dag i opposisjon
plutselig er opptatt av å stanse den nedbyggingen de selv drev med?
Sandra Bruflot (H) [10:34:49 ] : For det første må jeg si at
hvis dette ikke er noe nytt, og hvis regjeringspartiene egentlig
er enige, hadde det ikke vært noe i veien for å bli med på forslaget
heller, så det aner meg at det kanskje ligger mer uenighet bak enn
det representanten gir uttrykk for.
Det har vært en
tverrpolitisk enighet lenge om at man skal gå fra døgnbehandling
til mer poliklinisk behandling og dagbehandling. Det er også i tråd
med det Verdens helseorganisasjon har anbefalt. Nå ser vi nok likevel
at den reduseringen som har vært, har gått for langt, og en av grunnene
til det er også at det er flere enn før som blir dømt til tvungent
psykisk helsevern. Jeg tenker faktisk at det er en del som har endret
seg siden vi satt i regjering. Behovet er større, og kapasiteten
er ikke god nok.
Hadde regjeringspartiene
vært så enig i at den nedbyggingen må stanses, kunne de blitt med
på vårt forslag, for selv om tallene til representanten høres greie
ut, ser vi eksempler på det motsatte. Senest denne måneden har det
vært flere oppslag om gode behandlingstilbud som blir lagt ned over
hele landet.
Truls Vasvik (A) [10:35:52 ] : For det første er det interessant
å overprøve statistikk, men det er nå en annen sak.
Døgnplasser trenger
mer folk. Også innenfor psykisk helse er det bemanningsutfordringer,
og både kommuner og spesialisthelsetjenester melder om rekrutteringsproblemer.
Med andre ord: Fagfolk er en knapp ressurs som vi må bruke riktig
og på best mulig måte. Derfor: Hvordan vil Høyre sørge for at vi
får nok fagfolk i det offentlige helsevesenet – som jeg iallfall
hører at alle er opptatt av – samtidig som en insisterer på en fri etableringsrett
for private aktører som henter folk fra vår felles helsetjeneste?
Sandra Bruflot (H) [10:36:26 ] : Jeg tror noe av det viktigste
vi kan gjøre, er å sørge for at de 17 000 sykepleierne som ikke
jobber i helsetjenesten, får lyst til å komme tilbake og jobbe der.
Da er det, etter min mening og med all mulig respekt å melde, ikke
de ganske små private tilbyderne som er utfordringen. Jeg tror ikke
vi får flere voksne, godt utdannede, godt kvalifisert helsepersonell,
til å jobbe i helsetjenesten ved å fortelle dem at de er nødt til
f.eks. å jobbe i det offentlige. Jeg tror vi bør gi dem valgfriheten
til å velge det selv, men vi må sørge for at det offentlige konkurrerer
på lønn og gode arbeidsvilkår. Alle er opptatt av at vi skal rekruttere
flere. Jeg tror også en måte å gjøre det på er å slutte å snakke
ned den ene delen av helsetjenesten, som tross alt bidrar med både
gode behandlingsplasser og gode tilbud til mange. For å få til dette
er vi helt avhengige av et godt samarbeid og en norsk modell som
vi har hatt i mange år, der både offentlige, private og ideelle
sørger for at vi får en kjempegod helsetjeneste.
Marian Hussein (SV) [10:37:40 ] : Det er rørende å høre Høyres
fortsatte, hva skal man si, engasjement for de private helsetjenestene,
som dessverre ikke er tilgjengelig for alle, ikke har lik kvalitet
over alt, og som også tapper det offentlige for svære ressurser.
Samtidig har vi åtte år bak oss med Høyre i regjering, der de ikke økte
innen psykisk helsevern, der de innførte noe som het den gylne regel,
som ga fortsatt nedbygging av helsetjenesten. I 2021 vedtok Stortinget
å stanse – umiddelbart – nedbyggingen av sengeplasser i psykisk
helsevern. Da var Høyre i regjering og hadde helseministeren. Det
jeg egentlig lurer på, er: Hva har endret seg? Har Høyre mistet
troen på helseforetaksmodellen, eller har de forstått at det å bygge
ned psykisk helsevern var dumt under deres regjering?
Sandra Bruflot (H) [10:38:45 ] : Jeg oppfattet egentlig litt
flere enn ett spørsmål, men når det gjelder det å gjøre private
helsetilbud f.eks. tilgjengelig for alle, må jeg jo si at det er
noe man har gått bort fra nå. Under forrige regjering var det iallfall
sånn at gjennom f.eks. fritt behandlingsvalg kunne alle, også noen
av de mest sårbare gruppene vi har, de som sliter med rusavhengighet
f.eks., velge å få behandling hos en privat tilbyder. Staten tok
regningen.
Så mener jeg at
jeg har svart på dette spørsmålet om døgnplasser før, i svaret mitt
til Arbeiderparti-representanten, men det har vært tverrpolitisk
enighet om at man skal gå mer over fra døgnplasser til poliklinisk.
Den utviklingen har nok gått for langt. Jeg mener likevel at det
er et selvstendig poeng at politikere i denne salen sender tydelige
signaler til helseforetakene om hva de skal prioritere. Det var
nettopp derfor vi hadde den gylne regel, som sa at man skulle bruke
mer på psykisk helse enn på somatikk. Så jeg er ikke enig i premisset
til representanten. Det er kanskje ikke så overraskende. Men jeg
vil gjerne få skryte av valget av blazer – den var veldig fin! (Munterhet
i salen.)
Presidenten
[10:39:57 ]: Det er artig i helsekomiteen.
Seher Aydar (R) [10:40:03 ] : Man burde ikke få meg til å le
før jeg stiller spørsmålet mitt!
Da Høyre satt
i regjering, innførte de den gylne regel om at veksten i psykisk
helse skulle være større enn i somatikken. Selv etter åtte år med
helseministeren i regjering, fikk man aldri helseforetakene til
å følge denne regelen. Riksrevisjonen ga kritikk for at man ikke
gjorde noe for å få helseforetakene til å følge opp. Med helseforetaksmodellen
er psykisk helse blitt en salderingspost, og nå får vi enda et nytt
stortingsflertall for å stanse nedbygging av psykisk helsevern.
Høyre sier at de skal stemme for det. Spørsmålet er: Hvorfor fikk
ikke Høyre det til da de hadde regjeringsmakt, og tror representanten
at helseforetakene vil etterkomme dette kravet denne gangen?
Sandra Bruflot (H) [10:40:52 ] : Som jeg nevnte i stad, mener
jeg at den gylne regel er en god regel, fordi den sier noe om hvilke
forventninger vi har til hva helseforetakene skal bruke penger på.
Den slår veldig tydelig fast at veksten innenfor psykisk helsevern
skal være større enn det den er i somatikken.
Så er vi uenige
om helseforetaksmodellen, og det kommer vi ikke bort fra i denne
replikkvekslingen heller. Men jeg er ikke enig i at det ikke ble
satset på psykisk helsevern under forrige regjering. Man innførte
fritt behandlingsvalg, som gjorde at flere fikk mange flere og gode
alternative behandlingstilbud å velge mellom. Vi innførte den gylne
regel – ja. Vi lovpåla alle kommunene å ha psykologer. Vi hadde
en kraftig satsing på skolehelsetjenesten. Man begynte med rask
psykisk helsehjelp i kommunene. Vi fikk flere ACT- og FACT-team.
Det ble over 2 600 flere ansatte som skulle jobbe med dette i kommunene,
og det kom en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
Én ting er selvfølgelig
hva vi gir i oppdrag til helseforetakene, og så må vi også sørge
for at det er gode lavterskeltilbud. Men den gylne regel er i hvert
fall et signal om hva vi mener vi bør bruke penger på, i stedet
for å ikke sende noen i det hele tatt.
Presidenten
[10:41:54 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:42:16 ] : I dag behandler vi opptrappingsplanen
for psykisk helse for de neste ti årene. Det er et viktig dokument,
men det forutsetter at det blir fulgt opp, og at tiltakene blir
gjennomført.
Regjeringen har
lagt til grunn at man de neste ti årene skal bruke 3 mrd. kr ekstra
for å følge opp denne opptrappingsplanen. Det høres ut som et høyt
beløp, men når man fordeler det på ti år og antallet innbyggere
i Norge, er det ca. en femtilapp i året per innbygger. Det tror
jeg alle egentlig er enig i at ikke er all verden, spesielt når
vi vet at behovene allerede er store og stadig øker. Da planen ble
lagt fram av statsråden, ble regjeringen heller ikke møtt med noen
form for jubel eller entusiasme. Både Mental Helse, Psykologforeningen
og mange flere påpekte at planen var tynn, mangelfull og skuffende.
For Fremskrittspartiet
er hvert enkelt menneske unikt. Det betyr at det er viktig å sørge
for at det finnes ulike tilbud for å gi den enkelte mulighet til
å få den rette hjelpen når man trenger det. Også her mener derfor Fremskrittspartiet
at vi skal bruke det offentlige helsetilbudet, men at de ideelle
og frivilligheten også er utrolig viktige dersom vi skal lykkes
i å gi folk de tilbudene som kan hjelpe folk med å få hjelp i hverdagen
sin og sørge for et godt liv.
Vi mener derfor
at regjeringen og SVs vedtak om å fjerne fritt behandlingsvalg har
bidratt til å ta fra mennesker muligheten til å kunne få velge å
få den behandlingen og det tilbudet som den enkelte tror er det
beste for seg. I tillegg vet vi at litt konkurranse bidrar til at
den som skal få hjelpen, får den raskere enn når det er et monopol
som bestemmer alt.
De siste månedene
har jeg besøkt mange av dem som gir hjelp og omsorg til personer
som sliter med psykisk helse eller rus eller er pårørende til mennesker
som har store utfordringer i hverdagen sin, og som opplever å ikke
få hjelp. Dette gjelder tilbud både i det offentlige, i det private
og hos frivilligheten.
Det gjør inntrykk
når man hører om lavterskeltilbud som ROS, Rådgiving om spiseforstyrrelser,
som opplever en kraftig økning i antallet som trenger råd og veiledning,
men som får kutt i budsjettene sine og ikke kan gi råd og hjelp
til alle som trenger det. Vi har Veiledningssenter for pårørende
innen rus og psykiatri som i lang tid i år ikke visste om de fikk
midler eller ikke til sitt viktige arbeid. Vi har Livslosen, et
tilbud for mennesker som er i fortvilte situasjoner og i ferd med
å gi opp og ta sitt eget liv. De kommer inn hos Livslosen og får
hjelp til å stabilisere livet sitt.
For Fremskrittspartiet
er det viktig å få på plass gode lavterskeltilbud som gjør at man
raskt får hjelp, ikke hvem som gir tilbudet. Det er det som er viktigst
for den enkelte, ikke ideologi.
Jeg kan heller
ikke unngå alle de menneskene som trenger hjelp, som står i kø rundt
i hele landet og ikke får hjelp fordi ideologi er viktigere enn
å hjelpe folk. Jeg har besøkt Vitalis’ tilbud i Gjerstad, som kuttes
fordi fritt behandlingsvalg blir borte. Jeg har vært på Fekjærklinikken,
som har et tilbud til unge mennesker mellom 18 og 35 år, som får
kuttet antallet plasser. Det er ikke fordi behovene er blitt mindre
– tvert imot: over 50 mennesker står på venteliste, og flere vil
det bli når vi går inn i 2024 og tilbudet blir redusert. Jeg har
besøkt Modum Bad, som har fått redusert antallet døgnplasser med
over 3 000 i år, til tross for lange køer, enten det gjelder traumebehandling,
spiseforstyrrelse eller angst og depresjon. Også på Vangseter blir
viktige tilbud borte. Er regjeringspartiene stolte over å redusere
og legge ned tilbud til tross for at køene bare vokser og vokser?
Fremskrittspartiet
er forslagsstillere bak mange viktige forslag som vil bidra til
å gjøre hverdagen enklere for personer som sliter psykisk og/eller
med rus og trenger hjelp. Jeg er derfor veldig glad for at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett også foreslår å bevilge penger til å
styrke tilbudene til personer som trenger hjelp og behandling, ved
at vi styrker sykehusene med totalt 1,1 mrd. kr som skal fordeles
mellom somatikk og psykiatri.
I tillegg forslår
vi å bruke 300 mill. kr til fritt behandlingsvalg. Det kan gjøre
at private og ideelle aktører, som Fekjærklinikken, Vangseter, Modum
Bad og andre som har drevet behandling innenfor fritt behandlingsvalg, kan
fortsette å gi behandling også i 2024. Jeg er også glad for at Fremskrittspartiet
foreslår å styrke døgnbehandlingen innenfor psykiatrien med 200 mill. kr
for å sikre at flere pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og skjerming
fra samfunnet, kan få det.
Til slutt: Fremskrittspartiet
og jeg er opptatt av at vi trenger flere lokale lavterskeltilbud
som blir initiert gjennom frivilligheten, for å utløse flere spennende
tilbud for å hjelpe personer som sliter med psykisk uhelse og/eller
rus. Her er samarbeidet med organisasjoner som Mental Helse, Mental
Helse Ungdom, Frelsesarmeen, Kirkens SOS, Norske kvinners sanitetsforening
m.fl. utrolig viktig.
Jeg tar opp de
resterende forslagene Fremskrittspartiet er med på og har alene.
Presidenten
[10:46:59 ]: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:47:17 ] : For to år sidan
bestilte dåverande helseminister Bent Høie ei evaluering av fritt
behandlingsval. Noko av det som var hovudkonklusjonane i den rapporten,
var at dette systemet ikkje skapte reduserte ventetider, og det
gav heller ikkje meir effektiv behandling. Det eg syntest var verst
av alt ved å lesa denne rapporten, var at dei med lågare sosioøkonomisk
status, som ein kallar det, ikkje brukte den moglegheita som låg
i fritt behandlingsval. Det var dei mest ressurssterke som brukte
dette tilbodet. Eg vil òg seie at dette var ein byråkratiserande
reform. Eg kjenner ikkje til Framstegspartiet sin politikk i den
forstand, og eg stemmer heller ikkje Framstegspartiet, men meiner
representanten at dette er ein god måte å behandla våre mest sårbare
menneske på?
Bård Hoksrud (FrP) [10:48:22 ] : Ja, fritt behandlingsvalg
var faktisk veldig bra for dem som fikk mulighetene. Jeg kan gjerne
være enig i at vi burde sett på en ordning som gjorde at de som
har lavere sosial status, og de som kanskje ikke bruker dette tilbudet,
brukte det, men det er jo ikke et argument for å si nei til å fortsette
med dette utrolig viktige tilbudet.
Som sagt har jeg
vært på Fekjær psykiatriske senter og møtt unge mennesker som har
vært i ferd med å ta livet sitt, som har kjempestore utfordringer
i livet sitt. Pårørende som tar kontakt, ønsker at familiemedlemmer med
barn skal få muligheten til å få lov til å prøve dette fantastisk
viktige tilbudet, som de opplever på grunn av fritt behandlingsvalg.
Det er ideologien som representanten Lisa Marie Klungland, Senterpartiet
og Arbeiderpartiet står for: å sørge for at disse unge menneskene ikke
får den muligheten. Det er det det handler om. For meg handler det
om menneskene og at de faktisk skal få hjelp, ikke om at man skal
stå i ytterligere lengre køer, som vi har fått flere eksempler på
i debatten her i dag. Køene øker med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
med SV på slep. Det er trist for alle de menneskene som ikke får
den behandlingen de trenger.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:49:50 ] : Det er ikkje ideologi
å seia at dette systemet ikkje fungerer, og at andre system fungerer
betre.
Helsetilsynet
seier i sitt høyringssvar til høyringa om avviklinga av fritt behandlingsval:
«Tilsynsmyndigheten har begrensede
muligheter til å følge opp avtalebrudd eller foreta kvalitetssikring
av virksomheten.»
Me har høyrt eksempel
på institusjonar som har utfordringar, og som har lagt ned, som
har sett sårbare pasientar på bar bakke. Me har fritt behandlingsvalaktørar som
er veldig gode, som skapar eit mangfald i landet og i den behandlinga
som finst innanfor psykisk helse. Våre regionale helseføretak har
skapt langsiktige avtalar med mange av desse aktørane, noko som
er veldig bra, og som Senterpartiet støttar. Framstegspartiet kallar
dette bruk av private, men det er jo det offentlege som betalar uansett
kva system me har. Meiner Framstegspartiet at kortsiktige avtalar
med institusjonar som ein ikkje kan føra kvalitet med, framleis
er betre enn å ha ein langsiktig, føreseieleg avtale med desse gode
institusjonane?
Bård Hoksrud (FrP) [10:50:44 ] : Fremskrittspartiet er opptatt
av at vi skal finne de gode løsningene. Det er menneskene det handler
om – å sørge for at mennesker får de beste tilbudene. Da tror vi
at mangfold, det å kunne bruke flere forskjellige typer institusjoner
med forskjellige former for behandling, er det viktige.
Det er ikke sånn
at det offentlige systemet bare fungerer veldig bra når vi ser at
køene øker og folk må stå og vente lenger. Mange opplever at de
ikke får den behandlingen de trenger, eller det som er den rette
behandlingen, fordi denne regjeringen ønsker at det i stor grad
skal være mest mulig ensrettet hva man skal kunne få. Men hvert
enkelt menneske er altså unikt for Fremskrittspartiet. De har forskjellige
behov, og vi ønsker at man faktisk skal kunne få den muligheten
til å få lov å velge dem man tror kan gi det aller beste tilbudet.
Når det er utfordringer
med systemet, burde man heller jobbe med å endre systemet og gjøre
systemet bedre. Man burde ikke gjøre som Senterpartiet her ønsker,
nemlig bare å være imot systemet, og derfor legge ned tilbud som
vi åpenbart vet at er veldig gode, som fungerer, og som sørger for
at unge mennesker som sliter og har store behov, faktisk også får
bedre tilbud. Det er viktig for Fremskrittspartiet. At Senterpartiet
ikke er opptatt av tilbudet, får være Senterpartiets problem.
Marian Hussein (SV) [10:52:00 ] : Det er alltid interessant
å høre Fremskrittspartiet snakke om mangfold. Det er sjelden det
handler om mennesker, det handler kun om private kommersielle aktører.
Jeg har sittet
her og lurt litt på når det å være bekymret for behandlingstilbud
ble viktig for Fremskrittspartiet, for mens de satt i regjering,
fortsatte man planleggingen av nedbygging av psykisk helsevern.
Man har bygget sykehus rundt omkring i landet som forutsetter at
man tar ned sengeplassene med 25 pst. framover, samtidig som vi
ser at befolkningen er økende. Det blir det ventelister og ventetider
av. Så kan representanten svare på hvor fornøyd han er med at Fremskrittspartiet
satt i en regjering som faktisk bygde ned sengeplassene?
Bård Hoksrud (FrP) [10:52:58 ] : Det jeg er veldig opptatt
av, er mennesker, ikke systemer, ikke bygninger. Jeg er opptatt
av at vi skal sørge for at pasientene får de beste tilbudene – der
er jeg helt enig med representanten Marian Hussein. Det er nettopp
derfor vi har sagt det, og vi har sagt det lenge – dette er ikke
det første året Fremskrittspartiet fremmer forslag om å sørge for
å bevilge mer penger for å få flere døgnplasser. Det har vi gjort
i flere år, og det er nettopp fordi alle var enige om at man ønsket
at man skulle få nær behandling, poliklinisk, men så ser man at
det har hatt noen enorme negative konsekvenser. Det har vi advart
mot. Vi har hatt debatter i denne salen rundt dette med psykisk
syke som trenger å bli skjermet for samfunnet, få hjelp, både for dem
selv og for samfunnet.
Det som er viktig
for meg og Fremskrittspartiet, er å sørge for at vi tar tak i menneskene,
hjelper menneskene. Det å reise rundt og møte mennesker som ikke
får behandling, fordi Marian Hussein og SV har sørget for å legge
ned fritt behandlingsvalg – som gjør at de ikke får det tilbudet,
og at de må stå og vente i flere måneder ekstra fordi de ikke får
det tilbudet – er noe som berører meg.
Seher Aydar (R) [10:54:12 ] : Forrige regjering innførte innsatsstyrt
finansiering i poliklinisk psykisk helsevern, til tross for advarsler
fra fagfolkene. Resultatet har vært at de ansatte har måttet bruke
mye av tiden sin på administrative oppgaver og koding av pasienter, og
at tilbudet til pasientene har blitt dårligere. Ifølge en medlemsundersøkelse
som Psykologforeningen utførte, opplever de at rammene er for trange,
og at de presses til å skrive ut pasientene før de er ferdigbehandlet. Nå
har DPS-ene store vansker med å holde på og rekruttere psykologer.
Så spørsmålet er: Synes Fremskrittspartiet fortsatt at det er en
god idé med innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern? Eller
mener Fremskrittspartiet at det kanskje er på tide å avvikle det,
for best mulig tilbud til pasientene?
Bård Hoksrud (FrP) [10:55:03 ] : Fremskrittspartiet er opptatt
av best mulig tilbud til pasientene, men jeg tror det er bra med
et insitament til å hjelpe pasienter, som gjør at det er viktig,
og at man motiverer for å få mer behandling for flere, for å hjelpe
flere. Det mener jeg er kjempebra.
Det er sånn at
Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter har foreslått å
styrke sykehusene. Vi har foreslått å styrke bevilgningene til psykisk
helse. Det er nettopp fordi vi ser at utfordringene blir større,
og jeg tror man må ta inn over seg at det har skjedd mye. Bare de siste
årene har man sett en kraftig økning, som i hvert fall Fremskrittspartiet
og jeg tar på alvor, og det er derfor vi foreslår å bevilge mer
penger.
Men vi ønsker
også å gi folk muligheter, og for meg gjør det vondt langt inn i
hjertet når jeg møter unge mennesker som ikke får hjelp fordi SV,
Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sørget for å fjerne fritt
behandlingsvalg. Det betyr at mange av dem som står i kø, ikke får
noe tilbud. De får ikke muligheten til å få den hjelpen de trenger.
ROS har fått kutt i bevilgningene fra denne regjeringen. Det er
trist og tragisk for de menneskene.
Presidenten
[10:56:06 ]: Replikkordskiftet er omme.
Marian Hussein (SV) [10:56:18 ] : Vi i SV har i likhet med
mange ventet med en viss utålmodighet på opptrappingsplanen for
psykisk helsevern. Det er ingen tvil om at tidligere opptrappingsplaner
har hatt en avgjørende betydning for å utvide og styrke psykisk
helsevern og tilgjengeliggjøre et desentralisert tilbud innen psykisk
helse. Det er dessverre et faktum at mange av innspillene til komiteen
har påpekt at opptrappingsplanen ikke er tilstrekkelig forpliktende.
Planen forutsetter fortsatt for lite ressurser de kommende ti årene
i forhold til det faktiske behovet i befolkningen og tjenesten.
Det er egentlig
absurd å snakke om en opptrappingsplan når vi har flere sykehus
som planlegges bygget i dette landet, deriblant her i Oslo, der
det forutsettes at vi skal bygge ned sengeplassene med 25 pst. framover, samtidig
som vi ser det økende behovet for psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten
og for sengeplasser.
Jeg deler synet
på at tilgang på et lavterskeltilbud innen psykisk helsevern er
svært effektivt for å hjelpe mennesker. Det er viktig at folk får
være i arbeid, i sitt hjem og i nærheten, uten å måtte legges inn.
Vi kan ikke fortsette å bygge ned spesialisthelsetjenesten når vi
vet at det er noen som er nødt til å ha spesialisthelsetjeneste.
Vi er bekymret
for utviklingen innen spesialisthelsetjenesten. Samtidig som vi
sitter her og behandler en opptrappingsplan, skjer det en faktisk
nedbygging i spesialisthelsetjenesten. Da planen ble lagt fram,
var jeg i Sandnes, der man planla nedbygging av døgnplasser. Vi ser
at ROP-tilbudet i Bergen nå er blant kuttforslagene til Helse Bergen
neste år. Vi kan ikke ha en spesialisthelsetjeneste som ikke kan
tilby tilstrekkelig hjelp framover. Dette påvirker lavterskeltilbudet,
som ender med å bære altfor mange oppgaver, og det skaper også køer der.
Både regjeringen
Støre og regjeringen Solberg har vedtatt politiske målsettinger
om større økninger i budsjetter for psykisk helse i spesialisthelsetjenesten
enn det som faktisk har blitt realisert. Dette er direktekonsekvenser
av helseforetaksmodellen, der psykisk helse ikke synes å være en
lønnsom prioritering for sykehusene. De siste forslagene om nedleggelser
vitner også om dette. Dagens modell for styring av spesialisthelsetjenesten
viser seg ikke å være tilstrekkelig for psykisk helse. Vi forventer
at den kommende helse- og samhandlingsplanen fra regjeringen vil
inneholde nye forslag som sikrer at regjeringens signaler faktisk
blir fulgt opp i spesialisthelsetjenesten.
Det er en annen
ting som gjør meg bekymret, og det er den høye turnover blant ansatte
i psykisk helsevern og den lave andelen overleger og spesialister.
Det haster med en plan for oppfølging. Jeg er glad for at en samlet komité
ønsker å ha en ny plan for både å beholde og hjelpe nyutdannede
og etablerte spesialister innen psykisk helsevern.
Kampen mot store
forskjeller og for gode velferdsordninger er viktig for å forebygge
psykisk uhelse blant befolkningen. Vi ser at gode tiltak som faktisk
fungerer, som alle er glad i, som IPS og FACT, har store utfordringer
når regelverket ikke er tilstrekkelig. Vi har lagt inn en liten
anmodning i planen om at regjeringen ser på dette, for det er viktig
at lovverket ikke hindrer de ansatte i Nav og DPS i å snakke sammen.
SV har i dag lagt
fram et løst forslag om at regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen
må inkludere de psykiske helseutfordringene som mennesker som utsettes
for rasisme og diskriminering, opplever. FHI har vist til at det
er mange internasjonale studier som viser at det er en klar sammenheng,
og det er viktig at tjenestene våre tar dette inn over seg.
Med det tar jeg
opp de forslagene SV er med på.
Presidenten
[11:01:20 ]: Dermed har representanten Marian Hussein tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:01:33 ] : Representanten Marian
Hussein har både i innlegget sitt og i en replikkordveksling nevnt
flere steder hvor det psykiatriske tilbudet er under press: Sandviken,
Sandnes, Harstad, Trondheim – mange, mange steder. Så hørte vi fra representanten
Klungland at utfordringene skyldes pandemi, krig og sykefravær,
men det virker som at det for Marian Hussein er helseforetaksmodellen
som er utfordringen – hele utfordringen – for hvordan vi innen psykisk
helsevern ikke klarer å behandle de pasientene som trenger det,
verken tverrfaglig og helhetlig nok eller i det spesialiserte tilbudet.
Har Marian Hussein
noen tanker om hvor viktig statsbudsjettet er, og at SV faktisk
ikke ser ut til å ha fått noe gjennomslag for å øke sykehusøkonomien
eller for at regjeringen styrer sykehusene på en annen måte?
Marian Hussein (SV) [11:02:36 ] : Både i dette budsjettet og
i det forrige ligger det betydelige økninger til psykisk helsevern
og opptrapping av det. Samtidig har vi også satt av 200 mill. kr
som vil hjelpe Helse nord betydelig, som vi har fått gjennomslag
for i forhandlingene.
For Høyre og Arbeiderpartiet
er jo helseforetakene egentlig den største bøygen, for både erfaringene
med den gylne regelen og erfaringene med to år med et oppdragsbrev
til spesialisthelsetjenesten fra statsråd Kjerkol viser at vi ikke
har klart å styrke psykisk helsevern, og det skjer faktisk en nedbygging
av tilbudene til mennesker rundt omkring i landet. Da ligger heller
bevisbyrden på dem som er tilhengere av denne måten å styre på. Når
de politiske signalene om opptrapping ikke når fram til styrerommene
når man planlegger tilbudet videre, er det faktisk et demokratisk
problem.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:03:42 ] : Jeg tør nesten ikke
tenke på hva som hadde skjedd hvis ikke vår regjering i åtte år
hadde vært tydelig på den gylne regel. Vi så det på rusfeltet. Der
overoppfylte man for rus, og så ble det en stor styrking på psykisk
helse også i sykehusene.
Det er sånn at
vi til enhver tid må forholde oss til de fakta som foreligger. Da
vi satt i regjering, ganske sent i vår andre periode, ble det foretatt
en fremskriving av hva som er behovet for vekslingen mellom døgn-
og dagplasser i psykisk helsevern. Den var veldig tydelig på at
man ikke skulle bygge ned noe videre, at man egentlig hadde det
nivået som var riktig på døgn, men at man måtte justere litt med
tanke på barn og unge og voksne. Så bestilte vår helseminister,
Bent Høie, en ny fremskriving etter pandemien fordi han var bekymret
for utfordringene pandemien hadde gitt. Den viste at det var behov
for å bygge opp døgnkapasitet.
Jeg spør derfor
egentlig igjen: Hvorfor er ikke SV tydeligere i sine forhandlinger
med regjeringen om nettopp dette?
Marian Hussein (SV) [11:04:47 ] : Det er ulike måter å se på
hva arven etter Bent Høie er, men rapporten fra Riksrevisjonen fra
2021 viste at man ikke hadde klart å bygge opp et tilstrekkelig
tilbud. Det var for mange mennesker som ikke fikk psykisk helsehjelp
da de trengte det. Det var altfor mange som ble gående inn og ut
av sykehusene og ikke fikk riktig hjelp til riktig tid. Den gylne
regelen var egentlig en fadese for psykisk helsevern når man ikke
klarte å bygge opp.
Som jeg sa i et
tidligere svar, har SV klart å forhandle inn 200 mill. kr til sykehusene
i nord, som nå har store utfordringer innenfor psykisk helsevern.
Vi har også i tidligere budsjetter klart å styrke psykisk helsevern
og antall døgnplasser i psykisk helsevern.
Morten Wold (FrP) [11:06:04 ] : Jeg hører representanten Hussein
nevne disse 200 millionene til Helse nord, men SV valgte sist mandag
å støtte regjeringen i å fortsette prosessen med å endre helsetilbudet
i Nord-Norge. Det betyr at også en rekke helsetilbud innenfor psykisk
helse og rus nå står i fare for å bli flyttet eller fjernet. Mitt
spørsmål er hvordan SV kan akseptere at viktige tilbud innenfor
psykisk helse- og rusområdet fjernes fra Nord-Norge.
Marian Hussein (SV) [11:06:39 ] : I forhandlingene kom det
både penger og også klare verbalformuleringer om at man skal videreutvikle
dagens sykehusinfrastruktur i nord. Samtidig vil jeg si at SV også
har levert et forslag her på Stortinget som krever at hele prosessen tas
i Stortinget, og at man ser helhetlig på utviklingen i Nord-Norge,
uten at man stadig vekk på ulike områder og i ulike komiteer bygger
ned viktig infrastruktur i Nord-Norge. Jeg inviterer representanten
til å delta i det komitéarbeidet.
Så er det jo sånn
at når man har forhandlet fram et budsjett, kan man ikke drive med
selektivt å stemme for alle andres forslag. Jeg tenker at representanten
Wold med så lang erfaring fra Stortinget vet hvordan dette er, så
det er viktig at vi ikke forvirrer befolkningen med sånne utspill.
Morten Wold (FrP) [11:07:45 ] : Ja, vi kjenner til hvordan
voteringene foregår i forbindelse med budsjett, men det forhindrer
likevel ikke at man stiller spørsmål.
Ideologi kommer
alltid først for venstresiden, og det synes å være kanskje det viktigste
når prioriteringer foretas i helsetjenesten. Det fører altså til
et todelt helsevesen, der lommeboka avgjør om man får behandling. Mitt
spørsmål til representanten Hussein er: Er dette i samsvar med SVs
slagord om å dele godene?
Marian Hussein (SV) [11:08:27 ] : Å dele godene som prinsipp
og ideologi er kjempeviktig for vår deltakelse i de politiske foraene
og viktig og avgjørende for at vi skal fortsette kampen for likeverdige
helsetjenester. Det er heller Fremskrittspartiets måte å løpe de
kommersielle aktørenes ærend på som egentlig bekymrer meg mest,
for vi kan jo ikke fortsette å si at vi skal prioritere begge deler.
Politikk handler om prioritering, og vi i SV prioriterer de offentlige
helsetjenestene framfor private og å løpe private kommersielle aktørers
ærend.
Presidenten
[11:09:08 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Seher Aydar (R) [11:09:24 ] : Matprisene øker, strømregningen
har blitt en kilde til bekymring for mange, renten stiger, og med
den har antall boliglån som går til inkasso, økt dramatisk. Psykisk
helse kan ikke ses isolert fra livsbetingelser og økonomiske forhold.
Forskning viser at økonomiske vanskeligheter kan være både utløsende
og vedlikeholdende for psykiske vansker som angst, depresjon og
selvmordstanker. Det er en klar sammenheng mellom psykiske helseproblemer
og utrygg økonomi og gjeldsproblemer. En svensk studie fant at en
av fem med store gjeldsproblemer minst én gang hadde forsøkt å ta
sitt eget liv. En britisk undersøkelse fant at mennesker med problemgjeld
har tre ganger så stor sannsynlighet for å ha hatt selvmordstanker
i løpet av det siste året.
En ukentlig samtale
med psykolog og en resept på angstmedisiner er ikke alene noen løsning
hvis det som holder deg våken om natten, er regningsbunken som vokser,
inkassobyråene som ringer deg daglig, og at du står i fare for å
miste hjemmet ditt. Da må du også få hjelp til å løse de økonomiske
problemene dine. Derfor foreslår vi at lavterskeltilbud som Rask
psykisk helsehjelp også kan tilby økonomisk rådgiver. Vi har også foreslått
at alle distriktspsykiatriske sentre og andre institusjoner innen
psykisk helse og rus har tilgang på gjeldsrådgivere.
Fattigdom er helseskadelig.
Jobb nummer én er å kjempe mot de store forskjellene og de økonomiske vanskelighetene
folk befinner seg i i dag. I mellomtiden trenger vi at helsesystemet
erkjenner at penger betyr noe. Hjelp til å få kontroll over gjelden
og trygg økonomi er for mange den beste medisinen. At vi nå har
fått flertall for å sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk
og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende
arbeidet, er et viktig skritt i riktig retning. Det er jeg glad
for.
Hvert år blir
1 000 pasienter i Norge lagt i belter. Å bli utsatt for mekaniske
tvangsmidler som beltelegging er ikke noe som noen blir friskere
av. Det kan derimot påføre skade både fysisk og psykisk. Det skader
dem som trenger hjelpen. Østenstad-utvalget, som leverte sin NOU
i 2019 der de hadde en samlet gjennomgang av reglene om bruk av
tvang i helse- og omsorgssektoren, anbefalte en utfasing av mekaniske
tvangsmidler. Det har ikke blitt fulgt opp, og nå må vi ta fatt
på dette arbeidet. Hele komiteen har stilt seg bak forslaget vårt
om å sikre at opptrappingsplanen skal inneholde konkrete tiltak og
ressurser som gjør en reduksjon av tvangsmidler mulig. Det er viktig,
og det er jeg glad for. Samtidig må jeg også understreke at jeg
fortsatt mener at målet må være en utfasing av mekaniske tvangsmidler,
men dette er et første skritt, og det er et viktig steg at komiteen
står samlet bak dette.
Det har vært litt
snakk om helseforetaksmodellen her, og jeg vil fortsette litt der,
for psykisk helse har lenge vært en salderingspost i helseforetakene.
Under helseforetaksmodellen har de store sykehusene innen psykisk
helsevern blitt nedlagt, ett etter ett, eller de blir truet av det.
13 av landets 17 psykiatriske sykehus er enten solgt, vedtatt solgt
eller truet av nedleggelse. Tomtesalget finansierer nye sykehusbygg
der psykisk helsevern får liten plass i lokaler som i utgangspunktet
bare er egnet for korte innleggelser.
Hver eneste helseminister
som har sittet siden helseforetaksmodellen ble innført, har forsøkt
å få helseforetakene til å prioritere psykisk helse, uten å klare
det. Nedleggelsen av sengeplasser fortsetter, selv etter at Stortinget
vedtok at ingen flere plasser skulle legges ned. Kuttene i psykisk
helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har lempet ansvaret over på
kommunene, noe de verken har kapasitet eller kompetanse til å håndtere.
Jeg er bekymret
over situasjonen. Jeg er bekymret over en situasjon der befolkningens
psykiske problemer øker, uten at tjenestene er rustet til å møte
behovet. En opptrappingsplan for psykisk helse er viktig og riktig.
Vi trenger en satsing, men skal vi komme i mål, må vi både ta et
oppgjør med helseforetaksmodellen for å sikre at satsingen faktisk
skjer, og styrke kommunene, sånn at de faktisk er i stand til å
håndtere det ansvaret de har fått.
Helt avslutningsvis
vil jeg komme med en liten stemmeforklaring. I tillegg til at vi
selvfølgelig skal stemme for de forslagene Rødt er med på, kommer
vi også til å stemme for forslagene nr. 8 og 13, og av de løse forslagene
kommer vi til å stemme for forslag nr. 42, fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, og forslag nr. 43, fra SV.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:14:35 ] : Først av alt vil eg seie
at eg og Venstre er svært glade for at vi på Stortinget i dag skal
vedta ein opptrappingsplan for psykisk helse. Det er på høg tid.
Det er ekstremt viktig og heilt nødvendig når vi veit at vi etter
mange år – trass i rikeleg med politiske festtalar og også vedtak
i denne salen, under skiftande fleirtal og skiftande regjeringar
– enno ikkje er der at psykisk helse blir teken på alvor og behandla
med same tyngde og kvalitet som fysisk helse i helsevesenet vårt.
Vi er framleis bakpå.
Det handlar om
fleire ting. Det handlar om at tilgangen til psykisk helsehjelp
er ulik. Altfor mange får ikkje tenester når dei ber om det og bør
få det. Spesielt råkar det barn og unge, og det slår ulikt ut ulike
stadar i landet. Vi veit også at det framleis er kjønnsskilnader
innanfor psykisk helsevern. Kvinner blir innanfor fleire psykiske lidingar
seinare diagnostiserte og behandla enn menn. Vi veit òg at vi ikkje
har klart å gje eit godt nok tilbod til dei aller sjukaste, dei
med den direkte dødelege miksen av psykisk sjukdom, rus og kanskje
også valdsåtferd. Vi veit at levealderen for dei aller sjukaste
pasientane blir redusert med kanskje så mykje som 20–25 år. Det
er betydeleg meir enn for sjølv alvorlege fysiske sjukdomar som
eksempelvis kreft.
Dette gjer at
vi er nøydde til å få opp ein svært mykje sterkare og meir offensiv
politikk for psykisk helse i åra som kjem. Det handlar om ressursar,
og det handlar også om kunnskap og kompetanse. Jamt over må vi trappe
opp kompetansen til helsepersonell på psykisk helse. Det gjeld sjukepleiarar,
der vi må få på plass masterutdanning og andre tilbod innanfor psykisk
helse og rus. Det gjeld helsefagarbeidarar, som må få meir fagleg påfyll
og strukturerte utdanningsopplegg. Vi er nøydde til å styrkje forskingsinnsatsen
om ulike behandlingsformer for å få meir kunnskap om kva som verkar,
og vi er nøydde til å prioritere behandlingstilboda til dei aller sjukaste.
Difor kjem Venstre
til å støtte alle punkt i fleirtalsinnstillinga her i dag. Eg vil
spesielt framheve punkt VII, at Stortinget ber regjeringa beinveges
stanse nedbygginga av døgnplassar innan psykisk helsevern. Det er
heilt nødvendig. Vi opplever akkurat no heilt hjarteskjerande og
uforståelege ting rundt om i Helse-Noreg. For å nemne eit konkret
døme: I Bergen opplever vi no at ROP-posten i Helse Bergen, som
er eit spesialretta tilbod til dei aller sjukaste, no held på å
bli lagd ned – i skarp kontrast til helseministeren og alle andre
sine fine ord om at no skal døgnkapasiteten trappast opp. Her er
det ei døgneining med åtte plassar for dei aller sjukaste som står
i fare for å bli lagd ned, samtidig som helseministeren seier i
media at nedbygginga av sengeplassar skal stoppe på hennar vakt.
Dette heng ikkje saman. Dette må ta slutt. Sånn kan vi ikkje ha
det.
Venstre kjem til
å støtte mange av mindretalsframlegga som ligg i innstillinga. Vi
kjem til å støtte framlegga nr. 1–26, bortsett frå framlegg nr. 2,
om å utvide aldersgrensa i BUP til 25 år. Det støttar vi ikkje fordi
vi veit kor pressa kapasiteten er i barne- og ungdomspsykiatrien,
og det å utvide aldersgrensa med sju år med ein knips i Stortinget
meiner vi ikkje er rett, sett opp mot det. Vi har eit alternativt
framlegg om å utvide aldersgrensa til 20 år. Vi kjem også til å
støtte framlegga nr. 28, 29 og 36. I tillegg fremjar vi våre lause
framlegg nr. 37–41, som handlar om tilbodet til dei aller sjukaste.
Det handlar om å gjere noko sterkare enn det regjeringa og fleirtalet
vil, på rekruttering og kompetanse, og det handlar om å styrkje
forskingsinnsatsen.
Med det tek eg
opp Venstres forslag.
Presidenten
[11:19:40 ]: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Vasvik (A) [11:20:00 ] : Representanten var rystet over
nedbyggingen av døgnplasser, som statistikken viser var betydelig
verre før. Så hvordan var – og er – representanten fornøyd med egen
innsats etter åtte år i forrige regjering, der man la ned nesten
100 plasser? Og hvorfor var man ikke like rystet da?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:20:17 ] : Som fleire har vore inne
på i tidlegare replikkrundar, har det vore ei tverrpolitisk einigheit
over lang tid om å gjere ei omlegging av rigginga av det psykiske
helsetilbodet, over mot meir dagbehandling og meir poliklinisk behandling. Den
prosessen har gått over mange år. Det har i store trekk vore ei
nødvendig omlegging for å treffe behova til pasientane betre. Samtidig
er det ingen tvil om at vi etter Venstres syn no er komne til eit
punkt der dette har gått for langt. Vi er nøydde til å stikke fingeren
i jorda og sørgje for at vi no igjen får ein riktig balanse. Det gjer
at Venstre har vore oppteken av å ha ordninga med fritt behandlingsval,
som diverre no blir avskaffa av denne regjeringa, og som har vore
med på å utvide og gje betre kapasitet på døgnbehandling. Det betyr
òg at vi meiner tida no er inne for å gje klar beskjed, også innanfor
det offentlege, om at vi no faktisk må stoppe nedbygginga vi ser
skje.
Truls Vasvik (A) [11:21:21 ] : Da forutsetter jeg at representanten
er fornøyd med dagens regjering, som har snudd det og økt antallet
døgnplasser.
Siden representanten
nevner dette med fagfolk, kan jeg jo stille ham samme spørsmål som
jeg stilte representanten Bruflot: Hvordan vil Venstre sørge for
at vi får nok fagfolk i det offentlige helsevesenet, som i hvert
fall jeg opplever at alle sier de er opptatt av at vi skal bevare i
Norge, samtidig som en insisterer på fri etableringsrett for private
aktører, som henter folk fra vår felles helsetjeneste? Og bare for
å ta det med en gang: Det er ikke sykepleiere det er størst mangel
på her; det er psykologer og annet fagpersonell. Disse 17 000 sykepleierne
skal vi gjerne få tilbake, men de blir ikke psykologer over natten.
Hvordan henger det sammen?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:22:05 ] : Eg takkar for spørsmåla,
og for å svare på det første først: Ja, Venstre er veldig fornøgd
med at helseministeren har gjeve klar beskjed om at nedbygginga
av sengeplassar skal stoppe på vakta til denne regjeringa. Det er
vi fornøgde med. Problemet er at det ikkje skjer i praksis. Avskaffinga
av fritt behandlingsval gjer at vi no ser at ideelle stiftingar og
institusjonar må leggje ned, og vi har eksempelet som eg nemnde
med ROP-posten i Bergen, som er innanfor det offentlege, der det
motsette skjer. At det blir gjeve eit tydeleg signal, er vi glade
for, men det må følgjast opp sterkare.
Når det gjeld
det andre spørsmålet, om tilgang på personell: Når vi veit kor forsvinnande
liten andel av helsepersonellet som faktisk arbeider i dei private
helsetenestene, meiner eg det er ei avsporing å gjere dette til hovudproblemet
når det gjeld rekruttering av helsepersonell. Det handlar om heilt
andre grep. Det same seier bl.a. Norsk Sykepleierforbund. Dette
handlar faktisk om å få opp kapasiteten i desse utdanningane. Det
handlar om å få opp kvaliteten, og det handlar om å få opp status og
løn i desse næringane.
Truls Vasvik (A) [11:23:17 ] : Hvis det er en så forsvinnende
liten del ansatte hos de private helseaktørene at vi ikke trenger
å bry oss om det når det gjelder ansatte, hvordan kan det at vi
er imot fritt behandlingsvalg for å styrke den offentlige helsetjenesten
– som da kommer alle til gode, og ikke bare de ressurssterke, som evalueringen
viser – være avgjørende for denne forsvinnende lille andelen? Eller
sier representanten egentlig at mange av dem som faktisk jobber
innenfor de institusjonene, ikke er fagfolk?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:23:48 ] : Det viktigaste vi kan
gjere for å få auka og forbedra rekrutteringa innanfor det offentlege
helsevesenet, er faktisk å gjere det å jobbe innanfor det offentlege
helsevesenet så attraktivt og godt at fleire ønskjer å jobbe der.
Då trur eg på det å ha ein viss grad av eit privat, ideelt alternativ,
som gjer ting på andre måtar. Når vi eksempelvis ser at legar og sjukepleiarar
ikkje ønskjer å jobbe på eit offentleg sjukehus fordi kvardagen
er for dårleg organisert, turnusordningane er for dårlege og arbeidsvilkåra
blir opplevde som uhandterlege – samtidig som ein har ideelle og private
alternativ som greier å leggje opp til måtar å jobbe på der ein
får brukt kompetansen betre, har betre turnusar og har ein annan
måte å gjere ting på – er jo det viktigaste det offentlege kan gjere,
å lære av det og gjere det meir attraktivt å jobbe i det offentlege,
ikkje å løyse situasjonen ved å få vekk det private og la ting vere
med dei svakheitene som er i det offentlege.
Marian Hussein (SV) [11:25:05 ] : Når vi vet at psykisk helse
ikke er likt fordelt i befolkningen, og at mennesker med dårlig
råd og usikker økonomi har større sjanse for å få psykisk uhelse,
er det jo litt rart faktisk å tilhøre partiet Venstre og foreslå
et kutt på 4,8 mrd. kr i statsbudsjettet. Dette er jo penger som
tas rett fra mennesker som kanskje for første gang har oppsøkt psykisk helsevern,
og som kanskje har blitt innlagt og har store kriser. Forstår representanten
at et slikt kutt kanskje ville ført til at færre mennesker ville
oppsøkt hjelp, eller at flere mennesker ville opplevd større kriser
når de i en dyrtid kanskje mister bolig og andre faste rammer som er
viktige for dem, mens de får behandling, og at det å ha gode velferdsordninger
faktisk er en forutsetning for å kunne få riktig behandling til
riktig tid?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:26:10 ] : For det første kjenner
eg meg ikkje igjen i dette talet på 4,8 mrd. kr som representanten
siktar til. Tvert imot har Venstre lagt fram eit statsbudsjett der
vi i mykje større grad sikrar og spissar økonomien og tiltaka inn
mot dei som treng det mest. Mens SV vil smøre tiltak tynt utover
på alle, går vi f.eks. inn for å styrkje økonomien til barnefamiliane
med dårlegast økonomi betydeleg meir enn det både regjeringa og
regjeringa og SV gjer i sitt tilbod. Innanfor helsebudsjettet går
vi inn for å styrkje satsinga på psykisk helsevern i kommunane.
Vi går inn for å styrkje satsinga på helsestasjonar og skulehelsetenesta, som
vi veit er ekstremt viktig for å nå og hjelpe barn i utsette familiar,
og vi går jamt over inn for faktisk å gjere prioriteringar som gjer
at vi hjelper dei fattigaste – ikkje å smøre pengar tynt utover
til alle.
Presidenten
[11:27:06 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:27:18 ] : Jeg vil starte med
å takke og berømme regjeringen generelt og helseminister Kjerkol
spesielt for en tung og viktig satsing på psykisk helse, og ikke
minst at det faktisk for en gangs skyld ser ut til å følge finansiering
med forslagene.
Planer er godt
å ha, men det må selvfølgelig rulles ut konkrete tiltak i praksis,
og derfor støtter vi i Miljøpartiet De Grønne nær sagt alle forslagene
som er lagt fram i komiteen, som vi mener er gode og utfyller med
praktiske tiltak. Særlig vil jeg rette oppmerksomheten mot forslaget
om umiddelbart å stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.
Det er på høy
tid å ta et oppgjør med den grå ideologien som har styrt norsk helsevesen
de siste tiårene, der man stadig vekk tror at minimal innsats skal
gi maksimalt resultat, og man har det forlokkende slagordet «mer
helse for hver krone», som dessverre fører til at man i praksis
ikke bidrar med den innsatsen som trengs. Ja, foretaksmodellen er
et symptom på denne tankegangen, men vi mener at de systematiske
problemene går helt ned i ideologien bak. Det er ikke om politikken
er rød eller blå, om man privatiserer litt mer eller litt mindre,
som vi mener er det største problemet. Det er den maskintankegangen,
den systemtankegangen i den grå ideologien, som gjør at vi kan ha
så mange gylne handlingsregler vi bare vil. I praksis vil man ikke
klare å prioritere de tingene som er vanskelige å måle og telle
i et slikt helsevesen, så psykisk helse og kroniske lidelser vil alltid
bli systematisk underprioritert til vi gjør noe med den grunnleggende
ideologien.
I det grønne helsevesenet
er noen av grunnpilarene både forebygging og det å lytte til de
fagfolkene som er tettest på pasientene. I dette tilfellet, for
dette forslaget, er det kanskje særlig viktig at det å ha et robust
helsevesen er viktig. Ja, lavterskeltilbud er bra, men det å gjøre en
solid innsats når det først trengs, er noe av grunnen til at det
er viktig å bevare disse døgnplassene. Selvfølgelig er vi også for
å trappe opp antallet døgnplasser, men det ser vi på som et komplementært
forslag, som vi støtter i tillegg.
Til sist vil jeg
si at uansett hvor godt vi gjør vårt psykiske helsevesen, gjør det
veldig liten forskjell for befolkningen hvis vi ikke gjør noe med
det grunnleggende problemet. Vi har et samfunn i dag hvor vi er
fremmedgjort fra hverandre, og vi er fremmedgjort fra naturen som
danner livsgrunnlaget vårt. Det bør ikke komme som noen stor overraskelse
at stadig flere unge sliter med psykiske lidelser når vi igjen og
igjen, til og med gjennom konkrete vedtak i denne sal, viser at
vi ikke har tenkt å ta vare på deres livsgrunnlag i framtiden. Da
kan vi bruke så mange milliarder vi bare vil på psykisk helsevern,
problemet vil ikke forsvinne.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:30:50 ] : Det som bekymrer
meg, er at det er så mange barn og unge som melder at de sliter.
Vi trenger et samfunn som skaper robuste unger som tåler livet.
Livet er ikke for pingler, er det noen som sier. Det er vel ikke
det eneste vi kan være enige om i denne salen, men jeg tror vi kan
være enige om det. Barn og unge trenger mer enn noen gang rask hjelp.
Nå er det mange barn og unge som venter lenge på behandling. Jeg
håper virkelig at regjeringen tar det alvoret inn over seg og gjør
et krafttak for ventetidene i 2024, spesielt for barn og unge.
Norge er et land
med lange og stolte tradisjoner for samarbeid med ideelle og frivillige
organisasjoner, og det er jeg stolt av. Jeg heier på frivilligheten
hver eneste dag.
Det er mange av
dem som driver lavterskeltilbudene ute i kommunene, som snur seg
fort rundt hvis samfunnets behov endrer seg. De fortjener forutsigbar
styring og stabile rammevilkår fra det offentliges side. Det er
dessverre ikke slik de opplever det i dag, og det bekymrer meg.
Jeg bekymrer meg ikke først og fremst for organisasjonene, men for
dem som venter i telefonkø og aldri får svar, eller for dem som
synes at køen til psykologen er for lang, men likevel trenger noen
å snakke med.
Jeg vil rope et
lite varsko når det gjelder denne planen, for følger det egentlig
nok penger og ressurser med til at vi får kraftfulle tiltak som
gir effekt? På mandag behandlet vi rammene i statsbudsjettet – som
ikke kom med kraftig styrking av psykisk helsetjeneste. Det skaper fortsatt
uforutsigbarhet for lavterskeltilbudene drevet av ideelle og frivillige
aktører.
At det er bevilget
en god femtilapp i året til hver eneste innbygger, tror jeg ikke
monner når behovet er så stort. Det dekker nesten ikke bussreisen
den ene veien, én gang, for én samtale. Derfor er det mer en plan
enn en opptrappingsplan vi behandler i dag.
Med dette tar
jeg opp Kristelig Folkepartis forslag og det forslaget vi er en
del av.
Presidenten
[11:34:07 ]: Da har representanten Olaug Vervik Bollestad
tatt opp de forslagene hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:34:24 ] : Senere i dag skal Stortinget
endelig vedta et forbud mot konverteringsterapi. Dette er en gledens
dag, for konverteringsterapi ødelegger liv. Den forrige regjeringen, som
representanten Bollestad var en del av, la fram et upresist lovforslag
i sin tid. Det var lav strafferamme, ingen forbud mot markedsføring
– barn ble plutselig voksne og «open for business» lenge før de
fylte 18 – og det var ingen forbud i utlandet. Det var vel en grunn
til at flere aktører kritiserte dette lovforslaget.
I dag fremmer
representanten Bollestad et løst forslag som legger seg på samme
linje, og samtidig stemmer hun imot det helhetlige forslaget til
regjeringen som har bred støtte i samfunnet.
Jeg har to spørsmål.
Mener representanten at konverteringsterapier er i harmoni med god
psykisk helse? Og hvis nei, hvorfor stemmer ikke representanten
Bollestad for forbudet senere i dag?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:35:14 ] : Punkt 1: Kristelig
Folkeparti er ikke for konverteringsterapi – punktum. Punkt 2: Vi
tror at det forslaget som foreligger i dag, begrenser dem som skal
være til hjelp, jf. fagfolk i Sverige og i andre land som bruker
tid på samtaler med barn og unge under 18 år. Dette har skapt gråsoner
og usikkerhet. Jeg ønsker at man ikke skal begrense, men gi et større
handlingsrom. Derfor er det de gråsonene som dette lovforslaget
faktisk lager, som Kristelig Folkeparti er imot, og derfor kommer
vi med det forslaget vi har.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:36:01 ] : Jeg opplevde den første
setningen som utrolig bra – at det er forbud, ja takk og punktum
– men deretter skal representanten Bollestad fremme sitt forslag
som er mer utvannende, med mange flere hull og mer åpning for faktisk
å praktisere dette. Er representanten fortsatt imot konverteringsterapi,
og vil representanten Bollestad tenke seg litt om fram mot voteringen
senere i dag?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:36:28 ] : Kristelig Folkeparti
og representanten har faktisk bestemt seg og stemmer nei til det
forslaget som foreligger. Grunnen er at det også er andre sider
som jeg mener regjeringen bør ivareta, som menneskerettigheter,
som trosfrihet, ytringsfrihet og tankefrihet. Det rammes ikke inn
av det forslaget som ligger inne her i dag, som er en senere sak. Men
vi er imot konverteringsterapi, sender saken tilbake igjen og vil
at det skal ivaretas. Ikke minst gjelder det foreldreretten, for
det er utrolig viktig at foreldre ikke blir redd for å snakke med
sine unger om ting som er vanskelig. Det mener jeg ungene trenger,
og det mener jeg er godt for å ha et godt hjem å vokse opp i.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:37:20 ] : Forstår jeg da representanten
riktig, at det finnes måter å drive konverteringsterapier på som
er i tråd med trosfrihet og menneskerettigheter, uten å tråkke på
andre menneskerettigheter som gjelder for barn og unge i dag?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:36 ] : Jeg håper representanten
har rensket ørene så hun har hørt at jeg har sagt at Kristelig Folkeparti
er imot konverteringsterapi. Til alle de rundt omkring som har forferdelige opplevelser
fra religiøse sammenhenger: Jeg legger meg langflat og tenker at
det er det ingen som skal oppleve. Det er jeg kjempetydelig på.
Samtidig er jeg opptatt av at alle de som opplever å være usikre,
skal kunne komme til et faglig godt miljø, de skal kunne samtale
med religiøse ledere uten å bli tvunget til å være en annen enn
den de er, og uten at det skal skape usikkerhet – at folk som har
kompetanse eller er religiøse ledere, skal tørre å ta i de behovene,
uten at det skal være konverteringsterapi.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:38:37 ] : Jeg deler representantens
bekymring for barn og unges psykiske helse. Vi i Miljøpartiet De
Grønne mener jo at noe av hovedårsaken er at samfunnet vårt har
blitt et samfunn hvor vi i stor grad er fremmedgjort fra hverandre
og fremmedgjort fra livsgrunnlaget vårt, naturen som vi lever av
og egentlig er en del av. Det er tross alt vårt forvalteransvar
å ta vare på naturen, noe vi ikke ivaretar i dag.
Mitt spørsmål
er: Er representanten enig i at dette er en av hovedårsakene, og
hva tenker representanten er noe av det viktigste vi kan gjøre for
å gi barn og unge håp for framtiden, og dermed styrke deres psykiske
helse?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:39:13 ] : Jeg tror at utfordringene
for barn og unge handler om mange ting. Bekymringen for natur kan
være en av dem, men det blir for enkelt å legge ansvaret kun på
den saken. Jeg tror det handler om at en sliter hjemme mange plasser. En
har dårligere økonomi, en opplever trusler mot fred og ufred i landet.
En har i tillegg utfordringer med å vite hvem man er i perioden
som barn og ung. Vi har lagt en lang pandemi bak oss. Det er krav
til å yte mer, være best, finest og flottest og delta i alle sammenhenger.
Alle disse tingene
tror jeg er med på å ødelegge barn og unges psykiske helse. Derfor
tror vi på tilhørighet, på å skape fellesarenaer der vi tar ned
den prestasjonsangsten som veldig mange sliter med.
Presidenten
[11:40:16 ]: Replikkordskiftet er omme.
Irene Ojala (PF) [11:40:37 ] : Ulike partier har nå i dag framhevet
og formidlet kloke ord og gode forslag. Problemet er å få ordene
til å bli en del av en aktiv og konkret politikk, til beste for
pasientene, men også til beste for ansatte som behandler pasienter
med psykiske helseproblemer. Noen, altså vi, må fokusere på hvordan
vi skal kunne rekruttere og beholde helsepersonell innen psykiatri
i helsesektoren, og vi må være med på å skape tillit mellom politiske
målsettinger, pasientenes behov og behandlernes faglige integritet.
Når vi nå snakker
om faktisk opptrapping for psykisk helse, forutsetter det økte rammer
og øremerking av midler til konkrete tiltak. Vi mener det er spesielt
viktig med øremerkede midler til å styrke døgnbehandling innen psykisk
helsevern for barn, unge og voksne. Det er også viktig å gi øremerkede
midler til særlig utsatte grupper og til distriktskommuner, slik
at fjordfiskere, bankfiskere, bønder og reindriftsutøvere får gode
fagfolk å snakke med når arbeidsdagen blir ensom, og livet blir
svært utfordrende.
Pasientfokus ser det som et
problem at psykisk og fysisk helse ikke er likestilt i forslaget
til statsbudsjett for 2024. Kommunene mangler ordninger som spesifikt sikrer
nødvendig psykisk helsehjelp og psykologisk kompetanse i hele landet,
men særlig i de områdene som står under press for det som betegnes
som det grønne skiftet, og det skal jeg komme tilbake til ganske
snart.
Den sosiale ulikheten
innen psykisk helse er omfattende, og jeg mener det er viktig at
vi er oppmerksomme på at mer psykisk helsearbeid vil ha positive
samfunnsøkonomiske konsekvenser, både i og langt utover helse- og
omsorgstjenesten, slik det også beskrives i meldingens kapittel
om økonomiske og administrative konsekvenser.
Livet er ingen
rett linje til lykke. Psykisk sykdom følger heller ikke en oppskrift.
Det å være bonde, fisker eller reindriftsutøver kan fort bli et
ensomt livsvalg, og mer i dag enn tidligere. I Finnmark står vi
overfor store omstillinger som fører til store konsekvenser for reindriftsutøvere.
Som valgt inn for Finnmark er jeg nødt til å forholde meg til norsk
lovgivning, og også til de lovene som er spesielle og viktige for
Finnmark, som f.eks. Finnmarksloven, som er en fylkeslov, og reindriftsloven,
som gjelder over hele Norge der hvor det drives aktiv reindrift.
Elektrifisering
av Melkøya er et brennbart tema i dag. Det er en aktivitet som vil
føre til stor utbygging av vindkraft på land i Finnmark. Disse turbinene
vil føre til store inngrep i de arealene som brukes til reinbeite,
altså 95 pst. av arealene i Finnmark.
I dag, mens jeg
har sittet her, har jeg fått en melding fra en ung mann, som sier
til meg:
Jeg vil bare si at jeg har mest
lyst til bare å gå min vei, for kontrastene som dere diskuterer
i dag, er så store, og det angår ikke mitt liv.
Det er ganske
sterke ord å få her i salen når vi diskuterer et sånt viktig tema.
Og når jeg snakker om dette her i dag, er det fordi vi kommer til
å få store utfordringer med måten staten brøyter vei i reinbeiteland
for å oppnå sine mål om elektrifisering av Melkøya. Som en kollega
her på huset sa til meg i går: Noen må gi etter, og i denne saken
er det reindriften i Finnmark som må gi etter. Her er det flere
partier som bør føle seg skyldige.
I den samiske
befolkningen har det vært lite akseptabelt å snakke åpent om psykisk
helse. Det håper jeg vil snu. Særlig viktig er det for samfunnsgrupper
som står alene mot staten, og der reindriftsutøvere vil bli ansvarliggjort
når utbyggere innen vindkraft ikke får etablere seg i reinbeiteområdene,
slik de gjerne vil.
Fire unge kvinner med god kunnskap
om reindriften, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Ellen Mathisdatter Sara
og Marita Alexandersen, vant tidligere i år Holbergprisen i videregående
skole for sin forskning. Temaet var: Hva påvirker, og hvordan påvirkes
den psykiske helsen til unge reindriftsutøvere? Andre rapporter
om temaet har også oppnådd anerkjennelse, bl.a. gjennom presentasjon
i Nasjonal rapport for spesialisthelsetjenesten i 2016, «Forskning
og innovasjon til pasientens beste», og Finnmarkssykehusets forskningspris
for 2018.
Innstillingen
vi nå behandler, opptrappingsplan for psykisk helse, er svært viktig,
og jeg er veldig glad for at regjeringen fokuserer på nettopp det.
Jeg håper at den blir brukt også i saker om dagsaktuelle temaer
som skaper konflikter i samfunnet, konflikter som kan føre til store
psykiske utfordringer for dem som blir berørt, slik reindriften
kommer til å bli det i vår jakt på et grønt skifte som neppe er
økologisk bærekraftig. Det er i hvert fall ikke bærekraftig for
unge reindriftsutøvere og reindriftsutøvernes psykiske helse.
Presidenten
[11:45:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:45:40 ] : Jeg vil takke representanten
for å ta opp det store behovet for å ivareta urfolks psykiske helse,
og særlig for observasjonen av hvordan inngrep i naturen faktisk
kan gå ut over vår mentale helse. Representanten nevnte også at det
var mangel på viktige tiltak og verktøy for kommunene, nettopp for
å ivareta befolkningens psykiske helse. Kunne representanten utdype
mer om hvilke tiltak og verktøy som ville være de viktigste for
kommunene, for å kunne lykkes i disse oppgavene?
Irene Ojala (PF) [11:46:10 ] : Takk til representanten for
et godt spørsmål.
Jeg tror at vi
er nødt til å ha et svært godt lavterskeltilbud, sånn at folk føler
seg trygge på å gå til noen, banke på en dør og si at de sliter,
kanskje fortelle hva de sliter med, og få til den gode samtalen.
Vi er blitt så effektive i dag at vi teller kroner og øre på alt,
men kanskje var det de siste fem minuttene man trengte for å kunne
løfte seg lite grann når man er psykisk syk. Jeg håper vi skal komme
dit at lavterskeltilbudet skal bli veldig godt.
Presidenten
[11:46:45 ]: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:47:03 ] : Satsingen på psykisk
helse er en av mine og regjeringens viktigste prioriteringer. Med
opptrappingsplanen for psykisk helse som behandles her i dag, peker
vi ut en retning for psykisk helse-feltet i ti år framover. Målet
med opptrappingsplanen er tydelig: Flere skal oppleve god psykisk
helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig
når det trengs, der det trengs. Skal vi få til dette, trenger vi
en både bred og spisset innsats. Derfor har vi valgt tre innsatsområder
for planen.
Det første innsatsområdet
er helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid. Det handler
om tiltak som øker livskvalitet og mestring, og som styrker selvbildet,
og det handler om kunnskap om gode valg for egen helse, og om evnen
til å håndtere motgang og belastninger. Gode skoler og barnehager,
mulighet for å være i jobb og studier og det å ha en meningsfull
fritid bidrar til å fremme god psykisk helse i befolkningen. Vi skal
bl.a. målrette og styrke arbeidet med psykisk helse i skolen, øke
kunnskapen om psykisk helse i befolkningen og se på hvordan vi bedre
kan forebygge ensomhet.
Det andre innsatsområdet
er gode tjenester der folk bor. Det handler både om å legge til
rette for mer tilgjengelige lavterskeltilbud og om å styrke tilbudet
i psykisk helsevern. God og lett tilgjengelig hjelp kan bidra til
å forebygge at utfordringer utvikler seg og blir mer alvorlige tilstander.
Samtidig må vi ha kapasitet og god hjelp til dem med behov for mer
omfattende behandling, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
I tillegg til å satse på lavterskeltilbud i kommunene og på en kapasitetsøkning
i psykisk helsevern skal vi bl.a. prøve ut en integrert ungdomstjeneste
på ett nivå for unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
Vi skal også legge til rette for gode digitale tilbud, og vi skal
jobbe for at arbeid og aktivitet i større grad blir en del av behandling
og oppfølging for personer med psykiske plager og lidelser.
Det tredje innsatsområdet
i planen er tilbudet til personer med langvarige og sammensatte
behov. Det handler om å øke innsatsen for en gruppe mennesker som
vi vet lever betydelig kortere enn den generelle befolkningen. Vi
må bl.a. jobbe målrettet med tiltak for å forebygge og behandle
somatiske helseutfordringer, og vi må legge til rette for at vi
i større grad kan nå dem som trenger integrerte og oppsøkende tjenester.
Det trengs bedre samarbeid og samhandling, både innad i helsetjenesten
og med andre sektorer, som skole, barnevern og Nav. Vi skal bl.a.
utvikle en plan for økt levealder, og vi skal fortsette satsingen
på tverrfaglig, fleksibel og oppsøkende behandling.
Med denne opptrappingsplanen
forplikter vi oss til å øke bevilgningene til psykisk helse-feltet
med minst 3 mrd. kr i perioden 2023–2033. Det innebærer altså en permanent
styrking til et nytt nivå, over det som følger av pris- og kostnadsvekst
eller investeringer i nye bygg. Vi er allerede godt i gang med opptrappingen.
I budsjettet for neste år har vi styrket feltet med 360 mill. kr.
Presidenten
[11:50:52 ]: Det blir replikkordskifte.
Sandra Bruflot (H) [11:51:03 ] : Friskstiftelsen er en privat
ideell virksomhet som har hatt avtale med Helse sør-øst siden 2015.
De har døgnopphold innen psykisk helsevern for voksne med alvorlig
angst, alvorlig depresjon og alvorlig stresslidelse. Etter avviklingen
av fritt behandlingsvalg har de fått en egen avtale – så langt,
alt bra – men fra mai til i dag merker de en markant nedgang i henvisninger
til døgnbehandling. Sammenlignet med samme tid i fjor er det en
reduksjon i henvisninger fra opptaksområdet til Helse sør-øst på
70 pst.
Vi diskuterer
døgnbehandling og døgnplasser veldig mye i salen i dag, ikke minst
har Arbeiderpartiet vært veldig opptatt av det. Kan helseministeren
garantere at det ikke foregår en dreining nå fra døgn til dag og
en reell nedbygging av døgnbehandling?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:51:56 ] : Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har vært opptatt av å styrke døgnkapasiteten. Det står klart formulert
i Hurdalsplattformen, som vi regjerer på. Derfor har vi valgt å forsterke
det kravet i oppdragsbrevene jeg har gitt til sykehusene, og vi
har også gått så langt som å øremerke midler til å bygge ut døgnkapasitet
for barn, unge og voksne.
Det er viktig
at vi bygger ut døgnkapasitet i tråd med behovene. Derfor er jeg
er glad for at helseregionene har gjort en kartlegging som viser
at vi noen steder trenger å bygge opp, mens vi andre steder ser
ut til å ha et tilstrekkelig antall døgnplasser.
Jeg vil advare
mot å ta opp enkelttilbud, for mange opplever nå en kompetansemangel.
Det som er viktig for regjeringen, er at vi greier å øke den samlede
døgnkapasiteten.
Sandra Bruflot (H) [11:52:58 ] : Når man har en avtale med
en tilbyder som behandler alvorlig angst, alvorlig depresjon og
alvorlig stresslidelse, og man har sagt at man ønsker å bruke den
kapasiteten og den kvaliteten de har, må man kunne stille spørsmål
når de opplever 70 pst. nedgang i henvisninger på ett år. Hva er
grunnen til det? Er det fordi det i Helse sør-øst nå er en praksis der
man prioriterer egne tilbud i poliklinikk, i stedet for å bruke
avtalepartnerne som leverer døgnbehandling? Det er greit å ha variasjoner,
men 70 pst. har jeg vanskeligheter for å tro at er tilfeldig. Jeg
må nesten spørre igjen: Er det en reell dreining der ute fra døgn
til dag, og hvis det er det, vil helseministeren foreta seg noe?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:53:48 ] : Jeg er litt usikker
på hva representanten egentlig spør om. Det som i hvert fall er
helt sikkert, er at når det gjelder avtaler med det private, har
Helse sør-øst økt sin anskaffelse med 10 pst. Det er også sånn at
Oslo universitetssykehus prioriterer å bygge ut egen døgnkapasitet.
Noe av bakgrunnen for det er at vi dessverre vet at det somatiske
helsetilbudet til pasienter innen psykisk helsevern ikke er godt
nok. Det er en pasientgruppe som lever opptil 20 år kortere enn
den generelle befolkningen, og det er viktig å gi disse pasientene
et helhetlig tilbud.
Det er vanskelig
for meg å gå inn og svare om akkurat én aktør som representanten
Bruflot kjenner til. Da må jeg få litt mer tid på meg, og det kan
jeg gjerne følge opp på en annen plass enn fra talerstolen.
Presidenten
[11:54:48 ]: Presidenten kan opplyse om at de som heretter
får replikk, får én hver, og det er ikke plass til alle som ville
ha replikk.
Morten Wold (FrP) [11:55:10 ] : Det politiske målet i opptrappingsplanen
er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at
god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, og når det
trengs. Det er det enighet om. Likevel utelater regjeringen dessverre
private aktører som står klare til å bidra til at regjeringen og
Stortingets mål blir oppnådd. Den gjennomsnittlige ventetiden på
psykolog i spesialisthelsetjenesten var over 50 dager på nasjonalt
nivå i 2022, og etter bare åtte ukers sykefravær øker risikoen for
ikke å komme tilbake i jobb. Derfor ønsker jeg å spørre statsråden
om følgende: Hvorfor er ideologi viktigere for den rød-grønne regjeringen
enn å bruke den ledige kapasiteten hos private aktører?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:56:02 ] : Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har ingen ideologi mot å bruke private. Helse sør-øst, den største
helseregionen, har faktisk økt sin anskaffelse av private tilbud.
Vi har private tilbydere innen både psykisk helsevern og rus i nesten
alle helseregionene. Vi har Blåkors i den regionen jeg kommer fra,
som leverer både poliklinikk og døgnbehandling. Vi har Modum Bad,
som representanten Hoksrud nevnte i innlegget sitt. Vi har Diakonhjemmet
og Lovisenberg, som er fullverdige akuttsykehus for sin lokalbefolkning
her i Oslo, så jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen som
representanten Morten Wold kommer med.
Marian Hussein (SV) [11:57:09 ] : Tidligere i år kunne vi lese
i oppdragsdokumentet for 2023 fra statsråden til helseforetakene
at man skal prioritere psykisk helse- og rusfeltet. Samtidig ser
vi i dag at Helse Bergen planlegger å avvikle helsetilbudet ROP,
som er den eneste enheten som ivaretar pasientene som samtidig med rusproblematikk
har utfordringer med psykisk helse – pasienter som faller mellom
andre helsetilbud. Hvordan synes statsråden helseforetakene følger
opp oppdraget hun har gitt dem, og er det intensjonen til regjeringen
at vi faktisk skal avvikle og bygge ned psykisk helse-tilbud for
de pasientene som har de største utfordringene i dag?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:58:07 ] : Jeg er veldig glad for
at jeg får anledningen til å si noe om ROP-tilbudet i Helse Bergen.
Det er nevnt av flere representanter.
Etter pålegg fra
Helsetilsynet oppgraderer Helse Bergen psykiatrisk akuttmottak i
perioden januar 2024–mars 2025. Som en følge av denne oppgraderingen
har Helse Bergen sett seg nødt til å redusere kapasiteten på elektive
innleggelser og vurderer at det er lavest risiko å ta ut ROP-posten,
som representanten påpeker. Dette er selvsagt ikke ønskelig, men
pasientene blir ivaretatt i det øvrige tilbudet i avdelingen for
rusmedisin og divisjonen for psykisk helsevern. Fra april 2025 vil
tilbudet være tilbake på dagens nivå. Det er altså ingen nedleggelse.
Jeg vil understreke at behovet for oppgradering av akuttmottaket
er presserende. Jeg vil også vise til at pasientene blir godt ivaretatt
i Helse Bergen, og at ventetiden for denne gruppen er på under 30
dager.
Seher Aydar (R) [11:59:28 ] : Ingen regjering har så langt
klart å få helseforetakene til å etterfølge politiske vedtak om
vekst innen psykisk helsevern. Bent Høies gylne regel ble jo ignorert
av helseforetakene i åtte år. Statsråd Kjerkols egne bestillinger
om styrking og satsing på psykisk helsevern i oppdragsbrevene er
ikke blitt fulgt opp, og Stortingets tidligere vedtak om at ingen
flere sengeplasser skal legges ned, har også blitt ignorert. Med
helseforetaksmodellen ser vi gang på gang at psykisk helse har blitt
en salderingspost.
Nå får vi et nytt
stortingsflertall for å stanse nedbygging av psykisk helsevern,
og etter alt å dømme får også regjeringspartienes eget forslag om
økning flertall. Er det mulig å få til denne veksten innenfor helseforetaksmodellen,
og hva vil regjeringen gjøre for å sikre at helseforetakene faktisk
følger opp de politiske vedtakene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:00:23 ] : Representanten Seher
Aydar påpeker en utfordring, og jeg er innstilt på å ta i bruk de
virkemidlene jeg har, for å oppnå de målene Stortinget setter for
tjenestene. I våre sykehusbudsjetter har vi valgt å øremerke penger
til døgnkapasitet, i tillegg til at oppdragsbrevet har vært klart
om at kapasiteten skal økes.
Nå er det gledelig
å se at kapasiteten øker innen psykisk helsevern. Utfordringen vår
er at behovene har økt enda mer, men det er gjort en veldig god
jobb av fagfolkene våre. Innenfor psykisk helsevern for barn og
unge er kapasiteten økt med over 6 pst. Det viser at det gjøres en
formidabel innsats, men vi ser likevel at ventetiden har gått opp
fordi det er flere som har behov. Det forteller meg at vi også må
ha en bredere tilnærming. Derfor inneholder denne opptrappingsplanen
tre tydelige innsatsområder.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:01:42 ] : Eg vil først av alt få
understreke det eg òg sa i mitt innlegg, at Venstre er veldig glad
for at vi har fått denne opptrappingsplanen. Det skal regjeringa
og helseministeren ha honnør for. Vi er òg glade for at helseministeren
er så tydeleg på å seie at nedbygginga av senger, særleg til dei
aller sjukaste, stoppar på hennar vakt.
Men eg trur vi
kan vere einige om at det er ein krevjande situasjon. Det opplever
vi bl.a. i Bergen med ROP-posten, som til og med er innanfor det
offentlege helsevesenet – som helseministeren kanskje er meir glad
i enn i alle dei ideelle og private – der det no faktisk vil liggje
an til å skje ei nedlegging av ein sengepost med åtte plassar i
eit spesialbygd tilbod for dei aller sjukaste pasientane.
Eg merka meg det
ministeren sa i svaret til representanten Hussein. Kan statsråden
bekrefte at den posten ikkje er nedlagd, men skal tilbake i 2025?
Korleis skal ein sikre at dette fagmiljøet då ikkje smuldrar opp
i mellomtida? Vi snakkar trass alt om eitt og eit halvt år.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:02:48 ] : Jeg vil understreke
behovet for å oppgradere akuttmottaket, og det regner jeg med at
representanten Bjørlo er enig i. Det er en nødvendig oppgradering
som skjer etter pålegg fra Helsetilsynet.
I en sånn situasjon
må Helse Bergen gjøre sine risikovurderinger. Jeg mener de har håndtert
dette på en tillitvekkende måte, men jeg kommer til å følge med
i fortsettelsen. Kompetansen blir værende i Helse Bergen. Ventetiden
for denne gruppen er på under 30 dager, det er bra, og pasientene
skal ivaretas i det øvrige tilbudet i avdelingen for rusmedisin
og divisjonen for psykisk helsevern. Fra april 2025, når oppgraderingen
av det psykiatriske akuttmottaket er ferdig, skal tilbudet være tilbake
på dagens nivå.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:03:50 ] : Takk til statsråden
for opptrappingsplanen. Statsråden nevnte jo at det er noen pasientgrupper
som trenger større innsats enn andre. I Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett er det særlig to grupper vi satser på, nemlig
dem med kompleks PTSD og dem med behandlingsresistent depresjon.
Det er grupper som i dag nesten ikke har et velfungerende behandlingstilbud. Jeg
sier «nesten» fordi det finnes en metode, ketaminassistert terapi,
som er velutprøvd og i dag brukes med stor suksess hos DPS i Østfold.
Men vi trenger en nasjonal utrulling, sånn at folk over hele landet
kan ta dette i bruk, og per i dag står det helt stille i helsevesenet.
Det er mange som er i denne gruppen, som dessverre ikke får hjelp
i dag.
Er dette en problemstilling
som statsråden har tenkt å ta tak i?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:39 ] : Absolutt, og jeg vil
bare si til representanten at jeg setter stor pris på engasjementet
for å utbre gode, evidensbaserte metoder innen psykisk helsevern.
Det trenger vi virkelig. Den dyreste og dårligste behandlingen er
den som ikke gir nytte for pasienten. Dette har jeg et stort engasjement for,
og det er også bakgrunnen for at vi satte ned et ekspertutvalg for
å se på en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern.
De har levert en rekke anbefalinger til oss, og når vi har gode,
nye terapier, er det viktig at de blir gjort tilgjengelige for alle
pasienter som kan ha nytte av dem. Så det kommer vi til å følge
opp.
Presidenten
[12:05:26 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [12:05:50 ] : Me har alle ei psykisk
helse. Med denne opptrappingsplanen rettar vi for alvor fokuset
mot dei gode helsefremjande arenaene, dei nære hjelpetilboda og
dei kommunale lågterskeltilboda, frivilligheita og andre fellesskapsarenaer. Slik
styrkjer vi folkehelsa og kan forhindra at negative følelsar og
psykiske plager utviklar seg til å bli større utfordringar. Me veit
at det aller viktigaste folkehelsetiltaket er eit sosialt og inkluderande
samfunn. ABC, «Act, Belong, Commit», er noko av dette. Det handlar
om ei tilhøyrsle, det handlar om meistring. Løysinga er ofte enklare
enn ein trur, nemleg å gjera noko aktivt, å gjera noko meiningsfullt
og å gjera noko saman med andre. Det er grunnleggjande for alle
menneske.
Eg vil særleg
trekkja fram dei eldre si psykiske helse. Eldre har historisk sett
hatt høg terskel for å snakka om psykisk uhelse. Det er ikkje til
å koma forbi at det å vera nedstemd eller trist ofte blir sett i
samanheng med ein aldringsprosess, men denne oppfatninga er heldigvis
i ferd med å endra seg. Det er ikkje slik at det å bli gamal er
jamgodt med å vera nedstemd eller deprimert. Rett nok er alderdommen
den delen av livet då ein opplever fleire tap. Det kan vera tap
av ektefelle, men også av vener og sosialt nettverk. Når fleire
eldre no seier at dei er einsame, må me ta det på alvor og lytta
til det.
Difor er det viktig
å retta søkjelyset mot dei eldre si psykiske helse og korleis fellesskapet
kan bidra til at alderdomen blir meiningsfull. Me veit f.eks. at
ubehandla sorg eller einsemd i verste fall kan føra til død, og
aukande passivitet kan bli misoppfatta og sett på som begynnande
kognitiv svikt. Så god oppfølging frå både fastlege og kommunale
helse- og omsorgstenester og inkludering av pårørande er avgjerande.
Ikkje minst speler
frivilligheita ei avgjerande rolle. I eldrereforma til regjeringa,
som me skal behandla i morgon, er frivilligheita og deira bidrag
til å skapa levande lokalsamfunn veldig viktig. Det handlar om aktivitetar,
men det handlar like mykje om moglegheit til å koma seg ut til ulike
fritidstilbod. Likeså handlar det om gode buforhold, som sikrar
kvalitet og gjev tryggleik.
Å meistra livet
er like viktig i eldre år som i yngre år. Å kjenna på meistring
gjer noko med sjølvbildet, og det er viktig for følelsen av å høyra
til og bety noko for andre.
Likeverdige helsetenester
handlar om å bli teke på alvor og lytta til.
Når me no vedtek
opptrappingsplanen for psykisk helse, viser me at den psykiske og
fysiske helsa vår er like viktig – og avgjerande for at me kan leva
eit godt liv.
Sveinung Stensland (H) [12:09:07 ] : Langtidsplanen for psykisk
helse inneholder noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått –
ikke ulikt det en etter tradisjonen skal ha på seg når en gifter
seg.
For mange er det
å finne en livsledsager, stifte familie og få barn et naturlig valg,
men å leve i et parforhold er ikke alltid like enkelt, og mange
forhold blir oppløst. Da oppstår gjerne krevende situasjoner, spesielt
når barn er involvert. Mye er usikkert, og en trenger noen å henvende
seg til.
Et individ må
ses i den kontekst livet blir levd i. Å behandle alle likt er ikke
alltid å behandle rettferdig. Forskjellige lavterskeltilbud er gode
her, og de har gjerne også en ideell drivkraft i bunnen. Vi må bli
flinkere til å gi individer og familier som trenger hjelp, hjelp
med utgangspunkt i der de er i livet.
Jeg stiller meg
spørsmålet: Brukes de virksomme lavterskeltjenestene vi har, godt
nok? I opptrappingsplanen understøtter regjeringen viktigheten av
forebygging ved at de tidlig i planperioden prioriterer tverrsektoriell
forebyggende innsats og tilgjengelige lavterskeltilbud – dette for
i større grad å forebygge at psykiske helseplager utvikler seg til
å bli psykiske lidelser.
I den sammenheng
kan det se ut til at regjeringen har mistet familievernets potensial
av syne. Selv om familieverntjenesten ikke er en del av helsetjenesten,
er det en viktig aktør i det helhetlige lavterskeltilbudet for par,
familier og barn. Familievernet jobber med både å forebygge psykiske
helseplager og å gi behandling til par og familier med relasjonelle
vansker. Herunder må det nevnes, med teoretisk belegg, at psykiske
lidelser kommer til uttrykk i menneskelige relasjoner og ofte kan
resultere i relasjonelle vansker.
Det er mye god
folkehelse i å ha et godt familieliv. Vi vet at når par sliter med
sitt parforhold, skapes det ofte uhelse for voksenpersonene, men
også for barna i familien. Det unike i behandlingsformen til familievernet
er relasjon- og systemfokuset. Allerede midt på 1980-tallet lærte
vi av amerikansk forskning at suksessraten for behandling av angst
gikk fra 42 pst. til 82 pst. når partneren var inkludert i behandlingen.
Relasjonene våre
kan opprettholde og forsterke personlige problemer, men de kan også
være en kilde til bedre helse. Familievernets egenart er nettopp
å sette relasjonene i en familie i sentrum. Ja, familievernet kan skape
endringer i familier som får ringvirkninger. Både enkeltindivider
og alle andre relasjonskonstellasjoner i familien påvirkes positivt
av dette. Det sier seg selv at dette kan skape større tilfriskning
enn at enkeltindivider hver for seg går til behandling.
Familievernkontoret
gir behandling og forebygging i ett, og familievernet når med beskjedne
midler mange familier og mennesker. En familieterapeut som koster om
lag 1 mill. kr, når 150 familier i året, altså rundt regnet 600
enkeltpersoner.
Derfor lurer jeg
på: Hvorfor satser vi ikke mer på tjenesten som hjelper både individet
og familien rundt?
Tor Inge Eidesen (Sp) [12:12:22 ] : Jeg synes det er en riktig
og viktig prioritering av regjeringen å legge fram denne opptrappingsplanen
for psykisk helse. Det er foreslått å øke bevilgningene med 3 mrd. kr
i tiårsperioden.
Flertallet i komiteen
foreslår også flere tiltak som styrker konklusjonene i denne meldingen.
Psykisk uhelse er ofte resultatet av utenforskap og mangelfull oppfølging
fra tidligere år. Når jeg snakker med lærere og barnehagelærere,
er gjennomgangstonen at det er mulig å identifisere faresignalene
i svært ung alder.
Kommunene rapporterer
at psykisk helse er en av de største folkehelseutfordringene. Derfor
er tidlig innsats og forebygging det aller viktigste tiltaket vi
kan prioritere. Dette understreker betydningen av at vi gir både økonomisk
og formelt handlingsrom til kommunene. Jeg er derfor glad for at
opptrappingsplanen har som mål at alle kommuner skal ha tilgang
til et kunnskapsbasert lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
Det er også viktig at forebygging og inkludering vektlegges i barnehager
og skoler.
Senterparti- og
Arbeiderparti-regjeringens politikk med lavere barnehagepriser,
billigere SFO og en mer praktisk og variert skole er viktige virkemidler
som vil bidra positivt, spesielt for bedre inkludering og mindre utenforskap.
En annen side
av psykisk uhelse er ensomhet. Det nevnes som både årsak og virkning.
Nok en gang er tiltak som kan bidra til forebygging og økt inkludering knyttet
til de kommunale tjenestene, viktig. Det handler om åpne tilbud
til aktivitet både i skole og på fritiden.
Konsekvensene
av manglende inkludering og utenforskap ser vi dessverre i statistikken
over unge uføre. Det er altfor mange som står i fare for å bli værende utenfor
arbeidslivet hele livet. Utenforskap forsterker problemene som bidrar
til psykiske problemer, som i sin tur bidrar til manglende deltagelse
i arbeidslivet.
Hvordan greier
vi å bryte denne onde sirkelen? Gjennom tillitsreformen har regjeringen
styrket bevilgningene til Nav. Vi må ha en tilgjengelig og løsningsorientert
førstelinje som kan hjelpe folk inn i arbeid framfor trygd. Gjennom
ungdomsgarantien skal vi sikre tettere oppfølging av unge. Tiltak
som kan hjelpe folk med psykiske plager til økt aktivitet og arbeidsdeltagelse,
kan tilføre mening, mestrings- og fellesskapsfølelse. Her er samhandling
med frivillige og ideelle aktører også svært viktig.
Jeg er svært glad
for at flertallet i komiteen understreker at det er avgjørende med
samhandling mellom helse- og omsorgstjenestene, utdanningsmyndighetene,
arbeids- og velferdsetaten og frivillige og ideelle aktører.
Morten Wold (FrP) [12:15:31 ] : Den fysiske helsen er viktig
for alle, og det er stor oppmerksomhet rundt dette. Når det gjelder
psykisk helse, har det dessverre manglet på den samme interessen.
Gjennom de senere årene har det heldigvis endret seg. God psykisk
helse er nøkkelen til et godt og stabilt liv for oss alle.
Psykisk helse
er så mye, så la meg bruke mine tilmålte minutter til å snakke om
barn og unge. Det sies at en god barndom varer livet ut, men det
kan også en dårlig en gjøre. Derfor er det så viktig at vår oppmerksomhet
er til stede allerede fra barna er små og går i SFO eller i barnehagen,
og videre gjennom skoleløpet, i lek og fritid og i organiserte aktiviteter.
Det er bra at
barn går i barnehage, selv om det skal være valgfrihet for familier
til selv å velge dette. For Fremskrittspartiet er det viktig at
barnehagene har høy kvalitet og god og riktig bemanning for å fylle
sin sentrale rolle med å utvikle trygge og utforskende barn med evne
til samarbeid, empati, selvhevdelse, selvregulering og mestring
av sosiale relasjoner. Det krever solide og trygge voksne – både
i hjem, SFO og barnehage.
Skolen er krevende
for mange, særlig for dem som rammes av utfordringer og utenforskap
grunnet mobbing. Derfor må vår oppmerksomhet rundt mobbing aldri
avta. Vi kjenner alle noen som ble mobbet i skolen, kanskje flere.
Kanskje ble vi mobbet selv, kanskje var vi til og med selv med på
å mobbe andre.
Vi skylder alle
barn og unge å arbeide for trygge skole- og oppvekstmiljøer. Vi
må skape trygge fellesarenaer, men det er også viktig å peke på
hjemmenes ansvar. Det er ikke skolens oppgave å oppdra barna våre,
det må vi som foreldre klare selv. Skolen skal bidra med kunnskap og
utvikling i livet. På det familiære plan må alle foreldre ta ansvar.
For Fremskrittspartiet
er det viktig å påpeke at det gjelder å skape gode holdninger, respekt
for voksne og samfunnet ellers, og å sikre god integrering av minoritetsungdom
og deres foreldre gjennom å lære språk og kultur, og ikke minst
gjennom å skape gjensidig respekt mellom alle som bor og virker
i det norske samfunnet. Her har vi dessverre fortsatt en lang vei
å gå.
Det er mange områder
og enkeltforslag man kan kommentere når en slik opptrappingsplan
diskuteres. Jeg viser til min partikollega Bård Hoksruds innlegg
og vil avslutningsvis si at vi alle har et ansvar for å legge til rette
for en god og trygg hverdag for våre barn og unge, men vi må også
stille krav til dem. Barn og unge liker å bli stilt krav til, de
liker å lykkes. Det er en vinn-vinn-situasjon. Barn og unge som
opplever mestringsfølelse og trygge hverdager, har de beste forutsetninger
for å lykkes senere. Da varer kanskje den barndommen jeg snakket
om innledningsvis, hele livet.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:18:40 ] (komiteens leder): For
Høyre er psykisk helse et av våre viktigste satsingsområder, og
det gikk også som en rød tråd gjennom alt vårt arbeid i hele regjeringsperioden.
Ventetidene gikk ned, valgfriheten og mangfoldet i behandlingen
økte, antall årsverk økte mye, og mye av innsatsen var rettet inn
mot tidlig innsats og forebyggende arbeid i kommunene.
Det er fascinerende
å høre i debatten i dag at veldig mange sier at utfordringene i
helsetilbudet skyldes helseforetaksmodellen, den modellen som altså
sikrer at det finnes én eier, og hun sitter her i salen, som kan
styre alle sykehus i Norge. Det er ikke lenger sånn at det skal være
forskjellige tilbud mellom sykehusene. De kravene vi i Stortinget
setter, de kravene regjeringen legger på sykehusene, skal følges
opp over alt, uansett hvor sykehusene ligger.
I år la vi i Høyre
fram vår nye plan for psykisk helse framover. Det var før regjeringen
la fram sin opptrappingsplan. I vårt arbeid fant vi bl.a. at for
mange opplever at hjelpen de får i psykisk helsevern, ikke hjelper.
Det er alvorlig. Det er også alvorlig at det er lite oppmerksomhet
rundt bruken av personsentrert «recovery»-basert behandling i psykisk
helsevern. Jeg er glad for at statsråden i sted, i replikkveksling
med Miljøpartiet De Grønne, sa at hun har stort engasjement for
nye terapier. Da må jeg be statsråden også ha et stort engasjement
for «recovery»-basert medisinfri behandling. Blant annet gjennom
fritt behandlingsvalg ble Norges første psykiatriske sykehus med
medisinfri «recovery»-basert behandling opprettet på Hurdalsjøen
Recoverysenter. Og var det noe vi var helt tydelige på da vi satt
i regjering, for man styrer faktisk dette tilbudet når man er i
regjering, var det at det skulle etableres medisinfrie tilbud i
Norge i alle regionale helseforetak.
Avdelingen som
ble åpnet ved UNN i Tromsø i 2017, ser nå ut til å bli lagt ned
igjen. Det er veldig krevende og stikk i strid med Verdens helseorganisasjons
helt tydelige retningslinjer, som vektlegger at det er personsentrert
«recovery»-basert behandling som ivaretar de helt grunnleggende
menneskerettighetene og sikrer behandling uten tvang.
Her mener jeg
at regjeringens opptrappingsplan svikter, og jeg vil derfor være
helt tydelig på at for Høyre er det et mål å øke bruken av den type
behandling og sikre at pasienter får tilgang til medisinfri «recovery»-basert
behandling. I opptrappingsplanen står det at de medisinfrie tilbudene
er vanskelig tilgjengelig. Ja, de er svært vanskelig tilgjengelig
– og særlig når man gjennom å legge ned fritt behandlingsvalg faktisk
fjerner de viktigste.
Truls Vasvik (A) [12:22:02 ] : Med denne opptrappingsplanen
sørger vi for et kraftfullt og varig løft for hele bredden av det
psykiske helsearbeidet, fra det forebyggende og helsefremmende arbeidet
til styrket hjelp og behandling for de aller sykeste. Det er et
stort behov for å styrke innsatsen for den psykiske helsen i Norge. Psykiske
lidelser rammer alle aldersgrupper av befolkningen. Særlig bekymringsfull
er økningen hos barn og unge, spesielt blant jenter. Disse utfordringene
tar regjeringen særskilt opp i denne planen.
Nøkkelen er å
komme tidlig inn med støtte, hjelp og veiledning. Derfor er nettopp
det forebyggende og helsefremmende arbeidet så framtredende og viktig.
Gjennom tilgang på gode tjenester i nærmiljøet, i idretten eller
i frivilligheten, i barnehagen, i skolen eller på eldresenteret
for den saks skyld, skal vi fremme god psykisk helse på alle arenaer
der folk lever livet sitt, og vi sprer kunnskap om hva som er god
psykisk helse. For dette er fellesskapets ansvar. Det er nettopp
et sterkt fellesskap, der vi blir sett og hørt og får brukt kvalitetene
våre, som utgjør det beste vernet mot psykisk uhelse.
Skal vi klare
å hjelpe alle, må hjelpeapparatet være nært, og man må få riktig
hjelp på rett sted til rett tid. Flere kommuner har allerede bygget
opp gode såkalte kom-som-du-er-tilbud, og jeg vil gjerne få lov
til å trekke fram et tilbud i min egen hjemkommune, Larvik. Der heter
det Huset. Huset er en uforpliktende møteplass der man får et sosialt
fellesskap og mulighet for den gode samtalen. Det gir trygghet,
det gir fellesskap, og det gir mening. Derfor er jeg spesielt glad
for at vi nå legger til rette for å bygge opp kunnskapsbaserte lavterskeltilbud
som kommer innbyggerne i kommuner i hele landet til gode. Her er
det viktig å huske på at det som fungerer i Larvik, ikke nødvendigvis
er løsningen i Sandefjord. Og er man fra Larvik, kan man være ganske
sikker på at de løsningene man ikke fikk, finnes i Sandefjord. Derfor
er det vesentlig at kommunene selv får rom til å utforme det tilbudet
som passer for seg og for sine innbyggere.
Nå skal vi bruke
de neste ti årene på å stake ut en ny og god retning for det psykiske
helsearbeidet. Vi skal bygge et robust og sammenhengende system,
og vi skal i fellesskap gjøre en solid innsats for å gi bedre hjelp
til dem som trenger det, enten man er på vei til å bli syk, eller
man er alvorlig syk.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:24:40 ] : Det er en viktig sak
vi debatterer i dag, for altfor mange med psykiske helseplager får
ikke den hjelpen de trenger. Kapasiteten må derfor opp og ventetidene
ned. Flere må få hjelp. Det er heller ikke all behandling som gir
den nødvendige effekt. Det er også bekymringsfullt at det er en vekst
i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge. I
2022 ble faktisk 33 700 barn henvist til psykisk helsevern, og 20 pst.
av henvisningene ble avvist.
Psykisk helse
var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk
helse er viktig for livskvalitet og for å mestre hverdag, skole
og jobb. Norge var, med Bent Høie, et av de første landene som løftet
psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet.
Mange med psykiske
helseplager oppsøker ikke hjelp. Det kan være vanskelig å finne
ut hvor man kan få hjelp, og det er fortsatt vanskelig for mange
å snakke om psykiske helseplager. Noen blir også kasteballer i systemet,
og man opplever å ikke få et helhetlig tilbud.
Jeg nevnte innledningsvis
at ikke all hjelp har effekt. Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske
helsetjenester viser at nesten 30 pst. av lederne i barne- og ungdomspsykiatrien
mener at poliklinikken de leder, benytter behandlingsmetoder som
har et for svakt kunnskapsgrunnlag. Høyre mener at brukeren og pårørende
i større grad må gi tilbakemelding på effekten av behandlingen.
Det må likeledes være større valgfrihet i behandlingen. Det finnes
ikke én god oppskrift på behandling innen psykisk helse. Vi trenger
et mangfold, og vi trenger en behandling som gir resultater.
Institusjoner
som Modum Bad og andre innen psykisk helse som driftes av ideelle,
har gode behandlingstilbud. Det er utrolig viktig å ivareta disse,
for det kan være at pasienter har behov for et kortvarig, intensivt behandlingstilbud
framfor poliklinisk behandling – altså å individualisere for å få
en treffsikker behandling.
Det er behov for
å vite mer om virkningen av de ulike behandlingsformene, og det
trengs mer forskning. Derfor vil Høyre at regjeringen sørger for
at effekten av behandlingen og brukertilfredsheten blir løpende
undersøkt og dokumentert – og jeg understreker dokumentert, for
det er det vi kan lære av. Dette må vi gjøre for å sikre at behandlingen
har høy kvalitet.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:28:00 ] : Tall viser at én av tre
selv har opplevd, eller kjenner noen som har opplevd, å ikke få
nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige ved psykiske helseplager.
Historiene er mange, og det er særlig to budskap mange blir møtt
med. Det ene er at du ikke er syk nok til å få hjelp, det andre er
at ventelistene er så lange at det ikke er noe poeng.
Det er et paradoks
at vi ber pasienter om å bli sykere, tape livskvalitet og stå i
en brattere motbakke før vi gir helsehjelp. Kapasiteten i tjenesten
er for lav. Vi ser at andelen avviste pasienter øker, og at pasientene
er sykere enn før. De som blir avvist, kan bli overlatt til seg
selv, og blir ikke nødvendigvis veiledet til et godt tilbud hos kommunen,
ideelle organisasjoner eller andre.
Høyre mener at
hjelpetilbudet må løftes over hele linjen – alt fra lavterskel psykisk
helsehjelp til helsehjelp i psykisk helsevern. Da Høyre satt i regjering,
tok vi flere viktige grep. Vi klarte å få ned ventelistene, vi klarte
å øke antallet årsverk, og vi stilte krav om psykologkompetanse
i kommunene.
Vi må bli bedre
på å hindre at psykiske helseplager får utvikle seg til å bli psykiske
lidelser. Rask psykisk helsehjelp er et veldokumentert behandlingstilbud
for de psykiske lidelsene som rammer flest. I dag er det omtrent
70 kommuner som tilbyr rask psykisk helsehjelp. Høyre foreslår i
dag at alle kommuner skal ha rask psykisk helsehjelp innen 2030.
For å fange opp barn og unge tidligere vil Høyre starte forsøk med
utvikling og opprettelse av rask psykisk helsehjelp for unge, med styrket
kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.
Helt til slutt
må jeg få bemerke at statsråden i sitt innlegg sa det var viktig
å motvirke ensomhet. Det er jeg helt enig i. Ensomhet er en av våre
største folkehelseutfordringer. Vi ser at flere unge og eldre opplever
ensomhet, og vi vet at det kan føre til psykisk uhelse og redusert livskvalitet.
Problemet er bare at regjeringen ikke gjør dette i praksis. I fjor
vedtok Stortinget, mot Arbeiderpartiet og Senterpartiets stemmer,
et forslag fra Høyre om å utarbeide en forpliktende nasjonal handlingsplan
for å forebygge og redusere ensomhet. Det vedtaket har regjeringen
valgt å ikke følge opp, og vil ikke engang vurdere det før i 2025.
Blant annet har Rådet for psykisk helse reagert negativt på det.
På toppen av dette har regjeringen i statsbudsjettet for 2024 valgt
å kutte midler til å forebygge og redusere ensomhet. Tilskuddsordningen Mobilisering
mot ensomhet blir nå kuttet, og det får kraftige konsekvenser for
helsefrivilligheten innen ensomhet og psykisk helse. Høyres klare
forventning er at regjeringen gjør mer for å forebygge og redusere
ensomhet og ikke bare prater om det.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:31:20 ] : Endelig har vi
en regjering som mener noe i handling når det gjelder psykisk helse.
Vi vet at de første
tusen dagene i et barns leveår har stor betydning for helsen videre.
Jeg har selv to små jenter, en på to og et halvt år og en på ti
måneder, og jeg har de siste årene møtt mange i denne livsfasen.
Det er ingen tvil om at det å bli forelder er det største man kan
oppleve, men det er også utrolig krevende og til tider ganske vanskelig.
Oppdragelse er en hinderløype full av fallgruver og snubletråder,
som deles åpent på sosiale medier med kommentarfeltet som dommerpanel.
Det stresset og
presset mange foreldre opplever i samfunnet i dag, påvirker den
psykiske helsen. Vi vet at når foreldre har det vanskelig, påvirker
det ofte barnet mer enn vi tror. Noe av det aller viktigste vi kan
gjøre, er derfor å ruste foreldre til å bli gode omsorgspersoner
og å styrke foreldre i foreldrerollen. Det må vi gjøre på flere måter,
og det er ingen kvikkfiks. De grepene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har satt i gang og fortsetter å satse på, er viktige for nettopp
å styrke familiene. Det handler om styrking av helsestasjonene og
skolehelsetjenesten, og det handler om foreldrestøtte i både offentlig,
frivillig og privat regi.
Barna begynner
i barnehage, iallfall 93 pst. av dem, og plutselig åpnes en helt
ny verden for de små englene våre. Vi overlater det kjæreste vi
har, til andres hender. Da er det helt avgjørende at vi har tilstrekkelig
bemanning og riktig kompetanse i barnehagen. Senterpartiet synes
det er alvorlig at bare 13 pst. oppgir at de har full bemanning
i 6 timer eller mer. Her har vi en jobb å gjøre.
Det er så viktig
at vi har riktig kompetanse rundt barna våre i den tiden som betyr
mest for utviklingen, og jeg er glad for at Kunnskapsdepartementet
har utviklet en ny nasjonal barnehagestrategi. Den skal bidra til
å styrke barnehagen som en psykisk helsefremmende arena og har planer
for hvordan kompetansen i barnehagen skal styrkes. Det sier seg
litt selv: Vi trenger ansatte som er støttende og omsorgsfulle i
møte med barna våre, men vi trenger også ansatte som har kunnskap
om at barn er ulike, at foreldre er ulike, om hvordan man skal møte
ulikheter, og om hvordan relasjonen mellom voksne og barn påvirker
psykisk helse.
Ramani Nordli (A) [12:34:26 ] : Jeg har lyst til å skryte litt
av et tilbud vi har fått til i Agder. Det er et initiativ som startet
i AUF i Arendal, og som fikk stort lokalt engasjement i bystyret
i Arendal kommune. I samråd med fylket opprettet vi omkring 2021
en digital skolehelsetjeneste. Tjenesten har fått navnet Preikes.
På Preikes kan
skoleelever og lærlinger i Agder chatte med enten Anette, Linn,
Anja, Sarah eller Susan. Dette er et glimrende eksempel på hvordan
et lavterskeltilbud rettet mot psykisk helse kan se ut. Der kan
Olav på 16 år stille spørsmål anonymt fra gutterommet sitt i Lillesand om
egen kropp og seksualitet. Samtidig kan Stine spørre om abort, nødprevensjon
og videre prevensjon etter alt hun går gjennom. Der kan Mohammed
etter en vill russefeiring stille spørsmål om hvor han kan teste
seg for kjønnssykdommer, om han kan teste seg for klamydia anonymt.
Ikke nok med det:
De er også ute på sosiale medier og legger ut masse nyttig informasjon
og videoer med svar på det de unge lurer på. De feier bort all feilinformasjonen
som influensere bruker den dag i dag. De er der de unge er. De er
lette å finne, og man kan også finne informasjon om de fysiske tjenestene
der man bor.
Dette er et framtidsrettet
lavterskeltilbud som avlaster helsesykepleierne på skolene og helsestasjonene
for ungdom. Det skal ikke erstatte de gode tjenestene der ute, men
det skal tilgjengeliggjøre noen av tilbudene med lavest terskel
som vi kan gi innenfor psykisk helse. Dørstokkmilen blir kortere
enn noen gang, og ved tilfelle av en ny pandemi er vi i Agder klare
for å gi tjenester innenfor psykisk helse til ungdommene våre.
Dette er framtidens
tjenester, og det er akkurat det vi skal få til gjennom opptrappingsplanen
for psykisk helse. Vi i Arbeiderpartiet skal jobbe for at flere
opplever god psykisk helse og livskvalitet. Hjelpen skal være lett tilgjengelig
og der den trengs, slik at all ungdom i Norge kan få samme tjenester
som unge i Agder.
Morten Wold (FrP) [12:37:03 ] : Debatten går mot slutten, så
jeg tenkte jeg bare skulle gi en kort stemmeforklaring på vegne
av Fremskrittspartiet når det gjelder de løse forslagene. Fremskrittspartiet
vil støtte forslagene nr. 37, 38, 39, 40 og 41. Vi vil ikke støtte
forslag nr. 42. Der har vi et eget forslag. Vi har nemlig satt av 200 mill. kr
i vårt alternative budsjett til å styrke døgnbemanningen. Vi støtter
heller ikke forslag nr. 43.
Sandra Bruflot (H) [12:37:55 ] : I likhet med representanten
Wold skal jeg fra Høyres side gi en stemmeforklaring til løse forslag.
Vi stemmer for
forslag nr. 38, fra Venstre. Det er ganske likt forslag Høyre har
fremmet tidligere om pasientene som er i både justis og helse. Forslagene
nr. 39 og 40, om rekruttering og utdanning, er gode forslag, men vi
mener de hører hjemme i nasjonal helse- og samhandlingsplan, så
de stemmer vi mot. Forslag nr. 41 stemmer vi for. Vi har også flere
forslag i planen om å bruke tilbakemeldinger mer aktivt, ha egne
monitoreringsordninger osv., og dette er et godt forslag.
Forslag nr. 42,
fra Arbeiderpartiet, stemmer vi mot. Det er kanskje litt spesielt
at et regjeringsparti føler behov for å fremme et forslag som dette.
Det er bra at man sier at man minimum skal øke antallet døgnplasser
i tråd med framskrivningsmodellene fra helseforetakene, men Høyre
har et eget forslag som er bedre, fordi forslaget sier både at vi
minst skal øke kapasiteten med det framskrivningene sier, og tallfester
hvor stor den kapasitetsøkningen må være. Arbeiderpartiet er fortsatt
veldig velkomne til å stemme for Høyres forslag.
Vi stemmer for
forslag nr. 43, fra SV.
Helt til slutt
vil jeg fra opposisjonens side benytte anledningen til å takke for
debatten og for tonen i komiteen.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:39:44 ] : Det haster med å få satt
i gang bygging av et nytt bygg for psykisk helsevern og rus ved
UNN Åsgård i Tromsø. Bygningsmassen fra 1960-tallet er gammel, utslitt
og lite egnet for dagens behov innenfor psykisk helsevern og rus.
Jeg har flere ganger vært på besøk og snakket med både pasienter, pårørende
og ansatte om forholdene på UNN Åsgård. Det er, for å si det rett
ut, ikke verdige forhold, og det er et paradoks at Helse nord har
vedtatt å bruke nesten 300 mill. kr framover på vedlikehold av et
bygg som det er vedtatt skal rives.
En av arbeidsgruppene
Helse nord har satt ned i forbindelse med arbeidet rundt funksjons-
og oppgavedeling, som leverte sitt arbeid i oktober, har foreslått
å legge ned døgnkapasiteten ved flere distriktspsykiatriske sentre
i Helse nord, bl.a. på Silsand på Senja, Storsteinnes i Balsfjord,
Storslett i Nordreisa og Tana i Øst-Finnmark. Min bekymring er at
nedleggelse av døgnkapasiteten ved disse stedene kommer til å redusere
den samlede behandlingskapasiteten innenfor psykisk helsevern i
Helse nord.
Det vil i så tilfelle
være stikk i strid med helseforetakenes reviderte framskrivningsmodell
for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Den viser at offentlig finansiert psykisk helsevern må økes med minst
7 pst. for døgnbehandling og 15 pst. for poliklinisk behandling
fram mot 2040. Høyre foreslår derfor i opptrappingsplanen for psykisk
helse at regjeringen skal øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern
og rus i tråd med dette.
Det vil være helt
feil å legge ned døgnkapasiteten ved de distriktspsykiatriske sentrene
om svaret er at pasientene skal overføres til dagens bygningsmasse
ved UNN Åsgård i Tromsø. Det kan godt være at det på sikt må gjøres
endringer i organiseringen av tilbudet, men det mener jeg forutsetter
et nytt bygg for psykisk helse og rus ved UNN Åsgård i Tromsø.
Nordnorske pasienter
må sikres et like godt tilbud innenfor psykisk helsevern og rus
som resten av landet, og derfor haster det med å sette i gang byggingen
av nytt bygg for psykisk helsevern og rus ved UNN Åsgård i Tromsø.
Behandlingskapasiteten må styrkes, ikke svekkes.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [12:42:18 ] : Det har vært sagt
mye, og mye flott, i salen i dag. Jeg tror vi er enige om at dette
er en viktig sak, selv om virkemidlene er forskjellige.
Det er noen aktører
vi har snakket om, men som jeg mener vi må fokusere ekstra på. Det
er alle de ideelle aktørene som nå kanskje er de som er de sikreste
for mange, og som er nær der folk bor. For to år siden endret man søknadsprosessen
for disse. Det gjør at akkurat disse aktørene, som trenger stabilitet
og sikkerhet, søkte nå i november–desember og får svar i slutten
av mars og begynnelsen av april på om de faktisk får støtte. Dette
er krevende for disse organisasjonene som ikke har rike onkler i
bakhånd, men som faktisk skal drive for denne pasientgruppen fra
januar og ut mars uten å ha fått et svar.
Jeg oppfordrer
statsråden – som ønsker å gjøre det bedre for ideelle aktører –
til å sikre at Helsedirektoratet gjør dette bedre.
Til slutt har
jeg lyst til å gi en stemmeforklaring fra Kristelig Folkeparti.
Vi kommer til å støtte løse forslag nr. 38, 41 og 43.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:43:54 ] : For Senterpartiet og Arbeidarpartiet
i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for at folk
skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg – i bygd
og by. Då er ein viktig faktor med omsyn til at folk skal kunne
leve eit godt liv, at fleire opplever god psykisk helse og livskvalitet,
og at ein skal ha god og lett tilgjengeleg hjelp når ein har behov
for det. Det er det viktig å ha fokus på gjennom heile livet og
alle plassar i Noreg.
Heldigvis er det
slik at dei aller fleste av oss har god psykisk helse. Samtidig
veit vi at det er mange som slit med psykiske lidingar, eller som
i ulike fasar av livet, i ulike situasjonar, kan ha psykiske utfordringar.
Eg trur at for alle dei av oss som har opplevd å leve nært på eller vere
nært på folk som har psykiske lidingar og psykiske utfordringar,
har opplevd å føle at ein er utilstrekkeleg og har hatt eit ønske
om at tilboda skal verte betre – uansett om ein har vore pårørande,
om ein har opplevd det på arbeidsplassen, i venekrinsen eller i
andre samanhengar.
Difor er det så
grunnleggjande viktig og bra at ein frå regjeringa si side har lagt
fram ein handlingsplan som får brei tilslutning i denne sal, der
ein fokuserer på at ein her skal trappe opp innsatsen over tid.
Det er ein plan der ein forpliktar seg til å trappe opp innsatsen
med minimum 3 mrd. kr i planperioden, der ein har fokus på tidleg
innsats, noko regjeringa har prioritert knytt til både helsestasjonar
og skulehelsetenesta, men òg det som går på lågterskeltilbod ute
i kommunane.
Eg trur noko av
det aller viktigaste nettopp er at ting vert gripne fatt i raskt,
at ein har kunnskapsbaserte lågterskeltilbod, at ein har lågterskeltilbod
som er tilpassa ulike situasjonar i ulike kommunar, og at ein fokuserer på
rekruttering og bemanning innanfor viktige velferdsområde både i
kommunane og inn i spesialisthelsetenesta. For veldig mange der
ute handlar ikkje dette berre om pengar, det handlar ikkje berre
om konkrete vedtak. Det handlar om å fokusere på noko av det aller
mest grunnleggjande, nemleg korleis ein skal verte teken vare på
i ulike fasar av livet. Det er difor veldig gledeleg å sjå den breie
oppslutninga om planen.
Even A. Røed (A) [12:47:09 ] : Takk for en veldig god debatt.
Jeg synes egentlig man har oppsummert dette feltet veldig godt.
Vi har våre politiske uenigheter, men vi har også ganske så bred
enighet om de brede linjene i politikken på psykisk helse. Det tror
jeg er en styrke for feltet framover.
Medikamentfrie
tilbud ble tatt opp. Det er regjeringen for, og vi ønsker å ha det
integrert i tjenestene våre. Jeg mener at Hurdalsjøen Recoverysenter
kanskje ikke er det beste eksemplet, men dette skal vi altså følge
opp videre.
Vi snakker også
mye om kapasitet og ventelister, og vi utfordrer hverandre på ulike
steder – nedbygging, oppbygging osv. Jeg tror det er viktig at vi
bygger opp døgnkapasitet, men det kanskje aller viktigste er at
vi bygger tjenestene nedenfra, slik at vi sørger for at færre blir
syke, og at flere opplever å få hjelp på et lavere nivå – med lavterskeltilbud
i hele landet – slik at vi tar ned presset på spesialisthelsetjenesten.
Det tror jeg er kjempeviktig, når vi hører at veldig mange unge
opplever at deres psykiske helse blir dårligere.
Til forslagene
som er fremmet. Vi kommer til å stemme for SVs forslag om at rasisme
og diskriminering må tas inn i arbeidet. Det mener vi har en helt
naturlig plass. Jeg mener det uansett ville blitt tematisert og
løftet inn i arbeidet, men det er fint å gjøre det tydelig.
Så til vårt forslag,
som blir kritisert av representanten Bruflot: Når det sås tvil om
hva som er regjeringens retning, synes jeg det er bra at vi slår
det fast med et vedtak i Stortinget som ikke bare tydeliggjør målet
om å stoppe nedbygging, men også tydeliggjør målet om å øke kapasiteten.
Jeg ser at Høyre har et forholdsvis likt forslag, der man putter
inn et par ekstra tall, og det er bra. Da er vi ganske enige om
retningen, og det er fint. Vårt forslag peker også på den ambisjonen
som ligger i helseforetakene, om en økning på 7 pst. for døgnbehandling
fram mot 2040.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:49:27 ] : Jeg skal egentlig delta
i neste debatt, men fikk behov for å berømme regjeringen for endelig
å komme med en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Jeg er nemlig
evig takknemlig for at vi har hatt en sånn opptrappingsplan tidligere.
I 2009 fødte jeg
på Ullevål. Da var det svineinfluensa, og da var det også så mange
komplikasjoner at jeg endte opp med å få fødselsdepresjon – ganske
så kraftig. Heldigvis var dette på den tiden opptrappingsplanen
hadde fungert, så på Distriktspsykiatrisk senter på Notodden var
det topp bemanning. Det var så mange psykiatere og folk til å ta
imot meg at det bare var inn og ganske så fort ut. Jeg ble veldig
raskt frisk. Derfor har jeg vært opptatt av hvordan Distriktspsykiatrisk
senter på Notodden har fått utvikle seg bl.a. på det området – og
utover.
Etter at vi fikk
en ny regjering med blå kanter, gikk tilbudet på Notodden dessverre
stadig mer nedover, til tross for at det ble snakket pent om psykisk
helse. Aller verst gikk det da man innførte ordningen fritt behandlingsvalg.
Da måtte vi lokalpolitikere til stadighet ta kontakt med sykehuset,
for vi forsto ikke hvordan man kunne bygge ned tilbudet så mye.
Forklaringen var selvfølgelig: Fritt behandlingsvalg gjorde at man
måtte bruke pengene på de nye institusjonene mot rus.
Det er en tragedie,
rett og slett, at et samfunn som Notodden, som har ganske mange
utfordringer, har fått et såpass dårlig tilbud i det offentlige.
Derfor er jeg glad for at vi får denne opptrappingsplanen nå. Jeg
håper at den fører til at ordninger som fritt behandlingsvalg ikke kan
få lov til å punktere, dupere og ødelegge det offentlige helsevesenet,
sånn som det er gjort på Notodden fram til nå.
Presidenten
[12:51:27 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel