Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 71 S (2023–2024), jf. Dokument 8:257 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [16:35:37]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve om skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring (Innst. 71 S (2023–2024), jf. Dokument 8:257 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [] (ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag fra representantene Amundsen, Stordalen og Sve fra Fremskrittspartiet om skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring. Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at uvettig kjøring av motorvogn i høye hastigheter innebærer stor risiko for liv og helse for alle som ferdes der slik kjøring skjer, og at det er uakseptabelt at enkeltpersoner slik setter andres liv og helse i fare. Det er alle enige om.

Forslagsstillerne tar videre til orde for en heving av strafferammen for overtredelse av straffeloven §§ 280 og 281, skjerpede regler for tap av førerrett og at motorvogn som er benyttet ved straffbar hastighetsovertredelse hvor hastigheten har vært over 200 km/t eller mer, som hovedregel skal inndras.

I den anledning er det viktig å vise til svaret fra statsråden i forbindelse med behandlingen av saken, der man viser til konklusjonene fra Utrykningspolitiet våren 2023 når det gjelder utfordringer knyttet til grove brudd på trafikkregelverket og konsekvensene for ansvarlig bilfører, rettspraksis og uttalelser fra Politidirektoratet. Videre vises det til at saken er til vurdering i både Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Jeg går så over til Senterpartiets og da flertallets vurderinger i saken. Etter straffeloven § 69 kan ting som har vært gjenstand for eller brukt som redskap til straffbar handling, inndras. Det gjelder også kjøretøy som er brukt ved trafikklovbrudd. I stedet for tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras. Det kan også være greit å vise til at det i forarbeidene til loven vises til nettopp hensynsløs kjøring og villmannskjøring som eksempler på at kjøretøy kan inndras. Vi er med andre ord ikke i et lovtomt rom i denne saken.

Det framgår videre av svarbrevet fra statsråden at spørsmålet om inndragning av kjøretøy/motorvogn ligger til vurdering i departementet, og at departementet i dette arbeidet vil vurdere både erfaringene fra Danmark og de prinsipielle spørsmålene som saken også reiser, herunder om inndragning av biler tilhørende tredjeparter er påkrevd for å gjøre regelverket effektivt.

Videre vil man i en utredning ta stilling til om de aktuelle inndragningsreglene bør forbli utelukkende i straffeloven, eller om det vil være hensiktsmessig å etablere et mer sjablongmessig supplerende regelverk i vegtrafikkloven.

Senterpartiet og resten av flertallet legger også vekt på at regjeringen vurderer behovet for å utrede økte strafferammer som et ledd i utredningen av inndragning av kjøretøy.

Flertallet i saken, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Venstre, innstiller på at Stortinget skal be regjeringen vurdere tydeliggjøring av reglene for inndragning av motorvogn ved store hastighetsoverskridelser, slik at inndragelse av kjøretøy er hovedregelen snarere enn unntaket.

Alle som har jobbet med denne saken, mener at bilkjøring ved hastigheter som overskrider tillatte fartsgrenser, er fullstendig uakseptabelt, og at handlingene representerer en stor fare for liv og helse for både førerne, passasjerene og andre som ferdes langs veien.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Både å forebygge og bekjempe ulykker i trafikken og kriminalitet utført i trafikken er et stort fokusområde. Ingen skal bli skadd, hardt skadd eller drept i trafikken på norske veier. Arbeidet for å nå nullvisjonen er derfor svært viktig for regjeringen. Såkalt villmannskjøring, der bilkjøringen foregår i hastigheter som langt overskrider fartsgrensen, eller på annen måte er til stor fare for liv og helse, er en trussel mot nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken.

Som saksordføreren var inne på, kan det derfor være gode grunner til å benytte eksisterende lovhjemler om inndragning av ting som er brukt som redskap til å begå straffbare handlinger. Dette kan selvsagt også omhandle kjøretøy som er brukt ved trafikklovbrudd, f.eks. ved hensynsløs kjøring.

Statsråden viser i sitt svarbrev til at departementet vurderer muligheter for å gjøre regelverket mer effektivt, og at man i den sammenheng ser hen til sammenliknbare land, som Danmark. I tillegg vil man vurdere de prinsipielle spørsmålene, f.eks. dersom bilen som har blitt brukt, ikke tilhører den som benyttet bilen til kriminalitet. Departementet vurderer også hvilket lovverk det vil være mest hensiktsmessig å benytte for å nå målet om å bekjempe hensynsløs bilkjøring. Statsråden redegjør i brevet sitt også for tematikken knyttet til endringer i strafferammene og et eventuelt behov for å øke strafferammene for denne typen kriminalitet.

Arbeiderpartiet ønsker å påpeke at det i tillegg til å se på de allmennpreventive virkemidlene vil være nødvendig å se på det forebyggende perspektivet. Denne tematikken ble litt tidligere i år løftet og debattert i mediene, og det er verdt å merke seg de gode og saklige argumentene som kom fra dem som kjenner godt det vi kan kalle rånemiljøet. Dette er i hovedsak unge mennesker som bruker store deler av sin fritid på meningsfylt og god aktivitet i fellesskap, med bil som samlingspunkt. Det er god grunn til å lytte til disse miljøene. De framholder i all hovedsak et budskap om trygg kjøring på veiene, både for sjåfører og for publikum. Å benytte seg av kunnskapen fra dette miljøet vil kunne bidra til et målrettet og godt forebyggende arbeid.

Sveinung Stensland (H) []: I denne saken har vi i Høyre ikke forholdt oss så mye til det som gjelder strafferammer. Vi går ikke så mye inn i det, men vi er helt enig med forslagsstillerne, som ønsker bedre hjemler for inndragning av kjøretøy. Vi kommer til å stemme subsidiært for det som er komiteens innstilling, selv om vi har fremmet vårt eget forslag, som jeg herved tar opp. Det er noen små nyanseforskjeller der.

Det er helt opplagt at den utviklingen vi har hatt i det siste, spesielt på E18 sørover i Vestfold, er helt uholdbar. Det kan virke som deler av dette miljøet ikke bryr seg så mye om hva som er rett og galt, strafferammer og desslike. De er i alle fall glad i bilen sin.

Vi har fått et innspill fra Trygg Trafikk, som vi synes er veldig godt. Derfor fremmer vi et forslag som er i tråd med det. Vi er også glad for signalene som kommer fra regjeringen i denne saken. Helt oppriktig: Det virker som vi er helt enige om at vi må stramme inn på det som gjelder inndragning.

Saksordføreren orienterte utmerket for gjeldende rett og at det er hjemmel for inndragning i dag, men hele poenget er jo at den ikke blir brukt nok. Jeg tror det er bra hvis Stortinget nå kan være samlet om at vi må få dette på plass. Vi kan ikke akseptere den typen adferd. Én ting er risikoen de setter seg selv og andre i, men det blir også et framkommelighetsproblem når de sperrer av viktige veier i Norge for å drive med helt meningsløs og risikofylt adferd.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Utgangspunktet for dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet var det som ble etterlyst fra politiets side, etter at vi – som flere har nevnt i denne saken – hadde flere eksempler på at E18 ble avsperret, og at man drev med det som kan beskrives som kappkjøring på disse strekningene, ved flere tilfeller i hastigheter på over 200 km/t. I den situasjonen etterlyste politiet muligheten for å inndra kjøretøy, og det har vi stor forståelse for. Derfor fremmet Fremskrittspartiet det representantforslaget som ligger til behandling i dag.

Det hører med til historien at etter at den debatten kom, har man valgt å bruke de mulighetene som egentlig ligger i lovverket allerede i dag. Noe godt har det dermed kommet ut av den debatten som har vært. Man har fått en høyere bevissthet om at man har muligheter innenfor dagens lovgivning i større grad enn det man kanskje har benyttet seg av.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi ikke må bruke denne situasjonen og disse problemstillingene til å gjøre det ytterligere vanskelig for dem som begår mindre hastighetsoverskridelser. Det er veldig stor forskjell på det som i vårt forslag omtales som villmannskjøring, og det at noen beveger seg over fartsgrensen – som naturlig nok skal bøtelegges, det er korrekt. Man må likevel ikke blande sammen det med den helt ekstreme typen handling det er å bevege seg på norske veier i hastigheter over 200 km/t. Fremskrittspartiet har derfor jobbet en del med disse forslagene. Vi fremmer ganske presise forslag, som utfordrer, og som medfører strengere straff og inndragning av kjøretøy for den typen handlinger.

Jeg vil advare mot de forslagene som andre partier har kommet med i denne sammenheng, og som ikke er like presise. Høyres forslag avgrenser ikke inndragning av kjøretøy til den som eier bilen, og som da er fører, men omfatter biler som kan være i andres eie, og der en fører har benyttet bilen – hvis jeg forstår forslaget korrekt. Det vil vi advare mot.

Vi vil også advare mot det vedtaket som sannsynligvis blir gjort i dag – for det har flertall i denne sal – som heller ikke er presist. Man snakker om «store hastighetsoverskridelser» uten å definere nærmere hva det er, og at inndragning av kjøretøy i de sammenhengene skal være en hovedregel. Det er å gå for langt. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet det forslaget.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er glad for at vi diskuterer denne saken, for det handler i bunn og grunn om trafikksikkerhet og hvordan vi kan redde liv og unngå skade. Fartsgrenser er til av en grunn, og de handler om å redde liv. Hvis alle hadde holdt fartsgrensen i 2019, ville vi ifølge Statens vegvesen spart 24 liv, 85 færre hadde blitt hardt skadet, og 323 færre hadde blitt lettere skadet i trafikken. Dette er store tall.

Det er riktig at bakgrunnen for dette forslaget er at vi har sett hendelser der folk har brukt veiene våre til å leke på, med den risikoen det innebærer. Jeg er veldig glad for at justiskomiteen er samlet rundt at dette må strammes inn på, spesielt gjelder det regler rundt inndragning. Det er riktig, som det er blitt sagt flere ganger, at det er hjemmel for dette i dag. Derfor synes jeg det er positivt at det er bred enighet i justiskomiteen og i Stortinget om at det er nødvendig å bruke den hjemmelen man allerede har, ytterligere enn det man gjør, og at man ønsker at regjeringen presiserer lovverket og ser på mulighetene for å sikre at inndragelse av kjøretøyet er hovedregelen snarere enn unntaket. Det er noe vi er for og mener kan bidra til å styrke trafikksikkerheten.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Når vi kjører bil, har vi ikke bare ansvar for oss selv. Vi har også ansvar for passasjerene som sitter i bilen vår, og for ikke å utgjøre en fare for andre mennesker som ferdes i trafikken. Fartsgrenser handler om å begrense tap av liv. Personer som bryter trafikkreglene og kjører altfor fort, setter andre mennesker som ferdes i trafikken, i fare. Grove trafikkovertredelser bør derfor åpenbart møtes med strafferettslige reaksjoner.

Lovverket åpner allerede i dag for inndragning av kjøretøy. Som flere har vært inne på, står det i forarbeidene til straffeloven § 69 nettopp «hensynsløs kjøring» og «villmannskjøring» som eksempler på at kjøretøy kan inndras. Det er ikke dermed sagt at det ikke er behov for lovendringer på dette feltet, men disse lovendringene bør i så fall utredes nøye. Jeg er glad for at regjeringen er i gang med et slikt arbeid, hvor de vurderer effektene av lovgivning i andre land der man møter utfordringene knyttet til trafikkoverskridelser med andre rettslige virkemidler enn oss – herunder i Danmark, der man reagerer med inndragning av kjøretøy allerede ved første gangs særdeles farlige trafikkatferd.

I dag ser vi dessverre at det er altfor mange eksempler på personer som velger å fortsette å kjøre, selv uten førerkort. Våren 2023 startet Utrykningspolitiet et arbeid med å se på utfordringer knyttet til grove brudd på trafikkregelverket. De mener at politiet har behov for mer effektive virkemidler overfor dem som med vilje opptrer særdeles farlig i trafikken. Utrykningspolitiet peker i sitt høringssvar på at strenge og konsekvente inndragningsregler etter all sannsynlighet vil kunne virke både individualpreventivt og allmennpreventivt og gi et sterkere insitament til å avstå fra særlig grove trafikklovbrudd.

Venstre står derfor, sammen med regjeringspartiene og SV, bak komiteens tilråding om å be

«regjeringen vurdere tydeliggjøring av reglene for inndragning av motorvogn ved store hastighetsoverskridelser, slik at inndragelse av kjøretøy er hovedregel snarere enn unntaket».

Statsråd Emilie Mehl []: Særdeles grove brudd på trafikkreglene, f.eks. kjøring i meget høy hastighet eller kjøring i ruspåvirket tilstand, innebærer en stor risiko for liv og helse for andre trafikanter og for alle som oppholder seg langs veien. Forebygging av trafikkulykker og bekjempelse av trafikkriminalitet tror jeg vi alle kan være enige om er viktige områder som det er viktig at vi prioriterer. Det skal være trygt å ferdes på norske veier, og trafikkulykker er dessverre noe som rammer brått og brutalt. Vi må gjøre vårt ytterste for å unngå slike hendelser og for å nå nullvisjonen om dødsulykker i trafikken.

Ifølge en rapport fra Utrykningspolitiet døde 43 mennesker i trafikken, uten påvist skyld, i 2022, noe som er 43 for mange. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at vi skal fortsette jobben mot en nullvisjon. Målet er at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken. Det er konkretisert videre gjennom et viktig etappemål for året 2030 om maksimalt 350 drepte og hardt skadde, bl.a. maks 50 drepte. Der er det også viktige arbeider på gang. Vi har lagt fram stortingsmeldingen Nasjonal transportplan 2022–2033 og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025.

I en rekke forskjellige studier av dødsulykkene i trafikken har rus og fart vært pekt på som de mest sentrale årsaksfaktorene, i tillegg til uoppmerksomhet. Straffeloven har, som flere har vært inne på, allerede generelle bestemmelser, noe som i prinsippet gjør det mulig med inndragning av motorvogner som benyttes ved villmannskjøring. Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet har besluttet at det skal settes ned en arbeidsgruppe for å vurdere konkrete regelverksendringer. Jeg er derfor glad for det flertallsvedtaket som vil komme fra Stortinget i dag.

Regjeringen mener det er riktig at vi avventer arbeidsgruppens utredning om hva et skjerpet regelverk om inndragning konkret bør omfatte. Det er bra at vi kommer videre med det, sånn at inndragning i større grad kan brukes som et forebyggende virkemiddel og forhindre dødsfall i trafikken.

Når det gjelder strafferammene i straffeloven § 280 og § 281, bør man etter mitt syn først se nærmere på andre mulige tiltak for å forhindre villmannskjøring – før man eventuelt vurderer å heve dem. I Norge har vi allerede noen av de strengeste sanksjonene i Europa knyttet til tap av førerrett. Derfor ser jeg ikke grunn til at vi skal utrede enda strengere regler for tap av førerretten nå, men Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet følger utviklingen på dette rettsområdet tett.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I og med at justisministeren etter alle solemerker får et anmodningsvedtak som vedtas i morgen eller i overmorgen, vil jeg gjerne høre hvordan hun velger å forstå det vedtaket. Der står det:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tydeliggjøring av reglene for inndragning av motorvogn ved store hastighetsoverskridelser, slik at inndragelse av kjøretøy er hovedregel snarere enn unntaket.»

Kan statsråden klargjøre hvordan hun oppfatter begrepet «store hastighetsoverskridelser», hvilke avstander vi i så fall snakker om, hastighetsmessig, og hva det egentlig innebærer at inndragelse av kjøretøy skal være en hovedregel? Det hadde vært greit å vite premissene for det vedtaket Stortinget skal fatte, og hvordan statsråden oppfatter det vedtaket hun vil få oversendt.

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt innlegg, er det nå en arbeidsgruppe som jobber med regelverksendringer, så jeg tenker det er naturlig å følge opp det anmodningsvedtaket som det ligger an til, i tilknytning til det. Hvis vi ser på land som har regler knyttet til villmannskjøring, kan vi f.eks. se til Danmark. Der definerer de «vanvidskørsel», slik jeg forstår det, som hastighetsovertredelse på mer enn 100 pst. hvis man kjører under 100 km/t, f.eks. 110 km/t i en 50-sone, eller generelt kjøring med en hastighet på 200 km/t eller over. I Norge ser vi fra rettspraksis at der hvor det har vært inndragning av kjøretøy, er det gjerne knyttet til gjentatte og alvorlige lovbrudd med høy hastighet eller ruspåvirket kjøring.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg vil egentlig bare understreke noe som er viktig, og som kanskje burde kommet tydeligere frem i debatten, i og med at dette særlig er forslag fra Fremskrittspartiet.

Vi har miljøer i Norge – sunne ungdomsmiljøer – som jobber med motor, som jobber med bil, og som er glad i det. Det var noen som nevnte rånemiljøet. Det er viktig å understreke at dette i all hovedsak er et veldig sunt ungdomsmiljø. Selv om man har fått de enkelteksemplene som har vært veldig mye omtalt i media, er det på ingen måte beskrivende for disse miljøene. Det er gode, sunne, norske miljø som er opptatt av flotte fossile forbrenningsmotorer, sånne som noen av oss fremdeles liker.

Dette forslaget handler altså om å ta ut de aller, aller verste. Derfor skulle jeg ønske at Stortinget i dag traff et vedtak som understreket at det er de aller, aller verste vi vil ramme, og at forslaget til vedtak ikke så ut slik det gjør nå. Jeg oppfattet egentlig ikke at statsråden kunne svare ordentlig godt og konkret på det. Selv om jeg er litt beroliget etter å ha hørt statsråden, mener jeg det kan oppfattes som en åpen invitasjon til å øke bøtesatser og gjennomføre strengere reaksjoner, som inndragning av kjøretøy, også i de tilfellene hvor vi ikke snakker om de aller verste overtredelsene. Det er heri presisjonen ligger: at man reagerer hardt og tydelig på de ekstreme lovovertredelsene, men at vi samtidig har et fornuftig regelverk for øvrig.

Som flere vært inne på: Vi har i utgangspunktet et ganske strengt regelverk hva gjelder håndtering av andre typer hastighetsoverskridelser. Når vi sammenligner bøtenivået der med en del andre forhold som blir bøtelagt i samfunnet, er vi allerede høyt oppe på standarden, og det er ikke dem vi ønsker å ramme. Det som skal rammes, og som Fremskrittspartiet med sitt forslag i utgangspunktet ønsker å ramme, er de aller verste overtredelsene. Jeg ville bare klargjøre det, og så får vi se hva konsekvensene blir av det anmodningsvedtaket som etter alle solemerker blir vedtatt i overmorgen, men Fremskrittspartiet er i hvert fall ikke innstilt på at dette skal ramme folk flest.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Etter forrige taler følte jeg et visst behov for å gi uttrykk for at presisjonsnivået er ganske bra, for ikke å si særdeles bra, i anmodningsvedtaket, også i lys av statsrådens svar, med henvisning til eksempelvis Danmark, der en som kjører i 130 km/t i en 30-sone, f.eks., vil ligge dårlig an. I mitt hode er det rimelig presist. Det vil definitivt ikke ramme folk flest. Folk flest kjører heldigvis ikke så fort, verken i den ene eller den andre sammenhengen.

Jeg tror at det som er utgangen på denne saken, er økt bevissthet. Det er et godt bidrag til arbeidet man er i gang med i departementet når det gjelder å sørge for at de som har en fullstendig uakseptabel opptreden i trafikken, er de som opplever at dette treffer dem.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se torsdag 7. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel