Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 83 L (2023–2024), jf. Prop. 3 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:03:26]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimakvoteloven (endret virkeområde m.m.) (Innst. 83 L (2023–2024), jf. Prop. 3 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [] (ordfører for sakene nr. 1 og 2): I dag behandler vi forslaget om at Norge skal slutte seg til det oppdaterte kvotesystemet i EU. Endringene i klimakvotesystemet er en del av EUs enormt ambisiøse Klar for 55-pakke, som sammen med en rekke andre tiltak skal sikre at EU når sine skjerpede klimamål. Norge er som kjent en del av EUs kvotesystem. Vi er en del av EUs indre marked, og Solberg-regjeringen inngikk et forpliktende klimasamarbeid med EU, som gjør at rundt halvparten av våre utslipp dekkes av kvotesystemet. Det er fortsatt i dag et av de viktigste grepene som har blitt gjort i klimapolitikken i Norge.

Med dagens vedtak sikrer vi at maritim sektor fra 1. januar 2024 blir en del av kvotesystemet, samtidig som EU. Det er viktig for likebehandling i EØS. Vi sikrer også at norske aktører kan søke om støtte til hydrogenproduksjon under den nye ordningen i Innovasjonsfondet. Siden regjeringspartiene og SV ikke har funnet rom for å bevilge penger til hydrogenprosjekter i sitt budsjettforlik, er dette en viktig mulighet for disse aktørene. I tillegg vil Norge bidra med kvoter verdt over 5 mrd. kr til EUs sosiale klimafond, som går til land, regioner og næringer som strever med det grønne skiftet.

Det er bred enighet i komiteen om denne innlemmelsen. Det er bra. Norsk næringsliv trenger like spilleregler som ellers i Europa. Samtidig er det litt uforståelig at vi står i en situasjon der det er uavklart hva regjeringen mener om andre sentrale pilarer i klimasamarbeidet med EU. Selv om det ikke er overraskende at det er krevende for Arbeiderpartiet å samarbeide med et EU-skeptisk Senterparti, er det uheldig at det skaper uforutsigbarhet for norsk næringsliv og norsk klimapolitikk.

Det ene er CBAM, den nye karbontollen til EU, som skal hindre at europeisk industri flagger ut på grunn av høy kvotepris. Det er ikke ønskelig at Norge blir en frihavn for varer fra land med dårlig klimapolitikk. Likevel har ikke regjeringen klart å bestemme seg for om Norge er med eller ei. Nå er en toårig prøveperiode i gang, og norsk industri, som leverer rundt 40 pst. av aluminium og silisium i Europa, får ikke være med og høste erfaringer. Og Stortinget blir i dag bedt om å samtykke til et klimakvotedirektiv, selv om det har direkte kobling til CBAM, der vi ikke vet hva Norges posisjon er.

EUs reviderte regelverk om skog- og arealbruk er et annet eksempel. Et norsk nei kan sette hele eller deler av EØS-avtalen i fare fordi klimaavtalen er en del av EØS. Senterpartiet har allikevel satt foten ned. Regjeringen ber nå om en fullmakt på over 3 mrd. kr for å kjøpe skogkreditter, men det er uklart hva Norge mener om denne delen av EUs klimasamarbeid.

Det tredje er ren energi-pakken, som inneholder styrkede forbrukerrettigheter i strømmarkedet, regler som fremmer fornybar energi, og regler som det er viktig for norsk leverandørindustri å bli omfattet av samtidig med EU, for å ivareta deres konkurranseevne.

Jeg er glad for innlemmelsen her i dag, og for at norske aktører får tilgang til å søke om støtte til hydrogenprosjekter. Maritim sektor er også glad for denne innlemmelsen. Men de resterende spørsmålene om pilarene i EUs klimasamarbeid må avklares så raskt som mulig.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Proposisjonen vi behandler i dag, inneholder forslag til endringer i klimakvoteloven. Klimakvotelovens formål er å begrense utslipp av klimagasser.

I vår vedtok EU endringer i klimakvotedirektivet og tilknyttede EU-regelverk som følge av at EU, i likhet med Norge, forsterket sitt klimamål for 2030. Sentrale lovendringer er at skipsfart blir en del av kvotesystemet, og at anlegg uten utslipp kan få tildelt gratiskvoter. Andre lovendringer er nye bestemmelser om tilsyn og håndheving samt at noen ikke-kvotepliktige aktiviteter får krav om overvåking og rapportering.

Det er viktig at innføring av kvoteplikt for maritim sektor i Norge trer i kraft samtidig som i EU. Det vil gi likebehandling i EØS, hindre negative konsekvenser for næringen og redusere mulighetene for omgåelse av EU-reglene. At de nødvendige lovendringene vedtas, innlemmes i EØSavtalen og trer i kraft 1. januar 2024, er også en forutsetning for norske aktørers deltakelse i hydrogenaksjonene under innovasjonsfondet. Her kan norske aktører være med og konkurrere om rundt 9 mrd. norske kroner. Enova vurderer at norske prosjekter har et stort potensial for å få betydelig støtte gjennom denne ordningen.

Det har kommet mange gode høringssvar i forbindelse med Miljødirektoratets høring i denne saken, hvor Miljødirektoratet bl.a. i sitt høringsbrev påpeker at staten får en økning i inntekter fra auksjonering av kvoter når EUs klimakvotesystem utvides til å omfatte skipsfartsaktiviteter.

Rederiforbundet er en av de aktørene som gjennom sitt høringssvar mener at det er avgjørende at disse inntektene går tilbake til grønne tiltak i maritim sektor, og at dette vil være en viktig faktor for å sikre at den norske maritime næringen forblir i tet i det grønne skiftet, og at klimagassutslippene går ned raskere. Jeg deler Rederiforbundets syn om at det er viktig å sikre den norske maritime næringen i den store omstillingen vi står overfor og i, og ikke minst sørge for at klimautslippene går ned.

Spørsmålet om hvordan vi best kan innrette virkemiddelapparatet og støtten til omstilling av skipsfarten, er en vurdering som må gjøres framover – en viktig vurdering. I utgangspunktet er det sånn at auksjonsinntektene fra kvotesystemet for Norges del går inn i statskassen på samme måte som alle andre inntekter og etterpå fordeles ut igjen uten forhåndsøremerking.

Klimakvotesystemet er det viktigste virkemiddelet vi har for å oppnå Norges og Europas klimamål. Jeg er glad for at en samlet komité støtter de foreslåtte endringene i klimakvoteloven.

Terje Halleland (FrP) []: Kvotepliktig sektor i EU er et område som vi kjenner. Der har industrien vår vært aktører siden 2008, og vi vet at det er et system som har fungert. Det er veldig mye vi kan kritisere regjeringen for når det gjelder samarbeidet med EU, men akkurat i denne saken finner jeg det veldig merkelig å ta opp de kontroversene som er mellom EU og den norske regjeringen, for dette er en sak som komiteen står samlet bak, og som regjeringen støtter at blir implementert i EU-regelverket.

Maritim næring ønsker selv å gå inn i området og bli en del av kvotepliktig sektor, og det tror jeg er veldig naturlig. Én ting er at det er systemer som er forutsigbare å forholde seg til, men det er også slik at næringen uansett vil bli belastet når en ankommer en havn i EU. Det som kan være litt bekymringsfullt, er at det er satt en grense på 5 000 bruttotonn, og vi vet at nærskipsflåten i Norge stort sett er under 5 000 bruttotonn. Disse vil bli gitt en CO2-avgift, som er en særavgift kun i Norge, som vil være veldig konkurransevridende for annen aktivitet i Europa og gi en fortrinnsrett for utenlandske båter under 5 000 bruttotonn.

Nå er det sånn at næringen fort kan bidra med mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr i inntekter til Norge. Dette er da inntekter fra kvotesalg eller -kjøp som vil komme til Norge. Vi vet at hvis inntekter kommer inn og blir en del av statsbudsjettet, er det veldig vanskelig å få dem ut igjen. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et forslag om at det blir etablert et eget fond som en kan ta disse pengene inn i, og der næringen ville hatt mulighet til å hente ut pengene, litt på samme vis som med NOx-fondet, som vi har hatt suksess med, der en kan søke om å konvertere til annen miljøvennlig teknologi uten at det skal innom virkemiddelapparatet.

Vi synes også at dette er en inntekt som kunne vært brukt til å etablere differansekontrakter, der vi – fra myndighetenes side – kunne vært teknologinøytrale, mens aktørene i næringen kunne søkt om å få godkjent differansekontrakter og finansiert dem gjennom inntektene i CO2-fondet.

Jeg tar opp forslaget i saken.

Presidenten []: Da har representanten Terje Halleland tatt opp det forslaget han refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Skipsfarten står for 3 pst. av verdens utslipp. Derfor er det viktig at også skipsfarten blir en del av løsningen på klimakrisen. Klimakvotesystemet er et viktig virkemiddel. Det gir tydelige styringssignaler og bidrar til reell omstilling på like vilkår når det fungerer. Derfor er det bra at vi i dag vedtar at skipsfarten skal innlemmes i klimakvoteloven. Det er også en viktig forutsetning for norske aktørers mulighet til å søke midler fra EUs innovasjonsfond at vi får behandlet dette nå og kan følge EUs prosesser uten å henge bakpå.

Mens Norge sto på talerstolen i Dubai i helgen og fremmet grønn skipsfart som et av våre største bidrag til klimatoppmøtet, går det dessverre ganske trått her hjemme når det gjelder store tiltak i klimahandlingene. Norge er fritatt fra å øremerke kvoteinntektene til utslippsreduserende tiltak, og vi mener at om Norge virkelig hadde ment alvor med å omstille alle næringer og ment alvor med å bidra til en akselerering i klimaomstillingen, burde vi gått inn for å avvikle dette unntaket, slik at suksessen vi ser i EU, også kan gjelde Norges omstilling.

I EU vil inntekter fra salget av 20 millioner utslippskvoter for maritim sektor kanaliseres til innovasjonsfondet. Dette fondet vil også norske rederier kunne søke på. Innovasjonsfondet har vist seg å være svært vellykket og viser viktigheten av slike virkemidler for reell omstilling.

Vi mener at regjeringspartiene kunne brukt denne anledningen til å opprette et klimafond for skipsfarten basert på kvoteinntektene. Et slikt fond ville bidratt til å utvikle og ta i bruk teknologi og andre løsninger som gir utslippskutt i den maritime næringen, opprettholde konkurransekraft, og det ville vist at regjeringspartiene mener alvor med sine løfter på talerstolen i Dubai.

De Grønne er ikke det eneste partiet som har sett viktigheten av at klimahandling følger næringslivets konkurransekraft, og vi er ikke de eneste som har kommet med gode forslag om dette i komiteen, så jeg ønsker å anbefale det felles forslaget fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne, om å opprette nettopp et sånt maritimt CO2-fond, som ble tatt opp fra talerstolen tidligere.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Norge har vært med i EUs klimakvotesystem siden 2008. I mai 2023 vedtok EU å endre klimakvotedirektivet. Endringene skal bidra til at EU når sitt klimamål for 2030 om minst 55 pst. utslippsreduksjon fra 1990-nivå. Vi må nå innlemme det nye regelverket i EØS-avtalen og oppdatere det norske gjennomføringsregelverket. På bakgrunn av det har regjeringen lagt fram Prop. 3 LS, der vi foreslår endringer i klimakvoteloven og samtidig ber om Stortingets samtykke til EØS-innlemmelse av endringer i klimakvotedirektivet m.m.

Endringene i EUs forsterkede klimakvotedirektiv er mange. Hovedgrepet er en raskere årlig nedtrapping av antall kvoter. I tillegg utvides omfanget til også å gjelde skipsfart. Det er også nytt at anlegg uten utslipp kan få tildelt gratiskvoter. Andre viktige grep er at innovasjonsfondet utvides, og at det etableres et eget kvotesystem for bygninger, veitrafikk og deler av industrien.

Endringene i direktivet gjør at vi må endre loven. Det er hovedsakelig følgende materielle lovendringer vi nå foreslår: Lovens stedlige og materielle virkeområde utvides til å omfatte maritim transport, vi fjerner forutsetningen om at aktiviteter må ha utslipp for å omfattes av klimakvotesystemet, vi fjerner forutsetningen om at alle som omfattes av klimakvotesystemet, skal svare kvoter, og det inntas nye bestemmelser om tilsyn og håndheving.

EU har vedtatt å innlemme deler av skipsfarten i EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024, og dette ønsker vi og næringen å være med på. Samtidig ikrafttredelse av kvoteplikt for skipsfart i EU- og EFTA-statene sikrer bl.a. likebehandling i EØS-området og hindrer negative konsekvenser for næringen.

For at Norge skal kunne innlemme EUs regelverk, må Stortinget samtykke til en EØS-komitébeslutning. Utkastet som var vedlagt proposisjonen, er utarbeidet gjennom nær dialog mellom EU- og EFTA-statene. EØS-komitébeslutningen omhandler vilkårene for EFTA-statenes deltakelse i de aktuelle endringene i EUs klimakvotedirektiv.

Med Stortingets samtykke har vi gjort det vi kan fra norsk side for å sikre at klimakvoteregelverket trer i kraft samtidig som i EU-landene. Det innebærer bl.a. at aktører fra EFTA-statene nå får delta i hydrogenauksjonene under innovasjonsfondet, hvor norske aktører er forventet å kunne gjøre det bra. Vi er samtidig avhengige av et tilsvarende samtykke fra Alltinget på Island.

Klimakvotesystemet er og har vært en hjørnestein i norsk klimapolitikk og har vært helt sentralt i å sikre oppfyllelsen av norske klimaforpliktelser. Nå utvikles klimakvotesystemet videre, med høyere ambisjonsnivå og bredere omfang. Det er viktig for at vi skal kunne nå våre klimamål. Avslutningsvis vil jeg takke Stortinget for en rask og effektiv behandling og for at proposisjonen ble behandlet i løpet av høstsesjonen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Norge fikk beskjed fra EU da det var utvidelse av EUs klimakvotedirektiv, om at vi ikke kunne være med i den nye kvotehandelen om vi ikke støttet EUs sosiale klimafond. Jeg er enig med tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som har uttalt at det ikke er en opsjon for Norge å la være å delta i utvidelsen av EUs handel med utslippskvoter, selv om EUs sosiale klimafond i utgangspunktet ikke var merket som EØS-relevant. Barth Eide sa også til Dagens Næringsliv: «Hvordan vi selv deltar i fondet må vi komme tilbake til. Men vi ønsker å være solidariske.»

Kan statsråden fortelle hva som er Norges posisjon når det gjelder EUs sosiale klimafond?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt spørsmål.

Det ble klart ved behandlingen av denne proposisjonen at EUs sosiale klimafond i og for seg er både EØS-relevant og ikke EØS-relevant på én og samme tid. Den delen av rammeverket som handlet om å bidra inn i selve fondet, er EØS-relevant, og det skal Norge være med på, men den delen som handler om å få penger ut av fondet til diverse tiltak, er ikke EØS-relevant og et spørsmål Norge må ta stilling til. Det Norge må vurdere i den forbindelse – og det jobber regjeringen med – er om man også ønsker å stille opp med egne nasjonale midler for å være med og utløse den finansieringen som fondet kan bidra til. Regjeringen vurderer om Norge skal være med i det, men finansieringen av selve fondet er det altså allerede avklart at Norge skal delta i, gjennom den beslutningen vi nå fatter.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Takk for svaret. Da avventer vi egentlig regjeringens vurdering av EUs sosiale klimafond.

En annen del av pilarene i klimasamarbeidet med EU er regelverket for skog- og arealbrukssektoren, der regjeringen fremdeles ikke har avklart hva som er Norges posisjon. Jeg stilte tidligere klima- og miljøminister Barth Eide et skriftlig spørsmål om hvorvidt det var mulig for Norge å være en del av klimasamarbeidet i EU og ikke ta innover seg regelverket for skog- og arealbrukssektoren. Da uttalte ministeren at de tre pilarene utgjør et helhetlig klimarammeverk, og at det er viktige koblinger mellom de tre pilarene, særlig fordi det er kvoteoverføringer mellom dem, og at Norge ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU.

Kan statsråden fortelle meg hvorvidt han mener det er mulig for Norge å ikke ta innover seg det nye regelverket for skog- og arealbrukssektoren dersom vi fremdeles ønsker å være en del av klimasamarbeidet og kvotesystemet i EU?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Regjeringen ønsker å ha et tett samarbeid med EU og våre naboland i klimapolitikken også framover, og som utgangspunkt gjelder det på alle de områdene i klimapolitikken som er viktige, altså innenfor alle de tre ulike pilarene. Klar for 55-pakken, som dette er en del av, er en omfattende regelverkspakke. Vi jobber grundig med hver enkelt del av de pakkene. Om Norge skal eller ikke skal være med i den andre avtaleperioden for LULUCF, altså skog- og arealbrukssektoren, er noe vi nå jobber med og vurderer grundig, i og for seg også som en del av den større vurderingen av hvordan Norge skal håndtere det utslippsetterslepet som vi kommer til å få under den første perioden av LULUCF-samarbeidet. Det vil vi på egnet vis komme tilbake til Stortinget med forslag om.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Utfordringen er bare at dette er et helhetlig klimarammeverk, som også tidligere klima- og miljøminister Barth Eide skrev til Stortinget. Det er ikke et koldtbord hvor man kan velge hver enkelt del. Så utfordringen nå er at Stortinget blir bedt om å ta stilling til et oppdatert klimakvotesystem, hvor en viktig del av den pilaren, en del av de pakkene som statsråden refererer til, ikke er avklart, selv om kvoter der også kan overføres til andre deler av kvotesystemet. Det er vanskelig for Stortinget når regjeringen internt ikke klarer å bli enig om en så viktig del av regelverket.

Den 29. juni var det et møte mellom EFTA-landene og Europakommisjonens klimaavdeling. Det har vært flere møter i etterkant, og da er spørsmålet: Når Norge skal legge fram sine posisjoner på disse møtene, hva er Norges posisjon? Hva er det vi forteller EU på disse møtene? Er vi for å være en del av den nye skog- og arealbrukssektoren? Er det deler av det vi ønsker å endre? Kan statsråden avklare dette?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Den beskrivelsen representanten kom med her, deler jeg egentlig ikke helt. Det har vært gjort et fantastisk arbeid fra både Stortingets side og mitt embetsverks side for å sikre at man kan slutte seg til det oppdaterte kvotesystemet, som er en viktig pilar, bl.a. for å bidra til at skipsfarten kan komme inn i klimakvoteregelverket allerede fra start, og for å sikre at Norge og norske prosjekter skal kunne delta i den første pilotauksjonen under hydrogenbanken. Så at vi har tatt inn dette regelverket raskt og effektivt, mener jeg er positivt. Jeg mener at det ikke kommer i konflikt med det å ha en helhetlig tilnærming til alle deler av klimaspørsmålet. Vi ønsker fortsatt samarbeid framover, men vi må sikre at hvert enkelt element behandles grundig og skikkelig. Det er bakgrunnen for at vi kommer tilbake til LULUCF-regelverket på et senere tidspunkt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel