Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 81 S (2023–2024), jf. Dokument 8:5 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:12:10]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om å stanse urettferdig gjeldsinnkreving fra det offentlige (Innst. 81 S (2023–2024), jf. Dokument 8:5 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et Dokument 8-forslag fra Rødt om å stanse urettferdig gjeldsinnkreving fra det offentlige. Forslagsstillerne mener at det offentlige på grunn av den økonomiske situasjonen bør være varsom med å sende krav til inkasso, og at kommunene i større grad bør ta sosiale hensyn. De mener også at kommunene bør stå for inndrivelse av krav i egen regi. Forslagsstillerne mener at på grunn av sammenhengen mellom gjeld og psykiske problemer bør pasienter i helsevesenet skjermes for inkassokrav. Videre mener forslagsstillerne at Lånekassen bør være mer tilbakeholden med å sende krav til inkasso, at det haster med å få på plass en ny inkassolov, og at inkassosalærene må reduseres.

Jeg deler bekymringen over at mange nå er i økonomiske vanskeligheter og strever med å betale regningene sine.

Jeg vil så redegjøre for Høyres syn i saken. Forslag nr. 1 i representantforslaget, om å innskrenke muligheten til å begjære boliger tvangssolgt på bakgrunn av mindre krav, kan ha negative sider ved seg. Det er viktig for kommuner, borettslag og andre fordringshavere med legal pant at skyldnere betaler det de skal. Manglende inndrivelse vil kunne føre til at kostnader for andre øker. Det følger også av inkassoloven § 8 at det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. I forarbeidene til inkassoloven er det bl.a. angitt at

«fordringshaversiden ikke bør ta de sterkeste virkemidler i bruk så lenge det er grunn til å tro at de mer lempelige vil føre til samme resultat.»

Reglene gir anvisning om bruk av et forsvarlig skjønn i den enkelte sak før man går til alvorlige skritt, som å begjære tvangssalg av bolig.

Til forslag nr. 2, om å forby bruk av eksterne, kommersielle inkassoselskaper for offentlige virksomheter, mener vi at det må være opp til den enkelte kommune å organisere sin virksomhet. Det er heller ikke grunnlag for å si at offentlige virksomheter inndriver kravene på en mildere måte enn inkassoforetak. Det vises i den forbindelse til inkassolovens regler som beskytter skyldnere, og at inkassoforetakene har bevilgning fra Finanstilsynet og er under Finanstilsynets tilsyn.

Til forslag nr. 3, om at Lånekassen midlertidig stanser oversendelse av nye krav til inkasso, mener vi at det vil være uheldig hvis studielån i Lånekassen settes i bero med det som følge at det blir valgfritt å betale månedlige avdrag. Det vil medføre økt gjeldsbyrde på grunn av rentene som fremdeles påløper studielånet. Lånekassen har allerede gunstig rente, og låntaker har mulighet til å utsette månedlige innbetalinger 36 ganger, tilsvarende totalt 3 år, uten krav til begrunnelse.

Til forslag nr. 4, om å kutte inkassosalærene, vises det til at Solberg-regjeringen i 2020 fikk vedtatt store kutt i inkassosalærene, opptil 50 pst. Bakgrunnen for dette var at ny inkassolov ville ta tid, og at det var behov for reduksjoner fordi salærene på det tidspunktet oversteg de faktiske inndrivingskostnadene. De senere årene har vist en nedgang i antall inkassoforetak, samtidig som mange nå går med underskudd. Vi mener at det ikke er grunnlag for å si at skyldnere betaler mer enn nødvendige kostnader nå, og at det derfor på dette tidspunktet ikke er grunn til å redusere inkassosalærene.

Høyre, som inngår i komiteens flertall, støtter ikke forslagene i representantforslaget fra Rødt, og støtter heller ikke noen av de løse forslagene som er lagt fram i saken.

Odd Harald Hovland (A) []: Me lever i det som utan tvil er krevjande tider. Me har i lang tid, inntil for eit par år sidan, opplevd økonomisk oppgang og velstandsauke for dei fleste. Når tidene no skiftar, er det ganske klart at ein merkar det. Me ser at folk må endre mønster, bl.a. med omsyn til prioriteringar og kva ein bruker pengar på.

I denne situasjonen, i ei dyrtid, kan det for endå fleire enn før virke enkelt å ta opp forbrukslån eller å bruke kredittkort, med påfølgjande risiko for å miste kontrollen i privatøkonomien. Det kan vere vanskeleg å stå imot når det vert reklamert for denne typen produkt, og me meiner det kan gjerast meir for å førebyggje gjeldsproblem i private hushald, og då spesielt når det gjeld marknadsføring av forbrukslån og liknande.

Me meiner likevel ikkje at det å avgrense moglegheita til å krevje tvangssal av bustad for å inndrive krav er ein veg å gå, sjølv om krava i utgangspunktet er små, spesielt fordi det faktisk kan overføre større belastningar til andre. Manglande inndriving vil kunne føre til at kostnadene for andre aukar.

Det kan vere ulike årsaker til at nokon ikkje betaler. Det er mange som strekkjer seg langt og betaler sjølv om betalingsevna ikkje er god, og det kan bl.a. gå ut over dei viss andre, som kanskje faktisk har betre betalingsevne, ikkje betaler sitt uteståande.

Det er òg sånn at små krav kan verte meir enn store nok for den enkelte dersom dei vert ståande ubetalte lenge. Vidare tilseier god inkassoskikk at ein skal starte ei inndriving på mest mogleg lempeleg vis.

Det er neppe grunnlag for å seie at offentlege verksemder som inndriv eigne pengekrav, gjer dette på ein annan eller mildare måte enn inkassoføretak. Her tenkjer eg at offentlege og private aktørar opptrer ganske likt. Inkassoloven har reglar som beskyttar skyldnarar, og inkassoføretaka står under tilsyn av Finanstilsynet.

Vidare kommuniserer inkassobransjen at dei legg stor vekt på tidleg dialog med skyldnarar for å finne ei løysing, og at det ofte gjev eit godt resultat for alle partar.

Når det gjeld Statens lånekasse, er det sjølvsagt viktig at låntakarar betaler låna sine. Manglande sanksjonsmoglegheiter vil kunne føre til at ein del ikkje betaler avdrag, og at gjeldsbyrda aukar grunna løpande renter. Dette er ingen fordel, verken for den enkelte låntakar eller for fellesskapet.

Det er allereie i dag ordningar som gjev låntakarar gode moglegheiter til om nødvendig å finne løysingar med Lånekassen. Det gjeld betalingsutsetjing i tre år utan grunngjeving. Vidare er det ordningar for gjeldssletting, rentesletting og ytterlegare betalingsutsetjing på nærmare angjevne vilkår. Eg oppfattar at dagens mekanisme for tilbakebetaling i Lånekassen balanserer omsynet til tilbakebetaling og til den enkelte på ein god måte.

Avslutningsvis viser eg til det lause forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV – «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot markedsføring av kreditt (usikret lån) og forbrukslån» – som Arbeidarpartiet støttar og vil stemme for.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for mange gode forslag. Er det noe vi ser effekten av i denne dyrtiden, er det at mange av de som slet før, sliter enda mer nå. Da må vi hele tiden spørre oss: Hvordan kan vi hjelpe de menneskene på best mulig måte?

I dag har vi et system der man får høy rente på forbrukslån, og der aggressiv markedsføring går målrettet etter mennesker som har dårlig økonomi. Vi har en inkassobransje som tar seg godt betalt for å drive inn krav. Vi ser at stadig flere saker fra Lånekassen går til tvangsinndrivelse, og vi ser at terskelen for tvangssalg er altfor lav.

Vi fremmer og støtter en rekke forslag her. Det er svært gledelig å se at vi nå får flertall for et forslag vi i SV har jobbet veldig lenge for, og det er et reklameforbud mot kreditt og forbrukslån. Vi vet at forbrukslånsbransjen står klar med enkle løsninger, skyhøye renter, aggressiv markedsføring og en bunnløs gjeldsspiral til mennesker som kan være i en sårbar økonomisk situasjon. Bare i løpet av det siste året har forbruksgjelden i Norge økt med 11 mrd. kr.

Stortinget har flere ganger vedtatt en rekke innstramminger i markedsføringen av forbrukslån. Fremdeles ser vi at bransjen har for gode vilkår, og nå sier vi tydelig fra om at vi ikke lenger aksepterer dette. Nå trenger vi et forbud, sånn at kredittkortet ikke skal veives foran ansiktet til sårbare mennesker. Det er gledelig, det er bra, det er noe vi i SV har jobbet lenge for, og jeg er veldig glad for at vi nå får et flertall for dette. Med det tar jeg opp de forslag SV står bak i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Halve den norske befolkningen lever nå i økonomisk usikkerhet, og for mange holder ikke inntektene tritt med prisene på mat, strøm og bolig. Regningsbunken blir rett og slett for tung å bære, og da går krav til inkasso. Den siste tiden har vi sett en dramatisk økning i inkassosaker. Inkassobyråene krever høye salærer, og det gjør vondt verre for dem som har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon. I verste fall kan man bli fanget i en gjeldsspiral hvor gjeldskravene bare vokser seg større og større dag for dag. Under koronaen bestemte vi at inkassosalærene skulle halveres, men ikke på større krav. Nå må vi ta opp igjen hansken. Inkassosalærene må kuttes videre.

Krisen vi står i, er minst like alvorlig som under pandemien. Det offentlige er til for å hjelpe innbyggerne sine. Når folk havner i gjeld til kommune og stat, ja, da må fellesskapet hjelpe folk med å komme ut av gjelden. Dessverre velger altfor mange offentlige virksomheter å gi oppdraget med å kreve inn penger som folk skylder, til kommersielle inkassobyråer. Dermed er det ikke like lett for innbyggerne å ta kontakt med kommuner eller sykehus for å gjøre opp for seg. I stedet blir de henvist til nettsiden til et eller annet selskap som holder til i Oslo, som de kanskje aldri har hørt om før. Det må det bli slutt på. Det offentlige bør kreve inn gjelden sin selv og gjøre det på en rettferdig og sosial måte.

I tillegg til økt inkassogjeld øker antallet begjæringer om tvangssalg av boliger i Norge. Hver dag får i gjennomsnitt syv personer beskjed fra en kreditor som krever boligen deres solgt, ifølge Aftenposten tidligere i år. Mange krav kommer fra kommuner. I ett eksempel begjærte renovasjonsselskapet i Arendal kommune tvangssalg av en bolig for en ubetalt regning på 706 kr. Som statsråden skriver i svarbrevet til komiteen, følger det av inkassoloven § 8 at det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, og i forarbeidene til inkassoloven er det bl.a. angitt at «fordringshaversiden ikke bør ta de sterkeste virkemidler i bruk så lenge det er grunn til å tro at de mer lempelige vil føre til samme resultat». Hvis man innenfor dagens lovverk tillater at en alenefar skal miste huset sitt fordi han ikke har betalt en regning på 706 kr, ja, da er ikke systemet godt nok.

I tillegg: Lånekassen har fram til oktober overført 18 000 saker til inkasso. Det er alarmerende. Derfor fremmer Rødt et løst forslag, forslag nr. 12, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Lånekassen midlertidig stanser oversendelse av nye krav til inkasso.»

Rødt kommer også til å støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, forslag nr. 11. Det er et kjempegodt forslag, som det er på høy tid å vedta.

Presidenten []: Da har representanten Tobias Drevland Lund tatt opp det forslaget han refererte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Jeg vil bare klargjøre Fremskrittspartiets stemmegivning.

Vi står i utgangspunktet fast på innstillingen, som et veldig bredt flertall i komiteen, regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, står bak. Vi kommer til å stemme ned alle løse forslag som er lagt fram, det er vel to i tallet. Vi kommer til å stemme imot dem.

Jeg tør minne om at man har et eget ansvar når man påtar seg gjeld. Man har også et eget ansvar når man velger å bruke kreditt, og for å vurdere sin egen situasjon, sin egen evne til å håndtere gjeld og sin egen evne til å påta seg ytterligere forpliktelser. Frihet under ansvar er et prinsipp som Fremskrittspartiet står for. Da må man stå ansvarlig for de valgene man selv har gjort, og ikke forvente at det offentlige skal verne en på alle bauger og kanter. Voksne mennesker tar selvstendige valg som de også må stå for den dagen det eventuelt vanskeliggjøres. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stå på innstillingen og stemme imot de løse forslagene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Gjeldsproblemer som kan lede til og forsterkes av inkasso, er godt egnet til å utløse dårlige levekår og sosialt utenforskap. Finansmarkedsmeldingen 2023 framhever at gjelden i norske husholdninger lenge har vokst raskere enn inntektene, og at dette er en risiko for finansiell stabilitet. Når vi i tillegg er inne i en dyrtid, hvor prisene på grunnleggende forbruk har økt merkbart og på forholdsvis kort tid, fører det til at flere husholdninger får en anstrengt økonomi.

OsloMet tallfestet i fjor at så mye som 410 000 husholdninger enten sliter med økonomien eller har store økonomiske problemer. Dette tilsvarer 16 pst. av husholdningene. Når det gjelder forslaget om å redusere salærsatsene på større inkassokrav, støtter Venstre dette.

Under pandemien så man at for å sikre husholdningers privatøkonomi var det behov for å redusere inkassosalærene før arbeidet med ny inkassolov og forskrift var ferdigstilt. Kongen i statsråd vedtok derfor i 2020 et kutt i inkassosalærene. Gebyrene for purringer og inkassovarsler ble redusert fra 70 kr til 35 kr, og inkassosalærene for krav opp til 500 kr ble redusert fra 350 kr til 175 kr. Satsene for høyere krav ble også redusert, men ikke like mye prosentvis som for de lavere satsene.

Inkassosalærene i det norske markedet har lenge vært, og er fortsatt, høye sammenlignet med våre naboland. Forbrukerrådet har framholdt at det høye salærnivået har bidratt til en kunstig høy etterspørsel etter inkassotjenester. Norske skyldnere betaler inntil 50 ganger mer enn finske skyldnere og har langt flere inkassosaker per innbygger enn hva som er tilfellet i Sverige. Venstre er enig med forslagsstillerne og Forbrukerrådet i at salærsatsene på større inkassokrav bør reduseres så snart som mulig. Dette kan gjøres uavhengig av det pågående arbeidet med ny inkassolov, og vi ser derfor ikke noen grunn til å vente på dette.

Når det gjelder de øvrige problemstillingene som forslagsstillerne løfter, anses disse allerede ivaretatt gjennom dagens praksis og lovgivning. Jeg viser til det representanten Foss sa om dette.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg deler bekymringen for at det er mange som har økonomiske vanskeligheter, og som strever med å betale regningene sine. Regjeringen er opptatt av at vi må beskytte dem som er skyldnere og har betalingsvansker. Et vesentlig formål med inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven og andre lover som regulerer inndriving, er å beskytte skyldnerne. Regelverket kan likevel bli bedre, og det er noe vi jobber med.

Det er viktig at vi finner fram til egnede tiltak som treffer de problemene vi vil løse, og som ikke har alvorlige og utilsiktede negative konsekvenser. Hvis det blir vanskelig å få inndrevet et forfalt pengekrav, er det f.eks. grunn til å tro at man vil få økt arbeidsledighet. Jeg oppfatter at vi er enige om behovet for å beskytte skyldneren, og så er jeg glad for at komitéinnstillingen gir rom for å komme tilbake med et gjennomarbeidet forslag.

Lånekassens grunnleggende modell bygger på at alle som har realistisk mulighet, betaler tilbake studielånet sitt til fellesskapet. Samtidig har Lånekassen verken ansvar for eller kapasitet til å stå for innkrevingen av misligholdte lån. Hvis vi fjerner muligheten Lånekassen har til å oversende misligholdte lån til innkreving hos Statens innkrevingssentral, som representantene foreslår, vil det i praksis innebære at det vil bli frivillig for personer med studielån å betale det tilbake til fellesskapet. Det blir ikke mer rettferdig, særlig ikke for dem som betaler inn i dag, uten at det nødvendigvis alltid er så lett. Med dette forslaget vil vi også kunne risikere at Lånekassens kunder vil få en kontinuerlig økt gjeldsbelastning fordi det kommer til å løpe renter på lånet.

Jeg vil samtidig understreke at Lånekassen har flere ordninger som skal sikre at man får en god mulighet til å unngå å få studielånet overført til Statens innkrevingssentral, slik som gjelds- og rentesletting og betalingsutsettelse for alle kunder. Tilbakebetalingsreglene skal gi fleksibilitet og forutsigbarhet når man havner i en vanskelig situasjon. Samtidig må det veies opp med insentiver for at personer som har valgt å ta opp et lån i Lånekassen, faktisk betaler dette tilbake.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: I svarbrevet fra statsråden står det:

«Selv om jeg er skeptisk til å innskrenke mulighetene for å begjære boliger tvangssolgt på bakgrunn av mindre krav, vurderer departementet tiltak som kan forebygge unødvendige begjæringer. Denne problemstillingen er det naturlig å vurdere i arbeidet med inkassoregelverket.»

Mitt spørsmål til statsråden er hva statsråden legger i begrepet «unødvendige begjæringer». Er det f.eks. unødvendig å begjære en bolig tvangssolgt for et beløp ned mot 700 kr?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er helt klart for alle, tror jeg, at å få boligen sin begjært tvangssolgt uansett vil være en veldig følelsesmessig og økonomisk krevende prosess. Når det gjelder de minste beløpene, kan det framstå som uforholdsmessig hvis det er et lite beløp og snakk om boligen til folk. Det er viktig å si at man i de aller fleste sakene hvor det går mot dette, likevel klarer å finne en løsning sånn at skyldneren får beholde boligen. Som representanten nevnte, er det ting jeg mener vi må se på: om det bør være en grense for beløp, eller om det er andre ting man kan gjøre for at det blir enda færre av de sakene.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. En del av problemet er også at veldig mange offentlige virksomheter, som kommuner, benytter seg av private, kommersielle inkassoforetak. Flere kommuner benytter seg av det, om det så er å inndrive penger for eiendomsskatt, feiing, vann og avløp eller renovasjon. En advokat jeg har vært i kontakt med, fortalte at hans «rekord» var en klient med fire begjæringer samtidig fra to ulike inkassoselskaper mot én eiendom for én kommunes kommunale krav, sikret med et legalpant. Gebyrene til domstolen i et slikt tilfelle vil alene utgjøre 40 000 kr pluss inkassosalærer pluss ulike kostnader. Kravene i seg selv trenger ikke være så veldig store. De kan være små, som vi var inne på tidligere. Det laveste kronebeløpet denne advokaten oppga, var ned mot 1 600 kr.

Mitt spørsmål til statsråden er om ikke dette beviser at det trengs en minsteterskel, som jeg nevnte tidligere.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil ikke si det. Sånn jeg ser det, er det veldig mange vanskelige situasjoner folk havner i hvis man kommer i betalingsproblemer, og å stå med inkassokrav kan bli både dyrt og belastende. Samtidig mener jeg at det ikke er riktig å begrense muligheten til å bruke innkrevingsforetak på forfalte pengekrav, heller ikke mindre, så lenge kravene opprinnelig er rettmessige. Hvis man ikke kan bruke et inkassoforetak, vil de som har pengekravet, måtte kreve inn pengene selv. Det er viktig for mange av dem som er fordringshavere, å kunne overlate det til andre. Vi må uansett ha et system som gjør at hvis man har tatt på seg gjeld eller pengeforpliktelser, må det være et insentiv for at det skal betales tilbake.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se torsdag 7. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel