Presidenten
[17:50:41 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Westgaard-Halle (H) [17:51:11 ] (ordfører for saken):
Det er viktig å sikre finansiering av det grønne skiftet, og skal
vi få til det, har vi behov for ulike typer finansiering av grønne
næringer som sikrer Norge flere bein å stå på i framtiden.
Arbeidet med
å vri offentlig og privat finansiering i klimavennlig retning vil
bli avgjørende. Det å redusere utslipp vil påvirke risikoen til
langsiktige investeringer, og det er viktig at både privat og offentlig
sektor sikrer god håndtering av nettopp denne risikoen.
Norge har et
godt utbygd virkemiddelapparat, og fra forskning til markedsintroduksjon
av nye teknologier og løsninger jobbes det hele tiden med at virkemidlene skal
være mest mulig målrettede for å sikre en økonomisk bærekraftig
grønn sektor i Norge.
Forskningsrådet
støtter tidligfasesatsinger innenfor forskning, kompetanse og innovasjon
i akademia og næringsliv. Innovasjon Norge bidrar til bærekraftig vekst
og eksport, mens Enova støtter senfaseteknologiutvikling og tidlig
markedsintroduksjon. Klimasats støtter tiltak som kutter utslipp
i kommuner og fylkeskommuner, mens Siva, selskapet for industrivekst,
bidrar til omstilling gjennom de nasjonale testsentrene, der virksomhetene
kan utvikle nye, grønne løsninger.
I tillegg har
vi de ulike tverrgående satsingene som er etablert for å gjøre løpet
fra forskning til markedsintroduksjon mer smidig, som f.eks. Pilot-E
og Grønn plattform.
Vi har altså
mange gode instrumenter for å sike finansiering av grønt næringsliv
og grønne prosjekter i Norge. Det betyr selvfølgelig ikke at vi
ikke kan bli bedre; det er åpenbart at vi må gjøre justeringer i
virkemiddelapparatet også framover. Men forslaget som her ligger
på bordet fra Miljøpartiet De Grønne, vil ikke treffe slik man ønsker,
og å kopiere modellen fra en svært lønnsom sektor, som olje og gass,
til en mye mindre lønnsom sektor, som den grønne næringen er, vil
ikke gi den effekten som forslagsstillerne ønsker seg.
Willfred Nordlund (Sp) [17:53:35 ] (komiteens leder): Saksordføreren
har framlagt saken på en forbilledlig måte, og det er en tilnærmet
samlet komité som ikke tilrår å støtte forslagene som de foreligger,
av diverse årsaker. Det er nå engang sånn at vi har et ganske omfattende
virkemiddelapparat, for å si det forsiktig, hvor det er muligheter
for å få støtte til grønne omstillingsprosjekter. Diskusjonen om
totaliteten, altså hvor mye penger vi skal sette av til dette, er
en diskusjon som vi tar i budsjettdebattene, for regjeringen har
denne høsten foreslått en satsing på grønne prosjekter og omstilling
som et ledd i overgangen til fornybare prosjekter, en totalsatsing
på over 15 mrd. kr. Det vil monne i denne sammenhengen. Det var
for så vidt statsråden inne på også knyttet til den forrige diskusjonen
vi hadde, for det er en rekke ulike prosjekter som vil treffe her.
Det er en kombinasjon av ulike virkemidler i virkemiddelapparatet
som vi setter opp – «virkemiddelapparat» er for øvrig et grusomt
ord. Poenget er at staten på ulike måter griper inn og gir muligheter
for å reise privat kapital, eller at man ønsker å få ulike prosjekter,
om det er knyttet til forskning, grønn plattform eller eksportsatsinger, for
å løfte fram verdiskapende næringsliv i en verden som stadig vekk
etterspør flere produkter som har et lavere karbonfotavtrykk. Det
er en god businessmodell, for å bruke det uttrykket, og norsk næringsliv
og vi som fellesskap må være med på å bidra til omstilling, sånn
at vi har et verdiskapende og eksportrettet næringsliv også i framtiden.
Men det forslaget som foreligger fra Miljøpartiet De Grønne, er
ikke den løsningen som er å foretrekke i denne sammenhengen.
Rasmus Hansson (MDG) [17:55:45 ] : Som vi har snakket om i
flere debatter i kveld, går verdensøkonomien nå fra globalisering
til mer regionaliserte markeder. Vi står overfor et sjokkerende
nivå av virkemidler for å fremme nasjonal grønn industri, både i
USA og fra før av i Kina, og kanskje etter hvert i EU. I Norge har
regjeringen lansert et grønt industriløft hvor staten gir lån, tilskudd
og garantier. Det er et godt tiltak, men det – og de tiltakene som
både Høyres representant og Senterpartiets representant lister opp
– viser seg rent faktisk ikke å være det disse representantene hevder,
nemlig nok.
Det er mer og
mer som tyder på at i den innsatsen som må til for at Norge og norsk
industri skal kunne konkurrere i den internasjonale grønne konkurransen, må
virkemidlene være vesentlig større. Det er derfor Miljøpartiet De
Grønne foreslår at vi ser nærmere på en formel som altså har vært
svært suksessrik, nettopp i den oljebransjen som alle sier at vi
skal utvikle det grønne skiftet på skuldrene av.
Ingen tror at
den modellen kan kopieres uten videre og vil gi samme resultat,
men den har noen egenskaper som er ganske vesentlige. Den ene er
en egenskap jeg hadde trodd at Høyre ville like bedre enn som så,
nemlig at dette ikke er subsidier, i motsetning til svært mange
av de virkemidlene som brukes nå i det norske støtteapparatet. Her
er det snakk om statlige investeringer til et minoritetseierskap
som både vil bidra med kapital og trygghet og tiltrekke seg den
majoriteten av privat kapital som må på plass for å løfte de store,
grønne næringene.
I de tilfellene
hvor grønne næringer blir lønnsomme – og det må vi jo forutsette
at de skal bli, selv om superprofitten ikke er den samme som i oljen
– skal altså staten kunne høste utbytte med en slik modell. Jeg
er ikke overrasket over at Høyre, og for så vidt Senterpartiet,
helst vil ha det som vi allerede er vant til å ha det, men jeg er
overrasket over at vi ikke tar tydeligere inn over oss at virkemiddelapparatet
helt åpenbart er utilstrekkelig i den internasjonale konkurransen.
Derfor tror jeg at vi blir nødt til å komme tilbake til denne typen
forslag, både i år og senere.
Med det tar jeg
opp forslagene Miljøpartiet De Grønne er med på.
Presidenten
[17:58:52 ]: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp
de forslagene han refererte til.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:59:01 ] : Jeg har lyst til
å takke representantene for nytenkningen rundt det å få fart på
den grønne omstillingen i Norge. Vi skal ta kampen mot klimaendringene
på det største alvor. Dette er den viktigste saken vi håndterer,
og alle gode ideer trengs – det synes jeg vi skal berømme representantene
for.
Det er mange
grep som er nødvendige for at vi skal nå klimamålene. Det er ikke
ett virkemiddel som løser alle våre problemer, og vi må ta i bruk
hele verktøykassen. Det er det som er aktiv næringspolitikk. Noe
av dette handler om reguleringer, noe handler om risikoavlastning,
noe handler om støtte til teknologiutvikling.
Jeg har merket
meg at komiteen er opptatt av at vi skal ha et godt utbygd virkemiddelapparat
i Norge. Det er jeg helt enig i, og det er også grunnen til at vi
styrker virkemidlene – 15 mrd. kr i økning bare denne høsten. Etter
at jeg ble næringsminister har vi tilført Nysnø over 3 mrd. kr i
investeringskapital. Det er et tre ganger høyere tempo enn under
forrige regjering, og det er nettopp fordi gode verktøy trengs i
kampen for å få ned utslipp, omstille norsk økonomi og bidra til
å både omstille eksisterende næringsliv og også lage nytt næringsliv.
Dette forslaget
er veldig spesifikt. Det handler om at vi skal bruke et av virkemidlene
i petroleumspolitikken, som representantene har helt rett i har
vært bra for forvaltningen av oljeformuen vår og eierskapet til
ressursene på norsk kontinentalsokkel. Men de næringene vi snakker
om å bygge opp her, er altså ganske annerledes. De trenger andre
virkemidler, og det er grunnen til at vi mener det er andre ting
vi heller bør gjøre enn å se hen til og kopiere de verktøyene som
er laget for forvaltning av olje og gass.
Da nevnte jeg
kapitalvirkemidlene, der vi indirekte kan være medinvestorer i grønne
industriprosjekter. Jeg nevnte at vi også har gode låne- og garantiordninger,
og det er også tilskuddsordninger.
Det er mye å
glede seg over. Som vi har snakket om før i dag, viser helt ferske
tall fra Statistisk sentralbyrå at industriinvesteringene i Norge
øker med 22 pst. i år. Og det er stort sett grønne prosjekter, alt
sammen på fastlandet, så nå skjer det heldigvis veldig mye. Vi er
i full gang med havvindsatsingen og skal investere 23 mrd. kr for
å komme i gang på Sørlige Nordsjø II, ta Norge til toppen når det
gjelder satsing på havvind internasjonalt. Om vel ett år åpner Northen
Lights, altså Langskip, som er verdens første fullskala kommersielle
anlegg for fangst og lagring av CO2 .
Det begynte som en månelandingstale og science fiction. Nå blir
det implementert og ifølge FNs klimapanel avgjørende for at vi skal
være i nærheten av 1,5-gradersmålet.
Og er det andre
tiltak vi kan diskutere for å få opp tempoet, vel, da gjør vi med
glede det.
Presidenten
[18:02:07 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se torsdag 30. november