Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 70 S (2023–2024), jf. Dokument 8:259 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [11:53:36]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket (Innst. 70 S (2023–2024), jf. Dokument 8:259 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Tusen hjertelig takk til komiteen for nok et godt samarbeid i en viktig sak.

Det er ingen hemmelighet at Høyres posisjon også i denne saken er at regjeringens innstramninger i adgangen til innleie og forbudet mot innleie i byggebransjen aldri burde vært innført. Da er det selvsagt også gitt at vi ikke støtter SVs forslag om å utvide forbudet til deler av petroleumsnæringen.

Innstramningene er et stort inngrep i arbeidslivets behov for en viss fleksibilitet, og vi mener regjeringens hederlige mål om flere faste ansettelser ikke oppnås. Hittil har derimot flere tusen mistet sine faste ansettelser i bemanningsbransjen. Vi ser at bedriftene frykter økt antall overtidstimer for fast ansatte, økt antall midlertidige stillinger, og i tillegg ser vi at bedriftene frykter å ta på seg nye oppdrag. Dette er nylig dokumentert av Fafo, som også sier at kun to av ti bedrifter vil ansette flere i faste jobber.

Før Arbeiderpartiet går opp på talerstolen og beskylder Høyre for å misbruke denne Fafo-undersøkelsen, vil jeg bare si at det er like mye grunn til å ta på alvor at bedriftene frykter dette, selv om dette er resultater fra et pågående forskningsprosjekt.

Det er fascinerende at regjeringen selv ser hvor skadelige innstramningene er, når de gir unntak fra reglene til helsesektoren, til konsulentbransjen og til avløserordningen i landbruket. Før sommeren var det også store protester fra kultur- og arrangementsbransjen, og nå ser det ut til at også denne sektoren får et snevert unntak. Hvorfor i all verden er det noen bransjer som får unntak, mens andre ikke får det? Hva er logikken bak denne seleksjonen? Det er ikke sånn i Norge at vi har et todelt arbeidsmarked der halvparten er løsarbeidere og halvparten er fast ansatt. De aller fleste har fast jobb, og under 2 pst. er innleid, i gjennomsnitt.

I en tid der vi mangler arbeidskraft, velger altså regjeringen, med stort press fra fagbevegelsen, å strupe tilgangen på denne viktige arbeidskraften. 5 000 mennesker har mistet sin faste stilling i bemanningsbyrå, og mange av disse var ansatte fra andre land. Nå reiser arbeidskraft som Norge sårt trenger, hjem igjen. Selv om innleieandelen er lav i gjennomsnitt, er det likevel naivt å tro at næringslivet i Norge ikke har behov for å leie inn når oppdragsmengden varierer. I sum er dette ett av flere grep regjeringen gjør for å svekke norsk næringsliv og vår konkurranseevne.

Til slutt vil jeg gi en liten stemmeforklaring. Høyre støtter Fremskrittspartiets forslag om å reversere regjeringens innstramninger på innleie.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Av og til er diskusjonene her i salen knyttet til arbeidslivspolitikken litt generelle og abstrakte og preget av et stammespråk, men av og til er sakene også helt konkrete, med helt konkrete konsekvenser for enkeltmennesker. Dypest sett handler hele denne saken om en verdi som er viktig for Arbeiderpartiet, nemlig å sikre at alle som er i arbeidslivet, skal ha et trygt arbeidsliv og anstendige arbeidsvilkår.

Høyres representant sa nettopp at vi ikke har et todelt arbeidsmarked i Norge, der en har en halvpart som har det bra, og en halvpart som ikke har det bra. Det kan nok være riktig. Men at vi har et todelt arbeidsmarked i den forstand at ikke alle har hatt, og kanskje heller ikke har, et trygt og anstendig arbeidsliv, er hevet over enhver tvil.

I Oslo og rundt Oslofjorden var det sånn før at norske håndverkere innenfor bygg nærmest ble utkonkurrert fordi det var så store utfordringer med innleie og underbetalt innleie. I mitt eget hjemfylke hadde vi gjentatte erfaringer i verftsindustrien, f.eks., med at folk i praksis jobbet for ned mot 30 kr i timen. Selvsagt er ikke det bra, og derfor har regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen, gjort betydelige endringer for å sikre et anstendig arbeidsliv for alle. At det er store ideologiske forskjeller i akkurat denne saken, viser debatten så langt, og det viser også merknadene fra høyresiden i saken med all mulig tydelighet.

Så er spørsmålet: Hvorfor går ikke regjeringen enda lenger, sånn som forslagsstillerne ønsker? Det er tre argument for det: Det ene er, som tidligere statsråd skriver i sitt brev til komiteen: La nå loven virke litt før man begynner å gjøre endringer. Det er en betydelig endring. Den vil påvirke arbeidslivet til det bedre, men det kan være fornuftig å la den virke litt før man hopper på neste endring.

Neste argument er: Er et nytt forbud nødvendig? ISO-området er et område med høy grad av organisering. Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er enig i innspillene om at det ikke er nødvendig. Det siste argumentet er at vi ikke skal uthule trepartssamarbeidet. Nå sier partene selv at man er i en god prosess der man selv har avtalt mer kontroll over innleie. Da kan det være klokt at Stortinget avventer den situasjonen før man eventuelt kommer tilbake med lovgivning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet har i en årrekke gått inn for å begrense bruken av bemanningsselskaper, og begrunnelsen er veldig enkel: Det å være direkte ansatt i virksomheten som en jobber i, har store fordeler for begge parter – det gir større produktivitet, det vil gi større tilknytning, det vil gi mer langsiktighet, det vil gi større muligheter for praktikanter, og i det hele tatt er det anerkjent.

Jeg vil berømme Byggenæringens Landsforening – BNL – i NHO og Fellesforbundet for det samarbeidet de har etablert, nettopp omkring den kulturen som jeg nå beskriver. Jeg vil også nok en gang berømme Kristelig Folkeparti som var med på dette, hvor en sjølsagt fulgte opp sitt grunnsyn, nemlig at et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv.

Det er slik at arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd, hvor det ikke kreves avtale med fagforening med innstillingsrett, i dag i praksis bare kan brukes når det gjelder konkrete vikariater etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd b. Det vil i praksis si at de som driver utleie av folk etter den paragrafen, er vikarbyråer. Vi fikk klargjort i den forrige debatten hvordan arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd er – det er den andre lovparagrafen – og dermed er vi i den situasjonen at bemanningsbyråer i dag bare kan bruke sine folk overfor innleiebedrifter hvor det er fagforening med innstillingsrett.

Fra partiet Høyre skapes det inntrykket at bemanningsbransjen bare har faste ansettelser. Det er ikke korrekt. Det er lov i dag også å ha midlertidige ansettelser i bemanningsbransjen, så det er ikke noen forskjell på det. Partiet Høyre har også systematisk i alle de årene jeg har behandlet dette – og det begynner å bli noen – arbeidet for å øke bruken av bemanningsselskaper ved at loven ikke strammes til.

Til slutt omkring avløserlag: Nok en gang kommer partiet Høyre med feilaktig informasjon om det. Det er avklart i tidligere innstillinger at avløserlag i landbruket, som er eid av og brukt av eierne, ikke er bemanningsselskaper. Det er ikke bemanningsselskaper fordi de er eid av og brukt av eierne – det er en hensiktsmessig konstruksjon for å dekke den næringens behov. Det er avklart i tidligere innstillinger, og det er viktig nå at det blir satt ut i livet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Representanten fra Arbeiderpartiet spurte hvorfor man ikke gikk lenger og lot det virke litt. Det var det Fremskrittspartiet og Høyre var opptatt av da vi hadde Prop. 131 L til behandling – å la de endringene som den foregående regjeringen i 2019 hadde implementert, få lov til å virke litt før man vedtok nye endringer.

Vi mente hele tiden at det ikke var riktig å innføre innstrammingene og forbudene som kom på innleie. Hva har konsekvensene vært av at man ikke har hatt en tilstrekkelig utredning? Jo, at man har pådratt seg et søksmål mot staten, og at ESA har stevnet staten inn for EFTA-domstolen. Det er én konsekvens.

Fafo sier at kun to av ti bedrifter vil ansette flere i fast jobb. En innstramming har medført en økning i overtidsbruk hos fast ansatte, en økning i antallet midlertidige stillinger, og at flere bedrifter påtar seg færre oppdrag.

Arbeidstilsynets rapport fra februar 2023 bekrefter at regelverket som ble innført av den forrige regjeringen, var tilstrekkelig. Det var nemlig ikke slik at det var en masse brudd. Det var ikke tilfellet. Det viser denne rapporten, og i ettertid har vi sett kaos og lite tilstrekkelig informasjon. Blant annet da jeg kom inn i denne salen, fikk jeg en mail fra en IT-konsulent som ikke får klare svar på hvordan situasjonen hans vil være fra 1. januar, jamfør bemanningsforetak og registrering eller ikke.

Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag i denne saken, hvor vi ber om at hele ordningen blir reversert. Med dette regner jeg denne saken som belyst og vårt forslag som fremmet.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Etter frislippet for kommersiell innleie for godt over sju år siden har det organiserte arbeidslivet blitt utfordret. I bransjer med mye innleie har vi sett at selve grunnlaget for ordnede forhold er blitt svekket, og resultatet er at arbeidstakere mister trygghet og står i et svakt avhengighetsforhold til sjefene sine.

Nå ser vi heldigvis at innleieforbudet innen bygg og anlegg i Oslo, Viken og Vestfold-området funker. Folk får fast arbeid, og arbeidet blir organisert. Derfor bør vi gi en honnør til de faglig tillitsvalgte som har stått på og reist den saken i en årrekke.

Sterke motkrefter som ser seg tjent med mer uorganisert innleie, motarbeider og omgår det nye nasjonale regelverket. En rekke aktører har gått til retten og har heldigvis blitt avvist. Andre omgår regelverket slik vi diskuterte det i den forrige saken på dagsordenen. Vi ser at også ESA blander seg inn på tross av at innleieregelverket vi har i Norge, er noe vi nå også kan finne i bl.a. EU-medlemslandet Tyskland.

Nettopp i en sånn situasjon må vi gå fra å være på defensiven til å gå over på offensiven i kampen for et organisert arbeidsliv. Vi kan ikke la oss presse til å stoppe opp og bare bruke kreftene på forsvar. Vi er nødt til å gå videre.

Isolasjons-, stillas- og overflatefagene er viktige fag for industrien både på land og offshore. Det er nøkkelkompetanse vi må ta vare på og rekruttere til. Dessverre ser vi et betydelig omfang av innleie på ISO-området i petroleumsnæringen – med negative virkninger for arbeidsmiljø, medvirkning, fagorganisering og ulykkesrisiko. Petroleumstilsynet har avdekket store utfordringer ved innleie, og tillitsvalgte melder om det samme. Derfor har dette som et avgrenset område blant mange vært pekt på som det neste naturlige området hvor et innleieforbud er nødvendig. Det samme grunnlaget som for bygg og anlegg i oslofjordområdet finner man her. Derfor har SV fremmet forslag om å forberede et sånt forbud og sette i gang den prosessen. Jeg registrerer at vi får støtte til det fra klubbene som organiserer de ansatte på området, og også fra den største avdelingen i Fellesforbundet, for ISO-arbeiderne.

Med det tar jeg opp forslaget SV er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Innleie er et stort potensielt problem i norsk arbeidsliv når det ikke reguleres på en ordentlig måte, og når det i praksis bare blir en erstatning for fast arbeid, sånn som bemanningsbransjen over mange år har vært. Det har vært bakgrunnen for at vi har fått de innleieinnstrammingene som vi har, og at vi har fått det forbudet mot innleie som er på byggeplasser i Oslofjord-regionen. Rapportene som vi får fra klubbene her, er at det ansettes folk, at det oppbemannes, og at mange av dem som tidligere var innleid, får fast jobb.

Samtidig er det klart at dette er en konjunkturutsatt bransje som akkurat nå har den største veksten i arbeidsløshet i hele Norge. Det skyldes ikke at vi har endret noen regler i den ene eller den andre retningen, det skyldes at det bygges mye mindre i Norge nå, fordi det er brems i bygging. Til de som kommer med tall som viser at folk har mistet jobben: Hvis man er opptatt av at flere skal beholde jobben i bygg og anlegg, vil vi råde til å gjøre noe med permitteringsreglene og til å bruke offentlige midler for å holde i gang byggenæringen.

Så til sokkelen og ISO-fagene: Det finnes en myte i Norge, kanskje særlig her øst for fjellene, om at alle som jobber i oljen, er rike og har det utrolig bra på jobben sin. Det er ikke riktig. Særlig de i de såkalte ISO-fagene, de som driver med isolasjon, overflatebehandling og stillas, har ofte dårlige, usikre arbeidsforhold selv om de jobber offshore. Hvorfor er det et stort problem med innleie på sokkelen? Én ting er omfanget, naturligvis, men en annen ting er at innleie er ekstra skadelig på sokkelen, fordi risikoen for ulykker på sokkelen er så mye større enn i andre deler av arbeidslivet. Derfor er det ekstra viktig at de som jobber på sokkelen, er fast ansatt, at de er godt opplært, at de kjenner hverandre, at de kjenner sikkerhetsrutinene, og at de ikke flys inn og ut fra oppdrag til oppdrag. Derfor er innleie ekstra problematisk i denne bransjen, og derfor er det logisk, som representanten Øvstegård var inne på, å utvide innleieforbudet – som vi mener viser foreløpig gode resultater, og som vi står bak – til også å gjelde denne bransjen.

Regjeringspartiene sier i sine merknader at Fellesforbundet og LO motsetter seg dette, men det er, som representanten Øvstegård også var inne på, sånn at klubbene som organiserer disse ISO-arbeiderne, ønsker et sånt innleieforbud. De avdelingene som har flest innleide ansatte i Fellesforbundet, ønsker et sånt innleieforbud.

En siste ting som også må nevnes i denne debatten, er den rollen som Equinor, statens eget selskap, har hatt når det gjelder å bidra til å få mer innleie på sokkelen i det siste, ved å utforme kontrakter sånn at underleverandører, f.eks. innen ISO, er nødt til å finne enormt mye folk på kort tid. Her har staten en viktig ryddejobb å gjøre. Jeg skulle ønske at disse forslagene ble vedtatt. Så håper jeg også at det går en oppstrammer til Equinor, sånn at de ikke er en pådriver for innleie, stikk i strid med målene til denne regjeringen og stortingsflertallet.

Statsråd Tonje Brenna []: Et hovedmål i regjeringens arbeidslivspolitikk er å legge til rette for flest mulig arbeidstakere i faste og hele stillinger. Dette er viktig for tryggheten i arbeidsforhold, for kontinuitet og samarbeid på arbeidsplassen og for den norske arbeidslivsmodellen i bred forstand.

Omfattende bruk av innleie, der det blir en permanent del av virksomhetenes bemanningsstrategi, står i strid med hovedregelen i arbeidslivet om faste og direkte ansettelser i et topartsforhold mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver. I deler av arbeidslivet har vi sett en slik utvikling. Derfor har regjeringen gått inn for endringer i regelverket, som flertallet i Stortinget har sluttet seg til.

Tall fra Petroleumstilsynet viser at det har vært omfattende bruk av innleie fra bemanningsforetak til arbeid innen vedlikehold og isolasjon, stillas og overflatebehandling – ISO – offshore og på de store landanleggene. Rapporter tyder på at dette har hatt negative virkninger for hele næringen og vil kunne bidra til økt risiko for ulykker.

Endringene i arbeidsmiljøloven, som trådte i kraft 1. april 2023, innebærer at det ikke lenger er adgang til å benytte innleie på det grunnlag at «arbeidet er av midlertidig karakter». Dette gjelder også for petroleumsnæringen.

Petroleumstilsynet opplyser at omfanget av innleie i næringen er blitt redusert de siste årene, også etter denne siste endringen av regelverket. Det er blitt flere virksomheter som benytter avtaler med tillitsvalgte om innleie, og flere arbeidstakere har fått fast, direkte ansettelse i bedriftene i ISO-bransjen.

Tariffavtaledekningen er høy i denne bransjen. LO, Fellesforbundet, NHO og Norsk Industri har gitt uttrykk for at dagens lov- og avtaleverk gir avtalepartene de verktøyene som trengs for å forhindre ulovlig bruk av innleie og sosial dumping. Nettopp det å løse bransjevise utfordringer gjennom partssamarbeid og tariffavtaler er et kjerneelement i vår arbeidslivsmodell.

Regjeringen er opptatt av å følge med på utviklingen framover i dialog med partene i arbeidslivet. Så langt ser det ut til å gå i riktig retning, også i ISO-bransjen. Det er naturlig å følge med på konsekvensene av de innførte endringene før det eventuelt vurderes om det er behov for ytterligere tiltak i denne delen av arbeidslivet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: I forrige sak var det mye fram og tilbake om hvem som skal regnes som tillitsvalgt. Regjeringspartiene på Stortinget mener én ting, mens statsråden og departementet legger gjeldende rett til grunn. Legger vi til grunn regjeringspartienes merknader og forslag som ble fremmet i forrige sak, skal «tillitsvalgte» kun forstås som de som er fagforeningstillitsvalgte. Denne «snuoperasjonen», som Aftenposten betegnet det som, skaper unektelig ny usikkerhet om innleiereglene. Gitt denne vinglete historikken i innleiesaken, kan vi også forvente at regjeringen kommer til å gjøre en liknende snuoperasjon med tanke på forbudet mot innleie i byggebransjen? Og skal det da utvides til flere bransjer?

Statsråd Tonje Brenna []: At representanten Molberg gjentar flere ganger at det vingles i en sak, gjør det ikke mer sant. Jeg sa i forrige sak at mitt svar til ESA står, formuleringene i arbeidsmiljøloven står, Stortingets intensjon står, og min dialog med partene om dette temaet eksplisitt kommer til å få ny intensitet like over nyttår. Vi vil fortsette dialogen med arbeidslivets parter også her. Jeg refererte i mitt svar også til organisasjonene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersidens syn på hvorvidt dette fungerer. De mener dette fungerer, og at de har de nødvendige verktøyene. Det registrerer jeg, og jeg er helt overbevist om at kommer det eksempler på det motsatte, vil vi få god oppmerksomhet knyttet til det, men vi er helt avhengige av at vi har ansvarlige parter som bruker den verktøykassen de har, til å rydde opp i arbeidslivet, og i så måte fungerer jo regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven på dette punktet helt etter planen.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Det er jo ikke så rart at jeg tillater meg å spørre, all den tid det har vært så mye fram og tilbake rundt disse innleiereglene. Nå er det også sånn at regjeringen vurderer et unntak fra reglene for kultur- og arrangementsbransjen, og det har vært et notat på høring som foreslår et unntak for rigg- og sceneteknisk personell på idretts- og kulturarrangementer. Videre er vilkårene i høringsnotatet fra regjeringen at arrangementene er enkeltstående og kortvarige. Det betyr at alt av konferanser og messer faller utenfor unntaket, og på samme måte faller sikkerhetspersonell og serveringspersonell på arrangementer som f.eks. Øyafestivalen, utenfor forslaget til unntak. Da er mitt spørsmål om statsråden har vurdert å utvide unntaket, slik at det blir lettere å gjennomføre konserter, messer, konferanser og festivaler.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å understreke at jeg er stor tilhenger av både konferanser, messer, festivaler, matservering, god drikke og trivsel generelt, også der arrangementet eller trivselen er av midlertidig karakter. Vi har nylig, som representanten selv er inne på, hatt på høring et forslag til hvordan også eventbransjen kan få glede av flere faste, hele stillinger. Det er unektelig sånn at den som har fast jobb, i snitt tjener mer, ikke bare fordi man gjerne jobber mer, men også fordi timebetalingen er høyere ved at du har fast ansettelse. Det kommer altså mange mennesker til gode at reglene er tydelige på at ansettelsene i arbeidslivet som hovedregel skal være faste.

Jeg kommer til å komme tilbake på dertil egnet vis med de endringene vi etter hvert kommer til å foreslå på det området. Vi gjennomgår nå høringssvarene, og så kommer jeg tilbake til detaljene i det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil vise til et høringsinnspill som komiteen fikk til denne saken, signert seks av de syv klubbene som organiserer ansatte på dette området. De sier at etterlevelse av lov og avtalevilkår har mange innleide kunne se langt etter, og stillingsvern har i realiteten stått svært svakt. Det har ikke manglet på advarsler om hva bemanningsselskapene, særlig i kombinasjon med svakt arbeidstidsregelverk på sokkelen, kunne medføre av negative konsekvenser for både generelle arbeidslivsstandarder samt for helse, miljø og sikkerhet. Utleierne i bransjen synes å være karakterisert ved gjennomgående lovbrudd. – Og det er bare for å nevne noe.

Vi ser også utfordringer i en rapport fra Petroleumstilsynet og en Safetec-rapport fra i år. I mange av disse tilfellene er det snakk om etter at det nye regelverket kom på plass, og alt dette også på tross av tariffavtaledekningen i området. Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tenker om det at uansett hvor man jobber i norsk arbeidsliv, er det et mål at man skal ha gode og etterrettelige vilkår. Man skal ha en trygg og god jobb. Man skal være sikker på at sikkerheten er ivaretatt, at man vet hva man har å forholde seg til fra arbeidsdag til arbeidsdag, at det er mulig å være organisert, og at vi har et partssamarbeid som fungerer.

Petroleumsnæringen har veldig høy grad av tariffdekning. Jeg tror det er noe sånt som 95 pst., noe som skulle tilsi at det omtrent er verdens beste utgangspunkt for å ha ordnede forhold, og at vi kan gjøre det som er intensjonen med loven, nemlig å få den til å virke – også gjennom godt samarbeid mellom partene.

Stortinget endret loven, slik at den trådte i kraft fra 1. april i år. Det er vel noe sånt som nesten presis åtte måneder siden. Jeg har stor tro på at dette, på et område som både har høy tariffdekning og nettopp har fått innstrammet lovverket, kommer til å bli bedre framover. Tallene tyder på at det går bedre, og jeg har stor tillit til at det arbeidet fortsetter.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret og vil si at årsaken til at SV fremmet denne saken, er at forbundet som organiserer dem det gjelder, og den største avdelingen i Fellesforbundet i området, ber om en stopp. De ber om en stopp gjennom loven, nettopp fordi det lokale partssamarbeidet ikke når fram. Det er ikke ordnede forhold. Det blir ikke ordnede forhold. De ber om ekstra verktøy i verktøykassen.

Hele grunnlaget for forrige sak på dagsordenen – omgåelse av det nasjonale innleieregelverket – kommer fra denne bransjen. Ser statsråden at begrunnelsen som er gitt for innleieforbudet på bygg og anlegg, like lett kan anføres for ISO-området i petroleumsnæringen, på tross av tariffdekningen? Og hvordan ser statsråden mer generelt på det å forsterke og utvide innleieregelverket når vi ser at de framskrittene som er gjort hittil, virker, men at det på langt nær løser problemet i alle sektorer og i alle bransjer, hvor alle arbeidstakere – samme hvor de jobber – fortjener ordnede forhold?

Statsråd Tonje Brenna []: Utgangspunktet for lovendringen er at flere skal ha trygge, faste, hele stillinger, og det mener jeg står seg uansett hvilken bransje man har som utgangspunkt. Så mener jeg en veldig vesentlig forskjell mellom bygg- og anleggsbransjen og petroleumsnæringen er at i petroleumsnæringen er det ordnede forhold i et helt annet omfang enn det det er i bygg- og anleggsbransjen, hvor vi vet at tariffdekningen er veldig mye lavere, og også organisasjonsgraden er lavere. Derfor mener jeg at petroleumsnæringen egentlig er et veldig godt utgangspunkt for å teste ut hvordan man klarer å benytte de mulighetene som ligger i det nye lovverket, og hvordan man bruker det partssamarbeidet som man gjennom veldig mange år har hatt tradisjon for å bruke på en god måte, til både å følge opp de lovendringene som har kommet, og sørge for at partene blir enige om hvordan det skal gjøres når man unntaksvis avtaler seg vekk fra det. Jeg mener også det fortsatt er viktig når vi endrer loven, at vi ser på hvordan den fungerer før vi eventuelt skulle komme til at vi endrer den.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel