Voteringer

Meld feil

Votering

Presidenten [11:52:41]: Stortinget går då til votering og startar med sakene nr. 6–9 frå gårsdagens møte, dagsorden nr. 95.

Votering i sak nr. 6, debattert 13. juni 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak (Innst. 375 S (2023–2024), jf. Meld. St. 21 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 13. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram 13 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Nikolai Astrup på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 2, frå Nikolai Astrup på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 3–5, frå Nikolai Astrup på vegner av Høgre og Framstegspartiet
forslaga nr. 6–10, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 11–13, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 11–13, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge bidrar til å oppnå Kunming-Montreal-avtalen om 30 pst. marint vern innen 2030 ved å verne minst 30 pst. av norske havområder.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke iverksettes petroleumsvirksomhet, inkludert leting og seismikkskyting, i områder definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO).»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby bunntråling i marine verneområder og utarbeide en plan for å beskytte nye områder fra bunntråling innenfor spesielt sårbare og verdifulle områder. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å omstille fiskerinæringen vekk fra bunntråling i disse områdene.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.25)

Presidenten: Det vert votert forslaga nr. 6–10, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) for marint vern og sørge for at en slik utredning er gjennomført før det gis tillatelse til ny industriell aktivitet i et område.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vedta en marin arealplan for norske havområder i løpet av neste stortingsperiode. Denne planen skal deretter oppdateres jevnlig som en del av forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å definere SVO Iskantsonen i tråd med det vitenskapelige grunnlaget fra Faglig Forum, med en sørlig grense ved maksimal isutbredelse, dvs. 0,5 prosents isfrekvens.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle operasjonelle og målbare mål i havforvaltninga knyttet til økosystempåvirkning og ivaretaking av biologisk mangfold, og økosystemenes struktur, dynamikk og produktivitet, som til sammen operasjonaliserer økologisk bærekraft i bruk av marine økosystem og ressurser.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal handlingsplan for sjøfugl innen utgangen av 2024.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 80 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.54.52)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–5, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenåpne lisensene i Nordland VI som tidligere har vært tildelt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lyse ut 26. konsesjonsrunde så raskt som mulig.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for områdeløsninger for evakuering av gass fra Barentshavet, i samarbeid med næringen.»

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 63 mot 34 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.08)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med utvikling av konsesjonsordning, utlysning av områder og konkurranse om forhåndstilsagn for nye områder for havbruk til havs innen utgangen av 2024.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 63 mot 35 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.22)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan marine arealplaner kan bidra til å styrke norsk havforvaltning, og komme tilbake til Stortinget i god tid før sommeren 2025.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti ble med 59 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.55.38)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

Meld. St. 21 (2023–2024) – Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7, debattert 13. juni 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å bygge opp systemet for restaurering av natur og dyreliv i Norge i tråd med målsettingene i naturavtalen (Innst. 404 S (2023–2024), jf. Dokument 8:147 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 13. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram elleve forslag. Det er

forslaga nr. 1–3, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 4–11, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 4–11, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig avklare forvaltningssystemet som skal sikre koordinering og gjennomføring av restaurering av natur til lands og til havs i Norge, i tråd med målsettingene i naturavtalen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede og foreslå hvordan natur kan restaureres på privat grunn, og hvordan restaurert natur kan sikres mot ny ødeleggelse, og legge forslag til nødvendige lovendringer frem for Stortinget.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for restaurering av norsk natur til lands og til havs, i tråd med målsettingene i naturavtalen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig opprette et naturrestaureringsfond som skal bidra til å planlegge, gjennomføre og finansiere restaureringsprosjekter i tråd med målsettingene i naturavtalen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage et system til bruk i alle norske kommuner for kartlegging av hvilken natur som er egnet for restaurering.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som del av en handlingsplan for restaurering av natur vurdere tiltak for Oslomarka som pionerområde for restaurering av villere og rikere natur, restaurering av løvskog på Østlandet og Sørlandet, og videreføring av prosjekt for restaurering av kysttorskbestanden i Porsangerfjorden.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på en egnet måte legge frem en opptrappingsplan for økning av antallet prioriterte arter og naturtyper, og følge opp med handlingsplaner for å sikre tverrsektoriell koordinering i arbeidet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et system for verdsettelse av og betaling for økosystemtjenester der både grunneiere, kommuner og andre relevante aktører kompenseres for restaureringstiltak.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.56.39)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:147 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å bygge opp systemet for restaurering av natur og dyreliv i Norge i tråd med målsettingene i naturavtalen – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i stortingsmeldingen om Kunming–Montreal-avtalen vise hvordan Norge skal følge opp målet om 30 pst. restaurering av forringet natur innen 2030 med konkrete tiltak.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle vannkraftverk å gjennomføre en kartlegging av hvilke negative konsekvenser anlegget har for fisk.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle kraftverk tiltak for å unngå fiskedød og å reetablere frie vandringsveier for fisk der kraftverket hindrer dette.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 81 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 11.57.19)

Votering i sak nr. 8, debattert 13. juni 2024

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om utfasing av torv i hagejord (Innst. 406 S (2023–2024), jf. Dokument 8:151 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 13. juni

Presidenten: Under debatten har Ola Elvestuen sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, legge fram en plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedier innen 2030.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:151 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om utfasing av torv i hagejord – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 80 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 11.58.04)

Votering i sak nr. 9, debattert 13. juni 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om å bevare og restaurere økosystemet i Oslofjorden (Innst. 402 S (2023–2024), jf. Dokument 8:146 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 13. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram 14 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 2–5, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 6–9, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 10–12, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 13 og 14, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert forslag nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en kondemneringsordning for reketrålere som gjør at det blir enklere å legge om til mer miljøvennlig driftsform.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.58.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 14, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 med en plan for å rense alt mudderet som oppstår i forbindelse med mudringen ved Borg havn på land, og gjenbruke det til ulike formål på land.»

Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 80 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.08)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.23)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 10 og 11, frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere nye bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak, inkludert trålforbud i Indre Oslofjord, i nasjonalparkene og i deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen totalfrede torsk i alle typer fiskerier i dagens fredningsområde for torsk fra svenskegrensen til Agder.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.39)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 6–9, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 legge frem forsterkede tiltak for å redusere nitrogenavrenning og næringsbelastning fra bekker, elver og vassdrag, herunder restaurering av kantsonevegetasjon.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 skjerpe tiltakene for å redusere nitrogenutslippene fra avløp i Oslofjordens nedbørsfelt, herunder sette strengere tidsfrister for etablering av renseanlegg og bidra med et betydelig større statlig tilskudd til berørte kommuner.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et registreringssystem for fritidsfiskere i saltvann etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette virksomheten på pause som følge av nye miljøreguleringer. Ordningen skal inkludere støtte til utvikling av nye skånsomme fangstmetoder som rekeruser.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 11.59.54)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak som også omfatter fritidsfiske og som inkluderer viktige historiske gyte- og oppvekstområder og korridorer for gytevandringer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nettverk av verneområder for tang, tare, ålegress og andre viktige habitater som utgjør oppvekst- og beiteområder for fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede brislingens betydning for økosystemet i Oslofjorden og raskt iverksette tiltak for å styrke brislingbestanden, herunder nødvendige justeringer i fiskekvotene og innføring av fjordlinjer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre maksimumsmål for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.00.09)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper, slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å ‘spøkelsesfiske’.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 79 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.00.25)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Stortinget går då til votering i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) (Innst. 432 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Som medlemmer av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste for tidsrommet 1. juli 2024 til 30. juni 2027 velges Erling Johannes Husabø, Åsa Elvik og Hege Solbakken.

Som leder av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste for tidsrommet 1. juli 2024 til 30. juni 2027 velges Astri Aas-Hansen.

Votering:

Tilrådinga frå presidentskapet vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger) (Innst. 431 L (2023–2024), jf. Prop. 101 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av ytelsene til flyktninger, slik at disse maksimalt er på nivå med Sverige og Danmark.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kravet om fem års medlemskap i folketrygden for å ha rett på engangsstønad, på lik linje med kravet for mottakere av kontantstøtte.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 85 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.01.51)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger)

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 20 nytt fjerde ledd lyde:

Ektefeller eller samboere som begge deltar i introduksjonsprogrammet og ikke har barn, mottar 5/6 stønad hver. Med samboere menes personer som bor sammen i et ekteskapslignende forhold.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 14-17 femte ledd lyde:

Engangsstønad ytes kun til stønadsmottaker som har vært medlem i folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende, direkte forut for tidspunktet for fødselsterminen eller omsorgsovertakelsen.

§ 14-17 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.

III

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:

Ny § 1-3 d skal lyde:

§ 1-3 d (Ansvar for tilbud til personer med midlertidig oppholdstillatelse)

Den offentlige tannhelsetjenestens ansvar etter § 1-3 første ledd bokstav d gjelder ikke for personer med midlertidig oppholdstillatelse i Norge som ikke har bodd minst fem år i riket, jf. § 2-1a.

Første ledd gjelder ikke for personer som har rettigheter i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat.

Ny § 2-1 a skal lyde:

§ 2-1 a (Krav om botid i riket for personer med midlertidig oppholdstillatelse)

Personer som har midlertidig oppholdstillatelse i riket, må ha fem års botid i riket for å ha rett til nødvendig tannhelsehjelp etter § 2-1.

Kravet om botid i riket gjelder ikke for personer som har rettigheter i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat.

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler for ikrafttredelsen av loven.
2. Endringen i folketrygdloven § 14-17 femte ledd gis ikke virkning for tilfeller hvor søker har nådd uke 22 av graviditeten på ikrafttredelsestidspunktet.

Presidenten: Det vert votert over I, III, og IV, punkt 1.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 79 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.19)

Presidenten: Det vert votert over II og IV, punkt 2.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 67 mot 31 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.40)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 77 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.00)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i barnetrygdloven og midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 430 L (2023–2024), jf. Prop. 72 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre og Raudt
forslag nr. 2, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre
forslaga nr. 3–6, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 7, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barnefamilier som får oppholdstillatelse etter søknad om asyl i Norge, umiddelbart får utbetalt månedlig barnetrygd.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 90 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.47)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 6, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 4 lyder:

«I plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer:

§ 20-9 skal lyde:

§ 20-9 Midlertidige unntak fra loven

Når det er nødvendig som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, kan kommunen etter skriftlig anmodning fra en offentlig myndighet eller fra private tilbydere innen barnehage, skole eller bolig, gjøre unntak fra søknadsplikten. Plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd gjelder ikke. Unntak kan gjøres for tidsbestemt bruksendring og for oppføring av eller plassering av midlertidige bygninger som skal brukes til:

a. innkvartering av asylsøkere og andre Utlendingsdirektoratet gir botilbud til

b. omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

c. barnehage eller skole

d. bolig.

Unntak etter første ledd kan ikke gjøres hvis det oppstår fare for liv og helse for brukerne, fare for skade på miljø eller kulturminner, tap av naturmangfold eller dyrket eller dyrkbar jord, eller gjennomføringen av en arealplan vanskeliggjøres. Midlertidige bygninger som skal brukes til bolig, kan bare oppføres når området er avsatt til bebyggelse og anlegg i en arealplan og det ikke finnes andre alternativer som medfører mindre ulemper.

Ved tidsbestemt bruksendring eller ved oppføring eller plassering av midlertidige bygninger skal det fremgå av vedtaket hvor lenge unntaket gjelder. Unntaket kan gjelde for inntil to år.

Departementet kan gi midlertidig forskrift om krav til innhold i og behandling av anmodninger om unntak, nabovarsling, tiltakshavers ansvar, tekniske krav til tiltaket, ansvar og ferdigstillelse.

§ 20-10 skal lyde:

§ 20-10 Saksbehandling etter § 20-9

Ved tidsbestemt bruksendring eller ved oppføring av eller plassering av midlertidige bygninger skal kommunen fatte vedtak innen syv virkedager. Fristen løper fra den skriftlige anmodningen er mottatt og kan ikke forlenges. Fattes det ikke vedtak innen fristen, kan tiltaket likevel settes i gang på tiltakshavers egen risiko. Dersom det ut fra formålet med anmodningen om unntak er et sterkt behov for rask avgjørelse i saken, skal kommunen fatte vedtak så raskt som mulig etter at anmodningen er mottatt. Fristen løper i den tiden saken er til uttalelse. Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen fem virkedager fra de mottar saken. Fristen kan ikke forlenges. Kommunen kan behandle og avgjøre saken etter loven her dersom fristen ikke overholdes.

Ved avslag på anmodning om unntak skal kommunen samtidig orientere om andre alternative eiendommer eller egnede bygninger som kan tas i bruk, som kommunen kjenner til.

Kommunens vedtak etter første ledd kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse i saken. Klagefristen er syv virkedager fra kommunen har fattet vedtak. En klagesak skal forberedes av kommunen og sendes klageinstansen innen syv virkedager etter at klagen er mottatt. Dersom kommunen ikke overholder fristen, kan klagen tas under behandling av klageinstansen. Klageinstansen skal avgjøre saken innen syv virkedager. Fristene kan ikke forlenges.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at økonomiske stønader til beboere på asylmottak ikke avkortes mot barnetrygden.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 84 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.06)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 5, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at introduksjonsprogrammet er en rett og en plikt for flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av kravet til botid etter § 4 nytt femte ledd i barnetrygdloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag om en enklere modell som ivaretar barns beste på en bedre måte.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 80 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.24)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10 og fastsette tydelige kriterier for når kommuner kan avslå bruk av beredskapshjemmelen i § 20-9.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 73 mot 25 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.38)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at flere får tilgang til norskopplæring ved siden av arbeid og studier.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Raudt vart med 67 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.57)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i barnetrygdloven og midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt femte ledd skal lyde:

Barn som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 annet ledd, eller barn av personer som har slik oppholdstillatelse, anses tidligst som bosatt i riket fra og med kalendermåneden den første ettårige oppholdstillatelsen utløper.

§ 11 andre ledd første punktum skal lyde:

Barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til stønad var oppfylt i denne perioden.

§ 11 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom vilkårene for rett til barnetrygd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn nevnt i andre ledd første punktum, kan barnetrygd gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, når det er åpenbart at den som har rett til ytelsen, ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi Arbeids- og velferdsetaten har gitt misvisende opplysninger.

I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler skal § 9-3 a lyde:

§ 9-3 a Midlertidig unntak ved utleie av fritidsbolig som bolig

For bygning hvor det er gitt unntak for tidsbestemt bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10, kan det inngås tidsbestemt leieavtale med minstetid på ned til ett år.

III

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:

§ 2-1 andre ledd skal lyde:

Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Retten skal oppfyllast så raskt som mogleg og seinast innan tre månader. Dersom det er nødvendig fordi det kjem svært mange fordrivne barn frå Ukraina, kan departementet gi forskrift om mellombels forlenging av tremånadersfristen. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Plikta fell bort dersom eit opphald utanfor Noreg varer i meir enn tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

§ 2-8 femte ledd åttende punktum skal lyde:

Kravet til samtykke gjeld likevel ikkje dersom opplæring gjennom eit særskilt organisert tilbod er nødvendig for å gi nykomne elevar eit forsvarleg opplæringstilbod i ein situasjon der det kjem svært mange fordrivne frå Ukraina.

§ 3-12 femte ledd åttende punktum skal lyde:

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

a. § 2-5 om individuell plan
b. § 2-5 a om koordinator
c. § 2-5 c om kontaktlege.

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra rettigheter

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

a. § 2-2 a andre ledd tredje punktum om fastsettelse av tidsfrist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp
b. § 2-2 b første ledd om rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på tidsfrist fastsatt etter § 2-2 a andre ledd tredje punktum
c. § 2-2 a andre ledd bokstav a om informasjon om rett til nødvendig helsehjelp
d. § 2-2 a andre ledd bokstav b om informasjon om tidspunkt for oppstart av helsehjelpen
e. § 2-2 b første ledd om plikt til å kontakte HELFO
f. § 2-3 om rett til fornyet vurdering
g. § 2-4 om rett til valg av behandlingssted
h. § 2-5 om rett til individuell plan
i. § 2-5 a om rett til kontaktlege
j. § 2-5 b om rett til koordinator
k. § 2-5 c om rett til barnekoordinator.

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy skal ny § 37 k lyde:

§ 37 k Mellombels unntak frå butidskrav for fordrivne frå Ukraina

For personar med mellombels kollektivt vern etter utlendingsloven § 34 som legg fram politiattest som klart framstår autentisk frå heimstaten sin, gjeld ikkje kravet i § 37 c andre ledd om butid for utferding av kjøresetel.

Kjøresetel for personar med mellombels kollektivt vern som har budd mindre enn fire år i Noreg, gjeld berre persontransport med bil for persontransport med over 8 sitteplassar i tillegg til førarsetet og tillaten totalvekt over 5000 kg. Politiet skal påføre kjøresetelen merknad om kva for kjøretøy han gjeld for.

Part eller annan med rettsleg klageinteresse kan ikkje klage på avslag som har grunnlag i forhold kring autentisiteten til politiattesten.

Politiet kan krevje at personar med mellombels kollektivt vern kjem til intervju for å vurdere om vilkåra etter § 37 c første ledd første punktum er oppfylte.

Kjøresetel utferda med grunnlag i dette unntaket gjeld til innehavaren har budd fire år i Noreg, med mindre anna er bestemt om føresetnader som gjeld alder i § 37 a tredje ledd. Politiet skal påføre kjøresetelen merknad om kva for periode han gjeld for.

VII

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:

§ 14 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning ved etablering av barnehager og barnehageplasser som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene til organisering i § 7 a for ordinære barnehager som har fått midlertidig godkjenning etter forskrift med hjemmel i fjerde ledd i denne paragrafen.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om midlertidig tilskudd til drift av barnehager og barnehageplasser som er godkjent med hjemmel i forskrift etter § 14 fjerde ledd.

VIII

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 20-9 skal lyde:

§ 20-9 Midlertidige unntak fra loven

Når det er nødvendig som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, kan kommunen etter skriftlig anmodning fra en offentlig myndighet eller fra private tilbydere innen barnehage, skole eller bolig, gjøre unntak fra søknadsplikten. Plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd gjelder ikke. Unntak kan gjøres for oppføring av ny, varig bygning, tidsbestemt bruksendring og plassering av midlertidige bygninger som skal brukes til

a. innkvartering av asylsøkere og andre Utlendingsdirektoratet gir botilbud til
b. omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år
c. barnehage eller skole
d. bolig.

Unntak etter første ledd kan ikke gjøres hvis det oppstår fare for liv og helse for brukerne, fare for skade på miljø eller kulturminner, tap av naturmangfold eller dyrket eller dyrkbar jord, eller gjennomføringen av en arealplan vanskeliggjøres. Bygninger som skal brukes til bolig, kan bare oppføres til varig bruk når området er avsatt til bebyggelse og anlegg i en arealplan og det ikke finnes andre alternativer som medfører mindre ulemper. Når behovet etter første ledd bortfaller, kan boligen brukes til annet varig boligformål.

Ved tidsbestemt bruksendring eller plassering av midlertidige bygninger skal det fremgå av vedtaket hvor lenge unntaket gjelder. Unntaket kan gjelde for inntil to år.

Departementet kan gi midlertidig forskrift om krav til innhold i og behandling av anmodninger om unntak, nabovarsling, tiltakshavers ansvar, tekniske krav til tiltaket, ansvar og ferdigstillelse.

§ 20-10 skal lyde:

§ 20-10 Saksbehandling etter § 20-9

Ved tidsbestemt bruksendring eller plassering av midlertidige bygninger skal kommunen fatte vedtak innen syv virkedager. Gjelder tiltaket oppføring av bolig til varig bruk, er fristen 14 virkedager. Fristen løper fra den skriftlige anmodningen er mottatt og kan ikke forlenges. Fattes det ikke vedtak innen fristene, kan tiltaket likevel settes i gang på tiltakshavers egen risiko. Dersom det ut fra formålet med anmodningen om unntak er et sterkt behov for rask avgjørelse i saken, skal kommunen fatte vedtak så raskt som mulig etter at anmodningen er mottatt.

Ved oppføring av bolig til varig bruk som berører ansvarsområdet til statlige eller regionale myndigheter, skal anmodning om unntak forelegges disse. Fristen løper i den tiden saken er til uttalelse. Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen fem virkedager fra de mottar saken. Fristen kan ikke forlenges. Kommunen kan behandle og avgjøre saken etter loven her dersom fristen ikke overholdes.

Ved avslag på anmodning om unntak skal kommunen samtidig orientere om andre alternative eiendommer eller egnede bygninger som kan tas i bruk, som kommunen kjenner til.

Kommunens vedtak etter første ledd kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse i saken. Klagefristen er syv virkedager fra kommunen har fattet vedtak. En klagesak skal forberedes av kommunen og sendes klageinstansen innen syv virkedager etter at klagen er mottatt. Dersom kommunen ikke overholder fristen, kan klagen tas under behandling av klageinstansen. Klageinstansen skal avgjøre saken innen syv virkedager. Fristene kan ikke forlenges.

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 7-2 b lyde:

§ 7-2 b Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

a. § 7-1 om individuell plan
b. § 7-2 om koordinator
c. § 7-2 a om barnekoordinator.

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal kapittel 6A lyde:

Kapittel 6A Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34

§ 37 a Unntak fra plikt til å delta i opplæring i mottak

Asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse, har ikke plikt til å delta i opplæring i mottak etter § 5 i loven her.

§ 37 b Kompetansekartlegging og karriereveiledning

Retten og plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting etter § 6 i loven her gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging etter § 10 i loven her. Personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen. Kartleggingen skal bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, og til at introduksjonsprogrammet etter § 37 c blir tilpasset den enkeltes behov.

Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre karriereveiledning etter § 11 i loven her. § 11 fjerde ledd gjelder ikke.

§ 37 c Introduksjonsprogram

Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å delta i et introduksjonsprogram etter kapittel 4 i loven her. For øvrig gjelder §§ 8 og 9 i loven her. Kommunen kan avslå krav om deltagelse i introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37 c for personer som har jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid.

Personer som nevnt i første ledd kan delta i programmet i inntil seks måneder dersom de har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Sluttmålet for programmet skal være overgang til lønnet arbeid, høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Programmet kan forlenges med inntil seks måneder. § 13 første, femte og sjette ledd i loven her gjelder. Programmet avsluttes hvis deltageren får jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid.

Personer som nevnt i første ledd kan delta i et program etter § 13 tredje eller fjerde ledd i loven her dersom de ikke har utdanning på videregående nivå fra før. § 13 første, femte og sjette ledd gjelder.

Programmet etter andre eller tredje ledd skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud. For deltagere som har barn under 18 år, skal også kurs i foreldreveiledning inngå. Det samme gjelder for deltagere som får barn i løpet av programmet. Kravene i § 14 første ledd bokstav a, b og c og kravet i § 14 fjerde ledd om at programmet skal være på fulltid, gjelder ikke. Dersom forhold på kommunens side medfører at programmet må være på deltid, skal det utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltagelse på fulltid.

Retten til å delta i et introduksjonsprogram etter andre eller tredje ledd gjelder også for personer som har gått ut i arbeid i Norge, og derfor tidligere har avvist eller avbrutt deltagelse i programmet. § 3 tredje ledd gjelder ikke.

Kapittel 5 om introduksjonsstønad gjelder ved introduksjonsprogram etter andre eller tredje ledd.

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om introduksjonsprogram, utarbeide en integreringsplan. Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal minst inneholde deltagerens sluttmål for programmet, programmets varighet, elementene i programmet og klagemuligheter. Kommunen avgjør innholdet i integreringsplanen dersom det er uenighet mellom kommunen og den enkelte. §§ 15 og 16 gjelder ikke.

Departementet kan gi forskrift om hva som regnes som utdanning på videregående nivå etter paragrafen her.

§ 37 d Opplæring i norsk

Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring i norsk etter kapittel 6 i loven her. De har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. For øvrig gjelder § 26.

Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. For øvrig gjelder §§ 30 og 32 i loven her. Deltagere i opplæringen bør oppnå et minimums-nivå i norsk. Plikten til å avlegge prøver etter § 37 gjelder ikke. Kommunen skal likevel sørge for at deltagerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk. Departementet kan gi forskrift om utvidet opplæring i norsk.

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om opplæring i norsk, utarbeide en norskplan. Norskplanen skal inneholde deltagerens norskmål, omfanget av opplæringen og klagemuligheter. § 34 gjelder ikke.

§ 37 e Forskriftshjemmel

Når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan departementet gi midlertidig forskrift om

a. målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 5, 8, 9, 26, 27, 28, 37 c og 37 d
b. retten til karriereveiledning etter §§ 11 og 37 b
c. utsettelse av frister for oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 12, 30, 37 c og 37 d
d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14 og 37 c
e. retten til, beregningen av og reduksjon i introduksjonsstønaden etter kapittel 5 ved deltagelse i introduksjonsprogram etter § 37 c
f. varigheten og omfanget av opplæring og kravene til opplæringen etter §§ 30 til 33 og 37 d
g. prøver i norsk og samfunnskunnskap etter § 37
h. behandling av personopplysninger etter §§ 41 til 44.

Forskrifter etter første punktum kan fravike bestemmelsene som nevnt i bokstav a til h.

Dersom kapasitetshensyn i kommunen eller fylkeskommunen gjør det nødvendig, kan en midlertidig forskrift etter første ledd også fravike kravene som følger av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a til h, for andre enn personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

§ 37 f Behandling av kompetanseopplysninger

Departementet kan gi midlertidig forskrift om innhenting og utlevering av kompetanseopplysninger, uten hinder av taushetsplikt, fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratets registre for å legge til rette for at personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan sysselsettes i det statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Med kompetanseopplysninger menes opplysninger som er innhentet ved kompetansekartlegging eller karriereveiledning etter § 37 b, eller opplysninger om den enkeltes kompetanse som er innhentet før bosetting, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9.

I lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern gjøres følgende endringer:

§ 2-7 skal lyde:

§ 2-7 Midlertidig adgang til unntak fra frister

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan departementet gi midlertidig forskrift om unntak fra fristene i § 2-1 første ledd og § 2-2 annet ledd.

§ 3-3 tredje ledd skal lyde:

Når det som følge av krigen i Ukraina er nødvendig å evakuere barn som er under omsorg av ukrainske myndigheter, kan barnevernstjenesten samtykke i plassering av barn i et fosterhjem eller en institusjon i Norge etter en anmodning fra ukrainske myndigheter, dersom

a. plasseringen er forsvarlig og til barnets beste
b. det er inngått en avtale med kompetente ukrainske myndigheter
c. vilkår for plassering etter artikkel 33 i konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn er oppfylt.

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet registreres med søknad om beskyttelse eller søknad om opphold hos utlendingsmyndighetene. Dersom barnet har vanlig bosted i Norge når den ekstraordinære situasjonen opphører, skal barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for å anmode om en overføring av jurisdiksjon til barnets tidligere bostedsstat er oppfylt.

§ 11-1 fjerde til sjette ledd skal lyde:

Bestemmelsen gjelder også barn under 15 år som har flyktningstatus eller er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig av kapasitetshensyn og for å ivareta det enkelte barnets behov, kan tilbudet etter første ledd også være opphold i et familiebasert botilbud. Slike botilbud skal fylle kravene som stilles til fosterforeldre etter § 9-3 med forskrift. Når barnet har opphold i et familiebasert botilbud, har Barne-, ungdoms- og familieetaten omsorgsansvaret for barnet og ansvaret for kartleggingen etter § 11-4. Botilbudet utøver omsorgsansvaret på vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for godkjenning, opplæring og oppfølging av det familiebaserte botilbudet og for oppfølgingen av barnet. Ansvaret for oppfølging tilsvarer oppfølgingsplikten etter § 9-6 med forskrift og plikten til å fatte oppfølgingsvedtak etter § 11-3. Barne-, ungdoms- og familieetaten er også ansvarlig for utgifter forbundet med det familiebaserte botilbudet.

§ 11-3 tredje ledd skal lyde:

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at Barne-, ungdoms- og familieetaten eller omsorgssenteret skal kunne gjennomføre og prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan fristene etter første ledd forlenges. Fristen for omsorgssenteret til å sende forslag til oppfølgingsvedtak kan utvides til fem uker etter barnets ankomst til senteret. Fristen for Barne-, ungdoms- og familieetaten til å treffe vedtak kan utvides til ti uker etter barnets ankomst til senteret. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal orientere statsforvalteren dersom unntaksadgangen tas i bruk. Beslutningen skal begrunnes og dokumenteres.

§ 12-11 sjette ledd fjerde punktum skal lyde:

Plikten til å legge fram politiattest i samsvar med første punktum gjelder også den eller de som skal ta imot enslige mindreårige i et familiebasert botilbud som nevnt i § 11-1 femte ledd.

§ 17-3 andre ledd andre punktum skal lyde:

Tilsynsansvaret gjelder også familiebaserte botilbud etter § 11-1 femte ledd.

XII

I lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:

§ 2-1 andre ledd andre og nytt tredje punktum skal lyde:

Retten skal oppfyllast så raskt som mogleg og seinast innan tre månader etter at barnet er komme til Noreg. Dersom det er nødvendig fordi det kjem svært mange fordrivne barn frå Ukraina, kan departementet gi forskrift om mellombels forlenging av tremånadersfristen.

Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og femte punktum.

§ 3-7 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

§ 6-6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

XIII

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.
Del II til XII i loven oppheves 1. juli 2026.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler for ikrafttredelse og opphevelse av del II til XII i loven.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler for endringene i barnetrygdloven.

Presidenten: Det vert votert over I og III.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 79 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.23)

Presidenten: Det vert votert over VIII.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 79 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.44)

Presidenten: Det vert votert over IV, V og X.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 81 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.02)

Presidenten: Det vert votert over VI.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.19)

Presidenten: Det vert votert over IX og XII.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 97 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.37)

Presidenten: Det vert votert over II, VII og XI.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over XIII, punkt 4.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 80 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.01)

Presidenten: Det vert votert over XIII, punkt 1–3.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 92 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og 1 hadde røysta imot.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.19)

Fleire (frå salen): President! Eg rakk ikkje å stemma.

Presidenten: Me prøver på nytt.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 96 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.50)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp (Innst. 379 S (2023–2024), jf. Meld. St. 17 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram 36 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslaga nr. 2–7, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre og Framstegspartiet
forslag nr. 8, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre og Raudt
forslaga nr. 9–18, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre
forslaga nr. 19–34, frå Kim Thoresen på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 35, frå Kim Thoresen på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 36, frå Emma Lind på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 36, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en praksisgjennomgang for å sikre at barns rettigheter blir tilstrekkelig vurdert og vektlagt i vedtak etter integreringsloven.»

Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre vart med 88 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.08.56)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 35, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til lovfesting av prinsippet om barns beste etter barnekonvensjonen artikkel 3, barns rett til å bli høyrde etter barnekonvensjonen artikkel 12 og barns rett til leik og fritid etter barnekonvensjonen artikkel 31.»

Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.12)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 19, 21–24, 26–28 og 34, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunenes utgifter i en situasjon med ekstraordinært høye flyktning- og asylankomster bedre kan kompenseres, slik at kommunene kan prioritere både bosetting og tjenester til hele befolkningen, uten å svekke kommunenes økonomiske situasjon.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en definisjon av statsløshet i statsborgerloven.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut om korleis ei ordning med interkommunal velkomstkoordinator for arbeidsinnvandrarar og flyktningar kan verte ein del av det regionale utviklingsarbeidet.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringa vurdere å styrke arbeidet med tilrettelegging for inngang til arbeidslivet for flyktningar ved å etablere lokale eller regionale jobbsentralar som supplement til Nav, samt utvikle betre kommunikasjonsplattformer med informasjon tilgjengeleg på fleire språk.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringa teste ut og gje ei utgreiing om regionale velkomsttilbod til arbeidsinnvandrarar med tilrettelagde språkkurs og informasjon om rettar, plikter, norsk arbeidsliv og lokalsamfunn.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til lovendring som gir alle asylsøkjarar rett til å arbeide medan dei ventar på svar på sin asylsøknad.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringa følgje opp tilrådingane frå Arbeidsinnvandrerutvalget om å styrke bistanden til utnytta arbeidsinnvandrarar, styrke organisasjonane på feltet og styrke rettshjelpa i saker som gjeld lønnsinndriving.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringa foreslå og utvikle incentiv-ordningar knytte til det ordinære fylkeskommunale næringsutviklingsarbeidet som premierer og stimulerer verksemder som legg vekt på etnisk mangfald og inkludering.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre bustadsosiale tiltak retta mot arbeidsinnvandrarar.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 84 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.32)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 20, 25 og 29–33, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle voksne asylsøkere som bor på mottak, skal kunne få arbeidstillatelse mens de venter på svar på sin asylsøknad.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge til rette for gratis språkopplæring og tilpassa introduksjonsprogram for innvandrarar mellom 55 og 60 år.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gå gjennom lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og kome tilbake til Stortinget med eit framlegg om endringar som gir betre og meir føreseieleg inntektssikring for personar som har kort butid i Noreg og som har redusert arbeidsevne, eller er over 67 år og som ikkje har fulle rettar i folketrygda.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringa flytte omsorgsansvaret for alle einslege mindreårige asylsøkjarar, både før og etter busetjing, til barnevernet. Omsorgsansvaret skal heimlast i barnevernsloven.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringa overføre omsorgsansvaret for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og 18 år til barnevernet.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre ei generell plikt for barnevernet til å opne undersøkingssak og vurdere barnet sin omsorgssituasjon dersom eit barn bur privat hos andre enn foreldra.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome med forslag til lovendring som gir barn på asylmottak rett til barnehageplass.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 80 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.52)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 9 og 11, frå Høgre.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre bosettingskriteriene slik at flyktninger som hovedregel ikke skal bosettes i områder med en høyere innvandrerandel enn 25 pst.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre nasjonale prøver for norskopplæring i introduksjonsprogrammet, med sikte på å oppnå bedre kvalitet i opplæringen i hele landet.»

Votering:

Forslaga frå Høgre vart med 76 mot 22 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.10.17)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang opp til 40 år.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 73 mot 25 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.10.33)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 14, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille tydeligere krav om deltagelse i norskopplæring for foreldre som mottar gratis barnehage og som ikke deltar i arbeid, utdanning eller kvalifisering.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 72 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.10.50)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 15 og 18, frå Høgre.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og gradvis innføre en ordning med rett og plikt til 200 timer norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap for personer med familieinnvandringstillatelse som ikke har rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogram.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en opptrapping av antall mangfoldsrådgivere i forslaget til statsbudsjett for 2025.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre vart med 72 mot 26 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.11.07)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 10, 12, 16 og 17, frå Høgre.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Fafo-rapport 2024:04 for å sikre at flere innvandrere får mulighet til å fullføre videregående opplæring.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke antall plasser i Jobbsjansen i statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle bransjeprogrammene ved å utvikle nye program og sikre tilbud om arbeidsrettet norskopplæring.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de kompetansepolitiske tiltakene for voksne er godt tilpasset personer med innvandrerbakgrunn, med mål om å øke yrkesdeltagelsen.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre vart med 71 mot 27 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.11.24)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Høgre og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot hatkriminalitet.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Raudt vart med 67 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.11.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å gjennomføre kartlegging av arbeidsmarkedet før bosetting av flyktninger.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 64 mot 34 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.11.55)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre bosettingskriteriene slik at det stilles tydeligere krav til kommunenes integreringsresultater dersom de skal ta imot flyktninger.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 59 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.12.11)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, fra Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og forbedre ordningen med integreringskontrakt og sørge for at kommunene bruker ordningen.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 59 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.12.26)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med foreldreveiledning forbedres, og at det gis særlig veiledning knyttet til temaene barns rettigheter i Norge og ansvar og plikter som følge av foreldreansvar i Norge.»

Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 55 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.12.43)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på forebygging av negativ sosial kontroll i kommunale tjenestetilbud.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forbedre ettervernet for kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.»

Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 53 mot 44 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.13.01)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut og kome tilbake til Stortinget med forslag om korleis friviljuge ideelle landsdekkande organisasjonar som driv integreringsarbeid, kan få meir føreseielege vilkår der tilskott vert gitt for tre eller fem år, slik at evaluering og ny søknad med eventuell ny avtale kan avklarast i god tid før gjeldande avtale går ut.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 59 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.13.18)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 17 (2023–2024) – Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 5, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, André N. Skjelstad, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Ola Elvestuen om en tiltakspakke for å ruste norske kommuner i integreringsarbeidet (Innst. 382 S (2023–2024), jf. Dokument 8:103 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 2, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre
forslag nr. 3, frå Erlend Wiborg på vegner av Framstegspartiet og Raudt
forslag nr. 4, frå Kim Thoresen på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre at kommunene kompenseres tilstrekkelig for merkostnadene ved å ta imot flyktninger, og tiltak for å sørge for at eldre og andre som flykter til Norge, og som av ulike årsaker ikke er arbeidsføre, har en forutsigbar og verdig inntektssikring livet sitt.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 79 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.14.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et hurtigspor for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Raudt vart med 75 mot 23 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.14.31)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette forsøk med arbeidsrettede pakkeløp med integrering på arbeidsplassen, der næringslivsaktører kan motta deler av integreringstilskuddet når de gir opplæring og lønnet arbeid til flyktninger i introduksjonsprogrammet.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 71 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.14.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, fra Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til incentiver for å gjøre det mer attraktivt for flyktninger å bli boende i den kommunen der de er bosatt under gjennomføringen av introduksjonsprogrammet.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 60 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.15.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler for å gjøre det enklere å få tilgang på boliger i bosettingsarbeidet.

Presidenten: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 44 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.15.35)

Votering i sak nr. 6, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 114/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1139 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA) (Innst. 428 S (2023–2024), jf. Prop. 89 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 114/2023 av 28. april 2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1139 av 4. juli 2018 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av Den europeiske unions flysikkerhetsbyrå (EASA).

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7, debattert 14. juni 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i luftfartsloven (ubemannet luftfart mv.) (Innst. 429 L (2023–2024), jf. Prop. 89 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i luftfartsloven (ubemannet luftfart mv.)

I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel I endres til:

Kapittel I. Lovens virkeområde mv.

Ny § 1-3 skal lyde:

§ 1-3. Definisjon av luftfartøy

Med «luftfartøy» menes enhver maskin som kan holdes oppe i atmosfæren av andre reaksjoner i luften enn luftens reaksjoner mot jordoverflaten. Med «ubemannet luftfartøy» menes ethvert luftfartøy som er selvstyrt eller konstruert for å være selvstyrt, eller for å fjernstyres uten pilot om bord.

Departementet kan gi forskrift om at enkelte typer luftfartøy eller ubemannet luftfartøy likevel ikke skal anses som luftfartøy i denne loven eller i forskrifter gitt i medhold av den, og gi forskrifter som presiserer innholdet i disse begrepene.

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Virkeområde

Lovens første del gjelder for sivil luftfart og sivile luftfartøy.

§ 4-2 annet ledd oppheves.

§ 4-3 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 4-4 første ledd skal lyde:

Norsk fartøy som skal brukes til luftfart etter denne lov, skal ha luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten med mindre annet er fastsatt i denne loven eller i forskrift gitt med hjemmel i denne loven.

§ 4-8 annet ledd skal lyde:

Det som i første ledd er sagt om luftfartsmyndigheten, får tilsvarende anvendelse på norsk og utenlandsk sakkyndig og utenlandsk myndighet som foretar besiktigelse eller tilsyn i henhold til § 15-3 første ledd annet punktum.

§ 5-2 første ledd annet punktum oppheves.

§ 5-3 skal lyde:

§ 5-3. Krav til tjenestegjørende

Den som skal gjøre tjeneste som fører av luftfartøy eller annen tjeneste på luftfartøy, må oppfylle de vilkår departementet fastsetter med hensyn til statsborgerforhold, alder, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning og øvelse m.m.

Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest ved vurdering av søknad om luftfartssertifikat.

§ 5-4 første ledd skal lyde:

Sertifikat for tjeneste som fører av luftfartøy eller i annen egenskap som departementet bestemmer, utstedes av luftfartsmyndigheten til den som godtgjør at han fyller de fastsatte vilkår for den tjeneste sertifikatet gjelder.

§ 5-5 skal lyde:

§ 5-5. Krav til sertifisering for tjenestegjørende mv.

Den som gjør tjeneste i egenskap som nevnt i § 5-4, skal ha sertifikat som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, eller sertifikat utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike sertifikater skal anerkjennes her i riket.

I internasjonal luftfart skal dog den som gjør tjeneste, ha sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.

For luftfart innenfor norsk område kan luftfartsmyndigheten nekte å godta sertifikat utstedt i fremmed stat til norsk statsborger.

Luftfartsmyndigheten kan gi særskilt tillatelse til tjenestegjøring uten hinder av bestemmelsen i første ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene til sertifikat i første og annet ledd.

§ 5-6 skal lyde:

§ 5-6. Tilbakekall av sertifikater, bevis mv.

Luftfartsmyndigheten kan tilbakekalle norsk sertifikat eller bevis for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren ikke fyller vilkårene for å gjøre den tjeneste sertifikatet gjelder.

Når luftfartsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekalling, kan den straks sette sertifikatet eller beviset ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort.

Blir vedtak om tilbakekalling påklaget, kan klagemyndigheten forkorte eller forlenge tilbakekallingstiden.

Når et sertifikat eller et bevis er tilbakekalt eller satt ut av kraft, plikter rettighetshaveren straks å levere sertifikatet til luftfartsmyndigheten.

§ 5-8 første ledd skal lyde:

Den som har sertifikat eller bevis utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, skal snarest mulig melde fra til denne om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten.

Overskriften til kapittel VI skal lyde:

Fartøysjefen og tjenesten

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Norsk fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal ha en fartøysjef.

§ 6-7 første ledd skal lyde:

Fartøysjefen skal påse at foreskrevne fartøydokumenter medbringes under flygingen, og at de blir forskriftsmessig ført.

§ 6-10 skal lyde:

§ 6-10. Tjenestegjørendes plikter

Den som gjør tjeneste som fører av luftfartøy eller annen tjeneste på luftfartøy, skal lyde sine foresattes ordrer i tjenesten, vise omsorg for fartøy, ombordværende og gods og ellers samvittighetsfullt utføre sine tjenesteplikter.

§ 6-11 første ledd skal lyde:

Ingen må gjøre eller forsøke å gjøre tjeneste som fører av luftfartøy eller om bord når han eller hun er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør vedkommende uskikket til å utføre tjenesten på en betryggende måte.

§ 6-12 første ledd første punktum skal lyde:

Den som gjør tjeneste som fører av luftfartøy eller om bord må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden.

§ 6-12 tredje ledd første punktum skal lyde:

Den som har gjort tjeneste som fører av luftfartøy eller om bord, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter tjenestetidens opphør, når han eller hun forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende hans eller hennes forhold i tjenesten.

§ 9-1 skal lyde:

§ 9-1. Forskriftsfullmakt om lufttrafikk og operative forhold

Departementet gir forskrifter om

1. hva som skal iakttas for å unngå sammenstøt mellom luftfartøy eller andre luftfartsulykker og ellers for å trygge mot fare
2. hva som skal iakttas for å unngå støy som følge av luftfart
3. trafikkstyringssystemer
4. andre operative forhold.

Overskriften til § 9-1 a skal lyde:

§ 9-1 a. Restriksjonsområder og andre begrensninger

§ 9-1 a første ledd skal lyde:

Departementet gir forskrifter om opprettelse av restriksjonsområder og andre begrensninger i luftrommet for å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker, og for å ivareta viktige samfunnsinteresser.

Nytt § 11-1 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at første og annet ledd ikke skal gjelde for luftfartøy med begrenset skadeevne. Den begrensede skadeevnen kan skyldes fartøyets egne egenskaper, måten det brukes på, hvor det brukes, av hvem det brukes og andre forhold som kan tale mot ansvar uten skyld.

§ 12-6 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 66d (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010 om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF som endret ved forordning (EU) nr. 376/2014 og forordning (EU) 2018/1139 (undersøkelsesforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Om forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som fremgår av §§ 12-7 til 12-9.

§ 12-10 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66gc (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart, endring av forordning (EU) nr. 996/2010 og opphevelse av direktiv 2003/42/EF, forordning (EF) nr. 1321/2007 og forordning (EF) nr. 1330/2007 som endret ved forordning (EU) 2018/1139 (rapporteringsforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Om forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som fremgår av §§ 12-11 til 12-13.

§ 13 a-6 første ledd skal lyde:

EFTAs overvåkningsorgan kan ilegge foretak, sammenslutninger av foretak eller fysiske personer økonomiske reaksjoner som nevnt i artikkel 84 i forordning (EU) 2018/1139 av 4. juli 2018 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av Den europeiske unions flysikkerhetsbyrå, og om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005, (EF) nr. 1008/2008, (EU) nr. 996/2010 og (EU) nr. 376/2014, og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/30/EU og 2014/53/EU, samt om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 552/2004 og (EF) nr. 216/2008 og rådsdirektiv (EØF) nr. 3922/91 slik denne er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 66zb. EFTA-domstolen kan prøve beslutninger som nevnt i første punktum i tråd med forordningen artikkel 84 nr. 5.

Kapittel XIV skal ha følgende overskrift:

Kapittel XIV. Straffebestemmelser mv.

Ny § 14-29 a skal lyde:

§ 14-29 a. Flyging med ubemannet luftfartøy

Den som gjennom å fly ubemannet luftfartøy forstyrrer den sikre drift av annet luftfartøy eller flyplass, eller som på annen måte volder fare for tap av menneskeliv eller skade på kropp, eiendom eller miljø, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Ny § 14-32 skal lyde:

§ 14-32. Tap av retten til å føre luftfartøy

Blir den som har førerrett ilagt straff, kan det i samme dom eller forelegg fastsettes tap av retten til å føre luftfartøy for bestemt tid eller for alltid, dersom hensynet til flysikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

Tapet av førerrett fastsettes for minst 2 år dersom rettighetshaver blir ilagt straff for overtredelse av § 6-11 eller § 6-12 tredje ledd.

Dersom rettighetshaveren tidligere er ilagt straff for overtredelse av § 6-11 eller § 6-12 tredje ledd, og han blir ilagt straff for ny overtredelse av § 6-11 eller § 6-12 tredje ledd som er begått senest 5 år etter at reaksjonen ble fastsatt for den tidligere overtredelsen, skal retten til å føre sertifikatpliktig luftfartøy fratas for alltid.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om fastsetting av hvor lenge tap av førerrett skal vare.

Finner politiet at fører av luftfartøy med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre sertifikatpliktig luftfartøy, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle førerretten og ta sertifikatet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av førerretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av førerretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.

Når tap av førerrett er rettskraftig avgjort eller det er truffet vedtak om midlertidig tilbakekall av retten til å føre luftfartøy og midlertidig beslag av sertifikat, plikter rettighetshaveren straks å levere sertifikatet til politiet.

§ 15-1 første ledd skal lyde:

For ubemannet luftfartøy eller luftfartøy som ikke drives frem med motor, eller som for øvrig er av særlig art, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov eller gi særlige forskrifter, for så vidt det ikke er betenkelig av hensyn til luftfartens sikkerhet eller av andre grunner. Dog kan det ikke foretas endring i bestemmelser av privatrettslig eller strafferettslig innhold.

Nytt § 15-3 tredje ledd skal lyde:

Luftfartsmyndigheten kan la besiktigelse og tilsyn bli foretatt av norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2024

Voteringer