Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2024

Dato: 13.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 402 S (2023–2024), jf. Dokument 8:146 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:03:17]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om å bevare og restaurere økosystemet i Oslofjorden (Innst. 402 S (2023–2024), jf. Dokument 8:146 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mani Hussaini (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for å ha behandlet nok en sak om Oslofjorden. Oslofjorden er et svært viktig område for mange, både de som har fjorden som yrkesgrunnlag, fritidsbrukere og oss som lever i nærheten av fjorden.

Fjordområdet ligger langs det tettest befolkede området i Norge og er dermed gjenstand for veldig mange ulike påvirkningsfaktorer, også fra fiskeri. Avrenning fra store deler av østlandsområdet har sitt utløp i Oslofjorden. Utslipp fra kommunale avløp og avløp i spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket er blant det som har størst påvirkning på Oslofjorden.

I tillegg påvirker klimaendringene miljøet og forsterker effektene av menneskelig aktivitet. Vi vet at Oslofjorden som følge av disse påvirkningsfaktorene har moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand etter vannforskriftens kvalitetselementer. I tillegg vet vi at det er sterkt press på strandsonen. Oslofjorden er påvirket fra mange kanter, og det er mange hensyn som skal avveies i forvaltningen av Oslofjorden.

Jeg er glad for at regjeringen tar på høyeste alvor den miljøtilstanden som Oslofjorden er i, og er bekymret for økosystemet i Oslofjorden. Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv og etableringen av Oslofjordrådet har vært viktige initiativer for å se de ulike påvirkningsfaktorene i sammenheng, herunder også påvirkning fra fiskeriene.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen følger aktivt opp tiltaksplanen, slik det er nedfelt i Hurdalsplattformen. Planen inneholder 63 tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting. Målet med planen er at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, viktige naturverdier skal restaureres, og det biologiske mangfoldet i fjorden skal ivaretas. I tillegg skal planen fremme et aktivt friluftsliv. Å nå disse målene forutsetter samordnet bruk av virkningsfulle tiltak mot de viktigste påvirkningsfaktorene. I tillegg er regjeringen i gang med et krafttak for Oslofjorden, med særlig fokusering på de største påvirkningsfaktorene, avløp, jordbruk og fiskeri. Mange viktige tiltak er gjennomført eller iverksatt for å bedre Oslofjordens tilstand, og særlig er virkemidlene innenfor avløp og jordbruk styrket.

Så til Dokument 8-forslaget som er framsatt. Vi kunne lese i nyhetene da forslaget ikke ville få flertall, at Miljøpartiet De Grønne mente at redningspakken for Oslofjorden hadde havarert. Det som har havarert, er Miljøpartiet De Grønnes forslag, som ikke har fått flertall i Stortingets energi- og miljøkomité. Det er allerede vedtatt en omfattende tiltaksplan, og vi ser fram til de utredningene som kommer fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet.

Nikolai Astrup (H) []: Oslofjorden er i krise. Økosystemene er i ubalanse. Høyre er enig med forslagsstillerne i at det er behov for kraftfulle tiltak for å bedre situasjonen, og at det også må innebære nye tiltak og restriksjoner på fiskerisiden. De mest effektive tiltakene handler om å beskytte økosystemets biologiske faktorer og funksjoner, særlig når disse er blitt forringet over tid.

Havforskningsinstituttet har gjennomført et pilotprosjekt for å vurdere samlet påvirkning i Oslofjordens ytre del. Høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er de fem faktorene som har størst påvirkning på økosystemene, særlig for torskebestanden og bunnfisk.

Når Høyre likevel ikke går inn for forslagene som her fremmes om fiskeri, skyldes det at Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet skal levere en rapport med en samlet faglig vurdering om disse temaene, og vi bør avvente denne før vi trekker endelige konklusjoner om relativt inngripende tiltak.

Å gjenopprette balansen i økosystemet i Oslofjorden er en kompleks oppgave, og det er viktig at vi velger de riktige tiltakene som det er faglig grunnlag for at vil ha den ønskede effekten. Samtidig må vi sikre at de tiltakene som gjennomføres, ledsages av følgeforskning, slik at vi utvikler et best mulig kunnskapsgrunnlag, og kan justere kursen dersom vi ser at tiltak ikke virker etter hensikten. Høyre er derfor glad for at komiteen har samlet seg om et forslag som sikrer følgeforskning i det videre arbeidet.

Solberg-regjeringen la fram en handlingsplan for å redde Oslofjorden i 2021. I 2023 gjorde Miljødirektoratet opp status. Den viser at arbeidet er i gang på alle de syv innsatsområdene som ble identifisert, men at vi ikke er i rute til å innfri planen innen 2026.

Arbeidet med å restaurere Oslofjorden krever innsats fra mange. Totalt er det 118 kommuner og 21 statlige instanser som må være med og dra lasset dersom vi skal komme i mål. Veldig mange av kommunene er på etterskudd med innføring av nitrogenrensing i avløpsanlegg. I kun 10 av 50 avløpsrenseanlegg foreligger det konkrete planer om å rense nitrogen. Det er ikke godt nok.

Det ble allerede i 2021 gitt et tydelig signal til kommunene om å investere i renseanlegg med nitrogenfjerning, og det er opprettet en tilskuddsordning for kommunenes planlegging av nitrogenrenseanlegg. Rensing av avløpsvann er et kommunalt ansvar, og staten må på egnet måte sikre at kommunene følger opp dette ansvaret innen rimelig tid.

Det er videre innført regionale miljøkrav i landbruket og ny gjødselforskrift som vil redusere avrenningen fra landbruket. Gjennom jordbruksoppgjøret gis det også tilskudd til vårpløying for å begrense omfanget av høstpløying, som har større miljømessige konsekvenser. Dette er positivt, men det må vurderes om dette er et tilstrekkelig tiltak for å redusere omfanget av høstpløying.

Lars Haltbrekken (SV) []: Livet i Oslofjorden er i en alvorlig krise. Forurensningen som kommer til fjorden, skyldes ikke bare de kommunene som ligger rundt fjorden, men alle kommuner som har tilknytning til vassdrag som til syvende og sist ender ut i Oslofjorden. Derfor trengs det et spleiselag mellom stat og kommuner for å få gjort noe med utslippene i Oslofjorden.

For ikke lenge siden kunne vi lese i nyhetene om en sprengstoffabrikk på Sætre i Asker kommune som fikk utvidet sin utslippstillatelse av bl.a. nitrogen til Oslofjorden. Begrunnelsen var behovet for økt produksjon av sprengstoff, som en følge av krigen i Ukraina. Vi har tillit til at klima- og miljøministeren stiller så strenge rensekrav til denne bedriften som det er mulig å gjøre, men det regjeringen burde ha gjort i tillegg, var å pålegge både denne bedriften og andre bedrifter som tjener penger på sin virksomhet, og som medfører utslipp i Oslofjorden, å bidra til et fond for rehabilitering av Oslofjorden. Dette kunne ha vært et fond som var med på å finansiere rensing av utslipp, men som også etter hvert kunne ha blitt brukt til å gjenskape livet i Oslofjorden.

SV har i dag fremmet to forslag til denne saken.

Det ene går på å få en kondemneringsordning for reketrålere som vil måtte innstille tråling etter reker som en følge av det forslaget som vi også står bak, knyttet til at vi vil ha et forbud mot bunntråling i verneområdene i Oslofjorden. Vi ønsker at det skal gis støtte til de fiskerne som legger om fra tråling til å fiske reker med teiner.

I tillegg har vi et forslag som går på å få utredet muligheten for å ta på land de massene som nå skal mudres i forbindelse med Borg havn-prosjektet i Østfold – ta disse massene på land, vaske dem og bruke dem i bygningsindustrien, som rapporter har påpekt at er mulig å gjøre.

Jeg tar med det opp de forslag SV er alene om og de vi har sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han viste til.

Sofie Marhaug (R) []: De forslagene som Rødt er med på, er allerede tatt opp av andre partier, tror jeg, for vi er med på dem sammen med andre. Vi vil også stemme for forslagene nr. 10 og 11 og de forslagene nr. 13 og 14, fra SV, som det nettopp ble redegjort for, når vi skal votere over dette i morgen.

Oslofjordplanen og tiltakene for å restaurere fjorden er ikke kraftige nok til faktisk å gjennomføre det vi ønsker oss. Jeg tror det er et felles politisk ønske om å ta vare på Oslofjorden, men jeg tror likevel vi ikke gjør nok for å få det til i praksis. Jeg vet at dette er veldig viktig for mange lokalpolitikere langs hele Oslofjorden. I forbindelse med budsjettforhandlingene i Oslo i 2022 fikk f.eks. Rødt gjennomslag for, sammen med det rød-grønne byrådet, å bruke 10 mill. kr ekstra i Oslo. Slik jobber lokalpolitikere mange steder for å prøve å finne penger for å bidra til å restaurere fjorden. Men det er dyrt for Kommune-Norge, og derfor trengs det nasjonal oppmerksomhet, tiltak og penger – det spleiselaget som representanten fra SV snakket om.

Jeg så noe litt morsomt på Stortingets intranett for noen uker siden, for da ble statsministeren intervjuet av skoleelever – det er slike intervjuer med politikere i vandrehallen innimellom. Han ble spurt om hva som er hans hjertesak. Da sa statsministeren at hans hjertesak er å redde Oslofjorden. Det overrasket meg litt, for jeg synes kanskje ikke at statsministeren har klart å få helt gjennomslag for det i regjering, til tross for at han er sjef. Det handler selvfølgelig om at det er en enorm jobb. Jeg synes derfor det er synd at det ikke er gjennomslag for enda flere av de forslagene som blir tatt opp i dag. Det gjelder selvfølgelig også i budsjettsammenheng å sette av penger til å gjennomføre en så omfattende restaurering og bevaring som egentlig trengs, for å få liv i Oslofjorden igjen.

Ola Elvestuen (V) []: Oslofjorden er i en forferdelig situasjon. Dette var en av de kanskje rikeste fiskerifjordene vi hadde her i landet, og nå er den effektivt sett nesten død. Fra Venstres side har vi jobbet med å få fram tiltak for Oslofjorden gjennom mange år. I forhandlinger på Jeløya fikk vi på plass – og som også har startet – at vi skulle lage en tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord, som da ble lagt fram i 2020.

Nå har vi et faktagrunnlag, og vi vet også hva vi trenger å gjøre. Det er riktig som representanten Astrup sa, at vi trenger å gjøre mer. Vi må få nitrogenrensing av vann og avløp, vi må kutte avrenningen fra landbruk, det må restaureres mye mer natur, også rundt Oslofjorden, men det viktigste, enkleste og raskeste vi kan gjøre, er å sette begrensninger på fiskeriet. Det er klart at overfisket i Oslofjorden har altfor lenge vært enormt, og Ytre Oslofjord er om ikke det hardest bunntrålede havområdet i verden, så i hvert fall et av de tre hardest bunntrålede havområdene i verden. Der begynte de først, fra 1890-tallet, og det har hatt en veldig ødeleggende effekt.

Vi vet hva vi trenger å gjøre. Jeg og Venstre har framsatt nesten like forslag som dette før, som går på at vi trenger å få et nettverk av nullfiskeområder. Vi foreslo tidligere at dette burde kommunene kunne innføre, men det ble ikke vedtatt. Vi må få på plass et nettverk av nullfiskeområder.

Vi trenger også å få flere verneområder i Oslofjorden – enten det er for tang, tare eller ålegress – for å passe på de områdene som er viktige. Så må vi ha begrensninger i bunntråling. Det må i hvert fall bli forbudt å bunntråle i nasjonalparker og verneområder. Det er helt absurd at det er lov i dag, og det bryter også med alle internasjonale regler om hva et vern egentlig er. For meg er det uforståelig hvorfor man i Oslo og i Oslofjorden kan bunntråle i opp til 60 meters dybde, mens det på Vestlandet er 100 meter, og i Nord-Norge er det vel 170 meter. Hvorfor er ikke dette det samme?

Jeg er klar over at vi venter på en samlet rapport fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet, men fiskeriforvaltningen i Oslofjorden har ikke fungert. Nå trenger vi kraftige innstramminger, og jeg mener vi burde ha vedtatt flere av disse forslagene her i dag.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Det har vorte sagt at då europearane kom til austkysten av Nord-Amerika, var det så mykje torsk der at ein kunne gå tørrskodd over torskeryggane og fanga torsk med korg. Torskebestanden utanfor Newfoundland var faktisk den rikaste i verda, og fangstane var enorme, men etter 1970 har det gått nedover. Alarmklokkene ringde, forskarane kravde tiltak, men ein fortsette å fiska. Til slutt var det tomt for fisk, og sidan har bestanden aldri kome tilbake. Alle tapte på at fredingstiltaka kom for seint, både naturen, fiskarane og lokalsamfunna.

No er me i ferd med å gå i nøyaktig same felle i Oslofjorden, og eg skulle så ønskja at me hadde ei regjering som verkeleg hadde lyst til å få til ting.

Årsaka til at Oslofjorden døyr, er at regjeringa, som tidlegare regjeringar, er fullstendig handlingslamma. Dei gjer jo ingenting med hovudproblemet, nemleg at me drep livet i fjorden ved å forureina fjorden, ved fiska opp altfor mykje fisk og ved å botntråla økosystemet i fillebitar. Det er sjølvsagt ingen som har lyst til å leggja ned fiskeriarbeidsplassar, men viss fisken vert borte for godt, er det òg slutt for fiskerinæringa for godt. Fjorden og fisket er allereie ein skugge av seg sjølv, og ved å stemma ned Miljøpartiet Dei Grønes forslag her i dag seier Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet eit rungande ja til å fortsetja med rovdrift på dei siste restane av økosystemet i fjorden. Det er uforsvarleg, og det er uakseptabelt.

La meg ta nokon eksempel på kva som er gale med dagens politikk. Torskebestanden er redusert med over 80 pst. Likevel gjev ein omfattande dispensasjonar frå fiskeforbodet mot torsk, og matfisken som torsken skulle ha ete, som brisling, vert fiska i stor monn. Botntråling er framleis lov, sjølv inne i nasjonalparkane. Regjeringa har tillate ein utsleppsauke frå sprengstoffprodusenten på Sætre som er mange gongar større enn reduksjonen ein får ved å innføra forbod mot kloakkutslepp frå fritidsbåtar. Ein tømmer altså farleg forureining rett ut i fjorden i enorme mengder for å produsera våpen. Dette minner meir om industripolitikk frå 1950-talet enn moderne miljøpolitikk. At det vart sett av 20 mill. kr ekstra i revidert budsjett, vert noko puslete når Oslos reinseanlegg åleine kostar 3 mrd. kr.

Realiteten er at regjeringa tek små grep med symbolsk effekt, mens tiltak som monnar, vert stemte ned og trenerte. Me veit kva me må gjera. Det forslaget me debatterer i dag, er ein pakke med tiltak som ei brei gruppe forskarar har anbefalt. Me har kunnskapen. No må me slutta å nøla og begynna å handla.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet deler bekymringen for Oslofjorden. Utviklingen der har gått i feil retning i lang, lang tid, og man har store utfordringer med å få til en bærekraftig forvaltning. Vi stemmer derimot nei til alle forslagene her i dag fordi vi ønsker å se på dette mer helhetlig. Vi ser fram til utredningen på fiskerisiden, som hadde frist 1. juni, der man forhåpentligvis vil komme med tiltak og forslag. Vi forventer også at dette vil behandles helhetlig inn mot naturmeldingen, som regjeringen har lovt.

Når det er sagt, er det utvilsomt at man har store problemer med avløp og nitrogenoverskudd, noe som gir store utfordringer i fjorden, og man har problemer med avrenning fra landbruket. Man behøver kraftfulle virkemidler og tiltak, men det er ganske kostbare tiltak som må til. Her mener vi at man må se litt på måten man finansierer dette på. Men, med det som er oppsummert og sagt nå, deler Fremskrittspartiet bekymringen for Oslofjorden, og vi må se på tiltak som kan bedre tilstanden. Vi avventer og forventer en helhetlig plan fra regjeringen på dette området, og vi vil vurdere og behandle tiltakene som legges fram der.

Sist, men ikke minst: Fremskrittspartiet vil stemme mot SVs forslag nr. 13 og 14.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Oslofjorden ligger langs det tettest befolkede området i Norge og er sterkt miljøpåvirket fra mange kanter. Miljøtilstanden er svært alvorlig, og oppdatert kunnskap viser at det ikke er tvil om viktigheten av å gjennomføre ytterligere tiltak.

Regjeringen prioriterer Oslofjorden høyt og følger aktivt opp helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Tiltaksplanen inneholder, som nevnt av andre her fra talerstolen, 63 tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting, for å bedre miljøtilstanden i fjorden.

Vi er i gang med et krafttak for Oslofjorden, med et særlig fokus på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri.

Fiskeri er en av de viktigste påvirkningene i fjorden, og jeg er opptatt av at fiskeriforvaltningen skal bidra inn i det viktige arbeidet som gjøres for Oslofjorden. Jeg opplever at det er et stort engasjement for Oslofjorden fra mange kanter, og det pågår en stor mobilisering for å styrke fjorden. Jeg ser spesielt en stor mobilisering blant yrkesfiskerne, som tross alt lever av fjorden. Yrkesfiskerne er helt avhengig av en ren og frisk fjord og er svært bekymret over utviklingen vi ser i enkelte av fiskebestandene i fjorden. Yrkesfiskerne jobber kontinuerlig med utvikling av mer skånsomme redskaper og metoder i fisket. Det er helt grunnleggende at fiskebestandene har et sunt og levelig miljø.

Yrkesfiskerne i Oslofjorden produserer kortreist og klimavennlig mat til lokalsamfunnet. Jeg er opptatt av at vi skal gjennomføre gode og effektive tiltak nå, slik at vi skal kunne leve av å høste av fjorden også i framtiden. For at vi skal få kortreist og klimavennlig mat også i framtiden, er det viktig at vi innfører tiltak der det er mest å hente. Det er f.eks. et stort uttak fra fritidsfiske i Oslofjorden.

Jeg og klima- og miljøministeren har gitt Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet i oppdrag å utrede ytterligere tiltak for å bygge opp fiskebestandene og styrke økosystemet i Oslofjorden. Vi vil motta denne utredningen i løpet av juni, og den vil danne grunnlag for de vurderingene som skal foretas av nye tiltak.

Det svært viktig at vi har god kunnskap både om hvordan fjorden er påvirket og effekten av tiltak for å redusere påvirkningen. Jeg mener det er viktig ikke å forskuttere resultatet av utredningen, men jeg kan betrygge representantene her i dag om at jeg er utålmodig etter å komme i gang med å vurdere tiltak som best vil bidra til å styrke fjorden og fiskebestandene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunene kommer i gang med det viktige arbeidet med å rense nitrogen fra avløpsanleggene sine?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg tenker det er viktig å påpeke at når det gjelder nitrogenavrenningen og hovedansvaret for helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk – det inkluderer Oslofjorden – er det altså klima- og miljøministeren som kan svare best på det. Det er klart at det er en rekke tiltak her som allerede er igangsatt, og som jeg kan vise til, men det er som sagt innenfor klima- og miljøministerens konstitusjonelle ansvar.

Nikolai Astrup (H) []: Nå er det slik at klima- og miljøministeren valgte å forlate oss etter kun åtte saker i salen, og det synes vi er litt skuffende. Det er altså denne statsråden som skal svare for denne saken. Det er mange aktuelle tiltak her som går på andre områder enn det som er statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men det er likevel en forventning om at statsråden kan greie ut om regjeringens politikk på dette feltet.

Én ting er nitrogenrensing av avløpsanlegg, hvor noen få folkerike kommuner har gjort jobben sin, mens veldig mange andre kommuner ikke er i gang og heller ikke har planer om å komme i gang. Da er det regjeringens ansvar å sørge for at de etterlever de kravene som faktisk stilles. Så det er et spørsmål jeg da vil gjenta.

Det andre gjelder landbruket. Hvor stor har nedgangen vært i høstpløying etter at man f.eks. innførte et tilskudd for vårpløying, og er man villig til å vurdere nye tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av høstpløying, som vi vet har store miljømessige konsekvenser?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Gjennom den helhetlige tiltaksplanen for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv og gjennom Oslofjordrådet arbeides det aktivt med både å se på påvirkningsfaktorene og se dem i sammenheng og med å gjennomføre effektive tiltak for å styrke fjorden. Vi har fulgt opp og gjennomført mange viktige tiltak. Da vil jeg særlig vise til virkemidlene innenfor avløp og jordbruk, som er styrket.

Igjen må jeg bare vise til at det er klima- og miljøministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk, og det er inkludert Oslofjorden. Det jeg derimot kan si mer om, er at det allerede er innført en rekke fiskeritiltak for Oslofjorden, bl.a. at det er forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden. Det ble sagt fra talerstolen her i sted at det kan gis dispensasjon. Det stemmer altså ikke. Det er også forbud mot å fiske i 14 gytefelt i tiden da torsken gyter. Det er to av områdene jeg kan nevne innenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde.

Nikolai Astrup (H) []: Det kunne vært hensiktsmessig om klima- og miljøministeren var til stede, slik at vi kunne få svar på de spørsmålene vi har om den helhetlige innsatsen.

Da vil jeg stille spørsmål som er innenfor statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde. Det er: Hvilke nye tiltak på fiskerisiden mener statsråden det er aktuelt å innføre for å bedre tilstanden i Oslofjorden, og hvilken effekt har forbudet mot torskefiske i Oslofjorden hatt? Vet vi noe om hvor store mørketall det er, når det gjelder fisking av torsk i Oslofjorden? Selv ser jeg ofte at det står folk med stang og fisker langs kaia både her i indre Oslofjord og utover i fjorden. Hva de fisker etter, er det vanskelig å fastslå fra avstand. Vet statsråden mer om hva de fisker etter?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Det er riktig som det er påpekt, at vi ikke ser en veldig god effekt av de tiltakene som er innført, så det virkelig behov for å styrke dem og gjøre ytterligere tiltak. Det er nettopp derfor jeg i lag med klima- og miljøministeren har bedt om å få utredet ytterligere hvordan man kan bygge opp fiskebestanden og ikke minst styrke økosystemet i Oslofjorden. Det er som sagt et arbeid som blir levert i løpet av juni, så det vil være noe jeg kommer til å prioritere høyt for å kunne følge opp.

Det er også, som det blir sagt, et stort fritidsfiske. En vesentlig del av uttaket i Oslofjorden er nettopp fritidsfiske. Utfordringen der er bl.a. at man ikke har samme mekanismer eller kontrollmuligheter som man har overfor det ordinære fisket, så det er mørketall, og dette arbeides det med for å se hvordan man kan ta mer tak i det.

Ola Elvestuen (V) []: Det er begrensing i fisket som raskest kan gi resultater i Oslofjorden. Et virkemiddel som også treffer fritidsfisket, er å ha fiskeforbudsområder. De vi har for fredning av hummer, virker godt, og det har også stor støtte lokalt. Så spørsmålet er: Er statsråden villig til å innføre og være for fiskeforbudssoner, særlig i Oslofjorden, hvor jo mange av kommunene ønsker det i sine kommuner?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg ser fram til den rapporten fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet, som gjør et stort og omfattende arbeid nå for å se på mulige tiltak. Det er klart at noe av det jeg vil tro vil komme på bordet da, er hvordan man kan ta ned fiskepresset, og da gjelder det både fritidsfiske og yrkesfiske. Det tenker jeg med stor sannsynlighet vil være en av de tingene som vil bli vurdert i det videre.

Ola Elvestuen (V) []: Det neste spørsmålet handler om at Oslofjorden er blant de i hvert fall tre hardest bunntrålede havområdene i verden, som jeg også sa i mitt innlegg. I Ytre Oslofjord var man først ute, på 1890-tallet, og fjorden er veldig ødelagt av det. En av grunnene til at man var tidlig ute, er vel at man kan bunntråle på grunnere vann i Oslofjorden enn det man kan på Vestlandet og i Nord-Norge. Så mitt spørsmål er: Er statsråden villig til også å se på begrensninger av bunntråling og f.eks. å lage de samme reglene for dybde på Østlandet som man har på Vestlandet?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg skal ikke gå så detaljert inn i å vurdere dybdeforhold, men det jeg kan si, er at bunntrålingen har funnet sted i lang, lang tid. Det er stort sett de samme rekefeltene som er benyttet, og de har vært benyttet over lang tid. Så er det egentlig ganske opplagt at å bunntråle har en miljømessig side. Som sagt: Når denne utredningen fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet kommer, får vi se hvordan de vurderingene foretas der.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Mani Hussaini (A) []: De forslagene som er fremmet på vegne av Miljøpartiet De Grønne, handler om totalforbud mot fiske. Det tror jeg er viktig å understreke fra denne talerstolen. Det er det det handler om, og det sier vi nei til. Vi kan ikke innføre forbud mot fiske gjennom et Dokument 8-forslag her på Stortinget når vi samtidig vet at to departementer har bestilt en utredning om ulike tiltak som bør vurderes faglig, og som man kommer tilbake til. Det er viktig å påpeke det.

Det er synd at Miljøpartiet De Grønnes representant har gått ut av salen, for hun sa at regjeringen er handlingslammet. Da fikk jeg lyst til bare å ramse opp de tingene vi har gjort på de to og et halvt årene vi har sittet i regjering:

  • Vi stiller strengere krav til utslipp fra kommunale avløp.

  • Vi har bedt Miljødirektoratet gi et tydelig signal om at kommunene rundt Oslofjorden må forberede seg på krav om nitrogenfjerning og starte planlegging av renseanlegg med nitrogenfjerning allerede nå. Anleggene må møte både dagens og framtidens rensekrav.

  • Vi har satt i gang et arbeid med innsamling av tapte fiskeriredskaper for å hindre marin forsøpling.

  • Gjennom to jordbruksoppgjør har vi innført tiltak mot avrenning fra landbruket til Oslofjorden. Særlig i Oslo og Viken har det vært en betydelig økning i antall dekar jordbruksareal som har redusert høstpløying.

  • Vi har fått gjennom en ny regional forskrift om miljøkrav i jordbruket, og regjeringen har også en revisjon av det nasjonale gjødselregelverket. Det skal bidra til mindre forurensning i fjorden vår.

  • Fra 1. juli innfører vi forbud mot å slippe ut kloakk i fjorden fra fritidsbåter.

  • Når det gjelder fiske, har vi innført forbud mot å fiske torsk i hele fjorden, og i tillegg har vi innført totalforbud mot fiske i utvalgte gytefelter for kysttorsk i gyteperioden.

  • Vi jobber også med å etablere stadig flere fredningsområder for hummer i Oslofjorden.

På to og et halvt år har vi gjort alt dette. Det kan godt være at mange er utålmodige – jeg er også utålmodig – men det å kalle regjeringen handlingslammet mener jeg er å dra det litt langt.

Så har jeg lyst til å kommentere det som kom her om Chemring Nobel, og at man bare har gitt en dispensasjon for å slippe ut nitrogen i fjorden uten å tenke seg om. Dette er en ammunisjonsprodusent som har fått denne dispensasjonen ene og alene fordi Ukraina trenger mer ammunisjon. Hvis Norge skal være med og stille opp, får vi disse vanskelige dilemmaene. Derfor har vi sagt at vi stiller strenge krav til Chemring Nobel om å redusere utslippene, og de er i gang med en renseplan som kommer innen kort tid. Her vil jeg gjerne høre fra dem som mener at vi ikke skal produsere mer ammunisjon til Ukraina – jeg vil gjerne høre deres begrunnelse for det.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er ingen forslag her i dag om å forby alt fiske i Oslofjorden. Det er forslag om restriksjoner i en del områder og om å forby i enkelte områder, men noe totalforbud mot fiske i Oslofjorden er det ingen som har foreslått. Så her er det en stråmannsargumentasjon ute og går.

Når det gjelder utslippstillatelsen som ble gitt til sprengstoffabrikken Chemring Nobel på Sætre i Asker kommune, sa iallfall jeg at jeg har tillit til at statsråden og klima- og miljøministeren stiller de strengeste kravene som er mulig å stille. Jeg har ikke registrert at noen har sagt at man ikke skal øke sprengstoffproduksjonen ved den fabrikken.

Det SV derimot har foreslått, er å be den fabrikken, som nå tjener mer penger, om å bidra til et fond for å rense utslipp til Oslofjorden og rehabilitere den. Det er, meg bekjent, i tråd med et prinsipp som også Arbeiderpartiet bekjenner seg til, nemlig at forurenser skal betale.

Dessverre har det så langt ikke vært mulig å få med regjeringen på å bygge opp et sånt fond, men jeg håper at regjeringspartiene vil bruke muligheten til å innføre et sånt fond og be Chemring Nobel, men også andre bedrifter langs Oslofjorden, om å bidra med penger sånn at de er med på det spleiselaget som trengs for å få renset utslippene til fjorden, og for å få rehabilitert fjorden og livet i den.

Ola Elvestuen (V) []: Det blir litt av det samme, for det var også mitt poeng at det ikke er noen forslag her som innfører et generelt forbud mot fiske umiddelbart. I et forslag ber en om at det utredes et generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper. Det mener jeg det er viktig å komme i gang med. I den listen representanten Hussaini dro opp over hva regjeringen har gjort, kan man nok ta med at regjeringen har kuttet i støtten mot marin forsøpling. Dette er et tiltak som faktisk kunne gjort noe med det. Det er som med det som gjelder plast i havet, der reduseres jo budsjettpostene, som de har gjort hele tiden med denne regjeringen.

Det andre er et forslag om et nettverk av nullfiskeområder. Forslaget sier ikke hvilke områder, men å åpne den døren, som vi også tidligere har forsøkt fra Stortinget, er blitt stemt ned, også av regjeringspartiene. På samme måte trenger vi et nettverk for verneområder og å styrke brislingbestanden. Det er veldig viktig å innføre et maksimumsmål for fangst av viktige arter fisk, for det er en del fisk i Oslofjorden. Det finnes jo ikke stor fisk, for den tas ut. Det er den viktigste, så for å sikre at de største fiskene ikke blir tatt, trenger man ikke bare et minimumsmål, men man må ha et maksimumsmål. Dette er ting jeg mener Stortinget kan forholde seg til, og at det så kan utredes i etterkant.

Det er også forslag om begrensninger i trålfisket og bunntrålfisket. Det typiske er at den bunntrålingen som skjer, er etter reker, for etter hvert er det bare reker man får, og dette gjelder helt ned til Kristiansand omtrent. Reker får maten sin ovenfra, mens alt det livet som er nede i sjøen, er borte og forblir borte, så lenge man får holde på med reketrålingen på den måten vi gjør i dag. Her må det komme mange flere begrensninger.

Så skal jeg gjøre det jeg glemte i stad, og det er å si at Venstre skal stemme for forslag nr. 14, som SV la fram.

Presidenten []: Da er det notert.

Mani Hussaini (A) []: Det er ikke meningen å forlenge denne debatten, men det er en viktig sak vi snakker om. Vi har i hvert fall valgt å lytte til Norges Jeger- og Fiskerforbund, som sier det er lurt å avvente de kommende utredningene fra henholdsvis Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. De sier:

«Når disse foreligger, har man forhåpentlig et langt bedre grunnlag for å vurdere et så inngripende tiltak som nullfiskeområder vil være.»

Det er der vi legger oss. Skal vi virkelig gjøre noe som nytter, må det være beviselig at det fungerer. Jeg tenker at når regjeringen har gått i front og bestilt en rapport fra de to fremste fagmiljøene, bør vi i hvert fall gi oss den tiden det tar.

Jeg klarer ikke å legge det som gjelder Chemring Nobel, helt vekk. Jeg bor i Akershus, som Asker kommune er en del av, og jeg følger med i kommunestyredebattene. Der er det interessant å se hva SV gjør når det gjelder disse utslippstillatelsene. Der foreslår SV å utsette hele saken. Når vi er i krigstid og får slike vanskelige dilemmaer tredd ned over oss, har vi ikke tid til å utsette. Da må vi ta et valg. Jeg er veldig glad for at regjeringen har vært så resolutt i denne saken og har valgt å gi de utslippstillatelsene, med veldig strenge krav og med en forventning om en plan for rensing, og at man samtidig har greid å levere den ammunisjonen som har vært viktig og nødvendig til Ukraina.

Noen har god råd til å vente og utsette. Det har ikke vi, i hvert fall ikke når det gjelder Ukraina.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se fredag 14. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel