Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2024

Dato: 13.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 404 S (2023–2024), jf. Dokument 8:147 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:14:23]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å bygge opp systemet for restaurering av natur og dyreliv i Norge i tråd med målsettingene i naturavtalen (Innst. 404 S (2023–2024), jf. Dokument 8:147 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): Et gjennomgangstema i dag er at Norge har tilsluttet seg Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold, bedre kjent som naturavtalen, og det er bakgrunnen for dette representantforslaget, som jeg vil takke Miljøpartiet De Grønne for at de har satt fram.

Denne naturavtalen har flere hovedmålsettinger, der en av disse er å restaurere minst 30 pst. av arealet med forringede økosystemer på land, i elver, i innsjøer, langs kysten og i havet innen 2030. Dette er partiene i komiteen helt enige om.

Så stopper enigheten. Regjeringspartiene har egentlig ikke begrunnet hvorfor de avviser de konkrete forslagene i saken, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens kommende stortingsmelding når de skal begrunne hvorfor de ikke støtter forslagsstillerne. SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne foreslår helt konkret at målet om 30 pst. restaurering av forringet natur innen 2030 må følges opp i stortingsmeldingen, som de andre opposisjonspartiene refererer til, og at det må følge med konkrete tiltak for å nå de målene. I tillegg legger de samme partiene, altså SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, inn en rekke forslag for å bygge opp systemet for restaurering av natur, det som også var intensjonen bak Dokument 8-forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Det gjelder konkrete restaureringsprosjekter og videre oppfølging av spesielt truede arter og naturtyper og hele økosystemer.

I tillegg er det et forslag om behov for restaurering i forbindelse med vilkårsrevisjoner, som jeg også refererte kort til i debatten om villrein før i dag. Vi vet at mange vannkraftutbygginger skal ha vilkårsrevisjoner. Vi vet at det er mange eksempler på at kraftutbyggingen ikke skjedde på en spesielt skånsom måte. Jeg vil nevne Røldal–Suldal kraftverk som et spesielt ille eksempel på hvordan man har ødelagt – det vel riktig å si «ødelagt», som i «lagt øde» – naturen i et lokalmiljø, og behovet for at man i vilkårsrevisjonene faktisk restaurerer noe av den naturen. Det har vi mulighet til med dagens teknologi og kunnskap.

Med dette legger jeg fram de forslagene Rødt er med på, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først takke forslagsstillerne for at de setter et viktig tema på dagsordenen. Kunming–Montreal-avtalen var en politisk milepæl i arbeidet med å ivareta natur globalt, og dersom landene som har sluttet seg til avtalen, følger opp, kan den også bli en milepæl som gir reelle resultater.

Norge har forpliktet seg til å følge opp avtalen, men det er foreløpig uklart hvordan det vil skje. Regjeringen har lovet en stortingsmelding om natur i løpet av høsten. Vi venter altså på regjeringen.

Det er ikke første gang. Vi venter også på en klimamelding om hvordan vi skal nå klimamålene innen 2030, som skulle leveres til Stortinget denne våren. Det er nå avlyst, kan vi lese i E24. I denne sammenheng kan det være greit å minne statsråden på at det ikke er valgfritt å følge opp Stortingets vedtak.

I går varslet også regjeringen at klimameldingen, som peker mot 2035, og som skulle fremmes for Stortinget til høsten, er utsatt til 2025. For å si det slik: Mens vi venter på Godot. Det er i hvert fall én representant i salen som vil huske at det er et Samuel Beckett-stykke fra 1953 som var gjennombruddet for det absurde teater. Mens vi altså venter på Godot, eller regjeringen, behandler vi representantforslag, denne gangen om natur.

Utfordringen med en slik fremgangsmåte er at oppfølgingen av naturavtalen fortjener en helhetlig fremstilling og avveining av ulike interesser. Den fortjener et solid faglig grunnlag og en drøftelse utarbeidet av de underliggende etatene som besitter denne kunnskapen. Vi mener det er mange gode intensjoner bak forslagene som her fremmes, men lever likevel i håpet om at regjeringen faktisk fremmer en helhetlig melding, som lovet, slik at vi kan se tiltak i sammenheng og foreta en politisk vurdering av om tiltakene er tilstrekkelige og forholdsmessige, og for å kunne vurdere omfanget av eventuelle utilsiktede utfordringer.

Det vi ber om, er altså en helhetlig, nasjonal plan for restaurering og bevaring av natur og artsmangfold, i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Vi venter i spenning på at den skal legges frem til høsten. Det som da venter oss, er en serie med vanskelige avveininger som fortjener en bred og god behandling i denne sal, og som trenger en god forankring ute blant folk, i kommunene og i bedriftene.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil slutte meg til det siste taler sa, og være en av dem som venter på at det skal komme saker til Stortinget. Men jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne for å ha lagt fram dette forslaget, for dette handler om hvilke forventninger vi har til den saken som skal komme. Jeg synes også svarene fra regjeringen er så uklare med tanke på både om vi vil få 30 pst. vern når disse arealene er definert, og om vi vil få 30 pst. restaurering, som denne saken bygger på.

Venstre har derfor sluttet seg til noen av mindretallsforslagene, forslag som er overordnede og veldig tydelige på hva vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med. Blant de forslagene vi støtter, er de to som går direkte på vilkårsrevisjoner, som jeg mener er litt separate fra de andre. Vi har derimot holdt oss unna – ikke fordi vi er uenige – noen av de forslagene som bl.a. handler om det med bestilling inn mot budsjett og annet.

Når det gjelder eksempler på hva som bør restaureres, har vi vært innom det også tidligere i dag, og det kommer også en sak etterpå. For Venstre er Oslofjorden som helhet et opplagt område hvor en trenger mange tiltak for å restaurere natur, og som jeg mener kan passe inn i en sånn sak. Det vil gi oppmerksomhet internasjonalt også. Saken vi hadde tidligere, om villrein, der trenger en sterke handlingsplaner, som også er, og vil være, med på å restaurere naturområder. Jeg kunne også dratt opp tilstanden for villaks, sjøørret og storørret, der det også er store prosjekter og mange tiltak som vi trenger å gjøre for å restaurere natur. Jeg tror det er viktig å ha noen sånne overordnede temaer for å få alle enkelttiltakene til å henge sammen når vi skal definere de restaureringsprosjektene vi har.

Så er det selvfølgelig restaurering av myr og restaurering av skadede områder for øvrig. Der har vi satt i gang. Jeg var selv med fra Venstres side og tok initiativ til å få opp budsjettstøtten til restaurering av myrområder tilbake i 2016, men det er klart at med Kunming–Montreal-avtalen, naturavtalen, må dette opp på et helt annet nivå i årene framover.

Une Bastholm (MDG) []: Naturrestaurering kan være mye forskjellig. Det kan være noe vi har jobbet mye med i Oslo: åpning av bekker for å få tilbake livet og vassdragene i en by. Det kan være å reetablere bestander som er utryddet, om det er i en fjord eller på land. Det kan være å restaurere og reparere myrer som har vært drenert i en tid hvor man hadde håp om å få mye skogsdrift i myra istedenfor, og ikke visste hva man ødela. Naturrestaurering er nødvendig, for vi har kommet i en situasjon i verden hvor vi har ødelagt så mye natur at for å ta vare på økosystemer menneskeheten er avhengig av, men som også har en egenverdi, er det ikke lenger nok bare å ta vare på naturen som er igjen; vi er også nødt til å reparere mye av det vi har ødelagt.

For å få til det må vi ut og lete. Vi må ut og lete etter de områdene som lar seg reparere, som vi kanskje ikke bruker lenger, eller som vi ikke har bruk for at er ødelagt lenger, som f.eks. ei myr. Problemet er at f.eks. myra, som har fått mye politisk oppmerksomhet i det siste, har en eier, en grunneier. I dag er det sånn at selv om statsråden ønsker å reparere en myr for å få tilbake både karbonlagringen i myra, artsrikdommen i myra, flomvernet som ligger i myra, så kan ikke statsråden bestemme det. Han er helt avhengig av at grunneier er enig.

Hvis det er en grunneier som ikke ønsker det, har ikke statsråden noen virkemidler, for her finnes det ikke noen lovhjemler. Statsråden vil heller ikke kunne betale ham ut av det, for det finnes ikke noen sånne penger. Da må han ta penger fra andre steder. Ja, det finnes noen bitte små midler til naturrestaurering under Miljødirektoratet nå, men det er mange ganger mindre enn det Oslo kommune alene har brukt på naturrestaurering innenfor kommunegrensene bare til å åpne bekker.

Når det gjelder det Norge har forpliktet seg til i naturavtalen, altså restaurering av 30 pst. av den forringede naturen i Norge, har vi null system. Dette er et helt nytt, svært prosjekt, høye ambisjoner, hvor vi ikke har noen virkemidler akkurat nå.

Jeg er glad for at saken har blitt behandlet i komiteen – litt raskt, tror jeg. Jeg merker meg at Arbeiderpartiet ikke tar ordet i saken med andre enn statsråden, men jeg vil jo tro at de kanskje begynner å bli litt lei av å si at de venter på naturmeldingen de også. Dersom grunnen til at denne systemendringen Miljøpartiet De Grønne foreslår for å få på plass naturrestaurering i Norge, ikke får flertall i komiteen nå, er at man venter på denne naturmeldingen, håper jeg virkelig at det faktisk vil komme noe i naturmeldingen på det.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er en stor bekymring at viktig natur går tapt, og at dette skjer raskt. For naturen er livsgrunnlaget vårt; den gir oss mat, medisiner og mineraler, så vel som vakre naturopplevelser og friluftsliv. Jeg er enig i at vi må verne mer natur, men også bruke andre virkemidler, som restaurering, for å sikre naturen for framtidige generasjoner. Naturrestaurering kan bidra til å redusere presset på naturen og styrke naturens evne til å motstå og motvirke klimaendringer, og jeg er enig i at naturrestaurering er et av virkemidlene Norge bør bruke for å vinne tilbake tapt natur og gjenopprette økosystemer.

Regjeringen er allerede i gang med viktige restaureringstiltak. Vi har en plan for restaurering av myr og annen våtmark og en strategi for restaurering av vassdrag, og det gjøres mye godt arbeid med restaurering innenfor disse økosystemene. Det er også gjort restaurering av enkelte truede naturtyper, som f.eks. sanddynemark, og i 2024 opprettet også regjeringen en ny tilskuddsordning for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. Det kan tildeles tilskudd til konkrete restaureringstiltak, planlegging og oppfølging av restaureringstiltak, samt til naturbaserte løsninger. Tilskuddsordningen vil bidra til å restaurere forringet natur, og i tillegg gis det årlig støtte til mange gode restaureringstiltak i vann og vassdrag gjennom tilskuddsordning for vannmiljøtiltak. Fra tilskuddsordningen Natursats, som i år er på 53 mill. kr, kan det også gis tilskudd til kommuner for å gjøre tiltak som bedrer tilstanden i naturen.

I 2022 ble det enighet om en ny global naturavtale. Med naturavtalen har verdens land blitt enige om å snu det alarmerende tapet av natur og nedbrytning av økosystemer som vi ser i dag. Avtalen inneholder globale mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning av naturen og bekjempe årsakene til nedbygging og forringelse av økosystemer innen 2030. Målene for 2030 er milepælsmål på vei mot 2050, da naturtapet skal være stanset og reversert. Mål 2 i naturavtalen handler om restaurering av natur. Målet er globalt og innebærer at det for minst 30 pst. av marine- og landøkosystemer er iverksatt effektiv restaurering for å bedre økologisk tilstand.

For å gjennomføre naturavtalen i Norge er regjeringen godt i gang med arbeidet med en stortingsmelding som blir Norges nye handlingsplan for natur. Her skal vi se på hva vi allerede gjør, hvordan dette bidrar til å nå de nye globale målene, og om det er behov for å gjøre noe annerledes – og det er det. Hvordan Norge skal bidra til det globale målet om naturrestaurering, vil inngå i stortingsmeldingen. Meldingen skal legges fram i løpet av 2024, og Stortinget vil få anledning til å vurdere og ta stilling til helheten i regjeringens tiltak, herunder hvordan vi skal bidra til det globale målet om restaurering av natur. Det er en debatt jeg ser fram til og ønsker velkommen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Une Bastholm (MDG) []: Norge har altså forpliktet seg til å restaurere, det vil si reparere, 30 pst. av forringet natur i Norge. Det har vi gjort under den globale naturavtalen, som statsråden selv refererte til. Vi har overhodet ikke noe annet system for det i dag, og jeg setter pris på listen til statsråden over konkrete prosjekter.

Dette er et representantforslag som handler om å få opp systemet; vi har ikke et system for den enorme jobben som skal gjøres, vi har ikke lovgivningen som trengs, vi har ikke ressursene og musklene som trengs i forvaltningen, og vi har ikke pengene som trengs. Det finnes f.eks. masse penger hos rike utbyggere som bygger ned natur, noe man kunne ha avgiftsbelagt og fått inn i et fond, og så kunne det ha bidratt til å reparere forringet natur. Det er ett eksempel.

Nå behandles dette representantforslaget litt raskt i komiteen, og jeg opplever også at statsråden venter på naturmeldingen og ønsker å svare der i stedet. Vil vi der se konkrete tiltak for å få til f.eks. en kartlegging av forringet natur i Norge som kan repareres?

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg setter i og for seg stor pris på den utålmodigheten som komiteen har vist i mange saker som vi har behandlet i år, og som handler om hvordan Norge skal følge opp naturavtalen. Det er en utrolig viktig avtale å følge opp på en skikkelig måte.

Jeg er enig i beskrivelsen av at vi mangler gode systemer for hvordan vi jobber med naturen. Det handler ikke bare om naturrestaurering, det handler også om den helhetlige bit-for-bit-nedbyggingen som vi ser knyttet til naturen. Det er nok litt sånn at naturpolitikken for lenge har vært fylt med gode intensjoner, men med for lite systematikk. Det er også derfor jeg er opptatt av at vi skal bruke handlingsplanen for natur som den legges fram i stortingsmeldingen, til å se helhetlig på naturpolitikken. Der kommer vi også tilbake til hvordan vi skal jobbe med f.eks. målene knyttet til naturrestaurering i den globale avtalen.

Det kommer altså ingen avsløring i dag av hvilke tiltak vi kommer med i meldingen, men dette er et av de områdene vi selvfølgelig vil være opptatt av å følge opp i meldingen.

Une Bastholm (MDG) []: Det jeg frykter, er at vi nå venter på svar i en naturmelding som kommer til å komme med en liste over tiltak som skal vurderes, så min oppfordring til statsråden er jo å vurdere det nå. Det er en del av dette systemet som må opp – dette er ikke «rocket science»: Det må være nok folk i forvaltningen som jobber med det, kommuner som skal restaurere natur, må vite hvem man kontakter, det må finnes penger til å restaurere natur som ikke en fattig kommune må ta fra sykehjem og ungdomstilbud. Det er en del ting som vi bare vet må på plass, så min sterke oppfordring til statsråden er å sørge for at det i forbindelse med stortingsmeldingen om natur blir innført, og at det ikke blir nye venteperioder, med bruk av vurderingsbegreper, for det er det vi er vant til.

Jeg vil si at det ikke er Stortinget som er utålmodig, det er regjeringen som er veldig saktejobbende når det gjelder oppfølging av naturavtalen. Vil vi se konkrete tiltak som ikke bare har vurderingsspråk i seg, i stortingsmeldingen om natur?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er uenig i beskrivelsen av at regjeringen ikke jobber effektivt. Det å lage et helt nytt system for naturen i løpet av halvannet år – et system vi altså har brukt 50 år på å forsøke å få på plass, men ikke klart å få på plass – er faktisk en ganske ambisiøs målsetting.

Det kommer nok til å være sånn at vi legger fram en handlingsplan for naturen som ikke løser absolutt alle utfordringer alene, men den skal peke retning for hvordan vi får på plass det systemet, og den skal sette i verk de tiltakene som er nødvendige for at vi skal få på plass det systemet. Derfor skal den handlingsplanen for natur være så konkret som mulig, innenfor alle de områdene som vi skal følge opp under naturavtalen, og det er også den ambisjonen regjeringen jobber etter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se fredag 14. juni