Presidenten [14:14:45 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [14:15:07 ] (ordfører for saken): Et gjennomgangstema
i dag er at Norge har tilsluttet seg Kunming–Montreal-rammeverket
for naturmangfold, bedre kjent som naturavtalen, og det er bakgrunnen
for dette representantforslaget, som jeg vil takke Miljøpartiet
De Grønne for at de har satt fram.
Denne naturavtalen har flere hovedmålsettinger, der
en av disse er å restaurere minst 30 pst. av arealet med forringede
økosystemer på land, i elver, i innsjøer, langs kysten og i havet
innen 2030. Dette er partiene i komiteen helt enige om.
Så stopper enigheten. Regjeringspartiene har
egentlig ikke begrunnet hvorfor de avviser de konkrete forslagene
i saken, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
viser til regjeringens kommende stortingsmelding når de skal begrunne
hvorfor de ikke støtter forslagsstillerne. SV, Rødt, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne foreslår helt konkret at målet om 30 pst.
restaurering av forringet natur innen 2030 må følges opp i stortingsmeldingen,
som de andre opposisjonspartiene refererer til, og at det må følge
konkrete tiltak for å nå de målene. I tillegg legger de samme partiene,
altså SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, inn en rekke forslag
for å bygge opp systemet for restaurering av natur, det som også
var intensjonen bak Dokument 8-forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.
Det gjelder konkrete restaureringsprosjekter og videre oppfølging
av spesielt truede arter og naturtyper og hele økosystemer.
I tillegg er det et forslag om behov for restaurering
i forbindelse med vilkårsrevisjoner, som jeg også refererte kort
til i debatten om villrein før i dag. Vi vet at mange vannkraftutbygginger
skal ha vilkårsrevisjoner. Vi vet at det er mange eksempler på at
kraftutbyggingen ikke skjedde på en spesielt skånsom måte. Jeg vil
nevne Røldal–Suldal kraftverk som et spesielt ille eksempel på hvordan
man har ødelagt – det vel riktig å si «øde lagt» – naturen i et
lokalmiljø, og behovet for at man i vilkårsrevisjonene faktisk restaurerer
noe av den naturen. Det har vi mulighet til med dagens teknologi
og kunnskap.
Med dette legger jeg fram de forslagene Rødt
er med på, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.
Presidenten [14:18:12 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Nikolai Astrup (H) [14:18:32 ] : La meg først takke forslagsstillerne
for at de setter et viktig tema på dagsordenen. Kunming–Montreal-avtalen
var en politisk milepæl i arbeidet med å ivareta natur globalt,
og dersom landene som har sluttet seg til avtalen, følger opp, kan den
også bli en milepæl som gir reelle resultater.
Norge har forpliktet seg til å følge opp avtalen,
men det er foreløpig uklart hvordan det vil skje. Regjeringen har
lovet en stortingsmelding om natur i løpet av høsten. Vi venter
altså på regjeringen.
Det er ikke første gang. Vi venter også på
en klimamelding om hvordan vi skal nå klimamålene innen 2030, som
skulle leveres til Stortinget denne våren. Det er nå avlyst, kan
vi lese i E24. I denne sammenheng kan det være greit å minne statsråden
på at det ikke er valgfritt å følge opp Stortingets vedtak.
I går varslet også regjeringen at klimameldingen, som
peker mot 2035, og som skulle fremmes for Stortinget til høsten,
er utsatt til 2025. For å si det slik: Mens vi venter på Godot.
Det er i hvert fall én representant i salen som vil huske at det
er et Samuel Beckett-stykke fra 1953 som var gjennombruddet for
det absurde teater. Mens vi altså venter på Godot, eller regjeringen,
behandler vi representantforslag, denne gangen om natur.
Utfordringer med en slik framgangsmåte er at
oppfølgingen av naturavtalen fortjener en helhetlig framstilling
og avveining av interesser. Den fortjener et solid faglig grunnlag
og en drøftelse utarbeidet av de underliggende etatene som besitter
denne kunnskapen. Vi mener det er mange gode intensjoner bak forslagene som
her fremmes, men lever likevel i håpet om at regjeringen faktisk
fremmer en helhetlig melding, som lovet, slik at vi kan se tiltak
i sammenheng og foreta en politisk vurdering av om tiltakene er
tilstrekkelige og forholdsmessige, og for å kunne vurdere omfanget
av eventuelle utilsiktede utfordringer.
Det vi ber om, er altså en helhetlig, nasjonal
plan for restaurering og bevaring av natur og artsmangfold, i tråd med
våre internasjonale forpliktelser. Vi venter i spenning på at den
legges fram til høsten. Det som da venter oss, er en serie med vanskelige
avveininger som fortjener en bred og god behandling i denne sal,
og som trenger en god forankring ute blant folk, i kommunene og
i bedriftene.
Ola Elvestuen (V) [14:21:06 ] : Jeg vil også slutte meg til
siste taler og være en av dem som venter på at det skal komme saker
til Stortinget. Men jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne for
å ha lagt fram dette forslaget, fordi dette handler om hvilke forventninger
vi har til sakene som skal komme. Jeg synes også svarene fra regjeringen
er så uklare med tanke på både om vi vil få 30 pst. vern når disse
arealene er definert, og om vi vil få 30 pst. restaurering, som
denne saken bygger på.
Venstre har derfor sluttet seg til de forslagene
som er overordnet, og som er veldig tydelige på hva vi ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med. Vi er også med på de to forslagene
som går direkte på vilkårsrevisjoner, som jeg mener er litt separate.
Men vi har holdt oss unna – ikke fordi vi er uenige – noen av dem
som går på bl.a. det med bestilling inn mot budsjettet og annet
som ligger i forslagene.
Når det gjelder eksempler på hva som bør restaureres,
har vi vært innom det også tidligere i dag, og det kommer også en
sak etterpå. For Venstre er Oslofjorden som helhet et opplagt område
hvor en trenger mange tiltak for å restaurere natur, og som jeg
mener kan passe inn i en sånn sak. Det vil gi oss oppmerksomhet
internasjonalt. Saken vi hadde tidligere, om villrein, der trenger en
sterke handlingsplaner, som også er, og vil være, med på å restaurere
naturområder. Jeg kunne også dratt opp tilstanden for villaks, sjøørret
og storørret, der det også er store prosjekter og mange tiltak som
vi trenger å gjøre, for å restaurere natur. Jeg tror det er viktig
å ha noen sånne overordnede temaer for å få alle enkelttiltakene til
å henge sammen når vi skal definere de restaureringsprosjektene
vi har. Og så er det selvfølgelig restaurering av myr og restaurering
av skadede områder for øvrig. Der har vi satt i gang. Jeg var selv
med fra Venstres side og tok initiativ til å få opp budsjettstøtten
til restaurering av myrområder tilbake i 2016, men det er klart
at med Montrealavtalen, naturavtalen, må dette opp på et helt annet
nivå i årene framover.
Une Bastholm (MDG) [14:23:57 ] : Naturrestaurering kan være
mye forskjellig. Det kan være noe vi har jobbet mye med i Oslo;
åpning av bekker for å få tilbake livet og vassdragene i en by.
Det kan være å reetablere bestander som er utryddet, om det er i
en fjord eller på land. Det kan være å restaurere og reparere myrer
som har vært drenert i en tid hvor man hadde håp om å få mye skogsdrift
i myra istedenfor, og ikke visste hva man ødela. Naturrestaurering
er nødvendig, for vi har kommet i en situasjon i verden at vi har
ødelagt så mye natur at for å ta vare på økosystemer menneskeheten
er avhengig av, men som også har en egenverdi, er det ikke lenger
nok bare å ta vare på naturen som er igjen; vi er nødt til å reparere
mye av det vi har ødelagt.
For å få til det må vi ut og lete. Vi må ut
og lete etter de områdene som lar seg reparere, som vi kanskje ikke bruker
lenger, eller som vi ikke har bruk for at er ødelagt lenger, som
f.eks. ei myr. Problemet er at f.eks. myra, som har fått mye politisk
oppmerksomhet i det siste, har en eier, en grunneier. I dag er det
sånn at selv om statsråden ønsker å reparere en myr for å få tilbake
både karbonlagringen i myra, artsrikdommen i myra, flomvernet som ligger
i myra, så kan ikke statsråden bestemme det. Han er helt avhengig
av at grunneier er enig.
Hvis det er en grunneier som ikke ønsker det,
har ikke statsråden noen virkemidler, for her finnes det ikke noen
lovhjemler. Heller ikke vil statsråden kunne betale han ut av det,
for det finnes ikke noen sånne penger. Da må han ta penger fra andre
steder. Ja, det finnes noen bitte små midler til naturrestaurering
under Miljødirektoratet nå, men det er mange ganger mindre enn det Oslo
kommune alene har brukt på naturrestaurering innenfor kommunegrensene
bare til å åpne bekker.
Når det gjelder det Norge har forpliktet seg
til i naturavtalen, altså restaurering av 30 pst. av den forringede
naturen i Norge, har vi null system. Dette er et helt nytt, svært
prosjekt, høye ambisjoner, hvor vi ikke har noen virkemidler akkurat
nå.
Jeg er glad for at saken har blitt behandlet
i komiteen – litt raskt, tror jeg. Jeg merker meg at Arbeiderpartiet ikke
tar ordet i saken med andre enn statsråden, men jeg vil jo tro at
de kanskje begynner å bli litt lei av å si at de venter på naturmeldingen
de også. Dersom grunnen til at denne systemendringen Miljøpartiet
De Grønne foreslår for å få på plass naturrestaurering i Norge,
ikke får flertall i komiteen nå, er at man venter på denne naturmeldingen,
håper jeg virkelig at det faktisk vil komme noe i naturmeldingen
på det.
Andreas Bjelland Eriksen (A) [14:27:15 ] : Det er en stor bekymring
at viktig natur går tapt, og at dette skjer raskt. For naturen er
livsgrunnlaget vårt; den gir oss mat, medisiner og mineraler, så
vel som vakre naturopplevelser og friluftsliv. Jeg er enig i at
vi må verne mer natur, men også bruke andre virkemidler, som restaurering,
for å sikre naturen for framtidige generasjoner. Naturrestaurering
kan bidra til å redusere presset på naturen og styrke naturens evne
til å motstå og motvirke klimaendringer, og jeg er enig i at naturrestaurering
er et av virkemidlene Norge bør bruke for å vinne tilbake tapt natur
og gjenopprette økosystemer.
Regjeringen er allerede i gang med viktige
restaureringstiltak. Vi har en plan for restaurering av myr og annen
våtmark og en strategi for restaurering av vassdrag, og det gjøres
mye godt arbeid med restaurering innenfor disse økosystemene. Det
er også gjort restaurering av enkelte truede naturtyper, som f.eks.
sanddynemark, og i 2024 opprettet også regjeringen en ny tilskuddsordning
for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private
tiltakshavere. Det kan tildeles tilskudd til konkrete restaureringstiltak,
planlegging og oppfølging av restaureringstiltak, samt til naturbaserte
løsninger. Tilskuddsordningen vil bidra til å restaurere forringet
natur, og i tillegg gis det årlig støtte til mange gode restaureringstiltak
i vann og vassdrag gjennom tilskuddsordning for vannmiljøtiltak.
Fra tilskuddsordningen Natursats, som i år er på 53 mill. kr, kan
det også gis tilskudd til kommuner for å gjøre tiltak som bedrer
tilstanden i naturen.
I 2022 ble det enighet om en ny global naturavtale. Med
naturavtalen har verdens land blitt enige om å snu det alarmerende
tapet av natur og nedbrytning av økosystemer som vi ser i dag. Avtalen
inneholder globale mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning av
naturen og bekjempe årsakene til nedbygging og forringelse av økosystemer
innen 2030. Målene for 2030 er milepælsmål på vei mot 2050, da naturtapet
skal være stanset og reversert. Mål 2 i naturavtalen handler om
restaurering av natur. Målet er globalt og innebærer at det for
minst 30 pst. av marine og landøkosystemer er iverksatt effektiv
restaurering for å bedre økologisk tilstand.
For å gjennomføre naturavtalen i Norge er regjeringen
godt i gang med arbeidet med en stortingsmelding som blir Norges
nye handlingsplan for natur. Her skal vi se på hva vi allerede gjør,
hvordan dette bidrar til å nå de nye globale målene, og om det er
behov for å gjøre noe annerledes – og det er det. Hvordan Norge
skal bidra til det globale målet om naturrestaurering, vil inngå
i stortingsmeldingen. Meldingen skal legges fram i løpet av 2024,
og Stortinget vil få anledning til å vurdere og ta stilling til
helheten i regjeringens tiltak, herunder hvordan vi skal bidra til
det globale målet om restaurering av natur. Det er en debatt jeg
ser fram til og ønsker velkommen.
Presidenten [14:30:02 ]: Det blir replikkordskifte.
Une Bastholm (MDG) [14:30:12 ] : Norge har altså forpliktet
seg til å restaurere, det vil si reparere, 30 pst. av forringet
natur i Norge. Det har vi gjort under den globale naturavtalen,
som statsråden selv refererte til. Vi har overhodet ikke noe annet
system for det i dag, og jeg setter pris på listen til statsråden
over konkrete prosjekter.
Dette er et representantforslag som handler
om å få opp systemet; vi har ikke et system for den enorme jobben
som skal gjøres, vi har ikke lovgivningen som trengs, vi har ikke
ressursene og musklene som trengs i forvaltningen, og vi har ikke
pengene som trengs. Det finnes f.eks. masse penger hos rike utbyggere
som bygger ned natur, noe man kunne ha avgiftsbelagt og fått inn
i et fond, og så kunne det ha bidratt til å reparere forringet natur.
Det er ett eksempel.
Nå behandles dette representantforslaget litt
raskt i komiteen, og jeg opplever også at statsråden venter på naturmeldingen
og ønsker å svare der i stedet. Vil vi der se konkrete tiltak for
å få til f.eks. en kartlegging av forringet natur i Norge som kan
repareres?
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:31:17 ] : Jeg setter
i og for seg stor pris på den utålmodigheten som komiteen har vist
i mange saker som vi har behandlet i år, og som handler om hvordan
Norge skal følge opp naturavtalen. Det er en utrolig viktig avtale
å følge opp på en skikkelig måte.
Jeg er enig i beskrivelsen av at vi mangler
gode systemer for hvordan vi jobber med naturen. Det handler ikke
bare om naturrestaurering, det handler også om den helhetlige bit-for-bit-nedbyggingen
som vi ser knyttet til naturen. Det er nok litt sånn at naturpolitikken
for lenge har vært fylt med gode intensjoner, men med for lite systematikk.
Det er også derfor jeg er opptatt av at vi skal bruke handlingsplanen
for natur som den legges fram i stortingsmeldingen, til å se helhetlig
på naturpolitikken. Der kommer vi også tilbake til hvordan vi skal jobbe
med f.eks. målene knyttet til naturrestaurering i den globale avtalen.
Det kommer altså ingen avsløring i dag av hvilke
tiltak vi kommer med i meldingen, men dette er et av de områdene
vi selvfølgelig vil være opptatt av å følge opp i meldingen.
Une Bastholm (MDG) [14:32:20 ] : Det jeg frykter, er at vi
nå venter på svar i en naturmelding som kommer til å komme med en
liste over tiltak som skal vurderes, så min oppfordring til statsråden
er jo å vurdere det nå. Det er en del av dette systemet som må opp,
som ikke er «rocket science». Det må skje, og det må være nok folk
i forvaltningen som jobber med det. Kommuner som skal restaurere
natur, må vite hvem man kontakter. Det må finnes penger til å restaurere
natur som ikke en fattig kommune må ta fra sykehjem og ungdomstilbud. Det
er en del ting som vi bare vet må på plass, så min sterke oppfordring
til statsråden er å sørge for at det i forbindelse med stortingsmeldingen
om natur ikke blir innført nye venteperioder, med vurderingsbegreper, for
det er det vi er vant til.
Jeg vil si at det ikke er Stortinget som er
utålmodig, det er regjeringen som er veldig saktejobbende når det gjelder
oppfølging av naturavtalen. Vil vi se konkrete tiltak som ikke bare
har vurderingsspråk i seg, i stortingsmeldingen om natur?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:33:24 ] : Jeg er uenig
i beskrivelsen av at regjeringen ikke jobber effektivt. Det å lage
et helt nytt system for naturen i løpet av halvannet år – et system
vi altså har brukt 50 år på å forsøke å få på plass, men ikke klart
å få på plass – er faktisk en ganske ambisiøs målsetting.
Det kommer nok til å være sånn at vi legger
fram en handlingsplan for naturen som ikke løser absolutt alle utfordringer
alene, men den skal peke retning for hvordan vi får på plass det
systemet, og den skal sette i verk de tiltakene som er nødvendige
for at vi skal få på plass det systemet. Derfor skal den handlingsplanen
for natur være så konkret som mulig, innenfor alle de områdene som
vi skal følge opp under naturavtalen, og det er også den ambisjonen
regjeringen jobber etter.
Presidenten [14:34:08 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se fredag 14. juni