Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2024

Dato: 14.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 429 L (2023–2024), jf. Prop. 89 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [10:31:47]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i luftfartsloven (ubemannet luftfart mv.) (Innst. 429 L (2023–2024), jf. Prop. 89 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for sakene): Det er en stor sak, så det er naturlig at vi tar dette under ett. I denne saken behandler vi forslag til endringer i lov om luftfart, hvor loven tar opp i seg ubemannet luftfart, som i praksis betyr droner.

Utgangspunktet for lovendringen er en beslutning i EØS-komiteen, hvor vi nå vil innlemme en EØS-forordning om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet, også kjent som EASA.

Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring til EASA. Myndighetsoverføring fra norsk rett krever etter Grunnloven § 26 annet ledd at Stortinget må gi sitt samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutning.

Myndighetsoverføringen er ansett som så lite inngripende at man ikke kommer over grensen som krever anvendelse av Grunnloven § 115.

EU-forordningen inneholder bestemmelser som åpner for overføring av myndighetsansvar og tilsynsoppgaver til andre medlemsstater og til EASA, og den åpner for delegering av tilsynsoppgaver til private aktører og andre organisasjoner.

Det er tatt inn en bestemmelse som omhandler muligheten en stat har til selv å anmode om overføring av ansvaret for sertifisering, tilsyn og håndheving til enten EASA eller til en annen medlemsstat. Dette innebærer en endring sammenlignet med tidligere forordning. Overføring av myndighetsansvar er betinget av gjensidig samtykke mellom de involverte partene.

Fra kommisjonens side er bestemmelsen begrunnet ut fra et ønske om å legge til rette for en best mulig utnyttelse av de totale tilsynsressursene i fellesskapet. Eksempelet som er brukt i proposisjonen, er at stater som har lite aktivitet innen et segment av luftfarten, og dermed har ressursmessige utfordringer med å opprettholde en tilfredsstillende tilsynsaktivitet og kompetanse på området, skal kunne sette bort myndighetsansvaret til stater som har de nødvendige ressursene, eller til EASA.

Det er helt frivillig for en medlemsstat å benytte seg av ordningen, som er regulert i artikkel 64. Den innebærer derfor ingen myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Slik jeg oppfatter dette, betyr det at mindre land som ikke har tilstrekkelig kompetanse til f.eks. tilsyn av flyselskaper, kan be EASA om hjelp. Dette betyr også at norske inspektører kan bistå land med liten kompetanse.

Nå er det mange som frykter for myndighetsoverføring til EU, men denne saken viser at det neppe blir noe problem. Norske myndigheter har kompetanse til å følge opp lovendringene. Proposisjonen har vært til uttalelse i utenriks- og forsvarskomiteen, som ikke hadde merknader til lovforslaget.

Da ser jeg fram til en spennende debatt om regjeringens forslag til å endre lov om luftfart.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er gledelig at transport- og kommunikasjonskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til regjeringens anbefalinger i Prop. 89 LS.

Tilslutningen er etter mitt syn et uttrykk for at høy flysikkerhet er et ubestridt gode, som det er tverrpolitisk enighet om. Jeg er overbevist om at denne tredje generasjonen EASA-forordning gjør det mulig å heve den allerede høye flysikkerheten til et enda høyere nivå.

Sett med norske øyne mener jeg det har særlig stor praktisk betydning at den nye EASA-forordningen er et heldekkende grunnlag for å regulere de sikkerhetsmessige sidene av dronesektoren. Da mener jeg både konstruksjon, produksjon, salg, bruk og samvirket med vanlig bemannet luftfart og tilsyn.

Samtidig reiser bruken av droner en rekke spørsmål som vil bli tema i den kommende stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet. Ett av disse temaene er hvordan vi kan utløse det store potensialet ved bruk av droner på en måte som ikke har uakseptable konsekvenser for den tradisjonelt bemannede luftfarten.

Dette samspillet krever nye styringssystemer, og det må finansieres. Kan og bør tradisjonell luftfart pålegges å dekke deler av samspillskostnadene? Hva er betalingsevnen til dronebrukere nå i startfasen? Bør staten dekke noen av kostnadene i en sårbar etableringsfase? Foreløpig nøyer jeg meg med bare å stille spørsmålene.

Jeg er glad for at SV i den eneste særmerknaden i komitéinnstillingen ser at regjeringen har tatt bekymringen fra LO om potensielle kommersielle bindinger mellom såkalte kvalifiserte enheter og de organisasjonene de skal føre tilsyn med, på alvor. Vi er enig i at slike bindinger ikke kan aksepteres, og derfor foreskriver den nye forordningen også måter å forebygge dem på.

Norge har vært, og er, fullt ut integrert i det europeiske luftfartssamarbeidet. Når Stortinget nå gir sitt samtykke til denne foreløpig siste generasjonen av flysikkerhetssamarbeid, er grunnlaget lagt for at både norske passasjerer, den norske luftfartsnæringen selv og de som trenger å frakte varer til og fra Norge, kan nyte godt av alle de fordelene det dugnadsprosjektet det europeiske luftfartssamarbeidet i realiteten er.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.

Stortinget tek no pause før voteringa i påvente av ei sak frå statsråd som skal refererast. Det vert ringt inn til votering når det er klart.

Stortinget tok pause i forhandlingane kl. 10.39.

----

Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 11.51.

President: Nils T. Bjørke

Statsråd Jon-Ivar Nygård la fram 1. kgl. proposisjon (sjå under Referat).

I tillegg vart følgjande proposisjonar lagde fram:

  • om endringer i legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (forskriftshjemler for mindre vesentlige endringer av forordninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 153/2023 og 179/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2023/502, (EU) 2023/503 og (EU) 2023/183 (Prop. 111 LS (2023–2024))

  • om endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak mv.) (Prop. 110 L (2023–2024))

  • om endringer i utlendingsloven mv. (utvidet hjemmel for forskrifter om fritt rettsråd) (Prop. 112 L (2023–2024))