Presidenten [10:31:59 ]: Etter ynske
frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Larsen (H) [10:32:14 ] (ordfører for sakene): Det er
en stor sak, så det er naturlig at vi tar dette under ett. I denne
saken behandler vi forslag til endringer i lov om luftfart, hvor
loven tar opp i seg ubemannet luftfart, som i praksis betyr droner.
Utgangspunktet for lovendringen er en beslutning
i EØS-komiteen, hvor vi nå vil innlemme en EØS-forordning om felles
regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå
for flysikkerhet, også kjent som EASA.
Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre
forordningen i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring
til EASA. Myndighetsoverføring fra norsk rett krever etter Grunnloven
§ 26 annet ledd at Stortinget må gi sitt samtykke til å godkjenne
EØS-komiteens beslutning.
Myndighetsoverføringen er ansett som så lite
inngripende at man ikke kommer over grensen som krever anvendelse
av Grunnloven § 115.
EU-forordningen inneholder bestemmelser som åpner
for overføring av myndighetsansvar og tilsynsoppgaver til andre
medlemsstater og til EASA, og den åpner for delegering av tilsynsoppgaver
til private aktører og andre organisasjoner.
Det er tatt inn en bestemmelse som omhandler
muligheten en stat har til selv å anmode om overføring av ansvaret
for sertifisering, tilsyn og håndheving til enten EASA eller til
en annen medlemsstat. Dette innebærer en endring sammenlignet med
tidligere forordning. Overføring av myndighetsansvar er betinget
av gjensidig samtykke mellom de involverte partene.
Fra kommisjonens side er bestemmelsen begrunnet ut
fra et ønske om å legge til rette for en best mulig utnyttelse av
de totale tilsynsressursene i fellesskapet. Eksempelet som er brukt
i proposisjonen, er at stater som har lite aktivitet innen et segment
av luftfarten, og dermed har ressursmessige utfordringer med å opprettholde
en tilfredsstillende tilsynsaktivitet og kompetanse på området,
skal kunne sette bort myndighetsansvaret til stater som har de nødvendige
ressursene, eller til EASA.
Det er helt frivillig for en medlemsstat å
benytte seg av ordningen, som er regulert i artikkel 64. Den innebærer
derfor ingen myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Slik jeg
oppfatter dette, betyr det at mindre land som ikke har tilstrekkelig
kompetanse til f.eks. tilsyn av flyselskaper, kan be EASA om hjelp.
Dette betyr også at norske inspektører kan bistå land med liten kompetanse.
Nå er det mange som frykter for myndighetsoverføring
til EU, men denne saken viser at det neppe blir noe problem. Norske
myndigheter har kompetanse til å følge opp lovendringene. Proposisjonen
har vært til uttalelse i utenriks- og forsvarskomiteen, som ikke
hadde merknader til lovforslaget.
Da ser jeg fram til en spennende debatt om
regjeringens forslag til å endre lov om luftfart.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:35:14 ] : Det er gledelig at transport-
og kommunikasjonskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen slutter
seg til regjeringens anbefalinger i Prop. 89 LS.
Tilslutningen er etter mitt syn et uttrykk
for at høy flysikkerhet er et ubestridt gode, som det er tverrpolitisk enighet
om. Jeg er overbevist om at denne tredje generasjonen EASA-forordning
gjør det mulig å heve den allerede høye flysikkerheten til et enda
høyere nivå.
Sett med norske øyne mener jeg det har særlig
stor praktisk betydning at den nye EASA-forordningen er et heldekkende
grunnlag for å regulere de sikkerhetsmessige sidene av dronesektoren.
Da mener jeg både konstruksjon, produksjon, salg, bruk og samvirket
med vanlig bemannet luftfart og tilsyn.
Samtidig reiser bruken av droner en rekke spørsmål som
vil bli tema i den kommende stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet.
Ett av disse temaene er hvordan vi kan utløse det store potensialet
ved bruk av droner på en måte som ikke har uakseptable konsekvenser
for den tradisjonelt bemannede luftfarten.
Dette samspillet krever nye styringssystemer,
og det må finansieres. Kan og bør tradisjonell luftfart pålegges å
dekke deler av samspillskostnadene? Hva er betalingsevnen til dronebrukere
nå i startfasen? Bør staten dekke noen av kostnadene i en sårbar
etableringsfase? Foreløpig nøyer jeg meg med bare å stille spørsmålene.
Jeg er glad for at SV i den eneste særmerknaden
i komitéinnstillingen ser at regjeringen har tatt bekymringen fra
LO om potensielle kommersielle bindinger mellom såkalte kvalifiserte
enheter og de organisasjonene de skal føre tilsyn med, på alvor.
Vi er enig i at slike bindinger ikke kan aksepteres, og derfor foreskriver
den nye forordningen også måter å forebygge dem på.
Norge har vært, og er, fullt ut integrert i
det europeiske luftfartssamarbeidet. Når Stortinget nå gir sitt samtykke
til denne foreløpig siste generasjonen av flysikkerhetssamarbeid,
er grunnlaget lagt for at både norske passasjerer, den norske luftfartsnæringen
selv og de som trenger å frakte varer til og fra Norge, kan nyte
godt av alle de fordelene det dugnadsprosjektet det europeiske luftfartssamarbeidet
i realiteten er.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [10:37:52 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.
Stortinget tek no pause før voteringa i påvente
av ei sak frå statsråd som skal refererast. Det vert ringt inn til votering
når det er klart.
Stortinget tok pause i forhandlingane
kl. 10.39.
----
Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 11.51.
President: Nils T. Bjørke
Statsråd Jon-Ivar Nygård la fram
1. kgl. proposisjon (sjå under Referat).
I tillegg vart følgjande proposisjonar lagde fram:
om endringer i legemiddelloven og
lov om medisinsk utstyr (forskriftshjemler for mindre vesentlige endringer
av forordninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger
nr. 153/2023 og 179/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene
(EU) 2023/502, (EU) 2023/503 og (EU) 2023/183 (Prop. 111 LS (2023–2024))
om endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning
for sivile krav fremmet i en straffesak mv.) (Prop. 110 L (2023–2024))
om endringer i utlendingsloven mv. (utvidet hjemmel for
forskrifter om fritt rettsråd) (Prop. 112 L (2023–2024))