Andre visepresident Nils T. Bjørke [09:01:49]: Presidentskapet legg med dette fram Innst. 432 S for 2023–2024, om val til Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og sikkerheitsteneste, EOS-utvalet. Innstillinga er samrøystes.

Etter EOS-kontrollova vel Stortinget eit utval til å kontrollera EOS-tenestene som vert utførte av den offentlege forvaltninga eller i regi av ho. Valet skjer etter innstilling frå Stortingets presidentskap. Utvalet skal ha sju medlemer, medrekna leiar og nestleiar, som vert valde for ein periode på inntil fire år. Medlemene kan berre attveljast éin gong og til saman ha vervet i åtte år.

Valperioden for fire av EOS-utvalets medlemer går ut 30. juni 2024. To av desse tek ikkje attval.

Eg vil kort nemna at reglane om oppnemningstid og maksimal funksjonstid i EOS-utvalet vart endra med verknad frå 1. januar 2023. Lovendringa fekk verknad for dei som allereie var medlemer av EOS-utvalet, og som allereie var valt for fem år. Det påverka også intervalla for Stortingets val av medlemer.

Presidentskapet meiner at det bør leggjast til rette for at Stortinget vel medlemer til EOS-utvalet annakvart år.

Som det er gjort greie for i innstillinga, gjer dette at medlemet og leiaren av utvalet, som er på attval etter ein valperiode på fem år, berre kan attveljast for tre år. Vidare, for å leggja til rette for at Stortinget vel medlemer til EOS-utvalet annakvart år, føreslår presidentskapet at dei to nye medlemene vert valde for tre år, sjølv om dei kan veljast for «inntil fire år».

Det vert føreslått at noverande leiar av EOS-utvalet, Astri Aas-Hansen, vert vald som leiar av EOS-utvalet for ytterlegare tre år, og at noverande medlem av utvalet, Erling Johannes Husabø, vert vald som medlem for nye tre år, begge frå 1. juli 2024 til 30. juni 2027.

Som nye medlemer av EOS-utvalet føreslår presidentskapet at Åsa Elvik og Hege Solbakken vert valde for tre år, frå 1. juli 2024 til 30. juni 2027.

Eg viser elles til merknadene og legg fram tilrådinga frå eit samrøystes presidentskap.

Lene Vågslid (A) [09:05:20] (leiar i komiteen og ordførar for sak nr. 3): Eg held saksordførarinnlegget for begge sakene.

Prop. 101 L handlar om endringar i integreringslova, folketrygdlova og tannhelsetenestelova. Både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Høgre viser i innstillinga til at Noreg har teke ein høg andel fordrivne frå Ukraina, samanlikna med andre nordiske land. Føremålet med lovendringa er å få det norske teneste- og ytingsnivået nærmare dei andre nordiske landa og med det utjamne talet på fordrivne som kjem frå Ukraina, mellom landa. Eg viser kort til forslaga og viser elles til innstillinga.

Regjeringa legg fram forslag om å redusere introduksjonsstønaden for ektefellar og sambuarar utan barn, forslag om å innføre krav om 12 månader føregåande medlemskap i folketrygda for rett til eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, og forslag om å innføre eit krav om butid på fem år for personar mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetenester med redusert eigenbetaling i den offentlege tannhelsetenesta. Tilrådinga frå komiteen til I, III og IV nr. 1 blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Tilrådinga til II og IV nr. 2 blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet.

I Prop. 72 L blir det fremja forslag om å vidareføre dei midlertidige endringane i lovverket som følgje av fordrivne frå Ukraina. I tillegg legg regjeringa fram forslag om eit midlertidig unntak i yrkestransportlova frå butidskravet for køyresetel for fordrivne frå Ukraina som legg fram politiattest frå heimlandet, forslag om at føresegna i barnetrygdlova om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år blir oppheva og erstatta av ein ny regel om etterbetaling i opptil tre månader og eit unntak om etterbetaling i opptil tre år i enkelte tilfelle, og forslag om ei ny føresegn som presiserer når personar med midlertidig kollektiv beskyttelse tidlegast kan reknast som busette i Noreg. Tilrådinga til II, VII, IX, XI, XII og XIII nr. 1–3 blir fremja av ein samla komité, og tilrådingane til I, III, V, VI, VIII, X og XIII nr. 4 blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet.

Eg legg til grunn at partia i komiteen sjølve gjer greie for synspunkta sine.

Mudassar Kapur (H) [09:08:02]: Saksordførerens innlegg ble egentlig først og fremst en riktig opplesing av innstillingen. Jeg takker for det, og så skal ikke jeg bruke tid på den.

Norge har de siste par årene tatt imot et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina, og kommunene har lagt ned en formidabel innsats, men kapasiteten begynner å bli presset. Boligmarkedet er presset, tjenestene har mindre kapasitet, og det å få fordrevne ut i jobb er også en viktig oppgave. NRK viste denne uken at 30 pst. av ukrainerne som har vært i Norge to år, er i jobb, og det er etter vårt syn ikke godt nok.

Det er grunn til å videreføre de midlertidige unntakene for fordrevne fra Ukraina. Høyre mener likevel at det burde vært innført en annen og bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven. Det bør også være en svært høy terskel for å senke befolkningens helserettigheter på grunn av høye ankomster av flyktninger. Terskelen for å gjøre unntak fra pasientrettigheter burde vært høyere enn det Stortinget tidligere har vedtatt etter forslag fra regjeringen.

Det er grunn til å være bekymret når kommunene ikke klarer å ta imot det høye antallet som har kommet. Det er bra med tilpasninger i regelverket og innstramminger for å redusere ankomstene, men det hjelper lite for å få bosatt dem som allerede har kommet, raskere.

For andre år på rad har regjeringen valgt å komme til Stortinget med et halvferdig budsjett hvor regningen for flyktningankomstene ikke er gjort opp. Det kunne og burde regjeringen ha gjort, naturligvis av hensyn til budsjettet, men ikke minst av hensyn til kommunene, som må planlegge for ankomstene.

Høyre støtter forslagene fra regjeringen som gjelder innstramminger. Det er helt nødvendig for å få ankomstene ned på et nivå som er likere nivået i våre naboland. Det vil være bra om landene i Norden i større grad tar et likere ansvar. Samtidig får vi fortsatt over en tredjedel av ankomstene til Norden. Det har gått ned, men vi er fortsatt på et høyere nivå. Vi har tidligere tatt imot mange. Det kan være behov for flere innstramminger for å få ankomstene på et nivå som norske kommuner klarer å håndtere, og for at vi skal lykkes bedre med integrering.

Jeg tar til slutt opp de forslag Høyre er en del av.

Erlend Wiborg (FrP) [09:10:59]: Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har over 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge per 27. mai. Gjennom fjoråret mottok Norge en særdeles høy andel av de fordrevne til Norden. I perioder tok Norge imot flere ukrainere enn det Sverige, Danmark og Finland gjorde til sammen.

Jeg hører enkelte si her i dag at nå er situasjonen så mye bedre. Da er det greit å minne om at antallet som kommer til Norge, er på ca. samme nivå nå som det f.eks. var i februar.

Fremskrittspartiet mener at hovedgrunnen til at Norge er så attraktiv, er ytelsesnivået. Ytelsesnivået i Norge er skyhøyt når det gjelder hva flyktninger – ikke bare ukrainere, men alle flyktninger – får hvis de kommer til Norge. Hvis man ser på introduksjonsstønaden, inkludert tillegg, er den dobbelt så høy som i Sverige og Danmark. Man får altså dobbelt så mye penger hvis man kommer til Norge. Samtidig vet vi at introduksjonsstønaden er på høyere nivå enn ordinær sats for våre minstepensjonister i Norge.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om å redusere ytelsene til flyktninger til maksimalt svensk og dansk nivå, for det vil da bidra til å få ned andelen som kommer, og samtidig også sørge for at vi kan få flere ut i jobb. Jeg registrerer at statsråden og regjeringen er veldig fornøyd med hvor mange de mener de får ut i jobb, men hvis man ser på f.eks. ukrainere, er yrkesandelen i Norge på i underkant av 20 pst., mens den i Danmark er på 55 pst. Så grep må absolutt tas.

Fremskrittspartiet mener også at trygdesystemet må innrettes slik at innvandrere stimuleres til arbeid og aktivitet. Det er viktig for integreringen. Da er det viktig å øke kravet om medlemskap i folketrygden for å ha rett på engangsstønad, og det er også derfor Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke kravet til fem års medlemskap i folketrygden for å ha rett på engangsstønad.

De grepene som tas her i dag, er vel og bra, men det endrer ikke på det faktum at Norge fortsatt vil være det absolutt mest attraktive landet økonomisk å reise til i verden, og det er ikke holdbart på sikt.

Med det tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Tobias Drevland Lund (R) [09:14:12]: Jeg er redd flere av forslagene fra stortingsflertallet og fra regjeringen her i dag vil forverre situasjonen for mange ukrainere. Jeg er også redd for at solidariteten med Ukraina og det ukrainske folket er i ferd med å slå sprekker når man skal demontere ytelser og ordninger for dem – en etter en.

La oss begynne med forslag om endringer i folketrygdloven. Det har vært kraftig motstand mot forslagene både i høringen i forkant og i den skriftlige høringen som komiteen har hatt. Særlig bekymret er KS og kommunene for at dette forslaget med stor sannsynlighet vil medføre en kostnadsovervelting fra staten til kommunesektoren, særlig gjennom økte utgifter til sosialhjelp. Jeg skjønner kommunene godt, for det er et enormt press på kommunene akkurat nå. De skal bosette, og de skal yte tjenester og ha tilbud som normalt både til lokalbefolkningen og til de ukrainske flyktningene.

En av de andre endringene i folketrygdloven, krav til botid og et års medlemskap i folketrygden for at de med midlertidig beskyttelse skal ha rett til engangsstønad ved fødsel, vil sannsynligvis gi ukrainske mødre i Norge en enda mer usikker økonomisk situasjon – i en situasjon der de ellers burde fokusere på nettopp å ta imot sitt nyfødte barn.

De foreslåtte endringene i integreringsloven vil kunne skape enda større press på kommunenes økonomi, og det vil føre til at kommunene må bruke flere ressurser til saksbehandling av søknader om sosialhjelp istedenfor integreringsarbeid, arbeidskvalifisering og andre tiltak. Dette forslaget vil skape ytterligere press på kommunenes økonomi, noe som Rødt heller ikke vil godta.

Så til endringene i tannhelseloven. Flertallet peker på at denne endringen, sammen med de andre innstramningene, vil egne seg for å harmonisere antall ankomster med de andre nordiske landene sett i forhold til innbyggertall. Men god tann- og munnhelse er essensielt for god helse generelt, og vi vet også at ukrainere og flyktninger spesielt generelt har dårligere tannstatus og behov for tannbehandlinger som krever adekvat medisinsk eller odontologisk behandling uten tap av masse tid gjennom langvarige søknadsprosesser.

Personer uten fast opphold er heller ikke en prioritert gruppe i den offentlige tannhelsetjenesten, ei heller har de som regel råd til kostbare tannhelsebehandlinger. Derfor vil dette forslaget sette flere pasienters liv i fare, mener Den norske tannlegeforening. Og som foreningen også påpeker, bryter det med tannlegenes yrkesetikk. Derfor går også Rødt imot disse forslagene.

Det er flere andre forslag Rødt går imot. Vi stiller også noen egne forslag. Men la meg til slutt nevne innstramming i barnetrygden, for barnefamilier som har flyktet til Norge har ikke mindre behov for barnetrygd enn andre barnefamilier. Altså: Ekspertgruppen om barn i fattige familier mente at nettopp barnetrygden er en av de mest effektive måtene å bekjempe antall barn som opplever fattigdom. Det å frata noen utbetaling av barnetrygd vil føre til flere fattige barn.

Med dette tar jeg opp det forslaget Rødt er alene om, og de forslagene vi har sammen med SV. Jeg viser ellers til innstillingen.

Emma Lind (V) [09:17:27]: I over to år har Putins angrepskrig sørget for å drive mange ukrainere på flukt. Våren 2022 var europeiske togstasjoner fulle av mennesker på flukt. I takt med at konflikten eskalerte og med beslutning om å gi ukrainerne kollektiv beskyttelse, økte også ankomsttallene i Norge.

Norske kommuner har gjort en stor innsats for å bosette og integrere det høye antallet flyktninger som har kommet. Mange av dem som har fått kollektiv beskyttelse, har startet sitt nye liv i en norsk kommune de siste to årene.

Siden krigen brøt ut har norske kommuner tatt imot mer enn 70 000 fordrevne fra Ukraina. I den samme rapporten sier én av tre ukrainske flyktninger at de ønsker å bli boende i Norge, og over halvparten er usikre på om de ønsker å returnere. Norge har videre tatt imot flere flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland til sammen.

I desember 2023 og januar 2024 kom regjeringen med flere forslag til innstramminger, som kutt i engangsstønad for gravide på flukt fra krig og innføring av botidskrav for å kunne motta grunn- og hjelpestønad dersom man har pleietrengende i sin familie.

Bakgrunnen for innstrammingene var at regjeringen mente det var blitt for attraktivt å komme til Norge. Velferdsordningene i Norge var etter regjeringens syn for gode. Regjeringen vil også bruke sine ressurser på å informere aktivt i og utenfor Ukraina om at det er krav om fem års botid for flyktninger for å kunne få tilgang til en rekke ytelser i Norge som f.eks. alderspensjon, uføretrygd og kontantstøtte. Man kan etter Venstres syn risikere å få et kappløp mot bunnen for å gjøre det mindre attraktivt for ukrainere å komme til Norge og på veien forringe integreringen.

Det er etter Venstres syn viktig at man nå bruker mer tid og ressurser på å styrke integreringsarbeidet ute i kommunene framfor å ha fokus på å forsøke å skremme mennesker på flukt fra å søke beskyttelse i Norge.

Når regjeringen nå innskrenker rettighetene til flyktninger med kollektiv beskyttelse, vil det i mange tilfeller være kommunene som blir sittende igjen med regningen. I sin iver etter å skremme folk på flukt som søker beskyttelse i andre land, glemmer regjeringen at dette kan gå på bekostning av kommunenes sosialhjelpsbudsjetter. Blant dem som flykter, er også syke og eldre mennesker. Det gir større utgifter til kommunene og sosialhjelpsbudsjettene. Strippet for muligheten til å ha rett til andre supplerende stønader vil det i mange tilfeller være bunnbjelken i velferdsstaten, sosialhjelpen, som fanger opp den som er syk, eller de som er over 55 år og ikke får delta i introduksjonsprogrammet.

I tillegg til at den enkelte henvises til å leve på et eksistensminimum som ikke er ment å være den permanente løsningen, belaster dette kommunebudsjettene. Det er ikke verdig for den som er på flukt, og det er heller ikke rettferdig overfor norske kommuner.

Statsråd Tonje Brenna [09:20:23]: Russlands invasjon av Ukraina pågår fortsatt for fullt. Over 80 000 fordrevne fra Ukraina har søkt beskyttelse i Norge siden februar 2022. Over 68 000 fordrevne er bosatt i samme periode.

Regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av ansvaret for å ta imot fordrevne fra Ukraina. Norge skal støtte opp om Ukraina militært og humanitært og ved å gi beskyttelse til dem som kommer til oss. Samtidig må ankomstene til Norge være bærekraftig over tid. Vi må rett og slett fordele folk mellom de nordiske landene på en bedre måte. Vi skal fortsatt ha kontroll på både innvandringen til og integreringen i Norge.

Norske kommuner har gjort en formidabel innsats og har bosatt et rekordhøyt antall fordrevne de siste årene. Mange kommuner melder nå at det blir krevende å ta imot flere framover. Et lavere antall ankomster vil bidra til å sikre et forsvarlig tjenestetilbud og dempe noe av presset i kommunene. Regjeringen har derfor det siste halve året iverksatt flere tiltak for å redusere ankomstene og komme mer på et nivå som er på linje med våre nordiske naboland. Innstramningene ser ut til å ha hatt effekt. Ankomstene til Norge er nå betydelig lavere enn i 2023.

Samtidig er det fortsatt usikkert hvor mange som vil komme til Norge framover. Det avhenger selvfølgelig også av hvordan krigen utvikler seg i Ukraina. Regjeringen foreslår endringer i barnetrygdloven, integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven. Formålet med tiltakspakken er å få det norske tjeneste- og ytelsesnivået nærmere nivåene i de andre nordiske landene og dermed bidra til å redusere ankomstene.

For å bidra til at kommunene kan håndtere situasjonen og at flest mulig kommer raskt i arbeid, foreslår vi å videreføre de midlertidige endringene i lovverket til 1. juli 2026, med enkelte tilpasninger. Vi foreslår også et nytt midlertidig unntak i yrkestransportloven, som skal bidra til at fordrevne fra Ukraina raskere kan ta arbeid som bussjåfør.

Til slutt vil jeg gjerne moderere det inntrykket som skapes av enkelte av at det nærmest bare er å møte opp på grensen til Norge, og så mottar man automatisk en ytelse. Det er ikke riktig. Nyankomne til Norge får rundt 20 000 kr før skatt dersom de deltar i introduksjonsprogrammet. Deltar de ikke i introduksjonsprogrammet, får de ingen ytelse og må klare seg selv. Introduksjonsprogrammet forbereder folk til arbeid. Det er altså ikke sånn at folk ikke stilles krav til. Man må bidra selv for å komme i aktivitet og forberede seg på arbeidslivet.

Integrering krever mye av den enkelte, og den enkelte har et stort ansvar, men de investeringene vi som fellesskap gjør i introduksjonsprogrammet, er det som bidrar til å få folk i jobb, og som over tid gjør at folk kan klare seg selv og nettopp ikke ender opp med å bli avhengig av de ytelsene som enkelte er så opptatt av å redusere ytterligere.

Mudassar Kapur (H) [09:35:05]: Først takk til komiteen for samarbeidet om stortingsmeldingen – både på vegne av ordfører for sak nr. 4 og også på vegne av meg selv som medlem av komiteen – som omhandler et viktig tema. Regjeringen har lagt fram en melding om integreringspolitikk med ulike tiltak for å få til raskere og bedre integrering. Jeg legger til grunn at de respektive partiene gjør rede for sine standpunkt.

For Høyre er det viktig å sikre bedre integrering av innvandrere. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet i sin helhet. Den norske velferdsmodellen er bygget opp av at alle som kan jobbe, jobber og bidrar med skatteinntekter til gode velferdstjenester. Et raust velferdssamfunn som vårt er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Å være godt integrert handler også om å ha respekt for og leve etter grunnleggende norske verdier, som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, retten til å elske den man vil, og retten til å leve et fritt og selvstendig liv, for å nevne noe.

Integrering er et langsiktig arbeid. Høyre har ledet de største integreringsreformene i Norge de siste 20 årene. Det er bra at mye av det som lå til grunn for Solberg-regjeringens reformer, også ligger fast med denne regjeringen.

Jeg mener det er særlig to ting som er viktige i tiden som kommer. For det første må integreringsløpet rettes mot å kvalifisere personer til arbeid. En årsak til økt barnefattigdom de siste årene har vært høy innvandring og at enten en forelder eller begge foreldre står utenfor jobb. Mange står utenfor fordi de mangler viktig kvalifikasjon som arbeidslivet etterspør, eller fordi de ikke kan norsk godt nok. Integreringsløpet må rettes mot å gi den enkelte den kompetansen de trenger, og som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Det er store forskjeller mellom kommunene. Både innenfor utdanning og norskopplæring er det store forskjeller mellom de ulike kommunene og fylkene. Det må det gjøres noe med.

For det andre må vi stille tydelige krav og forventninger til den enkelte innvandrer. Det er den enkelte selv som har den viktigste rollen og det viktigste ansvaret for å lykkes med integreringen. Vi kan stille med mange program, arbeidstrening og utdanning, men det vil alltid være den enkelte selv som må stå på gjennom løpet. Dersom de ikke gjør det, vil de ikke lykkes. Men vi skal selvfølgelig være der som samfunn.

Derfor foreslår Høyre i dag en rekke tydelige krav til hver enkelt innvandrer. Et eksempel er mottakere av sosialhjelp. Der stilles det mer krav til aktivitet, i første omgang opp til 40 år. Aktivitet kan være norskopplæring eller annen arbeidsretting. Vi vil stille krav om at personer som mottar gratis kjernetid i barnehage og som ikke kan norsk godt nok eller ikke er i aktivitet, får norskopplæring. Vi må holde fast på en integreringskontrakt som tydelig gir uttrykk for hvilke rettigheter og plikter den enkelte har i Norge, og bruke denne bedre enn i dag. Vi må sørge for at opphopingen av levekårsutfordringer ikke blir for stor. Derfor er det også et mål at vi ikke skal bosette flyktninger i områder med en høy andel innvandrere fra før.

Regjeringen sier at den vil stille tydelige krav til innvandrere. Det er vel og bra, og noe jeg selvfølgelig er enig i, men i denne meldingen er det ingen nye krav eller forventninger til den enkelte. Det er mye som skal utredes, vurderes og ses nærmere på. Nå er det på tide at vi får en regjering som følger opp sine ord om tydelige krav – ikke bare retorikk, men også politikk.

Dessverre ser det ikke ut til at regjeringspartiene vil stemme for noen av våre forslag i dag. Det er først og fremst dårlig nytt for dem det gjelder, som kunne fått et bedre tilbud, bedre oppfølging og blitt bedre integrert dersom forslagene ble vedtatt.

I tillegg til integreringsmeldingen behandler vi også et representantforslag fra Venstre. De siste årene har kommunene gjort en stor innsats med å ta imot flyktninger. Vi opplever nå en ekstraordinær flyktningkrise som krever ekstraordinære tiltak hvis vi skal lykkes. Nå begynner mange kommuner å slite med kapasiteten til å ta imot flyktninger. Noen sliter med press på tjenestene, mens svært mange opplever mangel på boliger. I den situasjonen er det komplett uforståelig at regjeringen har fjernet tilskuddet til utleieboliger gjennom Husbanken. Kommunene har bedt om at det gjeninnføres, og Høyre har helt siden det ble avviklet, både advart mot og prioritert dette i våre alternativer. Jeg er glad for at det ser ut til at det blir flertall i salen i dag for at denne tilskuddsordningen skal gjeninnføres.

Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre er med på, og dem vi fremmer alene.

Lene Vågslid (A) [09:40:16]: (leiar i komiteen): På vegner av saksordføraren når det gjeld Dokument 8:103 S for 2023–2024, Heidi Greni, vil eg vise til at det i representantforslaget blir fremja fem forslag for å ruste norske kommunar i integreringsarbeidet. Og som representanten Kapur viste til i slutten av sitt innlegg, er det ei tilråding frå komiteen her frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, meiner at eit slikt forslag høyrer heime i dei ordinære budsjettprosessane. Eg legg til grunn at partia sjølve gjer greie for sine standpunkt.

Noreg har lykkast betre med integreringa enn mange land det er naturleg å samanlikne seg med. Innvandring har gjort Noreg til eit meir mangfaldig samfunn. Den norske modellen og måten me organiserer det norske samfunnet på, er ein av hovudgrunnane til at me har lykkast betre enn dei fleste andre land. Fleire barn og unge med innvandrarbakgrunn går no i barnehage, gjer det bra i skulen, fullfører vidaregåande opplæring og tek høgare utdanning. Sysselsetjing blant innvandrarar har auka meir enn hos resten av befolkninga dei siste åra.

Likevel fører innvandring til Noreg òg med seg utfordringar. Altfor mange personar med innvandringsbakgrunn står utanfor arbeidslivet, og yrkesdeltakinga blant kvinnelege innvandrarar er lågare enn blant mannlege. Mange barn av innvandrarar veks òg opp i låginntektsfamiliar, utan dei same moglegheitene til å delta på trygge fellesskapsarenaar. Altfor mange opplever rasisme og diskriminering i kvardagen, og negativ sosial kontroll og æresrelatert vald er òg eit problem i enkelte miljø.

Desse utfordringane må møtast med ein ambisiøs integreringspolitikk. Stortingsmeldinga me behandlar i dag, viser breidda i den innsatsen som regjeringa vil leggje på området, ein integreringspolitikk der samfunnet både stiller krav og stiller opp. Det at alle som kan vere det, er i arbeid, er heilt grunnleggjande for å redusere fattigdom, utjamne forskjellar og oppnå likestilling. Det er òg avgjerande for berekrafta til velferdsstaten. Og som alle veit, kjem me i åra som kjem, til å stå overfor knappleik på arbeidskraft på fleire viktige samfunnsområde, og her er innvandrarar ein viktig arbeidsressurs. Då må me sørgje for at fleire blir kvalifiserte og får delta i arbeidslivet.

Arbeidsinnvandrarar tilfører Noreg viktig kompetanse og arbeidskraft. Mange jobbar likevel i delar av arbeidslivet som har dårlegare løns- og arbeidsvilkår og låg fagorganisering. Altfor mange har ikkje lært seg norsk, sjølv om dei har budd her i lengre tid. Dette gjer dei meir sårbare for å bli utnytta i det useriøse arbeidslivet. Difor er eg veldig glad for at denne stortingsmeldinga varslar ein styrkt politikk for integrering av arbeidsinnvandrarar.

Innvandringstakten betyr òg mykje for integreringa. Dersom innvandring over tid overstig kapasiteten og evna til å integrere dei som kjem, på ein god måte, kan det gå ut over tillit og samhald i samfunnet og setje den norske modellen under press.

Dei ekstraordinært høge talet på folk som kjem frå Ukraina, har vist kor krevjande det kan vere å balansere forpliktingane me har for å ivareta folk på flukt, samtidig som me må sikre berekrafta i mottaksapparatet og i velferdstenestene. Difor har det, som eg snakka om i den førre debatten, vore viktig for Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering fortløpande å ta grep for å få antalet ned på eit berekraftig nivå.

For Arbeidarpartiet og Senterpartiet er det avgjerande at me fortset å føre ein kontrollert og berekraftig innvandringspolitikk som sikrar at me kan ta imot dei som kjem hit, på ein god måte. Då har me det beste grunnlaget for å styrkje innsatsen i integreringspolitikken framover, slik at me kan få fleire ut i arbeid eller utdanning, sikre velferda og førebyggje kriminalitet.

Kathrine Kleveland (Sp) [09:44:53]: «Stille krav og stille opp» – det er en god overskrift på en integreringsmelding fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det viktigste i integreringspolitikken er å få folk i arbeid og at de blir en del av lokalsamfunnene. Ett av regjeringspartienes hovedmål er at flere innvandrere skal komme inn i og få stabil tilknytning til arbeidslivet. Da må alle som kan jobbe, få mulighet til det. Det gir mulighet til å stå på egne bein og utvikle norskkunnskaper.

Norske kommuner gjør hver dag en kjempejobb med å ta imot og integrere dem som kommer til oss. Distriktskommunene tar imot flere flyktninger enn de store byene sett i forhold til innbyggertall. Dette er med på å bidra til positiv befolkningsvekst i hele landet og er viktige ressurser for deler av arbeidslivet.

Regjeringen viderefører prinsippet om at bosetting skal være styrt, spredt, rask og treffsikker. Bosetting skal også fortsatt være en frivillig oppgave for kommunene. Det er et viktig prinsipp for oss i Senterpartiet.

Tall fra IMDis indikatorrapport for 2023 viser at stadig flere blir boende i kommunen de blir tildelt, og at den såkalte sekundærflyttingen til f.eks. Oslo har gått ned. Trenden er at flyktningene siden 2011 i større grad blir boende der de blir bosatt. Én forklaring er at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ser ut til å gi personer med flyktningbakgrunn sterkere tilknytning til sin første bosettingskommune. Det er godt nytt for flyktningene og godt nytt for distriktene.

Det er vanskelig å komme utenom krigen i Ukraina og ankomstene av fordrevne derfra. Siden antallet flyktninger som ønsker å komme til Norge, har vært høyt – og høyere enn i de andre nordiske landene – har regjeringen lagt fram forslag til innstramminger, som vi akkurat har debattert.

I år ser vi ut til å passere 100 000 ukrainske flyktninger. Språk er en inkluderingsnøkkel, og norskopplæring må til. Regjeringen har etablert et nasjonalt digitalt språkopplæringstilbud. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeidsdeltakelse.

I Vestfold har Larvik Læringssenter jobbet mye med å utforske hvordan kunstig intelligens kan benyttes i språkopplæringen. De opplever KI som svært nyttig for både elever og lærere og jobber med å finne best mulig praksis og metoder. Et eksempel er verktøyet Språki, som benytter moderne KI som ChatGPT og andre språkmodeller, tale, bilder og funksjoner for språkopplæring. Elevene spør og får svar tilpasset språknivå og med oversettelse til eget morsmål.

Fra Larvik fjernundervises elever i Fyresdal som sitter samlet og sparer to timers busskjøring hver dag. På oppdrag fra IMDi skal Larvik Læringssenter delta på to fagverksteder og holde tre nasjonale erfaringssamlinger for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. I tillegg har de en hurtigsporklasse og hybridtolking med tolker på skjerm og lærere og deltakere i klasserommet.

Folk trenger folk, og alle trenger også sosiale nettverk. Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet og skaper gode møteplasser på tvers av ulikheter. Senterpartiet er stadig opptatt av å sikre gode vilkår for frivilligheten. Hurra for alle frivillige i Norge som bidrar til norskopplæring via samarbeid med frivilligsentraler, Røde Kors’ språkkafeer, m.m.!

I kommunen min har f.eks. Vassås bygdekvinnelag siden 2015 deltatt aktivt på språkkafé sammen med frivilligsentralen. Nylig traff jeg ei som er aktivt med der, og som fortalte hvor fint det er å undervise ukrainere, og at det absolutt er til gjensidig glede og nytte.

Erlend Wiborg (FrP) [09:49:38]: Fremskrittspartiet mener en integrering først er vellykket når norske lover, regler og verdier etterleves og respekteres, når man er selvforsørget og en aktiv del av sitt lokalsamfunn, og når gutter og jenter, kvinner og menn får ta del i de frihetsverdiene Norge er bygget på. Det er viktig at vi som samfunn møter innvandrerne med rimelige krav og klare rammer, men det er innvandrerne selv som har hovedansvaret for å tilpasse seg et liv i Norge.

Det innebærer også et oppgjør med tanker, ideer og ideologier som er uforenlige med norske verdier. Fremskrittspartiet mener at arbeidslinjen, frihet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjønnene, respekt for barns rettigheter og konfliktløsning gjennom rettsstaten og rettsapparatet er viktige verdier som også innvandrere i Norge må tilpasse seg.

Siden krigen brøt ut i fullskala krig, har nærmere 80 000 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge. Som vi hørte i den forrige debatten, har Norge tatt imot en uforholdsmessig stor andel, og vi ligger nå på dobbelt så mange som f.eks. Danmark så langt i år. Det er derfor Fremskrittspartiet mener at ytelsesnivået må ned, sånn at ikke folk velger Norge av økonomiske grunner. Det har vi ikke kapasitet til, og det er ikke bærekraftig.

De høye ankomstene har bidratt til et stort press på de kommunale tjenestene i mange kommuner, og mange opplever at kapasiteten er sprengt. Dette begynner å gå ut over tjenestene til innbyggerne i kommunene. Det gjelder bl.a. barnehage, skole og helsetjenester. Norske kommuner skal ha mye skryt for å ha gjort en fantastisk innsats med å bosette og integrere det høye antallet flyktninger som har kommet, og Fremskrittspartiet er opptatt av å hjelpe kommunene, som opplever at kapasiteten nesten er sprengt som følge av et høyt antall ankomster. Det er også derfor Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å dekke alle ekstrakostnadene kommuner får f.eks. ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende. Det forslaget ble nedstemt av de andre partiene, med unntak av Rødt.

Fremskrittspartiet mener at kommunene også må få større handlingsrom når det gjelder bosetting av flyktninger og etablering av asylmottak. Det ene helt åpenbare er at kommunene må kunne få en vetorett ved etablering av asylmottak i sin kommune, sånn at de selv kan vurdere om de har kapasitet til å være vertskommune. Vi har også fremmet forslag om å gi kommunene større adgang til selv å kunne avgjøre hvilke flyktninger de kan bosette, rett og slett sånn at kommuner som er gode på integrering av noen, kan fortsette med det, og andre kommuner som er gode på å integrere andre, kan gjøre det.

Det å lære seg det norske språket er helt essensielt hvis du skal bo i Norge. Derfor satser Fremskrittspartiet på språkopplæring. Ikke minst er det en utfordring at vi har barn som er født i Norge, men som ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å innføre en obligatorisk språkkontroll for fireåringer, slik at vi kan fange opp de barna som ikke kan tilfredsstillende norsk, på et tidlig nok stadium og sørge for at de kan godt norsk før de begynner på skolen.

Det er viktig å stille krav til innvandrere på lik linje med alle andre. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om en helhetlig integreringskontrakt, eller samfunnskontrakt, som må inneholde krav om at innvandreren aksepterer norske lover, regler og grunnleggende verdier i Norge, som frihet. Vi må samtidig også være klar på at konsekvensene ved brudd på denne integreringskontrakten vil være at man mister retten til permanent opphold, ikke får fornyet oppholdstillatelsen eller mister oppholdstillatelsen.

Det er veldig lett å skjønnmale hvordan integreringen går i Norge. Det at vi har store utfordringer, er hevet over enhver tvil, og da må vi våge å adressere de problemene. Samtidig er det mange som klarer å integrere seg og lykkes i Norge, og det må vi også fremme.

Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag til saken.

Kim Thoresen (SV) [09:55:03]: Jeg tar opp SVs forslag.

Tobias Drevland Lund (R) [09:55:25]: La meg starte med å takke regjeringen for at de har laget og lagt fram denne stortingsmeldingen om integrering.

Målet med integreringspolitikken må være å sikre at alle som kommer til Norge, uansett hvilket land de kommer fra, uansett hvordan og hvorfor de kommer, får mulighet til å skape en god og trygg framtid her hos oss og bli aktive samfunnsdeltakere og bidra tilbake til storsamfunnet. Når integreringspolitikken er på sitt beste, bidrar det veldig positivt til det norske samfunnet.

Akkurat nå står vi i en situasjon med mange flyktninger som kommer fra Ukraina. Kommunene, frivilligheten og folk har stilt opp for ukrainerne i en krevende tid, og det har vært både riktig og viktig. Men nå ser vi at flere kommuner melder om at de sliter med tjenestetilbudene sine som følge av et høyt antall ankomster av ukrainske flyktninger. Da må staten stille opp og sørge for at alle kostnader fullfinansieres. Derfor foreslår Rødt og SV sammen her i dag at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene bedre kan kompenseres.

Det er mye i integreringspolitikken som fungerer bra her i Norge, og det skal vi ta vare på, være stolte av og satse videre på. Mange, særlig unge med innvandrerbakgrunn, lykkes på skolen, og de lykkes i arbeidslivet, men vi har også utfordringer, det må vi være ærlige om. Mange står dessverre utenfor eller faller utenfor arbeidslivet, og folk med innvandrerbakgrunn er fremdeles overrepresentert når det gjelder fattigdom og dårlige boforhold. Dette går særlig ut over barn og unge, som vokser opp i fattigdom. I tillegg vet vi at innvandrere, og særlig barn og unge med innvandrer- og minoritetsbakgrunn, i stor grad opplever rasisme og diskriminering. Vi skal på ingen måte tolerere rasisme og hat. Det er farlig, og det fører til både ekskludering og dårligere integrering. Derfor har Rødt sammen med Høyre et forslag her i dag der vi ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot hatkriminalitet.

Vi må satse på god integrering. Det er til alles beste og i alles interesse. Vi må satse på god språkopplæring, arbeidskvalifisering, utdanning og styrket tilhørighet til samfunnet. Innvandring er en viktig ressurs som beriker det norske samfunnet, mener Rødt. Det lønner seg å satse på det, både for den enkelte, for velferdsstaten og for samfunnet lokalt og nasjonalt. Integreringspolitikken må også ses i sammenheng med andre politiske områder, som en sosial boligpolitikk. En økonomisk politikk som utjevner forskjeller mellom folk, og en arbeidslivspolitikk som inkluderer snarere enn ekskluderer, er også viktig for en vellykket integreringspolitikk.

Norge er et av få land i Europa som praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten noen som helst form for foreldelsesfrist. Dette har vi sett utallige eksempler på, og en slik praksis har store negative konsekvenser for dem det gjelder, for deres barn og familier og for hele lokalsamfunn. En slik villet politikk har også negative konsekvenser for integreringen. Derfor mener Rødt at vi trenger en foreldelsesfrist for tilbakekall av både statsborgerskap og oppholdstillatelse.

Fram til 2011 kunne asylsøkere jobbe mens de ventet på å få behandlet asylsøknaden sin her i Norge. Det gir ingen mening at mennesker som har lyst til å bidra, og som kan bidra, ikke skal få lov til nettopp det, men istedenfor skal sitte passive, noen i altfor mange år, uten mulighet til å kunne bidra tilbake til fellesskapet. Derfor har Rødt og SV her i dag et forslag om å gi asylsøkere arbeidstillatelse. Det er å styrke arbeidslinja.

Vi har også flere andre forslag her i dag som ikke får flertall. Jeg rekker ikke å nevne alle, men det er bl.a. å flytte omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år fra UDI til barnevernet. Vi foreslår en lovendring for å sikre barn på asylmottak barnehageplass og å styrke vilkårene for de frivillige, ideelle organisasjonene som driver med integreringsarbeid, slik at de kan få mer økonomisk langsiktighet over flere år.

Men et forslag som får flertall her i dag, er et forslag til vedtak fra Rødt, SV, Høyre og Fremskrittspartiet om å be regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger. Det er svært viktig, særlig nå, fordi mange kommuner sliter med å skaffe til veie nok boliger til flyktningene i de ulike kommunene. Derfor er det veldig bra at dette gjeninnføres og kommer på plass igjen, noe som har blitt etterspurt av både kommuner og KS mfl.

En god og velfungerende integreringspolitikk er i alles interesse, uansett hvem man er, hva man mener om innvandring, hvor i verden man kommer fra, eller hva man ender opp med å gjøre her i livet. Integreringen av mennesker som kommer til Norge til et nytt liv her, enten de er flyktninger, familiegjenforent eller arbeidsinnvandrere, er sentralt og viktig.

Til slutt vil jeg komme med en stemmeforklaring. Rødt kommer til å stemme for forslagene nr. 5–7, fra Høyre og Fremskrittspartiet, siden dette er gode forslag. Ved en inkurie er ikke Rødt medforslagsstiller sammen med SV til forslag nr. 35. Det skulle vi vært, så vi stemmer altså for det forslaget.

Med det viser jeg til de forslagene som Rødt er en del av.

Emma Lind (V) [10:00:30]: Dette er en veldig viktig stortingsmelding. Den handler om hvordan vi skal lykkes bedre med å sørge for at folk som starter livet sitt i Norge, og bygger det stein på stein, skal få best mulig forutsetninger for å lykkes.

Vi har etter Venstres syn ikke lyktes godt nok med denne jobben, og når vi ikke gjør det, synes det godt i levekårsstatistikken. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de barna som vokser opp i fattige familier. Det å vokse opp i en familie der mamma og pappa strever med å få endene til å møtes, får konsekvenser for barns oppvekst. Å vokse opp i en familie med dårlig råd påvirker barns barndom. Fattige barnefamilier oppgir oftere enn andre at de ikke har råd til ferie, og at de har høye boligkostnader. Barna deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og oppgir også å ha dårlige relasjoner til medelever og lærere.

Allerede ved skolestart er det sosiale forskjeller som gir store forskjeller i barns vokabular, eksekutive ferdigheter og matematikkforståelse. I ungdomsskolen opplever barn av foreldre med lav inntekt og utdanning oftere ensomhet og at de ikke passer inn. Barn som vokser opp i fattige familier, har høyere risiko for å få lavere karakterer også på ungdomsskolen, for å ikke fullføre videregående skole og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne.

For å kunne redusere disse forskjellene er det viktig å forstå sammenhengene mellom familieinntekt og barns helse, læring og utvikling. De alvorlige konsekvensene av forskjeller mellom barn, gjør at det etter Venstres syn er viktig å ta grep for å løfte enda flere barn ut av fattigdom. Lavinntekt og levekårsstress kan skape stor usikkerhet knyttet til økonomi og bosituasjon og forårsake stress og lite forutsigbarhet i hjemmet.

Det er dette som er konsekvensene for barn når vi ikke lykkes i integreringsarbeidet vårt, for det er det arbeidet som skal sørge for at foreldre lærer det de trenger for å manøvrere i sin nye hverdag og få brukt ressursene sine i arbeidslivet.

Vi behandler i dag også et representantforslag fra Venstre med tiltak for å ruste norske kommuner i dette integreringsarbeidet. Det Venstre løfter fram, er tiltak vi mener er viktige for å lykkes bedre med integreringsarbeidet framover. Det må bli slutt på lange ventetider for å få godkjent utenlandsk utdanning. Det må bli lettere å få vist fram det man kan, og det man hadde med seg av erfaring før man kom til Norge. Alle gode krefter må få slippe til i integreringsarbeidet. Da kommer vi lenger i å gi flere bedre livsmuligheter og flere barn en trygg og god oppvekst.

Representantforslaget fra Venstre handler om å gi kommunene det handlingsrommet de trenger i arbeidet med integrering. For at integrerings- og bosettingsarbeidet skal være mulig å håndtere for kommunene er de avhengige av at sentrale myndigheter kontinuerlig lytter til behovene kommunene har, og hvilke verktøy de trenger for å løse de oppgavene.

Mange kommuner har bl.a. klart å håndtere bosettingsarbeidet fordi det var mulig å rehabilitere kommunale bygg og bygge dem om til boliger, og fordi det ble gitt tilskudd til utleieboliger. Det ble også gitt unntak fra plan- og bygningsloven som muliggjorde rehabilitering av boliger på tomter som ikke er regulert til boligformål. Derfor er vi glad for at det er flertall – uten regjeringen, vel å merke – for denne delen av forslaget.

Mange kommuner opplever at utfordringen med tilgang på leieboliger fortsatt er aktuell, og at tilgang på bolig er avgjørende for å kunne bosette flyktninger. Dessverre videreførte ikke regjeringen tilskuddet til utleieboliger og har i stedet økt lånerammene til Husbanken. Kommunene sliter ikke med gode lånebetingelser. Man har behov for tilskudd. Kommunene har også behov for at boliger som settes opp i tråd med unntaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven, blir omfattet av dette tilskuddet, slik at de har økonomisk handlingsrom og forutsigbarhet i arbeidet med å sørge for å ha nok boliger.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å møte kommunene på denne utfordringen, får de svare for selv. Vi er i hvert fall veldig glad for at flertallet i denne salen er enig med Venstre om dette. Med det tar jeg opp forslaget fra Venstre.

Statsråd Tonje Brenna [10:04:46]: Det er mange ting som går bra med integreringen i Norge. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage, gjør det bedre på skolen, fullfører videregående og tar høyere utdanning. Sysselsettingen øker også mer blant innvandrerne enn i resten av befolkningen vår. Samtidig er det for mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, har lav eller lite utdanning eller svake norskferdigheter. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, rasisme og diskriminering hindrer for mange full deltakelse. Regjeringen vil ha en politikk som både stiller krav og stiller opp. Det skal integreringsmeldingen bidra til.

Vi skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som til dem som allerede bor her. Vi må få folk ut i jobb eller utdanning, tilby velferd og forebygge kriminalitet. Integrering handler om innsats i bredden av samfunnet, i arbeidslivet, på skolen, i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi, men også om helse, likestilling og utdanning. Det viktigste er at folk har et arbeid å gå til og en inntekt å leve av. For i Norge jobber vi. Flere må komme inn og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Arbeid gir økonomisk selvstendighet, mestring og tilhørighet, det gir nettverk og mulighet til å praktisere og lære språk.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har gitt den største flyktningsituasjonen i Europa siden annen verdenskrig. Det merker vi også her hos oss. Kommunene har gjort en formidabel innsats, men mange steder meldes det nå om kapasitetsutfordringer. Det tar vi på stort alvor. I representantforslaget vises det til at vi må bruke mer tid og ressurser på å styrke integreringsarbeidet ute i kommunene. Det er jeg helt enig i. Samtidig må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må få flere i jobb, så de kan forsørge seg selv. Det vil også være bra for den enkelte og bidra til at kommunene fortsatt kan ta imot flyktninger og fordrevne i tiden som kommer. Samtidig må vi jobbe for at antallet som kommer til oss, er bærekraftig. Regjeringen har derfor kommet fram til en rekke tiltak for å bidra til et bærekraftig nivå på ankomstene, og nå ser vi at færre kommer. Det vil også dempe presset på kommunene framover.

Hvor mange som kommer til Norge i tiden framover, er svært usikkert – fra Ukraina, men også på flukt fra krig og konflikt i andre deler av verden. Vi må være forberedt på høye ankomster også i tiden som kommer. Da må vi fortsette å ta hele landet i bruk. Regjeringen er opptatt av at flyktninger og fordrevne skal bosettes styrt, spredt, raskt og treffsikkert. Mulighetene for jobb og utdanning skal gis større vekt framover når flyktninger fordeles til kommunene. Regjeringen har også styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og etablert et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeid. Disse endringene vil vi også ta med oss videre i det ordinære systemet for mottak av folk.

Alle som bor i Norge, skal få leve frie liv, frie fra rasisme og diskriminering, fra negativ sosial kontroll og fra æresrelatert vold, og frie fra utnyttelse på jobben. Regjeringen vil våren 2025 legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Vi får snart en utredning av om rettsvernet er godt nok for dem som blir utsatt for negativ sosial kontroll, og vi vil gå inn i arbeidet med handlingsplanen. Vi følger også opp handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som ble lansert i fjor høst.

Vi styrker det universelle tjenestetilbudet til barn og unge, bl.a. ved å øke barnetrygden og redusere prisen på barnehage og SFO. Ungdomsgarantien bidrar til å sikre unge mennesker oppfølging hos Nav. Samtidig vil vi jobbe for bedre integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier. Det dreier seg ikke minst om språk, og om den jobben vi gjør for å få hele og faste stillinger til folk i arbeidslivet.

God integrering krever at gode krefter trekker i samme retning. Vi er flinke i dette landet til å engasjere mennesker, både i frivillighet og gjennom kommuner og arbeidsgivere i lokalsamfunnene. Det er veldig mange som legger ned en stor og viktig jobb for at mennesker som kommer til Norge, skal føle at de hører til her. Behandlingen av denne stortingsmeldingen viser at det er bred enighet om de store linjene i integreringspolitikken. Det gir et veldig godt grunnlag for at vi kan gjøre en enda bedre jobb framover.

Lise Christoffersen (A) [10:25:06]: Arbeiderpartiets mål har alltid vært et samfunn med små forskjeller mellom folk, og veien dit går via arbeid til alle i et anstendig arbeidsliv. Slik var det den gangen fattigdom og arbeidsledighet tvang mange til å forlate Norge. Slik er det i dag når vi diskuterer hvordan vi skal lykkes enda bedre enn vi allerede gjør, med å integrere innvandrere i Norge, enten de er arbeidsinnvandrere eller flyktninger.

Det er i vår egen interesse at vi lykkes. Det er nok å vise til gårsdagens uttalelse fra Nav-direktøren:

«Vi vil ha store behov i norsk arbeidsmarked fremover, som ukrainske flyktninger kan bidra til å løse. Vi blir eldre, vi har store samfunnsområder som vi ikke dekker godt nok med norsk arbeidskraft i dag.»

Vi kunne sagt det samme om alle andre som i dag står utenfor utdanning eller arbeid, for folk er folk. I bunn og grunn er vi ganske like. Vi ønsker et godt liv for oss selv, våre barn og barnebarn, og så har vi ulike forutsetninger for å få det til.

Integreringsmeldinga er et godt utgangspunkt for å redusere slike forskjeller og gi alle de samme mulighetene. Særlig viktig er meldingas påpekning av barrierer mot deltakelse. Dårlige levekår, vedvarende lavinntekt, trangboddhet, det er forhold vi kjenner igjen, også innad i den etnisk norske delen av befolkningen. Men når det gjelder innvandrere, er det en viktig dimensjon til, nemlig diskriminering og rasisme.

Fafos nye rapport, Hverdagsliv og integrering, viser hvordan personer med innvandrerbakgrunn selv opplever barrierer som språk, kulturforskjeller, opplevelse av utenforskap, manglende anerkjennelse av utenlandsk utdanning og kompetanse, og diskriminering på arbeidsplassen, i boligmarkedet og i møte med offentlige tjenester. Rapporten fortjener å bli lest og studert nøye.

Når Fremskrittspartiet sier at det er innvandreren selv som har hovedansvaret for å tilpasse seg et liv i Norge, så er det oppskriften på å mislykkes. Heldigvis er det bred politisk støtte til meldinga i denne salen. Vi må bygge videre på de fordelene innvandring medfører, fortsette med det vi vet virker, og justere det som ikke har virket like godt.

La meg helt til slutt få lov til å tilføye en ting: Når Høyre hevder at de har ledet an i integreringspolitikken de siste 20 årene, må jeg bare få lov til å si at jeg som tidligere ordfører hadde gleden av å ha daværende kommunalminister Erna Solberg på besøk ved introduksjonssenteret i Drammen. Det hadde vi bygget opp helt selv, og vi var kjempestolte over at vi ble mønster for lovgivning på nasjonalt nivå.

Terje Sørvik (A) [10:28:24]: Politikk for å utjevne levekår i byene er vesentlig i integreringsarbeidet. Vi vet at bomiljø og boligsammensetting betyr mye for hvor stabilt et område er for barn og unge som vokser opp. Det å innlemme boligpolitikken i levekårsarbeidet er en styrke, og sammen med billigere barnehage, billigere SFO, ungdomsgaranti og fullføring av videregående skole og videre jobbsatsing for voksne skal vi lykkes bedre med at flere skal klare å forsørge seg og sine.

Vi skal også videreutvikle områdesatsingene framover. Nå skal de store byene få større handlingsrom til å påvirke boligsammensettingen i sine nabolag. Med det får kommunene verktøy til å styre boligbyggingen slik at vi unngår en videre utvikling av områder med stor gjennomtrekk og opphoping av levekårsutfordringer. Når vi nå kan kreve at utbyggerne bidrar til en mer variert boligmasse, er vi nærmere målet om at flere blir boende i et område over tid – og dermed er med på å styrke lokalsamfunnene i byene våre.

Andelen barn som vokser opp i fattige familier, økte under Solberg-regjeringen. I noen byområder fikk vi en tredobling av familier med varig lav inntekt. Andelen er nå på vei ned. Ved å delta i arbeidslivet vil de fleste kunne forsørge seg selv og sin familie og dermed unngå å havne i fattigdom.

Manglende integrering kan også gi utslag i økt kriminalitet. Politiets egne tall viser en overvekt av unge med innvandrerbakgrunn blant kriminelle gjengangere i Oslo. Vi må bekjempe gjengkriminalitet. Hovedgrepet for å hindre rekruttering til gjengkriminalitet er å gi sårbar ungdom gode rammer, samtidig som vi må strupe kriminaliteten som gjengene skaffer seg penger på. Vi har allerede styrket politiet med 1,6 mrd. kr, der 300 mill. kr av disse skal gå til å bekjempe kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Vi har vedtatt en ny ungdomsstraff, noe som gjør at man kan kombinere samfunnsstraff, oppholdsforbud og meldeplikt med fengselsstraff. Vi holder også på med å innføre et hurtigspor i domstolene for ungdomskriminelle, slik at man får raske reaksjoner på lovbruddene man har gjort. Jobben er i gang. Ved stadig å fokusere på å kvalifisere flere til å tjene egne penger, kommer vi stadig nærmere målet om å integrere flere.

Erlend Larsen (H) [10:32:14] (ordfører for sakene): Det er en stor sak, så det er naturlig at vi tar dette under ett. I denne saken behandler vi forslag til endringer i lov om luftfart, hvor loven tar opp i seg ubemannet luftfart, som i praksis betyr droner.

Utgangspunktet for lovendringen er en beslutning i EØS-komiteen, hvor vi nå vil innlemme en EØS-forordning om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet, også kjent som EASA.

Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring til EASA. Myndighetsoverføring fra norsk rett krever etter Grunnloven § 26 annet ledd at Stortinget må gi sitt samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutning.

Myndighetsoverføringen er ansett som så lite inngripende at man ikke kommer over grensen som krever anvendelse av Grunnloven § 115.

EU-forordningen inneholder bestemmelser som åpner for overføring av myndighetsansvar og tilsynsoppgaver til andre medlemsstater og til EASA, og den åpner for delegering av tilsynsoppgaver til private aktører og andre organisasjoner.

Det er tatt inn en bestemmelse som omhandler muligheten en stat har til selv å anmode om overføring av ansvaret for sertifisering, tilsyn og håndheving til enten EASA eller til en annen medlemsstat. Dette innebærer en endring sammenlignet med tidligere forordning. Overføring av myndighetsansvar er betinget av gjensidig samtykke mellom de involverte partene.

Fra kommisjonens side er bestemmelsen begrunnet ut fra et ønske om å legge til rette for en best mulig utnyttelse av de totale tilsynsressursene i fellesskapet. Eksempelet som er brukt i proposisjonen, er at stater som har lite aktivitet innen et segment av luftfarten, og dermed har ressursmessige utfordringer med å opprettholde en tilfredsstillende tilsynsaktivitet og kompetanse på området, skal kunne sette bort myndighetsansvaret til stater som har de nødvendige ressursene, eller til EASA.

Det er helt frivillig for en medlemsstat å benytte seg av ordningen, som er regulert i artikkel 64. Den innebærer derfor ingen myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Slik jeg oppfatter dette, betyr det at mindre land som ikke har tilstrekkelig kompetanse til f.eks. tilsyn av flyselskaper, kan be EASA om hjelp. Dette betyr også at norske inspektører kan bistå land med liten kompetanse.

Nå er det mange som frykter for myndighetsoverføring til EU, men denne saken viser at det neppe blir noe problem. Norske myndigheter har kompetanse til å følge opp lovendringene. Proposisjonen har vært til uttalelse i utenriks- og forsvarskomiteen, som ikke hadde merknader til lovforslaget.

Da ser jeg fram til en spennende debatt om regjeringens forslag til å endre lov om luftfart.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:35:14]: Det er gledelig at transport- og kommunikasjonskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til regjeringens anbefalinger i Prop. 89 LS.

Tilslutningen er etter mitt syn et uttrykk for at høy flysikkerhet er et ubestridt gode, som det er tverrpolitisk enighet om. Jeg er overbevist om at denne tredje generasjonen EASA-forordning gjør det mulig å heve den allerede høye flysikkerheten til et enda høyere nivå.

Sett med norske øyne mener jeg det har særlig stor praktisk betydning at den nye EASA-forordningen er et heldekkende grunnlag for å regulere de sikkerhetsmessige sidene av dronesektoren. Da mener jeg både konstruksjon, produksjon, salg, bruk og samvirket med vanlig bemannet luftfart og tilsyn.

Samtidig reiser bruken av droner en rekke spørsmål som vil bli tema i den kommende stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet. Ett av disse temaene er hvordan vi kan utløse det store potensialet ved bruk av droner på en måte som ikke har uakseptable konsekvenser for den tradisjonelt bemannede luftfarten.

Dette samspillet krever nye styringssystemer, og det må finansieres. Kan og bør tradisjonell luftfart pålegges å dekke deler av samspillskostnadene? Hva er betalingsevnen til dronebrukere nå i startfasen? Bør staten dekke noen av kostnadene i en sårbar etableringsfase? Foreløpig nøyer jeg meg med bare å stille spørsmålene.

Jeg er glad for at SV i den eneste særmerknaden i komitéinnstillingen ser at regjeringen har tatt bekymringen fra LO om potensielle kommersielle bindinger mellom såkalte kvalifiserte enheter og de organisasjonene de skal føre tilsyn med, på alvor. Vi er enig i at slike bindinger ikke kan aksepteres, og derfor foreskriver den nye forordningen også måter å forebygge dem på.

Norge har vært, og er, fullt ut integrert i det europeiske luftfartssamarbeidet. Når Stortinget nå gir sitt samtykke til denne foreløpig siste generasjonen av flysikkerhetssamarbeid, er grunnlaget lagt for at både norske passasjerer, den norske luftfartsnæringen selv og de som trenger å frakte varer til og fra Norge, kan nyte godt av alle de fordelene det dugnadsprosjektet det europeiske luftfartssamarbeidet i realiteten er.