Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2024

Dato: 13.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 375 S (2023–2024), jf. Meld. St. 21 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:01:09]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak (Innst. 375 S (2023–2024), jf. Meld. St. 21 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om en viktig melding. Komitébehandlingen har vist at det er bred tilslutning til formålet med og retningen på arbeidet med forvaltningsplanene for de norske havområdene.

I Norge har vi lange tradisjoner for sameksistens mellom ulike næringer til havs. Dette må fortsette. Samtidig må vi bli bedre på å ivareta naturverdiene som ligger til grunn for sunne, rene og friske hav. Norge har sluttet seg til målet om en bærekraftig forvaltning av 100 pst. av våre havområder under nasjonal jurisdiksjon innen 2025. Basert på stortingsmeldingen vi nå har til behandling, er det få utsikter til at vi når det målet.

Meldingen fastslår at målene knyttet til verdiskaping er nådd. Samtidig skriver regjeringen at mange av de øvrige målene knyttet til naturmangfold, økosystemer og forurensning ikke er nådd, eller at det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap til å kunne si om de er nådd. 19 områder som til sammen dekker ca. 55 pst. av norske havområder er vurdert som særlig verdifulle og sårbare. En samlet komité understreker at særlig verdifulle områder ikke er ensbetydende med vern eller at annen aktivitet ikke er ønskelig eller mulig. Aktivitet i et særlig verdifullt område forutsetter imidlertid særlig aktsomhet og kan gi grunnlag for særskilte forvaltningsvedtak. Komiteen understreker videre at særlig verdifulle områder dekker så store områder at det er nødvendig med en aktiv og differensiert tilnærming innfor hvert enkelt av de 19 områdene for å sikre en bærekraftig og treffsikker forvaltning som ivaretar miljøverdier og økosystemer, og samtidig ta hensyn til annen ønsket aktivitet i områdene.

Tareskog er viktig for mange marine bestander i gode økosystemtjenester. Det er viktig for karbonlagring og bidrar til sunne og produktive hav som danner grunnlag for arbeidsplasser og kystsamfunn. Komiteen har derfor samlet seg om et vedtak der vi ber regjeringen legge fram en plan og foreslå tiltak for systematisk å restaurere norsk tareskog langs kysten.

Havet gir muligheter for verdiskapende aktivitet: fiskeri, havbruk, havvind, tang, tare, mineraler, bølge- og tidevannskraft er bare noen av eksemplene på aktivitet som kan legge grunnlag for vekst og verdiskaping, forutsatt at vi spiller på lag med naturen. Men også petroleumsressursene har vært og er viktige for Norge og våre allierte i Europa. Hvis jeg tar av meg saksordførerhatten et øyeblikk, mener jeg det er viktig å minne om at vi står overfor et svært bratt fall i petroleumsproduksjonen etter 2030, med mindre det gjøres nye funn på norsk sokkel. Tall fra Rystad Energy viser at uten nye funn kan gassproduksjonen falle med 35 pst. allerede i 2035, og med 87 pst. i 2050. Hvis Norge skal være en stabil leverandør av gass og etter hvert blått hydrogen til våre allierte i Europa, og dermed bidra til energi- og klimaomstillingen på kontinentet, og også forsvare en investering i hydrogenrør til bl.a. Tyskland, er vi avhengige av å gjøre nye funn og tildele nytt areal.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) [] (komiteens leder): Stortingsmeldingen om helhetlig forvaltning av våre havområder Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak er en stor og viktig melding som handler om å balansere mange ulike hensyn.

Høyre velger altså anledningen denne saken gir, til å foreslå å gjenåpne lisensene i Nordland VI. Jeg hører nesten at representanten begrunner dette i den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for stabile gassleveranser til Europa og verdens demokratier. Høyres egne ordførere i Lofoten og fylkestinget i Nord-Trøndelag – nei, det var en «slip of the tongue» – altså, fylkestinget i Nordland har så sent som i går sagt blankt nei. Høyre-ordfører Jonny Finstad i Vestvågøy sier det er å piske en død hest. Hva tenker Høyres representant om det utsagnet?

Nikolai Astrup (H) []: Hvorvidt hesten er død, vil jo vise seg hvis man åpner for aktivitet. Det hadde for så vidt vært interessant å høre hva man mener om dette i Nord-Trøndelag. Vi er av den oppfatning at vi står overfor et svært bratt og brutalt fall i norsk gassproduksjon. Jeg tror veldig få i denne salen har tatt innover seg hva det innebærer, både for norsk økonomi og arbeidsplasser, og også for evnen til å gjennomføre en klima- og energiomstilling i Europa i tråd med Parisavtalen.

Det er ikke olje og gass i seg selv som er problemet; det er utslippene vi må redusere ned mot null i 2050. Skal Europa klare det, vil blått hydrogen være en viktig innsatsfaktor og kunne bidra til at man kan skalere hydrogenøkonomien langt raskere enn det man klarer med grønt, som per i dag koster omtrent dobbelt så mye som blått. Den premien må tyske skattebetalere betale, og det gjør det altså rimelige og enklere å nå klimamålene som vi alle er enige om at vi skal nå.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi må ta innover oss klimamålene og at de vil innebære at vi produserer alternativer til norsk olje og gass. Vi må også ta innover oss at det er et fall etter 2030. Det er jo kjent kunnskap som Høyre har hatt muligheten til å gjøre noe med i åtte år, hvor man har representert et flertall i denne salen. Jeg vil gjenta spørsmålet mitt og kanskje utfordre representanten litt mer på om han vurderer dette som et troverdig og realistisk forslag, eller om det er sånn at anledningen bare bød seg i denne stortingsmeldingen til å markere noe velvilje overfor olje- og gassnæringen i et område som de for øvrig for lenge siden har erkjent at det ikke er mulig å gjenåpne.

Nikolai Astrup (H) []: Det er fullt mulig å gjenåpne dette området, selvsagt er det det. Når det gjelder petroleumspolitikken som ble ført under Solberg-regjeringen gjennom åtte år, var den forutsigbar. Vi hadde jevnlig nye konsesjonsrunder ute, mens denne regjeringen har latt SV bestemme tempoet for olje- og gassutvinningen og dermed sagt nei til å lyse ut 26. konsesjonsrunde i hele fireårsperioden. Det mener jeg er uheldig, for vi trenger å ha tilgang på nytt areal for å gjøre nye funn, for å bremse fallet i norsk olje- og gassproduksjon og være en stabil leverandør av energi til våre allierte i Europa i en svært krevende tid, og ikke minst gjøre det mulig for dem å gjennomføre et grønt skifte ved hjelp av blått hydrogen. Dette henger sammen.

Vi har tre konkrete forslag som vi fremmer i denne meldingen. Det er en områdeløsning for evakuering av gass fra Barentshavet – det er det viktig å få på plass – det er å lyse ut 26. konsesjonsrunde, og det er å gjenåpne de delene av Nordland VI som tidligere har vært åpnet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må si at replikken som ble stilt av komiteens leder, var som musikk i mine ører. For ti år siden trodde jeg vel aldri at en representant for Arbeiderpartiet skulle stå og kritisere Høyre for å ville åpne Lofoten. Jeg synes det er svært gledelig.

Jeg skal også stille et spørsmål til representanten Astrup, og det går ikke overraskende på det samme temaet. Vi hører at Høyre ønsker å åpne områdene utenfor Lofoten for å lete etter gass. Da er mitt enkle spørsmål: Hvis de finner olje der, vil de la den ligge?

Nikolai Astrup (H) []: For å vite hva som ligger der, må man åpne. La meg først si at det er åpenbart at representanten Haltbrekken og jeg har litt ulik musikksmak. Det som er overraskende, er at Arbeiderpartiet nå har tilegnet seg den samme musikksmaken som SV, for den inngangen representanten Haltbrekken her har, er en bekreftelse på at det er SV som setter tempoet i norsk olje- og gasspolitikk om dagen. Det er illevarslende for våre allierte i Europa, det er illevarslende for muligheten til å gjennomføre et grønt skifte og kutte utslipp betydelig, og det er illevarslende for norske arbeidsplasser langs hele kysten vår. Det er grunn til å bekymre seg over at kamerat Haltbrekken har såpass dårlig musikksmak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Mani Hussaini (A) []: Våre havområder har beriket oss og vil berike oss i tiden som kommer. De har beriket oss gjennom naturressurser og natur. Norge har utviklet og etablert en helhetlig og økosystembasert forvaltning av våre havområder. Det er unikt i verdenssammenheng, og jeg vil påstå at denne måten å forvalte havområdene våre på er helt avgjørende for å greie balansen med bærekraftig bruk og bevaring.

Stortingsmeldingen om forvaltningsplaner som regjeringen har lagt fram, viderefører og fornyer dette forvaltningssystemet. En ny faglig identifisering av særlig verdifulle og sårbare områder, SVO-er, er gjennomført, basert på oppdatert kunnskap. Til sammen kan rundt 55 pst. av våre havområder i dag identifiseres eller kvalifiseres som SVO-er. At et område er SVO, gir ikke direkte virkninger i form av tiltak, og dette er viktig å understreke for oss i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Likevel utgjør den nye kunnskapen et viktig grunnlag for forvaltningen i årene som kommer, bl.a. når det gjelder vurderinger av områdets spesifikke rammer eller krav til aktivitet, som jeg kaller det.

Miljøtilstanden i de norske havområdene påvirkes i økende grad. Det bidrar til økt havtemperatur, minkende havis, havforsuring og formørking av vannet. Dette medfører endringer i den økologiske tilstanden i økosystemene. Forvaltningsplanen viser at det er behov for en videre innsats for å opprettholde miljøverdiene og for å sikre produktiviteten og verdiskapingen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Norge var tidlig ute med havforvaltningsplaner og ledet an i verden, men nå er det andre som også kommer etter. EU har sine. De har også arealplaner på en annen måte. Australia har det. Når vi ser framover, har vi Montreal-avtalen, og det kommer en egen sak om det. Men så er det jo dette med 30 pst. vern også av våre havområder, og mitt spørsmål til Arbeiderpartiet blir egentlig: Er Arbeiderpartiet innstilt på at vi også definerer 30 pst. av våre havområder for vern etter Montreal-avtalen?

Mani Hussaini (A) []: Det er mange partier som har ment mye forskjellig om hva denne forvaltningsplanen skal inneholde og ikke inneholde. Samtidig har vi varslet at det kommer en naturmelding til Stortinget, hvor vi skal ta tak i de målene som Norge var en pådriver for i Montreal, nemlig 30 pst. vern og bevaring av land og hav innen 2030. Det er noe som er varslet. Det kommer til Stortinget, og jeg mener det er ryddigst å vente til den meldingen er der. Da kommer vi også til å vise våre posisjoner på det feltet.

Une Bastholm (MDG) []: Det har vært en samlet miljøbevegelse og egentlig en samlet gruppe av havnæringer som har ønsket seg marine arealplaner innført i Norge. Det er noe som EU-landene praktiserer. Det er vanlig å praktisere for ansvarlige havland. Det er noe som Norge velger å ikke innføre, og man skusler bort muligheten i denne forvaltningsplanen til å innføre det. Det er for meg fullstendig uforståelig, i og med at det her ikke er stor konflikt mellom næringsinteresser, miljøinteresser og bærekraftige sunne hav heller. Næringene ønsket selv at det skal være slutt på tilstanden med alles krig mot alle. Man trenger et kart som sier noe om hvor det er de ulike interesser i havene skal ha forrang, og hvor de andre må vike. Særlig taper naturen på dette når en ikke har en faktisk helhetlig forvaltning. Hva i alle dager er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke ønsker marine arealplaner?

Mani Hussaini (A) []: Vi mener forvaltningsplanene er nettopp det de er. Det er en måte å samle inn kunnskap på, oppdatere kunnskapen og sørge for at det er et samspill mellom de ulike sektorene på naturens og miljøets premisser.

Så har jeg hørt det forslaget om marine arealplaner. Hvis jeg spør partiene her i salen, vil jeg få minst fem-seks ulike definisjoner på hva disse marine arealplanene vil føre til. Det er et forslag som vi må komme tilbake til. I mellomtiden mener jeg forvaltningsplanen og forvaltningsplansystemet har så stor tyngde både i det norske samfunnet, i næringene og i miljøorganisasjonene at vi samtidig må jobbe for å forsterke det, istedenfor å peke på et nytt verktøy som veldig få greier å identifisere i dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: I den forrige replikkvekslingen fikk vi stadfestet at Arbeiderpartiet lytter til de vitenskapelige rådene når det gjelder oljeboring og gassboring utenfor Lofoten. Det er bra. Mitt spørsmål til representanten er: Når vil Arbeiderpartiet lytte til vitenskapen om iskantsonen og akseptere at iskantsonen faktisk går lenger sør enn der Arbeiderpartiet ønsker at den skal gå?

Mani Hussaini (A) []: Som mange andre her har vi fått med oss den uenigheten som har eksistert i faglige forum, og den diskusjonen som var på Stortinget. Hvis jeg skulle velge, skulle jeg ønske at dette ikke var en politisert sak, men dessverre ble den det av den forrige regjeringen. Vi skriver i Hurdalsplattformen at iskantsonen er der Stortinget har bestemt at den skal ligge, og vil ikke gå inn å politisere ytterligere hva iskanten skal være og ikke være.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Noreg har lang tradisjon for berekraftig forvaltning av havmiljøa og ressursane våre i eit langsiktig perspektiv, til det beste for det norske samfunnet. Gjennom 20 år har me utvikla forvaltningsplansystemet til å bli det viktigaste politiske verktøyet for ein heilskapleg norsk havpolitikk. Me kunne tidlegare i dag høyra statsminister Jonas Gahr Støre seia at me var eit atlanterhavsfolk, og då tenkjer eg det er på sin plass å ha behandla heilskaplege forvaltningsplanar for viktige norske havområde same dag.

Føremålet med desse planane er å leggja til rette for verdiskaping gjennom berekraftig bruk. Me skal vareta viktige økosystem, og me skal leggja til rette for næringsutvikling. Havet gjev store moglegheiter for verdiskaping og arbeidsplassar langs heile kysten, og nokre av Noreg sine største eksportnæringar er baserte på nettopp hav, gjennom energiproduksjon til havs og fiskeri. Denne meldinga skal prøva å balansera nokre av desse viktige samfunnsomsyna og prøva å leggja til rette for at ein kan vareta desse viktige næringane, men også miljøet, i tida som kjem.

Det å vekta miljø opp mot næring er noko av det ein legg opp til, men ein legg òg til rette for å sikra nok areal til fiskeri, ein legg opp til å sikra areal til energiproduksjon – fornybar, men òg viktig petroleumsproduksjon – og ein er òg innom havbotnmineral, som har vore behandla i denne salen tidlegare. Eg er glad for at ein har fått fornya dette verktøyet, og at det framleis er eit levande styringsverktøy for dei norske havområda i åra som kjem.

Terje Halleland (FrP) []: Det er mange som lurer på hva vi skal leve av etter oljen. Heldigvis er det mange av oss som er til stede her i dag, som aldri kommer til å få oppleve den problemstillingen, tror jeg. Men uansett er jeg rimelig trygg på at havet kommer til å bli en viktig, om ikke avgjørende, del for Norges framtid og norsk verdiskapning.

Forvaltningsplanene er å tilrettelegge for verdiskapning og aktivitet i sameksistens med mange aktører og med et overordnet hensyn til havets begrensninger, og ivareta disse på en måte som gir rene og produktive hav for evig tid. Det har alltid vært stor aktivitet i norske havområder, men nå står vi foran enda større aktivitet og enda flere formål og aktører. Da er det viktig å ha helhetlige planer for en god forvaltning og sameksistens, som kommer til å bli viktigere og gjerne enda mer utfordrende.

Noe av aktiviteten har vi hatt i tusenvis av år, noe har vi hatt i noen tiår. Vi har erfaring med aktivitet, og vi vet hvor utfordringene ligger. Noen aktiviteter vil være nye, hvor vi har mye mindre erfaring, og da er det betryggende å kunne spille på den erfaringen vi har fra tidligere, i både privat utførelse og offentlig forvaltning. Gjennom forvaltningsplanene øker vi forutsigbarheten og styrker sameksistensen. Når fiske, skipsfart og petroleumsvirksomhet skal dele mer plass med ny aktivitet fra havbunnsmineraler, lagring av karbon og havvind, vil det bli mer krevende. Men mange av de nye næringene kommer heldigvis fra de tidligere havnæringene, og det er all grunn til å imøtekomme denne aktiviteten positivt.

Det har i denne gjennomgangen vært mindre oppmerksomhet på iskantsonen, uten at det betyr noe annet enn at vedtaket fra forrige revisjon ligger fast. Jeg forventer vel at 30-årsperioden blir oppdatert ved neste gjennomgang, og da har vi den dynamiske grensen som vi også la opp til forrige gang. Når vi behandler forvaltningsplanene for våre havområder, er betingelsene for petroleumsnæringen viktige. Nå får vi økt aktivitet i Barentshavet, noe som er bra, og jeg både håper og tror at vi skal gjøre funn som forsterker denne aktiviteten. Etterspørselen etter olje og gass kommer fortsatt til å være veldig høy lenge, men gass vil være spesielt etterspurt. Da må det også komme løsninger som gjør at vi kan eksportere gass ut fra Barentshavet.

Fremskrittspartiet har vært en pådriver for bistandsprogrammet mot marin forsøpling. Det skulle forebygge og redusere omfanget av marin forsøpling i utviklingsland. Jeg kan vanskelig se for meg områder hvor norsk bistand kan gjøre en større forskjell enn i arbeidet mot marin forsøpling. At en nå velger å avslutte dette programmet, er uheldig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg følger opp noen av replikkene til Høyre i sted, for det er Fremskrittspartiet og Høyre som sammen foreslår å åpne Nordland VI, altså å åpne for leting og utvinning av petroleum utenfor Lofoten. Det kom en ressursrapport fra Sokkeldirektoratet i 2010 som konkluderte med at det sannsynligvis ikke er gass i Nordland VI, ut fra seismikken som er blitt gjort der, men det kan være olje.

Jeg merker meg at kronargumentet til både Høyre og Fremskrittspartiet i en del av disse debattene er at Europa trenger gass, og så går man inn for å åpne et område som sannsynligvis ikke inneholder gass, og som krever elektrifisering med kraft fra land hvis det skal realiseres, i alle fall hvis vi skal tro det vi vet så langt, ut fra f.eks. ressursrapporten til Sokkeldirektoratet. Mitt spørsmål er: Hvorfor vil de åpne akkurat dette området?

Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet ønsker ikke bare å åpne dette området, vi ønsker å åpne hele LoVeSe-området. Vi synes det er lurt å ha en god forvaltning, at vi har gode forvaltningsplaner som innebærer at vi henter ut de ressursene som er tilgjengelige. Å ha en konsekvensutredning for dette området, tror vi kunne vært veldig lurt. Til det at vi vet hva som er der: Det tror vi ikke noen kan si noe om før vi har forsøkt å lete og sett hvilke funn vi har.

Som det er blitt sagt her tidligere, er det altså ikke olje og gass som er problemet, men det er forbrenning og annet. Vi skal bruke olje og gass lenge. Vi har løsninger på mange områder der gass er den store fordelen, men der det også vil være bra med olje – og norsk olje.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da fikk vi høre at Fremskrittspartiet ønsker å åpne hele Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassboring. Hadde det ikke vært et utenomparlamentarisk uttrykk, hadde det vært fristende å si at de er klin gærne, hele gjengen, men det skal ikke sies.

Jeg prøver å gjenta spørsmålet som jeg stilte Astrup, og som jeg ikke fikk noe svar på fra ham. Jeg stiller det da til kameraten Halleland i stedet. Det er: Hvis man finner olje i de områdene utenfor Lofoten som de ønsker å åpne, vil de la den oljen bli liggende?

Presidenten []: Før representanten Halleland får ordet til svar, vil presidenten påpeke at dersom representanten Haltbrekken mener at det han sa, ikke er et parlamentarisk uttrykk, bør han holde seg for god til å si det.

Terje Halleland (FrP) []: Nei.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg har først lyst til å fortelle representanten fra Fremskrittspartiet at jeg har hatt en hyggelig kveld med to fra FpU på en kafé i Bodø. Der fortalte de meg at Nordland FpU er imot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det kan representanten Halleland ta med seg hjem og grunne litt på.

Mitt spørsmål handler om marine arealplaner, for det var en viss spenning knyttet til om Fremskrittspartiet kom til å være med og støtte et forslag om å be regjeringen utrede behovet for marine arealplaner i norsk havforvaltning. Det finnes mange gode grunner til det, og en av disse er sameksistens, som representanten Halleland tar opp selv. Det er mange næringer som ønsker å bruke norske havområder, og et sånt kart ville gitt en forutsigbarhet for de næringene om hvor de kommer til å kunne ha aktivitet framover. Hvorfor støtter ikke Fremskrittspartiet innføring eller utredning av marine arealplaner?

Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet vurderte lenge å være med på en utredning om marine arealplaner. Det var en merknad Høyre og Fremskrittspartiet sto alene om. Vår bekymring begynte å komme da det var flere som meldte seg på den merknaden, for alle de andre partiene hadde satt seg inn i en merknad der de ville innføre en marin arealplan umiddelbart. De ville altså ikke være med på en utredning. Da er vi bare veldig ærlige på at vi tror det bare blir en skinnprosess, og vi velger heller å støtte regjeringen i den saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi får prøve å holde oss innenfor parlamentarisk språkbruk denne gang.

Norges havområder er livsviktige for oss mennesker. De gir oss mat, de er med på å stabilisere klimaet gjennom sitt enorme opptak av CO2, og de er en del av livsnerven i verden. Forurensning, overfiske, klimakrise og økt olje- og gassutvinning, og nå også gruvedrift på havbunnen, er eksempler på vår vettløse bruk av havet.

Saken vi diskuterer i dag, viser for alvor det store skillet i miljøpolitikken mellom partiene. Der noen av oss vil sørge for at vi følger de klare vitenskapelige rådene, ser vi andre se blankt bort fra disse. De lager sågar sine egne definisjoner for hva som er sårbart og ikke. Ja, jeg snakker om iskantsonen, hvor flertallet i denne sal nekter å forholde seg til at iskantsonen faktisk går der den går. De danner sin egen alternative virkelighet.

At Fremskrittspartiet ser bort fra vitenskapen, burde ikke overraske noen, men at Høyre og Arbeiderpartiet gjør det, forundrer meg. Forklaringen er vel at det å følge vitenskapen her ville ha lagt begrensninger på noe som er langt viktigere for dem, nemlig hensynet til olje- og gasselskapene.

For noen uker siden – og tidligere i dag også – kunne vi høre at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker oljeboring i noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene våre, torskens fødestue i Lofoten. Jeg må ærlig innrømme at jeg trodde den kampen var over da vi i fjor sommer feiret nedleggelsen av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Vi har også hørt i debatten tidligere at Høyre mener at oljesøl ikke har noen særlige konsekvenser for torsken som gyter ved Lofoten. Dem om det, for hva sier Havforskningsinstituttet? Jo, de sier: «Oljeutslipp gir skader minst 50 år frem i tid.» Videre sier de:

«Et større oljeutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen kan føre til varige endringer i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet.»

Jeg har også et tredje sitat fra Havforskningsinstituttet:

«Det realistiske er at mellom 10 og 15 prosent av torskeyngelen vil dø i et oljeutslipp i norsk farvann.»

Dette er da Havforskningsinstituttets klare beskjed om hva et oljesøl i disse områdene vil føre til.

Hva sier Høyre? Jo, de sier:

«Haltbrekken må puste med magen og kan ta det helt med ro. (…) Torsken gyter på havbunnen. Oljesøl tilgriser først og fremst havoverflaten og strendene.»

Høyre viser med dette en enorm mangel på respekt for kunnskap.

Jeg tar med det opp forslagene nr. 6–13, som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Til desse nemnde forslaga: Det er ingen tvil om at iveren og begjæret etter vern og verneprosessar er stor hos representanten, og med denne verneforelskinga stussar eg litt på korleis SV har innretta seg i innstillinga i denne saka. I komitémerknaden understrekar ein samla komité at SVO ikkje er einstydande med vern av eit område eller med at anna aktivitet ikkje er mogleg eller ønskjeleg. I neste andedrag tek partiet til orde for eit midlertidig vern for å avklara eit varig vern på eit seinare tidspunkt. Ifølgje ein artist som eg veit at representanten liker godt, kan ein ikkje vera klok og forelska samstundes. Korleis stiller eigentleg representanten og SV seg til innretninga av SVO og vern i denne saka?

Lars Haltbrekken (SV) []: Representanten har åpenbart god musikksmak.

Ja, det er helt riktig at vi er med i komitémerknaden hvor vi fastslår hvordan de sårbare og verdifulle områdene, SVO-ene, er definert i dag. Det er en stadfesting av at sånn er dagens situasjon. Så har vi noen forslag sammen med andre partier som vil endre på det, nettopp for å gi de mest sårbare og verdifulle områdene på norskekysten et bedre vern.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sofie Marhaug (R) []: Vi vet at de norske havområdene i økende grad påvirkes av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg vet vi, gjennom diskusjoner og behandlinger her i Stortinget og gjennom næringsaktivitet, at de norske havområdene er utsatt for et ganske stort press, der ulike aktører ønsker å etablere seg, enten det gjelder olje og gass, fiskeri eller havvind. Vi vet også at summen av disse aktivitetene faktisk truer livet i havet. Vi er nødt til, mener vi i Rødt, å ta bedre vare på havet som en del av naturen, og vi mener også at vi er forpliktet til det gjennom naturavtalen, som vi har sluttet oss til. 30 pst. av alle havområder skal bevares og beskyttes mot skadelig påvirkning fra menneskelig aktivitet innen 2030.

Vi mener at områder som defineres som særlig verdifulle og sårbare, dessverre ikke blir behandlet som det. For eksempel er vi med på å stille et forslag om at det ikke skal tillates petroleumsvirksomhet i SVO-områder, altså særlig verdifulle og sårbare områder. Vi mener at vi er nødt til å begrense dette før det er for sent, og stiller forslag om det sammen med flere andre.

I tillegg vil jeg kommentere litt på diskusjonen om disse planene. Vi ser en høyreside bestående av særlig Høyre og Fremskrittspartiet som dessverre benytter anledningen når vi behandler denne planen til å presse regjeringen til en mindre naturvennlig politikk. De foreslår å åpne Nordland VI – ikke hele Lofoten, Vesterålen og Senja, som representanten fra Fremskrittspartiet påsto – til tross for at det vi har av kunnskap i dag, tilsier at vi ikke bør gjøre det, og at det ikke først og fremst er gass her, men olje. Likevel, stikk i strid med all kunnskap, ønsker disse partiene å åpne for det. Det er også partier på høyresiden som ønsker å åpne for havbruk til havs, som også har negative miljøkonsekvenser. Vi ser at det fra høyresiden legges opp til en mindre klimavennlig og mer naturfiendtlig politikk.

Jeg er ikke egentlig helt fornøyd med den politikken regjeringen fører i dag heller, men det er skremmende at vi har en stor høyreside som legger et så kraftig press i motsatt retning.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Det ble voldsomt med «høyresiden, høyresiden» her. Siden flere har vært oppe og diskutert Lofoten, Vesterålen og Senja, blir mitt spørsmål: Er ikke Rødt fornøyd med at åpningen av Lofoten, Vesterålen og Senja ble stoppet med et borgerlig flertall?

Sofie Marhaug (R) []: Jo, Rødt er absolutt fornøyd med det. Vi mener at det var et resultat av et folkelig press fra dem som lever av livet i havet, fra dem som bor i Lofoten, Vesterålen og Senja, fra naturvernere og fra mange politiske partier. Selvfølgelig er det bra at man sa nei til det. Det som skremmer meg, er det som ligger i framtiden. Vi ser at de to største partiene på borgerlig side går inn for det i denne stortingsmeldingen, til tross for at all kunnskap tilsier at vi ikke bør gjøre det. Det er en veldig skremmende utvikling. Jeg vil også legge til at det var den borgerlige regjeringen som flyttet på iskantsonen, så man har sine svin på skogen med regjeringen Solberg, men det er selvfølgelig bra at det folkelige presset klarte å stoppe den utbyggingen.

Ola Elvestuen (V) []: Men i den behandlingen var vel også resultatet at åpningen for petroleumsvirksomhet ble flyttet sørover med den iskantsonen – selv om det ikke er det som ligger i forslaget her.

Sofie Marhaug (R) []: Nei, jeg påpekte bare at det var en veldig kontroversiell beslutning som regjeringen Solberg sto bak, som fikk helt betimelig kritikk i sin tid, og som fortsatt bør kritiseres. Vi er enig med Faglig forum og deres vurderinger i den saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) []: Dette er en veldig viktig sak – det er en veldig viktig sak som har et dystert bakteppe, når vi ser på utviklingen i de norske havområdene.

Global oppvarming gjør at havene blir varmere, og dette går raskere enn det som har vært forutsatt tidligere. Det er stor usikkerhet. I sammenheng med disse planene er innsatsen for å stoppe de utslippene vi har og kutte klimagassutslipp, ekstremt viktig. En del av det vil være hvilken politikk vi skal føre med tanke på petroleumsvirksomheten i de norske farvannene framover.

Fra Venstres side anser vi diskusjonen om Lofoten, Vesterålen og Senja avsluttet i Nydalen tilbake i 2013, og vi er ikke innstilt på å ta noen nye diskusjoner omkring det. Langt viktigere er det at vi må redusere vår produksjon – det må definitivt være slik at oljeproduksjonen vår må reduseres. Verden har allerede funnet dobbelt så mye olje og gass som det vi kan hente opp.

Plast i havet er et stort problem, og det mangler fortsatt en internasjonal avtale. Der må utslippene reduseres.

Denne forvaltningsplanen viser at utslippene og forurensning fra oppdrettsnæringen er merkbar. Villaksen er truet, og det er fremmede arter. Ytre deler av Oslofjorden er nesten død, så situasjonen i seg selv er ikke bra.

Så noen ting til: Iskantsonen, som ble nevnt her, ble flyttet sørover med borgerlig regjering, men vi bør følge det faglige rådet som ligger til grunn, og det burde egentlig ikke være noen diskusjon omkring det.

Og så vil Venstre fortsette kampen mot en åpning for gruvedrift på havbunnen. Her trenger vi et internasjonalt moratorium. Jeg synes det er beklagelig at regjeringen ikke går inn for det i de internasjonale forhandlingene. Vi trenger å ha strengere vern i de få verneområdene vi har. Det bør være forbud mot bunntråling, det burde vært en selvfølge.

Men så er den store saken at vi må følge opp Kunming–Montreal-avtalen, og at vi også må verne og restaurere 30 pst. av våre havområder. Vi trenger at disse forvaltningsplanene blir mer moderne enn det de er i dag, og at det blir arealplaner til havs. Vi trenger å definere 30 pst. vern, som vi også må melde inn etter Kunming–Montreal-avtalen. De bør selvfølgelig – og må – være i de særlig verdifulle områdene, som vi har godt definert i denne saken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Representanten Elvestuen viste i innlegget sitt, og i fleire omgangar her i debatten, til vern og påstod då at det er 30 pst. vern i Kunming–Montreal-avtalen. Då kan representanten etter mitt skjøn ikkje ha lese den avtalen godt nok. Òg i forslag i saka her frå Raudt, SV, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne føreslår ein eit vern på 30 pst. Det stemmer sjølvsagt ikkje at Kunming–Montreal-avtalen definerer dette som eit absolutt vern. Ein viser jo til andre effektive arealbaserte bevaringstiltak i ordlyden sitert frå teksten. Så kva meiner eigentleg Venstre når dei skal setja seg ned og lesa det som står i avtalen, og ikkje berre framføra at dette er eit vern?

Ola Elvestuen (V) []: I avtalen er det vel snakk om 30 pst. vern, eller bevaring, det er vel den ordlyden man bruker. Vi er helt klare på at skal vi få Kunming–Montreal-avtalen til å virke, akkurat som med Parisavtalen, må vi gjennomføre det hvis vi forplikter oss til et utslippskutt. Vi kan ikke forvente at resten av verden skal definere arealer opp mot 30 pst. hvis vi ikke gjør det selv. Vi mener altså at vi skal definere 30 pst. innenfor vern og bevaring. Så vil det helt sikkert være en diskusjon om hvilke begrensninger som da vil være i de områdene, men det må være tilstrekkelig til at de godkjennes som områder for vern og bevaring under Kunming–Montreal-avtalen. Vi mener at vi trenger å definere de arealene. Storbritannia har vel 33 pst. i sine havforvaltningsplaner.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil berre utfordra litt tilbake, for gjentekne gonger hevdar representanten at avtalen slår fast at det er føresett 30 pst. vern. Då utfordrar eg eigentleg representanten til å vera tydeleg: Er det sånn at Venstre framleis står på det, at avtalen føreset 30 pst. vern, eller er det den skildringa som representanten no framførte i svaret sitt, som er reelt frå Venstre, at det òg er andre effektive arealbaserte bevaringstiltak i så måte?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg mener at forventningene til Kunming–Montreal-avtalen alle snakker om, er 30 pst. – 30 pst. i 2030 – ut fra en forventning om at en definerer 30 pst. havarealer som skal være innenfor det som er vern eller bevaring. Jeg mener vi også skal gjøre det, og at det er det som er forventningen der ute. Jeg tror at de fleste land vil gjøre det samme, og vi trenger å gjøre det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Une Bastholm (MDG) []: Norge er et havland. Vi forvalter havområder som er mange ganger større enn arealene på landjorden, havområder som rommer enorme ressurser og et rikt biologisk mangfold. Det er mye av det som vi aldri har kartlagt engang. Vi kjenner ikke til det, og kanskje kommer vi aldri til å kjenne til det. Som forvaltere er det vår oppgave å administrere bruken av de marine områdene og ressursene, men også ikke minst å ta vare på havet for verden og framtiden.

Å ta vare på havet betyr å ta kunnskapsbaserte beslutninger som setter langsiktig bærekraft foran kortsiktig profitt. Den oppgaven har ikke regjeringen tatt på alvor. Forvaltningsplanene for havområdene ble dessverre en tapt mulighet til ansvarlig og bærekraftig forvaltning av havene. Mens havene og artene som lever der, og som vi lever av, er under stadig høyere og sterkere press fra forsuring, forurensning, forstyrring og overfiske eller overforbruk, har forvaltningssystemet vært uendret i 20 år. Norge er i ferd med å miste troverdigheten som en ansvarlig havnasjon. Det er provoserende når regjeringen soler seg i glansen av sitt tilsynelatende havengasjement på globale scener, men nekter å gjøre det som er nødvendig langs egen kystlinje. Det er fortsatt full arealkonflikt i norske havområder, og ingen som ser på helheten.

Mens EU og flere andre havland styrer havområdene etter marine arealplaner, et kart som tar stilling til hvilke interesser i havet som har prioritet hvor, sånn at en sikrer miljøhensyn og unngår konflikt mellom næringer, så nekter fortsatt regjeringen å innføre dette. Det ble nesten flertall i dag for å utrede innføring av marin arealplan, men regjeringen slår seg sammen med Fremskrittspartiet og nekter å være med på noe som en samlet miljøbevegelse og havnæringene ønsker seg. Det er for meg bakstreversk, og det er vanskelig å forstå som noe annet enn uvilje mot nye virkemidler og regelverk og systemer for å ta vare på naturen og også sikre sameksistens.

Det er også skuffende at petroleum og gruvedrift på havbunnen, to næringer som havpanelet har sagt tydelig fra om at ikke er forenlige med bærekraftig bruk av havområdene, og som verden nå snur ryggen til, får forrang og blir særbehandlet. Ja, for det er det de blir når Norge insisterer på å fortsette med petroleumsaktiviteten og insisterer på å åpne havområdene for gruvedrift på havbunnen, til tross for faglige råd, og til tross for stor internasjonal oppstandelse mot det. Jeg trodde at vi som havnasjon og ledere av det internasjonale havpanelet la kunnskap til grunn for handling.

Når områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder, økes til 55 pst., er det en grunn til det. Grunnen er at havene forringes.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Havet og havets økosystemer er viktig for næring og verdiskaping og vil antageligvis i enda større grad bli viktig for generasjonene som kommer etter oss. Perspektivene i havforvaltningen må være lange og ivareta at havet skal opprettholde god tilstand i all framtid.

Forvaltningsplanene for havområdene er en hjørnestein i norsk havforvaltning. De er et konkret uttrykk for at Norge som kyststat har evne og vilje til å forvalte våre havområder ansvarlig, og at vi kombinerer bærekraftig bruk med bevaring. Med meldingen viderefører og fornyer vi dette forvaltningssystemet.

I det videre arbeidet med forvaltningsplansystemet vil det bl.a. utarbeides en konkret plan for involvering av berørte interesser, og målstrukturen for forvaltningsplanene fram mot neste melding i 2028 vil oppdateres.

Det har siden forrige melding til Stortinget om forvaltningsplanene skjedd betydelige framskritt i internasjonalt havsamarbeid, spesielt ut fra hensynet til hav- og kystmiljøet. Naturavtalen fra 2022 er et eksempel på det. Betydningen og vektleggingen av natur i havet er også gjenspeilet i denne meldingen.

En ny faglig identifisering av særlig verdifulle og sårbare områder, SVO-er, er gjennomført, basert på oppdatert kunnskap. Til sammen rundt 55 pst. av norske havområder oppfyller de internasjonale kriteriene som brukes for SVO. Det sier noe om at vi har havområder med særlige kvaliteter, også i internasjonal sammenheng. SVO-identifiseringen gir oss et godt grunnlag for forvaltningen av viktige områder til havs.

Det er siden forrige forvaltningsplanmelding også etablert forskerpaneler for vurdering av økologisk tilstand og utvikling i hvert av de tre norske havområdene. Det vil gi oss en bedre oversikt over økologisk tilstand i havområdene og i hvilken grad økosystemene er påvirket av menneskelig aktivitet. Videreutviklingen av forvaltningsplansystemet vil gi oss et bedre grunnlag for å ivareta havområdene gjennom en helhetlig og økosystembasert havforvaltning.

Avslutningsvis vil jeg gjøre noe litt utradisjonelt, men som jeg håper presidenten likevel kan tillate. Det er sånn at Stortinget kjenner bare statsråden, men statsråden er helt avhengig av et dyktig embetsverk. Jeg vil avslutningsvis takke Per Schive, som nylig har gått av med pensjon, for de tiårene av sitt liv han har lagt ned i utviklingen av systemet med helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Vi er heldige i dette landet som har flinke og dedikerte byråkrater som bidrar til den gode forvaltningen av havområdene våre.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: I meldingen er det også en omtale av det internasjonale samarbeidet for bærekraftig havforvaltning og en omtale av bistandsprogrammet mot marin forsøpling, som ble opprettet i 2019. Ifølge meldingen konkluderte en midtveisgjennomgang av dette programmet med at det i stor grad hadde nådd sine målsettinger og gitt et moderat til stort bidrag for å forhindre og redusere marin forsøpling. Likevel er det slik at regjeringen i meldingen varsler at det programmet vil bli nedlagt i 2024. Når man har et effektivt bistandsprogram som gir et moderat til stort bidrag til å redusere et globalt problem, hva er da årsaken til at regjeringen velger å avslutte dette programmet istedenfor å videreføre innsatsen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Nå er ikke jeg ansvarlig for norsk bistandspolitikk, men regjeringen er opptatt av at vi skal bidra gjennom bistandsmidler på en klok og fornuftig måte. Det er bakgrunnen for at vi f.eks. har forlenget bistandsprogrammet knyttet til plast og plastforsøpling, som vi ser har gitt en stor effekt i mange land, og som jeg er sikker på at kommer til å bidra godt i framtiden i tillegg. Det opplever jeg også er utviklingsministerens mål for norsk bistand, nemlig at vi skal være med og ta en viktig rolle ute i å sørge for at den store utfordringen som forurensing er i mange land, som Norge også jobber aktivt med, med tanke på å få på plass en ny plastavtale, blir tatt på alvor, og at det kan finansieres på en god måte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil først slutte meg til statsrådens takk til Per Schive i Klima- og miljødepartementet. Jeg mener det var helt på sin plass.

Jeg har et par spørsmål. Hva tenker statsråden om at han ikke legger de vitenskapelige anbefalingene til grunn for definisjonen av iskanten, og hvilke konsekvenser tenker statsråden det vil ha dersom vi som politikere skal begynne å lage våre egne alternative virkeligheter, slik både Arbeiderpartiet og andre partier i denne sal gjør i den saken?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er et bilde jeg ikke kjenner meg helt igjen i. Det er en politisk oppgave å vedta utstrekningen av SVO-ene. Det er riktig at vi gjør det basert på et faglig grunnlag, men det er også riktig at ekspertutvalget har kommet med et annet forslag enn det regjeringen har lagt fram. Vi har vært opptatt av de lange linjene i havforvaltningen, at vi skal unngå politisering. Derfor har vi slått veldig tydelig fast i Hurdalsplattformen at vi vil følge det som var Stortingets vedtak i forrige periode, og det er også det vi følger opp i forvaltningsplansammenheng.

Ola Elvestuen (V) []: Vi er vel mange som kan slutte oss til takken fra statsråden.

Den norske anseelsen internasjonalt har fått seg en knekk under denne regjeringen, særlig når man åpner for havbunnsmineraler. Europaparlamentet har gått imot dette med sin uttalelse. Internasjonalt er det stadig flere land som går inn for at man må innføre et moratorium for havbunnsmineraler i internasjonale farvann. I denne saken varsler regjeringen at de vil jobbe videre overfor havbunnsmyndigheten, altså ISA, med å få et regelverk på plass i tråd med norske posisjoner, som det heter. Jeg går vel ut fra at det er for å åpne for mineraldrift på havbunnen. Hvordan tror statsråden dette vil bli oppfattet med tanke på Norges posisjon internasjonalt?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ikke første gang Norge har en avvikende posisjon knyttet til næringsvirksomhet til havs. Det har vi hatt uenigheter om før. Norge har forvaltet det på en klok og fornuftig måte, som har bidratt til at vi fortsatt har hatt stor anerkjennelse i det internasjonale havarbeidet. Jeg forstår at det er skepsis knyttet til havbunnsmineraler. Jeg forstår at det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlag. Vi vet altfor lite i dag med tanke på å kunne være med og ta en beslutning, men nettopp derfor er det vi ønsker å ha en stegvis prosess, et tydelig regelverk for hvordan man ivaretar miljø og kunnskap underveis, etter hvert som man går fram, og sørge for at vi har tilstrekkelig kunnskap før et eventuelt arbeidsprogram blir godkjent i framtiden. Vi jobber for å sikre at det samme stegvise regelverket også må være på plass internasjonalt, slik at vi sikrer at alle land må ta miljøinformerte beslutninger hvis de skal gå videre med havbunnmineralvirksomhet.

Presidenten []: Presidenten beklager at det ble litt kluss i antall replikker ved innledningen, da representanten Astrup ikke fikk sin andre replikk. Vi åpner derfor for flere replikker.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg setter stor pris på at presidenten er kommet på bedre tanker, og benytter da sjansen til å stille et nytt spørsmål.

Regjeringen har i sin intensjonsavtale med Tyskland et mål om at 10 pst. av den gassen vi produserer i 2030, skal eksporteres til Tyskland i form av blått hydrogen, og det er også snakk om å finansiere eller legge til rette for et nytt hydrogenrør mellom Norge og Tyskland. Er statsråden trygg på at de rammene som statsråden legger for petroleumsvirksomheten i denne meldingen, gjør det mulig å være en trygg, forutsigbar og langsiktig leverandør av blått hydrogen til bl.a. Tyskland i fremtiden?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det enkle svaret på det spørsmålet er ja. Det at vi har lagt langsiktige rammer og gjør begrunnede, faglige og skikkelige vurderinger knyttet til f.eks. alle de områdespesifikke rammene som ligger inne i denne forvaltningsplanen, og som sikrer langsiktighet for petroleumsindustrien knyttet til hvilke avveininger som gjelder i miljøpolitikken, er en av de store fordelene med det forvaltningsplansystemet vi har utviklet i Norge. Jeg vil advare litt mot å gjøre forvaltningsplanmeldingen til et stort ressursspørsmål i seg selv. Egentlig er det heller ikke et klimaspørsmål – det vi sitter og vurderer i forvaltningsplanmeldingen. Det er et miljøspørsmål om hvordan vi ivaretar miljøverdiene på en god måte. De områdene som f.eks. Høyre har vært med og pekt på at man burde åpne opp for aktivitet i, er områder med store miljøverdier, og vi er tydeligvis uenige om hvordan vi skal vekte dem. Jeg mener det er viktig at vi sikrer at vi tar vare på dem på en klok og fornuftig måte.

Une Bastholm (MDG) []: Systemet for forvaltning av havområdene har vært uendret i 20 år, og selv om det er veldig mye godt i denne stortingsmeldingen – jeg også vil gjerne takke forvaltningen som jobber med den – mangler den en arealdel. Akkurat som en kommuneplan har både en arealdel og en samfunnsdel, mangler vi altså at planen sier noe om hva slags aktivitet som skal være hvor, så man ikke får en allmenningens tragedie i havområdene. Det er slik man kan få til en helhetlig forvaltning av havområdene, i tråd med forpliktelsene vi har både under havpanelet og med naturavtalen. Jeg synes det er interessant at en så bred del av næringsaktørene til havs er opptatt av å få marine arealplaner, og at miljøorganisasjonene, i tillegg til næringsinteressene, er så enige om det behovet. Det overrasker meg litt at regjeringen ikke har vært mer opptatt av å utrede innføring av en slik arealdel i forvaltningsplansystemet. Hva er grunnen til det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Beskrivelsen til representanten er ikke helt riktig, for det er jo slik at SVO-ene per definisjon kartlegger arealer og sier noe om hvilke arealer det er viktig å ta vare på. Innenfor det legger vi på toppen områdespesifikke rammer der vi gjør konkrete vurderinger mellom næringsverdier og miljøverdier. Det er altså full anledning til å bruke de helhetlige forvaltningsplanene til å styre arealene til havs på en god måte, der man balanserer mellom næringsaktivitet og miljøaktivitet.

Jeg har i og for seg forståelse for at det etter hvert som det blir mer næringsaktivitet av ulike typer til havs, er behov for å tenke over særlig det som er knyttet til sameksistens mellom næringer, som et tilleggselement til det som handler om næring versus miljø. Det skal vi bl.a. bidra med å utvikle i de næringsplanene som regjeringen har sagt at vi skal legge fram om ikke så veldig lenge, og som skal si noe om prinsipper for sameksistens, slik at vi sørger for å ha gode prosesser også mellom ulike næringer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) []: Det er sagt mykje rart, heldt eg på å seia, om gass i dag, men som saksordføraren peika på: Ifølgje rapporten frå Rystad viser det seg at gassreservane våre stuper i åra som kjem.

U.S. Energy Information Administration viser i sin «International Energy Outlook 2023» at etterspurnaden etter gass i Vest-Europa på tvers av alle sektorar kjem til å auka masse dei neste åra. Éin grunn er sjølvsagt at EU skal frigjera seg frå russisk gass i 2027, men det er også på grunn av overgangen til det grøne skiftet. EU vil bruka lågkarbongassar som til dømes blått hydrogen i stor skala.

Torbjørg Jevnaker, forskar ved Cicero Senter for klimaforskning, seier til E24:

«Overordnet skal EU redusere forbruket av all gass, ikke bare den fra Russland. Spørsmålet er ikke hvorvidt det vil være noe gass som forbrukes i 2040 eller 2050, men hvor mye og hvor den kommer fra.»

Vi treng altså gass i 2050, og med ein forventa reduksjon på over 90 pst. lyt vi leita meir, og det er ingen som leverer gass til Europa med lågare utslepp enn Noreg med røyrgassen vår. Sokkeldirektoratet anslår at det er like mykje gass igjen på norsk sokkel som det har vorte produsert dei siste 50 åra, og Raudt viser til gamle rapportar når dei skal visa til ressursgrunnlaget på norsk sokkel.

Skal me nå klimamåla, må me forhalda oss til oppdaterte ressursanslag, og me må ikkje ønskjedrøyma når me skal løysa utfordringane. Me må starta å leita meir ambisiøst etter gass enn det me gjer i dag, me må laga hydrogen av han, og me må få gassen og hydrogenet meir effektivt til marknaden via utvidingar av røyrsystemet vårt.

28. november 2023 vedtok EU-kommisjonen den første lista over viktige prosjekt. For Noreg er satsinga på blått hydrogen, det vil seia hydrogen frå naturgass med karbonfangst og -lagring, ei spennande moglegheit.

I dag utgjer naturgass 95 pst. av gassmarknaden i EU, medan målet ifølgje Rådet er at fornybar- og lågkarbongassar som blått hydrogen skal ha ein marknadsdel på 66 pst. i 2050. Skal Noreg halda oppe sin posisjon som sikker og trygg energileverandør av lågkarbongassar til EU i framtida, må me leita etter meir gass på norsk sokkel, og me må få fart på storskala produksjon av blått hydrogen.

Difor er det viktig å opna opp igjen Nordland VI, det er viktig med 26. konsesjonsrunde, og det er viktig å få på plass ei betre evakueringsmoglegheit av gass frå Barentshavet.

Sofie Marhaug (R) []: Nå illustrerte representanten Trellevik egentlig akkurat det problemet jeg prøvde å peke på, for det Høyre sier at de ønsker seg, og bruker som argumentasjon i disse debattene, er at de ønsker å utvinne mer gass. Det er tilgang på mer gass som er gjennomgangsmelodien. Likevel er det Nordland VI Høyre foreslår å åpne. Jeg er også uenig i å åpne Nordland VII og Troms II – som kunne vært andre alternativ når vi snakker om Lofoten, Vesterålen og Senja – men det ville vært mer logisk ut fra argumentasjonen til Høyre fordi det er der det er gassreserver, mens det Høyre foreslår å åpne, er det området som sannsynligvis har størst grad av oljereserver og mindre grad av gass. Dette er ikke noe Rødt har funnet på, det er det som står i utredningen til det som tidligere het Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet, om petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi må jo basere oss på den kunnskapen vi har. Man kan godt mene at man bør skaffe seg enda mer kunnskap om disse områdene, men vi må iallfall ta utgangspunkt i det som har blitt gjort av seismikkundersøkelser i disse områdene. Vi kan ikke bare dikte opp en helt annen virkelighet og late som at nei, alt tyder på at her er det masse gass, når den kunnskapen vi har fra Sokkeldirektoratet, sier det motsatte.

Som sagt: Rødt er mot å åpne for leting og utvinning i hele Lofoten, Vesterålen og Senja, men det er også på sin plass å peke på at det området som Høyre helt konkret har sagt at de vil åpne opp, tross alt ikke først og fremst later til å bestå av gass. Jeg stoler i hvert fall mer på det som finnes av kunnskap om dette, enn det som er Høyres ønsketenkning.

Ove Trellevik (H) []: Sokkeldirektoratet peikar på at det er sannsynleg at det er mest gass i Barentshavet. Nummer to på lista over område i Noreg med potensial for mest gass er Norskehavet. Norskehavet er stort, og Nordland VI ligg i det området. Grunnen til at Nordland VI er attraktivt, er at det er påvist sannsyn for fleire gassfunn, både aust og vest for dei to lisensane som tidlegare har vortne tildelte. Det ligg òg ikkje så veldig langt frå Aasta Hansteen. Dersom me ser for oss at me skal få eit røyrsystem til Barentshavet, der me får betre evakueringsmoglegheiter for gassen, er dette på vegen til Barentshavet. Slik sett gjev det ei logisk rekkjefølgd kanskje å opna opp og leita meir etter gass i Nordland VI, som er på vegen.

Når det gjeld å leita langs kysten, som vert peika på her, at det er mykje gass i Troms og nordover, heilt tett innpå land, er det òg påvist i desse ressursrapportane, men Høgre har ikkje føreslått å opna dei områda, og eg trur neppe Høgre nokon gong kjem til å føreslå det. Me føreslår Nordland VI. Det kan vera klokt å skaffa oss meir kunnskap om dette området og eventuelt prøvebora i fleire område der oppe.

Lars Haltbrekken (SV) []: Når representanten Trellevik skal begrunne hvorfor Høyre ønsker å åpne Nordland VI, viser han til rapporter som tar for seg hele Norskehavet. Representanten er selv inne på det faktum at Norskehavet er svært. Hvis vi ser på de ressursanslagene som Sokkeldirektoratet kom med for noen år siden, knyttet til en mindre del av Norskehavet, hvor Nordland VI ligger, slo de fast at i dette området er det størst sjanse for å finne masse olje, og det er mindre gass der. Så argumentasjonen fra Høyre om at man ønsker å åpne dette for å utvinne gass, må skyldes ett av to: enten kunnskapsløshet hos Høyre om hvor gassressursene eventuelt befinner seg, eller en «gassvasking» av det som egentlig er planen, nemlig oljeboring i området.

Jeg har fortsatt ikke fått svar på spørsmålet jeg prøvde å stille representanten Astrup, om Høyre vil la oljen bli liggende dersom de finner olje i Nordland VI. Fremskrittspartiets representant var forbilledlig ærlig og svarte kontant nei på det spørsmålet. Jeg håper at en av representantene fra Høyre vil ta ordet og svare på om de vil la oljen bli liggende dersom det er det de finner, siden Sokkeldirektoratet sier at det er størst sjanse for å finne det.

Jeg drar med dette ut tiden, for å gi Høyres representanter mulighet til å tegne seg til å svare på spørsmålet, men jeg registrerer så langt at de ikke ønsker det. Det er vel fordi svaret sannsynligvis er det samme som Fremskrittspartiets svar: De ønsker også å ta opp den oljen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se fredag 14. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel