Presidenten [11:42:03 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:42:35 ] (ordfører for saken): Målet
med endringene i regnskapsloven mv. er å sørge for en forbedret
bærekraftsrapportering basert på verdilovutvalgets utredning om
nettopp det. Dette gjør at også norske bedrifter kan tiltrekke seg
grønne investeringer fra Europa gjennom å oppfylle EØS-kravene,
som i tillegg styrker forbrukermakten gjennom at det norske sivilsamfunnet
kan følge med og følge opp bedriftenes bærekraftsmål. Det er bra.
Komiteen har tidligere anerkjent behovet for
bærekraftige investeringer og har derfor støttet EUs taksonomiforordning
og forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger for å forbedre
investorbeskyttelse og informasjon. Flertallet finner det da naturlig
å støtte økt åpenhet og forenkling av rapportering, for å gi sammenlignbar
informasjon for å fremme bærekraftige finansielle beslutninger gjennom
CSRD og de lovendringene som følger av det.
Flertallet påpeker at behovet for en standardisert bærekraftsrapportering
etterlyses av berørte næringer, som mener at dagens mange frivillige
rammeverk kan øke rapporteringsbyrden og redusere nytten.
De foreslåtte endringene får i hovedsak støtte
fra høringsinstansene. I tillegg vises det til at det allerede finnes
rapporteringsstandarder for bærekraft – ECRS – som vil hjelpe virksomheter
med å oppfylle de nye kravene. Innføringen skal også foretas trinnvis,
slik at de store foretakene blir omfattet først, med senere utvidelse
til små og mellomstore foretak.
Når det er sagt, bør det offentlige legge til
rette for en standardisert frivillig bærekraftsrapportering som
på en ubyråkratisk måte kan hjelpe små og mellomstore bedrifter
med rapportering, slik at også de får enklere tilgang til bærekraftig
finansiering. Samordning av rapporteringskravene er viktig for å
unngå dobbeltrapportering og ineffektiv ressursbruk.
Departementet har foreslått at revisorer kan
attestere bærekraftsinformasjon, men åpner for at uavhengige tilbydere
også kan gjøre dette gjennom en hjemmel i forskrift. Flertallet
mener at dette bør prioriteres, slik at ikke norske tilbydere av
slike tjenester utelukkes fra markedet. Flertallet slutter seg til
regjeringens forslag.
Medlemmene fra Høyre, Venstre og Kristelig
Folkeparti støtter lovendringene, men påpeker at offentlig sektor
må være godt rustet for å følge opp kravene og sikre at bærekraftsrapporteringen
er pålitelig og sammenlignbar. Det offentlige har et stort ansvar
for at bærekraftsrapporteringen blir reell og funksjonell, når det gjelder
både tilgang til data som skal rapporteres, veiledning om hvordan
data skal innhentes og rapporteres, og oppfølging og tilsyn av hvordan
data innhentes. Målet er ikke å oppfylle kravene til rapportering,
men å forenkle og forbedre mulighetene for bedriften til både å oppfylle
bærekraftsmålene og rapportere på dette på en så enkel og hensiktsmessig
måte som mulig.
Tellef Inge Mørland (A) [11:45:40 ] : Arbeiderpartiet står
bak innstillingen i denne saken og forslaget om å få på plass en
standard for bærekraftsrapportering. Forhåpentligvis kan én standard
og ett rammeverk gjøre nytten og relevansen for slik rapportering
større.
I dag finnes det flere frivillige standarder
som kan gjøre det forvirrende å få oversikt og mer krevende å sammenligne
mellom virksomheter. Det er også viktig at slik rapportering blir
enklest mulig å håndtere og oppfattes som nyttig for den enkelte
virksomhet, hvis ikke er det også fare for at dette bare oppleves
som nok et krav det offentlige ber virksomhetene rapportere på.
Som flere av opposisjonspartiene skriver i
sin merknad, må det sørges for at rapporteringen blir «reell og
funksjonell», og det må heller ikke handle om at det skal se finest
mulig ut på papiret, men at det blir et verktøy som gjør det reelt
lettere for virksomhetene å bli mer bærekraftige. Det er viktig
å understreke at dette er et krav som ikke skal gjelde for alle
norske virksomheter, men de som er av en litt større størrelse.
Vi har ofte også større ressurser til å følge opp slik rapportering
som betyr mest med tanke på påvirkning av klima og miljø.
Saksordføreren var inne på at det blir en utvidelse, men
jeg vil også understreke at det står i papirene: «Unoterte små og
mellomstore foretak kan rapportere på frivillig basis.» Nettopp
for de minste foretakene tror jeg det er av betydning framover at
det blir frivillig. Denne regjeringen er i hvert fall fullt klar
over at de minste bedriftene ofte har veldig avgrensede ressurser
til å drive med omfattende administrativt arbeid, og de har heller ikke
ubegrenset med økonomiske muskler til å leie inn ressurser utenfra
til slike oppgaver.
Men alt i alt, forhåpentligvis, så er dette
et skritt i retning av å gjøre det lettere og mer oversiktlig for
bedriftene å rapportere på bærekraft, og så må vi sammen prøve å
sørge for at dette også oppleves som nyttig på veien mot målet om
et lavutslippssamfunn.
Roy Steffensen (FrP) [11:48:03 ] : Fremskrittspartiet mener
det allerede er for mange lover og rapporteringskrav pålagt bedriftene,
og vi frykter at dagens sak om bærekraftsrapportering vil vise seg
å bli veldig omfattende for bedriftene. Det er veldig kostbart og
har liten effekt. Derfor stemmer vi i dag imot å innføre krav om bærekraftsrapportering.
Vi er opptatt av å redusere byråkratiet, og
dette er nok et skritt i motsatt retning. Det blir en ekstra byrde på
næringslivet nå når de nye kravene og rapporteringspliktene skal
utvides til å gjelde over 1 200 virksomheter. Det vil bli dyrt å
etterkomme disse nye kravene, noe departementet selv skriver i saken.
De skriver bl.a. at kravet om bærekraftsrapportering vil innebære
nye kostnader, at «byrdene ved de nye reglene pålegges i hovedsak
foretakene (...).» Og: «De administrative byrdene og kostnadene
knyttet til bærekraftsrapportering forventes å øke sammenlignet
med i dag.» De skriver også at «bærekraftsrapportering vil være
mer ressurskrevende for foretakene enn rapportering etter gjeldende
regelverk.»
Men så skriver departementet at EU har utarbeidet kostnadsanslag
for de årlige kostnadene og sender oss videre til NOU-en for å lese
om disse. I den NOU-en kan vi lese at den anslåtte årlige kostnader
med rapportering kan variere fra om lag 1,5 mill. kr til 3,5 mill. kr,
avhengig av foretaket, bare det første året, i tillegg til like
store engangskostnader ved innføring.
I Danmark har en myndighet bestilt kartlegging,
og den viser at kostnadene der vil bli på flere milliarder danske
kroner. Og hvis det nå er 1 200 nye foretak som skal rapportere,
og vi tar et gjennomsnitt på 1,5 mill. kr i oppstartskostnader og
kostnader bare det første året, så vil kostnadene etter det første
året være på 3,6 mrd. kr. – og det er det laveste anslaget.
Samtidig har regjeringen lovet byråkratikutt
for bedriftene på 11 mrd. kr i løpet av hele fireårsperioden. Det
vi vedtar nå i dag, vil altså tilsvare 9 mrd. kr på fire år – på
det laveste anslaget. I tillegg ligger det altså an til å bli dobbeltrapporteringer
da kravene ikke er identiske, men går i samme spor som mye det allerede
kreves rapportering om.
Kostnadene kan altså bli store for både den
enkelte og næringslivet i stort. Det vil føre til et større byråkrati, det
ligger an til dobbeltrapportering, og det legges til rette for senere
utvidelser for virksomheter som i dag er foreslått unntatt. Så i
sum har Fremskrittspartiet kommet fram til at ressursbruken og kostnadene
forbundet med det foreslåtte rapporteringsregimet ikke står i forhold
til nytten, og vi vil derfor stemme imot dagens proposisjon – dessverre
som det eneste partiet.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:51:05 ] : Stortinget behandler
i dag forslag til nye regler om bærekraftsrapportering fra selskaper.
Reglene skal gjøre det enklere for brukerne å gjøre seg kjent med
informasjon om bærekraftsrisikoene selskapene er eksponert for,
og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø. Informasjonen
skal være sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne.
Tydelige regler skal virke forenklende og sikre at informasjonen
er sammenlignbar på tvers av bedrifter og sektorer. De nye reglene
vil kunne gjøre det enklere for norske investorer å se hvilke selskaper
som er godt posisjonert til å håndtere bærekraftsrisiko på en god
måte. Reglene vil også kunne påvirke selskaper til å gjøre en vurdering
av å treffe tiltak for å redusere sin bærekraftsrisiko.
For å styrke tilliten til bærekraftsrapporteringen
blir det krav om at den må attesteres av en revisor. Lovforslaget
åpner for at dette kan gjøres også av andre, dvs. uavhengige tilbydere
av attestasjonstjenester. Finansdepartementet vil følge dette etter
stortingsbehandlingen.
Det er viktig at kostnadene ved bærekraftsrapportering
ikke blir unødvendig høye. Etter lovforslaget er det kun store foretak
og noterte små og mellomstore foretak som må utarbeide bærekraftsrapportering.
Regjeringen legger opp til en trinnvis innføring av kravene om bærekraftsrapportering
over tre år. Større selskap må begynne tidligere enn mindre selskaper.
For Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen
er det også av stor viktighet å gi gode rammebetingelser for små
og mellomstore bedrifter og unngå unødvendige rapporteringskrav.
Regjeringen har derfor, samtidig med innføring av de forbedrede
reglene for bærekraftsrapportering, valgt å redusere rapporteringskravene
for mange bedrifter.
Gjennom å benytte handlingsrommet i EØS-avtalen,
i tråd med Hurdalsplattformen, foreslår regjeringen at flere norske
foretak skal regnes som små foretak etter regnskapsloven. Konkret
foreslås det å øke tersklene for balansesum og salgsinntekter så
mye som direktivet tillater. I praksis vil grensene mer enn dobles
ved henholdsvis 35 og 70 mill. kr, til 84 og 168 mill. kr. Departementet
anslår at inntil 3 000 foretak vil kunne defineres som små foretak
etter den nye definisjonen. Selskapene dette gjelder, får unntak
fra plikt til å utarbeide årsberetning og forenklede krav til noteopplysninger.
Regjeringen er opptatt av å sikre gode konkurransebetingelser
for norsk næringsliv og jobber med å utrede, vedta og gjennomføre
forenklinger på flere områder.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter
seg til regjeringens lovforslag. Som det vises i innstillingen,
har vi fremdeles en jobb å gjøre for å sikre at denne innføringen
blir vellykket og god. Det gjelder både regelverkstilpasninger og
andre tiltak som Finansdepartementet nå vil følge opp. I oppfølgingen
vil vi bl.a. legge vekt på forenklinger for norske bedrifter.
Presidenten [11:53:58 ]: Det blir replikkordskifte.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:54:08 ] : La meg først presisere
at det er en fullstendig feilslutning å tro at det er næringsvennlig
å sørge for at norsk næringsliv ikke er regulert i henhold til å
kunne hente investorer fra sitt viktigste og største marked, nemlig
Europa. Dette er jo regelverk de ønsker, men som de ønsker på en
så forenklet og god måte som mulig.
Som jeg sa i innlegget, er ikke poenget at
bedriftene i seg selv skal oppfylle krav til rapportering, men at
de skal kunne ta bedre beslutninger for bedriftenes bærekraft og
nettopp gjennom det kunne sikre at investorer får god informasjon
og kan foreta gode risikovurderinger.
Det de spør om, er egentlig hvordan det offentlige vil
sikre tilgang til data, sørge for at man ikke må rapportere dobbelt.
Hvilke tiltak vil bli iverksatt for å sikre at implementeringen
i Norge blir like effektiv som i andre europeiske land? Jeg minner
om at dette er en forutsetning for at markedsøkonomien skal kunne
fungere etter hensikten.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:55:11 ] : Man må huske
hvorfor vi gjør dette i utgangspunktet. Det er fordi vi ønsker å
få ned verdens klimagassutslipp og nå Paris-målsettingen, også på
en måte som ikke bare er pisk, men nettopp at man skal belønne det
å ta miljømessig gode valg. Det skal være bra. Vi som land er spesielt
tjent med det, for vi vil aldri være det landet som har lavest kostnader,
med arbeidskraft eller andre type ting, men nettopp at vi er best
kvalitetsmessig og miljømessig, gjør at dette er et system også
norske bedrifter vil tjene på.
Jeg har lagt merke til de mindretallsbekymringene Høyre
har i innstillingen. Det er viktig at også de offentlige virksomhetene
som indirekte blir omfattet, er gode på det, og at vi har datadeling.
Vi må følge opp på en så god måte som mulig. Vi har felles mål her.
Roy Steffensen (FrP) [11:56:13 ] : Statsråden sa i innlegget
sitt at han var opptatt av at kostnadene ikke skulle bli unormalt
høye med denne innføringen. Synes statsråden at kostnader på 9 mrd. kr
i løpet av de neste fire årene – det laveste anslaget – er unormalt
høye?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:56:33 ] : Som jeg også
sa i innlegget mitt, har vi vært opptatt av å bruke handlingsrommet
i hvordan vi definerer små og mellomstore selskaper etter regnskapsloven,
sånn at mange mindre og mellomstore selskaper ikke må omfattes hvis
de ikke ønsker det selv. Det kan være at en del selskaper ønsker
det selv, nettopp fordi de mener at det gir et konkurransefortrinn.
Vi har også gjort flere andre forbedringer for små og mellomstore
bedrifter, for å unngå større byrde.
Akkurat det tallet Steffensen løfter, kan jeg
ikke kommentere.
Roy Steffensen (FrP) [11:57:10 ] : Jeg nevnte ikke små og mellomstore
bedrifter, jeg nevnte de 1 200 som blir omfattet av dette. At man
ikke kan kommentere tallene, har jeg veldig liten forståelse for,
for på side 816 i proposisjonen har finansministeren henvist oss
til kapittel 7 i NOU-en for å finne EUs kostnadsanslag. Det er skrevet
i proposisjonen: «Kostnadene for norske foretak forventes ikke å
bli vesentlig annerledes enn kostnadene for andre europeiske foretak».
Det er listet opp at kostnadene vil være 1,5 mill. kr, 1,8 mill. kr
eller 3,5 mill. kr, og at det vil være like oppstartskostnader det
første året. Kostnadene er hentet direkte fra det departementet
har henvist oss til. Hvis det koster minimum 3 mill. kr, som er
laveste anslag, og det er 1 200 bedrifter, er det altså 3,6 mrd. kr
bare første året.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:58:12 ] : Nå skal vi jo
iverksette dette regelverket etter at dette vedtaket er fattet,
og da skal vi gjøre det så enkelt og ubyråkratisk som overhodet
mulig. Det er viktig. Vi har også løftet terskelen for at små og
mellomstore bedrifter slipper, man får en ny definisjon etter regnskapsloven.
Det er viktig å presisere overfor Roy Steffensen
at de store selskapene ønsker den type regelendringer nettopp fordi
det er bedre at vi stimulerer til klimaomstilling gjennom god bærekraftsrapportering
og god praksis enn gjennom f.eks. å innføre nye regler, særavgifter eller
andre typer tiltak. Vi skal spille på lag med markedet og med bedriftene.
Min opplevelse når jeg er i kontakt med NHO og andre, er at de mener
det er bra for deres bedrifter at vi også har dette systemet.
Roy Steffensen (FrP) [11:59:05 ] : Jeg antar at når valget
nærmer seg, vil regjeringen presentere en skryteliste av kutt og
forenklinger de har gjort for næringslivet. De har jo en ambisjon
om 11 mrd. kr i forenklingskutt for næringslivet. Vil statsråden
sørge for at dette nye kravet er en del av det regnestykket som
blir presentert før valget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:59:35 ] : Det er utrolig
viktig at vi hele tiden er kritisk til hvilke nye regler og krav
vi pålegger både privatpersoner, små foretak og store foretak. Det
skal ha en veldig klar samfunnsnytte og i neste omgang eventuelt
– i denne sammenhengen – bidra til at vi sørger for at vi har bedrifter i
Norge som har lave utslipp, er konkurransedyktige og tjener gode
penger. Når vi skal lage den type eventuelle regnskap, må man selvfølgelig
få fram de ulike reglene som kommer. Det er alt fra skatteregler
til ulike lover og reguleringer. Helheten må fram.
Presidenten [12:00:11 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel