Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024 *

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 340 S (2023–2024), jf. Dokument 5 (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 8 [11:43:33]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2023 (Innst. 340 S (2023–2024), jf. Dokument 5 (2023–2024))

Talere

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Takk igjen til komiteen for godt samarbeid, og takk til Ombudsnemnda for den jobben de gjør. Den er viktig. De ansatte og soldatene våre er vår forsvarsevnes viktigste ressurs. Derfor er den jobben Ombudsnemnda gjør, et gode. Undersøkelsene og funnene nemnda peker på, bør derfor følges opp med gode tiltak.

I forordet til meldingen skriver nemda at norske myndigheter nå snakker om vår militære beredskap og den sikkerhetspolitiske uroen rundt oss på en ny og skarpere måte, og at det er bred enighet om at det må foretas store investeringer i Forsvaret.

Nå er langtidsplanen for Forsvaret lagt fram, og det er håp om en bred tverrpolitisk enighet om å prioritere Forsvaret og om den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Forsvaret trenger en langsiktig og forutsigbar oppbygging. En må beholde og rekruttere personell i en sektor som over år har vært i omstilling. Nemda peker på lederutdanning, lederutvikling, pensjon, pendlermuligheter, ressursmangel og boforhold som utfordrende for å beholde og rekruttere.

Komiteen sier seg enig i nemndas vurdering i at selvmord i tilknytning til arbeid eller tjeneste i Forsvaret bør behandles og undersøkes på lik linje med andre dødsfall og alvorlige ulykker. Komiteen er også glad for at nemda følger opp forrige års tema om varslingssaker, mobbing og trakassering. Vi merker oss at nemda mener det kan være mer hensiktsmessig å få samlet de juridiske reglene for veteraner, især for skadde veteraner, i en egen veteranlov, lik veteranloven de har i f.eks. Canada og Nederland.

Når det gjelder merknadene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, som går på at forsvarsbyggmodellen må revideres før oppbyggingen i Forsvaret tiltar, er vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet uenig i det. Det er ikke det at en ikke skal se på modellen, men en viktig del av langtidsplanen er struktur på beslutninger og bedre sammenheng mellom ansvar og myndighet. Det gjelder også organiseringen av Forsvarsbygg. Det er i dag altfor tid- og ressurskrevende interne prosesser i organisasjonen, men oppbyggingen av Forsvaret er allerede godt i gang, og disse løpene må gå parallelt.

Forsvaret ble tilført en kraftig og nødvendig økning i både 2023 og 2024 på personell, bygningsmasse, boliger og annen infrastruktur. Nå er forslaget til revidert budsjett til forhandlinger i Stortinget, og også der ligger det inne en formidabel og nødvendig styrking av Forsvaret.

Komiteen håper en ved neste årsmelding kan se at Forsvarets ansatte og soldater ser forbedringer på de utfordringene som er omtalt i årsmeldingen. Utfordringene nemda peker på for både soldater og ansatte, er alvorlige og har vært en gjenganger over år. Alt kan ikke løses med midler. Forsvaret må også endre måten de jobber med problemene på.

Nok en gang: Takk til nemda for en viktig årsmelding for forsvarssikkerheten vår.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg er i all hovedsak enig i saksordførers gjennomgang, men siden hun sa at regjeringspartiene er uenig i den merknaden som er lagt fram fra Fremskrittspartiet, SV, og Rødt, vil jeg bare si at jeg stusser litt over det.

Det må jo ikke være sånn at en parallellitet i prosesser gjør at en i praksis binder seg til å videreføre mislykkede modeller. Det er det jeg oppfatter som disse partienes poeng. Det tror jeg det er veldig viktig at regjeringen og regjeringspartiene tar med seg hvis de er enig i at modellen knyttet til eiendom er moden for revisjon. Det står selvfølgelig ikke i veien for å haste videre med oppbyggingen av Forsvaret, men det er veldig viktig å være seg bevisst at en ikke der tar beslutninger som sementerer strukturer vi ønsker å endre. Det oppfatter jeg er poenget fra mindretallet, og det tror jeg egentlig er et poeng det er klokt at regjeringen tar med seg hvis de ønsker mye av det samme som vi peker på her, og som nemda har pekt på, noe jeg tror regjeringen gjør.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg slutter meg også til det meste av det saksordfører sa, men jeg vil vise til at vi i innstillingen har en særmerknad mellom Høyre og Venstre, hvor vi har merket oss at tillitsvalgtordningen i Forsvaret i sitt innspill til Dokument 5 har skrevet følgende:

«Mange soldater har ikke tilgang til et personlig våpen, og flere rører heller ikke et våpen igjen, etter at de har avsluttet rekruttutdanningen. Med dette reduseres også muligheten til å bygge kompetanse og trygghet rundt sin egen rolle som soldat, og den virkeligheten de ser for seg å skulle opererer i ved en eventuell krise/krigssituasjon. Dette skaper igjen unødvendig usikkerhet for mange, som blir nødt til å forestille seg hva egen rolle og funksjon vil kunne være, fremfor å få dette tydeliggjort og eksemplifisert gjennom realistisk trening og øving.»

Jeg ba om ordet fordi jeg ikke kunne se at forsvarsministeren hadde gjort det, og jeg vil gjerne be om at han kommenterer dette innspillet fra tillitsmannsordningen, slik at de får et svar fra statsråden om dette viktige innspillet vil bli hensyntatt i departementets oppfølging av Forsvaret.

Presidenten []: Da er det altså slik at statsråd Bjørn Arild Gram har tegnet seg.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: La meg starte med å takke Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for å ha løftet fram viktige saker for forsvarssektoren gjennom sitt arbeid i 2023 og for den dialogen vi har hatt direkte gjennom det året som har gått.

Regjeringens forslag til ny langtidsplan innebærer et formidabelt løft for Forsvaret. For å kunne gjennomføre dette løftet må vi sikre at selve grunnmuren står støtt, sånn at vi kan bygge videre på den. Bo- og innkvarteringskapasiteten skal økes, og ikke minst skal standarden på kaserner og kvarterer bli bedre. Det har vært en viktig prioritering fra Senterparti- og Arbeiderparti- regjeringen helt siden regjeringsskiftet.

Forsvarsløftet krever flere soldater og ansatte. For å beholde dem i Forsvaret gjennom karrieren må vi legge til rette for trygge arbeidsvilkår. Det gjør vi bl.a. gjennom å styrke partssamarbeidet og avklare spørsmål knyttet til pensjon, lønn og balansen mellom arbeid og familieliv og fritid – i tillegg til at vi blant mange tiltak ikke minst utdanner langt flere.

Ombudsnemnda løftet fram viktige saker. En av dem er hvordan Forsvaret følger opp selvmord blant soldater og ansatte i tjeneste. Jeg er enig med nemnda i at selvmord med tilknytning til arbeid eller tjeneste i Forsvaret prinsipielt bør behandles på lik linje med andre dødsfall. Forsvaret støtter også dette. Forsvaret har prosedyrer for hvordan etaten skal behandle sånne hendelser. Likevel er det rom for forbedring og mer oppfølging.

Gode boforhold er en annen sak av stor viktighet for meg og regjeringen. Det er også en prioritert sak for de ansatte og de vernepliktiges tillitsvalgte. Regjeringen svarer på det behovet gjennom de ekstraordinære satsingene de siste årene, som er nevnt, og ikke minst gjennom planene for årene som kommer, gjennom en ny langtidsplan.

La meg i den sammenheng bare få kommentere kort det som har kommet opp om Forsvarsbygg, husleiemodell mv. Vi ser på dette nå. Det er et konkret arbeid, en såkalt områdegjennomgang, som pågår på det. Det er opplagt sider av systemet som kan forbedres, det vil jeg si.

Hovedutfordringen er dog at det ikke er satt av nok midler til å ta vare på den bygningsmassen vi har. Det er betydelig tæring på kapitalen år for år. Det er anslått minst 0,5 mrd. kr i året i for lite vedlikeholdsnivå til å ta vare på bygningsmassen, bl.a. personellrettet bygningsmasse. Det merkes ikke nødvendigvis så mye fra det ene året til det neste, men når det er systematisk over tid, fører det til dårligere og dårligere standard. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Derfor er det foreslått i ny langtidsplan at dette skal fullfinansieres ei sin helhet samtidig med at vi utvikler ny bygningsmasse. Så ser vi også på andre prinsipper i den modellen som er der.

Forsvarsløftet vil kreve mye av ansatte og soldater i forsvarssektoren. Jeg vet at den utfordringen møtes med motivasjon og dyktighet. Til gjengjeld vil regjeringen ha forsvarspersonellet som sin høyeste prioritet i det kommende arbeidet. Partssamarbeidet ligger til grunn for dette. Tillitsvalgtes reelle medbestemmelse, partenes involvering og konsultasjon, er en viktig nøkkel for å sikre trygge vilkår for ansatte. Dette mener vi vil bidra til at personell med uvurderlig kompetanse blir værende i sektoren.

Antallet vernepliktige soldater skal økes. Regjeringen har denne våren sendt et tydelig signal om vernepliktens status framover. Vi foreslår at vernepliktige fortsatt skal få poeng for førstegangstjeneste ved opptak til høyere utdanning, selv når de fleste andre tilleggspoengene fjernes. Det gjør regjeringen for å understreke og gi anerkjennelse for den samfunnstjenesten verneplikten er.

Samtidig må kunnskapen om verneplikten i samfunnet styrkes. Vi vil sørge for at bedre informasjon blir gitt til unge om tjenester i Forsvaret. Det vil styrke kunnskapen og verneplikten blant ungdom. Flere offiserer og befal vil også styrke ivaretakelse av soldatene og vil kunne føre til bedre trening og øving i avdelingene med vernepliktige soldater.

Jeg har registrert budskapet – som også representanten Carl I. Hagen tok opp i sitt innlegg – fra soldatrepresentantene, de tillitsvalgte, om soldatenes funksjon og rolle ved en eventuell krise- eller krigssituasjon og hva som kreves av kompetanse og trening av såkalt grønn tjeneste og etter gjennomførte rekruttutdanning, tilgang på personlige våpen og så videre. Den konkrete utdanningsplanen står Forsvaret best stilt til å forvalte. Jeg mener personellopptrappingen vil kunne legge bedre til rette for at Forsvaret er i stand til å trene og øve mer framover. Det er viktig. Det er i dag funksjonelt fravær som presser ressursene og som i enkelte tilfeller legger begrensninger for hva man får til av aktivitet i forhold til det man helst skulle ønsket at man fikk til.

Jeg vil i den sammenheng bare si at jeg berømmer tillitsvalgtordningen som setter det på dagsorden og også i soldataksjonen har temaet beredskap, og som er med på å løfte fram dette som et viktig tema for den enkelte og for Forsvaret som helhet.

Jeg vil avslutningsvis takke alle soldater og ansatte for jobben som hver dag gjøres i Forsvaret. Jeg opplever faglig stolthet og stor motivasjon blant personell i alle sektorens virksomheter og i alle avdelinger i Forsvaret. Vi har noen utfordringer. Vi har lagt fram en plan som er ment å imøtekomme mange av de utfordringene og andre prosesser vi har i nært samarbeid med tillitsvalgte og ansattrepresentanter. At vi lykkes med dette arbeidet, er usedvanlig viktig for Norges forsvarsevne.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel