Carl I. Hagen (FrP) [10:44:46 ] : Årsmeldingen fra Sivilombudet
er meget fyldig og god og omfatter en lang rekke saker fra ulike
departementer. Jeg håper derfor at alle statsråder som er berørt
av det som er med i årsmeldingen fra Sivilombudet, studerer den
meget nøye og prøver å følge opp og forbedre der det fra Sivilombudets
side er avdekket ting som ikke er veldig bra.
Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter
– både kommuner, fylkeskommuner og staten – ikke gjør urett mot
den enkelte borger. I så måte er ombudets rolle av høy viktighet
både for den enkelte som skal sikres mot urett, og for styringssystemets
legitimitet og effektivitet.
Vi har merket oss at Sivilombudet har mange
forskjellige oppgaver, og at dette krever tung forvaltningsmessig
kompetanse og innsikt. Årsmeldingen og de rapporter, uttalelser
og øvrige meldinger som ombudet publiserer, viser en imponerende
bredde i hvordan ombudet løser sitt oppdrag.
Vi viser i innstillingen til at ombudet får
et stabilt høyt antall klager. I løpet av 2023 mottok ombudet 4 322
saker, hvorav de aller fleste var klager på den offentlige forvaltningen.
Dette er det høyeste antall saker noen gang, og ombudet avsluttet
også noen flere enn dette.
Det innbyggerne i Norge klager mest på, er
saksbehandlingstid og manglende svar, trygd, sosialhjelp og barnebidrag,
plan- og bygningssaker, helse- og omsorgssaker og ansettelsessaker
og arbeids- og tjenesteforhold. Det er altså viktige forhold for
den enkelte borger, og det er sendt inn en lang rekke klager. Jeg
håper forvaltningen merker seg dette og prøver å gjøre det bedre.
Komiteen viser også i sin innstilling til at
Sivilombudet trekker frem tre utfordringer. Disse er faren for at forvaltningen
i økende grad oppleves utilgjengelig for innbyggerne. Det er klart
at det er et meget, meget alvorlig punkt, for forvaltningen er jo
til for innbyggerne. Når det er stadig flere som synes den er utilgjengelig,
har forvaltningen og de ansvarlige statsråder en stor utfordring.
Kritikkverdige soningsforhold i norske fengsler
har vært påpekt en rekke ganger, og jeg håper justisministeren sørger
for at det punktet ikke er med i neste årsmelding fra Sivilombudet.
Det må kunne bli bedre enn at det fortjener jevnlig kritikk fra
Sivilombudet.
Den tredje er manglende overholdelse av reglene om
rett til innsyn og krav til journalføring. Komiteen har hatt flere
saker hvor det har vært mangler ved journalføringen og vanskelig
å få innsyn. Innsyn er en av rettighetene man har i et demokrati
for at forvaltningen ikke skal begå feil. Da skal man være åpen
for å gi innsyn og ikke – som vi av og til kan ha mistanke om –
ha en kultur der det er best å ikke gi innsyn, for å slippe mulig
kritikk og avdekking av mulige feil. Også der har alle statsråder i
realiteten en oppgave å gjøre.
Som komiteen skriver, er vi opptatt av at innbyggerne
i utgangspunktet skal slippe å utsettes for behandling som berettiger
klager. Det er en målsetting vi alle er enige om. I tilfeller der
det allikevel er berettiget grunn til klage, mener komiteen det
er viktig at forvaltningen tar til seg ombudets anbefaling som et
konstruktivt innspill til læring.
Som jeg nevnte innledningsvis, er det slik
at veldig mye av det Sivilombudet har påpekt i sin årsmelding, bør
formidles til dem som kanskje kan trekke litt lærdom og se hvordan
de kan gjøre tingene bedre. Det er ikke hyggelig å lese årsmeldingen
når det påpekes så mange feil, og jeg håper de ansvarlige statsråder
vil ta dette inn over seg.
Det er også veldig mange saker i årsmeldingen
som egentlig drukner i den måten å behandle det på, så jeg håper
derfor at Sivilombudet i kanskje noe større grad vurderer om Stortinget
burde få noen flere meldinger og saker fra Sivilombudet, i stedet
for å samle alt i årsmeldingen. Kanskje noen av dem var store og
viktige nok til at det kunne bli en egen behandling i Stortinget.
Det er det opp til Sivilombudet å vurdere.
Frode Jacobsen (A) [10:50:45 ] : Takk til saksordføreren for
innlegget og arbeidet med saken. Siden vi snakker om årsmeldingen
fra Sivilombudet, er det på sin plass å takke Sivilombudet for den
jobben som gjøres. Og siden sivilombudet selv er på plass, ber jeg
henne – via presidenten – viderebringe den takken til medarbeiderne
i ombudet.
Det er bra vi har et ombud som fører kontroll
med forvaltningen for å hindre at det begås urett mot den enkelte
borger. Årsrapporten viser at det er nok å ta tak i: over 4 300
saker, et flertall av dem klager på forvaltningen. Det er det høyeste
antall noen gang.
Komiteen merker seg, som saksordføreren sa,
de tre utfordringene som Sivilombudet omtaler i årsmeldingen, og
jeg tar for gitt at både regjeringen og forvaltningen gjør det samme.
Den første utfordringen ombudet peker på, er
faren for at forvaltningen i økende grad oppleves utilgjengelig for
innbyggerne. Dette er et alvorlig faresignal, det handler i bunn
og grunn om tillit og hvilken tillit folk skal ha til den offentlige
forvaltningen. Tillit og tilgjengelighet henger sammen. Hvis du
ikke får svar, hvis du ikke forstår hva du får svar på, og hva svaret
betyr for deg, svekkes også den tilliten du har til forvaltningen.
Så dette må tas på alvor.
Den andre anbefalingen handler om kritikkverdige soningsforhold
i norske fengsler. Soningsforholdene i norske fengsler er også tema
i NIMs årsmelding, som kommer som neste sak i dag. Temaet om forebygging
av tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse er viet
mye plass i Sivilombudsmannens årsmelding, og lesing av dette kapitlet
gjør inntrykk.
Den tredje utfordringen dreier seg om manglende overholdelse
av reglene om rett til innsyn og krav til journalføring. Dette er
et tema som kontrollkomiteen har brukt mye tid på i løpet av vinteren
– uten at vi skal gå inn på det nå. Både innsyn og journalføring
er viktig for å sikre åpenhet i forvaltningen.
Beskjeden fra Sivilombudet er så tydelig som
den kan være. Offentlig forvaltning har en jobb å gjøre. Vi kan
og må bli bedre enn det vi er nå.
Audun Lysbakken (SV) [10:53:11 ] : Jeg tar ordet knyttet til
særmerknaden som SV, Rødt, Venstre og MDG har lagt inn i innstillingen,
som jeg egentlig skulle ønske at hele komiteen hadde stilt seg bak,
men som Sivilombudet heldigvis følger opp, og det gjelder situasjonen
ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Sivilombudet omtaler
dette, og det de skriver, bør gi oss alle en grunn til bekymring.
Dette handler om statens overholdelse av sine menneskerettslige
forpliktelser. Sivilombudet har uttrykt bekymring knyttet til forholdene
på Trandum i en årrekke og understreket behovet for praksisendring,
og i årsmeldingen peker Sivilombudet bl.a. konkret på innlåsingspraksisen,
som ombudet mener er ulovlig.
Bekymringen for situasjonen på Trandum deler
vi. Den bør det være et tverrpolitisk engasjement rundt, helt uavhengig
av syn på innvandringspolitiske spørsmål. Vi mener at regjeringen
må følge opp kritikken på en langt mer aktiv måte og nå endelig
ta avgjørende grep for å forbedre forholdene på internatet.
Sivilombudet har altså påpekt at det er uheldig
at arbeidet med ny forskrift når det gjelder utlendingsinternat
har tatt mange år. Når Sivilombudet finner grunn til en sånn påpekning,
mener jeg det også er viktig at Stortinget understreker det som
burde være en selvfølge, nemlig at behandlingen av internatet må
være i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser. Det ligger nå
et veldig klart ansvar på regjeringen for å følge opp dette og sørge
for at dette ikke skal bli en gjenganger i enda flere årsmeldinger.
Carl I. Hagen (FrP) [10:56:03 ] : Jeg hadde ikke tenkt å si
noe mer, men jeg føler et behov for å etterlyse noen svar. Når justisministeren
er til stede, synes jeg det ville være naturlig at hun kommenterte
Sivilombudets synspunkter når det gjelder de kritikkverdige forholdene
i norske fengsler, som har vært en gjentakende ting fra Sivilombudet,
og som jeg berørte i mitt innlegg. Da hadde det også vært naturlig
om hun hadde gitt noen synspunkter på Audun Lysbakkens innlegg og
særmerknaden i komiteen når det gjelder Trandum. Så jeg tillater
meg i hvert fall å etterlyse å få høre hva justisministeren har
å si til de tingene som er i Sivilombudets årsmelding, særlig når
det gjelder de kritikkverdige forholdene i norske fengsler og særmerknaden
i innstillingen når det gjelder Trandum.
Statsråd Emilie Mehl [10:57:22 ] : Først vil jeg si takk til
Sivilombudet for et godt og grundig arbeid med å ivareta enkeltmenneskers
rettigheter i møte med forvaltningen, og takk også til komiteen
for behandlingen av saken.
Jeg vil si litt om soningsforhold, som jeg
ble utfordret til av foregående taler.
Det har vært en langvarig utfordring i norske
fengsler at vi har problemer med for mye isolasjon generelt, og
at vi må gjøre en jobb for å forbedre soningsforholdene for alle,
og kanskje spesielt for den gruppen som utgjør kvinner som soner
i norske fengsler.
Jeg vil trekke fram Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt,
hvor Sivilombudet i mars 2023 avdekket at det var kritiske forhold,
som bruken av isolasjon, svikt i arbeidet med å forebygge selvmord
og selvskading, svikt i bemanning og ledelse og svakheter i helsetilbudet
til de innsatte. Justis- og beredskapsdepartementet ble varslet umiddelbart
etter det besøket, og jeg husker den dagen veldig godt, for jeg
opplevde det som en akutt forverring, egentlig, av en situasjon
som allerede hadde vært kritisk i mange år.
Det var viktig for oss å ta det på det største
alvor, og vi gjorde umiddelbart endringer, sammen med Helse- og
omsorgsdepartementet, for å forbedre situasjonen for de kvinnene
som sonet på Bredtveit da. Det gikk bl.a. ut på at vi reduserte
belegget, at vi økte bemanningen, og at vi økte kompetansen. Det
som også er krevende, er at når man øker bemanningen et sted, må
man ta den fra et annet sted, og det har vært viktig for oss å følge med
på at det ikke går for mye ut over soningsforholdene for andre grupper,
f.eks. menn på høysikkerhet.
Over tid har det vært utfordrende for skiftende
regjeringer, tror jeg vi kan si, å sørge for at kvinnelige innsatte
har likeverdige soningsforhold som menn. Vi ser også at det faller
sammen med at kriminalomsorgen de siste årene har sett en betydelig
økning av hvor mange kvinnelige innsatte som har alvorlige psykiske
helseutfordringer, som sliter med psykiske lidelser, og som skader
seg selv. Det er selvfølgelig forferdelig for dem det gjelder, og
ikke minst deres pårørende, men det er også veldig krevende for
dem som er på jobb i fengslene, som skal håndtere denne gruppen
på en best mulig måte, og som også selv opplever en stor belastning.
Hvis vi ser på statistikken, utgjør kvinnelige
innsatte bare rundt 5 pst. av alle som sitter i fengsel, men de
står likevel for de fleste tilfellene av selvskading og selvmordsforsøk
i fengsel. Derfor mener jeg også det er naturlig å framheve denne
gruppen spesielt. 35 av 37 vedtak om bruk av sikkerhetsseng i 2023
gjaldt f.eks. kvinnelige innsatte.
Et tiltak vi også gjorde ganske umiddelbart
etter de alvorlige funnene til Sivilombudet på Bredtveit, var å
få fortgang i å etablere Telemark fengsel, avdeling Skien, som et
eget kvinnefengsel. Det var et eksisterende fengsel for menn som
vi gjorde om til kvinnefengsel. Det hadde vært jobbet med det over
tid, men det var viktig å kunne avlaste situasjonen på Bredtveit
og få det raskere i gang. Det gir oss også muligheten til å sørge
for å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling, en såkalt NFFA,
for kvinner, som vi nå jobber med ved Skien fengsel. Som komiteen
er kjent med, er det noe vi allerede har etablert for menn, og det
er viktig at det ikke er forskjeller også på det området for kvinner
og menn. Det gir nye muligheter når det er på plass, til å følge
opp kvinnelige innsatte med særlige behov, til å forebygge og forhindre
langvarig isolasjon, og til å ta de som har det aller verst, ut
av det fellesskapet som de kanskje ikke klarer å være en del av,
og følge dem opp på en bedre måte.
Så er jeg klar over at for dem som jobber ved
Telemark fengsel, avdeling Skien, har det vært en krevende overgang
å bytte gruppe av innsatte. Det er også noe jeg har forståelse for,
og som jeg også har uttrykt i offentligheten, men det var likevel
et nødvendig tiltak å gjøre det. Vi kommer sammen med helsemyndighetene,
som det er viktig å jobbe godt sammen med her nå, til å følge opp
nødvendige tiltak med kriminalomsorgen osv. Blant annet jobber vi
med en stortingsmelding om straffegjennomføring generelt. Den skal
etter planen fremmes for Stortinget våren 2025.
Jeg er kjent med at Sivilombudet har gjort
flere fengselsbesøk i 2023 og hittil i 2024, og vi vil også følge
opp rapportene som er ventet framover.
Audun Lysbakken (SV) [11:02:31 ] : Jeg oppfatter at justisministeren
svarte ut utfordringen fra representanten Hagen når det gjelder
situasjonen i fengslene, men min konkrete utfordring knyttet til
hva regjeringen nå vil gjøre for å forbedre forholdene på Trandum,
vil jeg også gjerne at regjeringen er tydelig på. Kan vi nå forvente
at det blir tatt tak i forholdene der, sånn at vi ikke får de samme
bekymringene uttrykt i den neste årsmeldingen fra Sivilombudet?
Presidenten [11:03:05 ]: Flere har ikke
tegnet seg til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel