Presidenten [11:59:10 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
av medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Åsmund Aukrust (A) [11:59:35 ] : (ordfører for saken): Som
sagt: Denne saken handler om godkjennelse av EØS-komiteens beslutning
om opprettelse av et instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien,
som forkortes EDIRPA. Forslaget er at dette innlemmes i EØS-avtalen.
Den beslutningen ble fattet i EØS-komiteen den 15. mars tidligere
i år, men det ble gjort under forutsetning av Stortingets samtykke,
og det er det vi i dag gjør. Fra komiteens side er det et stort
flertall for å gjøre det. Samtlige partier står bak innstillingen, med
unntak av Rødt og SV.
EDIRPA er et viktig skritt mot styrking av
forsvarsindustrien i Europa gjennom felles anskaffelser. Dette ble fattet
og vedtatt av EU-parlamentet og Rådet i fjor, med et formål om å
fremme samarbeid mellom medlemslandene for å koordinere og anskaffe
kritiske forsvarsprodukter. Alt sammen kom med utgangspunkt i Russlands
angrepskrig i Ukraina som et alvorlig bakteppe.
Med et budsjett på om lag 300 mill. euro tilrettelegger
EDIRPA for at alle medlemsland kan få tilgang til forsvarsprodukter
som haster. EDIRPA har en todelt målsetting: Det er både å styrke
konkurransedyktigheten til den europeiske forsvarsindustrielle teknologibasen
og legge til rette for mer samarbeid om anskaffelser. Støtten knyttes
ikke opp mot konkrete elementer, men skal fungere som et insentiv
for felles anskaffelser. Det er mulig å søke både for anskaffelser
i 2024 og 2025, men for anskaffelser til Ukraina er det da mulig
å søke for det som er påbegynt siden Russlands fullskala invasjon
av Ukraina 24. februar 2022.
Regjeringen beskriver at deltakelsen i EDIRPA
ikke vil nødvendiggjøre verken lov- eller forskriftsendringer fra
norsk side, og at tilslutningen vi nå gjør, vil gjøre det enklere
å donere forsvarsmateriell raskt til Ukraina. Fra norsk side vil
utgiftene for dette for 2024 og 2025 utgjøre om lag 114 mill. kr,
og det tas fra den militære støtten i Nansen-programmet.
Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:02:18 ] : EDIP, European
Defence Industry Programme skal ha konkrete tiltak identifisert
av EDIS, European Defence Industrial Strategy. EDIS skal styrke
konkurransedyktigheten og reaksjonsevnen av EDTIB. Det er EUs forsvarsteknologiske
industrielle base. Den skal bedre broen mellom midlertidige anskaffelser,
som ASAP, og øke tempoet på leveranser av ammunisjon og missiler
til Ukraina og fylle opp igjen landenes lager av ammunisjon. EDIRPA
er økonomisk støtte til felles anskaffelser. Dette skal styrke EDF,
som er fond som finansierer forsvarsforskning og kapabilitetssamarbeid,
som igjen er linket opp til ESA, som er et europeisk samarbeid for
å fremme romforskning og romteknologi. Så den som mener at EU ikke
består av mye byråkrati, bør tenke om igjen. Det er godt at forsvarsministeren
har et solid embetsverk i bunnen, som skal skille alle disse tingene.
Fremskrittspartiet støtter selvsagt dette initiativet og
Norges deltakelse i programmet. Det er veldig positivt at norsk
forsvarsindustri kommer med i europeisk forsvarsindustri med utvikling
på alle plan. Det viser jo egentlig at der Norge egentlig ønsker
å være med, holder EØSavtalen, på grunn av det jeg ved en tidligere
anledning også spurte utenriksministeren om, nemlig at vi kan legge
press gjennom de avhengigheter som EU har av Norge, når det gjelder
gassleveranser eller andre leveranser. Nå har vi også forsvarsindustri,
som også gagner Europa og er felles i Europa. Det er positivt. Det
skyldes ikke EU, det skyldes faktisk norsk forsvarsindustri og det som
også Europa trenger.
Når det er sagt, er det veldig fint at vi er
tilsluttet dette, ikke minst når vi nå behandler langtidsplanen
for Forsvaret, hvor vi skal ha, og håper å ha, noen fellesanskaffelser
som gjør at det europeiske samarbeidet er positivt. Det snakkes
også om hyllevarer, og de hyllevarene finnes jo ikke, men de hyllevarene
som eventuelt på et eller annet tidspunkt skulle finnes, er det
da viktig at norsk forsvarsindustri er underleverandører og systemleverandører
av. Det gjør det mulig at vi er med på å utvikle forsvarsindustrien,
som er bedre for europeisk samarbeid, og bedre også for norsk forsvarsindustri
og norsk teknologisk utvikling. Og la oss også komme med i romvirksomheten.
Ingrid Fiskaa (SV) [12:05:25 ] : Eg vil takka førre talar for
smakebiten frå jungelen av instrument, forkortingar og byråkrati
i EU og EØS. Mitt innlegg skal likevel handla om noko anna. SV støttar
målet om eit meir effektivt forsvarsindustrielt samarbeid i Europa,
ikkje minst for å forbetra den militære støtta til Ukraina.
Spørsmålet me er inviterte til å ta stilling
til her, er samtidig om dette bør vera ein del av EØS-avtalen. Det er
det SV er skeptisk til. For det fyrste er me skeptiske til å utvida
EØS-avtalen til å omfatta forsvar. Me meiner at EØS-avtalen er omfattande
nok som han er allereie, og ikkje bør utvidast på endå nye felt.
For det andre ser me ikkje at det er spesielt praktisk å gjera det
på denne måten. Dei andre EFTA-landa seier nei til å delta, og då
er det berre Noreg som blir ein del av denne avtalen med EU. Ei
betre løysing ville difor ha vore å inngå ein bilateral avtale med
EU.
Statsråd Bjørn Arild Gram [12:07:02 ] : Jeg vil først takke
Stortinget for den raske behandlingen av Prop. 71 S for 2023–2024,
som omhandler norsk deltakelse i European Defence Industry Reinforcement through
common Procurement Act, med forkortelsen EDIRPA. Stortingets raske
behandling gjør det mulig å formalisere norsk deltakelse i EDIRPA
før søknadsfristen for EDIRPA-støtte utløper den 25. juli i år.
Bakteppet er at mange land i Europa både har økt sine egne forsvarsambisjoner
samtidig som de har donert fra egne materiellbeholdninger til Ukraina.
I dette kappløpet etter å gjenanskaffe materiell har ledetiden på
leveranser innenfor flere materiellkategorier økt betraktelig. En
måte å bidra til reduserte ledetider på er at flere land anskaffer
i fellesskap, og EDIRPA er et program der tre eller flere land kan
motta støtte for felles anskaffelser innenfor bl.a. luftvern, ammunisjon
og plattformer.
Med ny langtidsplan skal Norge både anskaffe
store mengder materiell samtidig som vi skal gjenanskaffe donert
materiell til Ukraina og kunne fortsette å støtte Ukraina i deres
forsvarskamp. Sammen med programmet for økt produksjonskapasitet,
ASAP, utgjør EDIRPA et nyttig framstøt for å støtte europeiske lands
evne til å anskaffe nytt materiell som kan dekke ukrainske eller nasjonale
behov.
Det vil være områder der Norge, Island og Liechtensteins
interesse for deltakelse i ulike EU-programmer divergerer. I slike
situasjoner er det en fleksibilitet i EØS-avtalen som gjør at det
ikke kreves enstemmighet blant EFTA-landene for at ett eller to
land skal kunne delta i et spesifikt program. Forsvarsindustrielle
spørsmål er et godt eksempel på behovet for å en slik fleksibilitet.
Uten egen forsvarsindustri eller eget forsvar av betydning vil det
sjelden være av interesse for Liechtenstein og Island å delta i
programmer som går på å styrke forsvarsindustrien. For Norge, med
sin betydelige produksjonskapasitet – innenfor bl.a. artilleriammunisjon,
avansert militært sprengstoff, missil og luftvern – vil det imidlertid være
større interesse for deltakelse, og det er derfor det har vært naturlig
å søke tilslutning til EDIRPA.
Presidenten [12:09:24 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel