Nils T. Bjørke (Sp) [11:24:44 ] (ordførar for saka): Det er
eit år sidan me sist handsama EOS-utvalet sin årsrapport. Då var
eg oppteken av utvalet si oppgåve i ljos av den endra tryggingspolitiske
situasjonen i Europa og i verda. I året som har gått, har den tryggingspolitiske
situasjonen vorte endå meir alvorleg og endå meir uoversiktleg.
Ikkje minst difor er EOS-utvalet sin kontroll grunnleggjande. Eg
vil takka utvalet for arbeidet og komiteen for godt samarbeid i
handsaminga av årsrapporten.
Ein samla komité legg vekt på det gode samarbeidet og
balansen mellom tenestene sitt arbeid og EOS-utvalet sin kontroll.
Det er grunnleggjande for demokratiet at me har denne kontrollordninga.
EOS-utvalet har i 2023 gjennomført 25 inspeksjonar, 20 saker av
eige tiltak, og dei har avslutta 33 klagesaker. I tillegg har utvalet levert
ei særskild melding om Etterretningstenesta si rolle i 25. juni-saka.
Dette er tredje året på rad at årsmeldinga
til EOS-utvalet og innstillinga frå komiteen tek opp den lange sakshandsamingstida
i klareringssaker. Det stadig meir alvorlege tryggingspolitiske
biletet gjer at samfunnet har større trong til klarert personell.
Avgjerd om klarering har stor tyding for den som skal klarerast.
Dette er viktig. Sakshandsamingstida i klareringssaker hos NSM hadde
gått opp på nesten alle område i 2021 samanlikna med 2020. Justis-
og beredskapsministeren skreiv til meg i fjor at ho hadde gjeve
NSM eit eige oppdrag om å setja i verk naudsynte prosessar for å
få ned restansane på klagesaker.
Rapporteringa frå EOS-utvalet i år syner at
sakshandsamingstida i klagesakene til NSM framleis er uakseptabelt
lang. Det er òg urovekkjande at sakshandsamingstida for negative
avgjerder hos Forsvarets tryggleiksavdeling og Sivil klareringsmyndigheit
er aukande. Justis- og beredskapsministeren har denne gongen svart
meg at departementet følgjer opp EOS-utvalet sin rapport, og har
uttrykt ei klar forventning om at NSM når måla for sakshandsamingstid
raskt.
I innstillinga er komiteen samd om at det er
grunnleggjande at klareringsarbeidet vert gjennomført innan rimeleg
tid og med god kvalitet. Klareringsarbeidet må verta opplevd som
føreseieleg for dei som søkjer klarering. Komiteen legg til grunn
at oppfølginga frå departementet varetek dette.
Utvalet har rapportert at Etterretningstenesta
i 2022 fatta avgjerd om å nytta inngripande metodar mot eit ukjent
tal på ikkje-identifiserte norske personar i utlandet. Utvalet har
stilt spørsmål om grunnlaget for innhenting overfor ein av dei norske
personane som det vart henta inn opplysningar om. Utvalet har kritisert
Etterretningstenesta for dette. Tenesta er ikkje einig i utvalet
sine vurderingar og konklusjonar. Komiteen legg til grunn at det
vert gjennomført naudsynt avklaring av lovtolkinga på dette området.
EOS-utvalet har fått ei krevjande oppgåve med
å driva fortløpande kontroll med at Etterretningstenesta følgjer
regelverket for tilrettelagd innhenting av grenseoverskridande kommunikasjon.
Utvalet har bedt Etterretningstenesta om å utvikla kontrollfunksjonalitet
i systema for å leggja til rette for kontrollen. Etterretningstenesta
har følgt opp dette i 2023. Komiteen er svært nøgd med dette.
Utvalet har rapportert om manglande sletting
i PST sine register. I 2019 tok PST i bruk eit analyse- og samanstillingsverktøy.
Innføringa av verktøyet førte til at 44 893 objekt, som det ifølgje
PST ikkje var naudsynt å handsama opplysningar om, vart tilgjengelege
for tilsette i PST. Komiteen støttar utvalet sin kritikk av PST,
som sidan innføringa av verktøyet ikkje har sett i verk ei løysing
som sikrar at slettereglane vert følgde. Dette er alvorleg. PST
må raskt få på plass prosedyrar i tråd med dei gjeldande reglane.
Komiteen set pris på at EOS-utvalet i årsrapporten har
synt utviklinga av sakshandsamingstida for klareringssaker i ulike
sakskategoriar frå 2019 til 2023. Komiteen har tillit til risikovurderingane
som utvalet gjer i arbeidet, og meiner at utvalet har fridom til
å prioritera mellom kontrolloppgåvene med utgangspunkt i desse vurderingane.
Til slutt vil eg seia at me er heilt avhengige
av å ha eit EOS-utval som klarar å fungera godt, som klarar å følgja opp
desse tenestene i ei stadig meir uroleg tid. Det er òg viktig at
dei er uavhengige til å vurdera og prioritera oppgåvene sine.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Carl I. Hagen (FrP) [11:30:08 ] : EOS-utvalget utfører et meget
viktig arbeid. Alle land har hemmelige tjenester som arbeider for
å beskytte landets innbyggere mot indre og ytre fiender, og disse
tjenestene har også vide fullmakter. Da er det viktig å passe på
at de fullmaktene ikke misbrukes. Det er hovedtingen EOS-utvalget
skal undersøke, både med grundig gjennomgang av saker og ved uventede
inspeksjoner rundt omkring i de hemmelige tjenester. Jeg vil gjerne
takke EOS-utvalget og dem som arbeider for utvalget, for den innsatsen
som gjøres.
EOS-utvalget foreslår av og til noen tiltak.
Der er erfaringene at noen tiltak de foreslår, blir gjennomført, andre
blir lagt bort. Det kan også være slik at den tjenesten som har
fått seg foreslåtte tiltak, er uenig med det tiltaket. Da synes
vi at det burde være en bedre oppfølging fra departementet om dette.
Jeg tar derfor opp det forslaget Fremskrittspartiet og Rødt har
inntatt i innstillingen.
Klagesakene i NSM fortsetter å ha uakseptabel
lang saksbehandlingstid. Der vil jeg gjerne vise til at dette har vært
gjentatt flere ganger. Representanten Bjørke tok dette opp i et
spørsmål til justisministeren tidligere og fikk svar den 28. april
2023, altså for mer enn et år siden. Der fremgår det at departementet
har gitt NSM «et eget oppdrag om å iverksette nødvendige prosesser
for å få restansene på klagesaker ned og at saksbehandlingstiden
for klagebehandlingen bør være mellom 90 og 120 dager, og at denne
tilstanden skal være oppnådd i løpet av sommeren 2023.»
Jeg refererer da fra svarbrevet fra departementet
og statsråd Mehl. Nå er i realiteten behandlingstid for klager i
første instans 360 dager og for klage i andre instans 453 dager.
Det er veldig langt over det statsråd Mehl i fjor lovte at det skulle
være innen sommeren 2023, ned i 90–120 dager. Da kan ikke statsråden
sitte passivt og være vitne til dette. Da må statsråden gjøre det
som er nødvendig for å få saksbehandlingstiden innenfor de rammer
hun selv har meddelt Stortinget at skal innfris før sommeren 2023.
Det er statsråden som er konstitusjonelt ansvarlig for
å følge opp og sørge for at det hun meddeler Stortinget, blir gjennomført.
Her har altså det helt motsatte skjedd. Jeg imøteser derfor en grundig
forklaring fra justisministeren og også en redegjørelse for hva
hun vil foreta seg for å sikre at målsettinger om saksbehandlingstid
blir nådd, og når hun forventer at det målet hun har meddelt Stortinget
at skulle vært nådd i fjor sommer, blir nådd. Det er veldig viktig
for de enkeltmennesker som er berørt av dette.
Presidenten [11:34:18 ]: Representanten
Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Seher Aydar (R) [11:34:33 ] : Jeg vil starte med å takke EOS-utvalget
for den viktige jobben de gjør, og ikke minst saksordføreren for
en grundig gjennomgang.
Jeg vil særlig rette oppmerksomheten mot at
EOS-utvalget fant at E-tjenesten brøt territorialforbudet ved å
overvåke en person mens vedkommende befant seg i Norge. Dette er
noe som SV og Rødt har merknader om i innstillingen, og det har
vi fordi territorialforbudet er ikke en intern retningslinje i E-tjenesten
selv eller fra Forsvarsdepartementet, men det er en bestemmelse vedtatt
av Stortinget i etterretningstjenesteloven.
Jeg har lyst til å sitere fra lovbestemmelsen
som EOS-utvalget konkluderer med at E-tjenesten brøt, og dette gjelder
§ 1, forbud mot innhenting i Norge:
«Etterretningstjenesten skal ikke benytte
innhentingsmetoder etter kapittel 6» – dvs. inngripende overåkingsmetoder
– «overfor personer i Norge. Ved tvil om en person befinner seg
i Norge eller utlandet, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet.
For dette formålet skal det kun brukes informasjon fra norske myndigheter,
utenlandske samarbeidspartnere, åpne kilder eller innhenting i utlandet.»
Det er det som står i loven, og det er den
som er brutt.
Vi har et stadig mer omfattende overvåkingsapparat
som Stortinget gir stadig større myndighet til, men det er nettopp
den myndigheten som er gitt, som skal følges. Jeg minner om at regjeringen,
ved forsvarsministeren, har det øverste ansvaret for at E-tjenesten
ikke sprenger rammene som Stortinget har satt for den. Jeg vil derfor
be regjeringen om å svare på hvordan de sørger for at E-tjenesten
ikke benytter inngripende metoder overfor folk i Norge, altså at
E-tjenesten følger loven?
Jeg tok ordet her fordi vi må være trygge på
at tjenestene holder seg innenfor lov og rett, og det må følges
opp og rettes opp i når det motsatte skjer, for det er på den måten
vi kan ha tillit til de tjenestene.
Helt til slutt: Rødt støtter også forslaget
som representanten Carl Ivar Hagen var inne på, om bedre rapportering
av hvilke av EOS-utvalgets forslag til tiltak som tjenestene faktisk
har tenkt å gjennomføre, og hvilke de er uenige om, slik at Stortinget
bedre kan ta stilling til veien videre.
Statsråd Emilie Mehl [11:37:19 ] : Vi står overfor en forverret
internasjonal sikkerhetssituasjon, noe også komiteen framhever i
sin innstilling, og det betyr at våre etterretnings- og sikkerhetstjenester
jobber under et stort press. Men også når det er krevende tider,
er det viktig at tjenestene ikke går utover sine rettslige rammer
når de skal løse samfunnsoppdragene sine og holde oss så trygge
som mulig.
I år fikk PST kritikk av EOS-utvalget for å
ha tatt i bruk et analyseverktøy som tilgjengeliggjorde opplysninger
som skulle ha vært slettet. Tjenesten har informert utvalget om
at samtlige objekter vil gjennomgås og slettes på korrekt vis, og
PST jobber også med å utvikle teknologiske verktøy som skal hindre
slike avvik i framtiden. I fjor fikk PST kritikk for manglende vurderinger av
om opplysninger i avsluttede saker i det forebyggende sporet skulle
sperres eller slettes, og jeg er glad for at utvalget har konkludert
med at samtlige forebyggende saker nå er avsluttet på korrekt vis.
Tjenestenes hjemler og hjemmelsgrunnlag må
tilpasses trusselbildet og samfunnsutviklingen vi befinner oss i.
PST fikk i fjor kritikk for å ha brukt droner til informasjonsinnhenting
i forebyggende saker uten lovhjemmel. Tjenesten, PST, stanset da
praksisen umiddelbart. Så jobber regjeringen med å styrke hjemmelsgrunnlaget
for politiet og PSTs bruk av droner i sin oppdragsløsning, ettersom
det etter vår oppfatning kan være et verktøy som er både nyttig
og viktig for dem å ha.
EOS-utvalget uttrykker, som de har gjort de
siste årene, og som også har vært adressert her, stadig bekymring
for lang saksbehandlingstid i saker om sikkerhetsklarering. Det
er noe vi følger tett opp i styringsdialogen med NSM og SKM. NSM
opplyser at de har iverksatt kraftfulle tiltak for å få saksbehandlingstiden
ned til et akseptabelt nivå løpet av høsten 2024.
Så har det blitt spurt om hva som er årsaken
til at man ikke har lykkes, selv om vi har gjort mye. Noe av det er
den sikkerhetspolitiske situasjonen, spesielt etter Russlands angrep
mot Ukraina. Så har flere virksomheter blitt underlagt sikkerhetsloven,
og det har blitt flere anmodninger om sikkerhetsklarering. I tillegg
har det blitt mer og mer komplekse saker de siste årene, bl.a. på grunn
av at flere har mangler i personhistorikk eller har opphold i eller
i tilknytning til andre stater. Slike mangler søker man å tette
ved å innhente opplysninger fra andre kilder, noe som er tidkrevende.
I årsmeldingen framheves også sikkerhetslovens ordning
om bistand fra særskilt oppnevnt advokat i klareringssaker. Utvalget
påpeker at ordningen ikke er egnet til å balansere hensynet til
hovedpersonens rettssikkerhet og hensynet til nasjonal sikkerhet,
og vi vil i løpet av 2024 vurdere om ordningen skal videreføres.
Så vil vi på generelt grunnlag fortsatt følge
opp EOS-utvalgets anbefalinger med hensyn til de forholdene som
er kritisert.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:40:41 ] : EOS-utvalget gjennomførte
10 inspeksjoner og avsluttet 23 klagesaker rettet mot forsvarssektoren
i 2023. EOS-utvalget har rettet kritikk mot sektoren i åtte tilfeller
i sin årsmelding. Etterretningstjenesten fikk kritikk for tre forhold relatert
til forutsetningene for innhenting. Etterretningstjenesten skal
som hovedregel ikke benytte innhentingsmetoder overfor personer
i Norge. Jeg oppfatter at Etterretningstjenesten tar kritikken fra
EOS-utvalget på alvor, og jeg er også tilfreds med at tjenesten har
fulgt opp fjorårets kritikk gjennom at E-tjenesten nå har utviklet
et system som vil gjøre utvalget i bedre stand til å gjennomføre
en effektiv kontroll av søk i rådata i bulk.
Fire av klagesakene EOS-utvalget avsluttet
i fjor, endte med kritikk mot Forsvarets sikkerhetsavdeling. Sakene
gjaldt sikkerhetsklareringer, og tre av dem gjaldt lang saksbehandlingstid.
Saksbehandlingstiden i Forsvarets sikkerhetsavdeling har totalt
sett vært stabil de siste årene og i hovedsak tilfredsstillende.
I enkelte saker, særlig saker med negativ avgjørelse, tar det imidlertid
fremdeles for lang tid. Avdelingen er derfor i år tildelt ytterligere
stillingshjemler for å øke saksbehandlingskapasiteten. Det er viktig
for meg at den militære klareringsmyndigheten er tilstrekkelig robust,
særlig med tanke på at Forsvaret skal vokse i tiden framover.
Jeg vil følge opp utvalgets kritikk på egnet
måte. EOS-utvalget er en svært viktig kontrollinstans for forsvarssektoren.
Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenester skal utøves
innenfor rammer gitt av Stortinget og på en måte som er i tråd med
våre grunnleggende verdier og menneskerettigheter.
Deler av kritikken som reises mot Etterretningstjenesten,
kan også ha sammenheng med at etterretningstjenesteloven er forholdsvis
ny, og at nye krav og nye tolkningsspørsmål derfor gjør seg gjeldende.
Det er ikke nødvendigvis unaturlig at EOS-utvalget og Etterretningstjenesten
kan ha ulikt syn på hvordan enkelte av bestemmelsene skal forstås.
I forbindelse med at Stortinget vedtok etterretningstjenesteloven
i 2020, anmodet også Stortinget regjeringen om å gjennomføre en
uavhengig evaluering av loven innen fire år etter full ikrafttredelse.
Evalueringen skal gjelde lovens virke og muligheter for kontroll
av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjon, kompetanse og
virkemidler til EOS-utvalget og domstolene. Regjeringen vil sørge
for at en sånn uavhengig evaluering foreligger innen fristen, september
2026. Loven vil da ha fått virke noe tid, og man har opparbeidet
erfaring med lovens ulike bestemmelser samt kontrollen av den.
Presidenten [11:43:27 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel