Peter Frølich (H) [12:43:38 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Dette forslaget går ut på å kodifisere det som etter
hvert er blitt et sterkt prinsipp i norsk rettstradisjon, nemlig
at påtalemyndigheten skal være uavhengig. Den ene delen av forslaget
er at påtalemyndigheten ikke skal kunne politisk instrueres, og
den andre delen er en grunnlovfesting av det såkalte anklageprinsippet
– altså at domstolen ikke trer i kraft uten at den utøvende makt
har kommet med en anklage, med et lite unntak for såkalte rettergangsbøter.
Så er det sånn at dette forslaget ikke får
nødvendig flertall. Høyre og Senterpartiet er motstandere av dette forslaget,
og de respektive partiene må selvfølgelig komme med sine begrunnelser
her, men jeg skal ta Høyres begrunnelse for hvorfor vi stemmer mot
denne gangen, og det er litt teknisk.
Høyre er sterk tilhenger av prinsippet om at
den offentlige påtalemyndigheten skal være uavhengig, men dette
forslaget går kanskje et steg for langt. Det står skrevet på en
måte som også utelukker såkalt privat påtale. Det stiller oss overfor
et dilemma, for hver gang vi endrer Grunnloven, skal vi også ha
i bakhodet at vi legger begrensninger på hva framtidige storting
kan vedta og ikke av lover. Nå har nettopp dette stortinget avskaffet
muligheten for privat påtale. Det mente også Høyre den gangen var
riktig ting å gjøre, men det betyr ikke at vi av den grunn ønsker
å frata framtidige storting muligheten til å kunne gjeninnføre muligheten
for privat påtale.
Vi må huske på at muligheten for en privatperson
til å kunne få sin dag i retten hvis vedkommende føler seg urettferdig
behandlet, mener at påtalemyndigheten er enten inkompetent eller
underfinansiert eller ikke lever opp til de standardene og forventningene
man skal ha, kan det faktisk være en rettssikkerhetsgaranti i at
man får mulighet til selv å gjøre en slags etterforskning, ta ut påtale
og forsøke å få domstolen til å tre i kraft. Det kan være at det
er noe et framtidig storting skal kunne åpne opp for igjen. Derfor
er Høyres innstilling i denne saken sånn at vi ser med stor velvilje
på målet og prinsippet om at den offentlige påtalemyndigheten skal
være politisk uavhengig, og at det nedfelles i Grunnloven, men da må
det omformuleres. Da må det komme et nytt forslag på bordet, og
det vil vi selvsagt se med velvilje på.
Frode Jacobsen (A) [12:47:10 ] : Arbeiderpartiet ønsker å bygge
en sterk rettsstat gjennom å grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
En grunnlovfesting vil være en viktig garanti mot at politiske styresmakter
gjennom flertallsvedtak her i Stortinget forsøker å gripe inn i
påtalemaktens vurderinger og avgjørelser knyttet til straffeforfølgning
i enkeltsaker.
I likhet med de andre som utgjør flertallet
i innstillingen, mener vi rettsstaten og vern av menneskerettighetene
er en forutsetning for et mangfoldig og jevnbyrdig samfunn med trygghet
og frihet for den enkelte.
Forslaget kommer opprinnelig fra straffeprosessutvalgets
vurdering og begrunnelse i NOU 2016: 24, som førte til at det ved
lov av 1. november 2019 nr. 71 ble inntatt en ny bestemmelse i straffeprosessloven
om at påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte
straffesak, og at ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker
eller omgjøre en påtaleavgjørelse.
I tillegg foreslo altså utvalget at påtalemyndighetens
uavhengighet burde grunnlovfestes, som er det vi behandler her i
dag.
I likhet med grunnlovsforslaget om et helhetlig
vern av domstolene, som også behandles her litt senere i dag, er
utviklingen i resten av verden, også i Europa, en faktor som må
tas i betraktning når vi behandler dette forslaget om påtalemyndighetens
uavhengighet. Det blir stadig færre av oss som lever i demokratiske
samfunn. Autoritære regimer er på frammarsj, noe som gjør en grunnlovfesting
av påtalemyndighetens uavhengighet enda viktigere. Vi har en uavhengig
påtalemyndighet i dag, og det er heller ikke nærliggende å tro at
vi i nærmeste framtid vil komme i en situasjon hvor dette er truet,
men det er i gode tider vi må ruste oss for dårlige tider. En grunnlovfesting
av påtalemyndighetens uavhengighet vil være en sikkerhetsventil
mot autoritære krefter i folkevalgte organer, for beskyttelse av
demokratiet og av sårbare og særlig utsatte grupper.
Både Riksadvokaten og Advokatforeningen har støttet
forslaget fra straffeprosessutvalget. Vel så viktig er det at Norges
institusjon for menneskerettigheter, NIM, har ønsket seg en grunnlovfesting.
Begrunnelsen er gjengitt i innstillingen, men jeg vil gjerne referere
deler av den her:
«Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
har anbefalt å vurdere denne grunnlovfestingen, fordi de mener det
styrker menneskerettsvernet og rettsstaten i Norge. NIM viser til
at det er en nær sammenheng mellom hvordan påtalemyndigheten jobber
og beskyttelsen av sentrale menneskerettigheter. Etterforskning
av straffesaker skal ikke bli påvirket av politiske hensyn i enkeltsaker.
Dette prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet har, i motsetning
til prinsippet om uavhengige domstoler, ingen direkte forankring
i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.»
Det er en god nok argumentasjon for at Arbeiderpartiet
støtter forslaget.
Vi er ganske nærme å oppnå grunnlovsmessig
flertall for forslaget her i dag, men det mangler bitte litt. La oss
håpe at det neste storting gjør nødvendige vedtak.
Med dette anbefaler jeg flertallets forslag
i innstillingen om påtalemyndighetenes uavhengighet.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:50:43 ] : Dette framlegget byggjer
i hovudsak på straffeprosessutvalet si vurdering og grunngjeving.
Utvalet si utgreiing av både straffeprosesslova og grunnlovsframlegget
om påtalemyndigheita sitt sjølvstende har vore på høyring. Dette
vert framleis handsama i Justis- og beredskapsdepartementet. Eg meiner
det vil vera naturleg å venta på departementet si handsaming for
å kunna sjå grunnlovsframlegget og lovframlegget i ein samanheng.
Straffeprosessutvalet peikte på at det knyter
seg sterke tradisjonar til den gjeldande formuleringa i Grunnlova
§ 96 fyrste ledd som det er verd å ta vare på. Formuleringa av legalitetsprinsippet
om at ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast utan etter
dom er ei innarbeidd formulering i mange lag av folket. Me bør tenkja
oss godt om før ei slik formulering vert endra.
Utvalet til å greia ut prosedyren for grunnlovsendringar
har peikt på at framgangsmåten for handsaming av grunnlovsframlegg
ikkje sikrar eit godt nok utgreiings- og avgjerdsgrunnlag for handsaming
av framlegga. Denne utgreiinga handsamar me no i komiteen. Eg meiner
eit slikt framlegg om å endra den etablerte grunnlovsføresegna om
legalitetsprinsippet er eit døme på at me treng betre framgangsmåtar
og betre utgreiing for å vurdera konsekvensane av grunnlovsframlegg.
Difor meiner eg at straffeprosessutvalet sitt grunnlovsframlegg
om påtalemyndigheita sitt sjølvstende ikkje bør vedtakast no.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:52:27 ] : Vi har en mer enn
hundre år lang og solid tradisjon i Norge med at riksadvokatembetet
er uavhengig fra regjeringen – selv om det ikke var før i 2019 Stortinget
formelt lukket døren for at ingen skulle kunne instruere påtalemyndigheten
i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse.
Endringen i straffeprosessloven ble fremmet
av en samlet justiskomité og vedtatt av et enstemmig Storting. Ved
vedtakelsen i Stortinget sa Frida Melvær fra Høyre:
«Vi ser det som viktig at uavhengigheita
til påtalemakta, som i dag byggjer på ein politisk tradisjon, no
vert beskytta gjennom lov, og er einige i at eit rettsleg vern vil
gje større motstandskraft dersom påtalemakta i framtida på noko
vis skulle verte utfordra.»
Det tok altså mer enn 100 år for Stortinget
å lovfeste dette prinsippet, selv om det ble urokkelig praktisert.
Likevel var Stortinget enig i at en lovfesting ville gjøre at dette
prinsippet ikke på noen som helst måte kunne fravikes. Å forankre
dette prinsippet på grunnlovsnivå vil innebære en ytterligere og
viktig styrking av både menneskerettighetsvernet og rettsstaten
i Norge. Det er ingen grunn til å la dette ta nye 100 år.
Gjennom anklageprinsippet sikres det menneskerettslige
kravet om likhet for loven. Prinsippet sikrer at det er påtalemyndigheten
og ikke domstolene som tar initiativ til straffeforfølging. Uavhengige
domstoler er altså en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for
å sikre likhet for loven i strafferettssystemet. Også en uavhengig
påtalemyndighet er en nødvendig forutsetning fordi det er en påtalemyndighet
som bestemmer hvem som i det hele tatt skal stilles for retten og
ikke.
En uavhengig påtalemyndighet bygger tillit.
Én ting er viktigheten av en uavhengig påtale når borgere må møte
i en straffesak. Da må borgere vite at dette ikke er en del av en
politisk prosess, men basert på påtalens selvstendige vurdering
av saken. At borgere vet at påtalemyndigheten er uavhengig, skaper
nettopp denne tilliten. Denne tilliten er man spesielt avhengig
av når det påtalemyndigheten som påstår at det er myndighetene selv
som har begått et straffbart forhold. Uten en uavhengig påtalemyndighet
ville man ikke kunne ha den nødvendige tilliten til at en stat vil
kunne holdes ansvarlig for sine egne overtredelser.
En uavhengig påtalemyndighet er ikke bare viktig for
tilliten når en sak tas inn i domstolen, men det er påtalemyndigheten
som leder etterforskningen av straffesaker og med det også kan benytte
straffeprosessuelle tvangsmidler. Man forvalter altså myndigheten
til å kunne overvåke, innhente bevis og bruke maktmidler mot befolkningen
– en stor tillit, en tillit som forutsetter uavhengighet.
En grunnlovfesting av prinsippet ble allerede
foreslått av straffeprosesslovutvalget i 2016, et forslag som i høringen
fikk støtte fra Riksadvokaten og Advokatforeningen. Det er positivt
at det ser ut til å bli flertall for grunnlovfesting av domstolenes
uavhengighet, men det er fremdeles behov for grunnlovfesting av
en uavhengig påtalemyndighet for å sikre et like sterkt vern.
I flere land og opp gjennom historien har vi
sett at påtalemyndighetene og domstolene brukes politisk som et
verktøy ikke til å forsvare og håndheve loven, men til å bryte med
de verdiene en domstol skal forsvare. Det er nettopp i gode tider
vi må investere og lage de reglene som skal stå seg i dårlige tider.
Det er mange partier som stiller seg bak dette grunnlovsforslaget,
men dessverre får det ikke flertall.
Jeg synes det er positivt at Høyre, som i dag
stemmer imot dette forslaget, selv skriver i sin merknad at de vil se
med velvillighet på et nytt og justert grunnlovsforslag som knesetter
prinsippet om en uavhengig offentlig påtalemyndighet, men som ikke
samtidig blokkerer for adgangen til å gjeninnføre ordningen med
privat påtale. Dette ble også redegjort for tidligere av representanten fra
Høyre, og jeg har respekt for den argumentasjonen og begrunnelsen,
selv om konklusjonen er feil. Det er positivt at det er uttrykk
for et reelt tilstrekkelig flertall for å knesette å få påtalens
uavhengighet inn i Grunnloven. Det betyr at det forhåpentligvis
ikke tar nye 100 år før vi er der at Grunnloven faktisk er den skansen
som verner om de verdiene alle her er enige om, og som ikke bare
skal stå seg i godværsdager, men også når det virkelig røyner på.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:58:02 ] : Bakgrunnen for at
mine partikollegaer og tidligere stortingsrepresentanter Schytz,
Breivik og Grimstad ønsker å grunnlovfeste det såkalte anklageprinsippet,
var at det skal være en viktig garanti mot at politiske myndigheter
gjennom flertallsvedtak i Stortinget forsøker å gripe inn i påtalemyndighetens
vurderinger og beslutninger knyttet til straffeforfølgelse i enkeltsaker.
I tillegg handler det om å ivareta maktfordelingsprinsippet.
Anklageprinsippet innebærer at domstolene ikke selv
skal ta initiativ til straffeforfølgning, men at forfølging forutsetter
begjæring fra en anklageberettiget, altså påtalemyndigheten. Prinsippet
er allerede et hovedprinsipp i norsk straffeprosess, og straffeprosessloven § 63
gir i dag uttrykk for anklageprinsippet i sin rene form. Det er
anklageren som skal reise tiltale for påståtte lovbrudd, mens domstolens
oppgave er å ta endelig stilling til om det er faktisk og rettslig
grunnlag for en strafferettslig reaksjon.
Inntaket av § 63 i 2019 var basert på forslag
fra straffeprosessutvalget.
Straffeprosessutvalget har også fremmet forslag
om å endre Grunnloven § 96 første ledd, sånn at ingen kan dømmes
uten etter «uavhengig anklage». Forslaget innebærer for det første
en grunnlovfesting av anklageprinsippet, altså at domstolene ikke
trer i virksomhet før den utøvende myndighet har tatt initiativ
til straffeforfølgning ved å ta ut tiltale for domstolene. Dessuten innebærer
forslaget en grunnlovfesting av at den myndighet som har kompetanse
til å ta ut tiltale, er uavhengig fra andre deler av den utøvende
makt.
Anklageprinsippet er et utslag av behovet for
maktfordeling, og det begrunnes dessuten av behovet for å beskytte
domstolenes uavhengighet og uhildethet. Som det framgår av NOU-en
for ny straffeprosesslov:
«Straffeforfølgning er en inngripende
form for myndighetsutøvelse, og de hensyn som ligger til grunn for
å skille mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt – at statsmakten
skal holde hverandre i tømmene slik at man unngår vilkårlig maktutøvelse
og dermed verner om borgernes frihetssfære – gjør seg sterkt gjeldende.»
Anklageprosess er et motstykke til prosessordninger
som bygger på prinsippet hvor etterforskning og initiativ til straffeforfølgning
helt eller delvis hører inn under den dømmende makt. Dessuten har
prinsippet blitt begrunnet med at domstolenes uavhengighet og uhildethet
vil kunne bli utfordret dersom en dommer involveres aktivt i utformingen
av det faktiske eller rettslige grunnlaget for anklagene mot tiltalte.
Således er det viktig også av hensynet til domstolenes uavhengighet
og objektivitet – og sikrer at den endelige avgjørelsen av skyld-
og straffespørsmål kan treffes av en domstol som uavhengig og objektiv
tredjepart, uten egeninteresse i saksutfallet.
Norges institusjon for menneskerettigheter,
NIM, har anbefalt å vurdere denne grunnlovfestingen, fordi de mener
det styrker menneskerettsvernet og rettsstaten i Norge.
Den liberale rettsstaten og vern av menneskerettighetene
er en forutsetning for et mangfoldig og jevnbyrdig samfunn med trygghet
og frihet for den enkelte. Det er i gode tider vi må ruste oss for
dårlige tider. En grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet
vil være en sikkerhetsventil mot autoritære krefter i folkevalgte
organer, for beskyttelse av demokratiet og av sårbare og særlig
utsatte grupper.
Det er synd at dette forslaget ikke får tilstrekkelig stort
flertall, og at straffeprosessutvalgets velbegrunnede forslag dermed
faller. Men jeg leser Høyres merknader og hører også Frølich sin
begrunnelse her i dag som at Høyre er prinsipielt enig i dette forslaget,
men uenig i utformingen, og at de ser på det som en invitasjon til kanskje
sammen å kunne utforme et forslag for neste periode.
Ingrid Fiskaa hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [13:02:25 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel