Seher Aydar (R) [12:08:46 ] (ordfører for saken): Jeg vil
igjen starte med å takke forslagsstillerne for et viktig grunnlovsforslag,
og takk til komiteen for samarbeidet.
Forslagsstillerne begrunner forslaget med et
ønske om å sikre alle i samfunnet en bolig. De viser til at en rekke
ulike plikt- og rettighetsbestemmelser er fastsatt i Grunnloven,
og disse pliktene og rettighetene må anses som det samfunnet mener
er av avgjørende betydning for å kunne ivareta enkeltmenneskers
og samfunnets interesser. Forslagsstillerne viser videre til at
bolig er et slikt gode ingen kan klare seg uten. Det er Rødt enig
i. Derfor skal jeg videre argumentere for vårt syn, og jeg antar
at de andre partiene vil redegjøre for sitt syn i debatten.
En samlet komité er enig i at bolig er en helt
sentral forutsetning for innbyggernes liv og helse. Vi mener at den
logiske konsekvensen av det er å ta retten til bolig inn i Grunnloven.
En bolig er nødvendig for å ta i bruk sine demokratiske rettigheter.
Det er nødvendig for å stå i arbeid. Det er nødvendig for å stifte
familie. Det er nødvendig for å ha et privatliv. Det er nødvendig
for å kunne gå på skole. Det er nødvendig for å kunne ivareta sin egen
helse. Uten bolig står liv og helse i fare.
Det er direkte uverdig når mennesker i et av
verdens aller rikeste, men samtidig et av verdens kaldeste land kan
mangle et sted å bo. Tilgangen til bolig er helt avgjørende for
likeverd og trygghet for alle i samfunnet, men tilgangen til en
tilfredsstillende bolig er også mer enn det. FN-konvensjonen om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble ratifisert av
Norge i 1972. I konvensjonen står retten til tilfredsstillende mat,
klær og bolig i en særstilling gjennom å være konkret omtalt. Retten
til mat og klær kan sies å være godt dekket av andre paragrafer
i Grunnloven, men retten til bolig er det derimot ikke.
Det er på ingen måte noe nytt å ta positive
rettigheter inn i Grunnloven. Det har Stortinget gjort flere ganger
tidligere. For eksempel slår § 109 fast retten til utdanning – det
er veldig bra – § 110 slår fast retten til arbeid, og § 112 slår
fast retten til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der
mangfoldet bevares. På tilsvarende måte er også bolig en helt grunnleggende forutsetning
for menneskers mulighet til å leve et godt og fritt liv. En grunnlovfesting
av retten til bolig betyr ikke at vi etablerer nye forpliktelser
for staten. Det innebærer derimot at eksisterende forpliktelser
Norge har, får rettmessig plass også i Grunnloven. Med det tar jeg opp
de forslag Rødt er en del av.
Presidenten [12:11:38 ]: Representanten
Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:11:57 ] : Bolig regnes som den
fjerde velferdspilaren sammen med helse, utdanning og arbeid. En
god og trygg bolig er rammen rundt livet vi lever. De fleste av
oss lever livet i eid bolig, en del av oss leier bolig, og de blir
stadig flere. Samtidig er det noen som sliter også på boligmarkedet.
Er det riktig å grunnlovfeste retten til bolig?
Vi i Arbeiderpartiet mener ikke det. Sammen med flertallet i salen
i dag går vi ikke inn for forslaget til denne endringen i Grunnloven.
Det er kommunene som har ansvaret for boligpolitikken,
både det å få bygd nok boliger og det boligsosiale arbeidet. I desember
2022 vedtok Stortinget en ny boligsosial lov, der regjeringen foreslår
en plikt for kommunene til å ha en oversikt over behovet for ordinære
og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at
denne oversikten skulle inngå som grunnlag for arbeid med kommunens
planstrategi. Videre foreslo vi å lovfeste at kommunene skal fastsette
overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen.
Ny politikk ble vedtatt for å styrke det boligsosiale arbeidet ute
i kommunene.
Regjeringen la før påske fram en stortingsmelding om
ny boligpolitikk. Den skal debatteres i denne salen i neste uke.
I stortingsmeldingen redegjør regjeringen for ny politikk som skal
gi flere muligheten til å eie egen bolig. Leiemarkedet skal være
trygt og forutsigbart. Vi skal ta vare på de boligene vi har og
bygge dem vi trenger, og forsterke innsatsen for dem som ikke klarer
å skaffe seg egnet bolig.
Vi skal gjenreise og fornye Husbanken. Det
arbeidet er godt i gang og skal nå utvikles videre. Husbanken er nøkkelen
for å lykkes med en aktiv boligpolitikk. Derfor er det avgjørende
med en husbank med mer penger å låne ut til boligformål. Husbanken
skal få et mye større ansvar for det boligsosiale arbeidet, bl.a.
gjennom et nytt ansvar for leiemarkedet og med et nytt samfunnsoppdrag
med nasjonalt ansvar og fagrolle for leiemarkedet.
Husbanken må styrkes betydelig framover og
være med og løse de boligpolitiske utfordringene landet står i.
Regjeringen har sammen med SV styrket Husbanken med 10 mrd. kr siden
2022. Utlånsrammene blir økt både for å bygge studentboliger og
for å gi flere startlån, og det blir 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger.
Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære
leiemarkedet, og dermed dempes presset i utleiemarkedet.
Leiemarkedet utgjør en viktig del av det norske
boligmarkedet. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, og
det er for mange leietakere som opplever dårlige boforhold, høye
boligutgifter og å måtte flytte oftere enn de selv ønsker. Utgifter
til bolig utgjør en stadig større andel av forbruket til norske
husholdninger. Økt press på leiemarkedet, med få ledige leieboliger
og sterk økning i leien, gjør at det trengs en aktiv politikk for
leiemarkedet. Leiemarkedet har fått for liten oppmerksomhet i lange
tider.
Nå skal vi fornye husleieloven, vi har forbedret
bostøtten, og vi reduserer tallet på konflikter gjennom effektive
og kompetente husleietvistutvalg. Vi øker også tilskuddet til bygging
av studentboliger i 2024, og vi skal forenkle regelverket for bygging
av boliger. Plan- og byggesaksprosesser må bli digitale og mer automatisert, sånn
at det blir billigere, enklere og raskere å få sakene behandlet.
Regjeringen har nå sendt på høring et forslag
til en lovendring som gir kommunene flere verktøy i det kommunale
boligpolitiske arbeidet. Vi ønsker å endre plan- og bygningsloven
for å legge til rette for en variert boligsammensetning. Forslaget
innebærer at kommunene i arealplan kan gi planbestemmelser om at
det i et utbyggingsområde skal benyttes borettslag som organisasjonsform,
eller at en andel av boligene skal være utleieboliger, eller at
en andel boliger skal tilbys med nye boligkjøpsmodeller med markedsbaserte
betingelser som leie til eie eller deleie. Videre foreslår regjeringen
at studentboliger blir et nytt arealformål på kommuneplan- og reguleringsplannivå.
Dette er et godt styringsverktøy i f.eks. levekårsutsatte områder.
Innsatsen for de vanskeligstilte skal forsterkes.
I flere byer er det en tendens til at segregering og levekårsproblemer
hoper seg opp i noen byområder. Disse områdene er ofte preget av
gjennomtrekk, der færre eier sin egen bolig og mange bor trangt.
Boligen vår og bomiljøet rundt oss er helt grunnleggende i livet
og gir en viktig ramme for barn og unge som vokser opp. Derfor er
boligpolitikken også viktig i kampen mot levekårsforskjellene i
byene. Her vil både styrking av Husbanken og det ovennevnte nylig
utsendte lovendringsforslaget bety en forskjell for dem som vokser
opp i levekårsutsatte områder.
Grete Wold (SV) [12:17:19 ] : Grunnloven er stammen i et demokrati.
Den skal inneholde de grunnleggende reglene om landets statsform
og politiske systemer. Her ligger menneskerettigheter og det som sikrer
vår demokratiske utvikling. Ikke alt viktig skal inn i grunnloven,
men det som regulerer grunnleggende rettigheter for alle borgere,
bør være der. Derfor har vi dette forslaget om rett til bolig.
Det begynner å bli noen år siden Maslow lanserte sin
behovspyramide, som setter opp noen nivåer for hva vi som mennesker
trenger. Selv om den ikke er helt utfyllende, er det fortsatt en
måte å forklare hva som er grunnleggende viktig for oss alle, på.
Det har ikke endret seg stort. Å få dekket fysiologiske behov som
mat, drikke, klær og varme er helt nødvendig for å kunne leve. Deretter
må behovet for trygghet dekkes gjennom sikkerhet og beskyttelse.
Og er det noe disse behovene bunner ut i, er det behovet for tak
over hodet – en bolig og trygghet i eget hjem. Jeg mener man også
kan legge inn det tredje nivået, som handler om tilhørighet og kjærlighet.
Om det ikke er direkte avhengig av bolig, vil manglende husly åpenbart
påvirkes også av dette.
Konklusjonen i dette resonnementet er at retten
til bolig er så grunnleggende at den hører hjemme i vår grunnlov.
Bolig er et nødvendig gode ingen i Norge kan klare seg uten. Uten
et sted å bo er en ikke sikret å kunne bruke sine demokratiske rettigheter,
gjøre seg nytte av skole og helsetilbud eller ha noen form for privatliv.
Bolig må anses som en forutsetning for å kunne fungere i en jobb,
danne familie og ha en trygg tilværelse – i det hele tatt muligheten
for å leve et helt, meningsfullt liv.
I mitt sivile liv, når jeg ikke rusler rundt
i disse gangene, har jeg møtt mange som har vært uten bolig i kortere
eller lengre deler av livet sitt, mennesker som forsøker å få sine
liv til å fungere når alt butter imot. Det har vært unge, det har
vært voksne, og det har vært eldre. Når jeg tenker meg om, tror
jeg faktisk en av de første forkortelsene jeg som nyutdannet sosionom
lærte i det nye stammespråket, var UFB – uten fast bopel. Og som sosialarbeider
skulle jeg raskt erfare at muligheten for å hjelpe mennesker videre
i livet – det være seg ut av skadelige relasjoner, rus, psykisk
eller fysisk sykdom eller arbeidsledighet – nesten var dømt til
å mislykkes om ikke personen hadde en egen bolig.
Jeg vil i dag også benytte anledningen til
å sende en takk til alle der ute som står på hver eneste dag, med
begrensede midler og få virkemidler, kun med entusiasme, tro på
styrken i mennesket og utrettelig innsats for å bistå mennesker
som faller utenfor av høyst ulike årsaker. Det gjøres utrolig mye
godt sosialt arbeid rundt i landets kommuner, både av ansatte og
ikke minst av frivilligheten 365 dager i året.
Boligen er grunnmuren i alles liv. Den kan
være skjør eller solid, men den må ligge til grunn når alle hus og
liv skal bygges. Det vet alle som møter UFB-erne blant oss der ute.
Virkeligheten er den at det i Norge over mange år har vært flere
tusen bostedsløse, og stadig flere har ikke råd til å verken kjøpe
eller leie bolig. Da står vi overfor et alvorlig velferdsproblem
for den enkelte og et demokratisk problem for samfunnet.
Det er uverdig at mennesker i et av verdens
rikeste og kaldeste land henvises til å bo på gata eller i midlertidige,
nedverdigende løsninger. For mange medfører det en rotløs tilværelse,
ofte nød og for noen også en kriminell tilværelse. Det å legge planer
uten å vite hvor man skal sove om natten, er en tilnærmet umulig
oppgave.
Boligsektoren er en av de viktige infrastrukturene
i samfunnet, og dens sammensetning, volum og pris bestemmer livskvalitet
og levekår for den enkelte. I Norge er nesten hele boligsektoren
overlatt til markedet og den enkelte. Markedet vil aldri kunne fremskaffe
nok rimelige boliger til folk med dårlig råd, for det vil ikke være
bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge eller leie ut til en tilstrekkelig
lav pris. Markedet vil ikke avspeile den reelle etterspørselen,
for ingen priser er lave nok for dem med lavest betalingsevne. Skal
en sikre at mennesker med dårlig råd eller liten egenkapital har
en akseptabel bolig, må staten og myndighetene forpliktes til å
føre en sosial boligpolitikk som sikrer bolig til alle.
Bolig er et grunnleggende og helt uunnværlig
gode i Norge. For å trekke opp en parallell til slutt, har vi i grunnlovens
§ 110 i dag retten til arbeid, noe som må anses som viktig både
for den enkelte og for samfunnet – helt på lik linje med retten
til bolig. SV kan derfor ikke se at ikke begge rettigheter skal
inn. En grunnlovfesting av retten til bolig vil være et viktig bidrag
til å bygge ut og forsterke det norske velferdssamfunnet og gi enkeltmenneske
et vern mot bostedsløshet. Det er på tide at vi tar det på alvor,
og at vi grunnlovfester retten til bolig. Det kler Norge som velferdsstat,
og det kler et Norge som er bygget på demokratisk grunn.
Presidenten [12:22:26 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel