Frode Jacobsen (A) [13:50:10] (ordfører for saken): Det er svært gledelig at det ligger an til at dette forslaget om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene ligger an til å bli vedtatt av Stortinget i dag – ja, kanskje til og med enstemmig. La meg starte med å takke komiteen for et veldig godt samarbeid. Siden vi tidlig erfarte at dette forslaget kunne bli vedtatt, har vi jobba godt sammen om merknadene, som er enstemmige gjennom hele innstillingen. Merknadene og debatten vi nå skal ha, vil være viktige forarbeider for hvordan disse grunnlovsparagrafene skal forstås. Komiteen har også gjennomført en høring i forbindelse med arbeidet med denne saken. Representanter fra våre juridiske institusjoner og organisasjoner møtte opp, og høringsdeltakerne var samstemte i sin støtte til forslaget som nå er komiteens innstilling. Det var et godt utgangspunkt for komiteens arbeid at forslaget om et helhetlige grunnlovsvern for domstolene var godt utredet og vel begrunnet gjennom domstolkommisjonens arbeid.

Prinsippet om domstolenes uavhengighet ble ansett som en opplagt følge av maktfordelingsprinsippet Grunnloven bygde på da den ble vedtatt for 210 år siden. Internasjonalt har det dessverre i den senere tid blitt økt oppmerksomhet om betydningen av uavhengige domstoler. Det er vedtatt en rekke rekommandasjoner om dette, og utviklingen i en del europeiske land har illustrert betydningen av skranker mot inngripen i domstolenes virksomhet.

I mai 2014 ble det vedtatt en bestemmelse i Grunnloven § 95 som slår fast at «Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet». Det denne § 95 ikke angir, er hvordan domstolenes og dommernes uavhengighet skal sikres. Det gjør vi gjennom dagens vedtak.

Med utgangspunkt i utviklingen, også i en rekke europeiske land, hvor folkevalgte organer undergraver domstolens uavhengighet, har domstolkommisjonen i sin utredning, NOU 2020: 11, foreslått endringer som skal styrke vår tredje statsmakts uavhengighet mot eventuelle framtidige politiske strømninger som ønsker det motsatte. Grunnlovfesting vil hindre et knapt stortingsflertall i å undergrave domstolenes og dommernes uavhengighet. Gjennom grunnlovfesting synliggjøres det også i Grunnloven hvordan uavhengige domstoler er sikret i vår forfatning.

Den norske rettsstaten nyter høy internasjonal tillit med en god arbeidsfordeling mellom statsmaktene og en høy grad av gjensidig respekt. Denne tilliten vil bli styrket gjennom en synliggjøring og utdyping i Grunnloven av betydningen av domstolenes uavhengighet. Motsatt vil det sende et uheldig signal til verden rundt oss hvor slike prinsipper er under press, hvis dette ikke blir vedtatt i dag.

La meg kort president redegjøre for noen av de endringene vi i dag tar inn i Grunnloven.

Grunnlovfesting av de alminnelige domstoler, § 87: «De alminnelige domstolene er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. De behandler og avgjør sivile saker og straffesaker.» Gjennom dette blir lagmannsrettene og tingrettene synliggjort i Grunnloven.

Grunnlovfesting av antallet dommere i Høyesterett, § 88 annet ledd: «Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst 4, høyst 21, andre medlemmer.» Dagens lov fastsetter at Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst fire andre medlemmer. Ved å grunnlovfeste et maksimalt antall vil man kunne motvirke at lovgivende makt utvider antallet dommere for å minimere betydningen av eksisterende dommere som de er uenig med, for å sikre seg økt politisk kontroll. Dette har vi sett andre land gjøre, nå blir det vanskeligere i Norge. Skulle noen komme på tanken, vil det kreve to tredjedels flertall her i Stortinget og måtte behandles av to storting, hvor det skal være et valg imellom.

Grunnlovfesting av innstillingsrådets rolle, § 90 første ledd: «Dommere utnevnes av Kongen etter innstilling fra et uavhengig råd. Nærmere bestemmelser om dommerutnevnelser fastsettes ved lov.» Grunnlovfesting av innstillingsrådet sikrer, og er en garanti mot, forsøk på å utnevne sine meningsfeller til dommere, eller politisering av utnevnelsesprosessen. Dette bidrar, etter komiteens syn, til å sikre oss mot politisering av prosessene rundt utnevnelsene av dommere til Høyesterett, selv om det fortsatt er Kongen som skal utnevne dommerne til vår øverste rett.

Grunnlovfesting av dommernes stillingsvern, § 90 nytt annet ledd: «Før fylte 70 år kan dommere ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.» Grunnlovfesting av at dommere skal kunne sitte til de er 70 år, vil forhindre at pensjonsalderen senkes for å endre sammensetningen av dommerne. Vi har sett i andre land at det har vært gjort plutselige endringer i dommerens pensjonsalder for å kvitte seg med liberale og litt brysomme dommere. Dette trikset kan ikke brukes i Norge i framtiden.

Grunnlovfesting av en uavhengig administrasjon, § 91: «Statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.» Den dømmende makt er i likhet med de andre statsmaktene separat og må ha en selvbestemmelse over egen drift og funksjon. Grunnlovfesting vil ikke bety en realitetsendring sammenlignet med dagens praksis, men vil hindre reversering av uavhengigheten. Siden akkurat denne delen av forslaget var en sentral del av komiteens høring, har komiteen lagt inn en presisering i vår innstilling:

«Komiteen vil derfor understreke at forslaget ikke vil endre rettstilstanden. Regjering og storting vil fortsatt ha anledning til å fastsette budsjett, struktur, prosesslovgivning og administrasjonsordning.»

Det er viktig å understreke at de vedtak Stortinget gjør i dag, ikke vil gi domstolene mer makt. Forslagene grunnlovfester ordninger som har fungert lenge, og som det i dag er bred enighet om. Det nye er selve innskrivningen i Grunnloven, som vil hindre at domstolene blir offer for politiske stemningsbølger. Gjennom dette styrker vi rettsstatens uvurderlige plass i vårt liberale demokrati og maktfordelingen som er demokratiets forutsetning. Når demokrati og rettsstatsverdier utfordres i Europa og andre steder, må vi her i Norge bidra til å styrke demokratiets stilling – her hjemme og i verden rundt oss – gjennom å støtte opp under uavhengige domstoler, frie medier, fagforeninger og øvrig sivilsamfunn. Når forslagene nå er fremmet, ville det å ikke vedta dem sende et uheldig signal til verden rundt oss hvor disse prinsippene er under press.

Domstolenes uavhengighet er verken under press eller truet i dagens Norge, men ingen vet hva framtiden bringer. Også her vil det kunne dukke opp autoritære krefter som vil ønske å kvitte seg med en brysom motmakt, som uavhengige domstoler kan være. Grunnlovsvern må bygges i rolige tider, hvor uavhengigheten ikke er truet. Derfor er jeg veldig glad for, på vegne av en enstemmig komité, å fremme denne innstillingen der vi grunnlovfester et helhetlig vern for våre domstoler.

Peter Frølich (H) [13:58:20]: Domstolene er vårt vern mot urett og mot maktmisbruk, og det er det ytterste forsvaret for vårt demokrati. De forslagene vi har oppe til votering i dag, mener jeg handler om selve kjernen av hva Grunnloven skal handle om: sterke bestemmelser for å verne om statsmaktenes uavhengighet og integritet.

Underveis i denne behandlingen har det egentlig ikke vært så veldig mye uenighet i komiteen, men det kom en innvending som jeg synes var interessant, og som jeg synes er god. Det var påpekningen: Er det ikke urovekkende stor enighet blant høringsinstansene i denne saken? Vi hadde jo en høring her i huset hvor alle inviterte var skjønt enige om at disse endringene måtte til. Jeg sier at det er en god innvending, for det er jo en gammel regel at der alle tenker likt, der tenker ingen. I dette tilfellet tror jeg rett og slett bare at det er et uttrykk for at et samstemt juridisk miljø har sett de svakhetene som finnes i vår egen ellers fantastiske grunnlov, og man har sett utenfor landets grenser hvordan opportunistiske politikere, til og med kuppmakere, kan benytte konstitusjonelle svakheter og bruke domstolene som et virkemiddel til egen politisk vinning. Det øyeblikket det skjer, er rettsstaten vår i alvorlig fare. Nå er det blitt vanskeligere her i Norge. Med vedtaket som et samstemt storting gjør i dag, kan ikke et enkelt flertall raskt kaste om på de reglene som gjelder for domstolene. Det er en ubetinget styrke at vi samler oss om dette enstemmig.

Jeg har lyst å gi honnør til domstolkommisjonen, som var de som jobbet med dette på et tidlig stadium, identifisert svakhetene og kom med forslag. Jeg har lyst til å gi en ekstra takk til saksordføreren for å ha loset dette igjennom på en god, trygg og samlende måte. Jeg slutter meg til alt det gode som saksordføreren sa i innlegget sitt, de presiseringene som er gjort underveis. Og jeg har lyst å takke alle partiene, som slutter seg til forslaget og gir det nettopp den legitimiteten som denne typen regler trenger.

Nils T. Bjørke (Sp) [14:01:42]: Maktfordelinga ligg i botnen av folkestyret. Maktfordeling tyder eit klårt skilje mellom den lovgjevande, den utøvande og den dømmande makta. Inga makt må verta for stor sett opp mot ei anna makt. Balansen mellom dei uavhengige statsmaktene byggjer på folkesuvereniteten. Grunnlova er organisert med overskrifter som skil dei tre statsmaktene frå kvarande. Det definerer oss som demokrati at statsstyret set grenser for utøving av makt. Det er nett dette som skil Noreg frå dei landa i verda der maktutøving går framfor folkestyre.

Eg er samd i argumenta som har kome frå domstolkommisjonen om kvifor det trengst eit heilskapleg grunnlovsvern for domstolane i Grunnlova, sjølv om sjølvstendet for domstolane allereie er avklart i Grunnlova av i dag. Det skal ikkje vera tvil om sjølvstendet for domstolane i Noreg i ei tid der maktfordeling, folkestyre og demokrati er under press i stadig fleire land i verda. Grunnlova skal tryggja demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

Det er viktig å presisera at sjølvstendet som er verna i Grunnlova, er den dømmande verksemda i domstolane. Ved ressurstildeling, fastsetjing av løns- og arbeidstilhøve, lokale, kontortenester og anna er domstolane avhengige av dei andre statsmaktene. Denne administrative verksemda ved domstolane er underlagd Stortingets kontroll.

Innstillinga presiserer at grunnlovsfesting av ein uavhengig administrasjon av domstolane ikkje endrar rettstilstanden, men er meint som eit hinder for nedbygging av nivået på det sjølvstendet administrasjon har i dag. Domstolkommisjonen har lagt til grunn at det er prinsippet om å sikra sjølvstendet til domstolane som får grunnlovsvern, uavhengig av korleis den administrative styresmakta er organisert. Det er framleis regjeringa og Stortinget som har makta til å fastsetja budsjettet, strukturen, prosesslovgjevinga og administrasjonsordninga for domstolane. Lokalisering av den dømmande verksemda er eit døme på administrasjonsordning. Det er òg viktig å presisera at grunnlovsfesting av domstolshierarkiet med Høgsterett, lagmannsrettane og tingrettane ikkje er til hinder for å oppretta spesialdomstolar.

I høyringa i komiteen var alle dei sentrale instansane i det juridiske miljøet samstemde i at framlegga frå domstolkommisjonen var eit gode for demokratiet og for rettsstaten. Eg var den einaste i komiteen som stilte seg litt skeptisk til at så mange juristar var så samstemde på ein gong. Eg registrerer at denne utsegna mi er kommentert i pressa, og at fleire juristar har engasjert seg i debatten i etterkant. Det meiner eg er viktig.

Grunnlovsframlegget frå Peter Frølich vart lagt fram den 30. september 2020. Det var same dag som domstolkommisjonen ga frå seg utgreiinga til Solberg-regjeringa. Det var soleis ingen offentleg debatt mellom kommisjonen sin utgreiing og grunnlovsframlegget. Det har heller ikkje vore lagt til rette for eit offentleg ordskifte om framlegga før komiteen si høyring med inviterte deltakarar, som berre var frå det juridiske miljøet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen handsamar no utvalet for å greia ut prosedyren for grunnlovsendringar. Eit av omsyna bak arbeidet er å sikra betre offentleg debatt om grunnlovsframlegg. Eg meiner det heilskaplege grunnlovsvernet av domstolane hadde stått seg betre over tid med ein breiare offentleg debatt før det vart vedteke. Slik hadde me fått fram maktfordelinga si betyding for demokratiet i ein større samanheng ved handsaminga.

Det er grunnleggjande for folkestyret at den dømmande statsmakta ikkje vert eit tema internt blant dei som arbeider der. Som uavhengig statsmakt er domstolane avhengige av truverd blant folk. Sjølvstendet må ikkje vera til hinder for ein debatt om korleis domstolane våre fungere som samfunnsinstitusjon. Sjølvstendet til domstolane må ikkje lukka domstolane inne i ein debatt om seg sjølve. Domstolane er ein samfunnsinstitusjon som må ha ein naturleg plass i samfunnsdebatten. Difor hadde grunnlovsframlegga frå domstolkommisjonen fortent ein større debatt enn den me har hatt. Demokrati og rettsstat angår oss alle. I den internasjonale situasjonen som er i dag, vil Senterpartiet likevel – med dei gode presiseringane frå saksordføraren, som eg vil eg takka for godt arbeid – støtta forslaget som ligg føre.

Carl I. Hagen (FrP) [14:06:23]: Som medlem av domstolkommisjonen og som medlem av styret i Domstoladministrasjonen i åtte år må jeg si at dette er en stor dag og en stor sak. Her er det veldig mange som er godt fornøyd med at man nå enstemmig sikrer domstolenes uavhengighet, og at vi sikrer oss mot ting som også er skjedd i enkelte andre europeiske land, når det gjelder politiske myndigheters litt overtakelse av den tredje statsmakt – domstolene. Det sikrer vi nå at ikke kan skje i Norge.

En av de tingene domstolkommisjonen slo fast, er prinsippet om at en domstol er en organisasjon – det er ikke et fysisk tinghus med mennesker inni, lokalisert til det ene tinghuset. Det er en administrasjon, og sammenslåingen av en rekke tidligere domstolsorganisasjoner til større organisasjoner, men med bibeholdelse av rettsstedene, har vært en meget fornuftig gjennomføring.

Det er ofte lokale interesser for å bevare arbeidsplasser, og det skjønner jeg godt. Med domstolstrukturendringene ble arbeidsplassene stort sett beholdt ved at rettssteder ble værende der de var, men man kan effektivisere arbeidet når man har litt større organisasjoner. Vi har tidligere hatt en rekke domstoler med bare to–tre dommere og kanskje to–tre andre mennesker, altså en bitte liten organisasjon som styres etter de samme prinsippene som Oslo Tingrett, som har 80–90 dommere og mange andre ansatte. Det er stor forskjell, så derfor har jeg lyst til å slå fast at en av de store tingene domstolkommisjonen gjennomførte, var å omorganisere og omdefinere en domstol til å være en organisasjon og ikke knyttet bare til én bygning og ett rettssted. Det håper jeg også justisministeren vil legge seg på sinne. Når det er snakk om domstoler, er det en organisasjon. Det er ikke et fysisk rettssted med mennesker inni.

Audun Lysbakken (SV) [14:09:07]: Forslaget om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene kan jo framstå som en selvfølge i en norsk sammenheng. Det er ingen i denne salen som setter spørsmålstegn ved domstolenes uavhengighet. Vi politiserer ikke valget av dommere, vi manipulerer ikke antallet dommere, og vi kvitter oss ikke med brysomme dommere ved å endre aldersgrensene. Men dette skjer i andre land i Vesten, land som til dels står oss nær, land som inntil nylig ble regnet som mer eller mindre plettfrie demokratier, hvor en ny autoritær høyreside vokser fram. Det har skjedd i land som Polen, Ungarn og Israel, og det skjer også til dels gjennom en stadig tiltakende politisering av domstolene i USA.

En svekkelse av demokratiet skjer ofte når disse kreftene vinner fram gjennom en undergraving av maktfordelingsprinsippet, hvor mest mulig makt skal samles hos en sterk statsminister eller en sterk president. Sånn plukkes vesentlige deler av demokratiet fra hverandre. Det beholdes på overflaten, men innholdet endres. Det er det nye diktaturets metode – en demokratisk fasade, men en autoritær virkelighet. Det er naivt å tro at vi er immune mot en sånn utvikling i Norge. Hvis den tiltar i styrke i verden rundt oss, vil den også påvirke oss. Derfor må vi sørge for at lovverket vårt tåler en sånn utvikling, og at vi beskytter demokratiet vårt så godt vi kan. Derfor mener jeg at lovverket vårt på alle punkter, ikke minst Grunnloven, må gjennom en hardere himmeltest. Er dette godt nok hvis vi om 5, 10 eller 20 år lever under en hardere himmel enn i dag? Tåler lovverket vårt en annen politisk situasjon enn dagens – en situasjon hvor det ikke er tverrpolitisk enighet om de grunnleggende bestanddelene i et demokrati? Mens vi ennå har en sånn situasjon, må vi bruke den og bygge det vernet som trengs.

Det denne saken har vist oss, er at domstolenes uavhengighet ikke har et godt nok vern i dag. Det vernet skaper vi sammen gjennom denne grunnlovsendringen, og jeg synes det er grunn til å glede seg over at det norske folkestyret på den måten viser kraft og styrke i dag. Så bør vi gjennomgå Grunnloven på flere andre punkter med det samme målet for øye: å redusere bruken av nødrett og styrke vernet mot misbruk. Det er flere andre forslag som er aktuelle, og som de som er på Stortinget i neste periode, bør komme tilbake til.

Med dagens forslag er vi – i tråd med det domstolkommisjonen har foreslått – ikke ute etter å grunnlovfeste alle sider ved domstolenes rolle eller funksjon, men nettopp de rollene og funksjonene som vi ser er under særlig press internasjonalt. Det handler om å gjenkjenne de grepene som autoritære krefter tar for å undergrave domstolenes uavhengighet og gi dem et særlig vern i Norge. Derfor er dagens vedtak sentrert rundt spørsmål som domstolhierarkiet, det høyeste antallet dommere i Høyesterett, prosedyren for utnevnelse av dommere, stillings- og forflytningsvernet og prinsippet om at det skal være en uavhengig administrasjon av domstolene. Det kan kanskje være verdt å nevne at komiteen også har understreket at det siste, det med en uavhengig administrasjon, betyr at det som i dag er opplagt politiske vurderinger – en kan mene hva en vil om lokalisering, f.eks. – selvfølgelig skal forbli politiske vurderinger. Det har også komiteen presisert i merknadene.

Det er et viktig steg vi tar sammen i dag, og i utarbeidelsen av andre grunnlovsforslag bør Stortinget på samme måte spørre seg om de bestemmelsene vi i dag har, tåler en sånn hardere himmeltest.

Seher Aydar (R) [14:14:24]: Domstolenes uavhengighet er et viktig grunnlag for et velfungerende demokrati, og flere har vært på talerstolen og forklart veldig godt hvorfor. Det er også derfor vi støtter å styrke vernet for uavhengige domstoler og dommere.

Det er med bekymring vi har fulgt utviklingen i flere land der de med størst politisk makt, uansett om de har kalt seg statsminister, president eller hva enn det måtte være, har klart eller forsøkt å undergrave domstolenes uavhengighet. Bedre grunnlovsvern for domstolene og dommerne kan være et godt virkemiddel til å forebygge en slik utvikling. Jeg er også enig med forrige taler i at dette er ett av kanskje flere nødvendige tiltak som må gjøres.

LO har uttrykt bekymring for grunnlovfesting på flere punkter, og når LO er bekymret, lytter vi. Det er også det komiteen egentlig har gjort i sin presisering av flere punkter i merknadene. En samlet komité stiller seg bak det. Jeg har tenkt å presisere særlig tre punkter som komiteen skriver om i sine merknader, og som også LO har uttrykt bekymring for.

Det har kommet spørsmål rundt betydningen av å grunnlovfeste dagens domstolhierarki og hva det har å si for spesialdomstolene. Her presiseres det at en grunnlovfesting ikke er til hinder for at saker kan gå direkte til lagmannsretten eller til hinder for å opprette spesialdomstoler, som f.eks. trygderetten. Det er en viktig presisering.

Når det gjelder utnevnelsesprosesser, er hensikten her å hindre politisering av utnevnelser, og det er viktig. Samtidig presiserer vi at det fortsatt vil være Kongen som utnevner dommere, og Kongen vil kunne fravike innstillingen uten at det er i strid med våre internasjonale forpliktelser. Domstolkommisjonen mener og skriver i sin rapport at Stortinget fortsatt kan fastsette nærmere regler i lov, så lenge dommerne er fullt ut uavhengige i sin dømmende virksomhet, i henhold til Grunnloven og internasjonale standarder. Det er nettopp det som er hensikten med å grunnlovfeste dette.

Det siste punktet jeg vil gå nærmere inn på, er uavhengig domstoladministrasjon. Domstolkommisjonen har formulert det slik i sin utredning:

«Stortingets overordnede styring av domstolene ligger fast, både gjennom lov og gjennom budsjettet.»

Dette innebærer at den administrative virksomheten ved domstolene er underlagt Stortingets kontroll. Regjering og storting vil fortsatt ha anledning til å fastsette budsjett, struktur og prosesslovgivning. Det er også nærmere presisert i komiteens merknader, og med disse presiseringene er det ikke i det hele tatt noe problem for Rødt å stemme for disse forslagene. Tvert imot: Det er viktig for oss å gjøre det.

Vernet av uavhengige domstoler ble mer personlig for meg i forrige uke, og jeg har tenkt å forklare hvorfor for å vise hva en hardere himmel kan bety i praksis. Jeg er født i et annet land, et land der ideen om en rettsstat er en drøm for dem som våger å utfordre makthaverne. I forrige uke ble 23 personer dømt i en rettssak som på mange måter er et skrekkeksempel som vi i dag vil sikre oss mot.

La meg forklare. I 2014, da IS var på frammarsj og prøvde å ta kontrollen over byen Kobane, som etter hvert ble den første byen IS tapte i, var det store demonstrasjoner over hele verden. Vi demonstrerte også i Norge, men disse demonstrasjonene var naturligvis massive i flere byer i Tyrkia. Mens kampene pågikk, sa Tyrkias autoritære leder, Erdogan, at Kobane kommer til å falle. Dette er altså en del av bakteppet.

Mens protestene pågikk, ble 46 sivile – der 34 av dem var medlemmer av eller støttespillere til HDP, Folkets demokratiske parti – drept av IS-støttede grupper. I denne situasjonen var det verken de som drepte eller de som utøvde volden, som ble stilt for retten i forrige uke. Det var lederne og folkevalgte for HDP, et venstreorientert parti som også kalles prokurdisk. De ble tiltalt fordi de hadde støttet folket i å demonstrere mot IS’ angrep mot Kobane.

Sannheten er at de ble tiltalt fordi de var en sterk opposisjon til en autoritær leder, og fordi de våget å si det motsatte av Erdogan. Når Erdogan sa at Kobane kommer til å falle, sa de «Kobane faller ikke». Kobane falt ikke. Det var IS som tapte, men det var HDPs egne medlemmer og aktivister som ble drept. Likevel var det HDP som sto på tiltalebenken i forrige uke.

De som talte mot IS’ fascisme i Tyrkia, ble fengslet, til tross for avgjørelsen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol som gjorde det klart at HDP ikke kunne anses som ansvarlig. Likevel fortsatte regjeringen rettssaken mot HDPs medlemmer, inkludert de daværende medlederne Figen Yüksekdag og Selahattin Demirtas. Retten gikk videre med rettssakene, mot avgjørelsene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol og under tydelig politisk påvirkning. Det var ikke en rettslig rettssak, men en politisk. Det var ikke bare politikere som ble urettmessig dømt til mellom 9 og 42 års fengsel.

Grunnen til at jeg tar det opp her, er ikke bare at det kom i stand på bakgrunn av grunnløse påstander, men fordi det er i kjernen av nettopp det vi snakker om, nemlig å beskytte demokratiet. Jeg gjør det også fordi dette er bildet av hvordan en politisk styrt domstol mister legitimitet, der hvem som blir fengslet, ikke handler om hvem som er skyldig, men om hva de mener.

Når jeg ser på dagens Tyrkia og det manglende rettsvernet, tenker jeg: Vi må aldri komme dit. Ytringsfriheten og demokratiet vil tape hvis ikke domstolene er uavhengige.

Med denne historien, der mennesker jeg har møtt, er blitt ofre for et politisert rettsvesen, ser jeg fram til i dag å stemme for å ta inn domstolenes uavhengighet i Grunnloven. Aldri før har det føltes så godt å stemme for en endring i Grunnloven som det kommer til å gjøre i dag.

Grunde Almeland (V) [14:20:51]: Jeg er glad for at også Venstre kommer til å støtte dette veldig gode forslaget om et bedre grunnlovsvern for domstolene. Det er et viktig, et riktig og ikke minst et veldig godt forslag som påminner oss om den tiden vi lever i, der nettopp de verdiene som vi egentlig har diskutert store deler av dagen i dag, er under press i land etter land. Jeg mener vi fikk et veldig godt konkret eksempel på det fra forrige taler.

Det er ikke så altfor mye jeg tror jeg trenger å legge til. Når Stortinget tross alt er så enig som vi er i denne saken og i de konkrete grunnlovsendringene her, er det mye som allerede er blitt talt vel om. Det er likevel et par ting jeg ønsker å si.

Til tross for at vi nå gjør veldig viktige og gode endringer i Grunnloven, er det ikke nødvendigvis slik at det – bare på grunn av at vi har mer konkrete presiseringer av prosedyrer og hvordan ting skal gjøres – gir oss et absolutt vern mot at reglene også etter disse endringene kan utnyttes. I mange land ser vi også at til tross for at de har omstendelige regler om f.eks. utnevnelse av dommere, er det likevel et system som ikke sikrer den nødvendige uavhengigheten. Man ser gang på gang at til tross for gode regler, sitter man igjen med det som reelt sett ikke er uavhengige domstoler. Så jeg tror det er en viktig påminner for oss at man aldri skal hvile med tanke på at man har gode nok regler, man må alltid teste om det reelt sett er en tilstedeværende uavhengighet. Jeg mener at det er Stortingets klare oppgave alltid å være en garantist for det, og alltid påse at det faktisk gjøres gjennom de ulike verktøyene vi har tilgjengelig for nettopp det.

Til de konkrete forslagene: Det er en rekke gode forslag her, og jeg vil knytte noen kommentarer til to av de konkrete endringene.

Det første er det som går på stillingsvernet og alderen 70 år. Dette er kanskje det som jeg i hvert fall personlig har tvilt mest på om var riktig å formulere i Grunnloven slik som vi gjør det, at det står en konkret alder i Grunnloven. Det er ikke nødvendigvis riktig alder om 10 år, om 15 år eller om 20 år, selv om det er riktig i dag. Det skal i hvert fall ikke legges opp til at Grunnloven er et dokument som skal endres hyppig. Derfor har jeg tvilt meg fram til at det er riktig å fastsette en konkret aldersbestemmelse for dommere. Når Venstre og jeg er med på å aldersfeste dette, handler det om det som flere har vært inne på før i dag, om at det er grunnleggende viktig at man sikrer stillingen dette særlig vernet som unngår at myndigheter med andre hensikter enn det vi felles har i dag, benytter en anledning til f.eks. å senke pensjonsalderen for å kvitte seg med dommere som man ikke deler syn med.

Så vil jeg også si et par ord om det som går på uavhengig administrasjon, for Venstre er med på de presiseringene som det er talt vel om i salen fram til nå, om at det som for oss i dag ligger til de politiske beslutningene, fortsatt skal gjøre det senere. Blant annet når det kommer til budsjett, er det helt naturlig at det er Stortinget som til slutt vedtar et budsjett. Jeg vil likevel presisere noe, for det er flere representanter som har vært oppe her på talerstolen i dag og snakket om hvor viktig nettopp den typen myndighet er. Når vi nå grunnlovfester det, setter vi også et klart prinsipp om at vi gjennom f.eks. budsjettvedtak ikke kan strupe en uavhengig administrasjon. Altså: Hvis en administrasjon ikke klarer å gjøre den jobben den skal for at man har en uavhengig domstol, vil et budsjettvedtak fra Stortinget med den hensikt å strupe, ikke være grunnlovsmessig – slik at man setter noen reelle skranker, noen reelle begrensninger for oss selv. Det er viktig å si, for hvis en domstoladministrasjon og en domstol skulle frykte at man mistet sine bevilgninger fra Stortinget hvis man gjorde en rekke upopulære vedtak, ville vi kommet i en slik type situasjon som flere her har sagt at vi ønsker å verne oss mot. Når vi gjør den presiseringen i merknaden, gjelder fortsatt dette. Det tror jeg alle representantene er enige om, men jeg mener det er verdt å si nettopp fordi vi nå gjør en såpass grunnleggende endring i Grunnloven.

Hadia Tajik (A) [14:26:12]: I desse dagar snakkar ein mykje om beredskapsevna til landet, og då siktar ein ofte til Forsvaret og dei sivile beredskapsetatane sin evne til å handtera det uføresette. Men denne saka handlar om vår demokratiske beredskapsevne, altså at me ikkje glepp taket i våre grunnleggjande prinsipp for samfunnsstyring og maktfordeling dersom det utenkjelege først skulle skje. Representanten Aydar, som hadde ordet nettopp, heldt eit sterkt og aktuelt innlegg med eksempel på korleis dette ser ut når det faktisk føregår.

Tidlegare i år vart ein tysk ekspert i konstitusjonell rett sitert i POLITICO. Han sa at det for tida er influensasesong for demokratiet. Eksperten, som heiter Ulf Buermeyer, la til at han meinte ting er i ferd med å verta farleg, og difor tenkjer fleire no på demokratiets immunsystem. Det han då sikta til, var at òg i Tyskland hadde ein etter kvart sett utviklinga i Polen og i Ungarn, som òg andre talarar i dag har referert til, og at ein i tysk samanheng hadde begynt å sjå behovet for at ein tydeleg og konstitusjonelt må forankra at domstolane er, og reelt sett skal vere, uavhengige, uavhengig av kven som sit i regjering, eller kva planar ein har for samfunnsstyringa framover.

Den uroa som dei har erfart i Tyskland no over tid, har bl.a. handla om at dei har sett framveksten av eit sterkt høgrepopulistisk parti som kallar seg Alternative für Deutschland, der det berre for nokre få månader sidan vart avslørt at framståande politikarar i november i fjor hadde eit møte i Potsdam for å planleggja for korleis dei skulle deportera millionar av tyskarar som dei meinte var utlendingar, eller som dei meinte ikkje var tilstrekkeleg assimilerte i det tyske samfunnet. Dette er ei avsløring som vart omtalt av den tyske nyheitsnettstaden Correctiv, som driv undersøkjande journalistikk.

I dag gjer me det som tyskarane no diskuterer. Me sikrar oss betre mot populistiske og samfunnsøydeleggjande krefter gjennom ei grunnlovsendring som sikrar domstolane reell uavhengigheit, uavhengig av kven det er som har makt til å styra dette landet.

Noreg er ikkje immun mot dei strøymingane som finst elles i verda, og i veldig mange europeiske land har ein sett framveksten av sterkt høgrepopulistiske parti, som fører ein politikk som er eigna til å splitta samfunnet. I førre veke kunne me lesa i den britiske avisa The Guardian om det som vart omtalt som ein «great patriotic convention», som vart organisert av det spanske ytre høgre-partiet Vox i Madrid. Dit kom bl.a. Marine Le Pen frå Frankrike, Viktor Orban frå Ungarn, Giorgia Meloni frå Italia og Javier Milei frå Argentina, berre for å nemna nokre eksempel.

Me kjenner sjølvsagt ikkje detaljane i alt dei diskuterte, men ifølgje avisa var det alt frå bekymringane for woke-ideologi og velferdsstaten. Det er uansett bekymringsfullt når ein ser at desse aktørane samlar seg. Ein ser at dei er i ferd med å verta europeiske leiestjerner for enkelte politiske aktørar, og at dei kan inspirera kvarandre, særleg når ein òg veit at enkelte av dei har teke initiativ til eller ønskjer å demontera uavhengigheita til domstolane.

No er det heldigvis få fascistar og andre antidemokratar i Noreg. Det vil likevel vera naivt å tru at ikkje òg me kan oppleva at personar som ønskjer å riva demokratiet vårt i fillebitar, fører eit språk som framstår som liberalt og demokratisk, men som i sitt innhald er eigna til å riva samfunnsinstitusjonane våre i fillebitar. Difor må òg den samfunnskritiske funksjonen som uavhengige domstolar skal ivareta, anerkjennast, og det må forankrast i Grunnlova, slik me skal gjera i dag. Difor er det òg ein enorm styrke at dei endringane som skal vedtakast i denne saka, vert vedtekne samrøystes. Ofte kan nokre parti vera kritiske til grunnlovfesting av ulike forhold, og det kan vera mange gode grunnar til iblant å vera kritisk, men i denne saka verkar det som alle partia ser at ei tydelegare grunnlovfesting av uavhengigheita til domstolane er nettopp kjernen i føremålet til Grunnlova. Det er ikkje ei utviding av dei områda som får dette heilt spesielle vernet. Det er ei stadfesting av maktfordelingsprinsippet som eit berande element i det samfunnssystemet som me ønskjer å ha i Noreg, i gode og i vonde dagar.

Det bør òg vera eit mål for oss framover at me søkjer å identifisera fleire demokratiske svakheiter, og at me kompenserer for dei no, mens me framleis kan gjera det med låge skuldrer og heilt utan moralsk panikk. Det vil styrkja vår eiga demokratiske forståing, men forhåpentlegvis vil det òg gjera at me står sterkare som samfunn.

Til slutt vil eg gjerne takka forslagsstillarane og saksordføraren for eit samlande arbeid med saka.