Stortinget - Møte tirsdag den 21. mai 2024

Dato: 21.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 302 S (2023–2024), jf. Dokument 12:3 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:44:10]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Erlend Wiborg om endring i §§ 21 og 91 (Stortingets samtykke ved utnevning av dommere til Høyesterett) (Innst. 302 S (2023–2024), jf. Dokument 12:3 (2019–2020))

Talere

Frode Jacobsen (A) [] (ordfører for saken): Jeg kan være kort her også og takke komiteen for godt samarbeid.

Forslagsstilleren uttaler i sitt forslag et ønske om å unngå polarisering ved utnevnelse av dommere til Høyesterett. Det er et ønske som Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen deler, men vi stiller oss skeptiske til at dette forslaget er veien å gå for å sikre nettopp det.

Å legge opp til en godkjenningsordning av dommere til Høyesterett her i Stortinget vil etter flertallets syn nettopp kunne føre til uønsket politisk innblanding og påvirkning av hvem som skal være dommere i Høyesterett.

Skulle dette forslaget ha blitt vedtatt, ville vi i Norge ha innført et system som i realiteten gir et politisk mindretall vetorett mot utnevnelser til Høyesterett. Dette vil øke faren for politisering.

Det er heller ikke tradisjon for at Stortinget godkjenner utnevnelser generelt sett. Stortinget fører kontroll med den utøvende makt og med de utnevnelser som gjøres, særlig gjennom behandlingen av statsrådets protokoller.

Det er også greit å nevne at domstolkommisjonen gikk mot forslaget i NOU 2020: 11.

Med dette tilrår jeg komitéflertallets innstilling.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg først ta opp forslaget som er inntatt i innstillingen. Jeg synes det er åpenbart at etter hvert som tiden nå har gått, har Høyesterett på en måte stadig fått en større grad av politisk makt. Vi ser det i flere saker av stor prinsipiell og politisk karakter som nå er til behandling, hvor det er Høyesterett som avgjør.

Det har vært hevdet fra enkelte juridiske professorer at når man går igjennom mange høyesterettsdommer, ser man en slagside der det er oppnevnt medlemmer av Høyesterett fra offentlige posisjoner, fra tidligere departementer osv. De har en større tendens til å stemme for staten når staten er part i saker mot private, enn der man har oppnevnt dommere fra det private næringsliv, altså den private advokatstanden. Jeg bare viser til at det er hevdet. Det er omdiskutert i hvilken grad det er en slik slagside i Høyesterett, men det er i hvert fall en del av en offentlig debatt.

Derfor er forslaget fra representanten Wiborg i realiteten at utnevnelser av dommere i Høyesterett skal godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall. Det helt avgjørende er to tredjedels flertall, nemlig at det ikke skal være en ensidig flertallsbeslutning som skal kunne gjelde. Det er riktig at man da har en kontrollmekanisme hvis det kommer på tale for en regjering å utnevne kandidater til medlemmer av Høyesterett som står for hva man kan kalle en politisk slagside. Da må man finne en kandidat som er veldig, veldig objektiv og nøytral i spørsmål som gjelder forhold mellom myndigheter og privatpersoner eller private selskaper. Vi synes det hadde vært en fornuftig ordning, nettopp for å sikre at man ikke får en politisk slagside i Høyesterett.

Jeg er klar over at vi senere i dag sannsynligvis vil vedta andre bestemmelser i Grunnloven som vil sikre større sikkerhet for at man ikke utnevner sine egne til høyesterettsdommere ved at Innstillingsrådet blir grunnlovfestet. Det styrker i hvert fall sikkerheten for at overgrep som har skjedd i enkelte andre land, med utnevnelse av partipolitiske dommere, ikke skjer i Norge. Det vi skal vedta senere i dag, vil styrke det, men to tredjedels flertall for å få godkjent høyesterettsdommere ville også vært en god løsning.

Presidenten []: Representanten Carl I. Hagen har teke opp det forslaget han refererte til.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel