Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024 *

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 270 S (2023–2024), jf. Dokument 8:80 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [17:05:37]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Morten Wold, Bård Hoksrud, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om umiddelbar økning i finansieringen av politiet (Innst. 270 S (2023–2024), jf. Dokument 8:80 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hadia Tajik (A) [] (ordførar for saka): Den økonomiske situasjonen for politiet er krevjande. Dei handterer no ein endra sikkerheitspolitisk situasjon som òg får innanrikspolitiske konsekvensar, i form av bl.a. auka behov for vakthald og fleire demonstrasjonar. Samtidig møter dei konsekvensane av auka utgifter for straum, for renter og utgifter knytt til den generelle prisveksten.

I kombinasjon med det som òg har vore åtte år under Solberg-regjeringa med gjentekne kutt på driftsbudsjetta til alle offentlege etatar, inkludert politiet – som vart referert til som avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt – er det ingen tvil om at dei no står med driftsbudsjett som er svært krevjande, og det gjer det klart at det er behov for auka løyvingar framover. Det har denne regjeringa teke på alvor.

I alle åra Arbeidarpartiet og Senterpartiet har styrt, har regjeringa føreslått aukingar i politibudsjettet på omtrent 3 mrd. kr kvart einaste år. Regjeringa har òg auka rammene til politiet undervegs i løpet av året, både i reviderte budsjett og no sist i samband med salderinga av budsjettet like før jul 2023.

I morgon kjem revidert nasjonalbudsjett. Allereie er det kjent at det i alle fall vil koma 635 mill. kr meir då, noko som vart varsla ved årets start, for å unngå unødvendige nedskjeringar. Det at revidert nasjonalbudsjett kjem i morgon, viser kanskje òg at det mest hensiktsmessige for forslagsstillarane i denne saka, ville vore å ha jobba innanfor dei ordinære budsjettprosessane. Dei har i alle fall ikkje oppnådd å forsera noko tidsmessig med dette forslaget, sidan det reviderte budsjettforslaget til regjeringa er like om hjørnet.

Heilskapen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett vil verta kjent i morgon, og det trur eg me er mange som ser fram til å diskutera.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg trodde vi skulle bruke denne saken til å snakke om det forslaget som foreligger, men jeg er nødt til å kommentere innlegget fra saksordføreren, som påstår at det var kutt i politiet mens vi styrte. Det er ikke sant. Det er helt feil – det er faktisk en bløff. Selv om det gjentas og gjentas, er det 100 pst. feil. Politiet ble kraftig styrket både i bevilgninger, i antall ansatte og i utstyrspark. Uansett hvordan man måler politiet, ble de styrket mens vi styrte.

Det store skillet kom for et par år siden. Vi fikk ny regjering, og antall politifolk i Norge gikk nedover. Det viser statistikken, og om man gjentar noe annet igjen og igjen, blir det ikke mer rett av den grunn. Det er feil at politiet fikk kutt under vår regjering – men store endringer, det var det. Blant annet hadde vi en politireform som forrige taler var med på da den ble vedtatt i Stortinget.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, er det en god tanke å gi mer penger til politiet, men det er en dårlig måte å gjøre det på. Dessuten har regjeringen kommet dem i forkjøpet, for allerede 14. februar var de ute med den første lekkasjen til budsjettet som legges frem i morgen, nemlig at det skal komme 635 mill. kr til revidert nasjonalbudsjett. 45 dager inn i budsjettåret ser de altså at budsjettene er for knappe, og at det må komme mer penger. Det synes vi er flott, selv om det burde ha kommet enda mer.

Likevel, det å fremme et Dokument 8-forslag mellom statsbudsjettet og revidert blir en veldig rar måte å styre etaten på. Derfor stemmer vi mot dette, selv om vi mener at det trengs mer penger inn i politivesenet.

Når det gjelder revidert nasjonalbudsjett i morgen, får vi ta debatten da. Det er varslet penger både her og der, og jeg er ganske spent på hva det blir i sum. Vi får se om alle pengene er brukt bare en gang eller flere ganger, men det får vi vente og se på til i morgen. Jeg regner med vi får god anledning til å debattere det videre frem mot sommeren.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar for komiteen): Eg er einig med saksordføraren i éin ting, og det er at politiet står i ein krevjande økonomisk situasjon. Så sluttar nok einigheita der, sjølv om eg hadde hatt store forventingar til innlegget til saksordføraren.

Når eg har lest i media at saksordføraren er ganske frittalande og seier at ho skal knekkja ryggen på dei kriminelle, lurer eg på: Korleis skal ein knekkja ryggen på dei kriminelle? Er det i form av ein programprosess i Arbeidarpartiet, og så ventar ein til neste stortingsperiode når ein skal gjera det, eller skal ein faktisk utstyra politiet med nok politifolk og nok ressursar, sånn at ein faktisk kan driva med kriminalitetsnedkjemping? Ut frå innstillinga registrerer eg at Arbeidarpartiet taler med to tunger. Dei seier éin ting til media – at dei skal vera tøffe – og så stemmer dei imot Framstegspartiets forslag om faktisk å gje meir ressursar til politiet når ein har sjansen til det under voteringa i morgon.

Det er òg feil det som vart sagt om at politiet fekk mindre ressursar med Framstegspartiet og Høgre. Viss ein ser på dette med politi i eit endå litt større perspektiv, var det i førre Arbeidarparti-regjering ein justisminister Storberget som lanserte ein visjon om å ha to politifolk per 1 000 innbyggjarar. Det klarte ikkje han sjølv å oppnå, men Høgre og Framstegspartiet, som har styrkja budsjetta og tilsett fleire folk, oppnådde det resultatet og målet i sin periode. Så er det no ei ny raud-grøn regjering som sørgjer for at ein har sveltefôra politiet, noko som gjer at me no er under to per 1 000 innbyggjarar. Det er jo godt gjort å setja målet, la ei blå regjering følgja det opp og så kome under det sjølv.

Det som ligg i forslaget til Framstegspartiet her, er todelt. Det eine er å stilla ein milliard til rådigheit for politiet kortsiktig for å løysa situasjonen dei står i i etaten no, i tillegg til 150 mill. kr øyremerkt til gjeng- og ungdomskriminalitet, og så i tillegg slå fast at dei nyutdanna frå Politihøgskulen, dei over 800 som no er godkjende politifolk, skal få fast jobb i politiet. Me kan ikkje fortsetja sånn – me ser jo at søkjartala går ned fordi folk ikkje har tillit til at det er jobb til dei med denne regjeringa. Då bør Stortinget seia at dei som Noreg inviterer til å utdanna seg til å bli politifolk, faktisk skal ha ein fast jobb i politiet når dei er utdanna – når behovet for dei er stort og krevjande. Alle som les nyheitsbildet og ser korleis kriminaliteten utviklar seg, ser at forslaget til Framstegspartiet er riktig.

Me registrerer dessverre at både Høgre og Arbeidarpartiet og andre parti seier at me må bruka vanlege budsjettprosessar; me må venta og gjera det på den og den måten. Framstegspartiet ønskjer handlekraft. Difor føreslo me dette. Viss Stortinget hadde vore einig med oss, hadde Stortinget stemt for å løyva meir pengar til politiet no, for det hastar.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag i saken?

Helge André Njåstad (FrP) []: Ja.

Presidenten []: Representanten Helge André Njåstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er åpenbart at politiet står i en krevende økonomisk situasjon. Det er mange grunner til det. Det har blitt bevilget ganske store økte pengesummer til politiet ikke bare de siste årene, men over flere tiår. Så er det sånn at det har vært gjort underinvesteringer, f.eks. i IKT-systemene til politiet, som Riksrevisjonens rapport slo fast – at man ikke i tilstrekkelig grad hadde fulgt opp den teknologiske utviklingen og de bevilgningene som har blitt gjort, noe som gjør at man har en del merkostnader som man egentlig ikke skulle hatt.

Så er kriminaliteten i endring. Hvis vi ser på det i stort, har kriminaliteten stupt de siste tiårene. Så står vi nå overfor en situasjon der det kan være i endring. Det skaper grunn til bekymring, men det er ikke bare det at kriminaliteten har sunket, og så øker den. Det er også at den endrer seg i karakter. Det har vært en voldsom teknologisk utvikling i hvordan kriminalitet blir begått. Man ser at kriminelle gjenger, f.eks. i Sverige, tjener mer på bedrageri enn på salg av narkotika. Vi må ha et politi som er rettet inn mot å bekjempe den kriminaliteten gjengene begår, og den utryggheten som skapes, men som også følger pengene. Det er derfor vi flere ganger har løftet fram satsing på inndragningsteam og at man skal jobbe mer målrettet med dette.

Man kan ikke bare se på politiet i gatene, men man må også ha de usynlige i sakene, altså dem som jobber med faktisk å få disse sakene inn i rettssystemet. Det er derfor vi har vært opptatt av at man også må snakke om påtaleenheten, og en av de positive tingene regjeringen har gjort, er å opprette et eget påtalebudsjett. Det eksisterte ikke mens høyresiden styrte, og da så man hvordan penger kunne bli flyttet fra påtale til andre deler av politiet. Ja, man fikk håndtert mange saker, men de endte i en flaskehals, noe som er et problem, for man får ikke fullført sakene.

Det har vært økte utgifter for politiet. Ja, det er kommet flere flyktninger til Norge fordi det er krig i Europa. Det har vært krevende med økte utgifter, og der er ikke politiet skjermet fra utviklingen i samfunnet.

Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag, er det én ting at prosessen ikke er særlig god – å ta dette utenfor alminnelig budsjettprosess – men Fremskrittspartiet er også ganske ensporet når det gjelder å bekjempe kriminalitet. Ja, det er bra med mer politi, men vi må også satse på forebygging. Det hjelper ikke bare med politi som kan være der når kriminaliteten har oppstått. Vi må også sørge for at vi har en sterk velferdsstat, en god skole, gode barnehager, en bra uteseksjon og miljøterapeuter – også den gode måten å sørge for at folk ikke havner i et liv med kriminalitet på.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre vil i likskap med eit breitt fleirtal i komiteen ta stilling til politiet sine budsjett i samband med den ordinære budsjetthandsaminga, inkludert revidert nasjonalbudsjett, som no er rett rundt hjørnet.

Det er uansett lett å skjøne den frustrasjonen som råder i politiet vårt no. Kriminaliteten aukar samtidig som antalet polititilsette går ned, og regjeringa brukar sin energi på ei organisering av straffesakskjeden som i beste fall er ei avsporing med omsyn til dei kriminalitetsutfordringane vi har, seinast med dagens nyheit om gjenoppliving av gamle tingrettar.

I løpet av 2023 mista politidistrikta 375 politifolk. Det er ikkje rart at det vekkjer sterk bekymring, både i politiet og blant folk flest, i ei tid der politiet må løyse stadig nye oppgåver, m.a. knytt til den tryggleikspolitiske situasjonen og fordi ungdoms- og gjengkriminaliteten aukar.

Ferske bemanningstal viser at den negative trenden berre fortset. Frå mars 2023 til mars 2024 har det blitt 320 færre politiårsverk. Det er Oslo som er hardast ramma, der har det blitt 126 færre årsverk. Over ein tredjedel av stillingane som har blitt borte, har altså blitt borte i Oslo.

For Venstre er det viktig at politiressursane faktisk blir styrte til dei stadane der behovet for politi er størst. Derfor er det alarmerande at det er nettopp i hovudstaden, som toppar krimstatistikken, at ein må tole dei største bemanningskutta.

Uroa her gjeld ikkje berre Oslo, men òg andre stadar i landet. Eksempelvis kom det i mars i fjor ein rapport om barne- og ungdomskriminaliteten i ein vanleg norsk by som Kristiansand, som viser at valden ser ut til å bli grovare, og dei som utfører kriminalitet, blir stadig yngre. Etter nokon år med nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten er det no aukande, og det er særleg auking i vinningsforhold.

Politileiinga i Agder politidistrikt er klare på at dei har for lite ressursar, og at det går utover det førebyggjande arbeidet politiet gjer. Tilsvarande tendensar ser og høyrer vi andre stadar over heile landet.

For Venstre er det ikkje berre viktig at politiet får tilstrekkeleg med ressursar, men at dei òg blir brukte på rett måte. Det bør ikkje kuttast i førebyggjande arbeid – tvert imot. Innsats mot organisert kriminalitet bør aukast i både politidistrikta og hos Kripos. Det bør opprettast inndragingsteam i kvart politidistrikt, slik at politiet får ordentleg anledning til å forfølgje inndragingssporet i straffesaker frå start til slutt. Alt det er tiltak Venstre har føreslått, men regjeringa har stemt ned.

Akkurat no ser det ut som regjeringa verken maktar å gje politiet tilstrekkeleg med ressursar eller sørgje for at dei blir brukte på riktig måte. Det er alvorleg, for det er no vi har moglegheita til å snu den negative trenden med auka organisert kriminalitet før gjengane får solid nok fotfeste i landet vårt.

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at jeg egentlig opplever det slik at vi alle – alle talerne – deler en bekymring for at politiet har svært mange oppgaver, og at de trenger flere politifolk, men jeg vil også si klart og tydelig at det jobber flere folk i politiet nå enn det gjorde da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har prioritert politiet gjentatte ganger i de budsjettene vi har lagt fram. Det har vært viktig, for bl.a. var året 2023 spesielt krevende, med økte kostnader og store inflasjonssvingninger, noe som gjorde at det ble trange rammer for både politiet og andre deler av offentlig sektor. Vi er imidlertid helt enige om at vi trenger flere folk med politiutdanning.

Jeg har lyst til å kommentere det ene forslaget fra Fremskrittspartiet:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politistudenter som fullfører utdannelsen på Politihøgskolen, er garantert jobb som politibetjent etter endt utdannelse.»

Bemerkningen til det er at det var overhodet ingen jobbgaranti for politistudenter da Fremskrittspartiet satt med diverse justisministre gjennom de årene man styrte sammen med Høyre i regjering – tvert imot. Hvis man går til statistikken, ser man at det var flere år hvor det var både debatt om dette og statistisk sett få politistudenter som var i fast jobb etter endt utdannelse.

Det andre forslaget går ut på å be regjeringen om å fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett om at politiets budsjettramme må øke med inntil 1,15 mrd. kr, hvorav 150 mill. kr øremerkes til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet. Det er altså 1 mrd. kr uspesifisert og 150 mill. kr til bekjempelse av gjengkriminalitet.

Jeg er glad for at et flertall i komiteen mener vi må følge de ordinære budsjettprosessene når vi behandler budsjett. Vi kommer derfor til å legge fram vårt budsjettforslag i morgen og må diskutere det i etterkant av det. Det er også litt spesielt at dette forslaget allerede vil være utdatert når det voteres over, for regjeringen legger fram sitt reviderte nasjonalbudsjett før Stortinget skal votere over dette forslaget i morgen. Jeg er spent på om Fremskrittspartiet fortsatt synes at deres forslag er best når vi kommer så langt.

Ungdoms- og gjengkriminalitet er en stor utfordring. I vårt første budsjett, som vi la fram som en tilleggsproposisjon for året 2022, var noe av det vi bevilget penger til, nettopp 200 mill. kr til styrket innsats mot kriminelle nettverk og gjengkriminalitet. 40 mill. kr ble særskilt tildelt Oslo politidistrikt, og siden det har vi også prioritert dette flere ganger i våre budsjetter. Jeg ser fram til morgendagen og håper på en god diskusjon i etterkant av det.

Presidenten []: Inntil morgendagen kommer, blir det replikkordskifte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg er rimeleg sikker på at Framstegspartiet òg i morgon meiner at politiet treng meir pengar enn det regjeringa legg til grunn. Lat no det vera slått fast – at me vil ha ei styrking i antalet politifolk, ikkje framleis reduksjon.

Min fyrste replikk handlar om politistudentane. Det er sikkert mange av dei 800 som følgjer denne debatten og lurar på om dei vil få jobb. Er verkeleg svaret til dei at det var ille òg under dei åtte åra med borgarleg regjering? Er det eit svar som dei som har utdanna seg til å bli politi, skal høyra på, eller skal dei høyra at me treng dei, at me treng fleire politifolk, at me må koma oss over 2 per 1 000 igjen og begynna å tilsetja folk i politidistrikta, ikkje nedbemanna?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi trenger politistudentene, og vi trenger flere politifolk. Det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet vært tydelig på hele veien, og det kommer vi også til å være i morgen, når vi legger fram vårt reviderte nasjonalbudsjett. Politiet trenger også annen type kompetanse. Det har f.eks. vært en stor økning i sivile stillinger. Vi trenger fortsatt en del av dem for å bekjempe bl.a. gjengkriminalitet, organiserte kriminelle nettverk og grenseoverskridende nettverk, men det er ingen tvil om at vi trenger en bedre balanse i hvor mange av dem som er politiutdannet. Regjeringen har ønsket nettopp å få flere politiutdannede inn i politiet. Vi økte opptaket til Politihøgskolen etter at Fremskrittspartiet kuttet i opptaket til Politihøgskolen. Det at vi har hatt et veldig krevende budsjettår, bl.a. som en konsekvens av krigen i Ukraina, er noe vi må håndtere, og det er bl.a. bakgrunnen for det vi kommer til å legge fram i revidert nasjonalbudsjett i morgen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg trur alle som følgjer med på dette, spesielt politistudentane, slit litt med å forstå logikken. Ein kan koma med ein lekkasje tidleg på året om at ein skal bruka pengar på IT-system, men ein kan ikkje koma med same typen lekkasje om at ein treng politifolk. Ein skal leggja fram noko i morgon tidleg. Ein kan heller ikkje seia til Stortinget kva ein kjem med der, så ein har null signal når det handlar om folk. Det er folk som staten Noreg har invitert til å utdanna seg, og når dei søkjer jobb, er det veldig få jobbar ledige til dei. Dei skal få beskjed om at ein må venta og sjå kva som kjem i budsjettet, men når det gjeld pensjonsforpliktingar og IT-utstyr og sånne ting, kan ein godt koma med ein lekkasje og seia at det skal ein leggja meir pengar på bordet for å ivareta. Kan statsråden forklara kvifor det er så mykje viktigare å sikra at det er føreseieleg når det gjeld IT-system, heller enn å gjera det føreseieleg for politistudentar som ønskjer seg ein fast jobb?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg forstår at politistudenter og eventuelt andre som følger denne debatten, kan bli litt forvirret, for her har Fremskrittspartiet lagt fram et forslag for å gi inntrykk av å være offensiv, og så er realiteten at forslaget skal stemmes over etter at revidert nasjonalbudsjett legges fram. Da vi gikk ut med 635 mill. kr i februar, var det helt nødvendig for å ta en del av de grunnkostnadene politiet uansett har, regninger som de måtte betale i 2024 for å unngå at de pengene måtte tas av bemanning vi har i politiet. Det har vært en nedgang i antall politifolk med politiutdanning, som vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering ikke synes er bra. Vi må snu den trenden, og da måtte vi sørge for at det ikke fortsatte nedover. Vi kommer med vårt helhetlige forslag til revidert nasjonalbudsjett i morgen og ser fram til å diskutere det videre da, men dette forslaget er jo utdatert når vi kommer så langt.

Presidenten []: Neste replikant, representanten Sveinung Stensland, skulle etter partistørrelse hatt første replikk, så der beklager presidenten at hun leste «på skrå».

Stensland, vær så god.

Sveinung Stensland (H) []: Det har vært mye lekkasjer fra revidert, en skulle tro det var fullt budsjett som kom. Som fagperson kan jeg si at det finnes råd mot inkontinens, for det er det som skjer fra regjeringen. Med så mange lekkasjer som kommer, har det blitt litt vanskelig for oss i Stortinget å følge med, men jeg skal hjelpe statsråden litt sånn at jeg slipper å grunne på dette i natt. Den 14. februar ble det sagt at det skulle komme 635 mill. kr til pensjon, IT og noe bemanning – så vidt jeg husker. Så har det nå i de siste ukene kommet ukene 200–300 mill. kr til bekjempelse av gjengkriminalitet. Da snakker vi om rundt 900 mill. kr som har lekket. Hvis det kommer mer, hvorfor er ikke alt det lekket? Det er det ene. Og hvor mye av det vil gå til bemanning? Litt i tråd med det representanten Njåstad spør om: Hvor mye av de pengene dere nå har fristet publikum med, er det som går til flere politifolk ute i gatene?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke kommentere spekulasjoner, som er det som blir vist til i representantens replikk. 635 mill. kr er det vi har signalisert til politiet i supplerende tildelingsbrev. Det var nødvendig for å unngå at det blir færre politifolk – at vi kunne opprettholde det aktivitetsnivået vi hadde inn i 2024. Derfor gikk vi ut med det signalet i februar. Nå skal vi legge fram revidert nasjonalbudsjett i morgen, og da vil de endelige tallene komme.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg tror ingen av tallene mine var spekulasjoner, de 200–300 mill. kr var vel også en lekkasje fra regjeringen. Men jeg har et annet spørsmål, som egentlig er litt betegnende for situasjonen i politiet nå. Min kollega Unneland var i sitt innlegg inne på at det er kommet på plass et eget påtalebudsjett, det er vel post 443 – det store politibudsjettet er vel post 440. Nå har vi fått melding om at i Innlandet politidistrikt ønsker politimesteren å ta 3,5 mill. kr fra påtale til politi fordi økonomien er så nedskrapt at de må ha penger til politidrift. Hvor stor betydning har det egentlig da med et eget påtalebudsjett når så fort krybben er tom – kanskje bites ikke hestene, men da tar en fra den best tilgjengelige kassen.

Statsråd Emilie Mehl []: For det første ville det vært veldig merkelig om jeg som justisminister skulle gått ut med å si at politiet kanskje får 200–300 mill.kr, så det er nok en spekulasjon. Det er viktig å være presis når man skal legge fram budsjett for Stortinget, så 635 er det vi har sagt.

Til det som gjelder påtalejuristene: Jeg er veldig glad for at vi har etablert et eget budsjettkapittel for dem. Det var etterspurt. Det var noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering prioriterte å gjøre. Det var bl.a. for å kunne synliggjøre det hvis man måtte gjøre den type omprioriteringer. Før ble det antakeligvis gjort sånne prioriteringer ofte, men det var ikke synlig på det nivået vi diskuterer nå, for det var interne omprioriteringer.

Så mener jeg det nå er svært viktig at vi får økt politibudsjettet sånn at man kan legge opp til et høyere aktivitetsnivå, bl.a. få flere av dem med politiutdanning i jobb. Det er et av de aller viktigste målene nå. Og så må vi komme tilbake til detaljene i budsjettet i morgen.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg skal ikke polemisere mer over det som representanten Tajik tok opp om politisatsingene våre, for det var helt klart en økning i politiet. Vi nådde 2 per 1 000 høsten 2020. Daværende PF-leder, nå statssekretær for Senterpartiet, Sigve Bolstad kom sågar med kake til Erna Solberg fordi politiet var så fornøyde. Nå er vi under 2 per 1 000, iallfall ifølge våre overslag. Med det som kommer i revidert, og med de planene politiet har framover, er det fortsatt et mål for regjeringen at vi skal ha 2 politifolk per 1 000 innbyggere i Norge? Og kommer man til å gjøre tiltak som sikrer at vi når det og holder oss over det målet?

Statsråd Emilie Mehl []: Norge har fått ganske mange flere innbyggere på grunn av flyktningstrømmen fra Ukraina de siste to årene, så det må også tas med i betraktningen. Jeg mener vi trenger flere politifolk i politiet. Ved trenger antakelig også flere teknologer, flere økonomer og flere med annen kompetanse for å kunne knekke ryggen på gjengene. Alle de målene må vi ha med oss samtidig. Vi trenger også påtalejurister for å kunne etterforske saker, bl.a. på gjengområdet.

Representanten begynte med påstanden om kutt under forrige regjering. Hvis det ikke er sant at forrige regjering kuttet i politiet, er det heller ikke sant at denne regjeringen kutter i politiet, så der kan vi kanskje være litt mer edruelig i ordbruken. Den forrige regjering gjennomførte en politireform som gjorde at handlingsrommet, bl.a. av politifolk ute i distriktene, ble mindre. Man hadde en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som var store kutt i politiet. Denne regjeringen har økt politibudsjettene siden vi kom inn. Vi har aldri kuttet i politiet, men det er noe Høyre hele tiden hevder.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 14. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel