Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2023

Dato: 06.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 457 S (2022–2023), jf. Dokument 6 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [15:08:46]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2022 (Årsmelding for 2022 fra Norges institusjon for menneskerettigheter) (Innst. 457 S (2022–2023), jf. Dokument 6 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Først takk til komiteen for godt samarbeid, og jeg vil også takke Norges institusjon for menneskerettigheter, eller NIM, som jeg heretter vil si, for en god rapport.

Det var både interessant og artig å lese rapporten i år, for i år peker rapporten også på framtidige forebyggende tiltak som kan bidra til at vi i større grad oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser i praksis ute i kommunene, der forvaltningens ansatte møter folk.

Men rapporten er ikke bare interessant og artig, den er også alvorlig. I et internasjonalt perspektiv er menneskerettighetene under et massivt press, og vi ser omfattende brudd på dem i mange land. Man forsøker å omtolke dem sånn at retten til å bryte dem nærmest skal befestes som en menneskerettighet. NIM har derfor et viktig mandat. Hovedoppgaven er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettighetsloven og den øvrige lovgivningen, internasjonale traktater og folkeretten. Det er en stor oppgave.

Årets rapport har anbefalinger på ulike felt:

  • rask reparasjon av menneskerettighetskrenkelsen i Fosen-saken

  • forebygge og sikre at barn som bruker ulovlige rusmidler, får god hjelp og møtes med tiltak som ikke er mer inngripende enn nødvendig, og som er i samsvar med våre menneskerettslige forpliktelser

  • iverksette langsiktige og systematiske tiltak mot hatefulle ytringer og hets

  • redegjøre for soningsforhold for innsatte med utviklingshemming og komme med forslag til hvordan man kan innrette soningen etter deres behov

  • styrke kommunenes ivaretakelse av mennskerettighetsforpliktelser og vurdere tiltak for å vise det ansvaret de har

I tillegg inneholder rapporten en oppsummering av tidligere anbefalinger og om domstolene og kommenterer den menneskerettslige situasjonen mer overordnet. Komiteens flertall tar rapporten og NIMs anbefalinger til etterretning.

Jeg har fulgt NIMs rapporter ganske tett fra de første rapportene kom. Da gikk rapportene til justiskomiteen, som jeg satt i, og det var en debatt om hvor rapportene skulle sendes, og hvordan man skulle sikre en bredere involvering fra hele Stortinget i de anbefalingene som angikk den enkelte komiteen. Nå er det blitt sånn at rapporten leveres til kontroll- og konstitusjonskomiteen, men likevel er det viktig, etter Arbeiderpartiets og flertallets syn, at anbefalingene følges opp, og de hører naturlig hjemme i fagkomiteene, som kan gi dem en grundigere behandling.

Jeg vil knytte noen kommentarer til to av anbefalingene som hører sammen: hensynet til urfolks rett til å drive sin næringsvirksomhet, og å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets. I saken om menneskerettsbrudd på Fosen er det viktig at man finner løsninger som kan bidra til å bygge tillit til hverandre. Å skape tillit tar tid og krever nære og tette samtaler. Regjeringa har beklaget bruddet, og jeg har klare forventninger til at regjeringa vil finne en løsning på dette som ivaretar urfolksrettighetene på en god måte, og som kan bidra til å bygge tillit.

Hatefulle ytringer og hets rettes oftest mot mennesker med annen seksuell legning enn heterofili, mot urfolk, mot nasjonale minoriteter og også mot kvinner, særlig unge. NIM kommer med anbefalinger til oppfølging av dette, som komiteen slutter seg til.

Til slutt en kommentar til en av NIMs framtidsrettede anbefalinger: De viser til konkrete tiltak for å forebygge at kommuner bryter menneskerettslige lover og forpliktelser som de har. Det er en konstruktiv måte å tilnærme seg utfordringene på. NIM peker også på en retning, nemlig at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringas varslede tillitsreform kan være et godt verktøy for å øke kunnskapen om dette. Etter min mening er det også bra at vi har en regjering som øker budsjettene til kommunene.

Michael Tetzschner (H) []: I det foregående innlegget, slik jeg hørte det, har man nok litt store forventninger til at denne institusjonen som Stortinget har satt til verden, har spesiell kompetanse til å være rettsavklarende. Etter vårt forfatningssystem er det domstolene som gjør det, og Stortinget har vedtatt det lovlige rammeverket.

Jeg er enig i at det skjer mye godt arbeid i NIM, men hvis vi skal vise respekt for det arbeidet, tror jeg også vi gjør en god jobb hvis vi har noen reelle synspunkter på arbeidet og ikke minst rapporten. Derfor vil jeg tillate meg å vise til side 15. Under overskriften «Klima og menneskerettigheter» gis det opplysninger om at Norges institusjon for menneskerettigheter fortsetter sin aktivisme for å endre norsk oljepolitikk. Det opplyses at EMD har antatt flere saker til behandling, og at det klimasøksmålet som har vært avgjort av vår Høyesterett, er en av disse. NIM opplyser at institusjonen har innlevert innlegg som tredjepart til støtte for Greenpeace Nordic mfl. mot staten Norge.

Det ser altså ut til at aktivismen for å påvirke domstolene til spesielle resultater – noe Stortinget ikke har åpnet for i sin lovgivning, og som regjeringen har rettet seg etter i sin forvaltning – fortsetter. Bakgrunnen er at miljøorganisasjonene, etter å ha tapt i to underinstanser, fikk prøvd for Høyesterett at tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde skulle kjennes ugyldig. De hevdet at Grunnloven § 112 kan leses som et forbud mot å gi tillatelse til videre oljeleting. 23. konsesjonsrunde vil da være ulovlig, i likhet med alle etterfølgende konsesjonsrunder.

Saksøkerne tapte på alle punkter. Høyesterett slår altså fast at norsk oljepolitikk ikke er i strid med Grunnloven, og den stortingsopprettede institusjonen NIM innga et omfangsrikt støtteskriv for saksøkerne. Nederlaget i Høyesterett ser imidlertid ikke ut til å gjøre noe inntrykk, og NIMs aktivisme fortsetter, og den er problematisk av flere grunner.

Hvis vi skal ha en institusjon til å overvåke menneskerettighetene, må det skje ut fra et utgangspunkt om at rettstilstanden slik den faktisk er villet av Stortinget og forvaltet av regjeringen, er et premiss. Hvis man vil ha en annen politikk – og det er det sikkert mange som vil argumentere for – må det skje i den politiske sfære. NIM var ikke ment å skulle ha verken en rettsavklarende rolle eller en politisk rolle i saker som Stortinget har bestemt i, og som det eventuelt tilligger Stortinget å gjøre forandringer i.

Også NIM må akseptere de grunnleggende elementene i vårt maktfordelingssystem og ikke låne av Stortingets autoritet for nettopp å undergrave og svekke våre fellesvedtak eller angripe forvaltningens lovlige forskrifter på bakgrunn av de hjemmelslovene som Stortinget har gitt fra seg, eller gjøre seg til part i saker Høyesterett skal behandle.

Jeg har merket meg at man i årsrapportene der dette er omtalt, ikke har sett noen grunn til å opplyse offentligheten om hvorfor Høyesterett har avvist saksøkernes rettsoppfatning. Man har heller ikke funnet det formålstjenlig å gjengi resonnementene for hvorfor domstolene ikke ønsker å overta Stortingets ansvar for å velge de virkemidlene som skal til for å motvirke klimaulemper. På denne bakgrunn er det igjen grunn til å stille spørsmål ved NIMs rolleforståelse, ettersom den ser ut til å fortsette helt upåvirkelig.

I vårt statsstyre er det Stortinget som har demokratisk legitimitet, og som må bestemme politikken. Dette er avgjørelser som ikke kan delegeres til et begrenset juridisk miljø, uansett hvilken sympati man måtte omfatte dette med, og som i tillegg ser ut til å ha problemer med å innrette seg etter en klar og utvetydig høyesterettsdom.

NIM og saksøkerne ba Høyesterett om å avvikle norsk oljeutvinning uten å involvere Stortinget. Politikk kan nok bli nye rettsregler, men jussen kan ikke fremtvinge en annen politikk utenom demokratiske vedtak.

Avslutningsvis vil jeg måtte uttrykke en viss overraskelse over at komiteen ikke har hatt noen synspunkter på forsøkene på å svekke Stortinget som det sentrale beslutningsorgan i vårt demokrati, ikke minst etter at synspunkter som dem jeg her har fremført, var en gjennomgangstone da årsrapporten ble behandlet forrige gang – og ikke minst fordi man tydeligvis fortsetter helt etter en egen agenda.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg lyttet nå med meget stor interesse til innlegget til Michael Tetzschner og kan for så vidt på egne vegne kanskje be om unnskyldning for ikke å ta opp den debatten i komiteen som han etterlyser. Jeg kan love at det skal skje neste år, når vi igjen får en årsmelding fra NIM, for jeg deler alle de synspunkter som Michael Tetzschner nå fremførte. Det er helt klart at Stortinget på et eller annet tidspunkt må forholde seg til den måten NIMs styre og ledelse nå driver aktiv politikk på, noe som egentlig hører hjemme her i salen, og ikke i den institusjonen. Det er nok flere som har tenkt de samme tanker, kanskje ikke så klart og tydelig som Michael Tetzschner, men jeg tror denne organisasjonen kan få et problem hvis den fortsetter slik som den i realiteten har gjort.

Så vil jeg ta opp noe annet, som også saksordføreren var innom, nemlig behandlingen av den grundige årsrapporten og de mange anbefalinger NIM fremsetter til hva Stortinget bør gjøre. Der tar Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet NIMs anbefalinger til etterretning. Vi har merket oss at de er der. Flertallet viser til at videre oppfølging av anbefalingene er et mer naturlig ansvar for fagkomiteene enn for kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik saksfordelingen er etter Stortingets forretningsordens § 14. De øvrige partier, SV, Rødt og Venstre, har et noe annet synspunkt og vil se om de kommer tilbake til denne saken til neste år.

Det som er det interessante, er at vi av og til, synes jeg, begynner å få et problem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, når det er foretatt kontrollaktiviteter som også for så vidt klargjør at det bør fremmes konkrete forslag om å gjøre noe med det politikkområdet. Jeg har gjort det ved to anledninger, men da hevdes det ofte at dette hører hjemme i fagkomiteene.

Jeg tror at enten komiteen eller presidentskapet bør gjøre noe for å se på § 14 punkt 8 i Stortingets forretningsorden, som i realiteten låser Stortinget. Der står det at komiteen skal behandle «dokumenter og meldinger fra Stortingets eksterne organer, og andre saker om deres virksomhet». Det er riktig, men det kan jo hende at også Riksrevisjonen kommer med en forvaltningsrapport som egentlig hadde fortjent å bli behandlet i fagkomiteen, fordi den kan gi grunnlag for endringer for fremtiden. Det er jo det kontrollkomiteen ikke skal gjøre. Den skal behandle kontrollaktiviteten og ikke eventuelle politikkomlegninger eller -endringer.

En måte kan være å presisere i forretningsordenen at kontrollkomiteens behandling skal være basert på også å innhente en uttalelse fra fagkomiteen, for å få fagkomiteen til også i realiteten å behandle saken med hensyn til å se fremover. Det er én mulighet. En annen mulighet er kanskje å endre forretningsordenen, si at i spesielle tilfeller kan også fagkomiteene få saker fra de eksterne organer til Stortinget til behandling, i stedet for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Poenget mitt er å understreke at dette er en problemstilling som jeg synes blir stadig tydeligere, og vi har den også nå, i § 14 punkt 8 d. Der står det «rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner».

Nå har nettopp komiteen fått på bordet en slik granskingskommisjonsrapport på over 700 sider, fra sannhets- og forsoningskommisjonen, som altså etter forretningsordenen må behandles av kontrollkomiteen i Stortinget i stedet for av kommunalkomiteen, som ellers har ansvaret for alle de spørsmål som kommisjonen har tatt opp, for de har ansvaret for politikken for minoritetsgrupper og for samiske spørsmål. Det står i § 14 punkt 7: «Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om (...) innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget» – altså spørsmål om minoriteter og spørsmål om samiske saker. Det hadde på en måte vært naturlig at forsoningskommisjonsrapporten ble behandlet av kommunalkomiteen, men etter forretningsordenen plikter man altså å sende den til kontrollkomiteen.

Jeg synes det er et problem her, så dette er et område som noen burde diskutere nærmere.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg finner for det første grunn til å si takk til NIM for et viktig arbeid, og også for anledningen til å diskutere en del konkrete anbefalinger og prinsipielt viktige spørsmål, som komiteen har gjort i denne innstillingen.

La meg først begynne med å knytte et par betraktninger til spørsmålet om hva som skal skje med anbefalingene, for saksordføreren og flertallet i komiteen har henvist anbefalingene til fagkomiteene. SV vil – og flere andre partier er enig i det – forbeholde seg retten til å ta anbefalingene opp til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen i framtiden. Vi mener det er klart innenfor komiteens mandat, og vi kommer til å følge nøye med gjennom året som kommer om fagkomiteene faktisk følger opp og tar til behandling og diskusjon anbefalingene som har kommet fra NIM. Jeg frykter at det i liten grad vil skje, og da er det i forbindelse med denne behandlingen det er naturlig å følge opp dette. Vi fremmer ingen forslag i år, men varsler at vi vil komme tilbake igjen til den diskusjonen neste år.

Så er det flere konkrete spørsmål som NIM tar opp i sine anbefalinger, som det burde vært knyttet mer diskusjon til her i dag. La meg nevne et par ting – for det første det pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, som NIM prisverdig og nødvendig nok tar opp. Vi har altså nylig fått sannhets- og forsoningskommisjonen rapport. Før helgen var det nye aksjoner fra samiske aktivister i Oslo. Vi har passert 600 dager siden høyesterettsdommen. Det er, synes jeg, helt på sin plass at NIM understreker alvoret i at menneskerettighetsbruddet fortsatt pågår, og jeg vil også uttrykke vår bekymring for legitimiteten til den utredningsprosessen som nå er i gang. Det er helt avgjørende at reindriftsfolket på Fosen og Sametinget faktisk blir hørt når det gjelder utformingen av utredningsprogrammet. Vi er også bekymret for at tidsplanen for utredningen som er presentert av regjeringen, fram til april neste år, er for lang, og at det vil bety at menneskerettighetsbruddet får pågå uakseptabelt lenge.

Så noen ord om NIMs vurderinger og anbefalinger rundt klimaspørsmålet. Jeg legger merke til at representanten Tetzschner kaller dette for aktivisme. Det synes jeg er litt underlig, for selv om jeg og SV ikke er tilhengere av rettsliggjøring som strategi i klimakampen, må det jo være på sin plass å møte de betraktningene NIM kommer med, med en viss interesse og nysgjerrighet. Jeg synes i hvert fall følgende er et viktig spørsmål å diskutere: Hva betyr det som står i Grunnloven, om alle innbyggernes rett med tanke på miljøsiden, og hva er de menneskerettslige sidene ved klimakrisen, både for dem som vil bli utsatt for konsekvensene av dette nå og for framtidens generasjoner?

Så er det ikke sånn at det NIM i dette dokumentet har tatt til orde for, er en stopp i all utvinning av olje. Nei, de har kommet med konkrete påpekninger knyttet til behovet for konsekvensutredning ved behandling av plan for utbygging og drift av oljeforekomster, og reist spørsmålet om ikke staten, for å etterleve Grunnloven, konkret må påvise at det er rom for de økte utslippene som en tillatelse til utvinning av fossil energi medfører. Det er rimelig og legitimt å påpeke det, og jeg kan heller ikke se den prinsipielle forskjellen mellom det og andre sider av politikken der NIM påpeker at det som gjøres i praksis av myndighetene, ikke etterlever de standarder som lovverket setter, f.eks. på rusfeltet, som også er omtalt i rapporten. Det er vanskelig å se den prinsipielle forskjellen. Jeg tror det handler mer om det som dessverre altfor ofte er tonen her på huset, nemlig at norsk oljepolitikk helst aldri skal kritiseres. Det er det ingen grunn til å rette seg etter.

Sofie Marhaug (R) []: Som vi alle vet, tar vi i dag for oss statusrapporten Menneskerettighetene i Norge 2022. Den er utarbeidet av Norges institusjon for menneskerettigheter, som rapporterer til Stortinget. FN har anbefalt å etablere den institusjonen, og det har vi gjort. Disse rapportene er et resultat av grundig arbeid fra framtredende jurister og er viktige for å sikre at menneskerettighetene blir ivaretatt i Norge. Men hvis disse anbefalingene og det arbeidet som er lagt ned, skal få håndfaste konsekvenser, er man avhengig av at dette blir løftet opp av oss som er folkevalgte på Stortinget.

Jeg mener det kan få alvorlige følger dersom et problem, et menneskerettighetsbrudd, blir beskrevet, og vi får anbefalte løsninger og velger å ikke rette opp problemet, men tvert imot ikke gjøre noe som helst. I den anledning vil jeg ta for meg et sånt område, og det gjelder vindturbinene på Fosen – de egentlig tikkende bombene som er der ute, også med tanke på lignende saker.

I forbindelse med forrige rapport fra NIM, altså i rapporten fra 2021, anbefalte de at Stortinget bør be regjeringen om å

«vurdere om man bør tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart».

Rødt og SV fremmet dette som forslag våren 2022, men ble nedstemt. Rettssaken om vindkraftanlegget på Fosen var i full gang da myndighetene ga utbyggerne konsesjon og inngrepene begynte. Rettssakene vant til slutt fram – Høyesterett ga de reindrivende medhold i at konsesjonen brøt deres rettigheter og derfor måtte kjennes ugyldig. For hver dag som går uten at Stortinget tar denne anbefalingen eller ser på denne problematikken skikkelig og alvorlig, sitter vi og det samiske urfolket på en tikkende bombe av mange potensielle Fosen-saker.

Øyfjellet er en sånn sak. Det er en pågående rettssak om Øyfjellet. Det er en lignende sak som kan få alvorlige konsekvenser først og fremst for reindriftssamene, men selvfølgelig også for dem som har bygget ut og bygget ned, iallfall hvis rettsvesenet ender opp med å konkludere på samme måte som i Fosen-saken. Dette er saker hvor bygging kommer først og rettighetsbrudd kan avklares etterpå, etter at samisk kultur er trengt til side, milliarder investert og ansvarlig departement virker helt ute av stand til å løse floken.

Å lukke øynene for den risikoen mener vi i Rødt er uansvarlig, og det er en ansvarsfraskrivelse. Derfor har vi tatt NIMs anbefaling på alvor og fremmer dette i forbindelse med endringer i plan- og bygningsloven, som skal vedtas her om tre dager. Jeg håper jeg ser de samme representantene som nylig grunnlovfestet at samene er urfolk, som tok imot sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og som i dag tar menneskerettighetssituasjonen i Norge på det største alvor, gjøre alvor av dette om tre dager når vi skal votere over plan- og bygningsloven i denne salen.

Regjeringen har ikke sikret en løsning på Fosen. Vindturbinene går – over 600 dager – etter at tillatelsen de er tuftet på, er kjent ugyldig av Høyesterett. NIM påtaler at dette er et pågående menneskerettighetsbrudd, slik også regjeringen har innrømmet. Derfor er det ikke rart at denne rapporten for 2022 som vi har til behandling, påtaler dette menneskerettighetsbruddet og ber regjeringen raskt reparere det.

Man skulle tro at en sånn beskjed var unødvendig. Er regjeringen, vår utøvende makt, virkelig så lite klar over sitt eget konstitusjonelle ansvar at vi i Stortinget må be om at man følger den dømmende makts avgjørelser, etter 600 dager uten en løsning, nye demonstrasjoner her i Oslo, der samarbeidet med Sametinget har brutt sammen, og Riksmekleren er koblet inn? Alt dette tyder på at regjeringen enten ikke er villig til eller evner å løse dette uten solid press fra de folkevalgte. Rødt kommer derfor til å ta med seg disse anbefalingene, betraktningene og forslagene videre i fagkomiteene og fremme våre syn der.

Grunde Almeland (V) []: Selv om menneskerettighetssituasjonen i Norge stort sett er god, finnes det åpenbart områder der vi er nødt til å forbedre oss. I arbeidet for å bedre oppfølgingen av menneskerettighetene er NIMs årsmelding viktig for å peke ut feil og jevnlig kartlegge hvordan vi fremmer og beskytter de rettighetene vi på ingen måte skal ta for gitt. Jeg vil starte med å takke NIM for et grundig og godt arbeid også i 2022.

De menneskerettslige aspektene av klimakrisen må i større grad sette agendaen for hvordan vi diskuterer klimagassutslipp, og viktigheten av å satse på de grønne løsningene. Jeg vil berømme NIM for å rette søkelys mot utfordringene for beskyttelse av menneskerettighetene som blir skapt av dagens utslipp. Vi må etter NIMs anbefaling i mye større grad se på hvilken konsekvens utbygging og drift av petroleumsnæringen vil få for rettighetene til både dagens og morgendagens generasjoner. Klimakrisens påvirkning på menneskerettighetene må bli tatt på alvor også av regjeringen. Staten må sikre grundige konsekvensutredninger og forsikre seg om at verken internasjonale forpliktelser eller menneskerettighetene blir svekket av økte utslipp.

I debatten i fjor hadde vi en diskusjon hvor jeg opplevde at dette poenget fortsatt ikke var helt framme i pannebrasken til alle i Stortinget. Også i dag ser vi at flere prøver å bruke denne diskusjonen for å trekke opp noen prinsipielle problemer med NIM som institusjon. Det er velkomment å ta en diskusjon om hvordan alle våre organer fungerer, men det å beskylde NIM for ikke å forstå maktfordelingsprinsippet er en kritikk jeg synes er vanskelig å ta seriøst.

Det er av denne salen lovbestemt at NIM skal fremme og beskytte menneskerettighetene. Det er en ganske aktiv forpliktelse. Hvis ikke NIM hadde gått aktivt inn og påpekt der man så utfordringer med å ivareta våre helt grunnleggende menneskerettighetsforpliktelser, hadde ikke NIM gjort sin jobb, som denne salen med lov har bestemt at de skal gjøre.

NIM har aldri hevdet å være en rettsavklarende instans, de gjør kun jobben sin ved å påpeke der de ser utfordringer med de rettighetene som er fastsatt både i grunnlov og i internasjonale konvensjoner. Det kan vi i denne sal selvsagt velge å lytte til eller ikke, men jeg mener i hvert fall at vi ikke skal dra i tvil legitimiteten eller hvordan NIM arbeider på grunn av det.

Det er en grunn til at stadig flere organer nå ser på sammenhengen mellom nettopp de menneskeskapte klimaendringene og krenkelsen av andre rettigheter. Blant annet ser vi at FNs barnekomité har gjort klimaendringenes påvirkning på barns rettigheter til hovedtema for sin kommende generelle kommentar til barnekonvensjonen. Dette er ikke på noen som helst måte unikt heller for vårt organ. Det er også helt legitimt at vårt organ, NIM, går sammen med de andre menneskerettighetsorganene rundt omkring i Europa når dette tas opp for domstolene i EMD.

Det kanskje tydeligste eksempelet her hjemme er det eksempelet flere allerede har nevnt, nemlig Fosen-saken. Den understreker statens ansvar for å ivareta også samiske rettigheter og interesser. Med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som bakteppe, blir dette bare enda tydeligere. Regjeringen har et stort ansvar, og vi er nødt til å følge opp den pågående menneskerettighetskrenkelsen.

For å sørge for kontinuerlig vern av individet og fellesskapets rettigheter kan vi ikke legge denne rapporten nederst i en skuff etter at vi har mottatt den. Vi må ta inn over oss det innholdet den har, og sikre at dagens problemer ikke fortsetter å være også morgendagens svikt av menneskerettighetene.

Jeg vil også, som tidligere representanter har sagt, forbeholde meg retten til å fremme flere forslag i kommende diskusjoner om denne rapporten. Jeg er enig i at vi på Stortinget må bli flinkere til å ta disse anbefalingene på alvor også i de ulike komiteene. Vi som kontrollkomité må også gjøre vårt beste og ytterste for å sørge for at de diskusjonene som bringes opp her, også er diskusjoner som kommer tydelig og godt fram på Stortinget, sånn at vi klarer å ivareta de rettighetene vi tross alt alle er enige om at vi skal ha.

Statsråd Emilie Mehl []: NIM tar opp viktige spørsmål i sin årsmelding, og jeg vil spesielt framheve de temaene som hører under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde: hatefulle ytringer, hets og soningsforhold for utviklingshemmede.

Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Alle skal kunne leve fritt i Norge uten å frykte hets eller vold for den man er, og det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter, på linje med annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet.

Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de siste årene. I 2021 kom en ytterligere satsing på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Politiet ble tildelt 7 mill. kr til formålet. Arbeidet med identifisering, registrering og straffeforfølging av hatkriminalitet i de enkelte politidistriktene er en viktig del av kompetansehevingen.

Det er gitt en særskilt føring om at kompetansemiljøet skal ivareta det samiske perspektivet.

I tillegg er det viktig å sikre at straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer er utformet på en hensiktsmessig måte. Regjeringen vil vurdere ytringsfrihetskommisjonens forslag til endringer i bestemmelsen som et ledd i oppfølgingen av kommisjonens utredning. Utredningen har nå vært på høring, og for å sikre en demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag er det nødvendig å gi noe tid til å foreta en forsvarlig vurdering av høringsinnspillene før et eventuelt lovforslag fremmes for Stortinget.

Det er også viktig for regjeringen å sikre at rettighetene til mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser blir godt ivaretatt. Mangel på kunnskap og kartlegging før påbegynt straffegjennomføring gir dårligere forutsetninger for tilrettelegging og progresjon i straffegjennomføringen for personer med utviklingshemming. I Riksrevisjonens rapport om tjenestetilbudet til innsatte etterlyses det flere og mer systematiske kartlegginger, og departementet følger opp Riksrevisjonens funn.

I tillegg har Stortinget nylig vedtatt lovendringer som styrker regelmessig, uavhengig tilsyn med behandlingen av innsatte, og departementet har også på høring forslag om å forebygge isolasjon og sikre innsatte mer fellesskap.

Regjeringen har dessuten besluttet å sette ned et utvalg som bl.a. skal utrede hvordan domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan ivaretas.

Presidenten []: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) []: NIM har en viktig oppgave og har levert mange gode tilbakemeldinger til Stortinget. Det er i tråd med det som vi har bedt dem om å gjøre. Så er det selvfølgelig slik at også NIM må tåle at det er en debatt om hvor langt de skal gå i sine råd, og hvordan de skal bruke sin kunnskap som de finner gjennom sitt arbeid.

Jeg har lyst til å si at Michael Tetzschners innlegg – som kom meg litt i forkjøpet, for jeg skulle holde innlegg på vegne av Høyre, men det er greit nok – inneholder akkurat det som Høyre tok opp i forbindelse med denne rapporten i fjor, kanskje med litt andre ord og uttrykk, men innholdet var akkurat det samme. Og jeg kan godt på vegne av Høyres fraksjon si, som Carl I. Hagen sa, at vi kanskje burde adressert det sterkt også i år, men nå er det i hvert fall adressert her i salen. Det er viktig at en er obs på balansegangen mellom å være et rådgivende og påpekende organ, Stortingets eksterne organ, og det å være en aktiv deltaker, f.eks. opp mot en rettssak. Så er det kommentert.

Det er flere som er innom Fosen-saken. Den ligger tross alt hos regjeringen, og vi avventer alle sammen at det skal komme en løsning på det. Jeg har bare lyst til å si det. Det er viktig at regjeringen finner ut av det.

Noen har tatt opp dette med kontrollkomiteen og politiske anbefalinger. Det er jo relativt nytt at også NIM leverer sin rapport til kontrollkomiteen, og vi må helt sikkert se på hvordan vi skal håndtere det framover. Men det er jo slik med alle rapporter som kontrollkomiteen får fra de fem eksterne organene som vi håndterer, at det som kommer i de rapportene, skal danne grunnlag for fagkomiteenes arbeid. De anbefalingene som ligger her, har vi registrert, vi har påpekt at de ligger der, og vi har også påpekt at det er opp til fagkomiteene å følge det opp. Jeg føler at det er på et godt spor, og jeg forventer at fagkomiteene og medlemmene av fagkomiteene følger det opp på den måten. Det at årsrapporten nå er behandlet i kontrollkomiteen, er ikke noen stopp, men det kan være starten på noe mer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se onsdag 7. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel